jarle Molde er død Nr 5/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Slutt på porselen i Porsgrunn

Transkript

1 Nr 5/2010 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk jarle Molde er død Slutt på porselen i Porsgrunn

2 innhold LEDER t.no Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Leder side 3 Norway Cup: Palestinsk glede side 4 Det blir en ny vurdering om å bygge kraftlinje i Hardanger. Spørsmålet om sjøkabel eller kraftlinje over land skal utredes på nytt. En fornuftig snuoperasjon Telefon: (+47) Faks: (+47) Porsgrunds Porselænsfabrikk: En epoke er over side 8 Det er en klok beslutning av statsminister Jens Stoltenberg. Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Bedre medarbeidere i Fredrikstad side 12 Velferdsstaten under angrep side 14 Lys i tunnelen side 18 Kontrakter til Norge side 20 Samarbeid med Norsk Folkehjelp side 21 Jarle Molde er død side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Kronikk: Biler forurenser mest side 26 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Statnett fikk 2. juli i år konsesjon for å bygge 9.2 kilometer kraftlinje mellom Sima innerst i Hardanger til Samnanger utenfor Bergen. Enkelte av mastene er planlagt 45 meter høye, samtidig som kablene i stor høyde skal spennes over fjorder. Denne konsesjonen til Statnett skapte stor forbitrelse og debatten var i gang. Motstanden mot de høye mastene ble i første omgang avvist, både av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Bare tre dager før Stoltenberg kom med utspillet om ny vurdering, uttalte Schjøtt-Pedersen at alt var så grundig gjennomgått at et ikke var behov for fl ere utredninger. Nå betyr ikke statsministerens siste utspill at kampen mot luftspenn er over. Konklusjonen av en ny utredning vil først foreligge 1. februar. I mellomtiden vil anleggsarbeidet pågå for fullt, en tredel av det totale strekket vil uansett bli kraftlinjer over land. Dette er viktig fordi hovedgrunnen til å legge en ny kraftledning er elektrisitetsforsyngingen til Bergens-området. Å ivareta denne sikkerheten er viktig. Ingen ønsker at deler av Vestlandet skal bli uten strøm om et uhell skulle være ute. Innen 2012 skal arbeidet med å sikre strømforsyningen være på plass. Uansett: Det er en snuoperasjon som har skjedd. Motstanden mot store master gjennom Hardanger ble for stor. Ikke bare innad i regjeringen, ikke bare fra opposisjonspartiene, men fra folkedypet. Ikke bare befolkningen i Hardanger har protestert, men også folk en rekke andre steder. Det ble snakket om aksjoner, og Arbeiderpartiet sank kraftig på meningsmålingene ikke minst på Vestlandet. Stoltenberg selv vedgikk at det var folkelig press og manglende folkelig forankring som førte han til en ny beslutning. hvorfor akkurat hardanger har satt følelsene så kraftig i sving er ikke vanskelig å forstå. Hardanger er selve symbolet på det uberørte Norge, det er nok å minne om Brudeferd i Hardanger eller fruktblomstringen. Store master gjennom landskapet ville bli et inngrep som er en visuell forsøpling. Estetikk er også viktig, naturverdier er viktig, ikke bare økonomi. Det er nemlig klart at en sjøkabel blir dyrere og at dette kan slå ut på prisen på nettleie for den enkelte. De fl este vil vel mene at det er en pris det er verdt å betale. Det er grunn til å berømme Stoltenberg for utspillet 10. august. Det er aldri lett for dem som styrer å gjøre retrett, det ligger ofte mye prestisje i denne type saker. At det nå blir en ny utredning er et tegn på at demokratiet fungerer. Eller som statsministeren selv sa det: Det å lede er å lytte og lede. Vi har lyttet. Denne løsningen forener begge hensyn. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie Forsidefotoer: Tor Berglie og Leif Gabrielsen 3

3 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie En dag på sletta 4 5

4 De hadde trent mye sammen på forhånd det palestinske laget som Ledelse og Teknikk tok i øyensyn på Ekebergsletta. Laget, det var snakk om 7-er-fotball, kommer fra Vestbredden og Jerusalem. I løpt av noen minutter lå den første ballen bak målmannen til Stegaberg. Vi mistet fort tellinga på målene som rant inn, men de offisielle resultatene på hjemmsida til Norway Cup viste Vi er en britisk organisasjon som jobber for at palestinske ungdommer skal engasjere seg i idrett, både fotball og annet forteller Hani Qattan, som er sjef for laget. Han er synlig stolt over guttene. Klart det, de gjør det bra forteller han. De vant også den første kampen sin. Husk, sier han, vi er ikke noen politisk organisasjon, vi driver med idrett, lærer opp gutter og jenter til å ta vare på helsa si. Rundt 9000 barn i Palestina får støtte gjennom vår organisasjon. Guttene og jentene fra Paces forkortelsen for den britiske organisasjonen var imidlertid åpenbart stolte over å vise at de kom fra Palestina. Det palestinske flagget vaiet på sletta og mange av dem og tilskuerne brukte Palestna-skjerf. Det var godt vær og det palestinske laget vant Grunn til jubel for alle som ønsker rettferdighet for et hardt prøvet folk. Andre lag Men det deltok en rekke lag fra Palestina i år. To av dem fra Gaza. Lagene fra Gaza fikk lov til å reise ut i år, forteller den palestinske tolken på sletta. Det har ikke alltid vært like lett, men gikk altså bra denne gangen. Et av lagene fra Gaza er støttet direkte av FN (UNRWA), det andre har støtte fra diverse organisasjoner i Norge, blant dem mange LO-forbund. Det e Fuad Timraz som står i pissen for å få disse lagene til Norway. Hun er litt stolt over det, tolken, Fuad Timraz er faren hennes. De palestinske lagene gjorde det bra i årets turnering, det er bare å gå inn på hjemmesidene til Norway Cup å sjekke. Hvordan det gikk til slutt er ikke så viktig, det er deltagelsen som teller i Norway Cup. Supporterne var mange og ivrige og spesiellt jentene var «fornøyde» Etter skåring stillte spillerene seg opp og ble «skutt» Det ble mange «henrettelser» Norsk FolkehjELp Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen hjelpe- og solidaritetsorganisasjon, har et stort apparat i gang under hele Norway Cup. -Det har vært lite skader i år, forteller Vi har et stort apparat i gang, 150 frivillige spredt rundt på de forskjellige arenaene som er i bruk. Norsk Folkehjelp har en egen Norway Cup-gruppe som er i aktivitet hele året. -Alle gode krefter er i sving for å gi barn og ungdom en uforglemmelig uke i verdens største fotballturnering. Frode Hansen ved Norsk Folkehjelps telt på sletta. 6 7

5 En epoke er over Porsgrunds Porselænsfabrik selger eiendommen i Porsgrunn, og flytter all industriproduksjon til Tyskland. - En industriproduksjon i Porsgrunn er ikke lønnsom, noe våre analyser og beregninger har vist oss, uttalte direktør Bjørn Moi i en pressemelding som ble sendt ut i mai. Han opplyser samtidig at Porsgrunds Porselænsfabrik forhandler med en investorgruppe om utvikling av nye arbeidsplasser på eiendommen. Selskapet skal utvide fabrikkutsalget til også å inneholde håndverksproduksjon, museum og salg av porselen, glass og kjøkkenutstyr. Flyttingen fører til en betydelig nedbemanning og det blir rundt 35 årsverk igjen på PP, sier administrerende direktør Bjørn Moi til TA. I dag har fabrikken 96 årsverk. Vil prege porsgrunn Men tradisjonsrike Porsgrunn Porselænsfabrikk kommer også til å prege framtidens næringsliv i byen. Samfotograf Dag Jensens bilder fra fabrikken er innkjøpt av selskapet som skal bygge ut den nye industriparken på fabrikkens område. De vil bli en permanent utsmykningen av parken. Det siste året - i en nedbyggingsfase for PP - har den kjente sam fotografen vandret ut og inn av porselensfabrikken. Fotoprosjektet hans fikk støtte fra Telemark Museum, og resulterte i første omgang i en fotoutstilling ved Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival: 20 bilder trykket på aluminium i størrelsen 125 x 80 cm. Nå får bildene et «evig liv» i byens framtidige næringspark. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: Dag Jenssen 8 9

6 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: Dag Jenssen Bedriftens historie Porsgrunds Porselænsfabrikk AS ble grunnlagt i 1885 av skipsreder Joham Jeremiassen. Tyskeren Carl Maria Bauer ledet oppbyggingen av fabrikken, og allerede 10. februar 1887 kunne den første brennningen finne sted. I over 115 år har Porseleensfabrikken lagt vekt på å lage kvalitets- og prestisjeproduktr til salg og utstillinger i inn- og utland. Fabrikken skaffet seg raskt et godt rykte både innen kvalitet, design og håndverk. Mange norske kunstnere har vært engasjert av porseleensfabrikken gjennom tidene. Kunstnere som Thorolf Holmboe, Theodor Kittelsen, Odd Nerdrum, Jacob Weideman, Frans Widerberg og Ferdinand Finn er noen av dem som har vært engasjert gjennom tidene av bedriftens meget dyktige designere

