Verksemdsplan. for. Tørvikbygd skule

Transkript

1 Verksemdsplan for Tørvikbygd skule 2008/

2 VERKSEMDSPLAN FOR TØRVIKBYGD SKULE 2008/2009. OVERORDNA MÅL HOVUDMÅL DELMÅL TILTAK / RESULTATMÅL PLAN FOR VIDARE / ETTERUTDANNING PLAN FOR BRUK AV TID TIL SPESIALPEDAGOGISKE OG SOSIALPEDAGOGISKE STYRKINGSTILTAK KONSEKVENSAR FOR RESSURSBRUKEN SKULEN SIN AKTIVITETSPLAN ( kjem haust 08) EVALUERING Tørvikbygd den Annlaug Sponheim Vik - rektor - 2

3 Visjon Vi vil gje den enkelte eleven ei tilpassa opplæring både fagleg og sosialt i samvar med måla i Kunnskapsløftet, i eit miljø fritt for erting og mobbing HOVUDMÅL 1: FÅ ELEVANE I AKTIVT ARBEID MED FAG OG PÅ TVERS AV FAG HOVUDMÅL 2: BETRA ELEVANE SITT LÆRINGSMILJØ HOVUDMÅL 3: FÅ AUKA KOMPETANSE I LÆRARKOLLEGIET HOVUDMÅL 4: SKULEVURDERING

4 DELMÅL 1: 1 AUKA KOMPETANSEN INNAN IKT - FAGET HJÅ ELEVANE 2: BETRA LESE / SKRIVEDUGLEIKEN HJÅ ELEVANE 3. AKTIV BRUK AV ELEVMAPPENE 4: PRAKTISERING AV STASJONSUNDERVISNING DELMÅL 2: 1: PRAKTISERING AV SKULEN SIN ÅTFERDSPLAN 2: GJENNOMFØRA OMBYGGING/ NYBYGGING AV SKULEN 3. FÅ EIN BEST MOGELEG SKULEKVARDAG UNDER ANLEGGSFASEN DELMÅL 3: 1: AUKA KOMPETANSEN I IKT BLANT LÆRARANE 2: KUNNSKAPSLØFTET 3: AUKA SOSIAL KOMPETANSE DELMÅL 4: 1: EIGENVURDERING AV ELEVARBEID 2:EKSTERN VURDERING OMRÅDE FOR KOMPETANSEHEVING Setja seg inn i nye fagplanar etter Kunnskapsløftet Få meir kompetanse innan IKT, It`s learning for lærarane og Extens og GP Untis for administrasjonen Delta på kurs kommunalt / i regionen Læra å bruka Mikromarc 3 på biblioteket Delta på kortare kurs i K & H og musikk Auka sosial kompetanse: Kurs v/ PPT og andre i metodar for meistring av uønska åtferd blant elevar. 4

5 Tørvikbygd skule : Verksemdsplanen 2008 / 2009: Tiltak / resultatmål 2008/2009 trinn ansvarleg 1. 1.: Eleven i arbeid med fag og på tvers av fag 1.1: Gjennomføra plan for kompetanseutvikling innan IKT - Læra rett fingersetting på tastaturet og innlæring av tekstbehandling - Excel og digitale bilete på ulike trinn - Setja elevane i stand til å bruka It`s learning 1.2. Gje rom for lesing - Meir dramatisering av litteratur med framføring for medelevar og andre utanom skulen - Gjera elevane betre kjende med tilbod på Folkebiblioteket. Ekskursjon til Str.barm Folkebibl. i samband med svømmetrening i bassenget - Behalda interessa for litteratur etter at bokbussen er nedlagt 1.3: Mapper - Vidareføra strategiar for å velja produkt for elevmappene - Auka elevane si forståing for eigenvurdering 1.4 Planleggja og bruka stasjonsundervisning tilpassa vår fådelte skule WP/ JB WP WP Kontaktl. Adm./ kontaktlær. Adm./ kontaktlær. JB, WP Kontaktl. JB / AH 2. Elevane sitt læringsmiljø 2.1: Arbeid knytta til Åtferdsplanen - Setja opp kriteriar for God folkeskikk i skulemiljøet - Utarbeida og setja i verk skulereglar for God folkeskikk 2.2: Ombygging av skulen. - Planlegga og gjennomføra midlertidig flytting av elevane 1 4. årstrinn i ein anleggsperiode - Planlegga og gjennomføra endringar av inventar etter byggearbeidet er avslutta. - Laga prioritert liste for innkjøp av nytt utstyr tilpassa stram økonomi. - Få ein god skulekvardag trass støy, støv og lite plass under byggeperioden / adm./ elevrådet Adm / kontaktl.l Adm./ JB Adm /JB/ WP 3. Auka kompetanse hjå lærarane 3.1: Utarbeida plan for kompetanseutvikling innan IKT og setja deler av planen ut i livet - Auka grunnleggjande ferdigheiter hjå lærarane på ulike nivå Lærarane Plangr./adm Plangr./adm. 5

