Melding om helsestasjonstjenesten

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: NSNY Delarkiv: SARK-4114 Melding om helsestasjonstjenesten Svangerskapsomsorgen Helsestasjon for barn 0-5 år 1

2 0. Bakgrunn for meldingen Sammendrag av meldingen Planer og andre styringsdokumenter Kommunale planer Byråd- og Bystyresaker om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Myndighetskrav Nasjonale føringer for tjenesten Utfordringer Internkontroll, kvalitetsforbedring og brukermedvirkning Kvalitetskrav og kvalitetssystem Brukermedvirkning Utfordringer Organisasjon, personell og tilgjengelighet Organisasjon Hvem arbeider i tjenesten Rekruttering Nærvær Antall helsestasjoner Kriteriebasert fordeling av budsjettet Utfordringer Kompetanse Kompetanse innen foreldreveiledning med fokus på relasjoner og samspill Samordnet kompetansesatsing innen psykisk helse Oppretting av undervisningshelsestasjoner Et nasjonalt kompetansesenter Utfordringer

3 6. Målgruppene og innhold i tilbudet Svangerskapsomsorgen Brukere Innhold i tjenesten Forsterket tilbud - Rusfri start på livet (RSPL) Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Utfordringer Helsestasjon for barn 0-5 år Brukere Innhold i tjenesten Tilbud utover det ordinære helsestasjonstilbudet Forsterket tilbud - Helsestasjon for foreldre og barn med etnisk minoritetsbakgrunn Psykologtjenesten Fysioterapitjenesten Utfordringer Samhandling med andre tjenester Utfordringer Byomfattende utviklingsprosjekter Faktorer som påvirker etterspørselen av tjenester Konsekvenser for helsestasjonstjenesten Overordnete mål for tjenesten (1-5 års perspektiv) Administrative og økonomiske konsekvenser Vedlegg 1 - tabeller

4 0. Bakgrunn for meldingen Tjenestens rammer er gitt i lover og forskrifter og innhold i tjenesten skal bygge på nasjonale retningslinjer. Det er likevel et økende behov for å planlegge utvikling av tjenesten, og å ta stilling til problemstillinger av overordnet og prinsipiell karakter. Omorganiseringer innen kommunale tjenester, og innen spesialhelsetjenesten gjør at tjenestetilbudet til gravide og til barn og unge kan noen ganger fremstå som fragmentert. Det betyr at det er nødvendig å klargjøre hovedoppgavene til helsestasjonstjenesten slik at kommunens total tjenestetilbud til gravide og til barnefamilier utgjør en sammenhengende tiltakskjede der brukerne er sikret rett hjelp til rett tid. Oppgavene til tjenesten må endres i takt med endringer i sykdomsprevalens, og endringer i samfunnet for øvrig. Byrådet har tidligere fått utarbeidet Melding om skolehelsetjenesten (SARK ). Meldingen ga et grunnlag for å utforme mål for tjenesten, innsatsområder ble definert og strategier for organisering og styrking av tjenesten ble utarbeidet. Denne meldingen er avgrenset til å omtale svangerskapskontroll i tilknytning helsestasjon, og helsestasjon for barn 0 5 år. Byrådet ønsker med saken å klargjøre viktige valg når det gjelder organisering, omfang, innhold og utvikling av disse tjenester. Perspektivet for meldingen er fra 2010 og frem til Sammendrag av meldingen Kap. 2 gir en oversikt over kommunale planer som omhandler helsestasjonstjenesten og de ulike styringsdokumentene for tjenesten. Kap. 3 tar for seg internkontroll i tjenesten, kvalitetsforbedring, brukermedvirkning og brukerundersøkelser. Kap. 4 tar for seg organisering av tjenesten og personell, nærvær og rekruttering. Videre sier det noe om tilgjenglighet. Kap 5 er en fortsettelse av kapittel 4 og gir en oversikt over tjenestens samlede kompetanse, samt forslag til hvordan behovet for kompetanseutvikling kan ivaretas. Kap 6 beskriver målgruppene og tjenestetilbudet i svangerskapsomsorgen og helsestasjon for barn 0-5 år. Kap 7 gir en oversikt over samhandlingsavtaler med andre kommunale tjenester, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten. Kap 8 beskriver byomfattende utviklingsprosjekter igangsatt den siste tiden. De fleste av disse er finansiert med både kommunale og statlige midler. Kap 9 tar for seg faktorer som påvirker tjenesten som kan ha betydning for tjenestens innhold og organisering. Kap 10 skisserer mål og strategier for tjenesten i et 1-5 års perspektiv. Kap 11 gir en kort redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvenser av meldingen. 4

5 2. Planer og andre styringsdokumenter 2. 1 Kommunale planer Helsestasjonstjenesten er gitt oppgaver i følgende planer: Budsjett 2010 og økonomiplan Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Handlingsplan for integrering og mangfold Byråd- og Bystyresaker om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen (Bystyresak 72/09) Endring og videreutvikling av journalsystem for helsestasjon/skolehelsetjenesten (HsPro) (Byrådsak 1363/08) Melding om skolehelsetjenesten (Bystyresak 71/06) Notat fra Bystyret til Byrådsavdeling for helse og omsorg om helsestasjon for ungdom (Saksnr ) Helsestasjon for ungdom i Bergen status og videreutvikling av tilbudet (Saksnr /15) Økt jordmortjeneste i svangerskapsomsorgen (Hovedutvalg for helse og sosiale tjenester, 111/99) Barn i fokus et utviklingsprogram for helsestasjonsvirksomheten i Bergen kommune, 1993 (ISBN ) 2. 3 Styringskort for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2010 Styringskortet beskriver tjenestens virksomhetsidé, visjon og overordnet målsetting i et tre til fem års perspektiv. Virksomhetsidé: Fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader Visjon: Forebygging nytter! Overordnet målsetting i et tre til fem års perspektiv: Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten ved videregående skoler er vedtatt og implementert Melding om helsestasjons- og svangerskapsomsorgen er vedtatt og implementert Alle helsestasjoner er sertifisert som Ammekyndig helsestasjon av Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet Helsestasjonstjenesten i Bergen er blitt en del av et nasjonalt kompetansesenter 2. 4 Myndighetskrav Kommunen har en plikt til å tilby tjenester, gravide har rett til helsehjelp og barn har rett til helsekontroll. 5

