UTREDNING OM ETABLERING AV EN HANDELSHØGSKOLE VED UNIVERSITETET I TROMSØ

Transkript

1 Norut Tromsø Rapport nr.: 9/2008 ISSN ISBN UTREDNING OM ETABLERING AV EN HANDELSHØGSKOLE VED UNIVERSITETET I TROMSØ Gro Alteren Norut Tromsø Juli 2008

2 Prosjektnavn Utredning om etablering av en Handelshøgskole ved Universitetet i Tromsø Oppdragsgiver(e) Innovasjon Norge, Troms Prosjektnr 4567 Oppdragsgivers ref Innovasjon Norge, Troms Rapportnr Dokumenttype Status 9/2008 Dokumenttype Åpen ISSN ISBN Ant sider ISSN ISBN Prosjektleder Signatur Dato Gro Alteren Forfatter (e) Gro Alteren Tittel Utredning om etablering av en Handelshøgskole ved Universitetet i Tromsø Resyme` Dette utredningsarbeidet er resultatet av et initiativ tatt av næringsaktører i Tromsø-området som mener at Universitetet i Tromsø skal ta ansvar for en mer profilert utdannings- og forskningsinstitusjon innen økonomisk-administrative fag. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge. En styringsgruppe bestående av 9 personer, hvorav 6 fra næringslivet, har ledet prosjektet. Gro Alteren ved Norut Tromsø har hatt ansvaret for gjennomføringen av utredningen og skriving av rapporten. Wiktor Sørensen har vært leder for styringsgruppen. Næringslivets representanter i styringsutvalget for prosjektet ser et stort behov for personer med masterutdannelse innen økonomisk-administrative fag (inkludert siviløkonom) i Nord-Norge. Utvalgets oppfatning er at behovet for denne type utdanning ikke er tilstrekkelig dekket av dagens utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. Tilgang på høyt utdannede personer innen økonomisk-administrative fag er en viktig forutsetning for å utvikle fremtidens næringsliv og offentlig forvaltning i Nord-Norge. En undersøkelse som utvalget har gjort i næringslivet i Nord-Norge viser at man ønsker kandidater med utdannelse på masternivå. Næringslivet ønsker også kandidater med generelle ferdigheter innen økonomi og ledelses- og organisasjonsfag fremfor bransje- eller temaspesialister. Emneord Handelshøgskole ved Universitetet i Tromsø Noter Postadresse: Norut Tromsø as Postboks 6434 Forskningsparken 9294 Telefon: Telefaks: E-post: post@norut.no

3 FORORD Fusjonsplanene mellom HiTø og UiT aktualiserte ideen om å slå sammen fagmiljøene innen økonomi og administrasjon. Mer enn 50 % av studentene ved Norges fiskerihøgskole (NFH) studerer økonomisk-administrative fag. Denne situasjonen samt fusjonsprosessen har ført til en debatt om dagens organisering av fagmiljøene som ligger ved NFH er hensiktsmessig. Det samme gjelder organiseringen av organisasjons- og ledelsesfagene ved Institutt for statsvitenskap ved Samfunnsvitenskapelig fakultet. En Handelshøgskole baserer seg på tre hovedpilarer: økonomi, markedsfag og organisasjons- og ledelsesfag. Disse tre pilarene dekker et bredt spekter av utdannings- og forskningsbehov som næringsliv og offentlig sektor har behov for. Elementer av jusfag kan også inngå som en del av en Handelshøgskoles fagtilbud. UiT har fagmiljøer innen alle disse fagfeltene i dag. En Handelshøgskole i Tromsø kan etableres uten tilgang på nye ressurser. Oppgaven består i ny organisering av ressurser som UiT allerede har. Utredningen presentert i denne rapporten er et resultat av et initiativ tatt av næringsaktører i Tromsø. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge. Gro Alteren Tromsø 21 juli 2008 v

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...V INNHOLDSFORTEGNELSE...VII 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn for rapporten Studenttilfanget til økonomisk-administrative fag i Nord-Norge Utdanning innen økonomisk-administrative fag og organisasjon og ledelse; en lang historie Norske utdanningstilbud som gir siviløkonomitittel Utdanningstilbudet i økonomi og administrasjon i Nord-Norge Handelshøgskolen i Bodø FAGPROFILERINGER OG FAGLIGE RESSURSER Handelshøgskolens fagprofileringer Samarbeid med høgskoler i landsdelen; styrking av etablerte fagprofileringer og etablering av nye Entreprenørskap og innovasjon Regnskap og revisjon Logistikk Internasjonal markedsføring Organisasjon og ledelse Nordområdene Petroleumsindustrien Aktuelle fagmiljøer ved UiT Fagpersoner Forskning Undervisningsressurser fra det lokale miljøet Eksterne aktørers syn på hva en handelshøgskole bør være Utdanningsnivå Studieopphold i utlandet Fagprofiler Utdanningsinstitusjoners renommé ORGANISERING AV EN HANDELSHØGSKOLE VED UNIVERSITETET I TROMSØ Handelshøgskole som én avdeling ved UiT To skoler i et fakultet KONKLUSJONER OG OPPSUMMERING Premisser for å lykkes med en handelshøgskole Fagprofiler Samlokalisering vii

