Evaluering Master i Industridesign

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering Master i Industridesign"

Transkript

1 Evaluering Master i Industridesign ved Arkitektur og designhøskolen i Oslo November 2013

2 Innhold 1. Introduksjon En vurdering av IDEs posisjon i dag... 5 IDE i dag... 5 Forholdet i mellom design og arkitektur på AHO... 5 Fagkrets... 6 Fagmiljøet for ansatte... 7 Læringsmetodikk... 7 Lærekrefter... 7 Bruk av begreper Curriculum... 9 Læringsmål, studiobasert undervisning og forventet designkompetanse... 9 Innhold i studieprogrammet... 9 Oppbygging av studieprogrammet Spesialisering innen interaksjonsdesign (IxD) Spesialisering innen tjenestedesign Studentenes frihet til individuell utforskning versus teamkompetanse Tiltak for å styrke kvaliteten på diplomarbeid Designhistorie og designteori Utviklingspotensiale Karriereforløp Kontakt med arbeidslivet En bred utdannelse Behov for spesialisering Hva gjør studentene fra IDE spesielle? Alumninettverk Nettverk med andre institusjoner Utdanningens relevans for samfunnsspørsmål Nåsituasjon Realistiske prosjekter og læring Side 1

3 Samfunnets ulike kontekster for design Lærere med egen praksis Å utvikle en designers sensibilitet for etikk Utviklingspotensiale Kunnskapsproduksjon Tilgjengeliggjøring av kunnskapsproduksjonen Kunnskapsproduksjon hos studenter Kunnskapsproduksjon hos lærere Kunnskapsproduksjon i forskningen Forhold mellom forskning og utdanning Bakgrunn Styrker og svakheter ved dagens utviklingsmetodikk Behov for begrepsavklaring Fokus på forskning Studenter og forskning Kritisk masse Integrering av forskningsresultater i utdannelsen Anbefalinger for fremtiden Oppbygging av studieprogrammet Differensiere i sterkere grad mellom bachelor og master Verdien av designhistorie og designteori Likestilling av arkitektur og design på AHO Samarbeidsform mellom fagene Øke antall studenter og nettverk Karriereforløp Et sterkt alumninettverk Eksterne nettverk Etikk og design Begrepsavklaring Læringsmetodikk Lærernes kompetansebygging Side 2

4 Tiltak for en styrket diplomoppgave Innføring av honorering Side 3

5 1. Introduksjon Dette er en evaluering av masterstudiet ved Institutt for design, AHO. Evalueringen foregikk i perioden juni november Målet for evalueringen har vært å gjøre en vurdering av dagens masterprogram, med fokus på å åpne en dialog på hvordan AHO kan styrke masterprogrammet ytterligere for framtiden. Først og fremst vil komiteen si at i vår vurdering har IDE et meget bra masterprogram, og dette er en meget god skole for design. Vi har også oppfattet at dette er en skole som er svært bevisste på at de er på universitetsnivå med de krav det medfører, og at skolen har høye ambisjoner for videre utvikling. IDE er tydelige på at skolen ønsker å sammenligne seg på internasjonalt nivå. Komiteen har tatt dette som utgangspunkt for vår evaluering. I denne evalueringen har vi i stor grad pekt på områder skolen kan ta tak i for å hevde seg i tråd med ambisjonene. I evalueringsprosessen har vi opplevd at ansatte og studenter vært meget åpne med oss, både i egenvurderingene og intervjuene. Vi vil gjerne takke alle for dette, da det har vært med på å gi et godt grunnlag for vårt arbeid. Det har også bidratt til at vi har forstått mer av styrken i miljøet på instituttet. Evalueringen er gjennomført på grunnlag av skriftlig materiale som beskriver det fulle masterprogrammet ved IDE med alle kurs, boken AHO Works, samt interne selvevalueringer av masterprogrammene som AHO har satt i verk. Deretter er det gjennomført to besøk til AHO. Det første var lagt samtidig med utstillingen av AHO Works i juni Det andre i september, hvor komiteen brukte to dager på å intervjue ansatte, både administrasjonen og lærerkrefter, og studenter fra alle årstrinn. Komiteen har hatt som oppgave å vurdere 5 hovedområder: 1) Curriculum 2) Karriereforløp 3) Utdanningens relevans for samfunnsspørsmål 4) Kunnskapsproduksjon 5) Forhold mellom forskning og utdanning Medlemmene i komiteen for evalueringen var: Elizabeth Strand, Partner og Senior interaksjonsdesigner, Making Waves AS, Oslo Anne-Louise Sommer, Adjungeret professor og Direktør, Designmuseum Danmark, København Pekka Korvenmaa, Vice Dean, Aalto University School of Arts, Design and Architecture, Helsinki Stefan Holmlid, Ass. Professor, Linköpings Universitet, Linköping Side 4