6 Kommunens plikt til å tilby helsestasjonsvirksomhet og helsetjenester i skoler er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven Kommunen skal også sørge for nødvendig personell for de oppgavene kommunens helsetjeneste skal utføre, og fordele arbeidet hensiktsmessig mellom dem, jfr. kommunehelsetjenesteloven 1-3. Hvordan kommunen velger å organisere og gjennomføre tjenestene, er kommunens ansvar, valg og prioritering. 2 Barns rett til helsekontroll Rettigheten er hjemlet i kommunehelsetjenestelovens 2-2 der det står at Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommune barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldre plikter å medvirke at barnet deltar i helsekontroll. Foreldre kan velge om barnets fastlege eller annen instans skal utføre kontrollene. I praksis velger over 95% å få utført helseundersøkelser og vaksinasjonsprogrammet ved helsestasjonene. Innhold i barns rett er utdypet i forskriften om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3 og i veilederen for tjenesten. 4 Gravide kvinners rett til nødvendig helsehjelp. Denne rettigheten er hjemlet i kommunehelsetjenestelovens 2-1 der det står at Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der hun eller han bor eller midlertidig oppholder seg. Gravide kvinner har dermed rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen har en plikt til å tilby faglig forsvarlig hjelp. Hva som menes med faglig forsvarlig helsehjelp i forhold til gravide er nærmere beskrevet i nasjonale retningslinjer for tjenesten. 5 Kommunen har også en plikt til å tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning helsestasjon. Innhold i det kommunale tilbudet er nærmere beskrevet i forskriftens Ifølge Retningslinjer for svangerskapsomsorgen bør omsorg til kvinner med normale svangerskap gis av jordmor eller fastlege, og kvinnen bør selv velge om hun vil gå til fastlege eller jordmor, eller en kombinasjon. 1 Lov om helsetjenesten i kommunene, av 19. november Retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2005, Sosial og helsedirektoratet, 5/2005 (IS-1179) 3 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april Veileder om Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten utgitt i 2004 (IS 1154) 5 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, Sosial og helsedirektoratet, 5/2005 (IS1339 og IS-1179) 6 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april

7 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2009 sier at kommunene må sørge for tilstrekkelig kapasitet i jordmortjenesten slik at gravide som ønsker jordmor i svangerskapsomsorgen får tilgang til jordmortjeneste 7. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig lagt frem en stortingsmelding om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg - En gledelig begivenhet. I meldingen er det presentert to alternativer for styrking av jordmortjenesten 8 : 1. Kommunen og helseforetak inngår avtaler om jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse. Det legges til rette for at lokal jordmor kan ha en sentral rolle i svangerskaps- og barselomsorgen i samarbeid med helsestasjon og fastlegen. 2. Den kommunale jordmortjenesten forankres i helseforetak. Jordmødre ansatt i helseforetakene kan ha lokal virksomhet for å dekke svangerskapsomsorg, barselomsorg og følgetjeneste. Virksomheten kan legges til helsestasjoner, legesentre eller fastlegekontorer. Ifølge meldingen vil den fremtidige organiseringen av jordmortjenesten tas stilling til i forbindelse med samhandlingsreformen. I Stortingsmelding nr 47 ( )- Samhandlingsreformen heter det (kapittel 6) at regjeringen foreslår at lokal jordmortjeneste fortsatt skal være et kommunalt ansvar. Det heter at fortsatt kommunal forankring vil underbygge det kommunale ansvaret for en helhetlig oppfølging av mor og barn hvor også jordmortjenesten inngår. Dette gjelder også oppfølging av mor og barn hjemme de første dagene etter fødsel Nasjonale føringer for tjenesten Nedenfor vises det til et utvalg av dokumenter som gir føringer for innholdet i helsestasjonens tilbud: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, 2007 (IS-1405) Vaksinasjonsboka, Folkehelseinstituttet, 2006 (ISBN: ) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli! 2005 (IS-1162) Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, 2005 (IS-1339 og IS-1179) Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2004 (IS-1154) Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2004 (IS-2700) Faglige retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet er ikke direkte rettslig bindende for kommunen, men kan langt på vei være styrende for de valg som skal tas Utfordringer Svangerskapsomsorgen 7 Nasjonale mål og hovedprioriteringer, Helsedirektoratet, Rundskriv IS-1/ St.meld.nr.12 ( ) En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg 7

8 Helsestasjonen har en plikt til å tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknyting helsestasjon, men den enkelte kvinner har ikke lovfestet rett til denne tjenesten. Den enkelte kvinnen har, som påpekt tidligere, rett til faglig forsvarlig hjelp. Kommunen må ta stilling til om tjenesten til gravide skal tilbys i tråd med føringer i nasjonale prioriteringer og faglige retningslinjene (se kapittel 6). Dette vil innebære en prioritering av oppgaver, og en styrking av tjenesten i områder der det forventes at andel kvinner med behov for et utvidet tilbud er størst. Helsestasjon for barn 0-5 år Foreldre kan velge om barnets fastlege eller annen instans skal utføre undersøkelsene. Det har vært argumentert for en overføring av helsestasjonslegens oppgaver til fastlegene. Foreldrenes valgfrihet er et viktig prinsipp og nåværende ordning ivaretar valgfrihet. En helsestasjonslege får et stort volum av barnekontroller. Dette gir en erfaringsbasert kompetanse i vurdering av barns funksjon og utvikling, som vanskelig kan erstattes av barnets fastlege. Helsestasjonslegens funksjon omfatter også mer enn rene helsekontroller. En overføring av helsekontrollene til fastlegene vil gå ut over det tverrfaglige innholdet i dagens helsestasjonstjeneste. Med bakgrunn i dette frarådes en modell der utføring av helsekontroller overføres til fastlegene. 3. Internkontroll, kvalitetsforbedring og brukermedvirkning Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenester krever at tjenestene har et system for styring og kontinuerlig forbedringsarbeid, jfr Kvalitetskrav og kvalitetssystem For å sikre ensartet praksis og forståelse av tjenesteutøving har kommunen etablert en struktur med lokale kvalitetsutvalg, sentrale kvalitetsgrupper i byrådsavdelingen og sentralt kvalitetsutvalg. Dette var "nødvendig tiltak for å sikre ensartet praksis og felles forståelse av tjenesteutøvingen", jfr Byrådsak 237/05 10 : I perioden vil samtlige lokale kvalitetsutvalg for helsestasjons- og skolehelsetjenesten motta et tilbud om kompetanseheving fra Fylkesmannen i Hordaland. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått oppdrag som veileder. Forbedringsområdene som helsestasjonene selv har valgt er hjemmebesøk etter fødsel og avvikshåndtering. Helsestasjonene skal, med bakgrunn i vedtatte politiske mål, utføre hjemmebesøk etter fødsel til 90% av alle barn som blir født i Bergen. Andel familier som mottar hjemmebesøk har økt fra 70% i 2008 til 80% i 2009, men i 2009 er det fremdeles en forholdsvis stor bydelsvis variasjon fra 66% til 93%. Tjenesten har som mål å redusere uønsket variasjon innen utgangen av Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenester av 20. desember Kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging av pleie og omsorgstjenestene, Byrådssak 237/05 8