6 6 VEDLEGG A Høgskolen i Finnmark Studietilbud ved Høgskolen i Finnmark Områder som det ønskes samarbeid på Trenger vi nye studietilbud? Samarbeid mot Russland Oppsummering Høgskolen i Harstad Studietilbud ved Høgskolen i Harstad Planlegging av masterstudier Områder som det ønskes et samarbeid på Trenger vi nye spesialiseringer? Oppsummering Høgskolen i Narvik Studietilbud ved Høgskolen i Narvik Trenger vi nye fagprofileringer? Områder som det ønskes samarbeid på Oppsummering VEDLEGG B AKRONYMER REFERANSER viii

7 1 SAMMENDRAG Sammendrag Dette utredningsarbeidet og rapporten er resultatet av et initiativ tatt av næringsaktører i Tromsø-området som mener at Universitetet i Tromsø (UiT) skal ta ansvar for en mer profilert utdannings- og forskningsinstitusjon innen økonomisk administrative fag. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge. En styringsgruppe bestående av 9 personer, hvorav 6 fra næringslivet, har ledet prosjektet. Gro Alteren ved Norut Tromsø har hatt ansvaret for gjennomføringen av utredningen og skriving av rapporten. Wiktor Sørensen har vært leder for styringsgruppen. Behov Næringslivets representanter i utvalget ser et stort behov for personer med masterutdannelse innen økonomisk-administrative fag (inkludert siv.øk) i Nord- Norge. Utvalgets oppfatning er at behovet for denne type utdanning ikke er tilstrekkelig dekket av dagens utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. Det er et generelt problem at studenter fra Nord-Norge som studerer utenfor Nord-Norge ofte søker seg jobb i den regionen som de studerer. Tilgang på høyt utdannede personer innen økonomisk-administrative fag er en viktig forutsetning for å utvikle fremtidens næringsliv og offentlig forvaltning i Nord-Norge. En undersøkelse som utvalget har gjort i næringslivet i Nord-Norge viser at man ønsker kandidater med utdannelse på masternivå. Næringslivet ønsker også kandidater med generelle ferdigheter innen økonomi og ledelses- og organisasjonsfag fremfor bransje- eller temaspesialister. Tilgang på studenter Statistiske data viser en økning i interessen for fagområder innen økonomi og administrasjon både på landsbasis og regionalt. For Tromsø viser statistikken at tilgangen på studenter innen økonomisk-administrative fag er mer enn fordoblet fra 1999 til Deler av den økte tilgangen har vært dekket av BIs tilstedeværelse i Tromsø siden Fordi BI nå er i ferd med å legge ned sitt tilbud i Tromsø må dette studenttilfanget overtas av andre. Styringsgruppen er av den oppfatning at et synlig økonomisk-administrativt studium ved UiT er det fagområdet som vil bidra til den raskeste og sterkeste studentveksten ved universitetet. Det er gruppens oppfatning at man med endret organisering og synliggjøring vil passere studenter i løpet av få år. Fagtilbud Styringsgruppen konstaterer at det foreligger etablerte fagtilbud på høyt kvalitativt nivå ved det fusjonerte UiT på flere relevante fagområder. Det gjelder basisfagene for en Handelshøgskole som økonomi, markedsføring og ledelses- 1

