Innspill fra Fellesorganisasjonen (FO) til Familie- og kulturkomiteens høring om statsbudsjettet 2014

Transkript

1 FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Familie- og kulturkomiteen Stortinget 0026 Oslo Deres referanse Vår referanse Vår dato 13/ Innspill fra Fellesorganisasjonen (FO) til Familie- og kulturkomiteens høring om statsbudsjettet 2014 Kommentarer vedr. kapitler fra Prop. 1 S fra BLD og KD, samt tilleggsproposisjon, tildelt familie- og kulturkomiteen Med særlig fokus på barnevernet Fellesorganisasjonen (FO) organiserer nær barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Her er våre innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av statsbudsjett for 2014, samt tilleggsproposisjonen fremlagt av Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen. Programkategorier og budsjettkapitler fra BLD Programkategori Tiltak for barn og unge Budsjettkapittel 853: Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Budsjettkapittel 854: Tiltak i barne- og ungdomsvernet Budsjettkapittel 855: Statlig forvaltning av barnevernet Budsjettkapittel 856: Barnevernets omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere Budsjettkapittel 857: Barne- og ungdomstiltak Budsjettkapittel 858: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FO Programkategori Tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering Budsjettkapittel 842: Familievernet Budsjettkapittel 843: Likestillings- og diskrimineringsnemnda Budsjettkapittel 844: Kontantstøtte Budsjettkapittel 845: Barnetrygd Budsjettkapittel 846: Forsknings-, og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. Budsjettkapittel 849: Likestillings- og diskrimineringsombudet Programkategori Stønad ved fødsel og adopsjon Budsjettkapittel 2530: Foreldrepenger Programkategori og budsjettkapitel fra KD Programkategori Barnehager Budsjettkapittel 231: Barnehager Besøksadresse: Mariboesgt Oslo Postadresse: Pb Sofienberg 0506 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: kontor@fo.no Bankgiro: Bankgiro kontigent: Foretaksnr.: MVA

2 2 Barnevernet En av forutsetningene for gode velferdstjenester er gode profesjonsutdanninger. Gode utdanninger for våre profesjoner skapes best gjennom veksling mellom teori og praksis, og mellom forelesninger og gruppebasert ferdighetstrening. Bedre finansiering er derfor en nødvendighet for å styrke kvalitet og faglig innhold i utdanningene. Kategorihevingen av barnevernpedagogutdanningen fra F til E i finansieringssystemet som er foreslått i budsjettet, er svært viktig. Dette må være et første skritt i en helt nødvendig prosess for å heve alle våre profesjoners utdanning til finansieringskategori D. FO er derfor svært skuffet over at dette tiltaket er fjernet i tilleggsproposisjonen. Vi er svært fornøyd med fortsatt vektlegging av utvikling av høy barnevernfaglig kompetanse på alle nivåer i budsjettet. Det er derfor nedslående at det særdeles viktige kompetansehevingstiltaket i opplæring i å snakke med barn, samt omfangsundersøkelse om vold mot barn fjernes i tilleggsproposisjonen. Det er viktig at øremerking av midler til kommunalt barnevern videreføres. Videre er styrkingen av arbeidet mot vold i nære relasjoner betydningsfullt. Å fastslå at Bufdir skal være et direktorat for hele barnevernet har også stor betydning. Satsingene er helt i tråd med FOs politikk, og vi ønsker å gi storting og regjering honnør for arbeidet med å styrke barnevernet ressursmessig og faglig. Likevel vil FO poengtere at det er nødvendig med ytterligere satsning på barnevernet. Våre kommentarer om barnevernet vil derfor også ha fokus på dette. Grunnleggende prinsipp for videreutviklingen av barnevernet Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov, men bør i større grad synliggjøres i barnevernloven. Innføring av et forsvarlighetskrav er et skritt i riktig retning, og bør følges opp ved at barnevernloven vedtas som en rettighetslov. Formålet er at kommunene forpliktes til å yte gode barneverntjenester, samtidig som barns rettsstilling styrkes. Prinsipielt må det slås fast at barn og unge har rett til hjelp dersom de ikke gis den omsorg de har behov for. Virkemidler for å sikre dette er å ha fokus på nødvendig kompetanse og kapasitet i kommunalt barnevern gjennom en minimumsbemanning og en kompetansenorm. I kompetansenormen ligger det et krav om at saksbehandlere har en grunnleggende barnevernfaglig kompetanse, noe som betyr at det i hovedsak er barnevernpedagoger og sosionomer som kvalifiserer til arbeid i den kommunale barneverntjenesten 1. fortsatt økning av øremerkede midler til kommunal barneverntjeneste, og innføring av minimumsbemanning på fem fagstillinger i kommunal barneverntjeneste(jf. 854) en veiledende kompetansenorm på mellom 10 og 15 saker per saksbehandler i barneverntjenesten, og at denne brukes som et utgangspunkt for å vurdere og drøfte lokale behov (jf. 854) høyt fokus fra tilsynsmyndighetens side på at internkontrollforskriften for det kommunale barnevernet er implementert (jf. 854) interkommunalt samarbeid som et virkemiddel for å sikre robuste fagmiljøer, samlokalisering er ikke en forutsetning for interkommunalt samarbeid (jf. 854) Det er faglige argumenter for å legge hovedansvaret for barnevernet til kommunene. Høy kompetanse nærmest mulig de det gjelder er viktig, samt at kommunalt barnevern må være spesialisert nok til å håndtere oppgaver som innebærer kartlegging og utredning, samt tiltaks-, 1 Jf. NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning og Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

3 3 endrings-, oppfølgings- og evalueringsarbeid. Samtidig må satses mer på å utvikle et vidt spekter av tiltak i kommunalt og statlig barnevern. Arbeidet med å sikre en systematisk og helhetlig satsning for en felles faglig forståelse i alle ledd i barnevernet må fortsette, basert på de faglige prinsippene i NOU 2012:5 og Prop. 106 L. styrking av grunnutdanningene 2 (jf. 854 & 855) å gi insentiver for å skape arbeidsforhold som gjør at dyktige og erfarne barnevernarbeidere søker seg til og blir værende i førstelinja, og som samtidig ivaretar de nyutdannedes behov (jf. 854) tiltak for veiledning, kursing og videreutdanning ut fra lokale behov (jf. 854) krav om at barnevernledere skal ha utdanning og erfaring fra både barnevernfeltet og ledelse (jf. 854) kontinuerlig arbeid med evaluering og kunnskaps-, metode- og tiltaksutvikling i barnevernet (jf. 854 & 855) å opprette utdanningsstillinger i barnevernet for mastergrader og videreutdanninger (jf. 854 & 855) å opprette stillinger i kommunalt barnevernet med krav til barnevern-/sosialfaglig mastergrad, klinisk eller spesialistkompetanse (jf. 854) å bevilge midler til tiltaksutvikling i kommunalt og statlig barnevern (jf. 854 & 855) Godt faglig arbeid krever også trygge arbeidsforhold. Sikkerhetstiltak og godt faglig arbeid er like viktig. FO er derfor opptatt av en helhetlig tilnærming ved å ha fokus på bemanning, kompetanse, organisasjon, ledelse og fysisk sikkerhet. vedta ny forskrift til Arbeidsmiljøloven om vold og trusler om vold (jf. 854 & 855) et forbud mot alenearbeid der risikoen vurderes som høy (jf. 854 & 855) at yrkesskaderettighetene må bedres skader som følger av vold fra klienter på fritiden må gi yrkesskaderettigheter (jf. 854 & 855) I statsbudsjettet fastslås at behovet for spesialiserte barneverntjenester øker, og bevilgningen til statlig barnevern økes. Dette er bra. Samtidig skal omfattende omstillingsarbeid og effektiviseringstiltak videreføres. Dette må gjøres gradvis, og i tett samarbeid mellom kommunene og staten. Utsatte barn, unge og deres familier kan miste viktige hjelpetilbud, og det er fare for at betydningsfull kompetanse forsvinner fra barnevernet. styrking av hele barnevernet på et nivå som dekker økt saksmengde (jf. 854 & 855) å bevilge omstillingsmidler slik at man sikrer at utsatte barn, unge og deres familier får den hjelpen de har behov for (jf. 855) En av de viktigste velferdspolitiske oppgavene er å sørge for at barn og unge som av ulike årsaker må flytte fra sitt opprinnelige hjem får en god oppvekst. Det offentlige overtar et omsorgsansvar, som må kunne defineres som utøvelse av offentlig myndighet. Dette er et EØS-rettslig begrep, som innebærer at nasjonene som er forpliktet av EØS-avtalen ikke behøver ta anbud i bruk på barnevernområdet. Det er altså ingen rett for ulike aktører å være i et (barnevern)marked, slik vi ser i en del andre sektorer. Det er barn og unges rett til et egnet omsorgstiltak og det som skal være et hjem for dem, som må stå i fokus. 2 Jf Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

4 4 endring av medleverforskriften for å sikre like lønns- og arbeidsforhold i institusjonsbarnevernet (jf. 855) opphør av bruk av anbud i barnevernet, og at tiltak i hovedsak drives av det offentlige (jf. 854 & 855) I en NOVA rapport konkluderes det med at nedbyggingen av institusjonsbarnevernet har gått for langt 3. Institusjonstiltak må ses i sammenheng med fosterhjemstiltak. Tobasesystemer bør bli normalen. FO mener at det er viktig å fokusere på helhetlige omsorgstiltak. stopp i nedbyggingen av institusjonsbarnevernet, samt innføring av retningslinjer for en helhetlig organisering av omsorgstiltakene (jf. 855 & 854) minimum 80 prosent ansatte med barnevern- og sosialfaglig utdanning i barneverninstitusjoner (jf. 855) Flere steder er det fortsatt for lang ventetid før barn, unge og deres familier får barnevernssaken behandlet av Fylkesnemnda. Dette er en rettsikkerhetsutfordring som det fortsatt er viktig å ha fokus på. kontinuerlig oppfølging av behovet for ekstra midler til fylkesnemndene (jf. 853) å evaluere rettssikkerhetsstatus ved bruk av kun en fagkyndig som normalen (jf. 853) Enslige mindreårige asylsøkere Alle enslige mindreårige asylsøkere skal være barnevernets ansvar, og alt arbeid med barna skal hjemles i barnevernloven. Det er viktig at insentivene for bosetting opprettholdes, og ikke kuttes slik det forslås både i budsjett og tilleggsproposisjon. å gi barnevernet ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere, og at omsorgssentre driftes gjennom budsjettposten for statlig barnevern (jf. 855 & 856) opprettholde 100 % i statlige refusjonen til kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere (jf. 854) Familievernet Familievernet er en viktig del av dagens velferdssamfunn. Familievernet har økt pågang og mange steder har det ført til økt ventetid for å få hjelp. Styrkingen av familievernet som gjøres tilleggsproposisjonen er bra, men ikke nok for å møte behovene. styrking av familievernets ressurser for å sikre tilgjengelighet geografisk nærhet og kort ventetid for å få samtale er sentralt for å søke og ta i bruk hjelp (jf. 842) å sikre familievernets tverrfaglighet ved å nedfelle i forskrift at 50% av terapeutene skal ha sosialfaglig utdanning med videreutdanning i familieterapi, eller tilsvarende (jf. 842) 3 Jf Nova rapport 21/2011, Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet

5 5 Forebyggende barne- og ungdomsarbeid Et viktig virkemiddel for å sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø, og et helhetlig tjenestetilbud, er kommunens planarbeid. Kommuneplanen har en samfunnsdel 4, og i den skal det tas stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet, og kommunen som organisasjon. Rundskriv Q-16/2007, med forslag om at alle kommuner lager oppvekstplaner, er ikke tilstrekkelig. Universelle trygdeordninger er viktig for å bekjempe fattigdom og sikre barn og unge gode oppvekstvilkår. Barnetrygden er en slik universell ordning og har vært på samme nivå siden plikt for alle kommuner, enten gjennom lovregulering eller forskrift, til å ha en kommunal delplan for arbeidet med barn og unges oppvekstvilkår (jf. 857) lovfesting av kommunens ansvar for forbyggende barne- og ungdomsarbeid (jf. 857) heve barnetrygden i takt med prisnivå ellers i samfunnet (jf. 845) Barnehager I dag er 88 % av alle barn i heldags barnehage. Barnehagen er derfor en viktig arena for å støtte foreldre i å gi barn en trygg og lærerik oppvekst. Av nesten barn i barnehage har ca nedsatt funksjonsevne eller særlige behov. Gjennom samhandlingsreformen understrekes kommunenes ansvar for forebyggende arbeid, og dette inkluderer også barn og unge. FO mener at det i et forebyggingsperspektiv vil være naturlig at det også satses på tverrfaglig kompetanse både i tjenestene til barn og unge, og på deres oppvekstarenaer. Barnevernpedagoger og vernepleiere har god kompetanse i forebyggende og endringsrettet arbeid, og bør derfor være en naturlig del av personalet i en barnehage. gratis kjernetid som et viktig fattigdomsbekjempende strakstiltak (jf. 231) å utfase kontantstøtte, og innføre gratis barnehage til alle barn (jf. 844 og 231) å initiere en systematisk satsning på å ansette barnevernpedagoger og vernepleiere i barnehager (jf. 231) forskning på effekten av en slik satsning, med utgangspunkt i de barnehager som i dag har slik personell ansatt (jf. 231) å vurdere forskriftsfesting, evt. lovfeste, kompetansekrav som supplerer den pedagogiske kompetansen i utdanningssektoren (jf. 231) Likestilling FO mener den forrige regjeringen hadde lagt ned mye godt arbeid for å sikre en kunnskapsbasert likestillingspolitikk. Før sommeren la de frem den første stortingsmeldingen om helhetlig likestillingspolitikk siden 1992: Likestilling kommer ikke av seg selv (Meld. St. 44, ). Stortingsmeldingen er basert to utredninger fra et ekspertutvalg sammensatt av forskere fra flere fagmiljøer: NOU 2011:18 Struktur for likestilling og NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Disse to NOUene gir solid kunnskap om likestillingstilstanden i Norge, og om hvilke utfordringer som fremdeles gjenstår. Stortingsmeldingen og NOUene gir grundig dokumentasjon på at Norge ikke er i mål med likestillingen, og at det fortsatt er et stort behov for sterke strukturer som legger føringer for likestilling mellom kjønnene. FO stiller seg derfor undrende til at regjeringen har valgt å trekke stortingsmeldingen. 4 Jf 11-2 i plan- og bygningsloven.

6 6 I budsjettet er det flere gode tiltak for likestilling som baserer seg på kunnskap fra stortingsmeldingen og NOUene. I tilleggsproposisjonen har regjeringen valgt å kutte eller ikke iverksette mange av disse tiltakene for likestilling, blant annet kuttes det i den delen av foreldrepengene som er forbeholdt fedre. Ved å summere reduksjonen i bevilgninger til de enkelte likestillingstiltakene og at fedrekvoten kuttes til 10 uker, reduseres bevilgningene på likestillingsområdet med 75 millioner. Vi kan ikke se at noe av disse midlene er omdisponert til allerede eksisterende ressursmiljøer, og det vil derfor i sum være kutt i satsningen på å skape likestilling. Dette mener FO er betenkelig, og ønsker å påpeke at det er stikk i strid med ekspertutvalgets anbefalinger i NOU 2011:18 og NOU 2012:15. Vi er bekymret for en manglende satsning på tiltak mot strukturelle årsaker til likestilling, og at manglende likestilling i stor grad blir den enkeltes ansvar. opprettholde tredeling av foreldrepermisjon på dagens nivå med 14 uker hver til mor og far, samt en felles del som kan deles slik foreldre selv ønsker (jf. 2530) videreføring av programmet Likestilte kommuner i 2014 (jf. 846) opprettholde bevilgning til nasjonal veiledningstjeneste og utvikle et landsdekkende program mot seksuell trakassering (jf. 846) opprettholde bevilgning til etablering av et regionalt apparat for gjennomføring av likestillingspolitikken (jf. 858) følge opp anbefalingene fra NOU 2011:18 og NOU 2012:15 (jf. 843, 846, 849) Et mer likestilt arbeidsliv er nøkkelen til et mer likestilt samfunn, og er samtidig en forutsetning for fortsatt positiv utvikling av norsk økonomi. Likestillingsarbeid er lønnsomt, og angår hele bredden i arbeidslivet; fra rekruttering, lønns- og arbeidsforhold til arbeidsmiljø. Et sentralt tiltak i den forbindelse er forslaget i budsjett om utviklingsarbeid for å fremme likestilling gjennom et trepartssamarbeid mellom Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og partene i arbeidslivet. Det er derfor nedslående at dette tiltaket kuttes i tilleggsproposisjonen. opprettholde bevilgning til utviklingsarbeid for å fremme likestilling gjennom et trepartssamarbeid mellom Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og partene i arbeidslivet (jf. 846) iverksetting av Likestillingsutvalgets forslag om en ny trepartsavtale om likestilling i arbeidslivet etter mønster av IA-avtalen iverksettes. Avtalen bør forankres både på nasjonalt og lokalt nivå (jf. 846) at myndighetene forplikter seg til å være en aktiv part i avtale gjennom å bidra med nødvendige ressurser i form av veiledning, kunnskapsoverføring, økonomiske ressurser til tiltak, og samordning av arbeidet (jf. 846) Med vennlig hilsen Mimmi Kvisvik Forbundsleder Tonje Wejden Fagkonsulent