9 3. 2 Brukermedvirkning Virksomheter skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter / tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten 11. Styringskortet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten har som mål at "brukermedvirkning skal ivaretas" og at brukeren skal aktivt inviteres til medvirkning. En brukerundersøkelse (spørreundersøkelse) innen svangerskapsomsorgen ble gjennomført høsten Utvalget i undersøkelsen utgjør ca 12% av alle gravide og ca 16% av alle gravide som hadde kontakt med helsestasjonstjenesten i Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med innhold i tjenesten og har avgitt høy gjennomsnittlig score. Det er likevel tre områder som må få økt oppmerksomhet. Disse er (a) telefontilgjengelighet, (b) samarbeid med fastlegene og (c) utbytte av undervisning. Helsestasjonstjenesten planlegger å gjennomføre en brukerundersøkelse blant småbarnsforeldre høsten Et spørreskjema utviklet av KS vil bli benyttet Utfordringer Fordi spørreundersøkelser forbindes med metodiske problemer vil tjenesten vurdere andre metoder for innhenting av brukernes meninger og erfaringer. 4. Organisasjon, personell og tilgjengelighet Her gis en oversikt over organisasjon og personell. Tilgjengelighet for brukere av tjenesten er også omtalt og vurdert Organisasjon Helsestasjonstjenesten er organisert i 8 enheter. Hver enhet gir et tilbud til gravide og til barn 0 20 år. Resultatenhetsleder er ansvarlig for virksomheten i hver enhet Hvem arbeider i tjenesten Grunnbemanning i det forbyggende og helsefremmede arbeid for barn og unge 0-20 år er helsesøster, lege, jordmor og psykolog. Ifølge forskriften skal det være en hensiktmessig arbeidsdeling mellom personell knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Foruten nevnte faggrupper har enkelte helsestasjoner utvidet grunnbemanningen med vernepleier med utdanning i psykisk helse (Bergenhus) og barnevernspedagog (Årstad). Siden 2002 har personellressurser innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten vært styrket totalt. Jordmorårsverk har økt med ca 2,5 årsverk siden Psykolog- og helsesøsterårsverk har økt, delvis gjennom den statlige Opptrappingsplan for psykisk helse og delvis gjennom kommunal egenfinansiering. Årsverk av leger har vært stabilt siden 2005, mens årsverk av fysioterapeuter utført i samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten 11 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenester av 20. desember

10 har gått ned. I tråd med Bystyrevedtak i Melding om skolehelsetjenesten har økningen i helsesøsterårsverk fra 2005 til 2007 gått til styrking av skolehelsetjenesten, jfr vedlegg 1, tabell 1. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse og forsvarlighet er gitt i helsepersonelloven Der står det blant annet at Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Videre står det at Dersom pasientens behov tilsier det skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ifølge helsepersonelloven 4 har leger og tannleger et særskilt ansvar: Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Det fremgår av helsepersonellovens 16 at virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Rekruttering Personell situasjon er preget av stabilitet. De siste årene har det ikke vært vanskelig å rekruttere jordmødre og helsesøstre til faste stillinger og det er ikke spesielt vanskelig å rekruttere leger til offentlig legearbeid ved helsestasjonene. Det har imidlertid vært vanskelig å skaffe jordmorvikarer ved sykdom, særlig om sommeren der helsestasjonstjenesten konkurrerer med Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus om ledige jordmorressurser. Alternative måter å organisere den kommunale jordmortjenesten på under sommerferieavvikling er foreslått, men ikke prøvd ut. Avviksrapportering for 1. halvår 2009 viser at 2 bydeler ikke kunne gi tilbud til 22 gravide kvinner som ønsket svangerskapskontroll hos jordmor. Dette skyldes flere faktorer, blant annet økt etterspørsel fra brukerne, samt ulike prioriteringer lokalt (se kap 6). Det har også vært vanskelig å skaffe vikar for psykolog i permisjon. Kommunens vikarservice har begynt å registrere helsepersonell og vil i fremtiden kunne fungere som vikarbyrå for helsestasjonstjenesten Nærvær I 2009 var nærvær 91.7 % for alle faggrupper. Dette er noe under målet for tjenesten som er 93.7 %. Nærvær for de ulike faggruppene varierte en del. Antall årsverk av sekretærer, jordmødre og psykologer er små derfor kan variasjon fra år til år gi en forholdsvis stor innvirkning på nærværs-statistikk. 12 Lov om helsepersonell av 2. juli