6 - Setja seg inn i It`s learning og ta verktøyet i bruk for elevane 3.2.1: Ferdiggjera tilpassinga av dei kommunalt vedtekne fagplanane til eigen skule 3.2.2: Setja seg inn i nye lærebøker 3.3: Auka kunnskap om uønska åtferd hjå elevar Lærarane Faglær. Personalet Plangr./adm. Plangr./adm Plangr./adm 4. Skulevurdering 4.1:Elevvurdering: Arbeidsprosess og avslutta produkt Metodar for å gjera elevane i stand til å setja seg realistiske mål både fagleg og sosialt Metodar elevane kan nytta fortløpande for å vurdera eige arbeid. 4.2: Eksternt vurderingstema: Måloppnåing i Kunnskapsløftet Laga skjema der kompetansemåla i basisfaga er brote ned på kvart enkelt trinn og fordelt over arbeidsperiodane vi har sett opp for skuleåret. Innarbeida periodemål for vurdering til bruk for elevar og i kontakten skule/ føresette Plangr./ kontaktlærar / adm. Plangr./ kontaktlærar / adm PLAN FOR BRUK AV TID TIL SPESIALPEDAGOGISKE OG SOSIALPEDAGOGISKE STYRKINGSTILTAK VED TØRVIKBYGD SKULE Tørvikbygd juni 2008 Organisering Skulen får 45 elevar. Dette er det same som forrige år, men forskjellen på antal elevar på trinn og 5. 7 trinn, er svært stort trinn med 32 elevar og trinn med 13 elevar. Vi får ressursar til 3 deling. Elevgruppene vert for det meste sett saman slik: trinn og trinn som er småskulesteget og trinn som er mellomsteget. I ein del timar vert dei 3 faste gruppene endra på med omsyn til størrelse og aldersblanding. Det er særs viktig at begynnaropplæringa er variert og tek i bruk alle sansane til barnet. Elevar med særskilde vanskar må så tidleg som råd få ekstra styrkingstiltak. Dette kan skje ved to - lærarsystem, undervisning i mindre grupper eller ved einetimar. Vi prøver å laga 6

7 storgrupper i enkelte timar nett for å kunna dela meir i andre timar, særleg i basisfaga som norsk og matematikk. Vi prøver å legga timeplanen slik at vi kan ha ulike gruppestorleikar etter behov og at gruppene kan variera noko gjennom skuleåret. Det meste av den vesle ressursen vi har til tilpassa undervisning og til spes.undervisning vil gå føre seg i noko mindre grupper. Ved enkelte høve og når eleven og føresette er einige, vil vi ta eleven ut av gruppa og gje undervisning åleine. Ut ifrå faglege vurderingar skulle vi hatt meir ressursar til styrkingstiltak på alle trinn. Elevar med åtferdsvanskar treng mykje oppfølging Samarbeid I dei tilfella der elevar treng særleg tilrettelagd hjelp, er det nødvendig med eit nært og forpliktande samarbeid mellom alle lærarane som har ansvaret for opplegget. Vi prøver difor å legga opp til at lærarane som har dei fleste basisfaga i klassen, kan setja opp fast samarbeidstid i skulen si fellestid. Eit samarbeid som sjølvsagt også gjeld sosialpedagogiske tilhøve i gruppa. Det er særs viktig at vi så tidleg som råd, får eit positivt samarbeid med føresette. Føresette må i god tid få orientering om tiltak som skulen vil setja i gong, og om endringar som vert gjort i undervisningsopplegget. Dei individuelle planane elevar med spes.undervisning har, gjer at vi får sett dette godt i system. PPT / BUP / Barnevernet og Helseetaten er sjølvskrivne samarbeidspartnarar når det gjeld elevar med lære- og/ eller sosiale vanskar. Samarbeidet med dei er godt, og den hjelpa vi får frå dei, er god. Tidvis er bemanninga på PPT for lita og det går for lang tid mellom kvar gong vi kan få konkret og praktisk hjelp frå dei. Er vi opprådde og ventar på hjelp tykkjer vi alltid alle henvisningar tek for lang tid. Læremidlar Skal lærarane kunna gje ei allsidig og elevtilpassa undervisning, er det heilt naudsynt med godt og variert undervisningsmateriell. Skulen prøver å byggja opp eit variert utval av materiell som både kan nyttast til spesialundervisning og vanleg undervisning. Vi har kjøpt inn nokre nye lærebøker etter Kunnskapsløftet og står i ferd med vurdera og velja ut fleire verk. Økonomien er stram, men vi vil likevel prioritera nye lærebøker Det er fint å få demonstrert nytt og aktuelt materiell. Digitalt utstyr og programvare er viktig å ha på plass. Vi har bra med stasjonære elevmaskiner. Vi treng meir hjelp til å finna høveleg programvare. lærarane har fått bærbare PC- ar. Desse brukar dei flittig både på skulen og til førbuing heime. Det vi treng mest er kompetente folk som kan komma og bistå oss når PC maskiner og programvare streikar. Nettilkoplinga vår er altfor dårleg og PC-ane stopppar opp og går for seint. Dette gjentek seg gong etter gong. Det skapar stor frustrasjon. Kommunen sine IKT folk er flinke og hjelpsame, men dei har mykje å gjera og rekk ikkje på alt. Spesialpedgogiske tiltak. 7

8 Mange elevar har behov for å snakka åleine med ein vaksen. Kontaktlærarane brukar mykje tid på dette. Dei kjenner ofte på at tida til dette vert for knapp. Timeplanmessige ting gjer ofte dette vanskeleg. Vi legg opp til at helsesøster/ skulelege og kontaktlærar har møte der dei tek opp spesielle tilhøve i gruppa eller med enkeltelevar. Skulehelsetenesta har og møte med rektor. Eit nytt tilbod skulane har fått tilgong på, er eit tverrfagleg helseteam samansett av fagpersonar frå mange område. Her kan vi ta opp og drøfta problem som gjeld enkeltelevar, då etter samtykkje frå føresette, eller saker som gjeld heile grupper KONSEKVENSAR FOR RESSURSBRUKEN Tidlegare vart konverteringsressursen utløyst av spes.timar, men vart frå 2007/08 endra til å verta avhengig av elevtalet på skulen, og då kalla byrdefull undervisning. Bruken vart og friare. For neste skuleår har vi delt ressursen på spes.lærar, timelærarar og kontaktlærarane. Men når vi får mange elevar med spes.undervisning, som kommande skuleår, vert ressursen altfor snau. Då var den gamle utrekningsmodellen mykje betre. Dei fleste møta og foreldresamtalar på skulen vert lagde innanfor den bundne arbeidstida. Nokre foreldremøte og litt anna, må likevel plasserast på kveldstid. Vi vil ha faste morgonmøte som skal nyttast til informasjonar og korte meiningsutvekslingar. Vi vil ha faste personalsamlingar, teamsamlingar og møte i plangruppa kvar veke. Den 39. skuleveka skal nyttast til komunale kurs eller kurs i regionen og planlegging på eigen skule. Mykje av tida vil gå til IKT kursing på eigen skule. Vi har internett tilkopling for elevane. Elevmaskinene på datarommet er nye og har god kapasitet, men grunna dårleg nettilgong, jobbar dei svært seint. Arbeidstilsynet og branntilsynet har pålagd oss å utbetra bygningane. Dette er sett frist på. Kvart år har vi trudd at nå vart det gjennomført. Men endeleg skal det skje. I løpet av vinteren / våren har vi hatt mange møte med prosjektleiar for Kvammaskulen, Tore Skeie, byggeleiar Arne Storlid og folk frå arkitektfirmaet Vaardal Lunde. Dei har laga nye teikningane. 37 bygget og 87 bygget skal knyttast heilt saman og vi får nye undervisningsareal på grunnplanet. Småskulen vert samla og plassert der. Toaletta i kjellaren forsvinn og nye kjem oppe. Kjellaren i 37 bygget skal brukast til tekniske rom, lager og så vert faste sager og høvelbenkar plasserte der. Teikningane har vorte endra fleire gonger under vegs. Det viste seg at anboda var rekna feil og teikningane måtte berre endrast for å innhenta kostnadssprekken på 2,8 mill. Solskjerming på alle vidaugo mot sør på 37 bygget kjem med, men må truleg takast av vedlikehaldskontoen.. Konstnaden på heile ombygginga er sett til 10,6 millionar.. 8

9 Start var sett i månadsskiftet mai / juni, men vert utsett noko. Truleg sett i gong med grunnarbeid før sommarferien. Før den tid må vi rydda, kasta og flytta utstyr. Likevel trur Ferdigstilling ved nyttår. For ein kortare anleggsperiode på ½ år reknar vi med å klara oss med dei romma vi har på eigen skulen. Ikkje heilt enkelt, men det lyt gå. Det vert nok mykje støv og støy og ikkje like lett å driva undervisning. Mogelegvis må vi stenga gymavdelinga for kveldsaktivitetar og bruka deler av rommet til gruppedeling. Summen vi har til driftsmidlar ved skulen, er nedskore med 1%, også rekna av lønnsmidlane. Det vil særleg merkast i slutten av året. Men vi vil prøva å ikkje bruka så mykje til reint forbruksmateriell. Mykje av budsjettet vil gå til innkjøp av eingongsbøker til dei minste. Mellomtrinnet må enno ei stund bruka gamle bøker i ein del fag. Dersom vi har noko att utpå hausten, skal det gå til innkjøp av utstyr til dei nyrestaurerte romma. Noko midlar til inventar ligg og inne på ombyggingsbudsjettet EVALUERING Arbeidet med delmåla skal evaluerast undervegs av dei enkelte gruppene og i samla kollegium haust og vår. I tillegg skal resultata og arbeidsprosessane evaluerast ved nytt kalenderår og ved slutten av skuleåret. 9