6 2. En vurdering av IDEs posisjon i dag IDE i dag Det overordnede inntrykket er av en blomstrende enhet der studenter og lærere samhandler i en positiv atmosfære. Lidenskapen for design og designutdanningen er tydelig. Det var tydelig underveis i intervjuene med instituttmedlemmene at det er et stort engasjement for instituttet og det er svært selvreflekterende team. De er i en løpende og kritisk dialog med hverandre og seg selv om hvordan utdannelsen kan bli bedre og hvilke tiltak som er nødvendige for å styrke posisjonen også på AHO. Det var svært positivt å se. IDE på AHO er en utdannelse med et ganske begrenset studentantall og et tilsvarende begrenset fakultet. Det er en stor utfordring å oppnå den nødvendige kritiske masse på disse vilkårene. På den bakgrunn er det gledelig å se at IDE bærer preg av et dynamisk, inspirerende og stimulerende faglig miljø ikke minst for studentene. Etter komiteens mening kommer man langt med relativt få midler. AHO er i en særstilling som et miniuniversitet, da det har utvidet fra arkitektutdanningen til å inkludere industridesign. Øvrig designutdanning i Oslo sorterer under KHIO, som ligger rett over elven. Denne strukturen gir institusjonen et unikt fokus som dessverre er rettet innad mot de to programmene og ikke mot institusjonen som en helhet, i krysningspunktene mellom arkitektur og design. Desto viktigere er det å se hvordan man kan styrke de sårbare miljøene især spesialiseringene med en relativt begrenset studentmengde. IDE kan for eksempel ha et proaktivt fokus på allianser som på en mer uformell måte kan føre til større og mer bærekraftige utdannelsesmiljøer kan helt klart også være en retning. Med allianser av en uformell karakter tenkes på forsknings- og utviklingssamarbeid med eksterne parter (både virksomheter og utdannelses- og forskningsinstitusjoner), som retter seg mot studentene. Det kan også være joint-masterprogrammer på samme måte som de som allerede er i støpeskjeen med KHIO, som også er gode eksempler på at 1+1= mer enn 2. Sistnevnte er et eksempel på mer formalisert samarbeid. Forholdet i mellom design og arkitektur på AHO Det virker som det finnes en skjevhet i balansen mellom arkitektur og design på AHO. Den dominante rollen arkitektutdanningen har i institusjonen stammer muligens fra institusjonens opprinnelse som en ren arkitekthøyskole, og at arkitektur som fag har lengre tradisjoner enn Side 5

7 designfaget. Det at både nåværende og påtroppende rektor er arkitekter kan også bidra til at arkitekturavdelingen favoriseres noe på designfagets bekostning. Komiteen tror det ligger de beste intensjoner bak, og at det er et oppriktig ønske om at det er to likeverdige ben som institusjonen hviler på: Arkitektur og design. Utfordringen ligger i at skjevheten synes å være der allikevel. Det handler for designs vedkommende om en delvis usynliggjørelse, om å stå i skyggen av storebror arkitekturen", både institusjonshistorisk og i den oppmerksomhet og favorisering arkitekturen tildeles, noe både ekstern og intern kommunikasjon viser. For designs del var det urovekkende å lese innledningen til AHO Works-boken, som åpner med et essay fra rektor der tradisjonenes rolle er tungt vektlagt. Arkitekturen bygger på solide prinsipper og tradisjoner, men design kan ikke holde seg til tradisjonene da vil de sakke bakut i løpet av noen få år. Derfor må den helhetlige profileringen av skolen, både eksternt og internt, gi større synlighet til designfagenes karakteristika og dynamikk. Det ligger muligheter i at Ark og IDE er på samme høyskole. Det er potensiale til å både kunne lære mer på tvers, og å gjøre flerfaglige prosjekt. Det bør vurderes å legge samarbeidsarenaer på prosjektnivå, der det fokuseres på spesialkompetansen som designstudenter og arkitekturstudenter hver for seg kan bringe inn i et team. Eventuell felles undervisning bør legges opp slik at det er like meningsfylt for studenter fra både Ark og IDE. Fagkrets IDE har blitt et dynamisk institutt som også dekker internasjonalt aktuelle temaer som service design og systemorientert design. Forskning og doktorgradsstudiet er på vei til å bli etablert. Det generelle inntrykket i møtet med lærerne var av sterkt engasjement, men også av at sektorene kretser rundt enkeltpersoner. Dette er ikke uvanlig for mindre høyskoler, og spesielt for kunst- og designskoler der fakultetene ofte er små og mangler en robust palett av ulike professorer og andre lærekrefter. IDE har tatt en posisjon i front av fagområdets utvikling, fordi man har valgt å undervise i systemdesign og tjenestedesign, og ikke har stivnet i et konservativt syn på design. Her finnes det kanskje en utfordring med å opprettholde den kritiske og dynamiske dialogen, og en utfordring for IDE/AHO som institusjon å opprettholde et godt nivå på kompetansetilførselen. Klarer IDE å identifisere, ansette og skape et godt miljø for individer som i sin tur forflytter seg mellom gode miljøer, kommer balansen mellom tradisjon og fornyelse til å bli god. Side 6

