Konsulenters kunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsulenters kunnskap"

Transkript

1 Konsulenters kunnskap Hvordan utvikler og forvalter konsulenter sin kunnskap? Av Øystein Vik Avhandling avlagt ved Handelshøjskolen i København/ Danmarks Pædagogiske Universitet for graden Master of Knowledge Management (Master i Kunnskapsledelse)

2 2

3 Sammendrag Konsulentvirksomhet er en form for profesjonell tjenesteproduksjon hvor konsulenten utfører et kunnskapskrevende arbeid for en kunde. Hvilke forhold er det for kunnskapsutvikling i denne virksomheten og hva slags kunnskap har konsulentene? I denne studien har jeg undersøkt en gruppe IT konsulenters hverdag og kartlagt hvordan deres organisatoriske og ledelsesmessige vilkår påvirker kunnskapsutviklingen og kunnskapsforvaltningen. Studien viser at tilrettelegging for og utvikling av en sterk samhandlingskultur er viktig for å utvikle et innovativ og kreativt miljø. I den konsulentgruppen som ble undersøkt fant jeg imidlertid at denne kulturen var svakt utviklet og at organisering og ledelse ikke var tilrettelagt for høy innovasjonsgrad eller kreativt arbeid. Erfaring og kunnskap betraktes i denne gruppen som personlige, og deles bare i liten grad med kolleger eller andre. Samtidig er gruppen vellykket etter de målene som gjelder i organisasjonen. Dette kan forklares på flere måter, men den mest plausible forklaringen er at denne gruppens virksomhet og forretningsmodell er basert på standardisering av produkter og tjenester, og effektiv produksjon av disse. Konsulentene blir dermed en form for operatører som utfører kompliserte oppgaver etter en standard eller oppskrift. Denne typen virksomhet profiterer på økende standardisering og storskaladrift og i mindre grad på innovasjon og kreativitet. Selv om virksomheten i stor grad bygger på standard teknologi og standardiserte verktøy, og utrykker at dette skal være en viktig del av virksomheten i fremtiden, er det i den studerte gruppen bare i liten grad gjort forsøk på å utvikle egne standarder eller finne frem til beste praksis på en systematisk måte. De standardene og verktøyene som benyttes er i stor grad tilgjengelige i bransjen generelt. Konsulentene viser stor kreativitet i forskjellige former for problemløsning, for eksempel når kunnskap mangler om en sak, eller når et uforutsett problem oppstår. I slike situasjoner improviseres det ofte. Studien viser også at konsulentene ønsker en arbeidskultur basert på de kriterier som fremmer innovasjon og kreativitet. Konsulentene mener en annen kultur ville føre til bedre arbeidsmiljø og bedre faglige resultater uten at det går ut over økonomiske resultater. 3

4 Innhold 1. Forord Innledning Hvorfor er kunnskap viktig - hvorfor er jeg interessert i dette Om arbeidsprosessen Strukturen i dokumentet Om konsulenter og konsulentbransjen Trender, organisasjonsoppskrifter og markedsutvikling Konsulenters kunnskapsbase Min egen praksis en strukturering Problemstiling og forskningsdesign Hypoteser Problemstilling, forskningsspørsmål og forskningsdesign Metode Vitenskaplig ståsted Forskning i egen organisasjon Metodevalg Hva med undersøkelsens kvalitet? Refleksjoner over teori - hva har andre tenkt, kan det anvendes og hvordan Kunnskap Situert læring og læring i praksis Organisasjonslæring og lærende organisasjoner Omsorg og tillitt Endring og endringsteori Organisasjonsteori Strategi Knowledge Management (KM) Typologi for å beskrive konsulentarbeidet Læringssystemer Oppsummering Analyse Møte med feltet Observasjon og fortolkning - hva så jeg egentlig?

5 7.3. En episode i konsulentgruppens historie - hva skjedde? Gjennomføring av et kulturutviklingsprosjekt Satsing på kunnskap Læring i arbeid - hvor kommer kunnskapen fra og hvordan foregår kunnskapsutvikling og læring Organisering, tilhørighet og identitet Konsepter Hvorfor er alle så kritiske til egen organisasjon? Refleksjoner over arbeidet, konklusjoner Generaliserbarhet, reliabilitet og validitet Generaliserbarhet Reliabilitet Validitet Etterprøving av gyldigheten Fokus fremover Strategi Kultur Organisering og ledelse Aktuelle områder for videre forskning Sluttord Vedlegg I. Praksisfeltet - en beskrivelse Vedlegg II. Et konsulentoppdrag Vedlegg III. Resultater fra workshop i juni