7 Unger skaper bedre medarbeidere Unger Fabrikker i Fredrikstad bestemte seg for å sende alle ansatte på kurs i Medarbeiderskap. Det ble starten på en ny prosess. Kurset har resultert i større åpenhet, større interesse for hva de andre jobber med og en bedre fungerende organisasjon. Nå føler samtlige at de drar i samme retning. - Dette har vært bare positivt. Og en genial måte å jobbe på, hevder en entusiastisk Hans Petter Hansen, én av de 17 FLT - medlemmene i bedriften ved Glomma. Han sitter i kontrollrommet, selve hjernen i bedriften, og ser på alle skjermene som forteller om aktivitetene rundt om. - Jeg synes at alle delprosjektene har vært suverene. Vi har funnet ut hva de andre driver med og at det finnes veldig mange ålreite folk på bruket. Det har blitt en mye mer positiv stemning her i bedriften enn det var tidligere. Nå er det ikke lenger så mye meg-deg holdning, vi har blitt mer sammensveiset. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Dro i hver sin retning Det startet med at ledelsen i Unger begynte å diskutere lederopplæringen i bedriften. De innså at de hadde ledergrupper som dro i hver sin retning. - Vi i ledelsen har ikke vært flinke nok til å fokusere på felles mål og hadde derfor endt opp med ledergrupper som dro i hver sin retning. Når vi fikk nye teamledere på skiftet, ville vi at de skulle identifisere seg med de andre. Noen ble sendt på lederkurs, andre ikke. Vi skjønte at dette ikke ble riktig og fant ut at alle måtte på kurs. Kurset vi valgte var Medarbeiderskap, et eksternt kurs som mange bedrifter og kommuner har sendt sine ansatte til. Kurset går veldig mye på bevisstgjøring og rollefordeling på jobben, forteller administrerende direktør Jan Ivar Ruud. I forkant av kurset kjørte vi en undersøkelse om hvordan vi har det på jobben. Da ble det avdekket en del misnøye, men mange var også veldig fornøyd med arbeidsplassene sine og vi avdekket også et stort engasjement i bedriften. - Ledelsen har ikke vært tydelig nok på felles mål. Akkurat der ligger det mye. Hver avdelingsleder har utviklet sin avdeling i sin egen retning, slik at vi fikk mange stater i staten, legger Magnus Gulbrandsen til, klubbleder for FLT-erne. Endte med mange prosjekter Kurset i Medarbeiderskap ble kjørt over tre dager ved Laholmen Hotel i Strømstad. Målet med opplæringen var å øke den enkeltes selvinnsikt, skape bedre forståelse for hvordan grupper fungerer og lære å se forbindelsene mellom organisasjon, ledelse og medarbeiderskap. Videre å forstå hvordan arbeidslivet har utviklet seg, øke egen kompetanse, få trening i å sprenge grenser og øke den enkeltes evne til å håndtere forandringer. Kurset endte med tverrfaglige grupper som ble tildelt prosjekter som skulle være løst i løpet av ti uker, mange av prosjektene var ønsket av de ansatte. I alt ble det lagd femten ulike prosjekter med fem seks deltakere på hvert prosjekt. Spennvidden i prosjektene var stor, alt fra identifisering og kartlegging av farlige arbeidsoperasjoner til utarbeidelse av en digital ukeavis. Dette siste prosjektet var Pål Jamissen med på, sekretær i FLT avd 21 og med 30 år bak seg i Unger. Fakta om Unger Unger Fabrikker ble etablert som Fredrikstad Saapefabrikk A/S i Tanken var å forsyne tyve prosent av Østfolds befolkning med grønnsåpe, vaskepulver og skurepulver. I 1942 ble såpefabrikken til Unger Fabrikker etter en fusjon mellom Fredrikstad Saapefabrikk A/S, T. B. Unger A/S og T.B. Unger Fabrikker. I 1984 ble Unger overtatt av Borregaard og i 1992 ble Olav Thon-gruppen ny eier. I dag produserer Unger overflateaktive tensider som inngår som aktive komponenter i vaskemidler og hygieneprodukter, pluss spesialprodukter som tilsatsmidler og prosessadditiver for kjemisk prosessindustri og innen spesielle tekniske anvendelsesområder. Over 90 prosent av produksjonen eksporteres. Omsetningen er ca 400 millioner i året, antall ansatte pr. i dag er Vi lagde en ukeavis med informasjon om hva som skjer og hva som skal skje i bedriften. Dette var kun et forslag til hva en ukeavis kunne være og målet var å sikre god informasjon til alle om våre daglige aktiviteter. Pluss informasjon om oppfølging av mål og resultater. Og som alle andre måtte vi legge fram prosjektet for alle ansatte på et fellesmøte. Positivt mottatt - Hvordan var innstillingen blant ansatte til å ta fatt på et slikt kurs? - Vi synes at innstillingen fra de ansatte har vært bra, folk har opplevd det som positivt. Ved Unger har vi ikke hatt mange slike kurs. Kurset i Medarbeiderskap har ført til et vidt spekter av prosjekter som vi ennå ikke er ferdige med. Kurset var vidtfavnende og det var viktig at absolutt alle ble involvert, ikke bare enkelte, forteller Magnussen og Jamissen. Det har blitt mykere mellom avdelingene og mer oversiktlig hva folk gjør i Unger. Å synliggjøre at vi jobber mot et felles mål har vært viktig. Terskelen for å prate med hverandre har blitt lavere, men samtidig ser vi at ting må modnes. Dette har dreid seg om selvutvikling, folk har virkelig vokst på dette. - Dette har bare vært positivt. Folk har lært å kjenne hva andre driver med, sier Steinar Johansen, klubbleder for de IE-organiserte, den største klubben ved Unger. Administrerende direktør Jan Ivar Ruud har også mange tanker om hva kurset har ført til. - Jeg opplever det som jevnt over positivt over hele linja. Konklusjonen min er at dette har vært veldig bra. Kursinnholdet er jeg veldig fornøyd med. Vi hadde ikke klart dette på egen hånd. Men hvis vi skal si at vi har lykkes, så må de ansatte være med på eller bidra i ett til to prosjekter hvert år, slik at vi arbeider videre på samme måte som vi lærte på kurset. Og alle må bli tatt med. Hvis vi ved Unger skal klare å overleve på sikt, må vi stadig forandre oss, konkluderer Ruud. Kurset i Medarbeiderskap beløp seg til rundt kroner. Og det var det verdt, mener Ruud

8 Velferdsstaten under angrep Kanskje er tida nå inne til å begynne å diskutere seriøst om alternativer til røverkapitalismen Finanskrisa har gått inn i en ny og helt dramatisk fase i Europa. Den første fasen, som inntrådte med full kraft høsten 2008, ble fra de fleste regjeringer møtt med massive redningspakker til banker og finansinstitusjoner. De store utgiftene førte til gjelds-krise, og land etter land opplever nå at oppgjørets time er kommet. Da ser vi at finanskapitalen og de rike går fri, mens regninga sendes til befolkningen. Lønns- og arbeidsbetingelser, pensjoner, velferdsordninger og faglige rettigheter utsettes for voldsomme angrep i stadig flere land. Dersom vi ikke klarer å demme opp for denne utviklinga, kan vi stå overfor et avgjørende historisk nederlag for fag- og arbeiderbevegelsen i Europa. De økonomiske redningspakkene til finansinstitusjonene var nødvendige for å hindre økonomisk sammenbrudd, etter at en hemningsløs spekulasjonsøkonomi hadde fått rå grunnen gjennom et par tiår. Spekulasjonsøkonomien utfoldet seg som et resultat av de omfattende avreguleringer av finansmarkedene som ble gjennomført av regjeringer i land etter land, inkludert vårt eget, på og 90-tallet. I avreguleringens, privatiseringens og spekulasjonens kjølvann fulgte det en dramatisk omfordeling av samfunnets verdier Tekst: AsbjøRN Wahl asbjorn.wahl@velferdsstaten.no fra arbeid til kapital, fra offentlig til privat, og fra de fattige til de rike. Det var dette som fikk investoren Øystein Stray Spetalen til nylig å spørre: «Hvor lenge kan vi opprettholde et samfunnssystem hvor 0,01 prosent av befolkningen stikker av med hele gevinsten? Og hvorfor skal man gi redningspakker for å opprettholde dette systemet?» (Dagens Næringsliv, ) Mange forventet at krisa, med dens ødeleggende konsekvenser, ville bety det endelige farvel til markedsliberalismen, spekulasjonsøkonomien og de frie markedskreftenes dominans. Nå måtte vel politikerne innse at de systematiske avreguleringene og friflytkapitalismen, som hadde dominert de siste par tiårene, var mis

9 «Regninga skrives ut til dem som minst har bidratt til å skape krisa» Har du sjekket om forbundet har registrert korrekt adresse på deg? lykket, ja, direkte ødeleggende. Kasinoøkonomien, som Island ble det mest ekstreme eksempel på i Europa, måtte stanses. At arbeidsplasser og hele lands økonomi blir gjort til et spillekasino, der et lite sjikt med spekulanter gjør seg styrtrike på andres bekostning, er utålelig. Tida var med andre ord inne for styring og regulering. Slik har det imidlertid ikke gått. De markedsliberalistene og spekulantene som sterkest bidro til å forårsake krisa, er fortsatt i førersetet også når krisetiltakene skal utformes og regninga gjøres opp. Så vel det som skjedde fram til krisa, som det som nå skjer mens krisa utfolder seg, avspeiler nemlig maktforholdene i samfunnet. Det er ikke den rene fornuft, men de rådende maktforholdene som avgjør hvilke «løsninger» som velges. Hadde fornuften rådd, ville man selvfølgelig ha stanset den meningsløse spekulasjonsøkonomien gjennom reguleringer, gjennom å skaffe seg økt demokratisk kontroll over banker og andre finansinstitusjoner, gjennom å forby shortsalg, hedgefond og handel med en rekke høyrisiko, såkalte finansielle instrumenter. Da hadde man begrenset bankenes makt, innskrenket kapitalens frie bevegelse og omgjort et skatte- og avgiftssystem som lar de rike gå fri og oppmuntrer til uhemmet spekulasjon. Mens redningspakkene reddet spekulantene, benyttet man imidlertid ikke anledningen til å sikre økt demokratisk kontroll og eierskap over finansinstitusjonene. Til det har avreguleringene gitt kapitalkreftene for stor makt i våre samfunn. Det fikk vi nylig en god illustrasjon på, da slutterklæringen fra G20-møtet i Toronto i Canada inneholdt lite annet enn de velkjente, markeds-liberale anbefalingene om å fjerne enda flere barrierer for den frie bevegelse av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft. Det var ikke stort igjen av alle de forslagene som hadde versert om skattlegging av finanstransaksjoner samt å hente inn større midler fra banker og finansinstitusjoner. Tapene blir derfor sosialisert, mens gevinstene blir privatisert nok en gang. Som takk for det opplever vi så at de spekulanter og finansinstitusjoner som ble reddet av staten, går til massive spekulative angrep på valutaer og økonomiene til de land som opplever de største problemene i krisas kjølvann. Det presser rentenivåene opp og forverrer krisa. I tillegg gjennomføres det en innstrammingspolitikk som bidrar til ytterligere å forsterke krisa. Dette skjer gjennom at det foreskrives og gjennomføres en prosyklisk økonomisk politikk, altså en politikk som virker i samme retning som de negative kriseutslagene heller enn å motvirke dem. Det er med andre ord hensynet til finanskapitalen som fortsatt blir overordnet. Regninga skrives ut til dem som minst har bidratt til å skape krisa. Mens det vi trenger er stimulering av økonomien, investeringer i infrastruktur og i produktiv virksomhet for å skape arbeidsplasser, samt styrking av det sosiale sikkerhetsnettet, så opplever vi det motsatte. Regjeringer, EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet (IMF) utnytter med andre ord krisa til ytterligere å omdanne samfunnene etter finanskapitalens behov. Slik foreskriver nå IMF det samme virkemiddel som de tidligere har påtvunget utviklingsland og de østeuropeiske landene gjennom de såkalte strukturelle tilpasningsprogrammene, nemlig massive privatiseringer, som vil omfatte jernbanen, vannforsyninga i Aten og Thessaloniki, energiselskaper, havner, flyplasser og det resterende offentlige eierskap i det nasjonale teleselskapet. Innstramminger, nedskjæringer og omfattende angrep på offentlige velferdsordninger gjennomføres i land etter land. Dette er 1930-åras politikk i reprise en oppskrift på depresjon og sosial krise. I flere EU-land (de baltiske statene, Bulgaria, Hellas, Romania og Spania) har vi i tillegg opplevd at lønns-, arbeidsvilkår og pensjoner har blitt alvorlig svekket. Her hentes pengene inn som gikk til redningspakker for spekulantene og finansinstitusjonene. Pensjoner har blitt kuttet prosent i flere land, mens lønnsnivået i offentlig sektor er redusert med fra fem til 25 prosent. Tariffavtaler og faglige rettigheter er blitt satt til side ikke gjennom forhandlinger med fagbevegelsen, men gjennom regjeringsdekreter. Dette representerer en ny og dramatisk situasjon i Europa. Klarer ikke fagbevegelsen å demme opp for en slik utvikling, kan vi altså stå overfor et historisk nederlag av dimensjoner for fag- og arbeiderbevegelsen i Europa med de enorme konsekvenser det vil ha for samfunnsutviklinga. Mens uhemmet spekulasjon og en formidabel omfordeling nedenfra og opp bidro til å utløse krisa, skapes det nå et inntrykk av at problemene skyldes at folk flest har «levd over evne». Det spres myter om at pensjoner og velferdsordninger er for gullkantede, og at dette er årsakene til at krisa. Særlig har samfunnets elite og dominerende medier spredt myter om hvordan arbeidsfolk i Hellas har «bevilget seg» privilegier som det ikke er realøkonomisk grunnlag for. Dette brukes nå som propaganda for å legitimere omfattende angrep på velferdsstaten, mens finanskapitalen skjermes. At dette budskapet nå dominerer i mainstream media og i det politiske liv i Europa, sier mye om de eksisterende styrkeforhold og om den politiske og ideologiske krisa på venstresida. Det europeiske fagforeningsinstituttet (ETUI) har dokumentert at de nevnte påstandene nettopp er myter, og at de har lite med virkeligheten å gjøre. Arbeidsproduktiviteten økte eksempelvis dobbelt så raskt i Hellas som i Tyskland fra 1999 til Ifølge OECDs statistikk jobber de greske arbeidstakerne i gjennomsnitt langt flere timer i året (2.152) enn både nordmenn (1.422) og tyskere (1.430). Mens noen få yrkesgrupper har lav pensjonsalder, er imidlertid pensjonene ved tidlig pensjonering så lave, at knapt noen er i stand til å benytte seg av dem. Eksempelvis har kun av Atens bussjåfører benyttet seg av denne teoretiske muligheten til tidligpensjonering ved 53 års alder. Den reelle pensjoneringsalderen i Hellas er derfor gjennomsnittlig 60,9 år for kvinner og 62,4 for menn altså høyere enn i Tyskland, der man i stor grad forsøkte å spille på disse mytene. Regjeringenes, EU-kommisjonens og Det internasjonale pengefondets (IMF) «løsning» dreier seg nå om å skape så stor arbeidsløshet at lønninger og priser kan presses ned. Slik skal de gjennomføre en såkalt «indre devaluering» og styrke konkurranseevnen, hevdes det. Sosialt og politisk er dette en livsfarlig blanding og de historiske sporene spesielt i Europa er skremmende. Det er kun gjennom en massiv mobilisering for å endre maktforholdene i samfunnet, at vi kan legge opp til en solidarisk løsning på krisa. Det er derfor avgjørende at vi støtter dem som nå kjemper for å demme opp for denne nedskjæringspolitikken enten det er i Hellas, Romania, Spania eller andre av de landene som hittil er hardest rammet. Taper fagbevegelsen der, vil det ha store konsekvenser for oss alle. Kanskje er tida nå inne til å begynne å diskutere seriøst om alternativer til denne røverkapitalismen? Forbundet legger gradvis om til at informasjonen fremover gis elektronisk. Det er derfor viktig at du sjekker at forbundet har registrert din korrekt e post adresse, mobilnummer og gateadresse. Gå inn på t.no for å legge inn endringer. Ha en god høst! 16 17

10 Lys i tunnelen O gså togpendlere som ventet i kuldegrader og snøfokk sist vinter kan møte vinteren med mildt sinn, etter solide forsikringer om at forsinkelsene som skyldes feil i Oslo-tunellen i hvert fall skal unngås denne vinteren. Feilene som førte til både forsinkelser og forfrysninger er for en stor del utbedret. Togstans Oslotunnelen var stengt i fellesferien. 10 august ble den gjenåpnet. Arbeidslagene som hadde jobbet døgnet rundt Høstmørket senker seg. Alle som gjorde sommerjobben i Oslotunnelen ser lysere tider i møte, etter en travel måned under jorda med vedlikeholds- og 0ppgraderingsarbeid. oppgraderingsarbeid. mens nordmenn flest kroet seg på strender og kafeer, kunne endelig ta en rast i arbeidet. Samlet var togstansen den mest omfattende noensinne i norsk jernbanehistorie. 600 tog kjører gjennom Oslotunnelen i døgnet. En vanlig hverdag frakter togene passasjerer gjennom tunnelen. I sommer ble de tilbudt buss for tog. Med naturlig reduksjon i arbeidsreisene som følge av ferie gikk det fint. Opp mot 20 entreprenører fra flere land var i virksomhet. Til en hver tid var det mann i arbeid. Over 1000 operasjoner ble utført. En del av dem var i gang med utbedringsarbeidet også før togstansen i sommer, mens togene fortsatt var i rute. Arbeidsro fikk de bare var noen timer midt på natta, før morgentogene begynte å gå. En av dem var Svein Arne Rustbakken. Han bor på Nesodden utenfor Oslo, og er opprinnelig fra Grong. Ansatt hos Strukton på Lillestrøm, og anleggsleder for entreprenørbedriftens oppdrag i Oslo tunnelen. Før togstansen i sommer var det største problemet å få lov til å jobbe, forteller han. Alle som jobber på anlegg der trafikken skal gå som normalt, vet hvordan det er. Arbeidslaget skal på få timer få gjort unna litt for mange oppgaver, og går i beina på hverandre. I Oslotunnelen skulle seks-sju arbeidslag fra ulike entreprenører få utført mest mulig av oppgavene sine, før de måtte ta «kvelden» og vente til natta igjen. Passasjerene merker lite til arbeidet, men noen av dem har kanskje erfart at selv om vinteren i år holdt mediene i live de har hele tida kunnet skrive om togkaos og forsinkelser var lite av dette knyttet til trafikken gjennom Oslotunnelen. Når togene går, klager ingen. Utbedringer hadde altså forbedret mye, men det var likevel nødvendi å ta togstansen for å få anledning til å fullføre. Trass at juli gikk fløiten, føltes det derfor som en lettelse. Mil etter mil Rustbakken viser fram foto av Oslo tunnelens gap, der den eter seg inn i fjellet fra Skøyen i vest. Nederst langs tunnelgolvet ligger de gamle kabelgatene stablet som skoesker bortover. Oppover veggene på hver side er det lagt tre nye kabelgater: Nederst for signal og tele. I midten for lavspent og belysning. Øverst, og med snelle, for høyspent. Oslotunnelen er 3,6 km lang. Vi legger sju kabelgater tvers igjennom den begge veier. Da kan du selv regne ut hvor mange mil med kabelgater det blir i alt, sier Rustbakken. Samtidig har andre arbeidslag fra andre entreprenørfirmaer gjort sine jobber med sporet, underlaget, kjøreledninger og signalsystem. Selv om det foreligger en kontrakt er ikke alle utfordringer løst på forhånd. Jernbaneverket visste ikke hvor de kunne finne en leverandør med rett materiale og form på ikkestrømførende kabelgater. Det fant vi ut av. Leverandøren fikk en kjempestor hastebestilling på kabelgater i glassfiber, og måtte oppbemanne kraftig for å klare å levere til Norge i tide, forteller Rustbakken. Poretrykks-måler Han innrømmer at det var en nøtt da arbeidslaget ble spurt om de også kunne ordne nye poretrykksmålere til erstatning for dem som ble installert da Oslo-tunellen var ny. Han svarte ja, men problemet var at han visste ikke hva en poretrykksmåler var, og det visste ikke så mange andre heller. Poretrykksmålerne måler vanntrykk mot tunnelen, og er til hjelp når grunnvann som lekker inn skal pumpes ut igjen. Da var utfordringen å lete opp de 25 målere som ble installert da tunnelen var ny. De fant 17 manuelle målere, som ble erstattet av automatiske, av fagfolk med handlag for slikt. Vi sørger for at jobben blir gjort, men dette var jo bergverksarbeid, ikke egentlig jernbanearbeid. Det er artig å se hvordan kunnskap på et felt viser seg nyttig på et annet, sier Rustbakken. Tekst: ØySTEin HagEN Står på penger Han skryter av innstillingen i arbeidslaget: De har gjort en kanonjobb, og er alltid innstilt ikke bare på at jobben skal gjøres, men også på hvordan den kan gjøres best mulig og penest mulig. Som anleggsleder for flinke folk blir du jo litt av en visergutt. Du sørger for at gutta har det de trenger, at arbeidsforhold og arbeidsplaner er godt tilrettelagt, at materialer og verktøy er tilgjengelig. Rustbakken er jernbanearbeider i tredje generasjon, og stolt av faget. Som bestefar og far før fikk han de første arbeidserfaringene i jernbanen. Han begynte med å sette opp sauegjerder mot sporet i Vi som har arbeidet med jernbane i noen år, har jo sett hvor det bar. Det kom et generasjonsskifte samtidig med at NSB og JBV ble delt, og søkelyset ble satt på den økonomiske driften. Gradvis ble det mindre penger til alt som må gjøres ute i sporet. Det sto ikke på vilje til innsats når det nødvendige vedlikeholdet ikke ble gjort. Det manglet penger, så i stedet ble det klatting og kosmetikk for å dekke over hvor nedslitt banen var, til nå hvor det er bruk for flere års arbeid før vi får tilbake en brukbar jernbane her i landet igjen. Nå står utfordringene i kø, så det er bare å brette opp ermene, sier Rustbakken og håper politikerne ikke går i svart når mer penger skal bevilges for å modernisere jernbanen under behandlingen av statsbudsjettet 18 19

11 Gode dager på KongsbERg Samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp Flåthen, FLT-leder på FMC Lars Christian Nilsen og ordføreren i Kongsberg. Aker Verdal Ikke bare FMC Kongsberg gjør det bra. Aker Solutions har vunnet en milliardkontrakt om å bygge to stålunderstell til plattformer vest for Shetland. Understellene skal bygges ved Aker Solutions Verdal, og det ene er det største verftet noen gang har bygget. Aker Solutions har også inngått en intensjonsavtale med Statoil verdt 900 millioner kroner. Kontrakten har en verdi på 1,7 milliarder kroner FMC Kongsberg Subsea har signert sin første subsea avtale med Gazprom i Russland verd 1.2 milliarder kroner. - Dette er et gjennombrudd for selskapet i en langsiktig strategi mot det russiske markedet, sier bedriftstillitsvalgt for FLT i FMC, Lars Christian Nilsen. irinskoye er et subsea to beach gass- og kondensatfelt utenfor Russlands stillehavskyst. Det ligger på 90 meters havdyp, i Kirinsky blokken på Sakhalin III prosjektet 28 kilometer utenfor Sakhalinøya. Leveransen inkluderer undervanns-ventiltrær, manifold, brønnhoder, systemer for kontroll av væskestrømninger og subsea kontroll moduler (SCM). Utstyret skal produseres og monteres på FMC sitt verksted i Dunfermline Skottland og Kongsberg. Leveransene er planlagt å starte i andre kvartal Nytt hovedkontor FMC Kongsberg åpnet rett før sommeren offisielt sitt nye hovedkontor i Kongsberg. Hele bygget er på kvadratmeter. Vi leder den internasjonale satsningen på undervannsteknologi her fra Kongsberg, forteller Lars Christian Nilsen, tillitsvalgt for FLT. Tilstede under åpningen av det nye hovedkontoret var blant annet statsråd Trond Giske, LO-leder Roar Kontrakten har en verdi på 1,7 milliarder kroner og er tildelt av partnerskapet som skal starte produksjon på Clair Ridge-feltet utenfor Shetland. Det ene understellet er på tonn, mens det andre er på tonn. Planen er at de skal leveres innen mars Aker Solutions har også inngått intensjonsavtale med Statoil verdt 900 millioner kroner Aker Solutions har inngått en intensjonsavtale med Statoil verdt 900 millioner kroner. Avtalen gjelder jobben med å knytte Gudrun-feltet til Sleipner i Nordsjøen. Prosjektet er et ledd i utbyggingen av Gudrun. Planen er at Sleipner-plattformen skal prosessere olje og gass fra Gudrun. I tillegg skal Sleipner levere strøm til Gudrun-plattformen. Avtalen inkluderer ingeniørtjenester, innkjøp, prosjektering og installasjon. Forbundet har undertegnet en viktig samarbeidsavtale med fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp. Forbundsstyrets vedtak om å støtte Norsk Folkehjelps minehundsenter og minerydding i Sarajevo er nå formalisert. - Vi er glade for å få støtte fagbevegelsens hjelpeorganisasjon i deres arbeid med minerydding, sier forbundsleder i FLT, Jonny Simmenes. Basert på forbundsstyrets beslutning har forbundet undertegnet en avtale med Norsk Folkehjelp der FLT forplikter seg til å støtte Norsk Folkehjelps arbeid i Sarajevo med kroner fordelt på perioden Dette går til å støtte Norsk Folkehjelps minehundsenter i Sarajevo med kr ,- pr år. Samt støtte til mineryddingsprosjektet i Bosnia. Støtten tas fra FLTs solidaritetsfond. - Vi inngår avtalen med Norsk Folkehjelp fordi de er en naturlig samarbeidspartner. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp støtter folk i deres kamp for mer makt, for mer innflytelse over egne liv og over samfunnsutviklingen, sier Simmenes. Avtalens omfang Med utgangspunkt i avtalens formål ønsker FLT og Norsk Folkehjelp å legge følgende rammer for samarbeidet i avtaleperioden: Samarbeid om konkrete prosjekter Politisk påvirkningsarbeid Organisatorisk samarbeid med forbundet sentralt, regionalt, lokalt og overfor de individuelle medlemmene. Minehundsenteret Det er særlig minehundsenteret som forbundet finner interessant å være en viktig bidragsyter til. Minehunder gjør en livsviktig jobb i kampen for en minefri verden. En trent minehund kan i snitt finne miner 20 ganger raskere enn et menneske som gjør søk med metalldetektor. Norsk Folkehjelps minehundsenter ligger i Sarajevo i Bosnia-Herzegovina og støtter alle Norsk Folkehjelps programmer globalt. Senteret har for øyeblikket 27 ansatte og ca 75 minehunder og har over tid utviklet seg til ett ledende avlsog treningssenter for minehunder og hundeførere. Via samarbeid med Cambodian Mine Action Centre (CMAC) har senteret vært en drivkraft i utviklingen av minehunder. Nært oppsyn og trening av hundene, kombinert med ett godt veterinært system er fundamentalt for at hunder skal bestå akkreditering. Senteret er veldig opptatt av å kontinuerlig forbedre taktisk bruk av hundene slik at man kan minimisere tid som går tapt og maksimere produktivitet. Bli folkehjelper! Simmenes oppfordrer på det sterkeste forbundets medlemmer om å støtte Norsk Folkehjelp som er arbeiderbevegelsens egen hjelpeorganisasjon - Det er enkelt å bli en folkehjelper, og dette er noe jeg anbefaler både avdelinger, bedriftsgrupper og enkeltmedlemmer om å bli. Det koster 200 kroner i måneden, og som folkehjelper er du en viktig støttespiller av Norsk Folkehjelp. Simmenes har selv meldt seg som folkehjelper, og eksempler på saker en folkehjelper bidrar til er: en minefri verden. en mer rettferdig verden, uten undertrykking, overgrep eller fattigdom. kampen mot diskriminering og rasisme. Det kan legges til at Norsk Folkehjelp er kåret til den mest effektive bistandsorganisasjonen i Norge. 93 av 100 kroner går direkte til bistand. NRKs innsamlingsråd har nylig tildelt Norsk Folkehjelp TV-aksjonen for Aksjonen går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasevåpen i Afrika, Asia, Europa og Midt-Østen

12 Jarle Molde til minne Forsømt diskrimineringsvern Mange innvandrerkvinner opplever å bli diskriminert i arbeidslivet, viser ny forskningsrapport. Tekst Mats Løvstad Rettighetsprosjektet Diskriminering på tvers har avslørt at mange innvandrerkvinner i Norge ikke vet at det finnes en lov som skal beskytte dem mot diskriminering. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD) ved Universitetet i Oslo, har oppsøkt norskopplæringsgrupper, kvinnekafeer og andre steder innvandrerkvinner møtes. De mener manglende rettighetsinformasjon er en forsømt integreringsoppgave. - Vi har informert kvinnene om hvilke rettigheter de har, og samtidig kartlagt deres behov når det kommer til diskrimineringsvern. Konklusjonen er at det trengs omfattende informasjonsarbeid. Mange av kvinnene vi møtte kjente ikke en gang til ordet diskriminering, selv om veldig mange beskrev erfaringer som faller inn under begrepet. Langt mindre visste de at det finnes lover og instanser som skal beskytte dem mot slik behandling, sier jurist Tina Nordstrøm som har forfattet en rapport om funnene. Får ikke jobb Det oppsøkende forskningsprosjektet har gitt forskerne nyttige innspill på hvilke problemer innvandrerkvinner opplever at de møter, og arbeid var ett av temaene som gikk i igjen. Mange fortalte at de hadde hatt flere praksisplasser uten å få tilbud om jobb etterpå, og at rekken med avvisninger var en hard belastning. Flere oppga også at de vurderte å skifte etternavn for å bedre sjansene til å få jobb. - Ingen av kvinnene vi møtte var i arbeid, men veldig mange ville gjerne jobbe. Det de fortalte tyder på at innvandrerkvinner i stor grad opplever diskrimineringsrettslige problemstillinger i møte med ulike arbeidsgivere og NAV. Møter med saksbehandlere i det offentlige tjenesteapparatet er dessuten ofte preget av kommunikasjonsproblemer, sier Nordstrøm. Språklig hinder Årsakene til manglende kunnskap om, og bevissthet rundt, diskriminering hos innvandrerkvinnene er sammensatt, mener Nordstrøm. - Mangelfulle norskkunnskaper kan gjøre det vanskelig å tilegne seg den kunnskapen som finnes. Mange av kvinnene er heller ikke vant til å orientere seg i det offentlige rom, og oppfatter at deres plass er i hjemmet. De forholder seg dermed ikke så mye til det offentlige, og hvis det da skjærer seg på en eller annen måte, for eksempel ved sykdom, død eller skilsmisse, står mange av innvandrerkvinnene på bar bakke. Funnene i rapporten underbygges i stor grad av tall fra domstolene og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), der svært få saker omhandler diskriminering av innvandrerkvinner. Nordstrøm tror dette kan komme av at innvandrerkvinner ikke vet at de kan gå til sak, og mener dette bør bekymre myndighetene. Tidligere forbundsleder Jarle Molde er død. Han døde etter et kort sykeleie på Førde sykehus natt til 10. august. Han ble 54 år og etterlater seg to barn. Jarle var en ekte Høyanger-gutt. Det var helt naturlig at arbeidsplassen hans ble Norsk Hydro og aluminiumsverket i hjembygda. Han var ansatt i Hydro helt til han fikk vervet som nestleder i FLT i Det var også på Hydro han fikk mye av sitt virke som tillitsvalgt, først i Høyanger Kjemiske Industriarbeiderforening, seinere i FLT. Jarle ble valgt som styrmedlem i Høyanger Kjemisk i 1983, først som styremedlem, deretter nestleder i 1986 og leder i I 1998 ble han valgt som leder i i FLT-avdeling 86 for første gang. Jarle var også nestleder i UNI Nordic, han ble valgt i Men det var ikke bare fagbevegelsen som opptok Jarle, han var også partipolitisk aktiv. I sin ungdom sognet han til SV, men han gikk ganske raskt over til Arbeiderpartiet, et parti han var trofast mot resten av livet. Han satt i kommunestyret i Høyanger i to perioder, og var nestleder i oppvekstutvalget i kommunen. Gjennom tillitsvervene i Norsk Hydro fikk Jarle en masse erfaring, både som lokal tillitsvalgt, men også i forhold til hele det store Hydro-konsernet. Det var derfor ikke så merkelig at han meldte seg til tjeneste og ble valgt til nestleder i FLT i På landsmøtet 2005 ble han så valgt til leder. Jarle likte gjerne at det blåste litt, og han var i sitt ess når det skjedde litt større ting. Han var opptatt av industripolitikk, å gi bedriftene i Norge gode betingelser, i det minste betingelser på linje med land vi konkurrerer med. Han så på industrien som viktig, at Norge ikke skulle bli fullstendig avhengig av olje og gass. Jarle hadde et stort kontaktnett, både lokalt og sentralt og dette kom godt til nytte ved flere anledninger. Lobby-virksomhet lå for Jarle, han var god til å snakke for seg og for å fremføre et budskap. Men det var ikke bare fagforenings- og partipolitikk Jarle var opptatt av. Han politiske engasjement ble vakt under Vietnam-krigen og han deltok aktivt i krigsmotstanden i Høyanger. Det internasjonale aspektet tok han med seg hele veien, og i mange år var han spesielt opptatt av palestinernes situasjon og deres kamp for en egen stat. Han tok dette standpunktet før det var helt stuerent å støtte den siden i konflikten, men standpunkt han syns var spesielt viktige holdt han fast på selv om det kunne koste. Utenfor politikken kan tre stikkord nevnes: Bridge, blues og fotball. Han var en god bridgespiller som drev det ganske langt og når det gjelder blues må det nevnes at han var en av stifterne av Høyanger Bluesklubb på 1980-tallet. Og fotball det betydde West Ham, det engelske arbeiderklasselaget som han dro for å se om han hadde anledning. Han holdt alltid fast ved West Ham, også når det rykket ned fra øverste divisjon. Jarle var aldri en medgangssupporter. På det personlige planet er stikkordene: omgjengelig, sosial og menneskelig. Han hørte på deg og kunne vise empati. Han hørte på argumenter og kunne snu i en sak om argumentene var gode nok. Han lot det ikke gå prestisje i en diskusjon. Jarle valgte å trekke seg på landsmøtet til FLT i Han så fram til lange ferier vinterstid i Thailand hvor han hadde skaffet seg et hus. Somrene hadde han tenkt å tilbringe på hytta i Gulen, først og fremst med å fiske og kjøre båt. Slik skulle det ikke gå. En tillitsvalgt som har betydd noe for mange har gått bort så alt for tidlig. Vi lyser fred over hans minne. Jonny Simmenes forbundsleder Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll 1 Undersøk om det er svimerker Stram til skrusikringene eller varmegang i sikringsskapet 2 i sikringsskapet 3 LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg. Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home 230x135 LOfavør.indd

13 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 9. august 2010 Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@fl t.no Forhandlinger På de lukkede sidene (se t.no/ekstranett/tillitsvalgt) fi nnes informasjon og lenker som er viktige redskaper i planlegging, gjennomføring og protokollering av forhandlinger. Forhandlinger er: når to eller fl ere med delvis motstridende interesser prøver å komme fram til en felles beslutning. Partene møtes i et forhandlingsmøte for å fi nne fram til en løsning de kan bli enige om. Partene kan være tillitsvalgte og bedrift, eller det kan være et organisasjonsmessig møte mellom forbund og arbeidsgiverorganisasjon/ bedrift. Vi forhandler for å ivareta våre egne interesser og vi må derfor klargjøre dem før vi starter forhandlingene. Det er viktig å fi nne ut hva vi ønsker å oppnå med forhandlingene (våre interesser), men det er også viktig å fi nne ut hva som er den andre parts interesser. Vi er avhengig av at den andre part også aksepterer avtalen (løsningen). På disse sidene fi nner du blant annet: Hva som er den mest kritiske oppgaven når det gjelder planlegging av en forhandling Hvordan argumentasjonen bør bygges Hva det er viktig å huske ved et forhandlingsmøte Hvordan forhandlingsmøter bør foregå Eksempler på hva som er forhandlingsstyrke 3 måter å tape en sak på Eksempler på hvordan en tvist kan oppstå, og hvorfor en tvistesak bør løses lokalt Forutsetninger for reelle forhandlinger Hva en protokoll skal inneholde Månedens nettsider Det har kommet nye regler når det gjelder AFP (avtalefestet pensjon). En oppfordring til deg som tillitsvalgt er å henvise til de nettsidene som er nevnt nedenfor når du får spørsmål om temaet. Alle disse nettsidene er oppdaterte og har god informasjon om emnet. På disse sidene fi nner du informasjon om fellesordningen for AFP, som er en felles ordning for ny AFP i privat sektor. Fellesordningen krever inn premier fra bedriftene som er tilsluttet ordningen og behandler søknader fra arbeidstakere om AFP (gammel og ny ordning). På disse sidene kan du lese deg opp på de nye reglene for AFP, og hva du bør være klar over før du søker. Fellesordningen beregner ikke størrelsen på pensjonen. Det gjør derimot NAV. Her kan du logge inn på NAVs pensjonskalkulator og sjekk pensjonen selv, eller du kan ringe NAVs kundesenter for ny pensjon på telefon for å få hjelp til å gjøre en serviceberegning. Minpensjon er pensjonsleverandørenes samarbeidsportal. Minpensjon.no er en nøytral og ikke-kommersiell portal som har til formål å gi brukerne en helhetlig oversikt over alderspensjon. Også her fi nner du informasjon om AFP, og det er også samlet et utvalg pensjonskalkulatorer fra ulike aktører. Et nytt semester venter Vi håper alle har hatt en fi n sommer vi er klare for et hektisk halvår med mange kurs og konferanser i avdelingene og forbundet sentralt. Alle godkjente kurs og konferanser høsten 2010 (der dato er satt) er nå lagt inn i aktivitetskalenderen på www. fl t.no. Organisasjonsavdelingen mottok 30 søknader fra 19 avdelinger innen fristen 1. juni, og alle avdelinger er tilskrevet om vedtak. Blant tiltakene fi nner vi hele 17 kurs og 13 konferanser. Lykke til med videre planlegging og informasjonsarbeid! Vi benytter anledningen til allerede nå å minne om neste frist for å søke om støtte til kurs og konferanser: Aktivitetskalender Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdatert kalender, samt opplysninger om kontaktpersoner på de lokale tiltakene. Sentrale aktiviteter og frister Forbundsstyremøte Kurs i styrearbeid (for nye tillitsvalgte i avdelingsstyrene), Gardermoen Ny i FLT (introduksjonskurs for nye medlemmer), Gardermoen Forbundsstyremøte Arbeid med FLTs studentmedlemskap I forbundsstyret den 15. juni ble det besluttet å opprette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal utarbeide et LO-medlemskap tilpasset FLT. Det er også opprettet en referansegruppe som skal gi tilbakemelding på arbeidsgruppens forslag. FLT ser for seg tre trinn, LOs medlemskap, LOs medlemskap tilpasset FLT og så til slutt et endelig FLT medlemskap. Lokale aktiviteter: Avd. 72 Statens Vegvesen v/odd Arntzen DFDS Seaways til København Konferanse om pensjoner, FLTs vedtekter, LO Stats Hovedtariffavtale, LO favør (spes. forsikring), FLTs Handlingsprogram Avd. 76 Statens Vegvesen Region Nord v/frank Wian og Bjørnar Lagesen DFDS Seaways til København Konferanse om lokale lønnsforhandlinger, hovedtariffavtalen, utvikling av hjemmeside FLT Statens Vegvesen v/lars Fuglesang Budapest Landskonferanse Avd. 20 Larvik v/bjørn Pettersen Quality Spa og Resort Kragerø Kurs «Praktisk bruk av lov- og avtaleverk» Avd. 17 Trondheim v/rune Heggem Quality Hotel Panorama, Tiller MoTo-kurs «Kvinner i fokus» i regi av AOF Midt-Norge Avd. 107 Stord v/terje Johan Stensletten Pers hotell på Gol Avdelingskonferanse for styret Avd. 19 Herøya v/vidar Viskjer Poznan, Polen Avdelingskonferanse med regionsutveksling Avd. 45 Årdal v/einar Øren Riga, Latvia Konsernkonferanse Avd. 10 Ringerike v/jan Tommy Steen Color Line til Kiel Kurs «Arbeidsmiljøloven» Se fl ere detaljer om lokale aktiviteter i aktivitetskalenderen på nett eller avdelingenes egne nettsider. Husk å opprette studentkontakter Det er viktig å opprette studentkontakter i avdelingene. Det vil gjøre det lettere for studentene å ta kontakt med avdelingen, samt bidra til at det er lettere for FLT sentralt å ta kontakt med rette vedkommende i forbindelse med rekruttering på fagskole, høyskole eller universit som ligger innenfor avdelingens geografi ske område. Riktig e-postadresse Har du sjekket om forbundet har registrert korrekt adresse på deg og dine medlemmer? Forbundet legger gradvis om til at informasjonen fremover gis elektronisk. Det er derfor viktig at du sjekker ut at forbundet har registrert korrekt e post adresse, mobilnummer og gateadresse. Gå inn på t. no for å legge inn endringer. Logg deg på, og sjekk Min side. Tips dine medlemmer om å gjøre det samme! LOs rammeavtale for studentmedlemskap Det ble vedtatt en ny rammeavtale for studentmedlemskap i sekretariatsmøte i LO i mai. Formålet var å forsterke satsningen mot studenter og videreutvikle LOs student- og elevmedlemskap. De viktigste endringene er; - Større fl eksibilitet rundt verving av studenter og elever. Det åpnes for at studenter og elever kan verves enten til det forbundet som studiet peker mot, eller til det forbundet som organiserer på den arbeidsplass der studenten eller eleven jobber. - Forbundene kan i større grad skreddersy avtalen i tråd med forbundets rekrutteringsstrategier. - Det er nå medlemsforbundet som skal følge opp sine student- og elevmedlemmer i det arbeidet studenten har ved siden av studiene. Siden rekruttering etter den reviderte avtalen enten kan skje i det forbundet studiet peker mot, eller det forbundet som organiserer på arbeidsplassen, forutsettes det at det ikke aktivt blir konkurrert om studenter og elever som allerede er medlemmer i et LO-forbund. Det er også en forutsetning at i de tilfeller der studenten er medlem i det forbundet studiet peker mot vil ikke medlemsforbundet til studenten eller eleven være part i arbeidstvister på arbeidsplassen, da alle tvister relatert til tariffavtale herunder hovedavtalen tilligger det forbund som er part i bedriftens tariffavtale. Hvor kan FLT verve studenter? FLT kan verve alle de studenter som studerer innen ledelse, teknikk og ingeniørfag samt andre studier som peker mot der vi har ordinære medlemmer. Dette gjør at vi kan verve på de aller fl este studiesteder. Rett på tråden Helge Stølen Reiestad Leder i avdeling 93 Sandnes og Jæren Hvorfor ble du medlem av FLT? Fordi de har tariffavtale ved vekst- og attføringsbedriftene. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg har vært tillitsvalgt siden jeg startet å jobbe i 1975 fra da jeg ble med i Jern og metallforbundet. Det å være tillitsvalgt er spennende og utfordrende. For de av oss som er interessert i arbeidskollegaenes arbeidsforhold er det naturlig å engasjere seg. Jeg er også veldig glad for at vi får prøve ut elektronisk avstemning som sparer avdelingene for gyselig møye arbeid. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lærte mye om lov og avtaleverket, og det å høre på medlemmene. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Det vi bruker på jobben er Addisco og at FLT er det eneste forbundet som har tariffavtale med vekst- og attføringsbedriftene. Dere har jo økt mye i medlemstall, så dere gjør vel en del ting riktig? Ja, noe gjør vi nok, for avdelingen har økt medlemstallet jevnt og trutt, og målet var 400 ved utgangen av året men vi endte på 399 medlemmer, men er per dags dato oppe i 410 medlemmer. Hva bør FLT markere seg på fremover? FLT bør alt nå starte jobben mot neste stortingsvalg. Jeg er mest bekymret for at vi får en regjering bestående av Høyre og FrP. De signalene de har gitt er at de vil svekke arbeidsmiljøloven og arbeidsforholdene for den vanlige mann og kvinne. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg brenner for vekst- og attføringbedriftene. Det er viktig å gi de som er uføre et arbeidsnyttig arbeid og at de som har en funksjonshemning får ta del i det vanlige arbeidet. Vi må ha et inkluderende arbeidsliv der også de som ikke yter 100 prosent får en mulighet til å komme ut i det ordinære arbeidslivet. Når det er sagt gjør jo vekst- og attføringsbedriftene en kjempegod jobb. Hadde vi fått økte ressurser kunne vi gi fl ere et bedre tilbud. I juni var du med på tariffrevisjonen for overenskomst mellom FLT og ASVL, hvordan var det? Det var kjekt, og jeg var med for to år siden også. Jeg er godt fornøyd med resultatet og regner med et solid ja i uravstemningen. Jeg er også veldig glad for at vi får prøve ut elektronisk avstemning som sparer avdelingene for gyselig møye arbeid. Du markerte deg med å arrangere et eget kvinnekurs i avdelingen, hvordan var det? Det var et veldig fl ott kurs og neste gang burde en ha med fl ere mannlige deltakere også. Jeg lærte en del om hvordan vi som mannfolk fort kan bli oppfattet av kvinnelige kollegaer, på måten vi snakket på og behandler kvinner. I utgangspunktet er det ofte ikke vondt ment, men kan bli oppfattet feil. Hva liker du å gjøre i fritiden? Mine hobbyer er vin og musikk. Jeg både spiller og synger i et band som spiller gammel jazz og rock. Vi reiser også rundt og synger visesang og slikt, men det er bare en hobby. Men hva har gjort at en radikaler som deg er interessert i vin da? Det hadde seg sånn at jeg stort sett drakk billig og dårlig vin inntil jeg fi kk besøk og ble anbefalt en 75 årgang av et godt merke. Da oppdaget jeg at det er forskjell på vin og god vin. Dessuten lærer en både historie, geologi, landbruk og mye mer ved å lese om det. Skal jeg anbefale noe nå som det er sommer så er det Chablis. Jeg kan også anbefale Felsina Berardenga Chianti Classico fra Toscana. Den er frisk og elegant

14 Reiser du med fly, varmer du opp kloden mer på kort sikt enn om du kjører samme distanse alene i en bil. Men på lengre sikt tar bilen over som transportsektorens største bidragsyter til global oppvarming. Bil verre enn fly på lang sikt Det kommer fram i en studie som tar utgangspunkt i faktiske reiser foretatt globalt i år 2000, og regner om dette til klimaeffekten hver person har hatt per kilometer tilbakelagt reise avhengig av hvilken transportmåte vedkommende har valgt. Vi bruker for første gang en klimamodell som regner ut klimaeffekten av alle kort- og langlevde klimagasser, partikler og skydannelse fra transportsektoren og ikke bare CO2, sier professor Terje Berntsen ved Universitetet i Oslo og CI- CERO Senter for klimaforskning. Sterk kortvarig klimaeffekt fra fly På lang sikt vil den globale temperaturen øke mer som følge av en gjennomsnittlig biltur enn som følge av en flyreise på samme distanse. Men de første årene etter en flytur kan oppvarmingen være fire ganger sterkere enn fra en biltur. Hovedgrunnen til at fly har en sterk kortsiktig klimaeffekt, er at flyreiser fører til flere skyer som kan gi en oppvarming i tillegg til de direkte utslippene av klimagassen CO2. Men når disse skyene forsvinner igjen etter en tid, vil oppvarmingen fra CO2-utslippene fortsette i mange tiår framover, sier Berntsen. Etter 20 år vil effekten være snudd på hodet, og flyreisen vil bare bidra med halvparten av oppvarmingen sammenlignet med en reise med bil. På enda lengre sikt (50 til 100 år) vil effekten av flyreisen være cirka 20 prosent lavere enn for en gjennomsnittsbil. Skal man reise med motoriserte kjøretøy har passasjerer som reiser med tog eller buss ifølge studien den laveste klimapåvirkningen både på kort og lang sikt. Skipstransport kjøler klimaet på kort sikt Forskningen viser også at når det kommer til frakt av varer, vil flyfrakt øke den globale oppvarmingen med 7 til 35 ganger mer enn ved å flytte de samme varene med en trailer. Å sende varer med skip, varmer opp atmosfæren 35 ganger mindre på lang sikt og fører til og med til en nedkjøling på kort sikt. Tekst: petter haugneland Foto: TOR BERGLIE Studien konkluderer med at påvirkningen på klimaet varierer over ulike tidsskalaer og at det er viktig å vurdere tidsaspektet når en effektiv klimapolitikk skal utformes. Enkelte komponenter som har en sterk kortsiktig klimaeffekt er også viktige for luftforurensing, mens klassiske klimagasser som CO2 som gir en mer langsiktig oppvarming. Antall reiser som ble foretatt globalt i år 2000 var om lag 30 billioner personkilometer. Reiser med bil sto for i overkant av halvparten av totalen. Bussreiser sto for 20 prosent, flyreiser for 16 prosent, togreiser for sju prosent og moped for seks prosent. 98 prosent av reisene er drevet av fossile brensler som bensin og diesel. Framtidig klimapåvirkning Forskerne har også sett på hvordan klimapåvirkningen fra transportsektoren kan endre seg i framtiden. For eksempel er den avkjølende effekten fra skipstransport ventet å avta på grunn av nye regler for utslipp av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksid (NOx). Etter at nye skip er tatt i bruk, vil færre sulfatpartikler bli dannet og mindre sollys vil bli reflektert tilbake. Dermed vil den avkjølende effekten fra skipstransport bli kraftig redusert. Likevel vil skipstransport stå for den minste klimaeffekten per tonn som blir fraktet. CO2-utslippene per personkilometer fra fly er ventet å bli redusert på grunn av mer energieffektive fly. Men teknologiutviklingen på drivstofforbruk vil ikke ha noen stor effekt på dannelse av skyer som har en kraftig, kortsiktig klimaeffekt. For drastisk å redusere utslipp fra fly i framtiden kan man utvikle værmeldinger som finner reiseruter for flyene hvor værforholdene gir minst mulig skydannelse. Selv om en enkeltreise bruker mindre energi på grunn av teknologiutviklingen, kan de reduserte utslippene fort bli spist opp av at antall reiser øker. Om man ønsker drastisk å redusere klimapåvirkningen fra transportsektoren, kommer man ikke utenom å minimere behovet for transport, sier IIASA-forsker Jens Borken-Kleefeld som har ledet arbeidet med studien

15 Gjennom ADDiSCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om fi nansiering av kursene. Addiscos nye studiekatalog Foto: TOR berglie bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of business Administration MbA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifi kante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl fi nne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fi re helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Helge Røen Porsgrunn RISSET INSTR. TYPE DRES- NES SERT PÅLEGG DRIKK SJØ GROVT LÆR- ERE SORIA MORIA PUBLI- SERES TRO ROMS- LIG PJOK- KEN VOKTE JEG FANT, JEG FANT HOLDE ANLA EGEN I DOM- STOLEN TEV- LING LEVER HEST KAO- TISK HILSE NEVNTE HANKER KORTE BØR- MERKE STE KALLE ORG. FUGL RØR GRUNN- STOFF FORD- TYPE ARENA- EN MAT LIKE ELV LIKE MÅLET SABB- ATTENE SLAGS- MÅL- ENE PLAGG ØYNER POL. UNGD.- ORG. RENS- ER KÅT PELS- DYR ENKEL RETOR- ER ROLIG BY BYGGE REGN FASE RED- SKAP HIVER OST SPRE RENT MYNT- ENE BLOMS- TENE SUSETE VEKST SENKE MINUS- POST ENHET STUMP HJEM- TURER J. NAVN MAR- SJERE NEIE LIKE SPRÅK- VANSK. LIKE KLAR GI VOKSE ÅRE STRÅ UTEN KORN SVART STUDIE- ORG RE- KRUTT FASE TIL- LATE FLÅTE TRE URO BANN- ORD ROT- FRUKT REDDER ORD- NER EN LAND LITT TOPP- EN BE- KLAG- ER KLARTE G M D U I P S O B U T D A N N I N G S S E L S K A P A O L J E T E M E L P O S E R P M S L O S S O M M E R P A T R U L J E R G R I S E T E R I O T O E A D A K R E M B E R G T R U E G G A A M O R A S S N O R R E T T S V E L E R S M A K E S G R A T I E E N L J O B B E N E N L A R A M R A K I E N L A T S A B B A V K O M S K A L D T A U T R U E E T O R O S R E O D E R E M M E L D E M T L F L I T S K R U S O N O O L J E S T R I T R E K O R D L Ø P E U T M L Ø T E N S M E D P O R T E L B A Y E N S P E N E N E N A T R I U M Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBokstaver Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: 30

17 Foto: Tor Berglie Øgler først på tørt land 318 millioner år gamle fotavtrykk antyder at reptiler var de første virveldyrene som kravlet opp på den tørre landjorda. Fordi reptiler ikke trenger vann for å legge egg kunne de bevege seg langt inn på land. I motsetning til amfibier, som frosker og padder, trenger ikke reptiler å vende tilbake til vann for å formere seg, og forskere har derfor trodd at reptilene var de første tetrapodene til å krype opp på tørt land. De nyoppdagede fotavtrykkene viser at denne teorien sannsynligvis er sann, og steinene med fotavtrykkene viser for første gang at tetrapoder kunne bo flere titalls mil fra nærmeste hav allerede for over 300 millioner år siden. Tetrapoda er fellesbetegnelsen for alle amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr som har fire lemmer og er tilpasset et liv på land. På superkontinentet Pangea - Fotavtrykkene er datert fra karbontiden, da superkontinentet Pangaea dominerte verden, sier professor Benton, som var med på studien av avtrykkene. Han forklarer at livet på Pangaea begynte i sumpområder ved kysten, men da reptilene kom inn i bildet, begynte dyr å bevege seg lenger inn i landet. De nyoppdagede fotavtrykkene kan være enda eldre enn de som ble funnet i 2007 av de samme forskerne på et annet utgravingssted i New Brunswick, og som den gang var de eldste reptilfotavtrykkene noensinne funnet. 32 Orgasmehjelp etterlyses Kvinners problemer med å oppnå orgasme får for lite oppmerksomhet fra medisinsk forskning, mener forsker. En gruppe forskere har gått gjennom over 100 studier av kvinner som har vansker med å oppnå klimaks eller at orgasmen rett og slett uteblir helt (anorgasmi). Til tross for at orgasmeproblemer er det kvinner klager nest mest over i sexlivet (etter manglende lyst), er dagens behandlingsmetoder utilstrekkelige, hevder forskerne. I dag gjøres for lite forskning på feltet. Det er mange behandlere som har pasienter i terapi, men når det kommer til medikamenter, er vi stort sett på forsøksstadiet. Opptil en fjerdedel av seksuelt aktive kvinner har problemer med å få orgasme, eller opplever at den uteblir helt, heter det i studien. Det er flest kvinner i årene som rapporterer om dette. Behandling med hormoner Nå etterlyses større og bedre designede studier. Det trengs nye forsøk som kan vurdere om androgener (som testosteron) kan brukes til å få bukt med orgasmevansker hos yngre kvinner. Det trekkes fram tidligere funn som viser at kvinner i overgangsalderen opplevde klar bedring etter behandling med det mannlige kjønnshormonet. Samtidig kan hormonendringer forekomme som følge av medisinbruk, både hos yngre og eldre kvinner. Det finnes lovende resultater i forsøk med legemidler under utvikling, eller som allerede finnes på markedet. Blant de sistnevnte finner vi sildenafil (mer kjent som Viagra). Denne potenspillen for menn har vært gjenstand for flere studier på kvinner. Resultatene har imidlertid pekt i forskjellige retninger. I et forsøk ble det lettere for yngre kvinner med lystproblemer å få orgasme, mens et annet ikke viste noen orgasmehjelp. Smartere bruk av kreftverktøy redusere engstelse. I juni fikk flibanserin, en pille ment for bruk i behandling av manglende sexlyst, tommelen ned av en komité som legger inn anbefalinger for i FDA. - Ikke glem psykologiske årsaker Samtidig minner forskerne om at det er viktig å ikke slippe de psykologiske årsakene til orgasmeproblemer av syne, som for eksempel kan bunne i seksuelt misbruk, opplevelser i barndommen, forholdet til partneren og egne holdninger. Blant annet har kognitv atferdsterapi blitt brukt til å endre negative holdninger til seksualitet, samt bekjempe skyldfølelse og skam. Slik terapi er også brukt for å ta fokus vekk fra et dårlig selvbilde, lav selvfølelse samt å I tillegg har parterapi vist seg gunstig til å overkomme kvinners orgasmeproblemer, når seksuell dysfunksjon kan løses med mer effektive samleieteknikker, innes en del lovende resultater på ulike områder, har mange av hittil utførte studiene en eller flere begrensninger. De har for eksempel for små utvalg, det har ikke vært konrtrollert for nok faktorer, eller så har vurderinger vært for upresise. En større studie som nå er på vei, handler om såkalte Kegeløvelser, med andre ord trening som styrker muskulaturen i bekkenbunnen. Tidligere har enkelte studier vist at styrking av den såkalte PC-muskelen (pubococcygeus) ikke bare hjalp mot urinlekkasjer de første ukene etter fødsel, men også bedret kvinnenes orgasmeevne. Andre studier har ikke påvist det sistnevnte, men trening av bekkenbunnsmuskulaturen vil likevel være gunstig for kvinner, blant annet for å forebygge inkontinens, påpeker forskerne. De er avslutningsvis ikke alt for pessimistiske, og mener dagens forskning antyder at orgasmeproblemer hos kvinner med tiden vil kunne behandles fullt ut - når man bare får større innsikt på feltet. Skaden på kreftcellene som er forårsaket av effektiv behandling, kan repareres i kroppen slik at cellene likevel overlever. Smart kombinasjonsbehandling kan hindre at dette skjer og øke effekten av behandling. Det er lite håp om å finne vidundermedisinen for kreft. Problemet er ofte at man bare nesten kommer i mål med kirurgi, stråling og cellegift. Det er vanskelig å få knekket den siste resten av kreftcellene. Det søkes nå etter utfyllende prinsipper som sammen med eksisterende behandling tar den siste rest av svulsten. Forskningsgruppen for DNA-reparasjon og genomstabilitet ved NTNU studerer celledelingsprosessen og feil som oppstår når arvematerialet kopieres. Det er så ufattelig mye informasjon som skal kopieres på kort tid at det er nødt til å skje små feil, sier professor ved NTNU Marit Otterlei. Hun er og studerer mekanismene for reparasjon av skadet DNA. Otterlei forklarer at de små feilene ikke alltid får en betydning, men at antall feil og hvor i arvematerialet de sitter er avgjørende for hvilken betydning feilene får. En av grunnene til at mange feil ikke får noen betydning, er at de repareres rett etter de er oppstått. Det er utrolig hvordan naturen har utstyrt oss med mekanismer for å bevare arvematerialet vårt inntakt. Før cellene får klarsignal til deling sjekkes det at alt er i orden. Dersom det oppdages mindre feil repareres de, men dersom de er store får cellen beskjed om å gå i dvale eller gå til grunne gjennom et selvmordsprogram. Da blir bestanddelene brukt til å bygge opp en ny celle i stedet. Det er dette som skjer ved bruk av våre vanligste cellegifter. Cellegiften sørger for å skade arvemateriale (DNA-molekylet) slik at kreftcellen går inn i selvmordsprogrammet og slik blir eliminert. Noe av problemet med dagens cellegiftbehandling er at virkningen reduseres av cellens egne reparasjonsmekanismer. Etter å ha studert reparasjonsmekanismene i lengre tid, har forskerne nå klart å designe molekyler kalt APIM-peptider (som er små deler av proteiner) som kan bremse reparasjonsprosessene. Hopp! Landingen fikser vi senere Ny studie tyder på at frosker lærte seg å hoppe før de lærte seg å lande. Det gir særdeles uelegante utslag for primitive nålevende frosker. Det er på det nest siste stadiet i hoppet at alt går galt for de primitive froskene. Forbeina kommer ikke fremover, og frosken lander på magen. Du må krabbe før du kan gå, sier vi når noen forsøker noe de åpenbart ikke får til. I froskenes verden kan det se ut som at denne tankegangen er snudd helt på hodet. Der var det om å gjøre å hoppe så tidlig som mulig så fikk heller evnen til å lande komme etter. Dette kommer frem i en ny studie fra Southern Illinois University Edwardsville i USA, som har sett på froskehopputvikling. Får ikke armene fremover Studien, publisert i Naturwissenschaften, har undersøkt hvordan fem forskjellige froskearter hopper. Tre av artene kom fra Leiopelmatidae-familien, som er de mest primitive froskene vi kjenner til i dag, mens de resterende to var mer utviklede familier. Tidligere har forskerne på feltet antatt at både det å ta av og det å lande var noe froskene lærte seg samtidig. Men studien av disse primitive froskene, som heller ikke kan svømme med koordinerte bakbein, viser det motsatte. Bygdegutter bedre enn sitt rykte? Guttene som blir igjen på bygda omtales som tapere både på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet. Geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på noen av dem. Mediebildet av bygdeguttene er veldig negativt: Vi blir fortalt at jentene rømmer fra bygda fordi guttene bare er interessert i drikking, jakt og motorkjøretøy. Og vi blir fortalt at guttene på grunn av manglende utdanning må gå på sosialen eller snylte på foreldrene sine, sier Linda Marie Bye. Til sin avhandling gjorde Bye 10 individuelle dybdeintervjuer med unge menn i alderen år som alle var født, oppvokst og fortsatt bosatt i en jord- og skogsbygd i Midt-Norge. Noen av disse var etablert med samboere og barn, andre bodde alene eller sammen med foreldrene. Stikk i strid med ideen om at guttene blir «hengende igjen» i bygda fordi de ikke har intelligens eller initiativ til noe annet, argumenterte guttene jeg intervjuet for at det var et bevisst valg for dem å bli på bygda. Babyhjerne aper etter evolusjonen Nye undersøkelser viser at babyers hjerneutvikling følger samme mønster som utviklingen fra ape til menneske. Det er langt større likhet mellom en babyhjerne og en apehjerne, enn mellom en apehjerne og en voksen hjerne. Studien fra Washington University School of Medicine skulle i utgangspunktet undersøke hvordan det å være født for tidlig påvirker hjernens utvikling. Men i arbeidet snublet de over en overraskende evolusjonær finurlighet: De områdene av hjernen som forandrer seg med alderen, er nemlig de samme områdene som er mest forskjellige når man sammenligner en voksen menneskehjerne med apehjerner. Hjernen er altså likere en apes når vi er spedbarn enn noensinne senere i livet. I studien, som ble publisert i PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences, analyserte forskerne bilder av hjernen til 12 babyer som var født på termin, og 12 friske unge voksne. Bildene ble sammenlignet for å finne hvilke og hvor store forskjeller som finnes mellom en babyhjerne og en voksen hjerne. Foto: Tor Berglie Det viste seg at ulike deler av hjernebarken, det foldede overflatesjiktet av de to hjernehalvdelene, utvikler seg forskjellig. Deler av barken er mindre utviklet enn andre deler ved fødselen, men får til gjengjeld dobbelt så stor framgang senere. Dette er områder som er tilknyttet avanserte mentale funksjoner, som for eksempel språk og logikk. Områdene som kontrollerer språk og logikk gjør mennesker unike, sier David Van Essen, en av medforfatterne i studien, i en pressemelding fra Washington University. Det er dette funnet som gjør at de amerikanske forskerne sammenligner babyhjernen med apehjernen. Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie Ny teknologi mulighetenes tyrani? Hvorfor føler vi trang til å sprenge teknologiske grenser hele tiden? Det handler om ønsket om å oppnå enhet med omgivelsene, mener filosof Svein Anders Noer Lie. Vår tid er preget av teknologisk utvikling i et økende tempo, og vi er blitt vant til at all denne teknologien omgir oss og fungerer. Da for eksempel vulkanen Eyjafjallajökull på Island spydde ut så mye aske i april i år at den lammet flytrafikken i hele Europa, var det ganske mange som følte seg begrenset. Askefast ble et nytt ord. Flere spurte seg sikkert også om hvorfor man ikke hadde utviklet teknologi som gjorde at flyene kunne fly trygt gjennom en askesky. Mennesker har riktignok klart seg uten flytrafikk i tusenvis av år, men i dag føler folk seg sterkt begrenset uten denne teknologien. I det øyeblikket vi føler oss begrenset av noe, da føler vi behov for å oppheve denne grensen. Hvorfor? For å forstå teknologi og teknologisk utvikling må vi forsøke å forstå vårt grunnleggende forhold til den. Filosofen Martin Heidegger ( ) beskrev dette forholdet ganske presist i sitt hovedverk Sein und Zeit, og det han sier der er at enhver teknologi som overhode skal fungere må være oss til-hånden. Med dette mener han at vi på en måte må bli i ett med teknologien. Den må fungere som armen din. Teknologien må trekke seg tilbake og bli usynlig for oss. Det gjør den ved at vi gir oss over til teknologien og på sett og vis underordner oss den. For eksempel første gang du skal sykle, så fremstår det hele litt fremmed. Men skal sykkelen i det hele tatt fungere, så kan du ikke ha denne følelsen hver gang. Etter hvert som du sykler, så tenker du ikke på alt du gjør. Du gjør det automatisk. Du føler en slags flyt i det du gjør, en takt og en jevn strøm. Det er denne følelsen av at ting går på skinner vi søker etter i vårt forhold til bruksgjenstander. Slik er det og må det være med alt vi omgås i hverdagen. Når det ikke er slik, da blir vi oppmerksomme på det som begrenser oss, og det er denne følelsen av å være begrensa som overhode gjør det mulig med teknologisk utvikling, forklarer Noer Lie. For å forklare den teknologiske utviklinga må vi først forstå hvordan følelsen av det å være begrenset kan oppstå. Det er denne følelsen av å være begrenset som er utgangspunktet, ikke de faktiske fysiske grensene som omgir oss. Utviklet og innviklet Hvis man tenker over det hva ligger egentlig i begrepet utvikling? Det handler om at vi prøver å vikle oss ut av noe. Forutsetningen for utvikling er følelsen av innvikling. Ta for eksempel de som ønsker å selge oss ny teknologi. For at det skal oppstå et behov for denne nye teknologien må de få folk til å føle seg begrensa med den de allerede har. Og det er faktisk ganske enkelt. En nyere og bedre teknologi vil nemlig peke på de begrensningene du ikke ser i den du har. Grunnen til at du ikke ser disse er fordi det du har fungerer som armen din. Du føler en enhet med omgivelsene, og du har det bra med ditt gress på din side av gjerde, så lenge du ikke ser gresset på den andre siden. 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Riktig reiseforsikring Det finnes så mange forskjellige reiseforsikringer. Hva bør jeg tenkte på når jeg skal kjøpe reiseforsikring? Helen H., Oslo Hei! Er du på mer enn én reise i året, lønner det seg å kjøpe en helårs reiseforsikring. Gjerne en som dekker hele familien og hele verden. Da vet du at du er dekket for alle vanlige skader som kan skje på reise; som ulykke, sykdom, hjemtransport, reisegods og ansvar. Ofte er også avbestillingsforsikring inkludert. Bare avbestillingsbeskyttelsen for en charterreise koster fort like mye som en standard helårs reiseforsikring. En helårsforsikring er derfor klart å anbefale. I enkelte kredittkort er reiseforsikring inkludert, men ofte er vilkårene dårligere enn helårs reiseforsikring. Skal du på langtidsferie eller drive med dykking, klatring eller andre ekstreme aktiviteter, må du kjøpe en utvidet forsikring. De beste reiseforsikringene har gjerne betegnelsen topp, ekstra eller super. Topp Reiseforsikring fra LOfavør gjelder også på reiser uten overnatting, du slipper egenandel på reisegods og har høyere forsikringssummer. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie Lavere rente Vi kjøpte hus for syv år siden og har hele tiden betalt avdrag på lånet. Kan vi få lavere rente nå, siden lånet er blitt mindre og boligen har steget en god del i verdi? A. og T., Løten Hei! Ja, det kan godt hende! Det er lurt å sjekke ut rentebetingelsene sine, gjerne en gang i året. Den beste renta får du vanligvis når lånet er under 60 prosent av boligens verdi. Grensen kan variere noe, så sjekk betingelsene i deres bank. Hvis dere lånte 80 prosent av kjøpesummen og lånet nå er en del nedbetalt, samtidig som boligen har steget i verdi, ja da kan dere ha kommet under 60-prosentgrensen og skal ha lavere rente. For førstehjemslån blir det litt annerledes. Fikk dere et førstehjemslån, skal dere ha gjeldende rente for denne lånetypen så lenge dere har lånet. Førstehjemslån har ofte en svært gunstig rente og den har dere krav på uansett hvor mye dere har nedbetalt. Store lån, f. eks over 2 mill. kroner, har ofte en litt lavere rente enn mindre lån. Selv om lånet etter hvert synker under 2 mill. skal du ha den lave rentesatsen hele tiden. Magne Oppvarming Foto: Tor Berglie Motorsykkel Jeg synes det er dyrt å forsikre MC. MC-forsikringen til LOfavør virker heller ikke spesielt billig. Burde den ikke heller være rimeligere enn andre? Tore, Sunndal Hei! Jeg er ikke helt enig med deg, Tore. MC-forsikringen for LO-medlemmer synes jeg ser veldig bra ut. Når du sammenligner forsikringer, må du også se på vilkår og hva som dekkes. Egenandelen er kroner ved skade. I andre selskaper må du fort ut med minst Og med kasko får du dekket leiebil i inntil 10 dager. Foto: Tor Berglie Dessuten er bonusopptjeningen svært god, kanskje markedets beste. Du får høyere startbonus og kan få toppbonus inntil fire år raskere enn vanlig for andre MC-forsikringer. I tillegg får du opptil 25 prosent rabatt om du samler forsikringene dine i SpareBank 1. I sum synes jeg dette er meget bra vilkår. Magne Syns du sommeren i år har vært dårlig? Ok, spesielt god har den ikke vært, men det var enda verre i fjor, i det minste i Oslo. Husker du den bikkjekalde vinteren i fjor? Det var kaldt, ikke bare i Norge, men også i Europa. Likevel opplevde Jorda som helhet et brennhett år i 2009, et av de varmeste siden målinger tok til i Det ligger an til å bli enda varmere i Gjennomsnittstemperaturen har steget med 0.8 grader siden Det er NASAs målinger som viser dette og den amerikanske organisasjonen samler inn temperatur fra over 1000 målestasjoner verden over via satellitt. Om temperaturstigningen er menneskeskapt? Et mener de aller fl este vitenskapsfolk. Selvsagt fi nnes det noen såkalte skeptikere, men de er i klart mindretall. Likevel er det færre i dag enn i 2007 som tror på teorien om menneskeskapt klimakrise. Problemet med klimaendringer er at det skjer langsomt, og derfor er ikke konsekvensene synlige fra dag til dag. Svineinfl uensa og fi nanskrisa rammer på en helt annen måte mer direkte og synlig. Og mens temperaturen stiger, øker klimautslippene. Klimamodellene som brukes viser at dersom temperaturøkningen de neste 100 årene skal stanse på to grader, må CO2-utslippene reduseres med 80 prosent innen Foto: Tor Berglie At havet stiger med minst en meter innen 100 år er svært sannsynlig. Det er de fl este klimaekspertene enige om. Uansett: Vi får håpe på en knallsommer neste år. Vi fortjener det her nord. 34