Nødnett. Hva kan forventes av Nødnett. Versjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nødnett. Hva kan forventes av Nødnett. Versjon 1.0 3.4.2013"

Transkript

1 1. Nødnett Hva kan forventes av Nødnett Versjon

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Hva leveres i Nødnettprosjektet? Nødnett infrastruktur for nød- og beredskapsbruk Bygget på TETRA-standarden Raskt og sikkert talesamband Dekning i hele Norge Nødnett skal være robust Kapasitet i Nødnett Dataoverføring i Nødnett Sentrale funksjoner Leveranser til nødetatene Kommunikasjonssentraler Radioterminalene i Nødnett Kostnader Erfaringer med bruk av Nødnett i første utbyggingstrinn Nødnett i større aksjoner Undersøkelser viser fornøyde brukere Forbedringsaktiviteter Driftskonseptet Opplæring har en sentral rolle Bred utnyttelse av Nødnett Side 1

3 1. Innledning Det stilles mange spørsmål ved hva Nødnett er og hva det skal være for brukerne. Denne rapporten er ment å svare på mange av de spørsmålene som kommer opp i dialog med brukerne, potensielle brukerorganisasjoner, politikere og media. Rapporten er skrevet for beslutningstakere i forvaltningen og søker å unngå tekniske faguttrykk, men forklarer disse der dette er begreper som framkommer i debatten i media. Rapporten har Nødnett, dvs det landsdekkende kommunikasjonsnettet, som fokus og i liten grad radioterminaler og kommunikasjonssentraler som leveres til nødetatene gjennom Nødnettprosjektet. tatt i bruk nettet i løpet av juni Brannvesenene, ambulansene og deres sentraler tok i bruk nettet senere i 2010 og Videreføringen av Nødnett i hele landet måtte avvente en evaluering, en kvalitetssikring og nytt vedtak i Stortinget. Stortinget vedtok 9. juni 2011 at Nødnett kunne bygges ut i hele Fastlands-Norge, og arbeidet med trinn 2 kunne begynne. Nødnett er i bruk 24 timer i døgnet i første utbyggingstrinn. I løpet av 2013 vil brukere i nye geografiske områder kunne ta Nødnett i bruk. I løpet av 2015 skal Nødnett være bygget i hele landet. Ideen om et nytt digitalt nødnett i Norge som erstatning for nødetatenes gamle, separate analoge samband ble etablert allerede i 1995 da Statens helsetilsyn tok initiativ overfor Justis- og politidepartementet om et mulig felles prosjekt. Et for prosjekt ble gjennomført i Etter en utredningsperiode, ble det i 2001 etablert et pilotprosjekt i Trondheim for å teste ut en digital sambandsløsning basert på standarden TETRA. Prosessen fram til det Nødnett er i dag har vært omfattende, med mange utredninger, tre Stortingsvedtak og mange brukere, teknologer og planleggere involvert. Første brukergruppe var politiet i Follo og Østfold som kom på Nødnett i desember Siden har brannvesen og helsesektoren tatt Nødnett i bruk. Andre offentlige brukere er sikkerhetstjenestene i Regjeringskvartalet, Stortinget og Norges Bank. Dette er bare begynnelsen. Første utbyggingstrinn av Nødnett ble fullført våren Alle politidistriktene i første byggetrinn hadde Side 2

4 2. Hva leveres i Nødnettprosjektet? Nødnettprosjektet omfatter aktiviteter for å bygge Nødnett i hele Norge, innføre nytt utstyr hos nødetatene politi, brannvesen og helsetjenesten - samt etablering av drift og vedlikehold. Nødnettprosjektet ledes av Direktoratet for nødkommunikasjon som også eier og har forvaltningsansvaret for Nødnett. Nødetatenes fagdirektorater har ansvar for sine innføringsprosjekter. Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden og er primært et samband for tale i grupper, men gir også mulighet til å sende meldinger (SDS) samt begrenset overføring av data. Nødnett gir etatene mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samtidig som det er mulig for en gruppe å snakke uforstyrret på nettet uten at andre nødnettbrukere har adgang til informasjonen. Nødnett er ikke noe befolkningen har direkte befatning med, men er et verktøy for profesjonelle brukere. Nødnett-infrastrukturen består av en rekke basestasjoner med radioantenner, overføringslinjer og sentrale nettverkskomponenter Basestasjonene er utplassert på tak, vegger eller i frittstående master på høydedrag osv. Det er via basestasjonene at en radioterminal kommer i kontakt med andre radioterminaler i Nødnett. På landsbasis vil Nødnett få om lag 2000 basestasjoner, og disse er koblet sammen ved hjelp av overføringslinjer og sentrale nettverkskomponenter. For å gjøre innsatspersonell i stand til å kommunisere over Nødnett leveres det gjennom Nødnettprosjektet utstyr til nødetatene. Utstyret omfatter radioterminaler og kommunikasjonsløsninger til nødetatenes sentraler. Radioterminalene omfatter ulike typer håndholdte radioterminaler og fastmonterte radioterminaler i kjøretøy, fartøy og i helikoptre. Disse er utviklet for å kommunisere over TETRA. Det er inngått rammeavtaler med flere leverandører av TETRA-terminaler, og nødetatene kan bestille radioterminaler gjennom disse. Kommunikasjonssentralløsninger leveres gjennom Nødnettprosjektet til nødetatenes sentraler, som omfatter politiets operasjonssentraler (112), branns fagsentraler eller alarmsentraler (110-sentraler), helsevesenets AMK-sentraler (113), akuttmottak på sykehus og de kommunale legevaktsentraler. Dette utstyret setter dem i stand til å kommunisere over Nødnett og telefonnettet, og til å utføre de styrings-, koordinerings- og overvåkingsfunksjoner som tilligger de respektive sentralene. I Nødnettprosjektet etableres også et drifts- og vedlikeholdsapparat for å overvåke, motta feilmeldinger og yte supporttjenester til brukere. Motorola er operatør for Nødnett og har ansvar for å holde nettet oppe og gjøre feilrettinger innen avtalte tidsfrister. Nødetatene har etablert egne driftsorganisasjoner som yter support til sine brukere av radioterminaler og kommunikasjonssentraler. Nødnett er ny kritisk infrastruktur som eies og forvaltes av staten ved DNK. Nødnett bygges og opereres av leverandøren Motorola. Omfanget i Nødnettprosjektet er regulert i Prop 100 S ( ) og kontrakt 1 mellom staten og Motorola, og staten kan velge å videreutvikle nettet fram til Inngått i 2006, med senere kontraktstillegg.

5 3. Nødnett infrastruktur for nød- og beredskapsbruk Investeringen i Nødnett er en av de største satsinger på samfunnssikkerhetsområdet noen gang. Sikkerhet er spesielt viktig i den nye kommunikasjonsinfrastrukturen som er bygget for nød- og beredskapsetatene. Kommunikasjonen er sikret på flere måter, blant annet ved kryptering. Der nødetatenes gamle samband kunne avlyttes, er Nødnett bygget for å sikre kommunikasjonen. Nettet er laget for å være robust. Blant annet har viktige nettelementer redundans for å redusere muligheten for at en enkelt feil skal gi utfall av nettet Bygget på TETRA-standarden Nødnett er bygget på TETRA-standarden. Denne standarden er utviklet for å dekke behovene for kritisk kommunikasjon, blant annet i nødetater. Et TETRA-nett som Nødnett tilbyr sikret, kryptert radiokommunikasjon i forhåndsdefinerte grupper. I tillegg er det mulig å gjennomføre én-til-én samtaler, sende meldinger (SDS), ringe ut av og inn i Nødnett, og overføre data i moderate hastigheter. TETRA-standarden er spesifisert av den europeiske standardiseringsorganisasjonen ETSI. TETRA-teknologien er i bruk i mange land over hele verden, både i nødetater og i virksomheter med spesielt høye krav til mobil kommunikasjon ved hendelser. Bruk av en standard gir større sannsynlighet for at det finnes utstyr fra mange leverandører når brukerne skal velge radioer og tilbehør. Samme standard benyttes av nød- og beredskapsbrukere i en rekke europeiske land, blant annet Sverige, Danmark, Finland, og Storbritannia. TETRA-nett er under oppbygging også i Tyskland. Frekvensområdet MHz er avsatt til nett for nødetatene i hele Europa, og Nødnett benytter dette båndet. Systemgrenser for sendernes rekkevidde er 58 km forutsatt fri siktlinje og 83 km for senderne som brukes av helikoptre (AGA-nett). Det er flere egenskaper som sammen definerer hvor godt Nødnett oppleves å være av brukerne. De viktigste er funksjonaliteten ved radiosambandet, og hvordan brukerne opplever dekning, talekvalitet og kapasitet i nettet. Det finnes andre TETRA-nett i Norge. Eksempler er TETRA-nettet på Oslo Lufthavn Gardermoen som ble bygget i 1994 og var et av de første i verden samt nettet i Oslo-området som blant annet benyttes i T- banen. Det stilles stadig spørsmål om Nødnett bygges med riktig teknologi. Senest i november i 2012 ble dette spørsmålet diskutert på et seminar initiert av FrP der en rekke deltakere fikk uttale seg om Nødnett. Direktør for myndighetskontakt i Telenor slo fast at det ikke finnes realistiske alternativer til TETRAteknologien i nødnettet 2. Årsaken er at systemet må oppfylle svært strenge kriterier for å kunne brukes som nødsamband. Dette er funksjoner som er vanskelig for de kommersielle mobilnettene å levere. Noen er teknisk umulige, mens andre er kommersielt uønskede å levere. De kommersielle leverandørene har løsninger som kan bidra til å løse nødetatenes databehov, men de kan ikke løse hele nødnettoppgaven Raskt og sikkert talesamband Rask, robust og sikker talekommunikasjon til mange i samme gruppe er kritisk for nød- og beredskapsbrukere. TETRA gir mulighet til raskt å nå mange brukere over store avstander, og samtalen vil settes opp innen 0,5 sekunder fra sendeknappen trykkes inn. Kommunikasjonen er avlytningssikret gjennom kryptering og annen funksjonalitet for autentisering av radioterminaler. Ingen TETRA-radioer kan benyttes i Nødnett uten at de er forhåndsgodkjent og programmert for bruk i Nødnett. Kommer terminalen på avveie, vil den kunne deaktiveres for å hindre uautorisert bruk. Kommunikasjon i Nødnett skjer gjennom etablerte talegrupper. Dette sikrer at ulike brukergrupper og 2 Ingen sikker Nødnett-avklaring, Aftenpostens nettutgave Nodnett-avklaring html