8 og organisasjonsfag. I tillegg foreligger det viktige fagtilbud på campus innen jus, samfunnsfag/filosofi, psykologi, språk og på tverrfaglige områder. For å realisere styringsgruppens hovedforslag, etablering av en Handelshøgskole ved UiT, vil det således ikke være behov for å investere nye midler. Utfordringene er utelukkende av organisatorisk art. I og med fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og UiT er det utvalgets oppfatning at det ligger særlig godt til rette for å foreta de organisatoriske endringer som er nødvendige. Det er utvalgets oppfatning at de aktuelle fagmiljøene ved UiT/HiTø er meget positive til hovedforslaget. En arbeidsgruppe har utredet etablering av en felles bachelorutdanning innen økonomisk-administrative fag basert på de bestående aktivitetene ved HiTØ og UiT. Denne arbeidsgruppen er kommet frem til et omforent forslag med det resultat at fra høsten 2008 tilbys det en felles bachelorutdanning. UiT har fra høsten 2004 tilbudt en master i økonomi og administrasjon som gir tittelen siviløkonom. Forskning Styringsgruppen er meget klar på at Handelshøgskolen skal satse tungt på forskning. Gruppen har til tross for dette ikke sett behovet for å utrede forskningstemaet i denne omgang. Årsaken er at alle relevante fagmiljø har rett til å gi utdanning på doktorgradsnivå og til å utstede doktorgrader. Forskningstyngden er derfor sikret fra dag en! Det må bli opp til den nye institusjonen å trekke opp strategiene på området forskning. Forskning med relevans for nordområdene bør gis høy prioritet. Styringsgruppen kan igjen konstatere at alle nødvendige ressurser for etablering av en Handelshøgskole er tilstede og at nye investeringer ikke er påkrevet. Samarbeid med andre fagmiljø i landsdelen Styringsgruppen har gjennomført samtaler med høgskolene i Narvik, Harstad og i Finnmark og konstaterer at det både er interesse for, og ligger til rette for, faglig samarbeid med en Handelshøgskole ved UiT. Dette er redegjort for både i rapporten og i vedleggene. De mest aktuelle temaene synes å være entreprenørskap og innovasjon, regnskap og revisjon, logistikk, internasjonal markedsføring og organisasjon og ledelse. Utvalget har ikke hatt kapasitet til å gjøre tilsvarende drøftinger med Handelshøgskolen i Bodø, og anbefaler at den nye ledelsen følger opp samarbeidsintensjonene overfor denne institusjonen. Bruk av gjensidige toerstillinger kan være et godt virkemiddel for å få samarbeidet i gang. 2

9 Fagprofil og faglige fordypninger Styringsgruppen har ikke sett det som sin viktigste oppgave å fremme mange nye faglige fordypninger. Gruppen mener de faglige fordypningstilbud som i dag gir rett til tittelen siviløkonom, ledelses- og organisasjonsfag og det nye tilbudet innen business creation, vil være et tilstrekkelig fagtilbud på masternivå i oppstarten. Det vil bli en viktig oppgave for den nye skolens ledelse å etablere nye fagtilbud i nær kontakt med næringsliv, offentlig forvaltning og samarbeidspartnerne. Utvalgets forslag: Utvalget foreslår at det opprettes en handelshøyskole ved Universitetet i Tromsø (UiT) med navnet Barents Business School (BBS) Handelshøgskolen organiseres som en egen, frittstående avdeling (jfr universitetsloven) ved UiT. Utvalget foreslår at BBS skal være en egen budsjettenhet direkte under universitetsstyret med høy grad av autonomi både i forhold til egen markedsføring, samt hvem man skal inngå langsiktige avtaler med om faglig samarbeid. Samarbeidsavtaler kan inngås med andre fakultet/institutt ved UiT og andre U&H-enheter i Norge og i utlandet. BBS foreslås lokalisert til universitetsområdet i Breivika. Utvalget foreslår at det omgående settes i verk arbeid med eget bygg. I startfasen foreslår utvalget at økonomimiljøene samles i Teorifagbygget, noe som skjer på bachelornivå fra høsten Utvalget foreslår at BBS har eget styre med eksterne og interne representanter. Utvalget foreslår at det umiddelbart etter opprettelsen av BBS iverksettes et arbeid for å utvikle faglig samarbeid med høgskolene i Alta, Harstad og Narvik. Utvalget har gjennom møter med de nevnte høgskolene identifisert muligheter for et slikt samarbeid. Samarbeidet bør igangsettes ved gjensidig engasjement av toerstillinger. Partene må bli enige om fordeling av oppgaver/ansvar i forbindelse med faglig fordypning. Samarbeidet bør omfatte bachelor-, master-, og doktorgradsnivå. Utvalget foreslår at BBS skal tilby mastergrader som både gir tittelen siviløkonom og som ikke gir tittelen siviløkonom. Det er etter utvalgets oppfatning naturlig å bygge videre på de mastertilbud som gis i dag. Utvalget foreslår at det fra oppstarten gis et studietilbud med seks faglige fordypninger på masternivå ved BBS: Bedriftsøkonomisk analyse (gis i dag) Bedriftsøkonomi og regnskap (gis i dag) Markedsføring og strategi (gis i dag) Business creation and entrepreneurship (ny) Organisasjon og ledelse (gis i dag) Samfunnsøkonomi (gis i dag) 3

10 Utvalget foreslår at BBS blir etablert ved at økonomimiljøet ved Norges Fiskerihøgskole, med unntak av bioøkonomene, overføres til BBS. I tillegg overføres den gruppen ved SV-fakultetet som arbeider med ledelse, organisasjon og styring til BBS. Det utvikles et tett faglig samarbeid internt ved UiT med Juridisk fakultet, Norges Fiskerihøgskole, SV-fakultetet (filosofi), psykologi, språk, ingeniørutdanning og naturvitenskapelige fagmiljø. BBS må inngå samarbeid om faglig utvikling og forskning med institusjoner i utlandet. Internasjonalisering skal være et gjennomgående tema innen alle fordypningsområder. Det samme gjelder nordområdeperspektivet. Temaer som petroleum/energi og marin næringsvirksomhet må innarbeides i studiene fra starten av. Utvalget ser positivt på at ex. phil blir en del av Handelshøgskolens og siviløkonomenes pensum. Utvalget mener imidlertid at det bør skreddersys et tilbud i ex phil som er tilpasset de utfordringer og problemstillinger som møter studentene i arbeidslivet. Slike tema bør også bli gjenstand for økt forskning. Utvalget mener at tema som etikk og bærekraft bør bli viktige ingredienser i et slikt spesialisert ex phil-tilbud. Utvalget foreslår at BBS tar kontakt med Institutt for filosofi med siktemål å komme frem til et skreddersydd faglig tilbud. Etter utvalgets mening vil en viktig suksessfaktor for BBS være kontakt med næringslivet i nærområdet, i Barentsregionen og i landet som helhet. Næringslivet vil bli en viktig bruker av Handelshøgskolens studenter og forskning og en viktig bidragsyter til undervisning og relevante forskningstema. Utvalget foreslår at BBS oppretter systematiske kontaktorgan i forhold til næringslivet. Også forvaltningen vil være en viktig sektor som vil ha behov for høyt utdannede personer innen økonomisk-administrative fag. Tilsvarende kontaktorgan bør opprettes i forhold til forvaltningen på alle nivå. Etter utvalgets mening vil sterk vektlegging av Handelshøgskolens forskning være en annen viktig suksessfaktor. Utvalget tenker her både på spissfaglig økonomisk forskning så vel som tverrfaglig forskning rettet mot bedrifts/næringsliv og forvaltning. Etter utvalgets mening ligger det her store muligheter for spennende forskning basert på UiT som breddeuniversitet. Utvalget foreslår at det tas kontakt med næringslivet med siktemål å etablere et forskningsfond med formål å støtte forskning ved BBS. Utvalget har ikke gått inn på etterutdanning. Etter utvalgets oppfatning bør imidlertid etter- og videreutdanning etableres som et viktig tilbud og arbeidsområde for BBS. Utvalget foreslår at forslagene iverksettes ved at BBS etableres høsten 2008 og at alle ovennevnte økonomer, nevnte deler av SV-fakultetet samt økonomene ved Høgskolen i Tromsø samlokaliseres i Teorifagbygget. Derved vil bachelor- og masterstudiene være samlokalisert. Enheten etableres som egen budsjettenhet direkte under universitetsstyret i løpet av 4

11 høsten 2008 og eget styre oppnevnes fra samme tidspunkt. BBS foreslås å være operativ fra og med semesterstart høsten

12

13 2 INNLEDNING Formålet med denne utredningen er å komme med innspill til hvordan en økonomisk-administrativ utdanning ved Universitetet i Tromsø (UiT) bør organiseres. Som en del av dette inngår også forslag til fagprofileringer på masternivå. En Handelshøgskole baserer seg på tre hovedpilarer: økonomi, markedsfag og organisasjons- og ledelsesfag. Disse tre pilarene dekker et bredt spekter av utdannings- og forskningsbehov som næringsliv og offentlig sektor har. UiT har fagmiljøer innen alle disse tre fagfeltene i dag. I tillegg har UiT et juridisk fakultet som vil kunne tilby elementer av juridiske fag til en Handelshøgskole. Det har vært undervist i økonomiske fag ved UiT siden Fra midten av 1980-tallet ble det også et gjennomgående studium (grunnfag, mellomfag og hovedfag) ved NFH. Høsten 2004 ble de første studentene tatt opp på masterstudiet i økonomi og administrasjon. Dette studiet gir også tittelen siviløkonom. Det har vært undervist i organisasjonsfag siden 1979, og det har vært undervist i organisasjon- og ledelesesfag siden 1985 ved Institutt for statsvitenskap (IST) ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV-fakultetet). IST tilbyr i dag en mastergrad i Organisasjon og ledelse. Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Institutt for økonomi ved NFH/UiT har hatt et samarbeid på enkelte kurs siden HiTø har undervist i økonomifag siden Som et resultat av fusjonsprosessen ble ideen om å etablere en Handelshøgskole ytterligere aktualisert. Flere rapporter og notater er fremlagt med det formål å belyse ulike sider ved å etablere en Handelshøgskole. En av dem er rapporten Forslag om en felles bachelor i økonomi og administrasjon. Denne utredningen skisserer et felles (økonomimiljøene ved NFH og HiTø) studietilbud i økonomi og administrasjon som starter opp høsten Økonomimiljøene ved HiTø og NFH har vært positive til en sammenslåing av miljøene siden prosessen med fusjon ble aktualisert. Det samme har organisasjonsmiljøet ved IST, SV-fakultetet. Fagpersoner fra HiTø og NFH som skal betjene en fullstendig integrert bachelorgrad i økonomi og administrasjon, med flere spesialiseringer samlokaliseres fra høsten 2008 i UiTs lokaler i Teorifagbygget. En sammenslåing av økonomimiljøene og de organisasjons- og ledelsesfaglige miljøene ved HiTø og UiT er nødvendig for å videreutvikle de økonomiskadministrative fagene. For å sikre et fullverdig handelshøgskoletilbud er det nødvendig å fusjonere de organisasjonsfaglige ressursene ved NFH (Institutt for samfunn og marked, ISAM) og SV-fakultetet (IST). Statistikken viser at studenttilfanget til disse fagene er økende, ikke bare i landsdelen men også på landsbasis. For å kunne delta i denne utviklingen er det helt avgjørende at det 7

14 etableres en autonom og synlig institusjon innenfor breddeuniversitetet for økonomisk- administrativ forskning og utdanning. Et grep for å sikre dette er å etablere en synlig organisatorisk enhet i form av en avdeling for økonomiskadministrativ utdanning og forskning med selvstendig budsjettansvar. Dette er nødvendig blant annet for å etablere langsiktige strategier for utvikling og realisering av ideer som skal komme landsdelens næringsliv til gode. En profilert økonomisk-administrativ utdanning og forskning innen dette fagfeltet ved UiT vil bidra til en betydelig økning av studenter. Et antall på rundt studenter om 3-4 år betraktes som et realistisk anslag. En styringsgruppe ble etablert med følgende medlemmer: Wiktor Sørensen, styringsgruppeleder Arne Eidsmo, direktør, NHO Troms Grete Kristoffersen, direktør, Næringsforeningen i Tromsø regionen Hans Petter Kvaal, dekan, Høgskolen i Tromsø Asbjørn Rasch jr, direktør, Innovasjon Norge, Troms Kjell Ole Straumsnes, revisor, KPMG Tromsø Kjell Arne Røvik, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø Elisabeth Utheim, konserndirektør, Sparebank 1 Nord-Norge Terje Vassdal, professor ved institutt for økonomi, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Rapporten er utarbeidet av Gro Alteren, seniorforsker ved Norut Tromsø. Det har vært holdt fire styringsgruppemøter i løpet av våren. Det har også vært gjennomført drøftinger med høgskolene i Narvik, Harstad og Finnmark. Rapporten er organisert som følger: Resten av dette kapitlet presenterer bakgrunn for prosjektet, studenttilfang til fag i økonomi og økonomisk-administrative fag. Dette kapitlet gir også en presentasjon av utdanningstilbud som gir siviløkonomtittel, og fagprofileringer innen økonomisk-administrative fag i Nord-Norge. Kapittel 3 starter med å presentere fagprofileringer som skal inngå i en Handelshøgskole ved UiT ved oppstart. Det skisseres også opp fem hovedtemaer som UiT bør vurdere å etablere et samarbeid med høgskolene i Finnmark, Harstad og Narvik. Disse er: entreprenørskap og innovasjon, regnskap og revisjon, logistikk, internasjonal markedsføring, og organisasjon og ledelse. Det er også redegjort for hvordan nordområdedimensjonen kan ivaretas. Referatene fra møtene med høgskolene er presentert i vedlegg A. Det gis videre en beskrivelse av hvilke undervisningsressurser som finnes i Tromsø regionen. Til sist presenteres eksterne aktørers syn på hva en Handelshøgskole ved UiT bør innholde. Kapittel 4 presenterer styringsgruppens valg av organisasjonsmodell 8