8 Fagmiljøet for ansatte Evaluering Master i Industridesign Miljøet blant de ansatte på IDE virker meget godt, både blant lærerne og i administrasjonen. Det er et stabilt miljø, der mange lærekrefter har lang fartstid og rett kompetanse. De ansatte har meget høye ambisjoner for IDE, og det er imponerende hvor mye de får til med de ressurser som er tilgjengelig. Det virker som om samarbeidet er godt. Allikevel merkes det på noen områder at det er noe frustrasjon mellom de faglige kreftene. Spesielt virker det som lærerne mellom de 3 første og de 2 siste årene ikke samsnakker nok om konkrete utfordringer i forhold til studentenes kompetanse. Læringsmetodikk Det virker som om rammeverk for å artikulere og følge opp studentenes læring på flere nivå ikke benyttes på IDE. I egenevalueringen avvises for eksempel Blooms taksonomi, med grunnlag i at rammeverket har mange år bak seg, mens action learning blir fremstilt som bedre. Komiteen opplever at innstillingen til læringsmetode på IDE ikke er ferdig gjennomtenkt. I egenvurderingene og i intervjuene får komiteen en oppfatning av at både lærerne og ledelsen ønsker å engasjere seg i dialoger om studentenes læring. Under intervjuene er det stor variasjon i hvordan lærere, kursansvarlige og ledese oppfatter både behov, mengde og kvalitet når det gjelder diskusjon og utvikling av pedagogiske tilnærminger, og de ulike nivåer av læring som man gir under utdanningen. Her er man kanskje for avhengig av enkeltpersoner. Lærekrefter Komiteen opplever at studentenes opplæring er god. Allikevel virker det som om lærerne og skolen har liten innsikt i hvordan eller hvorfor den blir god. Lærerne har en styrke i at de er meget engasjerte. I tillegg bør de arbeide mer med forståelsen av hvordan de skaper forutsetningene for studentenes læring og utvikling. De bør arbeide med å bli mer bevisst de ulike pedagogiske tilnærmingene som kan brukes for at studentene skal utvikle seg til de reflekterende designere som er skolens mål. Flere steder har lærerne uttrykt ønske om et mer formalisert forum for drøfting av pedagogiske utfordringer. Videre har nyansatte undervisere uttrykt at det ikke i tilstrekkelig grad tilbys innførende kurs som styrker undervisernes pedagogiske kompetanse. Da man samtidig tilstreber å ansette undervisere med en sterk profesjonell og designfaglig profil med tung Side 7

9 erfaring fra praksis, kan det skape problemer at de ikke har eller får - den nødvendige kompetansen innen pedagogikk og formidling. Det er et behov for en mer strukturert tilnærming til dokumentasjon og opplæring i pedagogisk kompetanse hos lærerne. Ledelsen bør arbeide med kompetanseheving av lærerne på pedagogikk, og velge et pedagogisk rammeverk. IDE bør også vurdere hvordan de kan tilrettelegge for en mer tydelig og målrettet pedagogisk kultur, hvor blant annet seminarer og åpne og bevisste utviklingsprosjekter er like selvsagte som det virker å være innenfor forskningen. Bruk av begreper Det er noen begreper som går igjen i materialet som er viktige for IDE, men som framstår som uklare og er til forvirring i dialogene komiteen har hatt med de faglige ansatte. "learning leaders and leading learners". Dette er et utsagn som lover mye og er lett å huske, men det er behov for å tydeliggjøre mer hva IDE mener med det. Hvordan skal studentene utvikle seg til leading learners og learning leaders? Dette slik at de mestrer ikke bare faget sitt, men også en bredere og mer kompleks totalitet fordi AHO er et universitet, ikke en fagskole. "forskningsbasert utdanning og forskning i utdanningen" På IDE er det et stort fokus på "forskningsbasert undervisning og undervisningsbasert forskning". Dette er positivt for studentene som har muligheter for å involveres i forskning i løpet av utdannelsen sin. Det er mulig at fokuset på dette er for enerådende. I tilsent materiale og i våre intervjuer med lærerne fikk vi en følelse av at det var uklart for flere hva forskjellen i mellom disse to egentlig er. Vi fikk også inntrykk av at enkelte lærerkrefter opplevde at "man ikke hadde lykkes" om læreren ikke hadde forskning dokumentert som en del av kursinnholdet sitt, uavhengig om læreren selv mente at forskning var en viktig del av curriculum på sitt kurs. Side 8

10 3. Curriculum I dette kapitlet har evalueringskomiteen forsøkt å forstå og evaluere hvordan curriculum oppfattes og hvordan det fungerer både sammenlignet med andre skoler, og når man ser det fra studentenes og fra lærernes side. Læringsmål, studiobasert undervisning og forventet designkompetanse Hva skal en designstudent kunne? I våre intervjuer med lærerne, opplevde vi et stadig tilbakevendende tema om at "det er så mye en designstudent bør kunne" og ikke tid nok til å legge inn flere kurs/emner eller til å sikre at alle studentene har lært det som forventes i de ulike kursene. Noen av lærerkreftene på de to siste årstrinnene påpekte at de har ingen måte å vite om studenter kan det som forventes etter de 3 første årene. Flere av de påpeker at studentene har hull i designkompetansen sin som de anser som overraskende. Studiobasert undervisning vurderes som bra av lærerkrefter, med unntak av enkelte ferdigheter og realkunnskap. Dette kunne de tidligere (før de ble en del av AHO) teste og evaluere separat. Uten den muligheten er det vanskelig å kvalitetssikre kunnskapen hos studentene. Studenter med mangelfull kompetanse på ett område kan bestå ett kurs fordi de har kompetanse på et annet. Da er det vanskelig å utvikle undervisningen eller kunnskapsnivået hos studentene. Resultatet er at lærerne ikke har kontroll på hvilket nivå den enkelte students kompetanse ligger på fagområder som det forventes at designstudenter kan, spesielt etter de første 3 årene. Det er startet et arbeid med å formalisere læringsmålene på kursene på IDE. En oversikt over læringsmål kan hjelpe i dialogen i mellom hva man kan forvente av en designstudent etter de tre første årene. Det vil også hjelpe til å kunne vurdere hvilke temaer som eventuelt bør styrkes. Det vil gi studenter og lærerkrefter mulighet til å få en bedre oversikt over hva studentene skal få av kompetanse og kunnskap i hvert kurs Det vil også gi lærerkreftene flere konkrete muligheter til å måle studentenes kunnskapsnivå. Innhold i studieprogrammet Shaping futures er en ambisiøs utdannelsesmessig drivkraft som forplikter. For IDE er det avgjørende at utdannelsen reflekterer at designfeltet har gjennomgått store forandringer i de siste tiårene. Man snakker om det utvidede designbegrepet, og design er ikke lengre begrenset til det gjenstandsbaserte, det materielle. Den immaterielle orienteringen innen design kommer til uttrykk i at IDE jobber med egne kurs og spesialiseringer innenfor interaksjonsdesign og tjenestedesign/systemorientert design. Side 9

11 Komiteen merker seg at det er viktig å være oppmerksom på om disse gjennombruddene i spesialiseringer i tilstrekkelig grad setter spor i utdannelsens tre første år. Oppbygging av studieprogrammet To sentrale spørsmål i dialogene komiteen har hatt med IDE er: 1: Bør IDE holde fast på dagens modell med 5-årig Masterutdannelse eller gå over til Bolognamodellen? 2: Hvordan tilby spesialiseringer innenfor ulike designretninger (industridesign, interaksjonsdesign, tjeneste/systemdesign)? Komiteen anbefaler å innføre Bologna-modellen 3+2. Dette både for å gjøre utdannelsen kompatibel med andre utdannelser, og fordi det muliggjør mobilitet både ut av og inn i IDE/AHO. Angående spørsmålet om spesialiseringer, vurderer komiteen det slik at IDE samtidig bør holde fast ved en felles bachelorgrad i design og først innføre spesialiseringene på den 2-årige masterutdanningen. Bachelorgraden bør være en generell bachelorgrad i design. Denne bør tenkes som et solid fundament for mastergraden, og spesialiseringene der. Bachelor bør ikke tenkes som profesjonsrettet, slik at studentene skal være klare for å gå ut i arbeidslivet som designere etter endt bachelorgrad. Som en videreføring av poengene over, vurderer komiteen det slik at spesialiseringene innenfor design (industridesign, interaksjonsdesign, tjeneste/systemdesign) bør legges inn i den 2-årige Mastergraden. Dette er imidlertid ikke et spørsmål som er enkelt å avklare med en entydig anbefaling. Det kan også ansees å være sent å komme i gang med sin spesialisering etter 3 år med studier, og mange kan være klare til å starte på spesialiseringen sin allerede etter det første eller andre året. Denne dialogen hadde komiteen også spesielt med lærere og kursansvarlig for interaksjonsdesign. Allikevel, i dette kan det ligge andre muligheter. I Danmark er designutdannelsen under forandring enda en gang (som følge av fusjonen med Arkitekt- og Konservatorskolene), men tidligere var to år felles, etterfulgt av spesialiseringene. Senere var de første 1 1/2 år felles, fulgt av spesialiseringene i de siste 3 1/2 år. Da var studentene meget ivrige etter å komme i gang med spesialiseringen så raskt som mulig. Men en høyskole har ikke som fremste mål å tilfredstille studentenes ønske om å skaffe seg en unik studieretning, utenom heller et ansvar for å passe på at studentene får en utdannelse som holder i meget lang tid etter avlagte eksamener, Side 10

12 og som også består av en del formasjon innenfor et fagfelt, en del metoder for livslang læring og en del av individets spesialiseringer. Komiteen anser at IDE bør gjøre en nøye vurdering før de innfører 5-årige masterkurs spesialisert innenfor designretninger. En av årsakene er om studentene er i stand til å velge designretning før de starter studiet. Det er stor variasjon på de innkommende studentene. Noen kommer rett fra videregående, og der er det stor forskjell på om de har forkunnskaper nok til å kunne velge mellom de ulike designretningene. Det er kanskje lettere å gjøre seg tanker om de ønsker å være industridesignere og designe fysiske produkter, enn det er for de nye og mer komplekse spesialiseringene som SOD, IxD og SD, som selv for fagfolk kan være vanskelige å forstå fullt ut. Andre er mer bestemt på hva de ønsker å gjøre, og har kanskje studert andre emner først. Det er godt mulig at forkunnskapen vil endre seg over tid når det er mer kjent hva disse ulike designretningene er. Allikevel er det også et viktig poeng, som vi også fikk høre i intervjuene, at studentene trenger å modnes inn i rollen som designer, og at det kan være hensiktsmessig at de gjør det før de tar spesialiseringsvalgene. Det er som nevnt vanskelig å anbefale entydig. Alle modellene har både fordeler og ulemper, og det kommer til slutt an på hva IDE velger at studentenes spisskompetanse skal være. Er det brede designere eller spissede designere IDE skal utdanne? Eller noe annet? Spesialisering innen interaksjonsdesign (IxD) Det er en pågående diskusjon om hvordan designretningen interaksjonsdesign skal håndteres i curriculum. Lærerkreftene for mastergraden IxD påpeker at det er behov for mer IxD-innhold i bachelorgraden for at studentene skal ha et tilstrekkelig grunnlag for å prestere godt på det høyere nivået. Komiteen oppfatter at en del av problematikken henger sammen med at man ikke har en god dialog om læringsmål. Når lærerne sier at det er behov for mer IxD-innhold er det for overfladisk uttrykt. Det er en annen form for læring man er ute etter, som for eksempel: Grunnleggende programmeringskunnskaper Bredere diskusjon om gestaltprinsipper Mer åpne begrepsapparater rundt prototyper og mockups Ønsket om IxD-innhold i bachelorgraden er et symptom på både sviktende forestillinger om læringsmål, og brist i dialogen rundt relasjonen mellom bachelorgrad og mastergrad. IDE foreslår at løsningen er å tilby en spesialisert bachelorgrad i IxD, noe IDE anser å ha både tid og ressurser til å gjennomføre. I dagens bachelorgrad finnes det innslag av IxD for å møte Side 11

13 behovet for basiskunnskap, men det oppleves at IxD-lærerne ikke har tilstrekkelig tid eller engasjement til å virkelig jobbe med studentenes læring på dette nivået. Denne dialogen rundt interaksjonsdesign må løses på en gjennomførbar måte. Komiteen ber IDE vurdere om, på det nåværende tidspunkt, er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig blant IxDlærerne for å drive både en bachelorgrad og en mastergrad i IxD av internasjonal høy kvalitet. Det kan være en god idé å vente med å tilby en bachelorgrad i interaksjonsdesign, gitt dagens situasjon. Komiteen stiller spørsmålet om det på kort sikt er det bedre å gjøre om den eksisterende bachelorgraden slik at den fungerer som grunnlag for design som generelt emne. I den 2-årige masteren, bør IxD kjøres som en tydeligere spesialisering enn i dagens masterprogram. På lengre sikt må IDE gjennomføre en kritisk og strategisk utviklingsprosess for vurdere hvilke bachelorgrader man skal ha. Det gjelder ikke bare IxD. Dette avhenger av flere faktorer: Det vil henge sammen med om IDE øker antall studenter slik at det er tilstrekkelig studentgrunnlag, om det øker antall lærerkrefter, enten gjennom egne ansettelser eller samarbeid med nettverk, for å gjennomføre kursene, og at IxD blir tilstrekkelig kjent fag til at unge kan søke seg direkte til denne bacheloren Spesialisering innen tjenestedesign IDE og lærerkrefter uttrykte at spesialiseringen innenfor tjenestedesign fungerer i det store og hele godt i dag. Noe av kontrasten til IxD er nok at tjenestedesign krever mindre ny teknisk forståelse og ferdigheter i forhold til hva studentene har lært de 3 første år. Det er relativt sett enkelt å introdusere nye grunnleggende perspektiver, fra fysisk gestalt og funksjon til prosess og samskaping av verdier, i starten av masterstudiene slik som det kreves for tjenestedesign. I tillegg kan det være mulig i bachelornivået å gi såkalte "advance organizers" for å legge grunn for kommende skifter i perspektiv. Derfor fungerer det godt med en masterspesialisering i tjenestedesign i dag, og det virker som det er fornuftig å følge planen for en 2-årig spesialisert mastermodul for tjenestedesign på IDE. Studentenes frihet til individuell utforskning versus teamkompetanse I flere sammenhenger underveis i intervjuene blir det fremhevet at studentene får en stadig høyere grad av frihet, og arbeider mer og mer autonomt/selvstendig jo lengre de når i studiet. Dette fremheves som noe positivt. Man kunne sætte spørsmålstegn ved om det er positivt i en tid som i stigende grad verdsetter teamkompetanse, tverrgående samarbeid og tverrfaglige Side 12

14 tilgang? AHO/IDE bør i større grad arbeide med å styrke lagånden i undervisning og prosjektsamarbeider (også i forbindelse med diplomarbeidet). Tiltak for å styrke kvaliteten på diplomarbeid Noen studenter oppleves å ikke ha høy nok kvalitet på diplomoppgaven. Gjennom materiale og intervjuer har vi fått inntrykk av at diplomordningen er ikke tilstrekkelig på enkelte, vesentlige områder: Nivået på oppgavene har ikke alltid den kvaliteten IDE/AHO bør kunne vise i diplomoppgaver Oppgavene har i de fleste tilfelle et individuelt preg og har liten sammenheng med skolens faglige prioriteringer og AHOs FoU-satsinger. Fungerer den godt nok som kvalitetskontroll om studentene har den kompetansen som kreves? Sitat fra tilsendt materiale: "Sammenligner vi diplomoppgavene ved AHO med diplomer fra internasjonale utdanninger vi ønsker å sammenligne oss med, vil diplomarbeidene ved disse institusjonene strekke seg over en lengre periode og derfor ofte ha en høyere faglig kvalitet. De vil ha karakter av masteroppgaver og ikke det som tradisjonelt kalles en diplom, eller med andre ord en svenneprøve." Et tiltak kan være mer styrte prosesser rundt hver enkelt students oppgaveformulering, slik at det legges rammer for relevans til studiet, krav til å vise faglig kompetanse innenfor konkrete områder knyttet til studentens spesialisering, og legges til rette for flere utforskende oppgaver innenfor AHO's FoU satsningsområder. Et annet tiltak kan være å legge føringer for hvilken verdi studenten skal få av veiledning underveis. Skal det veiledning fra instituttets lærere primært styrke studentens utforskning, eller skal den også styrke andre sider ved oppgaven? Et tiltak som også kan vurderes er at forberedelsene for diplom/masteroppgaven starter allerede det første semesteret av masteren i form av "diplomforberedelser". I dette legges det kurs i kunnskapssøk, kunnskapsforvaltning og resultat. Dette parallelt med de andre MA kursene/modulene. I det andre året for MA kan dette økes i høstsemesteret. Diplomprosjektene kan da fortsatt være av individuell karakter, men at de underveis presenteres for kritisk gjennomgang i MA seminarer med lærere og de andre studentene. På den måten kan de forberede seg bedre på den tøffe oppgaven en diplom er. Side 13

15 Designhistorie og designteori Evaluering Master i Industridesign Det er behov for mer relevant undervisning i designhistorie og designteori. Disse fagene må omarbeides fullstendig. Teori og historie er ikke det samme, og må undervises på forskjellig måte. Historie må læres bort på en proaktiv måte og settes i kontekst med utviklingen av teknologi, samfunn og handel. Teknologihistorie kan være et mer produktivt fag for designere enn arkitekturhistorie. Designteori og metode må tjene den praktiske designutdanningen som et verktøy, og ikke undervises som et separat fag. Utviklingspotensiale På det grunnleggende nivået synes det som at det mangler en bevisst behandling av hvordan studentene skal utvikle seg til reflekterende designere. Metoden for det i dag virker ikke bevisst styrt. Og i fortsettelsen av det: Finnes det en strategi for hvordan studentene skal utvikles til leading learners og learning leaders? Eksterne prosjeketer på masternivået kan være sårbare ved at det er vanskelig å balansere utviklingen i prosjektene slik at studenten får den ønskede erfaringen av å møte et "virkelig" prosjekt, og samtidig utfordre studentene på de områdene som ønskes i følge kursplanen/læringsmål. Som nevnt annet sted kan det være en hemsko at "ekte prosjekter" kan være mer konservative eller ha strammere rammer enn det som er ønskelig for et kurs. Målene som beskrives i kursplanene er ikke tilstrekkelig systematisk beskrevet. Man skal bruke et verktøy, men det er ikke beskrevet hva man skal lære av å bruke verktøyet, og heller ikke hva man skal forstå om egen læring. Videre bør studiet deles tydelig opp i en bachelorgrad og en mastergrad. Dette gir bedre muligheter til integrasjon av studenter på mastergraden som har bachelorgrad fra andre institusjoner, i eller utenfor Norge. Side 14

16 4. Karriereforløp Spørsmålet oppfattes som hvordan de ferdige kandidatene passer inn i og opptrer i det faglige landskap utenfor skolen, og i hvilken utstrekning de får relevant arbeid etter endte studier. Kontakt med arbeidslivet IDE gjør arbeider med å involvere bedrifter i studentprosjektene, og bruke også kursholdere som er utøvende designere. På den måten får studentene et innblikk i hvordan arbeidslivet er, og hva designere faktisk gjør og kan bidra med i det praktiske arbeidslivet. Et konstruktivt forslag kan være er at man kan forsøke å lage mer motiverende, teoretisk rammer. Og lar det seg gjøre å sikre at alle fremtidige samarbeid blir vellykkede, og samtidig kunne tilby studentene å jobbe med nye relevante problemstillinger? En bredere dialog mellom kollegiet rundt disse samarbeidene og hva som fungerer, ser ut til å være på tide. En bred utdannelse Det virker som IDE gjør en innsats for å utdanne studentene til å bli utforskende individer som ikke er låst i rammer om hvordan en designer "bør" utøve sin profesjon. Allikevel oppfattet vi i intervjuene med studentene at IDE ikke helt når fram til målet om at studentene skal være reflekterende designere med et klart selvbilde av hva det innebærer å være designer. Studentene virket usikre på hva slags rolle de kan spille etter endte studier. Denne usikkerheten var mer tydelig for sisteårs-studenter og nylig uteksaminerte kandidater, i en tid der de skal være nærme å bli ferdige eller er ferdige med utdannelsen. Det virker som om studentene sitter igjen med en følelse av en litt for bred utdannelse hvor de ikke har nok kompetanse til å hevde seg i møtet med livet etter studiene og arbeidslivet. Kan det være behov for mer strukturerte og styrte læringsprosesser i grunnundervisningen på ferdigheter og kunnskaper, slik at studentene opplever at de har hatt en målrettet progresjon i utdanningen og besitter tilstrekkelige nivå på disse? Behov for spesialisering Arbeidsmarkedet er i endring for designere. Det er per i dag et enormt behov i det norske arbeidsmarkedet etter interaksjonsdesignere, om enn det er noe uklart hvilken type interaksjonsdesignere det søkes etter ettersom dette også begynner å få flere spesialiseringer. Mange av studentene går inn i jobber som interaksjonsdesignere etter endte studier, men med mindre kompetanse på dette feltet enn arbeidsgivere ser etter. Arbeidsmarkedet i Norge har Side 15

17 også begynt å etterspørre tjenestedesignere, spesielt i det offentlige, men også i tjenestebasert næringsliv. Derfor er dette et godt tidspunkt å tilby spesialiseringer innenfor design fordi det vil gi studentene større mulighet for å lykkes å få relevante jobber etter endte studier. Hva gjør studentene fra IDE spesielle? Rektor Karl Otto Ellefsen skriver i innledningen til boken AHO works: "Individual schools have to stand out in a European, even global educational competition". I fortsettelsen av det: Hva betyr dette for IDE? På hvilken måte skal IDE skille seg ut på en meningsfull måte? Det forstås som "Shaping futures" er en type misjon for IDE. I og med at det å designe framtidige produkter og tjenester er en iboende egenskap ved designaktiviteter, er det et klart savn at IDE ikke har beskrevet nærmere på hvilken måte man ønsker at studenter skal være med i å forme framtiden. Det ble nevnt i noen intervju at IDE ikke kan konkurrere med utdanninger i andre land, spesielt i Østen, på mestring av praktisk designteknikker som tegning og modellering. Hvis det stemmer, understreker det behovet for å tydeliggjøre misjonen for hva studentene skal kunne bidra med etter endt utdannelse. Er det kombinasjonen av design og forskning? Skal de fremme å jobbe på tvers av fagområder? Skal de være nytenkere på de store perspektivene (å bruke design som en prosess, ikke et endelig resultat)? Skal de bli designledere, som har kompetansen til å se behovene, overbevise de riktige interessentene og lede andre designere med mer praktiske ferdigheter? Å tydeliggjøre dette målet vil hjelpe både IDE i interne prioriteringer, og gi studentene en tydeligere retning for sine valg av fag og prosjekter. Over tid vil det også være et faglig grunnlag for hvordan IDE skal skille seg ut internasjonalt. Et annet perspektiv på hva som kan hjelpe studentene på IDE å skille seg ut som designere, er å bruke ressurser på doktorgradsutdanning og forskning for å løfte AHO/IDEs konkurransemessige profil og overholde løftene til studentene, slik at de kan bli respekterte innen sitt felt, og vokse fra utøvere til ledere. Alumninettverk Det virker som alumninettverket ikke står spesielt sterkt. Det er svært viktig å skape et alumninettverk på tvers av generasjonene innenfor IDE, som omfatter tidligere, nåværende og kommende studenter, samt lærere og eksterne lærekrefter. Side 16

18 Det kan styrke alle nivåer av utdannelsen og tiden etter, hvis et alumninettverk også inneholder en mentor-funksjon, hvor man kan sette i par studenter og ferdigutdannede designere i forhold til den retningen den studenten ønsker å bevege seg etter endte studier. Her kan det være snakk om erfaringsdeling til gavn for studentens utviklingsprosess. Og man kan også forestille seg at studentene kan nyte godt av de mer erfarnes nettverk hvis de blir introdusert til det. Internasjonalt finnes flere gode eksemplerpå alumninettverk som IDE kan lære av. Nettverk med andre institusjoner Gjennom intervjuene og materiale fikk komiteen høre om andre institusjoner som IDE har i sitt nettverk. Det kan virke som at noen av disse er tettere og viktigere for IDE enn andre, som naturlig er. Samarbeidet med KHIO virker i så måte veldig sentralt for IDE. Det var også flere bånd i nettverket som framsto som om det var via enkeltpersoner hos IDE. Det kan være gode relasjoner, men de er mer sårbare og kanskje ikke like viktige for instituttet som helhet. IDE kan gjerne se over sine samarbeid med andre institusjoner i et helhetlig, strategisk perspektiv. Hvilke samarbeid vil hjelpe å løfte IDE der de ønsker å være? Og på hvilken måte? Spesielt er dette viktig for en utdanning skole som ønsker å sammenligne seg på internasjonalt nivå. Hvilke business schools ønsker de å samarbeide med? Hvilke tekniske universitet? Eller samfunnsfaglig universitet? Er det andre kunsthøyskoler i tillegg til KHIO? En annen viktig del av nettverk er en tydeligere tilstedeværelse av ekstern kunnskap og kompetanse. Besøkende lærere fra andre land og læringsmiljøer kan utfordre og komplementere IDE-paradigmet. I det hele tatt vil det sannsynligvis være en god idé, når man tenker på at det faglige miljø på IDE er relativt lite, å få inkludert gjestelærere i høyere grad. Det kan være både norske og internasjonale undervisere. De kunne bidra med "et frisk pust", annerledes pedagogiske grep enn IDE er vant med og en annet perspektiv på problemløsning. Er slikt nettverk kan utveksle ekspertise med andre universiteter og fagfelt (antropologi, historie, materialvitenskap, ingeniørutdanningen osv), og må være en integrert del av undervisningen fremfor en separat enhet. Med et slikt nettverk kan kunnskapsproduksjonen være til direkte nytte for studentene ved å utvikle en større, kontekstuell idé om design og deres fremtidige profesjonelle rolle Side 17