6 organisasjoner kan ha privat kommunikasjon utilgjengelig for andre. Kommunikasjon mellom de ulike brukergruppene sikres ved å etablere talegrupper som inkluderer brukere fra flere organisasjoner. Digital lydoverføring har den fordelen at bakgrunnsstøy kan filtreres ut slik at talen kan komme klart gjennom. Samtidig oppleves den digitale lydkvaliteten som mer metallisk enn i analoge samband, men dette er noe brukerne venner seg raskt til. En ulempe kan være at talen forsvinner brått når dekningen blir dårlig. I analoge systemer blir talen mer og mer sprakete Dekning i hele Norge Nødnett skal gi radiodekning over det aller meste av fastlands-norge. Det er en målsetning om at Nødnett skal ha dekning på nær 100 % der folk bor og 79 % av landarealet 3. Om dekning utendørs Nødnett vil gi tilnærmet full dekning langs europaveier, riksveier og fylkesveier samt i byer og tettsteder. Det er krav til forsterket signalstyrke i byer/tettsteder for å gi best mulig innendørsdekning og dekning i 5 km radius rundt alle brannstasjoner. Det vil bli dekning over trafikkerte saltvannsarealer og dekning for helikopter. Mobile basestasjoner for bruk f.eks. i fjellheimen og flere innendørsanlegg er bestilt. Det å sikre dekning er en omfattende og tidkrevende prosess. Det krever god planlegging, justeringer etter målinger og erfaring fra bruk. Arbeidsmetodene for å 3 Prop. 100 S ( ) Fullføring av utbygging og drift oppnå raskest mulig utbygging og for å sikre at dekningsbehovene er slik: Det utarbeides først en grovplan for Nødnett Deretter gjennomføres det møter med nødetatene lokalt i alle utbyggingsområdene for å få informasjon om lokale forhold og behov. Grovplanen justeres. Nødnett bygges med god dekning i de områder der folk bor og nødetatene ferdes. Når Nødnett er etablert i det enkelte utbyggingsområdet skal brukernes erfaringer og feltmålinger kartlegge behov for eventuell bygging av ytterligere basestasjoner. Slik forsterking av dekningen skal ikke hindre framdrift i utbyggingen av andre områder. I 2012 gjennomførte DNK 15 radioplanmøter med etatene og 5 radioplanmøter med fylkesmenn. For øvrig hadde DNK 10 kontaktmøter med fylkesmenn og informasjonsmøter med kommuneledelsen i 9 fylker. Det er det gjennomført radioplanmøter med nødetatene i alle landets politidistriktene. Det kan bli utfordrende å etablere fast dekning i vernede områder som nå utgjør 17 % av landarealet i Norge 4. For å kunne benytte Nødnett også ved hendelser i områder der det ikke er etablert fast dekning fra radionettet, kan det være aktuelt å sette ut mobile basestasjoner. Disse stasjonene har egen strømforsyning og er utstyrt med satellittforbindelse slik at det skal bli mulig også å kommunisere ut fra et område uten eksisterende infrastruktur. Det skal etableres rutiner som sikrer forutsigbar bruk av mobile basestasjoner og responstid for å få en stasjon utplassert. Om dekning innendørs Nødnett er ikke ment å skulle dekke alle innendørs arealer, eksempelvis vil ikke røykdykking via det faste sambandet være mulig i alle bygg. Det er imidlertid stilt generelle krav om økt signalstyrke i de 22 største av Nødnett i hele Fastlands-Norge 4 Iflg. statistikk fra SSB Side 5

7 byene i Norge og rundt samtlige brannstasjoner. Dette er gjort som et generelt tiltak for at innendørsdekningen skal oppleves som god. Det valgte signalstyrkenivået som brukes i byer i Norge er på høyde med eller bedre enn i de fleste byer i Europa hvor også TETRA benyttes som nødsamband. Et krav om garantert innendørsdekning vil bli ekstremt kostnadsdrivende og i praksis ikke mulig å gjennomføre. Det vil alltid være bygg der dempningen av radiosignalene blir for stor til at tilfredsstillende kommunikasjonsforhold kan oppnås. Innendørsdekning avhenger av byggenes konkrete struktur, fasade, bygningsmateriale og omfang, og disse forhold kan gi ulike utslag avhengig av forhold som avstand og retning til nærmeste basestasjon og radiofrekvensene som benyttes. Hvilke bygg, eller deler av bygg der det vil kunne oppleves dekningsproblemer, kan være vanskelig å identifisere i forkant. Det vil i stedet være erfaringer med radionettet inne i bygget eller spesifikke innendørsmålinger som vil avsløre om dekningen er god nok. Det vil alltid være å foretrekke å få dekningen innendørs fra utendørsanleggene, spesielt fordi innendørsanlegg er sårbare ved brann og lignende. Figur 1: DMO kan gi dekning utenfor Nødnetts dekningsområde Mobile signalforsterkere Det finnes i dag bl.a. muligheter for å anvende spesielle TETRA-radioer for kjøretøy som midlertidige lokale basestasjoner for å øke signalstyrke og derigjennom øke innendørsdekningen. Disse løsningene kan anskaffes for andre utbyggingstrinn, og Oslo brann- og redningsetat har fått en slik ny forsterkningsenhet (gateway/repeater) til testing. Nødnettbrukere har i tillegg tilgang til en direktemodus i apparatene, DMO (direct mode operation), som gjør at radioene kan opprette forbindelse direkte til hverandre i et lokalt begrenset område, selv om disse enhetene ikke har kontakt med selve Nødnett. Dette en funksjon som ikke finnes i vanlige mobilnett, og som vil kunne være tilstrekkelig kommunikasjonssamband til lokal oppgaveløsning ved en hendelse. Et eksempelvis satte DNK i forbindelse med minnemarkeringen i august 2011 opp to slike lokale basestasjoner (gatewayer) og bruk av DMO, en ved Utøya og en ved Sundvollen. På denne måten fikk man samband mellom Utøya-Sundvollen og inn til Oslo. Det er rapportert om problemer med DMO, noe som har vist seg skyldes feil i oppsett av radioterminaler. Bruk av DMO og gateway må læres og øves og inngår nå som en del av den felles instruktørutdannelsen. Bygging av innendørsanlegg Det arbeides kontinuerlig for å bedre de tekniske løsningene også for innendørsdekning og røykdykking. Det er mulig å bedre nødnettdekning innendørs når det oppdages dårlig dekning: Etablere basestasjoner, øke signalstyrken, sette opp «forsterkere» inne i selve bygget, ha signalforsterkere i tjenestebilen utenfor samt bruke større og bedre antenner på tjenestemannens Nødnettradio. Brann- og eksplosjonsvernloven og bygningsforskriftene setter krav til at byggherre skal legge til rette for innendørsanlegg. Spesielt dersom nødetatene og andre brukerorganisasjoner gjør seg mer avhengige av innendørsdekning enn tidligere, bør det vurderes om byggeiers plikter må tydeliggjøres ytterligere utover Brann- og eksplosjonsvernloven. Det er satt av midler til å etablere løsninger for forsterket innendørsdekning, blant annet er Nødnett etablert i flere tunneler, i Stortinget, Oslo Tingrett og på Oslo Lufthavn Gardermoen. Det etableres også enkelte andre innendørsanlegg av ulike typer i første Side 6

8 utbyggingsområde for å skaffe erfaring med slike løsninger. DNK har i samarbeid leverandør bygget utvidet innendørsdekning hos enkelte kunder etter ønske fra kunden selv. I samråd med kunden, og etter befaring, blir det avgjort hvordan dekningen eventuelt bygges. Denne type dekning finansieres av kunden selv. Måling av innendørsdekning DNK gjennomfører en kartlegging av innendørsdekning i Nødnett i 100 bygg i Oslo-området. Dette er bygg hvor mange mennesker ferdes, blant annet i kjøpesentre, kinoer, museer og andre kulturbygg, samferdselsknutepunkter, og viktige offentlige bygg. Det er signalstyrken og den brukeropplevde dekningen som undersøkes. Dette gjennomføres ved at et team går inn i utvalgte bygg med Nødnettradio, måler signalstyrke og sjekker om de har tilstrekkelig kvalitet i forbindelsen til at de kan prate over sambandet. Parallelt arbeider DNK med å etablere kriterier for hvilke objekter det kan være naturlig for DNK å bekoste innendørsdekning på utover de som er en del av opprinnelige kontrakt. Resultatet av den pågående kvalitetsgjennomgangen av 100 objekter i trinn 1 området vil være en viktig referanse i dette arbeidet. Det er viktig at de kriterier som blir etablert kan benyttes også i den videre utbyggingen av Nødnett. med PST har avdekket at rapporterte problemer ikke alltid skyldes manglende signalstyrke fra Nødnett. Det er behov for å justere innstillinger i Nødnett og i radioterminalene og hvordan disse brukes for å gi en bedre brukeropplevelse av Nødnett. Innendørssamband er også avhengig av andre elementer enn kun dekning fra nødnettbasene. Den pågående gjennomgangen i trinn 1 viser behov for endringer i blant annet programmering av radioer, måten radioer bæres på (i belte eller i skulderhøyde) og bruk av ikke-godkjent tilleggsutstyr. Opplevde problemer med innendørsdekning løses derfor ikke kun med flere basestasjoner eller innendørsanlegg. Innendørsdekning i andre land Heller ikke i våre nabolands nødnett gis det noen garantier for innendørsdekning. Det danske nødnettet SINE sier følgende om innendørsdekning 5 : SINE-nettet dækker hele Danmark. Mange steder er dækningen så god, at man kan bruge SINE-nettet indendørs med en håndholdt terminal. I resten af Danmark skal man enten gå udenfor eller bruge en mobilterminal, som sidder fastmonteret i en bil med en antenne på taget. Om innendørsdekning i det svenske nødnettet Rakel sies følgende 6 : Tätorter För tätorter med fler än 200 invånare finns god fordonstäckning. Täckning med handburen Rakelmobil finns i alla orter med fler än 2500 invånare men även i många mindre tätorter. Täckning med handburen Rakelmobil finns även vid högt trafikerade vägar och speciellt viktiga objekt eller platser. Konklusjonen etter ca. 50 målinger er at det er få bygg med redusert signalstyrke. Primært er det i større kjøpesentre det forekommer problemer over bakken, mens det er funnet noen flere tilfeller av redusert dekning under bakkenivå. En test sammen 5 Fra danske SINEs nettsider: 6kning 6 Fra svenske Rakels nettsider: https://www.msb.se/sv/produkter--tjanster/rakel/om- Rakel/Tackning/Mer-om-tackning/ Side 7

9 Tätorter med fler än 5000 invånare ska även ha en viss grad av inomhustäckning. Förstärkt täckning i speciella objekt Speciella objekt som tunnlar, köpcenter, idrottsarenor och större flygplatser behöver kompletterande lösningar. Inrapporterade brister i täckningen ligger till grund för utbyggnaden. Täckning i kunds egen lokal bekostas i regel av kunden själv. Om dekning i tunneler Det skal bygges dekning i vegtunneler som allerede har samband fra en eller flere av nødetatene fra tidligere. I tillegg skal det etableres Nødnett-dekning i tunneler som er lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk over Ved dekning i veitunneler har man lagt seg på nivået som EUs tunnelsikkerhetsdirektiv forutsetter mht tunnellengde og årsdøgntrafikk. I første trinn er det bygget Nødnettdekning i 33 vegtunneler, og det skal bygges dekning i ytterligere 234 vegtunneler. Dette representerer en vesentlig styrking av beredskapen da det bare er 121 av disse som har analogt samband i dag. Vegtunneler uten eksisterende infrastruktur og nye tunneler som er bygget etter 2006 omfattes ikke av nødnettprosjektets utbygging, men skal bekostes av Statens vegvesen (SVV) etter retningslinjer for saksbehandling ved brannsikring av vegtunneler 7. I første utbyggingstrinn er det etablert Nødnettdekning i alle veitunneler som oppfyller kriteriene over. Tilsvarende vil følges i trinn 2 av Nødnettutbyggingen; dekning i veitunneler følger kontrakten og avtalen med SVV. 7 Kommunal- og regionaldepartementet og Samferdselsdepartementet, juli 2000 og HB 021 Vegtunnelnormalen: "Håndbok 021: Vegtunneler. Normal " Statens vegvesen, desember 2006 Med økende trafikk og bygging av nye tunneler kan det bli behov for nødnettdekning i flere tunneler enn de som er omfattet av opprinnelig kontrakt. Eventuell økt dekning i veitunneler er et spørsmål som SVV vurderer ut fra behov, SVVs regelverk og muligheter for finansiering. I første utbyggingstrinn ble Nødnett etablert i 12 jernbanetunneler og t-banen i Oslo. Nødnettprosjektet omfatter per i dag ikke dekning i jernbanetunneler i trinn 2. Det jobbes med å finne gode løsninger og for å avklare hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å etablere Nødnettdekning i jernbanetunneler i resten av landet. Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet har etablert et samarbeid i saken, og vil følge opp DNK og Jernbaneverket i arbeidet med å etablere nødkommunikasjon i jernbanetunneler. Om dekning for luftfartøy Det er planlagt at om lag 90 basestasjoner skal ha utvidet rekkevidde for helikoptre (AGA) og vil kunne nås opptil fot over havet. Da disse har stor rekkevidde (83 km), skal dette gi helikopterdekning i inntil 96 prosent av Fastlands-Norge. Ambulansehelikoptrene skal også ha Nødnett-radio. Det ble gjort pilotinstallasjoner av TETRA-utstyr om bord i et ambulansehelikopter i januar Som følge av testerfaringene fra pilotinstallasjonen er det gjort endringer som har gitt bedret dekning over hovedstaden. Installasjon av utstyr i helikopter er en omfattende prosess. TETRA-installasjon i ytterligere ni ambulansehelikoptre hos Norsk Luftambulanse har blitt utsatt på grunn av nødvendige tekniske forbedringer om bord i flymaskinene. Det forventes oppstart i april/mai 2013, men det avhenger av etatenes forberedelser. Det er i tillegg forventet oppstart av TETRA-installasjoner i Lufttransports fire ambulansehelikoptre i årsskiftet 2013/14. Forsvarets 330-skvadron har kommet langt i sine forberedelser for installasjon av TETRA-utstyr i Sea King. Dette tar imidlertid tid da det er flere parallelle tekniske prosjekter i forbindelse med drift av Sea Side 8

10 King redningshelikoptre, og TETRA-installasjonen anses som en del av Seaking 2020 prosjektet. Forsvaret håper å ha en kontrakt klar i løpet av 6 måneder, med start av installasjon i løpet av 12 måneder. Som en interimsløsning benytter mannskapene det gamle Helseradionettet som er tilkoblet Nødnett, i tillegg til Nødnett-terminaler utlånt fra lokalt politiog brannvesen. Det var rapportert om enkelte problemer for helikoptrene over Oslo. Problemet er nå løst ved etablering av en ny basestasjon. Norsk-svensk samarbeid Mens Nødnett rulles ut i Norge, er det svenske nødnettet Rakel (RAdioKommunikation för Effektiv Ledning) allerede landsdekkende. Det pågår et norsk-svensk samarbeid som skal knytte Rakel og Nødnett sammen gjennom et grensesnitt kalt ISI (Inter System Interface). Denne grenseoverskridende nødkommunikasjonen er enestående i verdenssammenheng. ISI innebærer at norske og svenske innsatsressurser kan kommunisere seg imellom og at svenske ressurser kan benytte dekning fra Nødnetts basestasjoner når de reiser over grensen til Norge og visa versa. Det norske Nødnett og det svenske Rakel bygges av hver sin leverandør, men det faktum at de er bygget på samme standard TETRA vil gjøre kommunikasjon på tvers av nett- og landegrensene mulig. ISI vil bli tilgjengelig i løpet av Innen ISI kan tas i bruk må nummerplaner, sambandsreglement, rutiner og avtaleverk for samhandling på tvers av landegrensene være på plass. Nødnett og stråling Nødnett fungerer på samme måte som kommersielle mobilnett, med basestasjoner som sender og mottar radiosignaler for brukerne. Disse radiosignalene, som transporterer informasjon med lysets hastighet, kalles også radiobølger eller elektromagnetiske felt eller stråling. Det er styrken på det elektromagnetiske feltet som avgjør om det er god eller dårlig dekningen på stedet, og denne kan måles i effekttetthet Watt/m 2 eller som elektrisk feltstyrke Volt/m. Nødnetts basestasjoner sender med små effekter, ca. 50 Watt - omtrent som en lyspære. De fleste antennene avgir radiosignalene «horisonten rundt», og feltstyrken avtar raskt med økende avstand. En må befinne seg nærmere enn ca. 2 meter fra selve antennen for å overskride grenseverdien fastsatt i Strålevernforskriften. Det er gjort en rekke målinger av effekttettheten ved basestasjoner der mennesker ferdes, og de målte verdiene ligger oftest under 1 % av grenseverdien. Radiofrekvensene som benyttes i Nødnett ligger i samme område som vanlige radio- og TV-sendinger, MHz, og eksponeringen for stråling fra Nødnetts basestasjoner kan sammenliknes med eksponeringen fra sendere for radio og TV. Trådløs kommunikasjon har fått svært stort omfang i de senere år, og det er forsket svært mye på om svake elektromagnetiske felt kan medføre negative helseeffekter. Ansvarlige strålevernmyndigheter over hele verden følger fagområdet nøye, og det utgis jevnlig samlerapporter over all den kunnskap som til enhver tid er tilgjengelig. En ekspertgruppe ledet av Folkehelseinstituttet i konkluderer med følgende 8 : Det store antall studier gir samlet sett ikke belegg for at eksponering for svake RF-felt fører til skadelige helseeffekter. Enkelte målbare biologiske/ fysiologiske effekter kan ikke utelukkes. Verdens helseorganisasjon WHO har trukket samme konklusjoner 9 som den norske ekspertgruppen Nødnett skal være robust Nødnett bygges for å kunne virke i vanskelige situasjoner for brukerne og i vanskelige forhold i omgivelsene. 8 Rapport 2012:3 Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis. Folkehelseinstituttet, september WHO s Faktablad N304 om basestasjoner og trådløs teknologi Side 9

11 Sikkerhetsmekanismer for brukerne omfatter sikkerhetsalarm, posisjonering og ikke minst at det er umiddelbar tilgang til de andre deltakerne i samme gruppe. Radioterminalene er bygget for å være robuste og tåle en støyt, og det er bygget spesialradioer for bruk under ekstra tøffe forhold. Polititjenestemenn omtaler radioen som sitt viktigste verneutstyr. Nettet og kommunikasjonsmulighetene skal også være robuste. Nødnett har strenge krav til dekning og oppetid, og har døgnkontinuerlig overvåkning. Det er bygget inn flere redundans- og sikkerhetsmekanismer i nettet som følge av TETRA-teknologien. Dersom en basestasjon mister kontakt med resten av Nødnett, finnes det mulighet for å sette denne opp til å gi lokal dekning til nødnettradioer i området. Nødnettradioer kan også brukes direkte radio til radio, uten å gå via en basestasjon (kalt DMO). De fleste kjøretøymonterte radioer vil ha mulighet til å operere som en lokal basestasjon med begrenset funksjonalitet, enten for å gi lokal dekning eller for å opprette forbindelse mellom radioer som kommuniserer lokalt og Nødnett. Mobile basestasjoner vil kunne utplasseres og kobles til resten av infrastrukturen for å etablere tilleggsdekning ved større langvarige hendelser. Se også kapittel 3.3. Reservestrømberedskap Nødnett bygges med et visst nivå av reservestrømberedskap totalt, og for hver av de om lag basestasjonene. Nødnett bygges i dag ut med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. 15 % av basestasjonene bygges med 48 timers reservestrøm. Dette er vesentlig bedre reservestrømberedskap enn det som er etablert i de kommersielle mobilnettene. Ekstremvær og stor avhengighet av digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er ved bortfall av strøm. Post- og teletilsynet (PT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre instanser har påpekt at det er behov for å styrke reservekraftberedskapen i flere deler av samfunnet. Dersom det er et mål at Nødnett skal være operativt så lenge en krise varer, anbefaler DNK at reservestrømberedskapen økes. DNK har utredet flere alternativer for å øke reservestrømberedskapen 10. Felles for alle alternativene er at reservestrømberedskapen i alle basestasjoner i Nødnett økes til minimum ett døgn for å opprettholde normal dekning og funksjonalitet gjennom de aller fleste tilfeller av strømbrudd. Det mest omfattende alternativet er å utstyre om lag halvparten av basestasjonene i Nødnett med automatisk 72 timer reservestrøm med mulighet for etterfylling av drivstoff, primært ved bruk av dieselaggregater. Disse basestasjonene vil gi dekning til tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en krise med strømutfall varer. En slik forsterket reservestrømberedskap vil også kunne forsyne andre teleoperatører på samme lokasjon. I tillegg anbefaler DNK at det monteres tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater. Innkjøp av om lag 10 dieselaggregater per fylke er lagt inn i kostnadsberegningen i rapporten. En slik oppgradering av reservestrømberedskapen for Nødnett i hele Norge er kostbart og vil kreve tilleggsbevilgninger. Tiltaket som også omfatter kommersielle telenett anses å ha høyest samfunnsnytte. Det er behov å etablere et grundig beslutningsunderlag som ivaretar samfunnsøkonomiske betraktninger. Nødnett er avhengig av å bruke eksisterende infrastruktur for transmisjon mellom kjernenettet og basestasjoner, fra kommersielle nettleverandører. Disse leverandørene opererer med garanti på tilgjengelighet, men det antas at transmisjonsnettet har til dels lite reservestrøm. DNK har dialog med både kommersielle operatører og andre offentlige aktører for å utrede denne problemstillingen. 10 Reservestrømberedskapen i Nødnett. DNK, desember Se Reservestromberedskap-i-Nodnett/ Side 10

12 3.5. Kapasitet i Nødnett Nødnett bygges ut med en god grunnkapasitet over hele landet, spesielt hvis vi sammenlikner med våre naboland. DNK har sett det som formålstjenlig å øke kapasiteten overalt slik at ingen basestasjoner skal ha færre enn to baseradioer. Til sammenlikning har Rakel i Sverige flere basestasjoner med kun én baseradio. Men hva betyr egentlig en baseradio, to baseradioer osv.? En baseradio har fire kanaler, en for kontrollsignaler og tre for tale. Det betyr at det kan være tre samtidige samtaler på gang. Normalt er dette nok kapasitet da meldingene brukerne imellom som regel er korte og det er sjelden at tre eller flere personer som snakker helt samtidig. To baseradioer gir sju talekanaler og er statistisk sett en femdobling av kapasiteten sammenliknet med en baseradio. Et talende eksempel på hvor mye trafikk en slik basestasjon kan tåle, er at basestasjonen som var nærmest Regjeringskvartalet og fikk mest trafikk 22. juli 2011 hadde to baseradioer, og tålte denne belastningen. Den travleste timen den dagen hadde denne basestasjonen en kapasitetsbelastning på 75 % av det maksimale. I løpet av 2012 er alle basestasjonene i Oslo Sentrum oppgradert til minimum tre baseradioer. De mest sentralt plasserte basestasjonene har opptil fire baseradioer. DNK gjennomfører jevnlig analyser av samtaletrafikken og forsterker overvåkning av nettet ifm store hendelser og øvelser. DNK har analysert to øvelser hvor brukerne har opplevd kapasitetsproblemer, ved SkagEx11 som pågikk i ytre Oslofjord høsten 2011 og en øvelse ved Ila landsfengsel i mars Felles i disse øvelsene var at de foregikk på steder der en av de nærmeste basestasjonene kun hadde én baseradio, noe som gir en kapasitet på tre samtidige samtaler. Kapasitet på disse basestasjonene, og andre lignende basestasjoner, er økt i Analysene viser at det ved begge øvelsene var en del samtaletrafikk på stedet som ikke var relevant for nødetatenes oppdrag der og da. Noen av mannskapene lytter på sine «hjemmetalegrupper» ved siden av talegrupper benyttet i hendelsen. Det kan for eksempel forekomme hvis man benytter en håndholdt radio i øvelsen og lar kjøretøyets radio fortsatt stå koplet opp mot en annen talegruppe. Dette er et ikke ukjent fenomen, kalt «talkgroup dragging», og bør unngås da det skaper unødig kapasitetsbelastning på basestasjonen på hendelsesstedet. Kunnskapen må inngå som en del av opplæringen og inn i instruksene i sambandsreglementet som alle brukere i Nødnett må forholde seg til. Et annet forhold som kan gi brukerne opplevelse av begrenset kapasitet i Nødnett er når det er flere som ønsker å gi meldinger i samme talegruppe samtidig. Er det mye trafikk i talegruppen, må man følgelig «vente på tur». Dette kan skje fra tid til annen i hektiske perioder, spesielt i store talegrupper med mange deltakere Dataoverføring i Nødnett TETRA er først og fremst designet for effektiv overføring av tale i grupper, men det er økt fokus på at også datakommunikasjon vil bli viktig for nød- og beredskapspersonell, først i det daglige og deretter også ved kritiske hendelser. TETRA har datakapasitet til å overføre korte meldinger, og nødetatene oppfordres til å etablere applikasjoner som kan utnytte denne funksjonaliteten. De fleste land med TETRA-nett arbeider for å finne løsninger med høyere datakapasitet for kritisk datakommunikasjon i grupper. DNK har også aktiviteter på dette. Samtidig er det naturlig at nødetatene innledningsvis etablerer egne systemer for mobile kontorløsninger, men gjør en vurdering av behov for sikker datakommunikasjon til grupper. TEDS Nødnettkontrakten inneholder en bestilling av TETRA-funksjonaliteten TEDS. TEDS er en pakkedatatjeneste som tilsvarer GPRS/EDGE i mobilnettene, og gir datarater opp til 80 kbit/s. I DNK foregår det for tiden et prosjekt som skal teste ut TEDS og demonstrere funksjonaliteten i samarbeide med nødetatene. TEDS støtter ulike typer dataapplika- Side 11

13 sjoner, og mange radioterminaler kan dele samme TEDS kanal. Dersom uttestingen er vellykket vil TEDS bli bygd ut i sentrale strøk og langs hovedveier. Områder i Nødnettet uten TEDS dekning vil likevel ha støtte for pakkedatatjeneste, men med lavere datarate. Høyhastighetsdata På lengre sikt tror telekombransjen at den globale standarden for mobilt bredbånd blir LTE som gir meget høy dataoverføringskapasitet. Nødnett bygges med Motorolas siste programvareversjon som er forberedt på integrasjon med LTE, men aktiviteter knyttet til utviklingen av disse mulighetene er ikke en del av eksisterende nødnettanskaffelse og tilhørende bevilginger. I dag ser man for seg at LTE kan tilby full nødnettfunksjonalitet, dvs. både tale og data rundt år Om det da blir bygget egne, sikre nett for det offentlige, eller om man vil kjøpe tjenestene fra kommersielle aktører, er det for tidlig å si noe om. DNK følger den teknologiske utviklingen internasjonalt og på tildeling av frekvensbånd i Norge for at LTE skal kunne benyttes av nød- og beredskapsetater Sentrale funksjoner Nødnett er først og fremst et avlyttingssikkert digitalt talesamband for gruppekommunikasjon, med en del sentrale funksjoner og tjenester som gjør Nødnett spesielt egnet for nød- og beredskapsbruk. Disse er kort beskrevet under. Oppkoblingstid Et av TETRA-standardens store fortrinn er den korte oppkoblingstiden når en samtale settes opp. Denne tiden er ca. 0,5 sekunder (ofte rundt 0,25 sekunder), i motsetning til 11 I USA er det bevilget 7 mrd. $ til et nasjonalt, mobilt bredbåndsnett for nød- og beredskapsetater. Det meldes nå om store utfordringer knyttet til å bruke et slikt system før det også kan støtte talekommunikasjon. GSM hvor oppkoblingstiden er på flere sekunder (ofte 7 til 10 sekunder). Gruppesamtaler Dette er en av de viktigste funksjonene i Nødnett. Samtalene foregår enten en-til-alle eller alle-til alle, og alle medlemmer av en talegruppe vil høre hva som blir sagt. En-til-en-samtaler DMO SDS Data Nødnett har mulighet for en-til-en-samtaler mellom brukere. Dette fungerer som en vanlig telefonsamtale på lik linje som i de kommersielle nettene. Direct Mode Operation (DMO) vil si at terminalene kommuniserer med hverandre uten å være koblet til Nødnett 12. Dette er et fortrinn i områder uten dekning og fungerer på samme måte som walkie-talkie. Se også kapittel 3.3. Short Data Service (SDS) er tekstmeldinger på samme måte som SMS på en vanlig mobiltelefon. Dette gjør brukerne i stand til å kommunisere via meldinger ved behov. TETRA har mulighet for datatrafikk i et begrenset omfang. DNK ser på løsninger rundt datatrafikk i Nødnett ved for eksempel TEDS (TETRA Enhanced Data Service) og andre løsninger utenfor Nødnett. Se også kapittel 3.6. Sikkerhetsalarm (nødknapp) Ved å trykke på nødknappen åpnes mikrofonen slik at kontrollrommet kan høre 12 Normalt kommuniserer radioterminalene via Nødnett, kalt TMO (Trunked Mode Operation) Side 12

14 hva som blir sagt. I tillegg angis posisjonen til terminalen. Posisjoneringsdata En innebygget GPS-mottaker gjør det mulig å kunne posisjonere hvor en radioterminal befinner seg. Kryptering All trafikk i nettet er kryptert mellom radioterminal og basestasjon, dvs i luftgrensesnittet. Det er også mulig med endetil-ende-kryptering. Ved ende-til-endekryptering krypteres trafikken gjennom hele nettet, også i kjernenettet.. Ulike metoder for lokal forsterkning av dekning (repeater/gateway) Radioterminaler med gatewayfunksjon kan brukes som et bindeledd mellom terminaler som er utenfor dekning og selve nettverket. Radioterminaler med repeaterfunksjon kan fungere som lokale basestasjoner ved manglende dekning. ISI (mulighet for roamingtjeneste) ISI vil gi mulighet for roaming i andre land. Dette vil kunne være nyttig for blant annet politiet og Tollvesenet i grensenære områder. Se kapittel 3.3 for mer info rundt ISI. Aksesskontroll (authentication) og utestengelse (stun and kill) for radioterminaler For å kunne bruke en radioterminal i Nødnett, må radioterminalen programmeres for å få tilgang. Radioterminalen kan også utestenges fra nettet ved for eksempel tap. Programmeringen og sperringen utføres av de ulike driftsorganisasjonene. Koplinger til andre telenett - Ringe inn ut og inn i Nødnett Brukerne i Nødnett har mulighet til både å motta samtaler fra og ringe til de kommersielle telenettene. Dette er en tjeneste som gjøres tilgjengelig etter avtale. Alarmeringstjeneste for mannskaper Call-out er en utviklet funksjonalitet i TETRAstandarden der Norge har vært en av pådriverne. Funksjonen gir brannvesen og andre med dette behovet en mer presis utalarmering av mannskaper fordi det er mulig å få en umiddelbar status over tilgjengelige ressurser. Call-out funksjonen i Nødnett benyttes også i helsesektoren. Stasjonsutvarsling, hvor for eksempel en 110- sentral varsler et brannvesen/stasjon, var ikke en del av det opprinnelige Nødnettdesignet, men etter hvert kom det ønsker om funksjonalitet som også ivaretok dette. Funksjonaliteten ble utviklet og tilrettelagt gjennom prosjektet, i samarbeid med aktuelle brukere. I dag er at det er fullt mulig å ivareta stasjonsutvarsling over Nødnett, i tillegg til at det benyttes utalarmering. Side 13

15 4. Leveranser til nødetatene Førstegangsleveranse av radioterminaler og utstyr til nødetatenes sentraler inngår også i Nødnettprosjektet. Denne omfattende leveransen skiller det norske prosjektet fra andre lands nødnettprosjekter hvor de bygger et nødnett og lar nødetatene selv initiere og anskaffe radioterminaler og kommunikasjonssentraler. Den norske tilnærmingen er valgt for å sikre enhetlige løsninger og legge til rette for samvirke mellom nødetatene gjennom en koordinert og samtidig anskaffelse og innføring Kommunikasjonssentraler I prosjektet leveres nye kommunikasjonssentralløsninger til nødetatenes sentraler: Brannvesenenes alarmsentraler (110), politiets operasjonssentraler (112), helsetjenestens nødmeldesentraler (113 - AMK-sentraler), akuttmottak og legevaktsentraler. Dette utstyret setter operatørene i stand til å kommunisere over Nødnett og telefonnettet, og til å utføre de styrings-, koordinerings- og overvåkingsfunksjoner som tilligger de respektive sentralene. Kjernen i dette utstyret betegnes ICCS (Integrated Command and Control System) og er en slags server, med betjeningsprogramvare og kommunikasjonsgrensesnitt både mot Nødnett og telenettet. Løsningen er både et sentralbord for å håndtere anrop fra publikum og et system for å styre ressursene som bruker Nødnett. Mot hver ICCS er det koblet opp en eller flere klient-pcer med skjerm en for hver operatørplass. ICCSen i standardutførelse leveres med et trykkfølsomt betjeningsutstyr (pekeskjermer). Helsetjenestens brukere opererer ICCSen fra en ordinær PC-skjerm, og benytter mus og tastatur. Alle ICCSene ved de større sentralene er linjetilknyttet til Nødnett direkte til en svitsj i Nødnett. Noen er radiotilknyttet Nødnett slik ICCSene i helsetjenestens legevaktsentraler og akuttmottak er. Disse radiotilknyttede ICCSene har noe mindre funksjonalitet enn de linjetilknyttede. Ut mot publikum er ICCSen knyttet til det ordinære telenettet og de kommersielt tilgjengelige tjenestene som nødetatene kjøper fra telefonileverandører. En del av funksjonaliteten i kommunikasjonssentralløsningen er utviklet for å håndtere telefoni, og er ikke knyttet til radiokommunikasjonen over Nødnett. Selv om dette slik sett ikke er en del av Nødnett, er det like fullt en nødvendig del av operatørenes samlede arbeidsmiljø. ICCSen gir operatørene oversikt over radioressurser, radioanrop, talegrupper, innkomne telefoner, telefonkataloger m.v. i en samlet og oversiktlig løsning, og med omfattende funksjonalitet for å dekke nødetatenes operative behov: håndtere og prioritere innkomne telefoner, sette opp telefonkonferanse, identifisere og kommunisere med radioressurser, ta i mot radioanrop og meldinger fra radioene, definere og kommunisere med radiobrukere og andre operatører i talegrupper og overvåke og styre operasjoner. Ved sentralene benyttes ICCSen sammen med annet utstyr som ikke er direkte knyttet til Nødnett, som en av flere komponenter (f eks PCer med kartløsning eller pasientjournal) i operatørenes totale arbeidsomgivelse Radioterminalene i Nødnett For å kommunisere med andre brukere av Nødnett, må man ha TETRA-radioer. Det finnes en rekke typer radioterminaler for TETRA fra flere leverandører. Radioterminalene som benyttes i Nødnett, er håndholdte eller fastmontert i kjøretøyene og bordmonterte f.eks. på operatørplassene. Radioene programmeres til å kommunisere innenfor bestemte grupper (talegrupper) tilpasset de ulike nødetatenes operative behov. DNK inngår rammeavtaler og samordner innkjøp av alle radioterminaler for bruk i Nødnett. Anskaffelsene omfatter tusenvis av enheter, og samordnet innkjøp og forvaltning av avtalene sikrer gode betingelser og høy kvalitet. Avtalene regulerer bl.a. pris, type radioterminal, testing og spesialfunksjoner som er nødvendig for etatene. Rammeavtalene er i hovedsak knyttet til utbyggingstrinnene i Nødnett, og det gjøres avrop per nødetat

16 og område i Norge. Det gjør at brukerne får levert riktig terminal til riktig tid, i tillegg til at nødvendige spesialfunksjoner blir levert slik det skal. DNK har rammeavtaler som dekker de største produsentene av TETRA-radioer, og brukernes behov avgjør hvilken radio som er aktuell. Håndholdte enheter er konstruert for å tåle røff bruk utendørs. De bæres ofte utenpå uniformen og må derfor tåle vann, støv og støt. Slike radioterminaler kombineres ofte med tilleggsutstyr som ørehøyttalere, eksterne mikrofoner og annet som er spesialtilpasset til bruksområdet. Det kan også være spesielle behov, som røykdykkerutstyr, som må tåle varme og bruk i eksplosjonsfarlige områder, eller mer normale ørepropper for bruk i støyende miljøer. Bilmonterte radioterminaler er montert i de fleste kjøretøyene som er i bruk i nødetatene. Det er derfor behov for tilpasninger til behov og miljøet utstyret benyttes i. Det kan være vanntett utstyr for bruk på motorsykler og snøskutere, eller doble betjeningsorganer for bruk foran og bak i ambulanser. Det er også i bruk radioterminaler i helikoptre. Slike løsninger er spesielt tilpasset særkrav for luftfartøyer som for eksempel bruk med nattbriller og duplisering av både radio- og betjeningsdelene. Bruk av slik radiokommunikasjon i luftfartøyer kalles ofte TETRA AGA (Air-Ground-Air). Hvis helikopteret også mangler radiodekning kan en velge repeater-modus i stedet, da fungerer helikopteret som lokal basestasjon for mannskaper på bakken som ellers ikke ville ha kontakt med hverandre på grunn av topografiske forhold eller liknende Kostnader Nødetatenes innføringsprosjekter skal i hovedsak dekkes innenfor etatenes egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen 13. I den grad innføringsprosjektene får tilført midler fra den sentrale kostnadsrammen, styres dette av DNK. Nødetatene har betydelige innføringskostnader knyttet til opprettholdelse av egen prosjektorganisasjon, opplæring, tilpasning av lokaler og integrasjon med annet utstyr. Staten pådrar seg årlige forpliktelser til 2026 for drift av Nødnett i størrelsesorden om lag 300 mill. kroner etter ferdig utbygging. Denne kostnaden utgjøres av drifts- og vedlikeholdskostnader, leie av basestasjoner, linjeleie i nettet og linjeleie mellom nettet og nødetatenes kommunikasjonssentraler. Nettets driftskostnader skal i prinsippet dekkes gjennom abonnementsavgifter fra brukerorganisasjonene. Brukernes driftskostnader utgjøres av abonnementsavgiften, kostnader knyttet til leie av datalinjer, serviceavtaler og drift av etatens kommunikasjonssentraler samt andre etatsinterne utgifter som opplæring, brukerstøtte, løpende vedlikehold, utskifting av utstyr og administrasjon av egne brukere i nettet. Kun førstegangsanskaffelser finansieres sentralt over prosjektrammen, derfor må brukerorganisasjonene påregne kostnader til forvaltning og reanskaffelse for sine kommunikasjonssentraler og radioterminaler. Gateway- og repeatermodus skal gi fleksibilitet og sikkerhet for brukerne, og sikrer mulighet for radiokontakt uten at det er nødvendig med dekning fra nettverket. 13 Ref. Prop. 100 S ( ), jf. Innst. 371 S ( ) Side 15

17 5. Erfaringer med bruk av Nødnett i første utbyggingstrinn Nødnett er en stor statlig satsing for å styrke norsk beredskap. Kjernebrukerne av Nødnett er de tre nødetatene brann, politi og helse som har vært involvert i prosjektet fra starten av. Brukerkrav fra brann, politi og helse har vært førende i valg av løsning. Nødetatene bruker radiosambandet som en viktig innsatsfaktor i sitt daglige arbeid. Ved en landsdekkende utbygging legges det opp til at om lag brukere fra nødetatene skal tilknyttes Nødnett. Figur 2 viser antall ulike radioterminaler som har vært i bruk i løpet av en måned og hvilke brukergrupper disse tilhører Politi Helse Brann Andre Figur 2: Antall unike radioer som har vært aktive i Nødnett månedlig siste 12 måneder Bruksstatistikken viser at det gjennomføres over samtaler i Nødnett månedlig. Figur 3 viser fordelingen av samtaler innen politi, helse, brann, samtaler i felles talegrupper mellom nødetatene, og øvrige brukere Felles Politi Helse Brann Andre Figur 3: Månedlig bruk av Nødnett siste 12 måneder

18 5.1. Nødnett i større aksjoner Nødnett ble satt på prøve under terroraksjonen 22. juli Erfaringsrapporten14 fra DNK viser at nettet fungerte som forventet under hele innsatsperioden. I Oslo sentrum var nesten Nødnett-radioer i bruk og ved Sollihøgda ble det registrert i underkant av 300 radioer. Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet umiddelbart etter eksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg høy ut dagen. Hendelsene 22. juli gir en god indikasjon på at det er tilstrekkelig kapasitet i nettet til å håndtere også en ekstraordinær situasjon, selv om belastningen på enkelte basestasjoner i korte perioder nådde kapasitetsgrensen. Det ble ikke meldt om vesentlige feilsituasjoner verken i nettet eller nødmeldesentralenes Nødnett-utstyr, og driftsstatistikken viste at det var lite kødannelse i nettet sett i forhold til de mange samtalene. Det var imidlertid så stor trafikk i talegruppene at noen brukere opplevde at de måtte vente på tur for å slippe til med sine meldinger. Trafikkstatistikken viser også at felles talegrupper mellom nødetatene i liten grad ble benyttet under innsatsen. Alt tyder på at beredskapen rundt Nødnett fungerte godt under og etter terroraksjonen. Alle driftsaktørene høynet sin beredskap kort tid etter bombeeksplosjonen, og det var løpende kontakt mellom DNK og driftssentrene. Tilstanden til nettet ble overvåket og forberedelser ble iverksatt for å kunne håndtere eventuelle feilsituasjoner med nettet og utstyr i nødmeldesentralene. Flere samvirkeøvelser er gjennomført i Nødnetts første utbyggingsområde. DNK har overvåket og analysert sambandstrafikken og kapasitetsbelastningen under flere av disse. En av de store øvelsene var SkagEx11 som pågikk i ytre Oslofjord. SkagEx11 simulerte en kollisjon mellom et passasjerskip og et tankskip. Mer enn 350 personer ble skadet, og måtte fraktes til behandling, og bruken av Nødnett måtte bli omfattende. Et team av medarbeidere i DNK fulgte med på belastningen i nettet og kunne se av trafikken at det ble vanskelig å komme gjennom med samtaler på den mest brukte basestasjonen. Denne basestasjonen hadde på det tidspunktet kun en baseradio som kan håndtere tre samtidige meldinger. I etterkant er alle andre basestasjoner i trinn 1- området oppgradert til minimum to baseradioer. Dette ble besluttet allerede i 2010 og representerer en vesentlig, permanent økning av kapasiteten i Nødnett. Kapasitetsøkningen betyr samtidig at nettet blir betydelig mer robust. Kunnskapen fra større øvelser er svært verdifull. Når store hendelser skjer på små steder, får man mange brukere der det vanligvis er lite trafikk. Dette stiller samtidig store krav til bruken av sambandet. Sambandsdisiplin, rutiner og effektiv bruk av talegruppene er viktig. Dette må øves, og DNK vil jobbe for at bruk av samband under ulike forhold blir et av øvingsmålene i framtidige samvirkeøvelser der Nødnett er bygget ut Undersøkelser viser fornøyde brukere Det er gjennomført flere spørreundersøkelser overfor brukere av Nødnett. Den første ble gjennomført av Difi våren og høsten 2010 for brukere innen politi, brannvesen og helsetjeneste 15. Høsten 2010 hadde helsetjenesten relativt få brukere, derfor ble det gjennomført en ny brukerundersøkelse for helsetjenesten høsten Resultatene er ikke publisert ennå, men resultatene fra denne undersøkelsen viser samme tendenser som tidligere. Brukerne er jevnt over fornøyd, og tilbakemeldingene i form av kommentarer er nyttige for både etatsledelsen og DNKs prosjektledelse. 14 Bruk av Nødnett 22. juli DNK, november Se aringsrapport%20bruk%20av%20n%c3%b8dnett% %202011%20ver_1.0.pdf 15 Brukerevaluering Nødnett trinn 1. Difi, januar Se ukerevaluering%20n%c3%b8dnett%20endelig%20rapport. pdf Side 17

19 Figur 4: Oppsummering av resultater fra brukerundersøkelser i 2010 og 2012 Fire frivillige hjelpeorganisasjoner har hatt Nødnettterminaler til utprøving siden våren Det startet med at Røde Kors Hjelpekorps fikk låne radioterminaler til bruk for Ski-VM i Holmenkollen. Nå har Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelps Sanitet, Redningsselskapet og Norske Redningshunder totalt 142 radioterminaler til prøvebruk, hvorav 11 kjøretøy/båtmonterte radioterminaler. Dette dekker kun om lag 20 % av det antallet radioterminaler hjelpeorganisasjonene vurderer at de har behov for i trinn 1. De frivillige har forberedt og tatt i bruk nye operative rutiner tilpasset Nødnett og det er gjennomført opplæring for over 600 brukere. Foruten Ski-VM, har de frivillige brukt Nødnett aktivt blant annet 22. juli 2011, ved minnemarkeringene i etterkant, og i mange søk etter savnede personer. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse for de frivillige høsten 2012 med mange av de samme spørsmålene som ble benyttet for nødetatene. Nær halvparten av de som har fått opplæring svarte på brukerundersøkelsen. Tilbakemeldingene fra prøvebrukerne er overveiende positive. De opplever at Nødnett gir bedre dekning enn de er vant til fra andre samband, men det rapporteres om enkelte steder 16 De frivillige hjelpeorganisasjonenes utprøving av Nødnett. DNK, desember Se man kunne ha tenkt seg dekning der dette nå mangler. Noen brukere melder om variasjon i talekvalitet. En oppsummering av resultater fra de ulike brukerundersøkelsene vises i figur 4. I figuren er spørsmål om sammenlikning med det tidligere radiosambandet tatt med. Brukerne er bedt om å si hvor enige de er i ulike påstander og rangere dette på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». Vi ser at alle brukergruppene er samstemte i at det er positivt at de har gått over til Nødnett og at dekningen er bedre med Nødnett. Stort sett er brukerne også fornøyd med talekvaliteten. Resultatene for politiet skiller seg ut fra de øvrige brukergruppene og skyldes i hovedsak politiets brukere i Oslo som ikke opplever at Nødnett gir bedre talekvalitet enn deres gamle samband. Generelt er Nødnett-brukere i Oslo-området noe mindre fornøyd med overgangen til Nødnett. Det er minst to årsaker til det. En er at de gamle sambandene i Oslo var mer påkostet enn de i distriktene. Dette ble i sin tid tatt opp med PDMT som viser til at politiets radiosamband i Oslo var politiets beste analoge samband. Mye tyder på at kvaliteten i Nødnett oppleves som lavere i Oslo enn i distriktene fordi nettet påvirkes av tett bygningsmasse, høy tetthet av sendere som påvirker hverandre og andre problemer som blir mer merkbare ved høyt samtaletrafikkvolum. Dette tar DNK alvorlig og har igangsatt flere tiltak for å utbedre nettet generelt og i Oslo spesielt.

20 5.3. Forbedringsaktiviteter Nødnett bygges etter de spesifikasjonene som er gitt i kontrakten. Erfaringer, bruk og teknologiutvikling har vist behov for endringer og justeringer i nettet. Tilbakemeldinger fra brukerne er at Nødnett er viktig for samarbeidet og innføringen er positiv, men at de opplever at talekvaliteten varierer og at de i enkelte tilfeller mister kontakt med nettet. For brukerne oppleves dette som dårlig dekning. Som også nevnt i kapittel 3 om Nødnett, har DNK valgt å oppgradere nettet på viktige områder. Disse endringene i spesifikasjonen gjelder for hele landet: Økt kapasitet på basestasjoner slik at alle basestasjoner som minimum skal ha to baseradioer. Økt reservestrøm på basestasjoner fra et minimum på 4 timers reservestrøm til at basestasjoner som minimum skal ha 8 timers reservestrøm. Enkelte viktige basestasjoner har 48 timer reservestrøm (gjelder 15 % av basestasjonene). Det foregår også kvalitetsgjennomganger og forbedringer i første utbyggingstrinn. Hensikten med dette arbeidet er å sikre riktig kvalitet på elementer i nettet, utbedre kjente feil, og øke opplevd kvalitet for brukerne gjennom tilpasninger i nettet og radioterminaler: Øking av kapasitet ved sentrale basestasjoner i spesielt trafikkerte områder. Gjennomført. Etablering av nye basestasjoner for å utbedre dekning, eksempelvis for helikoptertrafikk over Oslo. Ny basestasjon er etablert for helikoptertrafikk. Etterkontroll av teknisk utstyr på samtlige basestasjoner i trinn 1 (Site Performance Test) for å sikre en gjennomgående god status på sende/mottakerforhold på basestasjonen, samt avdekke/korrigere mulige feil. Kartlegging av kjente steder der det er rapportert om utilfredsstillende innendørsdekning. Det etableres 10 anlegg for innendørsdekning for å skaffe erfaringer med løsninger, kostnader og drift av disse. På bakgrunn av dette arbeidet skal det etableres retningslinjer for implementering av innendørsdekning. Måling og analyse av signalstyrke innendørs på 100 steder i politidistrikt i trinn 1. Se for øvrig omtale i kapittel 3.3. Nettverksoptimalisering (audit av nettet): Det er etablert en gruppe bestående av radionett-eksperter fra Motorola og DNK som skal fremme forslag til forbedringer i nettet basert på måleresultater og erfaringer fra tilsvarende nett. Forbedringstiltak skal gi brukerne bedre opplevd lydkvalitet og dekning. Gruppen skal levere en innstilling i løpet av våren Eksempler på tiltak som skal vurderes: o Justering av parametere i nettet o Justering av parametere i radioterminalene o Justering av nabolister på basestasjonene o Behov for endringer av komponenter på basestasjonene o Tiltak for å redusere støy fra repeatere Også i kommende utbyggingsområder må det påregnes behov for justeringer i nettet etter at det er tatt i bruk. Dette er en naturlig del av etterarbeid ved etablering av telekommunikasjonsnett. Erfaringene fra første utbyggingsområde vil imidlertid medføre mer optimalt oppsett i utgangspunktet Driftskonseptet DNK eier Nødnett og har ansvar for etablering, drift, forvaltning og videreutvikling av nettet i tråd med samfunnets behov for nødkommunikasjon. De daglige drifts- og operatøroppgavene i Nødnett er satt ut til Motorola. DNK har ansvar for sikkerhet og optimal utnyttelse av Nødnett. Det medfører også et ende-til-ende ansvar som omfatter alt utstyr og alle endringer på utstyr Side 19

Nødnett. Hva kan forventes av Nødnett. Versjon 1.1 April 2013

Nødnett. Hva kan forventes av Nødnett. Versjon 1.1 April 2013 1. Nødnett Hva kan forventes av Nødnett Versjon 1.1 April 2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Hva leveres i Nødnettprosjektet?... 3 3. Nødnett infrastruktur for nød- og beredskapsbruk... 4 3.1.

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett sikker kommunikasjon når det gjelder Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 28.mai 2013 Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon Hva i all verden er Nødnett?

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

helse Fakta om Nødnett-leveransen

helse Fakta om Nødnett-leveransen helse Fakta om Nødnett-leveransen 1 2 Nødnettet Innføringen av nytt nødnett innebærer at dagens Helse radionett fases ut. Nødnett er fellesbetegnelsen på den nye digitale sambands løsningen for brann,

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Hordaland 17.1.2014 Tema Om Nødnett Dekning Status i utbyggingen og fase 3 Robusthet i

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnettinnføring

Et nytt landsdekkende Nødnettinnføring Et nytt landsdekkende Nødnettinnføring og status fase 5 Kundeansvarlig Lars-Otto Laukvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsrådet i Nordland 9.12.2013 Saltstraumen Tema Om DNK og Nødnett

Detaljer

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett

Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Hvorfor valgte Hafslund Nødnett Arne Mørkrid Hafslund Driftssentral arne.morkrid@hafslund.no www.hafslund.no Hafslund - mer enn 100 års historie Hafslund Driftssentral Nett Produksjon Varme Alltid til

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser

Informasjon om Nødnett. Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Informasjon om Nødnett Innspill til kommunale og regionale ROS-analyser Versjon 1.0-14.04.2016 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Teknisk beskrivelse av Nødnett... 6 2.1. Kjernenett... 7 2.2. Radio- og transmisjonsnettet...

Detaljer

Nødnett status og aktuelle prosjekter

Nødnett status og aktuelle prosjekter Nødnett status og aktuelle prosjekter Øyvind Hagen Karlsen og Marianne Storrøsten, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. januar 2015 Agenda: Kort om (noe av dette) DNK generelt Status utrullingen og brukere

Detaljer

Bruk av Nødnett 22. juli 2011

Bruk av Nødnett 22. juli 2011 Bruk av Nødnett 22. juli 2011 8. november 2011 Innhold SAMMENDRAG... 1 1. BAKGRUNN... 2 1.1. OM DENNE EVALUERINGEN... 2 1.2. DEKNINGSOMRÅDE FOR NØDNETT... 2 1.3. BRUKERE AV NØDNETT... 3 2. SAMBANDSTRAFIKK

Detaljer

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken

Detaljer

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud

Statsråden. Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012. Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 201205666- RBA/AEI 07.09.2012 Spørsmål nr. 1791 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud Spørsmål:

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett - sikker kommunikasjon når det gjelder

Et nytt landsdekkende Nødnett - sikker kommunikasjon når det gjelder Et nytt landsdekkende Nødnett - sikker kommunikasjon når det gjelder Dir. Tor-Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med fylkesmannen i Tromsø 18.11.2013 Agenda DNKs hovedmål Hva er Nødnett?

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 43-2015 Orientering ifht tilbakemelding fra HDO ifht brukererfaringer Forslag

Detaljer

Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste.

Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste. Bakgrunnen Medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten har de seneste ti årene utviklet seg til å bli en teknisk kompleks og sårbar tjeneste. Behovet for en teknisk driftsorganisasjon for medisinsk

Detaljer

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle

Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle Nytt digitalt nødnett økt sikkerhet for alle FORF Seminar 2005 19. november 2005 Tor Helge Lyngstøl Prosjektleder nødnettprosjektet Visjon Et felles digitalt samband for nød- og beredskapsetater skal bidra

Detaljer

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse

Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse Nødnett Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon 21. mars 2013 DSBs Brannvesenkonferanse DNKs plass i forvaltningen Regjeringen STAT JD.. HOD.. PDMT POD pdi pdi pdi PST DNK BDO DSB Hdir HDO

Detaljer

Strategi 2013-2016 1

Strategi 2013-2016 1 Strategi 2013-2016 1 2 Kjære kollega! DNK står foran viktige oppgaver i årene som kommer. Investeringen i Nødnett er en av de største satsinger på samfunnssikkerhetsområdet noen gang. Innføring av et felles,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4130-6 Arkiv: H06 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Nettverksmøte.feb. 2011 Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal

Detaljer

Nytt nødnett hva betyr det for deg?

Nytt nødnett hva betyr det for deg? Nytt nødnett hva betyr det for deg? Politidirektoratet November 2009 Design: RM Grafika Trykk: Allkopi ISBN 978-82-92524-88-6 POD publikasjon 2009/13 3 Innledning Godt samband er politiets viktigste verneutstyr

Detaljer

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Nødnett Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Status 31. mai 2008 Ett år r forsinket, ny plan i juni 2008 Leveranser

Detaljer

Sambandsreglement. for. Kunde. Sett inn kundelogo. Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).

Sambandsreglement. for. Kunde. Sett inn kundelogo. Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Sambandsreglement for Kunde Sett inn kundelogo Dette sambandsreglement er godkjent av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). Oslo, dato sign fyll inn navn Innhold 1. Generell info... 3 1.1 Revisjonshistorikk...

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Nye brukergrupper i Nødnett

Nye brukergrupper i Nødnett Nye brukergrupper i Nødnett Frokostmøte, Oslo 18.09.2014 Markedsdirektør Jostein Hesthammer Veien videre med Nødnett - bedre beredskap er drivkraften Alle organisasjoner med et nød- og beredskapsansvar

Detaljer

Prop. 100 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge

Prop. 100 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge Prop. 100 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 7 3 Bakgrunn...

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Grenseoverskridende samvirke tilrettelegges Nor-Swe ISI-prosjektet går over tre år og fokuserer på ledelses- og samvirkemetodikk

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Innspill -bruk av Nødnett

Innspill -bruk av Nødnett PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Innspill -bruk av Nødnett Redningsseminar Elverum 2014 HEDMARK POLITIDISTRIKT Nødnett Opplæring Utstyr Bruk av Nødnett Erfaringer/innspill Nye samarbeidspartnere i Nødnett

Detaljer

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014

Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger. 2 april 2014 Utenfor allfarvei: Erfaringer med bruk av mobile gateway-/repeaterløsninger 2 april 2014 Arve Hermansen Twitter: @arvehermansen Sambandsleder - Moss Røde Kors Hjelpekorps Prosjektgruppe Nødnett - Norges

Detaljer

Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK)

Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Utvidet bruk av Nødnett i helsetjenesten? Jostein Hesthammer- Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Våre mål 1. Et effektivt, sikkert og robust Nødnett i bruk 2. Hele Norge får Nødnett

Detaljer

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene

Informasjonsskriv om nytt digitalt nødnett - til kommunale og interkommunale brannvesen og til 110-sentralene Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hans Kristian Madsen, tlf. 33412610 «REFDATO» «REF» 1 av 6 Landets brannvesen og 110-sentraler Arkivkode 330 Informasjonsskriv om

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Brukerevaluering Nødnett trinn 1

Brukerevaluering Nødnett trinn 1 Brukerevaluering Nødnett trinn 1 Januar 2011 2 Litteraturliste 1. Innledning... 5 2. Metodikk... 5 2.1. Utvikling av spørreskjemaet... 5 2.2. Utvelgelse av respondenter til å besvare undersøkelsen... 6

Detaljer

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon

Kontroll av innendørsdekning i Nødnett. KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Kontroll av innendørsdekning i Nødnett KoKom IKT-forum 2014, 26.03.2014, 12:30-12:50 Magnus R. Berg, Direktoratet for nødkommunikasjon Innendørsdekning i utbygging av Nødnett Et dekningskrav må være: Definert

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

Følgende garnityr ble testet: - Celab (Motorola). - TC-connect(EADS). - Swedish Radio Supply (Sepura): Uno Zell.

Følgende garnityr ble testet: - Celab (Motorola). - TC-connect(EADS). - Swedish Radio Supply (Sepura): Uno Zell. Desember 2008 Test av talegarnityr og PTT-knapp i Sverige DSB ble invitert av Tommy Nilsson fra Räddningsverkets skole i Revinge i Sverige til å delta på en test av talegarnityr til røykdykkerterminaler

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Dekning i 100 bygg. Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn

Dekning i 100 bygg. Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn Dekning i 100 bygg Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013

Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013 Presentasjonene som ble vist på DNKs seminar «Nødnett vårt samfunnsoppdrag» 4. april 2013 VELKOMMEN 09:00 Velkommen v/ avdelingsdirektør i DNK Cecilie B. Løken 09:10 Vårt samfunnsoppdrag v/ DNK-direktør

Detaljer

Velkommen til. HDOs kundeforum 21. januar 2015

Velkommen til. HDOs kundeforum 21. januar 2015 Velkommen til HDOs kundeforum 21. januar 2015 Velkommen til HDOs Kundeforum 2015 Vi vil med dette få ønske dere hjertelig velkommen til HDOs kundeforum den 21. januar 2015. Vi håper å få en god dialog

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

Et fremtidsrettet Nødnett. Forvaltning og videreutvikling av Nødnett, radioterminaler og utstyr ved kommunikasjonssentraler

Et fremtidsrettet Nødnett. Forvaltning og videreutvikling av Nødnett, radioterminaler og utstyr ved kommunikasjonssentraler Et fremtidsrettet Nødnett Forvaltning og videreutvikling av Nødnett, radioterminaler og utstyr ved kommunikasjonssentraler Utgitt: 05.12.2014 Sammendrag Nødnett er kritisk infrastruktur som viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Evaluering Vision brukermanual og opplæringsmanual Hovedtyngden av BDO-opplæringen er gjennomført

Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Evaluering Vision brukermanual og opplæringsmanual Hovedtyngden av BDO-opplæringen er gjennomført Juni 2008 Reviderte nødnettplaner Leverandøren av nødnettet, Nokia Siemens Networks (NSN), leverte i begynnelsen av mai nye planer for nødnettprosjektet etter å ha gjennomført replanleggingsaktiviteter.

Detaljer

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på

Detaljer

Dataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan?

Dataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan? Dataoverføring i Nødnett - hvorfor og hvordan? Knut Baltzersen Fungerende avdelingsdirektør Teknologi- og tjenesteutvikling Direktoratet for nødkommunikasjon Fremtiden er multimedial! Et tenkt scenario

Detaljer

Nyhetsbrev. Juni 2013. Nødnett. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS

Nyhetsbrev. Juni 2013. Nødnett. Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet. DSB deltar i pilot for testing av dataoverføring i Nødnett TEDS Nyhetsbrev Juni 2013 Nødnett Ny prosjektleder for Nødnettprosjektet i DSB Ny prosjektleder Tom Haakenstad er på plass i Nødnettprosjektet i DSB og gleder seg til å ta fatt på oppgavene som venter. Større

Detaljer

Nødnettdagene 2014 04.04.2014

Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Nødnettdagene 2014 04.04.2014 Den viktige opplæringen Opplæring generelt Opplæring i Nødnett Helse Brann Politi Opplæring Opplæring Teach vs learn #nødnett Hva betyr læring? «Læring = varig endring av

Detaljer

Direktoratet for nødkommunikasjon. De frivillige hjelpeorganisasjonenes utprøving av Nødnett

Direktoratet for nødkommunikasjon. De frivillige hjelpeorganisasjonenes utprøving av Nødnett De frivillige hjelpeorganisasjonenes utprøving av Nødnett Versjon 1.0 30. november 2012 Sammendrag Fire frivillige hjelpeorganisasjoner har hatt Nødnett-terminaler til utprøving siden våren 2011 og har

Detaljer

Velkommen til. HDOs kundeforum 21. januar 2015

Velkommen til. HDOs kundeforum 21. januar 2015 Velkommen til HDOs kundeforum 21. januar 2015 Velkommen til HDOs Kundeforum 2015 Vi vil med dette få ønske dere hjertelig velkommen til HDOs kundeforum den 21. januar 2015. Vi håper å få en god dialog

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten Side 2 Side 3 Innhold Hvilke oppdrag utfører Røde Kors Hjelpekorps? Hvordan benytter vi Nødnett? Statistikk Utfordringer Sambandsberedskap

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Nytt nødnett status

Detaljer

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand Samarbeid om driftsradio i Buskerud 10.02.2015 Otto Rustand Agenda Kort om EB Krav fra myndighetene i vår bransje Vurderinger rundt valg av DMR E-verkssamarbeidet Erfaringer fra bruk Vannkraftproduksjon

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Beskrivelse av leveransen i Nødnett for akuttmottak og legevakt

Beskrivelse av leveransen i Nødnett for akuttmottak og legevakt Beskrivelse av leveransen i Nødnett for akuttmottak og legevakt Innhold 1 Innledning... 3 2 Dokumentets målgruppe... 3 3 Dette dokumentet... 3 4 Teknisk innføring... 3 5 Leveransen... 4 Løsningsbeskrivelse...

Detaljer

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag Tetra in Hospital Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital av Torger Øvergård Prosjektleder nødnett - St Olavs Hospital HF Teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste St Olavs Hospital

Detaljer

Brukerevaluering for operatører ved helsetjenestens sentraler i Nødnettprosjektets

Brukerevaluering for operatører ved helsetjenestens sentraler i Nødnettprosjektets Brukerevaluering for operatører ved helsetjenestens sentraler i Nødnettprosjektets trinn 1 Rapport 31. oktober 2012 Innhold Sammendrag... 4 1 Innledning oppdrag og metode... 7 1.1 Om oppdraget... 7 1.2

Detaljer

- når kommunikasjon blir kritisk. Vi er offisiell samarbeidspartner for:

- når kommunikasjon blir kritisk. Vi er offisiell samarbeidspartner for: - når kommunikasjon blir kritisk Vi er offisiell samarbeidspartner for: Vi er offisiell samarbeidspartner for: Tor Martin Karlsen Ingeniør data og elektronikk Radiokommunikasjon/ løsninger siden 1987 NORAKOM

Detaljer

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr.

Prosjektlederne Dag Erik Lauritzen og Bent Ottesen følger innlastingen av utstyr. September 2008 Alarmsentral Brann Øst i gang med nytt nødnett Nå er overgangen til ny teknologi godt i gang ved den første alarmsentralen for brannvesenene. Installasjonen av utstyr er godt i gang ved

Detaljer

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Innhold Formål og status Erfaringer Nasjonal utbygging 2 Nødnett Norges største IKT-prosjekt Stortinget vedtok 18. desember

Detaljer

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF. Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF. Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk HDO Drift og Endringer HDO eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene Kort om HDO Drift og Endringer

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Helsenettet og Norsk Helsenett SF Velferdsteknologi Anbefalinger fra utredningen av mulige

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner

Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner NYHETSBREV Nødnett Nr. 5 September 2015 FOTO: DSB Viktig med gode rutiner for Vision Boss og tidsplaner Tidsplaner og turnuser for brann- og redningsvesenene må holdes ved like, og jevnlig oppdateres i

Detaljer

Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken.

Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken. Digitale samband Integrerte løsninger over og under bakken. Komplette kommunikasjonsløsninger tilpasset dagens behov Kommunikasjon for oss er mer enn bare prat Elektro Telecom har lang erfaring med løsninger

Detaljer

Utrykningspersonellets Fellesutvalg - Norge hadde fremmet et forslag til dagsorden for møtet som i hovedsak hadde som formål å utveksle informasjon.

Utrykningspersonellets Fellesutvalg - Norge hadde fremmet et forslag til dagsorden for møtet som i hovedsak hadde som formål å utveksle informasjon. Referat fra informasjonsmøte mellom Utrykningspersonellets Fellesutvalg - Norge (UF-Norge) og Justis- og Politidepartementet, Redning- og beredskapsavdelingen mandag 25. september 2000 kl. 10.00. Til stede:

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Beskrivelse av leveransen i Nødnett for AMK

Beskrivelse av leveransen i Nødnett for AMK Beskrivelse av leveransen i Nødnett for AMK Innhold 1 Innledning... 3 2 Dokumentets målgruppe... 3 3 Dette dokumentet... 3 4 Nytt digitalt Nødnett i Helse... 4 5 Kontrollrom for AMK-sentraler... 6 6 Dimensjonering

Detaljer

Protokoll fra møte i Barn-, ungdom- og kulturkomiteen 13. juni 2013. Handlingsplan for SaLTo-arbeidet i Bydel Vestre Aker 2013-2016

Protokoll fra møte i Barn-, ungdom- og kulturkomiteen 13. juni 2013. Handlingsplan for SaLTo-arbeidet i Bydel Vestre Aker 2013-2016 Oslo kommune Bydel Vestre Aker Møteinnkalling 5/13 Møte: Barn-, ungdom- og kulturkomiteen Møtested: Møterom Rødkleiva, inngang på baksiden av bygget. Sørkedalsveien 150 Møtetid: 29.08.2013 kl. 17:00 Sekretariat:

Detaljer

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere. Se adresseliste Vår ref.:1302323-52 - 453 Vår dato: 29.4.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Rolf Gordon Roland Styrking av infrastruktur i mobilnett ene med reservestrøm og redundante samband

Detaljer

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

CTIF Nordisk møte. Asker 12.01.2012. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar CTIF Nordisk møte Asker 12.01.2012 1 Norge er det siste landet i Vest-Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir

Detaljer

Februar 2013 Valg av samband til røykdykking

Februar 2013 Valg av samband til røykdykking Februar 2013 Valg av samband til røykdykking Nødnett har fått kritikk fra flere hold for manglende dekning innendørs. For brannvesenets del har dette vært fremmet i forbindelse med røykdykking og det er

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Sambandsreglement. for R overnes B eredskapsgruppe. Logo? [Velg dato] Versjon

Sambandsreglement. for R overnes B eredskapsgruppe. Logo? [Velg dato] Versjon Sambandsreglement for R overnes B eredskapsgruppe Logo? [Velg dato] Versjon Reglement for sambandstjenesten i Rovernes Beredskapsgruppe Utgitt: 12.02.2015 Ikrafttredelse: 01.03.2015 Utgitt av: Rovernes

Detaljer