15 for en handelshøgskole ved UiT. Kapittel 5 gir en oppsummering og konklusjoner. 2.1 Bakgrunn for rapporten Prosessen med å vurdere behovet for å etablere en Handelshøgskole i Tromsø kom i gang i 2006 da fusjonsplanene mellom HiTø og UiT til å bli et universitet ble satt på dagsordenen. Fusjonsplanene mellom HiTø og UiT aktualiserte prosessen med å slå sammen fagmiljøene innen økonomi og administrasjon. I 2006 fikk HiTø ved avdeling for Ingeniør- og økonomifag (AFI) og UiT ved Norges fiskerihøgskole (NFH) i oppdrag å oppnevne en arbeidsgruppe, også kalt en tenketank, for fagområdet økonomi. Personer tilknyttet fagmiljøene innen økonomi ved HiTø og UiT initierte prosessen, og seks fra hver av utdanningsinstitusjonene deltok i arbeidsgruppen. Formålet med tenketanken var å drøfte ulike problemstillinger tilknyttet en fusjonering av økonomimiljøene ved HiTø og UiT. Det er publisert to rapporter som et resultat av dette arbeidet. 3. desember i 2007 leverte HiTø og UiT en felles søknad til Kunnskapsdepartementet om å få fusjonere de to institusjonene. 23 april 2008 offentliggjorde Kunnskapsdepartementet at det gir støtte til prinsippet om en fusjon mellom de to høyere institusjonene under navnet Universitetet i Tromsø. Det er enkelte lokale prosesser som må sluttføres før departementet kan legge fram saken til endelig avgjørelse i statsråd. 1 Det er i tidligere utredningsarbeider påpekt mange hensyn som taler for å samle de økonomisk-administrative fagmiljøene ved HiTø og UiT i en institusjon. Et samlet fagmiljø vil blant annet få større tyngde, noe som vil være en fordel i profileringsarbeidet utad. En felles institusjon vil gjøre det lettere å tilpasse studietilbudenes profil slik at de imøtekommer arbeidsmarkedets behov. Sammenslåingen vil også skape grunnlag for faglige og forskningsmessige synergier, og vil bidra til å sette Tromsømiljøet enda bedre i stand til å konkurrere om nasjonale og internasjonale forskningsmidler. I april 2008 ble det lagt frem en utredning med tittel Forslag om en felles bachelor i økonomi og administrasjon. Utredning fra arbeidsgruppe for økonomiutdanning. Arbeidsgruppen for denne utredningen har sett på praktiske løsninger for en samkjøring av studietilbudene innen økonomisk-administrative fag fra høsten Gruppen har utarbeidet en felles studieplan for en fullstendig integrert bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Det tilbys fem profileringer på bachelornivå. Disse vil imøtekomme kravene til Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning (NRØA). Utvalget foreslår også at det opprettes en bachelor i bedriftsledelse for de som ikke ønsker en tung økonomigrad. På kort 1 Pressemelding: Grønt lys for fusjon i Tromsø, publisert

16 sikt skal fagpersoner fra økonomimiljøene ved HiTø og NFH samlokaliseres i Teorifagbygget. 2.2 Studenttilfanget til økonomisk-administrative fag i Nord-Norge Søkertallene til økonomisk-administrative fag har hatt en positiv utvikling på landsbasis. Tabell 1 viser at det fra 2006 til 2007 var en vekst på 6,3 % i antall primærsøkere til studier i økonomi og administrasjon. Tabell 1. Søkerstatistikk på landsbasis Studieplasser Studieplasser Primærsøkere Primærsøkere Primærsøkere Primærsøkere %vis endring per plass per plass primærsøkere Økonomi og ,1 2,4 8,2 Administrasjon 1 BI studier ,8 1,9 3,9 Totalt ,0 2,1 6,3 1 Inkluderer utdanningsinstitusjoner som har opptak gjennom samordna opptak. 2 BI-studier har ikke opptak gjennom samordna opptak, men leverer opptaksstatistikk til sluttrapporten om søkerstatistikk. Kilde: Søkerstatistikk 2007, samordna opptak. Tabell 1 viser at det er ca 2 personer som søker per plass på studier innen økonomisk-administrativ utdanning i Norge. Ca studenter begynner på bachelorstudiet i året. Rundt til studenter tas opp årlig på masterstudier som gir siviløkonomtittelen Tabell 2. Søkertall: økonomisk-administrative fag ved HiTø og UiT, 2007 og prioritet Totalt antall Søkere 1.prioritet Totalt antall Søkere %-vis endring 1.prioritet %-vis endring totalt antall søkere Bachelor (1-3 år) UiT, økonomi og ledelse 1 HiTø, økonomi og administrasjon 1 Total, bachelor Masterstudier UiT, økonomi og administrasjon 2 UiT, bedriftsledelse Total, masterstudier Dette bachelor studiet kvalifiserer studenten til å søke om opptak til et masterstudium som i tillegg til mastergraden også gir tittelen siviløkonom. 2 Dette studiet gir i tillegg til mastergraden også tittelen siviløkonom. Kilde: UiT, lokalt opptak 10

17 Tabell 2 viser søkertallene til økonomisk-administrative fag i Tromsø i 2007 og Søkertallene til bachelorstudiet har økt fra 2007 til Antallet 1. prioritetssøkere har økt med 38 %. Det samme gjelder for masterstudiet i økonomi og administrasjon som har økt med 42 %. Masterstudiet i bedriftsledelse viser også en positiv utvikling. Hvis man tar utgangspunkt i antall søkere, så er økonomisk-administrative fag et av de fire største studiene ved UiT. Våren 2008 var det 318 søkere (1. prioritet) til bachelor- og masterstudiene. Det forventes at i en startfase vil kullstørrelsen på bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon som tilbys ved UiT fra høsten 2008 være på rundt 150 studenter. Målet er å rekruttere ca 200 studenter hvert år. Antall årlige opptak av masterstudenter skal øke fra 30 til 50 per år. Det totale antallet studenter vil da komme opp på mellom Det forventes at studenttallet vil øke til rundt studenter hvis den mest optimale organisasjonsmodellen blir valgt. I 2007 bestemte BI at avdelingen i Tromsø og seks andre lokale høgskoler i Norge skulle legges ned. Fordi BI sin avdeling i Tromsø legges ned i 2008 vil det oppstå et udekket behov for personer med en økonomisk-administrativ utdanning i landsdelen. Det betyr at det er et potensial til å øke studentantallet ved en økonomisk-administrativ utdanning ved UiT som et resultat av denne nedleggelsen. Følgende to tabeller viser hvordan tilfanget av studenter har utviklet seg for de ulike utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge i perioden 1997 til Tabell 3 presenterer studenttilfanget på bachelornivå og tabell 4 presenterer studenttilfanget på masternivå. Tabell 3. Registrerte studenter,bachelornivå, 1-3 år, UiTø HiTø HiN HiH HiF HHB BI Total Nedgangen i registrerte studenter på bachelorstudiet ved HiTø fra 2004/05 skyldes at departementet påla Høgskolen å redusere antall opptak fra 140 til 90 studenter. 1 BI har ikke publisert tallene for Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD Tabell 3 viser at det har vært en økning i det totale antallet studenter som studerer økonomisk-administrative fag på lavere grad i perioden 1997 og frem til i dag; 11

18 fra vel 800 til studenter som er en økning på rundt 75 %. Flere utdanningsinstitusjoner har etablert studietilbud i perioden som Narvik, Harstad og BI, avdeling Tromsø. Handelshøgskolen i Bodø er den største aktøren med vel 400 registrerte studenter i Tabell 4 viser hvordan utviklingen i antall registrerte masterstudenter har vært i perioden 1997 til Det totale antallet har økt sakte men sikkert. Handelshøgskolen i Bodø er den største aktøren, men har hatt en nedadgående utvikling i perioden. Antallet studenter som er registrert på siviløkonomutdanningen ved Handelshøgskolen i Bodø er redusert fra 381 i 1997 til 276 i 2007, en nedgang på 27,5 %. Det er andre utdanningsinstitusjoner i landsdelen Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og BI, avdeling Tromsø som har bidratt til den totale økningen av registrerte studenter på masternivå. Tabell 4. Registrerte masterstudenter i Nord-Norge, UiTø HiF HHB BI Total UiT: registrerte studenter på masternivå inkluderer økonomi og administrasjon og marin bedriftsledelse. 1 BI har ikke publisert tallene for Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD Tabell 5 viser tallene på studenter som er registrert på studier som gir siviløkonomtittel i perioden 1997 til 2007 i landsdelen. Det har vært en nedgang i antall studenter fra 381 i 1997 til 316 i 2007, og er en nedgang på 17 %. Antall registrerte studenter fikk en økning i 2004 da UiT tok opp sine første studenter på studier som gir siviløkonomtittel. Men antallet har hatt en negativ utvikling siden Tabell 5. Registrerte studenter på studier som gir siviløkonomtittel UiT HHB Total Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD Kvinners andel som tar høyere utdanning innen økonomisk-administrative har økt siden 1980 på landsbasis. I 1980 var andelen på 24,9 % mens den i 2006 var på 53,9 %. Mange av lederne i privat og offentlig sektor blir rekruttert fra dette fagfeltet. UiT må ta et ansvar for å utdanne fremtidens ledere i landsdelen, og 12

19 innebærer å ta et ansvar for å øke andelen kvinner i lederstillinger og styrer i landsdelen Utdanning innen økonomisk-administrative fag og organisasjon og ledelse; en lang historie Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved HiTø og Institutt for økonomi (IFØ) ved NFH/UiT har hatt et formelt samarbeid om enkelte kurs og en felles bachelorutdanning i økonomi og logistikk siden IFØ og Institutt for samfunn og marked (ISAM) har også hatt lengre samarbeid med andre enheter ved UiT, deriblant IST ved SV-fakultetet som har levert kurselementer innen organisasjon og ledelse. I 2004 ble de første studentene tatt opp på masterstudiet i økonomi og administrasjon ved NFH/UiT. Dette studiet tilfredsstiller NRØA sine krav og betyr at mastergraden gir tittelen siviløkonom. Både HiTø og UiT har tilbudt undervisning i økonomisk-administrative fag lenge før de startet samarbeidet i HiTø startet med å gi undervisning innen økonomiske og administrative fag i NFH/UiT startet med å gi undervisning i økonomi for fiskerifagstudenter fra år De første studentene på samfunnsøkonomi ble tatt opp rundt 1980 til grunnfag og mellomfag. Hovedfaget i sosialøkonomi startet opp i Når det gjelder organisasjons- og ledelsesfag har IST ved SVfakultetet undervist i organisasjons- og ledelsesfag ved UiTø siden januar Da ble grunnfag i offentlig forvaltning og organisasjonslære etablert. I 1984 ble hovedfag offentlig forvaltning og organisasjonslære etablert. I tillegg har IST en egen master i Organisasjon og ledelse. IST har gitt undervisning i en rekke kurs innen dette fagområdet som etter- og videreutdanning til både privat- og offentlig sektor. Det tilbys i dag en erfaringsbasert MBA ved IST. UiT er for tiden det eneste tradisjonelle breddeuniversitetet i Norge som tilbyr en master med siviløkonomtittel. De to første årene ble det tatt opp 20 studenter, og fra høsten 2007 ble opptaket økt til 30 studenter. BI som etablerte en avdeling i Tromsø i 1999 har undervist i fag på bachelornivå og en master i ledelse. Avdelingen er lagt ned fra høsten Tabell 6 viser det totale antallet registrerte studenter innen økonomiskadministrative fag og organisasjons- og ledelsesfag i Tromsø i perioden 1999 til 2007 ved HiTø, UiT og BI. Tallene viser at det har vært en vekst i antall registrerte studenter både på bachelor- og masternivå siden 1999 og frem til i dag. Det totale antallet registrerte studenter på bachelor- og masternivå i Tromsø har økt i perioden fra 292 i 1999 til 615 i 2006, som er en økning på 110 %. Siden 1988 og frem til i dag har kandidater disputert i organisasjons- og 13

20 ledelsesfag ved IST. 23 kandidater har disputert ved IFØ og ISAM, i økonomi og økonomisk-administrative fag, i samme periode. Tabell 6. Studenter på studier innen økonomi, økonomisk-administrative fag og organisasjon og ledelse i Tromsø, 1999 til 2007 (heltid, registrert høstsemesteret) Bachelornivå, 1. til 3. året UiT HiTø BI Total, 1-3 året Masternivå UiT, marin bedriftsledelse UiT, øk/adm (siv. øk.) UiT, sosialøkonomi UiT, organisasjon og ledelse BI, master i ledelse 3, Total, masternivå Total, bachelor- og masterstudier Tallene inkluderer registrerte studenter innen marin bedriftsledelse, bedriftsøkonomi og logistikk (årsenhet, samarbeid med HiTØ) og samfunnsøkonomi. 2 Studiet gis per i dag ved institutt for statsvitenskap, samfunnsvitenskapelig fakultet. 3 BI har ikke publisert data for år Noen av disse er deltidsstudenter. Kilde: NSD Informasjon om forskning og høyere utdanning 2.3 Norske utdanningstilbud som gir siviløkonomitittel 2 Det er i dag 10 utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr masterstudier som gir retten til tittelen siviløkonom. Disse er: Norges Handelshøgskole (NHH), Bergen BI Handelshøgskolen, BI Oslo Handelshøgskolen i Bodø, (HHB) Universitetet i Agder (UiA), Kristiansand Norges Fiskerihøgskole/Universitetet i Tromsø (UiT) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB) Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim (HiS) Høgskolen i Buskerud Kongsberg/Hønefoss, HiB Høgskolen i Molde (HiM) Tabell 7 viser hvilke profileringer de 10 utdanningsinstitusjonene har på sin master som leder frem til graden master i økonomi og administrasjon og graden siviløkonom. Det tilbys 34 ulike profileringer. Norges handelshøgskole i Bergen 2 Dette kapittelet baserer seg på informasjon hentet fra de ulike studiestedenes hjemmesider og studiekataloger. 14