6 1. Forord Denne oppgaven handler om konsulenter, konsulentvirksomhet og konsulentbransjen slik jeg selv kjenner den fra egen praksis. Dette blir derfor ikke en analyse eller beskrivelse som hevder å være allmenngyldig eller komplett. Min hensikt er å utvikle et begrepsapparat som kan benyttes for å beskrive og tolke de observasjonene jeg har gjort og gjør av konsulenters virke for å forsøke å forstå hva som skjer når kunnskap utvikles, anvendes og utveksles, hvorfor dette skjer og kanskje også å peke på alternative måter å drive slik virksomhet på. Min bakgrunn er fra konsulentvirksomhet som har et stort innslag av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) i seg. Det betyr at mange av de oppdrag jeg og mine kolleger har utført har vært knyttet til utvikling og implementering av IKT systemer, til organisering av IKT aktiviteter i virksomheter, til ledelse av IKT prosjekter og lignende, men det har også vært innslag av prosjekter som kan karakteriseres som organisasjonsutvikling eller management consulting, og flere av de selskaper jeg har vært ansatt i drev, og driver management consultingvirksomhet i tillegg til IKT konsulenttjenester. Denne bransjen må betraktes som relativt ung og har vært preget av store strukturelle endringer og store endringer i hvilke oppgaver som utføres av aktørene. Da jeg avsluttet min ingeniørutdanning var bruk av IKT fortsatt noe som spesialister drev med og disse spesialistene var forholdsvis få. I dag er det få virksomheter som ikke er avhengige eller har stor nytte av IKT i sine daglige gjøremål, og antallet mennesker som bruker IKT på sin arbeidsplass er betydelig. Dette har selvsagt endret hverdagen for disse arbeidstakerne men har også endret markedet for IKT spesialister og andre konsulenter på en dramatisk måte. For eksempel er det i dag et stort marked for implementering av forretningsstøtteverktøy i virksomheter. I slike prosjekter er det innslag både av endringsarbeid for å ta i bruk grunnleggende forretningsmetoder og teknisk implementering av IKT verktøy som støtter disse metodene. Et eksempel på et slikt område er innføring av customer relationship management (CRM) verktøy. Dette er en familie av metodikker for oppfølging og styring av en kundeportefølje, hvor det finnes et bredt utvalg av IKT tekniske løsninger som støtter og muliggjør bruken av metodikken. Når en virksomhet skal ta i bruk en slik metodikk med tilhørende 6

7 støtteverktøy må virksomheten både endre sitt daglige arbeidssett, tilpasse arkivløsninger, endre organisering og lære seg et nytt sett med begreper og verktøy. En annen viktig utvikling har vært økende grad av standardisering av IKT verktøy. I dag er det relativt få virksomheter som utvikler sine egne IKT løsninger. De fleste kjøper standardløsninger. IKT konsulentens rolle er dermed endret fra å designe og realisere skreddersydde IKT løsninger til å sette sammen og tilpasse standardløsninger til kundenes behov. Konsulentvirksomhetene har utviklet seg i takt med markedet, det er to områder som er markante og som er relevante for denne oppgaven. Det ene er at det som en gang var spesialiserte skreddersydde tjenester blir mer og mer en handelsvare (commoditization). Dette gjør at kundene kan shoppe tjenester fra forskjellige aktører og sammenligne på noenlunde like vilkår (Roos 2005). Det andre er at selskapsstrukturen blant konsulentselskapene er endret slik at det er færre men større aktører i markedet, og flere av disse er nå deler av store, verdensomspennende organisasjoner som Cap Gemini, CSC, Ernst & Young mfl. Et bakenforliggende faktum er at totalt omfang av konsulenttjenestemarkedet er økt betydelig (når en ser bort fra kortvarige nedturer som bransjen hadde i perioden ). Denne oppgaven tar for seg konsulentarbeidsplassen som fortsatt er nært kunden og i direkte kontakt med kunden. Jeg vil se på hvordan vilkårene for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling er i praksis og hvordan noen ledelsemessige forhold påvirker konsulentarbeidsplassen. 7

8 2. Innledning 2.1. Hvorfor er kunnskap viktig - hvorfor er jeg interessert i dette Jeg har arbeidet med kunnskapsbaserte servicetjenester i mange år. I starten reflekterte jeg lite over dette - kunnskapen var ervervet gjennom studier og praksis og dette var temmelig uproblematisk. Kunnskapen dreide seg mye om å forstå verden - en verden som kunne beskrives med nokså eksakte modeller, og løse praktiske og teoretiske problemer knyttet til det å få tekniske innretninger til å yte maksimalt for minst mulig utgift. Dersom et problem ikke kunne representeres av en modell, så var det fordi det ikke var tilstrekkelig godt studert, og man kunne bøte på det gjennom studier og forskning. Sett i ettertid så kan jeg observere at den kunnskapen som lå i undervisningsplanene i de utdanningsinstitusjonene jeg hadde vært ved, ikke var den kunnskapen som ble etterspurt fra kunder og arbeidsgivere. Gjennom arbeid med reelle problemer - alene eller sammen med kolleger eller kunder kom ny kunnskap inn praksisen og etter få år var det et helt nytt kunnskapsområde som var grunnlaget for mitt levebrød. Siden har jeg vært gjennom ytterligere 2-3 skifter av fagområde, men det ene bygger på det andre og utgjør en helhet som er min deltakerbane gjennom en rekke situasjoner og praksisfelleskap som jeg har vært del av for å bruke et av Lave og Wengers (2003) begreper. Denne veien gjennom livet har dels vært villet og planlagt og dels vært styrt av utenforliggende hendelse og muligheter. På tross av all denne erfaringen så synes distansen til forståelse av verden å bli større og troen på teorien om alt svinner hen og blir egentlig uinteressant. Problemet er blitt mer interessant enn løsningen. Uansett så har kunnskap vært sentralt for meg, jeg har arbeidet med kunnskap og kunnskapsutvikling og sammen med andre kunnskapsarbeidere. Hva er da mer naturlig enn å drøfte kunnskapens egenart, tilblivelse og virkning? I den praksisen jeg nå utøver arbeider jeg fortsatt sammen med andre i samme situasjon, vi bruker kunnskap, vi utvikler ny kunnskap og deler denne med våre kunder og samarbeidspartnere. Hva er det som skjer når vi løser en oppgave? Hvordan går vi frem, hva er virkningen, hvordan kan vi nyttiggjøre oss av denne kunnskapen? Spørsmålene er mange og ikke alle vil eller kan bli besvart. 8

9 Min interesse for kunnskap som fenomen har selvsagt også utviklet seg, som nyutdannet ingeniør var jeg opptatt av kunnskap som verktøy. Kunnskapen var et middel til å løse og forstå problemer i praksisfeltet. Samtidig er det klart at det å ha denne kunnskapen og bakgrunnen fra et teknisk universitet også var fundament for en identitet. Identiteten bygde på deltakelse i fellesskapet i undervisningssituasjonen og gav igjen tilgang til fellesskapene i typiske ingeniørarbeidsplasser. Dit kommer ingen som ikke har en institusjonalisert identitet knyttet til gjennomføring av bestemte undervisningsplaner ved anerkjente læresteder. Som masterstudent i kunnskapsledelse er kunnskapen og kunnskapsutvikling på en måte blitt objektet. Gjennom studiet og arbeidet med masteroppgaven har min fokus blitt flyttet fra problemløsning og verktøy for problemløsning og over til problemforståelse eller kanskje mer korrekt: anerkjennelse av at problemet finnes og hvorfor det finnes Om arbeidsprosessen Å skrive en mastergradsavhandling er et stort arbeid som studentene ser frem til med en blanding av bekymring og spenning. For meg var dette en viktig prosess blant annet fordi skriveprosessen på mange måter er det som skal vise om jeg har tilegnet meg de ferdighetene som forventes men som bare delvis er omtalt og beskrevet i forelesninger og litteratur. Det er et betydelig innslag av taus kunnskap som trengs for å gjøre dette arbeidet. Det kan også sees som første skritt inn i fellesskapet av forskere, og i dette fellesskapet som i andre fellesskap er det mange tatt for gitte og kulturelt definerte regler og holdninger som gjelder. Jeg forestiller meg at jeg er legitim perifer deltaker i dette fellesskapet. Min prosess startet våren 2005 med drøftinger med min nye arbeidsgiver om valg av tematikk for oppgaven. Denne fasen varte til senhøsten 2005, da en skisse til problemstilling forelå. I løpet av denne perioden skrev jeg på et notat som skisserte en tematikk og en måte å undersøke dette på. Parallelt med dette arbeidet gjorde jeg de første søk etter litteratur og begynte å lese. Her støtte jeg fort på ytterligere bekymringer omkring litteraturvalg og teoribruk. Hvordan kunne jeg med så lite erfaring fra denne delen av sosialvitenskapen vite hva som var relevant og aktuelt? Hvordan kan jeg vite at den boken eller rapporten jeg leser er relevant og aktuell? Er denne forfatteren anerkjent eller ikke? På dette stadet ønsket jeg meg mer tid ja flere år til studier. Jeg var innom flere spor i denne fasen, og brukte nok mye tid 9

10 på å lese stoff som ikke passet inn i dette arbeidet. Selv om dette tok mye tid er jeg sikker på at det har bidratt til å gi meg den faglige tryggheten jeg trengte for å gjennomføre dette arbeidet. Jeg har også i flere tilfeller gått tilbake til litteratur som jeg tidligere hadde avskrevet som uaktuell eller uinteressant. Jeg har hørt flere historier om skriveprosessen. Dette er åpenbart noe som er myteomspunnet. Mange har brukt hundrevis av timer på å skrive like mange sider som må kastes eller omskrives opp til flere ganger. Man har brukt helger og netter, ferier og arbeidstid og strukket venners og families tålmodighet langt. Min prosess startet med flere forsøk på å definere en tematikk og sortere ideer og litteratur. Som verktøy i denne fasen brukte jeg Mind Manager som er et tankekartverktøy. Dette verktøyet tillater utvikling av strukturer og hierarkier som lett kan brekkes om og lett annoteres med tekst. Jeg skrev inn tekst i dette verktøyer i den rekkefølge som falt seg naturlig og kunne sortere og flytte rundt på strukturen uten særlig praktiske hindringer. Noen skriver mye tekst som kastes eller skrives om mange ganger, andre arbeider mye med stoffet i hodet og skriver nokså direkte inn i dokumentet, jeg ser i ettertid at svært mye av teksten er skrevet direkte og med lite endringer etterpå, bortsett da fra strukturelle endringer, tilføyelser og retting av skrivefeil. Dette var mulig mye på grunn av at verktøyet tillot strukturelle endringer på en enkel måte. Metodearbeidet var både lett og vanskelig samtidig. Lett fordi det var klart for meg at jeg skulle intervjue mine kolleger. Vanskelig fordi jeg i arbeidets tidligere faser ikke hadde oversikt over metodelitteraturen på dette området og heller ikke hadde noen erfaring med kvalitativt orientert forskning. En utfordring jeg stod overfor var hvem og hvor mange som måtte intervjues for at datamengden skulle være tilstrekkelig. Et godt tips fra veileder om å lese Wadels (1991) Feltarbeid i egen kultur fjernet mye av tvilen og usikkerheten og gav meg den nødvendige metodekunnskapen jeg trengte for å gå videre. Å analysere intervju materiale og observasjonsdata på en vitenskaplig holdbar måte var også nytt og ukjent. Den beste støtten fant jeg faktisk i veilederens doktoravhandling (Ness 2003) som inneholder mange eksempler på en kvalitativ drøfting av intervjuer, observasjoner og dokumenter. Å se noe konkret kan ofte være effektivt. Min største bekymring i forhold til denne delen av arbeidet har vært om min tilnærming er faglig holdbar. Å arbeide alene eller sammen med noen er alltid et viktig spørsmål. Selv var jeg aldri i tvil om at jeg i dette arbeidet skulle være alene. Grunnen til dette har vært en 10

11 bekymring for å skulle få problemer med koordinering og samarbeid både at jeg skulle påføre samarbeidet problemer og motsatt. Fra et faglig synspunkt er det klart for meg at det ville vært gunstig å arbeide to eller flere sammen. Mange ganger i løpet av arbeidet har jeg savnet noen å diskutere med, dele problemer og løsninger med. Veiledning er også en viktig del av prosessen. Veiledning er personlig og bør tilpasses den enkelte student og veileders erfaring og personlighet. Jeg hadde ingen tydelige forventninger til hvordan veiledning skulle være og var usikker på hva jeg kunne forvente. Veiledningsprosessen startet for min del med mine skisser til tematikk og forskningsfelt. Veileder startet med å snakke om forskningsarbeidets struktur og dynamikk, formkrav og lignende. Som uerfaren forsker hadde jeg nok et ønske om konkrete tips, klare beskjeder om hva som skulle gjøres. Det fikk jeg ikke og det var nok bra. