Evaluering Master i Industridesign

Transkript

1 Evaluering Master i Industridesign ved Arkitektur og designhøskolen i Oslo November 2013

2 Innhold 1. Introduksjon En vurdering av IDEs posisjon i dag... 5 IDE i dag... 5 Forholdet i mellom design og arkitektur på AHO... 5 Fagkrets... 6 Fagmiljøet for ansatte... 7 Læringsmetodikk... 7 Lærekrefter... 7 Bruk av begreper Curriculum... 9 Læringsmål, studiobasert undervisning og forventet designkompetanse... 9 Innhold i studieprogrammet... 9 Oppbygging av studieprogrammet Spesialisering innen interaksjonsdesign (IxD) Spesialisering innen tjenestedesign Studentenes frihet til individuell utforskning versus teamkompetanse Tiltak for å styrke kvaliteten på diplomarbeid Designhistorie og designteori Utviklingspotensiale Karriereforløp Kontakt med arbeidslivet En bred utdannelse Behov for spesialisering Hva gjør studentene fra IDE spesielle? Alumninettverk Nettverk med andre institusjoner Utdanningens relevans for samfunnsspørsmål Nåsituasjon Realistiske prosjekter og læring Side 1

3 Samfunnets ulike kontekster for design Lærere med egen praksis Å utvikle en designers sensibilitet for etikk Utviklingspotensiale Kunnskapsproduksjon Tilgjengeliggjøring av kunnskapsproduksjonen Kunnskapsproduksjon hos studenter Kunnskapsproduksjon hos lærere Kunnskapsproduksjon i forskningen Forhold mellom forskning og utdanning Bakgrunn Styrker og svakheter ved dagens utviklingsmetodikk Behov for begrepsavklaring Fokus på forskning Studenter og forskning Kritisk masse Integrering av forskningsresultater i utdannelsen Anbefalinger for fremtiden Oppbygging av studieprogrammet Differensiere i sterkere grad mellom bachelor og master Verdien av designhistorie og designteori Likestilling av arkitektur og design på AHO Samarbeidsform mellom fagene Øke antall studenter og nettverk Karriereforløp Et sterkt alumninettverk Eksterne nettverk Etikk og design Begrepsavklaring Læringsmetodikk Lærernes kompetansebygging Side 2

4 Tiltak for en styrket diplomoppgave Innføring av honorering Side 3

5 1. Introduksjon Dette er en evaluering av masterstudiet ved Institutt for design, AHO. Evalueringen foregikk i perioden juni november Målet for evalueringen har vært å gjøre en vurdering av dagens masterprogram, med fokus på å åpne en dialog på hvordan AHO kan styrke masterprogrammet ytterligere for framtiden. Først og fremst vil komiteen si at i vår vurdering har IDE et meget bra masterprogram, og dette er en meget god skole for design. Vi har også oppfattet at dette er en skole som er svært bevisste på at de er på universitetsnivå med de krav det medfører, og at skolen har høye ambisjoner for videre utvikling. IDE er tydelige på at skolen ønsker å sammenligne seg på internasjonalt nivå. Komiteen har tatt dette som utgangspunkt for vår evaluering. I denne evalueringen har vi i stor grad pekt på områder skolen kan ta tak i for å hevde seg i tråd med ambisjonene. I evalueringsprosessen har vi opplevd at ansatte og studenter vært meget åpne med oss, både i egenvurderingene og intervjuene. Vi vil gjerne takke alle for dette, da det har vært med på å gi et godt grunnlag for vårt arbeid. Det har også bidratt til at vi har forstått mer av styrken i miljøet på instituttet. Evalueringen er gjennomført på grunnlag av skriftlig materiale som beskriver det fulle masterprogrammet ved IDE med alle kurs, boken AHO Works, samt interne selvevalueringer av masterprogrammene som AHO har satt i verk. Deretter er det gjennomført to besøk til AHO. Det første var lagt samtidig med utstillingen av AHO Works i juni Det andre i september, hvor komiteen brukte to dager på å intervjue ansatte, både administrasjonen og lærerkrefter, og studenter fra alle årstrinn. Komiteen har hatt som oppgave å vurdere 5 hovedområder: 1) Curriculum 2) Karriereforløp 3) Utdanningens relevans for samfunnsspørsmål 4) Kunnskapsproduksjon 5) Forhold mellom forskning og utdanning Medlemmene i komiteen for evalueringen var: Elizabeth Strand, Partner og Senior interaksjonsdesigner, Making Waves AS, Oslo Anne-Louise Sommer, Adjungeret professor og Direktør, Designmuseum Danmark, København Pekka Korvenmaa, Vice Dean, Aalto University School of Arts, Design and Architecture, Helsinki Stefan Holmlid, Ass. Professor, Linköpings Universitet, Linköping Side 4

6 2. En vurdering av IDEs posisjon i dag IDE i dag Det overordnede inntrykket er av en blomstrende enhet der studenter og lærere samhandler i en positiv atmosfære. Lidenskapen for design og designutdanningen er tydelig. Det var tydelig underveis i intervjuene med instituttmedlemmene at det er et stort engasjement for instituttet og det er svært selvreflekterende team. De er i en løpende og kritisk dialog med hverandre og seg selv om hvordan utdannelsen kan bli bedre og hvilke tiltak som er nødvendige for å styrke posisjonen også på AHO. Det var svært positivt å se. IDE på AHO er en utdannelse med et ganske begrenset studentantall og et tilsvarende begrenset fakultet. Det er en stor utfordring å oppnå den nødvendige kritiske masse på disse vilkårene. På den bakgrunn er det gledelig å se at IDE bærer preg av et dynamisk, inspirerende og stimulerende faglig miljø ikke minst for studentene. Etter komiteens mening kommer man langt med relativt få midler. AHO er i en særstilling som et miniuniversitet, da det har utvidet fra arkitektutdanningen til å inkludere industridesign. Øvrig designutdanning i Oslo sorterer under KHIO, som ligger rett over elven. Denne strukturen gir institusjonen et unikt fokus som dessverre er rettet innad mot de to programmene og ikke mot institusjonen som en helhet, i krysningspunktene mellom arkitektur og design. Desto viktigere er det å se hvordan man kan styrke de sårbare miljøene især spesialiseringene med en relativt begrenset studentmengde. IDE kan for eksempel ha et proaktivt fokus på allianser som på en mer uformell måte kan føre til større og mer bærekraftige utdannelsesmiljøer kan helt klart også være en retning. Med allianser av en uformell karakter tenkes på forsknings- og utviklingssamarbeid med eksterne parter (både virksomheter og utdannelses- og forskningsinstitusjoner), som retter seg mot studentene. Det kan også være joint-masterprogrammer på samme måte som de som allerede er i støpeskjeen med KHIO, som også er gode eksempler på at 1+1= mer enn 2. Sistnevnte er et eksempel på mer formalisert samarbeid. Forholdet i mellom design og arkitektur på AHO Det virker som det finnes en skjevhet i balansen mellom arkitektur og design på AHO. Den dominante rollen arkitektutdanningen har i institusjonen stammer muligens fra institusjonens opprinnelse som en ren arkitekthøyskole, og at arkitektur som fag har lengre tradisjoner enn Side 5

7 designfaget. Det at både nåværende og påtroppende rektor er arkitekter kan også bidra til at arkitekturavdelingen favoriseres noe på designfagets bekostning. Komiteen tror det ligger de beste intensjoner bak, og at det er et oppriktig ønske om at det er to likeverdige ben som institusjonen hviler på: Arkitektur og design. Utfordringen ligger i at skjevheten synes å være der allikevel. Det handler for designs vedkommende om en delvis usynliggjørelse, om å stå i skyggen av storebror arkitekturen", både institusjonshistorisk og i den oppmerksomhet og favorisering arkitekturen tildeles, noe både ekstern og intern kommunikasjon viser. For designs del var det urovekkende å lese innledningen til AHO Works-boken, som åpner med et essay fra rektor der tradisjonenes rolle er tungt vektlagt. Arkitekturen bygger på solide prinsipper og tradisjoner, men design kan ikke holde seg til tradisjonene da vil de sakke bakut i løpet av noen få år. Derfor må den helhetlige profileringen av skolen, både eksternt og internt, gi større synlighet til designfagenes karakteristika og dynamikk. Det ligger muligheter i at Ark og IDE er på samme høyskole. Det er potensiale til å både kunne lære mer på tvers, og å gjøre flerfaglige prosjekt. Det bør vurderes å legge samarbeidsarenaer på prosjektnivå, der det fokuseres på spesialkompetansen som designstudenter og arkitekturstudenter hver for seg kan bringe inn i et team. Eventuell felles undervisning bør legges opp slik at det er like meningsfylt for studenter fra både Ark og IDE. Fagkrets IDE har blitt et dynamisk institutt som også dekker internasjonalt aktuelle temaer som service design og systemorientert design. Forskning og doktorgradsstudiet er på vei til å bli etablert. Det generelle inntrykket i møtet med lærerne var av sterkt engasjement, men også av at sektorene kretser rundt enkeltpersoner. Dette er ikke uvanlig for mindre høyskoler, og spesielt for kunst- og designskoler der fakultetene ofte er små og mangler en robust palett av ulike professorer og andre lærekrefter. IDE har tatt en posisjon i front av fagområdets utvikling, fordi man har valgt å undervise i systemdesign og tjenestedesign, og ikke har stivnet i et konservativt syn på design. Her finnes det kanskje en utfordring med å opprettholde den kritiske og dynamiske dialogen, og en utfordring for IDE/AHO som institusjon å opprettholde et godt nivå på kompetansetilførselen. Klarer IDE å identifisere, ansette og skape et godt miljø for individer som i sin tur forflytter seg mellom gode miljøer, kommer balansen mellom tradisjon og fornyelse til å bli god. Side 6

8 Fagmiljøet for ansatte Evaluering Master i Industridesign Miljøet blant de ansatte på IDE virker meget godt, både blant lærerne og i administrasjonen. Det er et stabilt miljø, der mange lærekrefter har lang fartstid og rett kompetanse. De ansatte har meget høye ambisjoner for IDE, og det er imponerende hvor mye de får til med de ressurser som er tilgjengelig. Det virker som om samarbeidet er godt. Allikevel merkes det på noen områder at det er noe frustrasjon mellom de faglige kreftene. Spesielt virker det som lærerne mellom de 3 første og de 2 siste årene ikke samsnakker nok om konkrete utfordringer i forhold til studentenes kompetanse. Læringsmetodikk Det virker som om rammeverk for å artikulere og følge opp studentenes læring på flere nivå ikke benyttes på IDE. I egenevalueringen avvises for eksempel Blooms taksonomi, med grunnlag i at rammeverket har mange år bak seg, mens action learning blir fremstilt som bedre. Komiteen opplever at innstillingen til læringsmetode på IDE ikke er ferdig gjennomtenkt. I egenvurderingene og i intervjuene får komiteen en oppfatning av at både lærerne og ledelsen ønsker å engasjere seg i dialoger om studentenes læring. Under intervjuene er det stor variasjon i hvordan lærere, kursansvarlige og ledese oppfatter både behov, mengde og kvalitet når det gjelder diskusjon og utvikling av pedagogiske tilnærminger, og de ulike nivåer av læring som man gir under utdanningen. Her er man kanskje for avhengig av enkeltpersoner. Lærekrefter Komiteen opplever at studentenes opplæring er god. Allikevel virker det som om lærerne og skolen har liten innsikt i hvordan eller hvorfor den blir god. Lærerne har en styrke i at de er meget engasjerte. I tillegg bør de arbeide mer med forståelsen av hvordan de skaper forutsetningene for studentenes læring og utvikling. De bør arbeide med å bli mer bevisst de ulike pedagogiske tilnærmingene som kan brukes for at studentene skal utvikle seg til de reflekterende designere som er skolens mål. Flere steder har lærerne uttrykt ønske om et mer formalisert forum for drøfting av pedagogiske utfordringer. Videre har nyansatte undervisere uttrykt at det ikke i tilstrekkelig grad tilbys innførende kurs som styrker undervisernes pedagogiske kompetanse. Da man samtidig tilstreber å ansette undervisere med en sterk profesjonell og designfaglig profil med tung Side 7

9 erfaring fra praksis, kan det skape problemer at de ikke har eller får - den nødvendige kompetansen innen pedagogikk og formidling. Det er et behov for en mer strukturert tilnærming til dokumentasjon og opplæring i pedagogisk kompetanse hos lærerne. Ledelsen bør arbeide med kompetanseheving av lærerne på pedagogikk, og velge et pedagogisk rammeverk. IDE bør også vurdere hvordan de kan tilrettelegge for en mer tydelig og målrettet pedagogisk kultur, hvor blant annet seminarer og åpne og bevisste utviklingsprosjekter er like selvsagte som det virker å være innenfor forskningen. Bruk av begreper Det er noen begreper som går igjen i materialet som er viktige for IDE, men som framstår som uklare og er til forvirring i dialogene komiteen har hatt med de faglige ansatte. "learning leaders and leading learners". Dette er et utsagn som lover mye og er lett å huske, men det er behov for å tydeliggjøre mer hva IDE mener med det. Hvordan skal studentene utvikle seg til leading learners og learning leaders? Dette slik at de mestrer ikke bare faget sitt, men også en bredere og mer kompleks totalitet fordi AHO er et universitet, ikke en fagskole. "forskningsbasert utdanning og forskning i utdanningen" På IDE er det et stort fokus på "forskningsbasert undervisning og undervisningsbasert forskning". Dette er positivt for studentene som har muligheter for å involveres i forskning i løpet av utdannelsen sin. Det er mulig at fokuset på dette er for enerådende. I tilsent materiale og i våre intervjuer med lærerne fikk vi en følelse av at det var uklart for flere hva forskjellen i mellom disse to egentlig er. Vi fikk også inntrykk av at enkelte lærerkrefter opplevde at "man ikke hadde lykkes" om læreren ikke hadde forskning dokumentert som en del av kursinnholdet sitt, uavhengig om læreren selv mente at forskning var en viktig del av curriculum på sitt kurs. Side 8

10 3. Curriculum I dette kapitlet har evalueringskomiteen forsøkt å forstå og evaluere hvordan curriculum oppfattes og hvordan det fungerer både sammenlignet med andre skoler, og når man ser det fra studentenes og fra lærernes side. Læringsmål, studiobasert undervisning og forventet designkompetanse Hva skal en designstudent kunne? I våre intervjuer med lærerne, opplevde vi et stadig tilbakevendende tema om at "det er så mye en designstudent bør kunne" og ikke tid nok til å legge inn flere kurs/emner eller til å sikre at alle studentene har lært det som forventes i de ulike kursene. Noen av lærerkreftene på de to siste årstrinnene påpekte at de har ingen måte å vite om studenter kan det som forventes etter de 3 første årene. Flere av de påpeker at studentene har hull i designkompetansen sin som de anser som overraskende. Studiobasert undervisning vurderes som bra av lærerkrefter, med unntak av enkelte ferdigheter og realkunnskap. Dette kunne de tidligere (før de ble en del av AHO) teste og evaluere separat. Uten den muligheten er det vanskelig å kvalitetssikre kunnskapen hos studentene. Studenter med mangelfull kompetanse på ett område kan bestå ett kurs fordi de har kompetanse på et annet. Da er det vanskelig å utvikle undervisningen eller kunnskapsnivået hos studentene. Resultatet er at lærerne ikke har kontroll på hvilket nivå den enkelte students kompetanse ligger på fagområder som det forventes at designstudenter kan, spesielt etter de første 3 årene. Det er startet et arbeid med å formalisere læringsmålene på kursene på IDE. En oversikt over læringsmål kan hjelpe i dialogen i mellom hva man kan forvente av en designstudent etter de tre første årene. Det vil også hjelpe til å kunne vurdere hvilke temaer som eventuelt bør styrkes. Det vil gi studenter og lærerkrefter mulighet til å få en bedre oversikt over hva studentene skal få av kompetanse og kunnskap i hvert kurs Det vil også gi lærerkreftene flere konkrete muligheter til å måle studentenes kunnskapsnivå. Innhold i studieprogrammet Shaping futures er en ambisiøs utdannelsesmessig drivkraft som forplikter. For IDE er det avgjørende at utdannelsen reflekterer at designfeltet har gjennomgått store forandringer i de siste tiårene. Man snakker om det utvidede designbegrepet, og design er ikke lengre begrenset til det gjenstandsbaserte, det materielle. Den immaterielle orienteringen innen design kommer til uttrykk i at IDE jobber med egne kurs og spesialiseringer innenfor interaksjonsdesign og tjenestedesign/systemorientert design. Side 9

11 Komiteen merker seg at det er viktig å være oppmerksom på om disse gjennombruddene i spesialiseringer i tilstrekkelig grad setter spor i utdannelsens tre første år. Oppbygging av studieprogrammet To sentrale spørsmål i dialogene komiteen har hatt med IDE er: 1: Bør IDE holde fast på dagens modell med 5-årig Masterutdannelse eller gå over til Bolognamodellen? 2: Hvordan tilby spesialiseringer innenfor ulike designretninger (industridesign, interaksjonsdesign, tjeneste/systemdesign)? Komiteen anbefaler å innføre Bologna-modellen 3+2. Dette både for å gjøre utdannelsen kompatibel med andre utdannelser, og fordi det muliggjør mobilitet både ut av og inn i IDE/AHO. Angående spørsmålet om spesialiseringer, vurderer komiteen det slik at IDE samtidig bør holde fast ved en felles bachelorgrad i design og først innføre spesialiseringene på den 2-årige masterutdanningen. Bachelorgraden bør være en generell bachelorgrad i design. Denne bør tenkes som et solid fundament for mastergraden, og spesialiseringene der. Bachelor bør ikke tenkes som profesjonsrettet, slik at studentene skal være klare for å gå ut i arbeidslivet som designere etter endt bachelorgrad. Som en videreføring av poengene over, vurderer komiteen det slik at spesialiseringene innenfor design (industridesign, interaksjonsdesign, tjeneste/systemdesign) bør legges inn i den 2-årige Mastergraden. Dette er imidlertid ikke et spørsmål som er enkelt å avklare med en entydig anbefaling. Det kan også ansees å være sent å komme i gang med sin spesialisering etter 3 år med studier, og mange kan være klare til å starte på spesialiseringen sin allerede etter det første eller andre året. Denne dialogen hadde komiteen også spesielt med lærere og kursansvarlig for interaksjonsdesign. Allikevel, i dette kan det ligge andre muligheter. I Danmark er designutdannelsen under forandring enda en gang (som følge av fusjonen med Arkitekt- og Konservatorskolene), men tidligere var to år felles, etterfulgt av spesialiseringene. Senere var de første 1 1/2 år felles, fulgt av spesialiseringene i de siste 3 1/2 år. Da var studentene meget ivrige etter å komme i gang med spesialiseringen så raskt som mulig. Men en høyskole har ikke som fremste mål å tilfredstille studentenes ønske om å skaffe seg en unik studieretning, utenom heller et ansvar for å passe på at studentene får en utdannelse som holder i meget lang tid etter avlagte eksamener, Side 10

12 og som også består av en del formasjon innenfor et fagfelt, en del metoder for livslang læring og en del av individets spesialiseringer. Komiteen anser at IDE bør gjøre en nøye vurdering før de innfører 5-årige masterkurs spesialisert innenfor designretninger. En av årsakene er om studentene er i stand til å velge designretning før de starter studiet. Det er stor variasjon på de innkommende studentene. Noen kommer rett fra videregående, og der er det stor forskjell på om de har forkunnskaper nok til å kunne velge mellom de ulike designretningene. Det er kanskje lettere å gjøre seg tanker om de ønsker å være industridesignere og designe fysiske produkter, enn det er for de nye og mer komplekse spesialiseringene som SOD, IxD og SD, som selv for fagfolk kan være vanskelige å forstå fullt ut. Andre er mer bestemt på hva de ønsker å gjøre, og har kanskje studert andre emner først. Det er godt mulig at forkunnskapen vil endre seg over tid når det er mer kjent hva disse ulike designretningene er. Allikevel er det også et viktig poeng, som vi også fikk høre i intervjuene, at studentene trenger å modnes inn i rollen som designer, og at det kan være hensiktsmessig at de gjør det før de tar spesialiseringsvalgene. Det er som nevnt vanskelig å anbefale entydig. Alle modellene har både fordeler og ulemper, og det kommer til slutt an på hva IDE velger at studentenes spisskompetanse skal være. Er det brede designere eller spissede designere IDE skal utdanne? Eller noe annet? Spesialisering innen interaksjonsdesign (IxD) Det er en pågående diskusjon om hvordan designretningen interaksjonsdesign skal håndteres i curriculum. Lærerkreftene for mastergraden IxD påpeker at det er behov for mer IxD-innhold i bachelorgraden for at studentene skal ha et tilstrekkelig grunnlag for å prestere godt på det høyere nivået. Komiteen oppfatter at en del av problematikken henger sammen med at man ikke har en god dialog om læringsmål. Når lærerne sier at det er behov for mer IxD-innhold er det for overfladisk uttrykt. Det er en annen form for læring man er ute etter, som for eksempel: Grunnleggende programmeringskunnskaper Bredere diskusjon om gestaltprinsipper Mer åpne begrepsapparater rundt prototyper og mockups Ønsket om IxD-innhold i bachelorgraden er et symptom på både sviktende forestillinger om læringsmål, og brist i dialogen rundt relasjonen mellom bachelorgrad og mastergrad. IDE foreslår at løsningen er å tilby en spesialisert bachelorgrad i IxD, noe IDE anser å ha både tid og ressurser til å gjennomføre. I dagens bachelorgrad finnes det innslag av IxD for å møte Side 11

13 behovet for basiskunnskap, men det oppleves at IxD-lærerne ikke har tilstrekkelig tid eller engasjement til å virkelig jobbe med studentenes læring på dette nivået. Denne dialogen rundt interaksjonsdesign må løses på en gjennomførbar måte. Komiteen ber IDE vurdere om, på det nåværende tidspunkt, er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig blant IxDlærerne for å drive både en bachelorgrad og en mastergrad i IxD av internasjonal høy kvalitet. Det kan være en god idé å vente med å tilby en bachelorgrad i interaksjonsdesign, gitt dagens situasjon. Komiteen stiller spørsmålet om det på kort sikt er det bedre å gjøre om den eksisterende bachelorgraden slik at den fungerer som grunnlag for design som generelt emne. I den 2-årige masteren, bør IxD kjøres som en tydeligere spesialisering enn i dagens masterprogram. På lengre sikt må IDE gjennomføre en kritisk og strategisk utviklingsprosess for vurdere hvilke bachelorgrader man skal ha. Det gjelder ikke bare IxD. Dette avhenger av flere faktorer: Det vil henge sammen med om IDE øker antall studenter slik at det er tilstrekkelig studentgrunnlag, om det øker antall lærerkrefter, enten gjennom egne ansettelser eller samarbeid med nettverk, for å gjennomføre kursene, og at IxD blir tilstrekkelig kjent fag til at unge kan søke seg direkte til denne bacheloren Spesialisering innen tjenestedesign IDE og lærerkrefter uttrykte at spesialiseringen innenfor tjenestedesign fungerer i det store og hele godt i dag. Noe av kontrasten til IxD er nok at tjenestedesign krever mindre ny teknisk forståelse og ferdigheter i forhold til hva studentene har lært de 3 første år. Det er relativt sett enkelt å introdusere nye grunnleggende perspektiver, fra fysisk gestalt og funksjon til prosess og samskaping av verdier, i starten av masterstudiene slik som det kreves for tjenestedesign. I tillegg kan det være mulig i bachelornivået å gi såkalte "advance organizers" for å legge grunn for kommende skifter i perspektiv. Derfor fungerer det godt med en masterspesialisering i tjenestedesign i dag, og det virker som det er fornuftig å følge planen for en 2-årig spesialisert mastermodul for tjenestedesign på IDE. Studentenes frihet til individuell utforskning versus teamkompetanse I flere sammenhenger underveis i intervjuene blir det fremhevet at studentene får en stadig høyere grad av frihet, og arbeider mer og mer autonomt/selvstendig jo lengre de når i studiet. Dette fremheves som noe positivt. Man kunne sætte spørsmålstegn ved om det er positivt i en tid som i stigende grad verdsetter teamkompetanse, tverrgående samarbeid og tverrfaglige Side 12

14 tilgang? AHO/IDE bør i større grad arbeide med å styrke lagånden i undervisning og prosjektsamarbeider (også i forbindelse med diplomarbeidet). Tiltak for å styrke kvaliteten på diplomarbeid Noen studenter oppleves å ikke ha høy nok kvalitet på diplomoppgaven. Gjennom materiale og intervjuer har vi fått inntrykk av at diplomordningen er ikke tilstrekkelig på enkelte, vesentlige områder: Nivået på oppgavene har ikke alltid den kvaliteten IDE/AHO bør kunne vise i diplomoppgaver Oppgavene har i de fleste tilfelle et individuelt preg og har liten sammenheng med skolens faglige prioriteringer og AHOs FoU-satsinger. Fungerer den godt nok som kvalitetskontroll om studentene har den kompetansen som kreves? Sitat fra tilsendt materiale: "Sammenligner vi diplomoppgavene ved AHO med diplomer fra internasjonale utdanninger vi ønsker å sammenligne oss med, vil diplomarbeidene ved disse institusjonene strekke seg over en lengre periode og derfor ofte ha en høyere faglig kvalitet. De vil ha karakter av masteroppgaver og ikke det som tradisjonelt kalles en diplom, eller med andre ord en svenneprøve." Et tiltak kan være mer styrte prosesser rundt hver enkelt students oppgaveformulering, slik at det legges rammer for relevans til studiet, krav til å vise faglig kompetanse innenfor konkrete områder knyttet til studentens spesialisering, og legges til rette for flere utforskende oppgaver innenfor AHO's FoU satsningsområder. Et annet tiltak kan være å legge føringer for hvilken verdi studenten skal få av veiledning underveis. Skal det veiledning fra instituttets lærere primært styrke studentens utforskning, eller skal den også styrke andre sider ved oppgaven? Et tiltak som også kan vurderes er at forberedelsene for diplom/masteroppgaven starter allerede det første semesteret av masteren i form av "diplomforberedelser". I dette legges det kurs i kunnskapssøk, kunnskapsforvaltning og resultat. Dette parallelt med de andre MA kursene/modulene. I det andre året for MA kan dette økes i høstsemesteret. Diplomprosjektene kan da fortsatt være av individuell karakter, men at de underveis presenteres for kritisk gjennomgang i MA seminarer med lærere og de andre studentene. På den måten kan de forberede seg bedre på den tøffe oppgaven en diplom er. Side 13

15 Designhistorie og designteori Evaluering Master i Industridesign Det er behov for mer relevant undervisning i designhistorie og designteori. Disse fagene må omarbeides fullstendig. Teori og historie er ikke det samme, og må undervises på forskjellig måte. Historie må læres bort på en proaktiv måte og settes i kontekst med utviklingen av teknologi, samfunn og handel. Teknologihistorie kan være et mer produktivt fag for designere enn arkitekturhistorie. Designteori og metode må tjene den praktiske designutdanningen som et verktøy, og ikke undervises som et separat fag. Utviklingspotensiale På det grunnleggende nivået synes det som at det mangler en bevisst behandling av hvordan studentene skal utvikle seg til reflekterende designere. Metoden for det i dag virker ikke bevisst styrt. Og i fortsettelsen av det: Finnes det en strategi for hvordan studentene skal utvikles til leading learners og learning leaders? Eksterne prosjeketer på masternivået kan være sårbare ved at det er vanskelig å balansere utviklingen i prosjektene slik at studenten får den ønskede erfaringen av å møte et "virkelig" prosjekt, og samtidig utfordre studentene på de områdene som ønskes i følge kursplanen/læringsmål. Som nevnt annet sted kan det være en hemsko at "ekte prosjekter" kan være mer konservative eller ha strammere rammer enn det som er ønskelig for et kurs. Målene som beskrives i kursplanene er ikke tilstrekkelig systematisk beskrevet. Man skal bruke et verktøy, men det er ikke beskrevet hva man skal lære av å bruke verktøyet, og heller ikke hva man skal forstå om egen læring. Videre bør studiet deles tydelig opp i en bachelorgrad og en mastergrad. Dette gir bedre muligheter til integrasjon av studenter på mastergraden som har bachelorgrad fra andre institusjoner, i eller utenfor Norge. Side 14

16 4. Karriereforløp Spørsmålet oppfattes som hvordan de ferdige kandidatene passer inn i og opptrer i det faglige landskap utenfor skolen, og i hvilken utstrekning de får relevant arbeid etter endte studier. Kontakt med arbeidslivet IDE gjør arbeider med å involvere bedrifter i studentprosjektene, og bruke også kursholdere som er utøvende designere. På den måten får studentene et innblikk i hvordan arbeidslivet er, og hva designere faktisk gjør og kan bidra med i det praktiske arbeidslivet. Et konstruktivt forslag kan være er at man kan forsøke å lage mer motiverende, teoretisk rammer. Og lar det seg gjøre å sikre at alle fremtidige samarbeid blir vellykkede, og samtidig kunne tilby studentene å jobbe med nye relevante problemstillinger? En bredere dialog mellom kollegiet rundt disse samarbeidene og hva som fungerer, ser ut til å være på tide. En bred utdannelse Det virker som IDE gjør en innsats for å utdanne studentene til å bli utforskende individer som ikke er låst i rammer om hvordan en designer "bør" utøve sin profesjon. Allikevel oppfattet vi i intervjuene med studentene at IDE ikke helt når fram til målet om at studentene skal være reflekterende designere med et klart selvbilde av hva det innebærer å være designer. Studentene virket usikre på hva slags rolle de kan spille etter endte studier. Denne usikkerheten var mer tydelig for sisteårs-studenter og nylig uteksaminerte kandidater, i en tid der de skal være nærme å bli ferdige eller er ferdige med utdannelsen. Det virker som om studentene sitter igjen med en følelse av en litt for bred utdannelse hvor de ikke har nok kompetanse til å hevde seg i møtet med livet etter studiene og arbeidslivet. Kan det være behov for mer strukturerte og styrte læringsprosesser i grunnundervisningen på ferdigheter og kunnskaper, slik at studentene opplever at de har hatt en målrettet progresjon i utdanningen og besitter tilstrekkelige nivå på disse? Behov for spesialisering Arbeidsmarkedet er i endring for designere. Det er per i dag et enormt behov i det norske arbeidsmarkedet etter interaksjonsdesignere, om enn det er noe uklart hvilken type interaksjonsdesignere det søkes etter ettersom dette også begynner å få flere spesialiseringer. Mange av studentene går inn i jobber som interaksjonsdesignere etter endte studier, men med mindre kompetanse på dette feltet enn arbeidsgivere ser etter. Arbeidsmarkedet i Norge har Side 15

17 også begynt å etterspørre tjenestedesignere, spesielt i det offentlige, men også i tjenestebasert næringsliv. Derfor er dette et godt tidspunkt å tilby spesialiseringer innenfor design fordi det vil gi studentene større mulighet for å lykkes å få relevante jobber etter endte studier. Hva gjør studentene fra IDE spesielle? Rektor Karl Otto Ellefsen skriver i innledningen til boken AHO works: "Individual schools have to stand out in a European, even global educational competition". I fortsettelsen av det: Hva betyr dette for IDE? På hvilken måte skal IDE skille seg ut på en meningsfull måte? Det forstås som "Shaping futures" er en type misjon for IDE. I og med at det å designe framtidige produkter og tjenester er en iboende egenskap ved designaktiviteter, er det et klart savn at IDE ikke har beskrevet nærmere på hvilken måte man ønsker at studenter skal være med i å forme framtiden. Det ble nevnt i noen intervju at IDE ikke kan konkurrere med utdanninger i andre land, spesielt i Østen, på mestring av praktisk designteknikker som tegning og modellering. Hvis det stemmer, understreker det behovet for å tydeliggjøre misjonen for hva studentene skal kunne bidra med etter endt utdannelse. Er det kombinasjonen av design og forskning? Skal de fremme å jobbe på tvers av fagområder? Skal de være nytenkere på de store perspektivene (å bruke design som en prosess, ikke et endelig resultat)? Skal de bli designledere, som har kompetansen til å se behovene, overbevise de riktige interessentene og lede andre designere med mer praktiske ferdigheter? Å tydeliggjøre dette målet vil hjelpe både IDE i interne prioriteringer, og gi studentene en tydeligere retning for sine valg av fag og prosjekter. Over tid vil det også være et faglig grunnlag for hvordan IDE skal skille seg ut internasjonalt. Et annet perspektiv på hva som kan hjelpe studentene på IDE å skille seg ut som designere, er å bruke ressurser på doktorgradsutdanning og forskning for å løfte AHO/IDEs konkurransemessige profil og overholde løftene til studentene, slik at de kan bli respekterte innen sitt felt, og vokse fra utøvere til ledere. Alumninettverk Det virker som alumninettverket ikke står spesielt sterkt. Det er svært viktig å skape et alumninettverk på tvers av generasjonene innenfor IDE, som omfatter tidligere, nåværende og kommende studenter, samt lærere og eksterne lærekrefter. Side 16

18 Det kan styrke alle nivåer av utdannelsen og tiden etter, hvis et alumninettverk også inneholder en mentor-funksjon, hvor man kan sette i par studenter og ferdigutdannede designere i forhold til den retningen den studenten ønsker å bevege seg etter endte studier. Her kan det være snakk om erfaringsdeling til gavn for studentens utviklingsprosess. Og man kan også forestille seg at studentene kan nyte godt av de mer erfarnes nettverk hvis de blir introdusert til det. Internasjonalt finnes flere gode eksemplerpå alumninettverk som IDE kan lære av. Nettverk med andre institusjoner Gjennom intervjuene og materiale fikk komiteen høre om andre institusjoner som IDE har i sitt nettverk. Det kan virke som at noen av disse er tettere og viktigere for IDE enn andre, som naturlig er. Samarbeidet med KHIO virker i så måte veldig sentralt for IDE. Det var også flere bånd i nettverket som framsto som om det var via enkeltpersoner hos IDE. Det kan være gode relasjoner, men de er mer sårbare og kanskje ikke like viktige for instituttet som helhet. IDE kan gjerne se over sine samarbeid med andre institusjoner i et helhetlig, strategisk perspektiv. Hvilke samarbeid vil hjelpe å løfte IDE der de ønsker å være? Og på hvilken måte? Spesielt er dette viktig for en utdanning skole som ønsker å sammenligne seg på internasjonalt nivå. Hvilke business schools ønsker de å samarbeide med? Hvilke tekniske universitet? Eller samfunnsfaglig universitet? Er det andre kunsthøyskoler i tillegg til KHIO? En annen viktig del av nettverk er en tydeligere tilstedeværelse av ekstern kunnskap og kompetanse. Besøkende lærere fra andre land og læringsmiljøer kan utfordre og komplementere IDE-paradigmet. I det hele tatt vil det sannsynligvis være en god idé, når man tenker på at det faglige miljø på IDE er relativt lite, å få inkludert gjestelærere i høyere grad. Det kan være både norske og internasjonale undervisere. De kunne bidra med "et frisk pust", annerledes pedagogiske grep enn IDE er vant med og en annet perspektiv på problemløsning. Er slikt nettverk kan utveksle ekspertise med andre universiteter og fagfelt (antropologi, historie, materialvitenskap, ingeniørutdanningen osv), og må være en integrert del av undervisningen fremfor en separat enhet. Med et slikt nettverk kan kunnskapsproduksjonen være til direkte nytte for studentene ved å utvikle en større, kontekstuell idé om design og deres fremtidige profesjonelle rolle Side 17

19 5. Utdanningens relevans for samfunnsspørsmål Spørsmålet oppfattes som slik at det er relevant å svare på ulike nivå. Er studentene klare for å fungere under de aktuelle samfunnsforhold? På et mer generelt nivå: Har studentene tilstrekkelig forståelse av de aktuelle samfunnsforhold til å kunne forstå faget og sin egen rolle når de jobber med utvikling av nye produkter, tjenester og i problemløsning? Og det kan vurderes på et mer abstrakt og akademisk nivå: Er utdannelsen i stand til å gi studentene en forståelse for de samfunnsmessige dynamikker på en slik måte at de kan forstå endringer og være med på å drive frem ønskede endringer. Nåsituasjon Arbeidsmarkedet er i endring for designere, og har vært det de siste 30 årene. Nye aktører, som for eksempel offentlig sektor, etterspør designere. Men problemene som design anses å kunne løse ser ut til å være de samme som før: menneskeorienterte utfordringer som i samtiden oppfattes som komplekse og der løsningene er tenkt å legge til rette for, kanskje til og med frigjøre menneskenes gode potensiale. IDE bruker mange kursholdere som også er utøvende designere, og involverer bedrifter og organisasjoner i kurs og studentprosjekter. På den måten får studentene et innblikk i hvordan arbeidslivet er, og hva designere faktisk gjør og kan bidra med i det praktiske arbeidslivet. Fra intervjuene med lærerne virker kontakten med det faktiske arbeidslivet ikke så utviklede. Man bruker problemstillinger fra «virkeligheten», men interaksjonen med de som har behovet eller problemet i utgangspunktet virker svært liten. I mange tilfeller virker det som ledelsen er avhengig av at lærere og forskere er i dialog med samfunnsutviklingen, noe som skaper sårbarhet. Realistiske prosjekter og læring Både i intervjuene, og indirekte i egenvurderningene, snakkes det om at gruppearbeid er foretrukket som arbeidsform, eller at man skal ha eksterne kunder i studenprosjekter, slik at arbeidet blir mer virkelighetsnært. Dette er et overfladisk resonnement, ettersom aktivitetene som kreves for å håndtere en ekstern kunde kan gå på bekostning av det man egentlig skal lære. Mange bedrifter ligger heller ikke i forkant av utviklingen, men virker institusjonaliserende på designpraksisen. Studentene er på mange områder mer innovative og radikale enn samarbeidspartneren. Side 18

20 For læringens skyld er det behov for en velfundert balanse mellom ulike læringsmodeller, og en gjennomtenkt struktur for å håndtere de realistiske innslagene i kurs og prosjekter. I en del kurs virker det som man har lykkes med dette. Samfunnets ulike kontekster for design Design har en rolle i stadig flere sammenhenger i samfunnet, fra industribedrifter til offentlig sektor, fra frivillighetssektoren til forskningsinstitutter, fra små designbyråer til internasjonale designvirksomheter. Det er uklart i hvilken grad studentene på IDE får innblikk og tilgang til denne bredden av kontekster i løpet av utdanningen, og hvordan studentenes egne kontekster og erfaringer får spille en rolle. Lærere med egen praksis På IDE som på mange andre designskoler er det mange lærere som også bedriver egen virksomhet parallelt. Det gjør at læreren har en pågående egen utvikling som designer, tar med seg praktisk erfaring inn i undervisningen, og kan ta med prosjekter og problemstillinger fra egna kunderelasjoner som underlag i prosjekter og oppgaver. På en skole som AHO, som arbeider med et bredt designbegrep, stiller det ekstra høye krav. Hvilke er de relevante parallelle stillingene som gjør at studentene gis aktuelle speilbilder av designpraksisen? I mange tilfeller går parallellstillingsdiskusjonene på rutine, i stedet for å være et gjennomtenkt pedagogisk og strategisk verktøy. Å utvikle en designers sensibilitet for etikk I materialet vi har fått, er det lite fokus på etikk. Og miljøspørsmål er knapt behandlet, ikke i kursenes temaer og ikke i læringsmålene. På direkte spørsmål får vi vite at det er inneforstått at designernes bidrag i miljøspørsmål er "innebygget" i studiet og at det er unødvendig å ta det opp som et separat tema. Er dette svaret godt nok for et studie for en profesjon som i aller høyeste grad setter premisser for hvordan morgendagens tjenester og produkter kommer til å påvirke både miljø og menneskers liv? Er dette et godt nok svar for en institusjon som belyser at det "tar lang tid å modnes" inn i rollen som designer? Studentene fortjener en strukturert innføring i hvordan for eksempel man gjør livsløpsanalyse eller beregner miljøavtrykk, og typiske fallgruver i disse prosessene. Eller hvordan man kan tilegne seg et bevisst forhold til å omsette gode intensjoner på en effektiv måte. Det er også tydelig at studentene etterspør en engasjert tilgang til design. Design er ikke bare forskjønnelse og funksjonelle gjenstander. Design har potensiale til å forandre verden i bredeste forstand og den enkeltes livssituasjon i konkret forstand til det bedre. Design som gjør en Side 19