19 5. Utdanningens relevans for samfunnsspørsmål Spørsmålet oppfattes som slik at det er relevant å svare på ulike nivå. Er studentene klare for å fungere under de aktuelle samfunnsforhold? På et mer generelt nivå: Har studentene tilstrekkelig forståelse av de aktuelle samfunnsforhold til å kunne forstå faget og sin egen rolle når de jobber med utvikling av nye produkter, tjenester og i problemløsning? Og det kan vurderes på et mer abstrakt og akademisk nivå: Er utdannelsen i stand til å gi studentene en forståelse for de samfunnsmessige dynamikker på en slik måte at de kan forstå endringer og være med på å drive frem ønskede endringer. Nåsituasjon Arbeidsmarkedet er i endring for designere, og har vært det de siste 30 årene. Nye aktører, som for eksempel offentlig sektor, etterspør designere. Men problemene som design anses å kunne løse ser ut til å være de samme som før: menneskeorienterte utfordringer som i samtiden oppfattes som komplekse og der løsningene er tenkt å legge til rette for, kanskje til og med frigjøre menneskenes gode potensiale. IDE bruker mange kursholdere som også er utøvende designere, og involverer bedrifter og organisasjoner i kurs og studentprosjekter. På den måten får studentene et innblikk i hvordan arbeidslivet er, og hva designere faktisk gjør og kan bidra med i det praktiske arbeidslivet. Fra intervjuene med lærerne virker kontakten med det faktiske arbeidslivet ikke så utviklede. Man bruker problemstillinger fra «virkeligheten», men interaksjonen med de som har behovet eller problemet i utgangspunktet virker svært liten. I mange tilfeller virker det som ledelsen er avhengig av at lærere og forskere er i dialog med samfunnsutviklingen, noe som skaper sårbarhet. Realistiske prosjekter og læring Både i intervjuene, og indirekte i egenvurderningene, snakkes det om at gruppearbeid er foretrukket som arbeidsform, eller at man skal ha eksterne kunder i studenprosjekter, slik at arbeidet blir mer virkelighetsnært. Dette er et overfladisk resonnement, ettersom aktivitetene som kreves for å håndtere en ekstern kunde kan gå på bekostning av det man egentlig skal lære. Mange bedrifter ligger heller ikke i forkant av utviklingen, men virker institusjonaliserende på designpraksisen. Studentene er på mange områder mer innovative og radikale enn samarbeidspartneren. Side 18

20 For læringens skyld er det behov for en velfundert balanse mellom ulike læringsmodeller, og en gjennomtenkt struktur for å håndtere de realistiske innslagene i kurs og prosjekter. I en del kurs virker det som man har lykkes med dette. Samfunnets ulike kontekster for design Design har en rolle i stadig flere sammenhenger i samfunnet, fra industribedrifter til offentlig sektor, fra frivillighetssektoren til forskningsinstitutter, fra små designbyråer til internasjonale designvirksomheter. Det er uklart i hvilken grad studentene på IDE får innblikk og tilgang til denne bredden av kontekster i løpet av utdanningen, og hvordan studentenes egne kontekster og erfaringer får spille en rolle. Lærere med egen praksis På IDE som på mange andre designskoler er det mange lærere som også bedriver egen virksomhet parallelt. Det gjør at læreren har en pågående egen utvikling som designer, tar med seg praktisk erfaring inn i undervisningen, og kan ta med prosjekter og problemstillinger fra egna kunderelasjoner som underlag i prosjekter og oppgaver. På en skole som AHO, som arbeider med et bredt designbegrep, stiller det ekstra høye krav. Hvilke er de relevante parallelle stillingene som gjør at studentene gis aktuelle speilbilder av designpraksisen? I mange tilfeller går parallellstillingsdiskusjonene på rutine, i stedet for å være et gjennomtenkt pedagogisk og strategisk verktøy. Å utvikle en designers sensibilitet for etikk I materialet vi har fått, er det lite fokus på etikk. Og miljøspørsmål er knapt behandlet, ikke i kursenes temaer og ikke i læringsmålene. På direkte spørsmål får vi vite at det er inneforstått at designernes bidrag i miljøspørsmål er "innebygget" i studiet og at det er unødvendig å ta det opp som et separat tema. Er dette svaret godt nok for et studie for en profesjon som i aller høyeste grad setter premisser for hvordan morgendagens tjenester og produkter kommer til å påvirke både miljø og menneskers liv? Er dette et godt nok svar for en institusjon som belyser at det "tar lang tid å modnes" inn i rollen som designer? Studentene fortjener en strukturert innføring i hvordan for eksempel man gjør livsløpsanalyse eller beregner miljøavtrykk, og typiske fallgruver i disse prosessene. Eller hvordan man kan tilegne seg et bevisst forhold til å omsette gode intensjoner på en effektiv måte. Det er også tydelig at studentene etterspør en engasjert tilgang til design. Design er ikke bare forskjønnelse og funksjonelle gjenstander. Design har potensiale til å forandre verden i bredeste forstand og den enkeltes livssituasjon i konkret forstand til det bedre. Design som gjør en Side 19

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelse 2013 Arkitektur

Arbeidsmarkedsundersøkelse 2013 Arkitektur Arbeidsmarkedsundersøkelse 2013 Arkitektur Innhold 1. Innledning s. 1 2. Om AHO s. 2 3. Kandidatenes kompetanse s. 4 4. Viktigste kompetanse for nyutdannet kandidat s. 8 1. Innledning Formålet med AHO

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM S T Y R E S A K # 54/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 25.11.14 NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Vedlegg: Brev til sakkyndig

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012 2016 I 2016 utdanner vi kandidater og utvikler kunnskap som bidrar til og utfordrer samfunnet (KHiBs strategiplan 2012-2016) Plattform: Utdanning og samfunnskontakt

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 Vedrørende: KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en 100 % stilling som KU-leder innenfor møbel-

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

STRATEGI 2020. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

STRATEGI 2020. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) STRATEGI 2020 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) FORORD... 2 IDENTITET OG FAGPROFIL... 2 LABORATORIUM OG VERKSTED... 4 EKSPERIMENTERENDE OG AKADEMISK... 5 SAMFUNNSENGASJERT OG PROFESJONSORIENTERT...

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR S T Y R E S A K # 18/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i interiørarkitektur lyses

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer