Dok kl 09.00
|
|
- Roald Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dok kl Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012
2 1. Innledning LO Kommune fremmer krav til overordnete prinsipper og hovedprioriteringer for tariffoppgjøret pr 1.mai Ytterligere konkretiseringer vil foreligge i senere dokumenter. LO Kommunes krav er i samsvar med de tariffpolitiske hovedlinjer som er vedtatt i LOs representantskap 21.februar 2012, jfr. vedlegg. 2. Hovedprioriteringer 2.1 Økonomi Tariffoppgjøret 2012 gjennomføres i en usikker økonomisk situasjon. Dette kan skape utfordringer for forhandlingene. Høy sysselsetting og jevn inntektsfordeling er viktig for den økonomiske politikken. For LO Kommune er rettferdig fordeling og sosial utvikling et hovedmål under forhandlingene, og legges til grunn for kravene som fremmes. For å sikre et livskraftig næringsliv i alle deler av landet må hensynet til allsidig verdiskaping for framtida prioriteres. De økonomiske rammene må tilpasses konkurranseutsatte næringer, men må ikke være til hinder for at grupper som systematisk er blitt hengende etter i lønnsutviklingen får sin rettmessige andel. Det må gjøres grep på flere plan for å utjevne lønnsforskjeller mellom høy- og lavlønte, og mellom kvinner og menn. I et slikt perspektiv er det uakseptabelt at toppledere og funksjonærer har en høyere lønnsvekst enn andre arbeidstakere. Dette gjelder også KS-området der det fra ble en årslønnsvekst for ledere (kap 3.4) og de med kun lokal forhandlingsrett (kap 5) på henholdsvis 4,9 % og 5,2 %, mot 4,2 % for de ansatte i kap 4 (TBSK). 2.2 Kvalitet Kommunesektoren har en viktig rolle som bidragsyter i velferdsutviklingen. Gode og tilgjengelige velferdsordninger er et viktig sikkerhetsnett for alle innbyggere, og en garanti for tjenester av god kvalitet. De ansatte er sektorens viktigste ressurs, og en forutsetning for at samfunnets krav til ytelser er i samsvar med verdsetting av arbeidet som utføres. Kompetanse er et viktig grunnlag for kvalitet på arbeidet. Faglig utvikling og riktig bruk av kompetanse sikrer "rett person på rett plass" og motivasjon til å gjøre en god jobb. LO Kommune forutsetter et nært samarbeid mellom arbeidstaker, tillitsvalgte og arbeidsgivere lokalt for å sikre et godt arbeidsmiljø, ivaretakelse av arbeidstakere og deres kompetanseutvikling. LO Kommune forutsetter et aktivt HMS -arbeid lokalt, at IA-avtalen følges opp og at hovedtariffavtalens sosiale bestemmelser videreutvikles. For å sikre god kvalitet i kommunesektoren krever LO Kommune ryddige arbeidsforhold, og vil aldri akseptere dårlig økonomi som påskudd for sosial dumping. Omfanget av inn- og utleie av arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer innebærer en altfor høy andel midlertidig ansatte, og øker presset på avtaleverket. Det er et økende behov for arbeidskraft i pleie-, omsorgs- og oppvekstsektoren, og LO Kommune vil kreve økt grunnbemanning, faste stillinger og større stillingsstørrelser. Utstrakt vikarbruk de siste årene viser tydelig behov for dette. 2
3 Økonomiske krav og likelønn Et generelt kronetillegg til alle ansatte Minstelønnssatsene i tariffavtalen heves utover det generelle tillegget Høyere begynnerlønn, jevnere opprykkstakt og lengre ansiennitetsstiger LO Kommunes krav skal bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn Avtalte tillegg skal flyte oppå den til enhver tid gjeldende minstelønn for stillingen Garantibestemmelsen i kapittel 4 videreføres Betydelig heving av tillegg for særskilt arbeidstid LO Kommune legger en rettferdig fordeling og en sosial profil til grunn for kravene. Alle må sikres en rettmessig andel av verdiskapningen gjennom forbedring i kjøpekraften. Kollektive avtaler og sentrale forhandlinger er avgjørende for å sikre jevn fordeling mellom yrkesgruppene. På samme måte er partenes kontroll over rammene avgjørende for et resultat som sikrer økt kjøpekraft for flest mulig. LO Kommune viser til protokolltilførsel fra lønnsoppgjøret i 2011, spesielt følgende: KS-området har mer enn arbeidstakere der nesten 80 prosent er kvinner. Med en gjennomsnittslønn betydelig lavere enn for andre sammenlignbare områder, vil en lavere ramme medføre at kommunene ikke vil være konkurransedyktig om den nødvendige arbeidskraft. De sentrale parter anslo oppgjøret i henholdsvis KS, staten og industrien/lo-nho til 4,3 % - 4,0 % - 4,1 %. Resultatet etter statistikken synes å bli henholdsvis 4,3 % - 4,2 % - 4,5 %. Det vises også til følgende fra protokolltilførsel: Det er bekymringsfullt at KS-området (til stadighet) ikke klarer å etablere en forholdsmessig og konkurransekraftig økonomisk ramme. En slik utvikling er ikke holdbar over tid. Det er helt nødvendig at lønnsutviklingen i KS-området kommer bedre i samsvar med lønnsutviklingen i industrien i NHO og staten i kommende oppgjør. Omfattende dokumentasjon viser at kvinner i gjennomsnitt har lavere lønn enn menn. I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad er et likelønnsspørsmål, er det klart at mange 3
4 kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse/høy utdanning. Lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres. LO Kommune mener det er nødvendig med en bred tilnærming til likelønnsutfordringene. I tillegg til økonomiske krav, er hele stillinger og fast ansettelse, uttelling for kompetanse og heving av tilleggene for særskilt arbeidstid viktige krav. Heltid og fast ansettelse LO Kommune krever en betydelig skjerping av bestemmelsene i tariffavtalen LO Kommune krever en bestemmelse som sikrer midlertidig ansatte fast stilling Deltidsansatte som over noe tid har hatt merarbeid, skal være sikret utvidelse av sin stilling tilsvarende faktisk antall timer arbeidet Hovedtariffavtalen har bestemmelser som stiller krav til hvordan deltidsproblematikken skal håndteres i kommuner og fylkeskommuner. Likevel viser tall fra KS-området i 2011 at 62 % av alle ansatte kvinner jobber deltid. Tilsvarende tall er 36 % for menn. Til tross for tariffbestemmelsen er deltidstallene for høye. LO Kommune ser med bekymring på de negative tallene, kommunenes manglende opprettelse av hele stillinger, og for få tilbud til deltidsansatte om utvidelse av sitt arbeidsforhold. Et alarmerende funn presentert av AFI slår fast at 60 % av nyutdannete helsefagarbeidere har ukentlig arbeidstid fra 1-19 timer. Bare 25 % arbeider i stillinger med 29 timer eller mer pr uke. Bildet viser med all mulig tydelighet at for få arbeidstakere/årsverk rekrutteres, for å dekke det store arbeidskraftbehovet i pleie- og omsorgssektoren. For å sikre bredere rekruttering og oppslutning om fagene, mener LO Kommune det er behov for å bedre vilkårene for lærlinger og nyutdannete. Høyere begynnerlønn og faste hele stillinger kan bidra til å synliggjøre tariffpartenes vilje til å prioritere rekruttering til sektoren. LO Kommune krever at partene søker løsninger på disse omfattende problemene under forhandlingene, spesielt på forholdet mellom grunnbemanning, faste og midlertidige ansettelsesforhold, ansattes stillingsstørrelser og virksomhetenes behov for arbeidskraft. Det varsles krav om skjerpede tariffbestemmelser i denne sammenheng. Kompetanse og lederansvar LO Kommune krever bestemmelser i tariffavtalen som sikrer uttelling for etter- og videreutdanning, tilleggs- og spesialutdanning Det kreves kompensasjon for real- og formalkompetanse Ledere må sikres uttelling for kompetanse og ansvar 4
5 Utdanning er viktig for å kvalifisere til et yrkesliv der struktur og arbeidsmåter endres fortløpende. Behovet for arbeidskraft i kommunesektoren er omfattende og økende, blant annet som følge av samhandlingsreformen. LO Kommune vil påpeke at kommuner og fylkeskommuner er viktige arenaer for fagutdanning. Kompetanse er verdiskapning for den enkelte og virksomheten, og en viktig faktor for kvalitet og motivasjon. LO Kommunes krav til uttelling for kompetanse er en viktig del av tilnærmingen til likelønn. Det samme gjelder uttelling for lederansvar. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i lederstillinger, viser at kvinners arbeid verdsettes lavere enn menn med tilsvarende lederansvar. Flere kvinner blir ledere, spesielt i mellomledersjiktet og særlig innen omsorg og undervisning. Likevel er bare en av fem toppledere kvinne. LO Kommune viser til tariffoppgjørene 2008 og 2010, og det fokus kompetansespørsmål fikk under forhandlinger og mekling. LO Kommune er fortsatt av den oppfatning at uttelling for kompetanse må løses gjennom sentrale bestemmelser. Det er uakseptabelt at verdsetting av spesial-, etter- og videreutdanning skal være prisgitt lokale forhandlingsparter, noe som kan medføre store forskjeller mellom kommunene. LO Kommune vil kreve sterke bestemmelser i hovedtariffavtalen, som sikrer likeverdig uttelling for formal- og realkompetanse for alle grupper. Uttelling for realkompetanse må løses med spesielle tiltak. Forskjellige resultater etter forhandlinger lokalt og erfaringer som er gjort siden 2008, viser at virkemidlene ikke fungerer etter hensikten. Det er spesielt viktig for LO Kommune å forsterke mulighetene i årets tariffoppgjør. KS har i flere sammenhenger proklamert at kompetanse er viktig. LO Kommune krever bedre og mer likeverdige løsninger for lønnsmessig uttelling for kompetanse. AFP og tjenestepensjon AFP og tjenestepensjon videreføres i samsvar med mellomoppgjøret 2009 AFP og tjenestepensjon må tilpasses endringer i folketrygden i tariffperioden Endringer ellers i oppgjøret vurderes i tråd med tidligere krav, samt arbeidslinjen og uten svekkelser av pensjoneringsadgangen for de som har behov for eller ønske om det For å sikre LOs mål om et bedre og mer helhetlig pensjonssystem, må det etableres et bredere tjenestepensjonssystem samtidig med omleggingen av folketrygden. Et helhetlig system må motvirke økende ulikheter på området, som f eks mellom deltid og heltidsansatte, kvinner og menn og eldre og yngre, og arbeidstakerne må få reell innflytelse over ordningene. AFP og tjenestepensjon i kommunal sektor må bedre sikre mot tap av pensjon ved skifte av arbeidsgiver ved privatisering og konkurranseutsetting, samt bedre understøtte arbeidslinjen. Tidligere krav om blant annet innmelding av arbeidstakere i små stillinger på 20 % eller mer hos en eller flere arbeidsgivere, samt krav knyttet til rettsutviklingen bla fra Pensjonskontoret vil bli fremmet. Karriereplaner for eldre arbeidstakere og andre målrettede personalpolitiske tiltak for å understøtte arbeidslinjen, må vurderes under forhandlingene. 5
6 3. Krav til hovedtariffavtalen LO Kommune vil fremme krav til følgende bestemmelser: a) Kap 1 Fellesbestemmelser b) Kap 2 Pensjonsforhold m/vedlegg c) Kap 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser d) Kap 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ e) Kap 5 Lokalt lønns- og stillingsregulativ f) Kap 6 Lærlinger g) Kap 7 Varighet 4. Andre krav Bestemmelser vedr musikk- og kulturskoler Det blir fremmet krav for ansatte i musikk- og kulturskoler under forhandlingene. SGS 1701 Sentral særavtale for konkurranseutsatte bedrifter LO Kommune viser til rapport fra partssammensatt utvalg. Det forutsettes at forhandlingene skjer parallelt med forhandlingene i KS-området og får tilsvarende resultat. 5. Bærum og Lørenskog Forhandlingsresultatet forutsettes tilpasset Bærum og Lørenskog kommuner. Det tas forbehold om nye og/eller endrete krav. 6
7 LO s representantskap 21.februar Tariffpolitisk vedtak 2012 Vedlegg HOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET I Bakgrunn Tariffoppgjøret i år 2012 foregår i en svært usikker situasjon for konkurranseutsatte næringer og derigjennom norsk økonomi. Stor statsgjeld i Euro-området, medfører innstramninger som reduserer sysselsettingen. Samtidig forsterkes usikkerheten av fortsatte problemer i finanssektoren i mange land. Om situasjonen skulle utvikle seg til en ny finanskrise, kan dette ramme Norge like hardt som i Deler av norsk industri som treforedling og aluminium er allerede berørt av svake eksportmarkeder. Selv uten en ny finanskrise er situasjonen for andre deler av industrien med tilhørende lokalsamfunn og underleverandører sårbar. Vi kan stå foran en skarp todeling av økonomien som både kan svekke sysselsettingssituasjonen, men også komplisere en helhetlig lønnsdannelse. Jobbene i deler av eksportsektoren og tilknyttede virksomheter får det klart vanskeligere enn hjemmemarkedsnæringene og offentlig sektor 2. Arbeid og inntekt Etter perioden som ga en historisk rekord når det gjelder jobbvekst, har de tre siste årene vært preget av den internasjonale finanskrise. Norge har klart seg bedre enn andre land, men først et stykke ut i 2011 ble det bedring i arbeidsmarkedet. Den målte arbeidsløsheten i Norge er internasjonalt sett svært lav. Men sysselsettingsraten regnet i personer har falt tilsvarende rundt sammenliknet med Det er således store grupper som bør inkluderes bedre i arbeidsmarkedet enn i dag. De seneste årene har gitt en god reallønnsutvikling for de brede lønnstakergrupper. Reallønnsveksten har vært klart høyere enn i andre land. Dette har likevel vært forenlig med god lønnsomhet i industrien og den øvrige fastlandsøkonomi. Det kan tilskrives en sterk produktivitetsforbedring og en særlig gunstig utvikling for prisene på norsk eksport. Baksiden av medaljen er et kostnadsnivå som innebærer store krav til virksomhetene både i offentlig og privat sektor. Ulikheten i lønnsevne kan fremstå som skarpere enn før. Som følge av lav prisstigning ble det en reallønnsvekst i 2011 på 3 pst for gjennomsnittet. Det er i tråd med 2000-tallets uvanlig gode utvikling. Også for 2012 peker TBUs anslag mot en prisstigning ned mot en prosent. 3. Krav til den økonomiske politikken I tillegg til sysselsettingsutfordringen er jevn inntektsfordeling det viktigste målet for den økonomiske politikken. Særlig i tider med god inntektsvekst er det særlig viktig at aller deler 7
8 av befolkningen får del i denne. Reguleringen av trygder og andre velferdsordninger lokalt og sentralt må sikre dette. Regjeringens økonomiske opplegg for 2012 synes så langt rimelig bra tilpasset den aktuelle økonomiske situasjon i Norge. Den årlige jobbveksten er igjen oppe i personer. Den målte arbeidsløsheten reduseres dog med bare Den store arbeidsinnvandringen gjør det usikkert hvor stor jobbvekst som må til for å få ledigheten ytterligere ned. Andelen sysselsatte i befolkningen er fortsatt klart lavere enn før finanskrisa. Denne inkluderingsutfordringen tilsier sammen med de usikre utsiktene at arbeidsmarkedspolitikken framover styrkes i ressurser og virkemiddelinnsats. Også næringspolitikkens virkemiddelapparat bør ruste seg for nye utfordringer. Det vi allerede nå kan understreke er at det spillerommet permitteringsregelverket gir konkurranseutsatt virksomhet, ikke burde ha vært svekket ved årsskiftet. Særlig for grupper med begrensede alternative jobbmuligheter er det viktig at tilknytning til arbeidsplass beholdes og brukes til kompetanseutvikling. Den midlertidige utvidelsen av ordningen som varte fram til årsskiftet bør gjeninnføres. Norges Bank har gitt en god respons gjennom sin rentesetting, men det svært lave rentenivået gir begrenset handlingsrom framover. Beredskap for tiltak over statsbudsjettet er regjeringens ansvar. Også stigende kronekurs er en belastning for industrien som må vektlegges framover. LO etterlyser også oppfølging av forslag i Finanskriseutvalgets innstilling. 4. Lønnsdannelse Hovedmål Det er nå sysselsettingen som må ha hovedfokus også i lønnsdannelsen. Samordning er særlig viktig, men også særlig krevende når situasjonen er så forskjellig i ulike deler av økonomien. LO må legge hovedvekten på: Å sikre fagbevegelsens innflytelse medvirkning i styringen av samfunnsøkonomien med sikte på sysselsetting og økonomisk stabilitet våre mål om rettferdig fordeling og sosial utvikling Virkemidlene Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen er viktig for å sikre sysselsetting og langsiktig økonomisk bærekraft. Det er et problem om en økende del av arbeidstakerne unngår denne styringen. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Det er etablert som prinsipp at alle grupper inngår i beregningene for lønnsveksten i de aktuelle næringer. Det skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Over tid må fordelingsutfordringen løses innenfor den parallellitet som historisk har preget lønnsutviklingen mellom hoveddelene av arbeidsmarkedet. Det krever at forbundene i de enkelte avtaleområder må ta ansvar for en rettferdig fordeling av de rammer som gis. Det må 8
9 gjøres grep på flere plan for utjevning mellom høylønte og lavlønte og mellom kvinner og menn der det er urettferdige forskjeller. Ulikhetene er gjennomgående større i privat enn i offentlig sektor, noe som reflekterer markedskreftenes innflytelse. Det er imidlertid viktig at styringsmulighetene utnyttes der det er mulig, for at satsingen på likelønn skal skje på tvers av sektorer og bransjer. En slik satsing vil også innebære et trepartssamarbeid mellom regjering og partene i arbeidslivet. Særlig på viktige områder i tjenestesektoren står vi overfor tunge motkrefter i dette arbeidet: stort innslag av useriøse aktører i flere bransjer stor flyt over landegrenser av tjenester og arbeidskraft med liten forhandlingsstyrke økende betydning av inn- og utleie Presset mot lønns- og arbeidsvilkår er blitt sterkere. Vi må ha mer effektiv regulering av rettigheter og økt innsats for håndhevelse av disse for å oppnå lønnsutjevning og mer likelønn som er bærekraftig i lengden. For LO er det en hovedutfordring at kvinner som gjennomsnitt for hele arbeidsmarkedet har lavere lønn enn menn både når vi ser på heltidsansatte alene (87,2 % i 2010) og når vi inkluderer også deltidsansatte (85 % ). Utfordringen må møtes med strukturelle endringer som kan styrke lønnsevnen i kvinnedominerte delområder og redusere den sterke kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet. I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likelønnsspørsmål er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse/høy utdanning. Lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres. Kampen for hele stillinger er en viktig del av innsatsen for likelønn. Også betydningen av ulike typer tillegg i avtaleverket bør vurderes. Fedres tilstedeværelse i barns første leveår kan ha stor betydning for likestilling og likelønn. Offentlig sektor har i dag lønnet omsorgspermisjon for fedre i forbindelse med fødsel, men det store flertallet i privat sektor har ikke rett til lønnet omsorgspermisjon. For lønnsdannelsen er det viktig at organisasjonsgraden økes og at den sentrale delen av lønnsdannelsen ikke svekkes. Tariffestede pensjoner og andre sosiale bestemmelser må sikres og tilpasses endringer i folketrygden, og videreutvikles i samsvar med LOs hovedmål i tariffperioden. Kravene a) Sikring av kjøpekraften for alle b) En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn c) Strukturelle tiltak for likelønn, herunder tiltak som fremmer grunnbemanning, heltid og kompetanseheving, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer d) Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor 9
10 e) Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor Andre grupper I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I vanskeligere tider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av en svekket jobbsituasjon. Det er viktig å unngå at toppledersjiktet i virksomhetene igjen forsyner seg grådig av den økonomi alle ansatte bidrar til. Det er uakseptabelt at finansbransjen som viktige samfunnsinstitusjoner skal ha høyere lønnsvekst enn andre og utbetale store utbytter. 5. Andre temaer En grunnforutsetning for den norske arbeidslivsmodellen er et velregulert arbeidsliv med faste ansettelser og et godt samspill mellom lønnsdannelse og myndighetenes økonomiske politikk. Effektiv produksjon og god tjenesteyting krever kompetanse og stabil bemanning. Forutsetningen for en rimelig maktbalanse mellom partene og et konstruktivt samarbeid med myndighetene som tredje part er truet på flere måter, av det som kan oppsummeres som økende useriøsitet i norsk arbeidsliv sammenliknet med tidligere. Den økende bevegelse av tjenester og arbeidskraft over landegrenser er en viktig del av dette bildet. Det som skulle være positiv internasjonalisering av økonomi og samfunn har i praksis blitt et kappløp blant mange aktører ikke om å produsere effektivt men å unndra seg de forpliktelser som arbeidslivsmodellen hviler på. a) Bruk av vikarer, atypiske kontraktsformer og allmenngjøring En særlig voksende utfordring den siste tida er ut- og innleie av arbeidskraft og bruk av ulike midlertidige arbeidskontrakter. Omfanget svekker kompetansebygging og mulighetene for medvirkning fra ansatte i virksomhetene og undergraver arbeidslivsmodellen virkemåte i viktige næringer. Endringen av utleiereguleringen i 2000 var ment som et grunnlag for lovlige vikariater gjennom seriøse vikarbyråer, men har gradvis fremstått som en viktig kanal for å omgå grunnelementene i vår arbeidslivsmodell. Når kontraktsforholdet, som ved utleie, skal innbefatte tre og ikke to parter er det fort slik at: En viktig del av produksjon og sysselsetting mangler effektiv avtaledekning Arbeidstakergrupper settes opp mot hverandre Retten til sosiale goder svekkes eller faller bort Langsiktigheten i rekrutteringspolitikk og personalutvikling forsvinner. arbeidstakernes rettigheter svekkes Problemet undervurderes av offentlig myndighet fordi det kun er aktivitet gjennom registrerte utleiebedrifter som skal tallfestes. Utleie gjennom såkalte produksjonsbedrifter og gjennom 10
11 uregistrert virksomhet faller utenfor. Offisiell statistikk gir en dårligere beskrivelse av hva som foregår i ulike bransjer. I forbindelse med behandlingen av EUs vikarbyrådirektiv har LO i brev av gått i mot å implementere direktivet. LO har også stilt en rekke krav til styrking av regelverk og myndighetskontroll overfor ut- og innleie av arbeidskraft. Også tariffrevisjonen må benyttes til å skjerpe arbeidsgivernes ansvar, tariffavtalenes styring samt styrke og sikre de innleides lønns- og arbeidsvilkår. Evaluering av tiltak mot sosial dumping har vist at allmenngjøring er et effektivt virkemiddel der den er praktisert, men at ordningen har svakheter når det gjelder fremdrift og gjennomføring. Lov om allmenngjøring må derfor endres slik at det blir enklere å allmenngjøre. b) Arbeidstid Press på organisering av arbeidstid har blitt et viktigere ledd i virksomheters kamp om oppgaver og kontrakter. Gode og forutsigbare arbeidstidsordninger er en viktig rammebetingelse for virksomhetene og for de ansatte. Arbeidsmiljøloven fjerde ledd gir fagforeninger med innstillingsrett anledning til å inngå tariffavtaler for arbeidstid ut over rammene i arbeidsmiljøloven. Bruken av innstillingsretten er på vegne av forbundene koordinert av LO. Gjennom koordineringen tas det sikte på å gi likebehandling av medlemmer og bedrifter innenfor forsvarlige HMSkriterier og ivareta arbeidsmiljølovens krav om kompenserende hvileperioder eller annet passende vern når den daglige og ukentlige arbeidstiden fravikes. Ved årets tariffrevisjon må partene drøfte rammeverket for innarbeidings- og rotasjonsordninger som sikrer berørte medlemmer mest mulig sammenhengende fritidsløsninger for å ivareta deres familiære og velferdsmessige behov c) Kompetanse I brev til Regjeringen ved avslutningen av mellomoppgjøret LO - NHO i 2011 tok partene opp betydningen av kompetanse og verdiskaping. Her ble myndighetene bedt om å utvikle strategi og tiltak for å oppnå nye resultater gjennom trepartssamarbeidet. Noe er iverksatt, men LO etterlyser en forpliktende kompetanseplan for alle deler av arbeidslivet. Innen enkelte avtaleområder kan det være aktuelt å reise krav knyttet til lærlingeordningen. 6. Oppgjørsform og forhandlingsfullmakt Hovedelementet i at norsk lønnsdannelse bedre enn tilsvarende i mange land har kunnet forene lav ledighet og press i arbeidsmarkedet med en kontrollert pris- og lønnsutviklingen, er den sterke samordningen. På denne måten får en etablert en sammenheng mellom utviklingen i de ulike avtaleområder og en kan lettere unngå et uheldig kappløp mellom arbeidstakergrupper og mellom priser og lønninger. Det gir mulighet til styring og en avveining mellom bedriftenes økonomiske situasjon og arbeidstakernes rett til en rimelig 11
12 fordeling av inntektene. Denne samordningen sikres ved at LO uansett oppgjørsform opptrer samlet og at avtaleperioder, riksmekler og andre institusjoner understøtter dette. På denne bakgrunn og ønsket om en god oppfølging av de enkelte kravene gjennomføres forhandlingene i privat sektor som forbundsvise oppgjør. Representantskapet gir sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder justeringsklausul for annet avtaleår. Hensynet til lønnsdannelsens samfunnsmessige betydning og ønsket om å utnytte LOkollektivets samlede styrke tilsier at Sekretariatet sørger for den nødvendige tariffpolitiske samordning av oppgjøret. Forhandlingsresultatet godkjennes gjennom uravstemning i samsvar med oppgjørsformen. 12
HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013
Vedtatt av representanskapet 19.februar HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende ble formulert i frontfaget : "Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom
DetaljerDok 1 18.04.13 kl. 10.30
Dok 1 18.04.13 kl. 10.30 Tariffrevisjonen 1.mai 2013 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 19.februar
DetaljerGrunnlag for mellomoppgjøret 2017
Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting
DetaljerDok 1 03.04.14 kl 12.00. Hovedtariffoppgjøret
Dok 1 03.04.14 kl 12.00 Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2014 I Innledning LO Kommune fremmer krav til overordnete prinsipper og hovedprioriteringer for tariffoppgjøret pr 1.mai 2014. Kravene blir konkretisert
DetaljerKommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO
Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2013 Dok. 1 25.4.2013 kl. 13.00 1 Innledning KAH presenterer med dette sine krav for andre avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i
DetaljerKrav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019
Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Fra LO Stat 23. april 2019 kl. 12.00 Forhandlingsgrunnlag 1. Reguleringsbestemmelse Det vises til HTA for LO Stat, YS Stat og Unio pkt. 1.5 Reguleringsbestemmelse
DetaljerLOs representantskap 22. februar 2011
LOs representantskap 22. februar 2011 TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2011 1. Forhandlingsgrunnlaget Dette ble formulert som følger i privat sektor: Reguleringsbestemmelser for
DetaljerDok kl
Dok 1 23.04.15 kl. 10.00 Tariffrevisjonen 1.mai 2015 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 16.februar
DetaljerTariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30
Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015 Dok. 1 24.4.2015 kl. 12.30 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning
DetaljerTariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær
Tariffkonferanse Abelia 23. mai 2018 Pål Kjærstad, forbundssekretær Føringer på lønnsoppgjøret NTLs Prinsipp- og handlingsprogram (2015-2018) LOs handlingsprogram (2017-2021) NTLs tariffpolitiske uttalelse
DetaljerSå til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017.
LOs representantskap 21. februar Gerd Kristiansen MELLOMOPPGJØRET Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag: Mellomoppgjøret 2017. Årets oppgjør er et samordnet oppgjør i privat sektor, som
DetaljerInntektspolitisk uttalelse 2008
Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene
DetaljerDok kl Tariffrevisjonen 1.mai 2010
Dok 1 08.04.10 kl 12.00 Tariffrevisjonen 1.mai 2010 1. Innledning LO Kommune presenterer sine krav til hovedprioriteringer og prinsipper for tariffoppgjøret pr 1.mai 2010. Dokumentet er av overordnet karakter
DetaljerTariffrevisjonen pr. 1. mai 2011
Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør
DetaljerMELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår
Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO
DetaljerTariffrevisjonen 1.mai Dok kl
Tariffrevisjonen 1.mai 2009 Dok 1 15.04.09 kl. 12.00 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. LO Kommunes krav er i samsvar med vedtak fattet av Landsorganisasjonens representantskap
DetaljerPROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014
PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.
DetaljerTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i
DetaljerKommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2014. Dok. 1. 8.4.2014 kl. 9.30
Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2014 Dok. 1 8.4.2014 kl. 9.30 1. INNLEDNING KAH fremmer krav til overordnete prinsipper og hovedprioriteringer for tariffoppgjøret pr.
DetaljerTariffpolitiske retningslinjer for perioden
Tariffpolitiske retningslinjer for perioden 2016 2018 Deltas medlemmer er i hovedsak ansatt i virksomheter innen offentlig tjenesteyting. De bidrar til å produsere den offentlige velferden og er sentrale
DetaljerTARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS tariffområde
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 1 18. april 2013 kl. 10.30 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 4, punkt 4.A.5 Regulering 2. avtaleår:
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel
DetaljerRådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:
Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet
DetaljerPROGNOSER 2018 Tariffkonferansen 2018
PROGNOSER 2018 Tariffkonferansen 2018 Roger Matberg, spesialrådgiver Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Hovedpunkter: Reallønnsøkningen i Norge har vært historisk høy siste 20 årene, men veksten
DetaljerTariffrevisjonen 1. mai 2017
Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Tariffrevisjonen 1. mai 2017 Dok. 1 25. april kl. 14:00 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune
DetaljerUnio-kommunes krav III Hovedtariffoppgjøret 2012
Unio-kommunes krav III Hovedtariffoppgjøret 2012 Krav III 23. april 2012 kl. 14.00 Innledning I dette kravet redegjøres det nærmere for Unios økonomiske hovedprioriteringer for hovedtariffoppgjøret 2012,
DetaljerA. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen
År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:
DetaljerStrategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.
Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder
DetaljerHøring - Holden III-utvalget
Finansdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Erik Orskaug 01-0-18 DOK/01/0069 Høring - Holden III-utvalget Unio slutter seg til hovedtrekkene i Holden-utvalgets
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte
Detaljer10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk
FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember
DetaljerARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012
ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,
DetaljerInntektspolitisk uttalelse 2009
Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene
DetaljerLO-leder Hans-Christian Gabrielsens tale til LOs representantskap 23. april 2019 Kontrolleres mot fram-føring
1 LO-leder Hans-Christian Gabrielsens tale til LOs representantskap 23. april 2019 Kontrolleres mot fram-føring Lønnsoppgjøret Kjære representantskap. Dagens hovedtema er resultatet av årets lønnsoppgjør
DetaljerDok 1 12.04.2016 Kl 10.00. Hovedtariffoppgjøret
Dok 1 12.04.2016 Kl 10.00 Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2016 I Innledning LO Kommune fremmer krav til overordnete prinsipper og hovedprioriteringer for tariffoppgjøret pr 1.mai 2016. Kravene blir konkretisert
DetaljerTARIFFOPPGJØRET. 1. mai KS-området
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2019 KS-området KRAV NR. 1 11. april 2019 kl. 10.00 Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kapittel 7, Varighet. Her heter det med hensyn til
DetaljerOg bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.
MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som
DetaljerRIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG
1 RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak: NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND på den ene side og NORSK INDUSTRI på den annen side og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i det samme tariffområdet.
DetaljerLikelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering
Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden
DetaljerTARIFFREVISJONEN 2012 SPEKTER KRAV 1 18. APRIL KL. 10.00. Vedlegg 1 Krav til områdeinndeling Vedlegg 2 Vedtak fra LOs representantskap
TARIFFREVISJONEN 2012 SPEKTER KRAV 1 18. APRIL KL. 10.00 Vedlegg 1 Krav til områdeinndeling Vedlegg 2 Vedtak fra LOs representantskap 1 LO STATS KRAV TIL A-DELSFORHANDLINGENE I SPEKTER- OPPGJØRET 2012
DetaljerHOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET I 2014. 1. Bakgrunn
HOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET I 2014 1. Bakgrunn Årets hovedoppgjør foregår i en fortsatt usikker situasjon for verdensøkonomien. I kjølvannet av finanskrisen fører flere europeiske land en innstrammende
DetaljerTariffrevisjonen 1.mai Dok kl
Tariffrevisjonen 1.mai 2011 Dok 1 27.04.11 kl. 12.00 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. LO Kommunes krav er i samsvar med vedtak fattet av Landsorganisasjonens representantskap
DetaljerUnios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune
Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken
DetaljerINNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014
INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt
DetaljerLønnspolitisk plan for Eigersund kommune
Del I Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Del I: Formannskapet / Del II: Rådmann Dato: 28.11.2018 JpID: 18/34735 (del I) Dokumentansvarlig (Enhet): Personalseksjonen
DetaljerDok Kl 1000
Dok 1 27.04.17 Kl 1000 Tariffrevisjonen 1.mai 2017 Innledning LO Kommune presenterer med dette sine krav for 2.avtaleår. Kravet er i samsvar med vedtak i Landsorganisasjonens representantskap 21.februar
DetaljerTariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger
Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også
DetaljerTARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012
DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen
DetaljerÅfjord kommune Sentraladministrasjonen
Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerTARIFFPOLITISK VEDTAK - MELLOMOPPGJØRET 2017
Vedtatt av LOs representantskap 21.februar 2017 TARIFFPOLITISK VEDTAK - MELLOMOPPGJØRET 2017 1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende er formulert i det vedtatte meklingsforslaget for Industrioverenskomsten
DetaljerTariffpolitisk plattform for Parat i staten
Tariffpolitisk plattform for Parat i staten Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon, som gjennom YS-stat vil arbeide for å styrke og bedre lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk
DetaljerLOs representantskap 21. april 2015 LO-leder Gerd Kristiansen. INNLEDNING Velkommen til representantskapet
LOs representantskap 21. april 2015 LO-leder Gerd Kristiansen INNLEDNING Velkommen til representantskapet Sist vi var samlet, var det for å forberede årets mellomoppgjør. Da la vi stor vekt på at det er
DetaljerParats tariffpolitisk dokument for mellomårsoppgjøret 2017
Parats tariffpolitisk dokument for mellomårsoppgjøret 2017 (vedtatt av hovedstyret den 16. februar 2017) Hovedstyret i Parat anbefaler forhandlingsutvalgene å vurdere følgende hovedkrav: Lønnsutvikling
DetaljerPresentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015
Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?
Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende
DetaljerTil medlemmer innenfor alle HKs tariffområder
Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal
DetaljerPrivate Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen
Fagforbundet Utdanningsforbundet Delta Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012 oo000oo Dokument 3 15. juni kl 09.00 Foreslåtte endringer i kursiv og understreket.
DetaljerLokal lønnsdannelse. Bedre for alle
Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne
DetaljerFellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2012 for Verkstedsoverenskomsten Teknologi- og dataoverenskomsten Nexansoverenskomsten Tekooverenskomsten
Fellesforbundets krav ved tariffrevisjonen 2012 for Verkstedsoverenskomsten Teknologi- og dataoverenskomsten Nexansoverenskomsten Tekooverenskomsten Kravene til endringer i overenskomstene er markert slik:
DetaljerHovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012
Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok. 1 13. april kl. 12:00 Innledning YS Kommune Oslo har som målsetting for
Detaljerþ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte
þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen
DetaljerSaksframlegg Vår saksbehandler Reidar Lundemo, tlf
Saksframlegg Vår saksbehandler Reidar Lundemo, tlf. 909 86 252 Vår dato 06.01.2016 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Vår referanse 14/3289-22 / FF - 302 Tariffrevisjonen 2016 Innstillinger på krav
DetaljerSTEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks
STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden
DetaljerHovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen
Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.
DetaljerFRONTFAG OG SAMORDNING
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 10/12 FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Frontfagsmodellen og dens begrunnelse 2. Samordningen virker 3. Nærmere om samordningen i Norge 4.
DetaljerUnio-kommunes krav I mellomoppgjøret 2007
Unio-kommunes krav I mellomoppgjøret 2007 Krav I 13. april 2007 kl. 1300 Tariffoppgjøret 1. mai 2007 1. Innledning En forutsetning ved hovedtariffoppgjøret i 2006 var bl.a. at den totale lønnsveksten i
DetaljerBemanningsbransjen. Kristine Nergaard, Fafo
Bemanningsbransjen Kristine Nergaard, Fafo Fra kontoryrker til utleie i mange yrker Før 2000, generelt forbud mot utleie Unntak var gjort for kontoryrker (bredt definert) Bransjen ble betegnet «vikarbyråer»
DetaljerNITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015
NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg
DetaljerHOVEDARIFFOPPGJØRET FORBEREDELSER
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/112-1 Ark.: 510 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 15/16 Formannskapet 28.01.2016 Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, rådgiver HOVEDARIFFOPPGJØRET 2016 - FORBEREDELSER Lovhjemmel:
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE
LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere
DetaljerFRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/ FRONTFAG - ROLLE OG FUNKSJON. Hvorfor frontfag?. Samordningen i Norge. Industriens rolle 4. Aktuelle problemstillinger? Vedleggstabeller
DetaljerINNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet Oslo kommune
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Tariffområdet Oslo kommune KRAV NR. 1 11. april 2018 kl. 14.00 2 Akademikernes inntektspolitikk Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a følgende:
DetaljerDin stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser
VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får
DetaljerHovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012
Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok. 1 29. mars kl. 09:00 Innledning YS Kommunes målsetting for lønnsutviklingen
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig
DetaljerTariffrevisjonen pr Dok kl
Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2017 Dok. 1 25.4.2017 kl. 14.00 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning
DetaljerHovedtariffoppgjøret 2012
Hovedtariffoppgjøret 2012 KAs arbeidsgiverkonferanser Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Bergen, Gardermoen Debattnotat Den gjeldende hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2012. I forbindelse
Detaljer1. Arbeid til alle. Mange arbeidstakere jobber ufrivillig deltid. Dette er til hinder for likelønn og for en lønn å leve av.
Bruk stemmeretten! LOs medlemsdebatt «Et godt arbeidsliv» ble gjennomført i perioden september 2008 til april 2009. Alle LOs medlemmer ble invitert til å delta. Over 26 000 medlemmer sendte inn 63 000
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:
Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under
DetaljerHOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET 2006
LO's representantskap Vedlegg 1 16.02.06 HOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET 2006 1. Bakgrunn og utfordringer Det er allerede klare tendenser og fortsatte utsikter til at det norske arbeidsmarkedet bedres.
DetaljerKAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid
34 KAP 4 HELTID OG DELTID Heltid og deltid I kommunesektoren jobber halvparten av de ansatte deltid, og det er innen helse- og omsorgssektoren i kommunene at omfanget av deltidsarbeid er størst. Mye deltid
DetaljerARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no
ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL
DetaljerStrategikonferansene 2014
Strategikonferansene 2014 Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014
DetaljerFra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner
1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår
DetaljerTariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.
Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 KS TILBUD NR. 3 27. april 2012 kl. 09.30 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2012 Det vises til KS` tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 29. mars og 20. april 2012. For øvrig legger KS
DetaljerHOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2018 Statens tariffområde KRAV NR. 1 5. april 2018 kl. 10.00 1 Innledning De statlige virksomhetene har ulike samfunnsoppdrag å ivareta og virksomhetenes oppgaver er mangfoldige
DetaljerKS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune
KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.
DetaljerKrav 1 HOVEDTARIFFOPPGJØRET I STATEN
Krav 1 HOVEDTARIFFOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2006. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 31. mars 2006 kl. 09.30 1 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2006 KRAV 1. Økonomiske rammer Med de store omstillingene
DetaljerNorsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE. Veileder for tillitsvalgte
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE Veileder for tillitsvalgte Om veilederen Dette heftet inneholder regler som gjelder for innleid arbeidskraft. Siden 2013 har vi hatt bestemmelser
DetaljerArbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk.
Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Nettverkssamling Sammen om en bedre kommune Gardermoen 17.09.2013 Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, Fagforbundet Retten til heltid er en viktig
DetaljerDok 1 12.04.2016 Kl 13.00. Hovedtariffoppgjøret
Dok 1 12.04.2016 Kl 13.00 Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2016 I Innledning LO Kommune fremmer krav til overordnete prinsipper og hovedprioriteringer for tariffoppgjøret pr 1.mai 2016. Kravene blir konkretisert
DetaljerHUK tariffkonferanse etter mellomoppgjøret Inger Lise Blyverket, forhandlingsdirektør og Bård Westbye, forhandlingssjef.
HUK tariffkonferanse etter mellomoppgjøret 2017 Inger Lise Blyverket, forhandlingsdirektør og Bård Westbye, forhandlingssjef. Agenda for dagen Kl 10:00 Åpning Kl 10:15 Mellomoppgjøret 2017, samt status
DetaljerForskerforbundet: Lønnspolitisk strategi
Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er
Detaljer