11 4. 5 Antall helsestasjoner Tjenesten til barn 0-5 år utføres ved 23 helsestasjoner i Bergen kommune. Tjenesten gis i ukedager i vanlig kontortid. Minst en helsestasjon i hver bydel er telefonbemannet hver dag i vanlig kontortid. Ved alle helsestasjoner er det telefonsvarer. Alle helsestasjoner har e-postadresser. Informasjon om helsestasjonstilbudet ligger på nettsidene til kommunen. Noen bydeler velger å sentralisere tilbudet ved én helsestasjon i hver bydel under sommerferieavvikling. Hvis vi ser på antall aktive journal barn født i 2009 har Ytre Arna helsestasjon færrest barn (31) og Landås helsestasjon flest (359), jfr vedlegg 1, tabell 2. Tilbudet til gravide 14 helsestasjoner gir tilbud om svangerskapsomsorg. Fana, Åsane og Arna har valgt å sentralisere tilbudet i én helsestasjon. De andre bydelene tilbyr svangerskapskontroll ved minst 2 helsestasjoner. Svangerskapsomsorgen er organisert som et tilbud ut ifra hvor kvinnene bor og ikke hvor de jobber. Alle helsestasjoner som er nær store arbeidsplasser opplever økt etterspørsel, for eksempel Oasen -Vesta, Landås - Haukeland sykehus og Engen og Sandviken - foretninger og kontorer i Bergen sentrum. I Bergenhus bydel velger ca 100 % av gravide å få utført svangerskapskontroll ved jordmor, mens i Fana og Laksevåg bydel er tilsvarende andel ca 55 %. Variasjonen har med tilgjengelighet å gjøre, men andre faktorer kan spille inn, f.eks de gravides ønske om å bruke fastlegene, jfr vedlegg 1, tabell Kriteriebasert fordeling av budsjettet Fra og med 2009 ble budsjettrammen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten fordelt etter en modell basert på objektive kriterier. Modellen bygger på prinsippet om et likeverdig tjenestetilbud for befolkningen uavhengig av geografisk tilhørighet. 13 Den er basert på kunnskap om tjenestebehovet og tjenestens brukere, og den tar hensyn til levekårsforskjeller som er relevant for tjenesten. I dagens modell er antall barn 0-5 år knyttet til 51% av budsjettet. Dette fordi tilbudet til gravide og de yngste er mer ressurskrevende enn tilbudet til større barn. I forbindelse med utarbeidelse av meldingen er det gjort beregninger som tilsier at gjennomføring av standardprogrammet (inkludert hjemmebesøk etter fødsel) krever 9 timer for helsesøster og 2 timer for lege for 80% av barn 0-5 år. Omtrent 20% av vil kreve dobbelt så mye tid. Ett jordmorårsverk har etter beregningene kapasitet til å gi et tilbud til ca 170 nye friske gravide kvinner hver år. Ca 25 % av disse vil ha behov for et utvidet tilbud. Derfor vil den reelle kapasiteten ville noe lavere enn 170. Innhold og omfang av utvidet tilbud er ikke beskrevet, slik at mer nøyaktig kapasitet derfor ikke kan beregnes mer nøyaktig. 13 Budsjettfordelingsmodeller i Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bystyresak 19/09 11

12 Tjenesten til skolebarn krever mindre ressurser, for eksempel krever gjennomføring av standardprogram i barneskolen ca 3 timer for helsesøster og 0.5 timer for lege pr barn Utfordringer Tjenesten har noen utfordringer innen personell, nærvær, fordeling av ressurser og struktur. Nærvær Nærvær var lavt for noen faggrupper i 2009 og bør følges opp med tiltak hvis dette er en utvikling som vedvarer. Kommunens vikarservice vil bidra til lettere rekruttering av vikarer ved sykdom. Antall helsestasjoner Det er i dag 23 helsestasjoner fordelt på åtte bydeler med en bydelsvis variasjon fra 2 til 5 helsestasjoner. En del av disse helsestasjonene er svært små, og i praksis betjent av 1 helsesøster. Utfordringen er å gi byens befolkning samme tjeneste uavhengig av bydel. Familier som er brukere av de små helsestasjonene har en mer ustabil tjeneste når det oppstår sykdom blant personalet, og de har ikke så lett tilgang til det tverrfaglige miljøet som finnes ved større helsestasjoner. Når det er mange små helsestasjoner, vil det til enhver tid være en sårbar tjeneste. Ser en på infrastrukturen og hvor mobil befolkningen er, kommer de enten til helsestasjonen i egen bil eller benytter offentlig kommunikasjon. Store helsestasjoner er plassert i eller i nærheten av bydelsentra som ellers har et godt utbygd servicetilbud fra varehandel til bank og ulike offentlige tilbud. De fleste innbyggerne er innom sentraene i løpet av uken. Mange av de små helsestasjoner ble opprettet for ca 50 år siden da offentlig kommunikasjon var mindre utbygd, færre familier hadde bil og færre kvinner hadde førerkort, og store handlesentre der ulike servicetilbud er samlet var heller ikke etablert. I dagens situasjon vil en kunne oppnå en mer stabil tjeneste og bedre faglig kvalitet ved å slå sammen noen av helsestasjoner i bydelene. Driftsutgiftene til helsestasjonstjenesten er forholdsvis beskjedne. Sammenslåing av små helsestasjoner ser ut til å være tjenestens største mulighet for effektivisering av drift og reduksjon av kostnader. Dette er særlig aktuelt i bydeler der budsjettet reduseres pga synkende barnetall.. Ulempen med slik endring av tjenesten kan være at tilbudet ikke blir en del av nærmiljøet. Videre må sentralisering vurderes i forhold til lokal infrastruktur. Det må vurderes om helsestasjoner som er betjent av 1 helsesøster og som gir tjenester til færre enn nyfødte barn pr år bør overføres til en større enhet. Erfaringer viser at tilbudet ved disse helsestasjoner er mindre stabilt enn ved større helsestasjoner. I flere bydeler er det aktuelt med en justering av helsestasjonsstrukturen. I Åsane som har flest helsestasjoner, har flere av dem en sårbar bemanningssituasjon fordi det kun er en helsesøster på hver. Det vil i løpet av 2010 være naturlig å utvide Ulset helsestasjon som ligger i Åsane senter til å omfatte nåværende Rolland og Eidsvåg, også som en følge av endringer på kommunehuset i Eidsvåg. All kommunikasjon i bydelen går om sentret. Å slå sammen små helsestasjoner vil gi bedre lege- og helsesøsterdekning på de gjenværende helsestasjonene. 12

13 En stor helsestasjon sentralt ved Øyrane torg i Arna vil gi brukerne en bedre tjeneste da det vil være flere helsesøstre og annet personell tilgjenglig i et tverrfaglig miljø. Ved å samle helsestasjonsresursene på et sted vil tjenesten være mer robust dersom det er sykdom blant personale. Ytrebygda har i dag tre helsestasjoner og vurderer å slå sammen to helsestasjoner og ha en større helsestasjon sentralt i bydelen. De vil også få samme effekten som de andre bydelene. Oppretting av et "Jordmorhus" Et forslag til omorganisering av den kommunale jordmortjenesten der jordmødrene samles i et "Jordmorhus" er drøftet, men frarådes av flere grunner. De fleste gravide som krever ekstra innsats vil også kreve en tverrfaglig tilnærming (se kap 6.1.2). En tverrfaglig oppfølging er lettere å få til når jordmortjenesten er en del av helsestasjonene. Gravide med psykiske vansker bør ha lett tilgang til helsestasjonspsykolog, og bør i tillegg henvises til fastlegen. Dersom kvinner med innvandrerbakgrunn ikke er fortrolig med norske helsetjenester, bør de bli kjent med helsestasjonstjenesten allerede i svangerskapet. Å samle jordmødre i et "Jordmorhus" vil forebygge faglig isolasjon og gjør ferieavvikling lettere, men disse utfordringer kan løses på andre måter. Alternative måter å organisere jordmortjenesten på under sommerferieavvikling bør vurderes og prøves ut for å sikre en mer stabil tjeneste, også om sommeren. Jordmortjenesten bør fortsette å gi et tilbud til kvinner i bydelene der de bor. Helsestasjoner i nærheten av store arbeidsplasser har ikke kapasitet (verken personal- eller arealmessig) til å imøtekomme alle henvendelser fra kvinner som ønsker å få utført svangerskapskontroll i nærheten av arbeidsplassen. Imidlertid er det viktig at kvinner med spesielle behov blir ivaretatt. 5. Kompetanse Kommunen skal sørge for å ha tilgang på nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre og ha en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse, jfr kommunehelsetjenesteloven 1-3. Samtlige tilsatte i helsestasjonstjenesten har minst en 4-årige høgskoleutdanning (grunnutdanning og videreutdanning). Mange har bygget på med andre relevante videreutdanninger/studier av et halvt til ett års varighet. Tjenesten har hatt en felles kompetanseplan siden 2007 der enhetsledere prioriterer områder for kompetanseheving. En felles kompetanseplan bidrar til å sikre lik kvalitet. I tillegg skal bydelene ha lokale kompetanseplaner. Helsesøstre På bakgrunn av en kartlegging av helsesøstrers kompetansebehov, tok Helsedirektoratet initiativ til et landsomfattende tilbud om etterutdanning i psykisk helse. I Hordaland har 13

14 Høgskolen i Bergen vært ansvarlig for organisering og innhold. HiB har gitt et tilbud om tre ulike moduler: Sped- og småbarn og psykisk helse, skolebarn og psykisk helse og barn med risiko for utvikling av atferdsvansker. Deltakelse i 2008 tilsvarte 520 dagsverk for helsesøstre. Jordmødre og psykologer Jordmødrenes fremtidige behov for kompetanseheving må sees i lys av eventuelle nye oppgaver, jfr Stortingsmelding nr. 12 omtalt i kap 2.4. Flere psykologer tar ulike psykologspesialiseringer over 2 år og har fått innvilget kompetanseheving som spesialitetsutdanning, kurs og lignende innenfor de muligheter som gis i Arbeids- og personalreglementet, Bergen kommune. Helsestasjonsleger Omtrent alle helsestasjonsleger er fastleger. De fleste er spesialister i allmennmedisin og en del er i spesialistutdannelse. Legene er tilsatt i stillingsbrøker på %. Det bør sikres en faglig samkjøring ved at det arrangeres en årlig fagdag for helsestasjonslegene Kompetanse innen foreldreveiledning med fokus på relasjoner og samspill Den siste tiden er det utviklet flere metoder og programmer som kan benyttes innen foreldreveiledning. Helsestasjonstjenesten oppgaver er først og fremst på helsefremmende og utviklingsfremmende aktiviteter, samt styrking av foresatte i foreldrerollen. Av ulike grunner har det vært vanskelig å velge hvilke foreldreveiledningsprogram man skal satse på i Bergen kommune. Det foreslås at helsestasjonstjenesten velger program etter følgende kriterier: Programmet er en del av nasjonal satsing og anbefaling fra Helsedirektoratet Det pågår fortløpende forskning og utvikling av programmet Det finnes et tilbud om implementeringsstøtte fra ett eller flere kompetansemiljø Kostnadene er redusert på grunn av statlig finansiering Program for foreldreveiledning Ulike kompetansemiljøer har utviklet metoder og program for foreldreveiledning. Følgende program oppfyller ovennevnte kriterier og er aktuelle innen helsestasjonstjenesten: International Child Development Programme (ICDP) Dette er et helsefremmende og forebyggende program som er tilbud til alle foreldre med barn i alderen 0-18 år. Programmet fokuserer på relasjoner og samspill og har en ressursorientert tilnærming. Parent Management Training Oregon (PMTO) I Fyllingsdalen har man prøvd ut et rådgivningstilbud basert på PMTO-metoden. Målgruppen er familier med barn 3 12 år der foreldre opplever behov for råd og veiledning utover det som tilbys i helsestasjonstjenestens standardprogram. Utprøving har vært et samarbeid mellom samtlige tjenester til barn og unge i bydelen. Evaluering av effekt av foreldrerådgivning etter denne metoden er svært positiv og metoden er nå anbefalt tatt i bruk i andre bydeler 14. Andre programmer/metoder innen foreldreveiledning: For barn- og unge med langvarige vansker og deres familier er andre metoder aktuelle, for eksempel Marte Meo og De Utrolige Årene (DUO) Flere helsestasjonspsykologer har kompetanse innen disse metoder og bruker prinsippene i oppfølging av familier med ulike vansker. 14 Avslutningsrapport - PMTO implementering, BKSAK

15 5. 2 Samordnet kompetansesatsing innen psykisk helse Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for barnehage og skole har sammen ansvar for å utvikle gode tjenester i samsvar med sentrale myndighetskrav og på grunnlag av kunnskap om ulike behov hos barn og foreldre. Med bakgrunn i en kommunal rapport om organisering av tjenester og tiltak til barn og unge med psykiske vansker 15, har byrådsavdelingene gått inn for å utarbeide en strategisk kompetanseplan for å sikre kompetanseutvikling innen psykisk helse. Helsestasjonstjenesten omfattes av denne planen Oppretting av undervisningshelsestasjoner Det fremgår av levekårsundersøkelsen (2008) som er gjort i Bergen kommune at det er ulike utfordringer i folkehelsearbeidet. Det er behov for å utvikle kunnskap om metoder og tiltak som helsestasjonen i dag ikke besitter fordi det i norsk og internasjonal sammenheng er lite kunnskap om hva som er virksomme tiltak. Dette vil også være i tråd med føringer i Samhandlingsreformen som peker på behov for å styrke arbeid i kommunen med kompetanseoppbygging og vektlegging av kunnskapsbasert praksis innen forebyggende helsearbeid 16. I følge veilederen er det "mange ubesvarte spørsmål om hvilke helsefremmende, forbyggende og behandlende tiltak som virker. Dersom man kunne besvare flere av disse spørsmålene ved hjelp av sikker kunnskap, ville det være lettere å prioritere tiltak og fatte gode beslutninger. Det er viktig å kunne svare på hvorfor vi gjør det vi gjør, om vi gjør de rette tingene og om vi gjør det vi gjør på en riktig måte. Som et grunnleggende prinsipp bør tiltak i helsestasjons- og skolehelsetjenesten baseres på kunnskap fra god forskning, som viser at tiltaket har den ønskede effekt". 17 På bakgrunn av dette bør det være en ambisjon å etablere undervisningshelsestasjoner som får i oppgave å drive metode- og fagutvikling, samt systematisk evaluering av nye og igangsatte tiltak. Undervisningshelsestasjonene bør ha en nær tilknytting til relevante kompetansemiljøer både i Bergen og på landsbasis og være et bindeledd mellom relevant forskning og utøvelsen av tjenesten, samt å ha veileder funksjon. Foreløpig er det ikke gitt statlig tilskudd til slike etableringer, men fremtidige overføringer i forbindelse med samhandlingsreformen kan tenkes brukt til dette som ledd i styrking av forebyggende helsearbeid for barn og unge Et nasjonalt kompetansesenter Dette har vært et overordnet mål i styringskortet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i flere år å bygge opp et tverrfaglig og tverretatlig kompetansesenter i Bergen for forskning på forebyggende helsearbeid blant barn og unge, i samarbeid med Universitetet i Bergen, 15 Organisering av tjenester og tiltak til barn og unge med psykiske vansker, BKSAK St. Melding 47, Samhandlingsreformen 17 Veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 12/2004, IS

16 Høgskolen i Bergen, Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet, Regionsenter for barn og unges psykiske helse og Barneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus. Samarbeid mellom kommunen og ovennevnte fagmiljøer har så langt resultert i videreutvikling av journalsystem HsPro (se kap 8). Ovennevnte forskningsmiljøer i Bergen ser for seg at data fra det elektroniske journalsystemet HsPro vil kunne knyttes opp til andre epidemiologiske studier, samt gi data som kan brukes i randomiserte intervensjonsstudier. Kommunen vil også få et bedre grunnlag for evaluering av forbyggende tiltak. Selv om tidligere søknader om finansiering av Kompetansesenteret hittil ikke har ført frem til annet enn faglig støtte for behovet, bør kommunen støtte nye søknader som kan føre til etablering av et slikt senter. Det vil være naturlig å ha et tett samarbeid mellom undervisningshelsestasjonene og Kompetansesenteret Utfordringer Personell i helsestasjonstjenesten har et godt og variert kurstilbud. Ulike statlige instanser tilbyr et bredt spekter av kompetansehevende tiltak der personell i helsestasjonstjenesten er definert som hovedmålgruppen. Noen ganger fremstår tilbudet fra staten som lite koordinert og fragmentert, og den kommunale tjenesten har sjelden kapasitet til å prioritere alle gode tilbud samtidig. Tilbud fra staten og fra andre kunnskapsmiljøer må prioriteres i en årlig kompetanseplan. Læring på arbeidsplassen er et sentralt prinsipp i Bergen kommunes kompetansestyrende dokumenter. Det er et prinsipp som helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil fortsatt vektlegge fremover gjennom arbeidshverdagen og planlagt undervisning og erfaringsutveksling på fellesmøter. De fleste enheter har en forholdsvis stor og tverrfaglig personellgruppe å spille på, og læring på arbeidsplassen er en utmerket måte å utnytte tjenestens tverrfaglige ressurser. Oppretting av to undervisningshelsestasjoner, der det etableres mer forpliktende samarbeid med kompetansemiljøer, vil gi et nødvendig faglig løft til tjenesten. Organisering av undervisningshelsestasjoner er i tråd med utviklingen i andre kommunale tjenester som det er naturlig å sammenligne med. Helsestasjonsleger bør få et tilbud om målrettet faglig styrking med Helsevernetaten som ansvarlig for tilbudet. Det anbefales at alle helsesøstre får tilbud om kurs som fører til sertifisering som ICDPveileder. Videre anbefales det at flere helsesøstre får kompetanse i PMTO-metoden. 6. Målgruppene og innhold i tilbudet Her gis en oversikt over innhold i tjenesten til gravide og til barn 0-5 år. Tjenestens brukere beskrives. 16

17 6. 1 Svangerskapsomsorgen Det finnes ikke tall for antall gravide i kommunen, men vi kan regne antall gravide lik antallet fødte 18. I 1998 hadde kommunen 10 jordmorårsverk og 60% av de gravide i Bergen gikk til svangerskapskontroll hos jordmor ved helsestasjon 19. Hovedutvalg for helse og sosiale tjenester støttet forslaget om 80% dekning innen For å nå målet ble det foreslått at jordmorårsverk skulle økes fra 10 til 18. Det ble vedtatt at nye stillinger skulle vurderes i forbindelse med behandling av årsbudsjett. I 2009 hadde ca 71 % av gravide kvinner kontakt med helsestasjonstjenesten. Selv om det har vært en økning i antall jordmorårsverk siden 2004 er andel gravide som har hatt kontakt med jordmor på samme nivå som i Ulike faktorer forklarer dette, jfr. Vedlegg 1, tabell 1 og 3. Nye nasjonale retningslinjene som kom i 2005 anbefaler 8 undersøkelser i løpet av et normalt svangerskap på 40 uker (se kap 6.1.3) 20. Videre sier retningslinjene at gravide skal kunne velge om undersøkelsene utføres hos allmennlege eller jordmor, eller en kombinasjon. Dette er en endring i forhold til tidligere da et bestemt antall undersøkelser skulle utføres av lege. Dersom et økende antall gravide velger å ta ut en større andel av standardprogrammet hos jordmor vil det påvirke hvor mange nye gravide jordmødrene kan følge opp i løpet av ett år. Vi mangler data som bekrefter at et økende antall gravide velger å ta ut en større andel av standardprogrammet hos jordmor, men jordmødrene har inntrykk av det. I brukerundersøkelsen omtalt i kap 3.2 svarte 90% av de som gikk til jordmor at de gikk også til fastlegen. De som var mer enn 40 uker gravid hadde i gjennomsnitt gått 3.5 ganger til fastlegen 21. Takstbruks-undersøkelsen for allmennleger for avtaleåret 2007/2008 viser at ca 96% av gravide får utført førstegangskonsultasjonen hos allmennlege 22 Bildet av hvordan gravide bruker helsetjenestene er noe uklart. Av de 3.5 legekonsultasjoner vet vi at én konsultasjon mest sannsynlig er førstegangskonsultasjonen. Vi vet ikke om påfølgende 2-3 konsultasjoner er i forbindelse med sykemeldinger, og/eller en del av standardprogrammet. Det er en del som tyder på at noen gravide fortsetter å bruke fastlegen omtrent like mye som tidligere, men i tillegg velger de å ta ut flere undersøkelser i standardprogrammet, samt et utvidet tilbud hos jordmor. Vi vet ikke om disse er kvinner med lite plager og lav risiko, eller om de har en tilstand som krever spesiell oppfølging (se kap og 6.1.2). 18 På grunn av flerbarnsfødsler og svangerskapsavbrudd blir ikke dette helt korrekt, men en tilnærming, SSB Notat Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene, 2007/ Økt jordmortjeneste i svangerskapsomsorgen, Hovedutvalg for helse og sosiale tjenester (111/99) 20 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, Sosial og helsedirektoratet, 5/2005 (IS1339 og IS-1179) 21 Svangerskapsomsorgen i helsestasjon i Bergen kommune, Brukerundersøkelse, St. melding nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet - om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg 17

18 Det mest interessante funn i brukerundersøkelsen er misforholdet mellom forventninger fra de gravide på den ene siden og nasjonale anbefalinger på den andre. Det ser ut som de aller fleste gravide ønsker å komme tidlig i svangerskapet til både jordmor og fastlegen (og noen ganger også til gynekolog). Nasjonale anbefalinger sier at gravide med lite plager og lav risiko trenger bare noen få undersøkelser. Det er oppsiktsvekkende at mer enn 80% av gravide i undersøkelsen har fått et utvidet tilbud før det er gått 24 uker. Samtidig viser undersøkelsen at noen ikke har kommet til jordmor før forholdsvis sent i svangerskapet. I en storbykommune med mange fastleger og flere jordmødre er kommunikasjon mellom lege og jordmor en utfordring. Innen den kommunale svangerskapsomsorgen må begge faggrupper kommunisere og samhandle med et forholdsvis stort antall helsepersonell Brukere Norske kvinner føder gjennomsnittlig 1.9 barn i løpet av livet. At fruktbarheten i Norge er høyere enn i mange andre europeiske land antas å henge sammen med levekår, trygdeytelse, permisjonsordninger og mulighetene for å kombinere barn og yrkesdeltakelse. Spedbarnsdødelighet er lav med ca 3 pr 1000 fødte. Både Sverige, Finland og Island har litt lavere spedbarnsdødelighet enn Norge. Kvinner er stadig eldre når de føder sitt første barn. Gjennomsnittlig alder for alle fødsler var 30,3 i Få tenåringer får barn i dag og færre enn én av 20 norske kvinner får barn før de fyller 20 år. Flere kvinner med sykdommer som tidligere var uforenelig med svangerskap, kan føde egne barn. Innvandrerbefolkning i Bergen utgjør 8,1 % av folkemengden og består av innvandrere fra over 150 forskjellige land. Flertallet av nyankomne innvandere er unge voksne, og mange innvandrerkvinner får det første møtet med norsk helsevesen i forbindelse med graviditet og fødsel 23. Tre fjerdedeler av innvandrerbefolkningen i Bergen har bakgrunn fra ikke-vestlig land 24. Laksevåg og Årstad bydel størst andel kvinner med innvandrerbakgrunn 25. Kvinner med opprinnelse utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia har økt risiko for dødfødsel og svikt i fødselsomsorgen 26. Det anbefales at helsepersonell bruker tolk for å sikre at råd og informasjon blir forstått. De siste årene er det et økt antall gravide med spesielle behov, f eks unge kvinner med Minimal Brain Dysfunction (MBD). Oppfølgingsomfanget er stort og kan kreve tett tverrfaglig samarbeid mellom fastlegen, sosialtjenesten og helsestasjonstjenesten. Her kan individuell plan være et egnet verktøy for avklaring av ansvar og koordinering av tiltak. 23 St.meld.nr.12 ( ) En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg 24 Innvandreres demografi og levekår, SSB, Rapporter 2007/24 25 Levekår og helse i Bergen, Bergen kommune, St.meld.nr.12 ( ) En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg 18

19 Sosiale forskjeller i helse Både i Norge og i de øvrige nordiske land er det funnet sosiale forskjeller i en rekke ulike utfall av graviditet som lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og barnedødelighet. Man finner denne sammenhengen uansett om sosial status måles ved hjelp av mors utdannelsesnivå eller yrke. Alle årsaker til høy forekomst av ugunstige utfall av graviditet hos kvinner i grupper med kort utdanning og lav inntekt er ikke kjent, men undersøkelser viser at det er en overhyppighet av en rekke risikofaktorer som røyking, for høyt alkoholforbruk, uheldige kost- og mosjonsvaner som kan påvirke utfall av graviditeten 27. I Nasjonale mål og prioriteringer for 2009 fra Helsedirektoratet henstilles kommunene til å motvirke sosiale forskjeller ved å tilpasse helse- og omsorgstjenestene til mangfoldet i befolkningen 28. Andel gravide i Bergen som krever en spesiell oppfølging varierer innen geografiske områder 29. Gravide med psykiske vansker Forskning viser at ubehandlet depresjon i svangerskapet kan bidra til en forsinket tilknytningsprosessen mellom mor og barn. Derfor bør hjelp settes inn på et tidlig stadium. Oppfølging av gravide med psykiske vansker vil noen ganger kreve et tett samarbeid, mellom jordmor, psykolog og fastlege 30. Hovedparten av personer som behandles for depresjon i Norge, behandles hos fastlegen. Helsestasjonspsykologer i alle bydeler gir et tilbud til gravide med psykiske vansker. I tillegg er det etablert et byomfattende gruppetilbud for kvinner med psykiske reaksjoner knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid i Ytrebygda bydel. Gravide med psykiske lidelser av betydning skal henvises til fastlegen Innhold i tjenesten Nasjonale retningslinjer sier at tjenesten skal innholde et tilbud om standardprogram til gravide med lite plager og lav risiko, samt et utvidet tilbud til gravide som krever en spesiell oppfølging. Standardprogram 27 St.meld.nr.12 ( ) En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg 28 Rundskriv IS-1/ Nasjonale mål og hovedprioriteringer 29 Rapport: Levekår og helse i Bergen. Rapport, Forebygging av depresjon med hovedvekt på individrettede metoder, Rapport, Folkehelseinstituttet, 2008:1 19

20 Nasjonale retningslinjene fra 2005 anbefaler 8 undersøkelser i løpet av et normalt svangerskap på 40 uker. Dette inkluderer tilbudet om ultralydundersøkelse i uke 18. Ifølge retningslinjene skal standardprogrammet være et forsvarlig tilbud til ca 75 % av gravide 31. Utvidet tilbud Ca 25 % av gravide har en tilstand som krever spesiell oppfølging. Følgende grupper har påvist risiko og spesielle behov: tenåringsgravide, kvinner med rusproblemer, gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), gravide med kroniske sykdommer og tidligere svangerskapskomplikasjoner, gravide med funksjonshemminger, gravide med fødselsangst, asylsøkere og flyktninger, gravide med psykiske lidelser og røykende gravide 32. En forsvarlig oppfølging av disse grupper vil kreve at jordmortjenesten samarbeider med fastlegene, med andre kommunale tjenester, og/eller med spesialisthelsetjenesten. Data fra brukerundersøkelsen viser at mer enn 80 % av de som deltok hadde fått et utvidet tilbud før der er gått 24 uker 33. Dette betyr at av de som fikk et utvidet tilbud før 24. svangerskapsuke, er det et betydelig antall som ikke tilhører gruppene som har påvist risiko og spesielle behov. Fødselsforberedende grupper Svangerskapsomsorgen har ulike modeller for svangerskapskurs, fødsels- og foreldreforberedelse. De handler om å gi vordende foreldre informasjon om svangerskapet, om fødsel og om hva det innebærer å bli foreldre. I 2009 gir 6 bydeler et tilbud om fødselsforberedelse i grupper til førstegangsfødende. 2 bydeler har planer om å starte opp med et gruppetilbud. Det finnes ikke sikkert kunnskap om fødselsforberedende kurs er hensiktsmessig. Det er lite forskningsbasert kunnskap om kurs er effektiv for å nå grupper med særskilte behov, og dersom det er behov hvordan best rekruttere gravide fra utsatte grupper Forsterket tilbud - Rusfri start på livet (RSPL) Med forsterket tilbud menes et tjenestetilbud til en eller flere målgrupper som av ulike grunner ikke nyttegjør seg det ordinære tilbudet. Rusfri start på livet er et forsterket helsestasjonstilbud for gravide og småbarnsforeldre som har, eller har hatt, et rusproblem. Tiltaket er byomfattende og er ansvarsplassert i Årstad bydel og lokalisert ved Solheimsviken helsestasjon. RSPL følger den gravide gjennom svangerskapet, og familien frem til barnet er 2 år gammelt. Da overføres de fleste familiene tilbake til helsestasjonen i sitt nærmiljø. 31 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, Sosial- og helsedirektoratet, 5/2005 (IS1339 og IS-1179) 32 St.meld.nr.12 ( ) En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg 33 Svangerskapsomsorgen i helsestasjon i Bergen kommune, Brukerundersøkelse, Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, Sosial- og helsedirektoratet, 5/2005, IS

21 Tiltaket RSPL er et tverrfaglig team som består av lege, jordmor, helsesøster, psykolog og barnevernspedagog. Teamet møtes hver tirsdag for informasjonsutveksling og samarbeid. Det tilbys hyppige konsultasjoner og lengre tid ved hver konsultasjon. I 2008 hadde RSPL oppfølging av 42 barn og 36 familier. 24 nye gravide kvinner ble henvist RSPL i Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Poliklinikk for gravide ved Kvinneklinikken, Helse Bergen med jordmor og legeoppfølging for syke gravide er nedlagt. Spesialisthelsetjenesten gir kun et tilbud om medisinsk oppfølging av legespesialist. Jordmoroppfølging er tilbakeført til 1. linjetjenesten. Det betyr at rutinemessige undersøkelser av blodtrykk og urin ikke blir tatt i forbindelse med konsultasjon hos spesialist, men kvinnen må oppsøke enten fastlege eller jordmor for å få utført undersøkelser som er en del av standardprogrammet. Tjenesten til kvinner med medisinske komplikasjoner fremstår som fragmentert, og for brukere er det svært tidkrevende å forholde seg til to tjenester. Fra januar 2009 har Kvinneklinikken gitt et tilbud om samtale og oppfølging av kvinner med fødselsangst. Dette er et godt supplement til oppfølgingen som gis av den kommunale tjenesten Utfordringer Innhold i et standardprogram Gravide med få plager og lav risiko bør få tilbud om standardprogrammet. Videre anbefales det at 1. konsultasjon fortsatt utføres hos fastlegen, med mindre kvinnen har et sterkt ønske om jordmorkontakt tidlig i svangerskapet. I dag får ca 80% av gravide et utvidet tilbud før svangerskapsuke 24. Andelen bør reduseres til ca 30 %. Med den innsparte tiden vil tjenesten sannsynligvis kunne sikre at alle kvinner som ønsker kontakt med jordmor får et tilbud fra og med svangerskapsuke 24. I tillegg bør kommunen lage føringer for innhold i et utvidet tilbud til gravide for å sikre at utsatte grupper får et koordinert og målrettet tilbud. Det bør avklares om fødselsforberedende kurs/grupper skal være et kommunalt tilbud i alle bydeler. I så fall må hensikten, innhold og målgruppene defineres. Samhandlingsrutiner mellom jordmødre og fastleger Data fra brukerundersøkelsen tyder på at samhandlingsrutiner mellom jordmødre og fastleger kan bli bedre. En bedre kommunikasjon vil forhåpentligvis redusere behovet for ekstra konsultasjoner og ivareta kvinners usikkerhet siden de ønsker hyppige kontroller. Levekår og styrking av tjenesten Styrking av jordmortjenesten anbefales, i lys av funn i Levekårsrapporten. Rusfri start på livet (oppfølging av gravide som har, eller har hatt, et rusproblem) bør videreføres i nåværende form med en forankring i Årstad bydel. I Modellkommuneforsøket vil ulike modeller for oppfølging av barn av rusmisbrukende foreldre 0-6 år bli vurdert (se kap 8). Bedre journalssystem Nåværende elektroniske journalsystemet HsPro må utnyttes bedre enn tilfelle er i dag, og journalsystemet bør utvikles til å være et redskap innen helseovervåking av gravide. 21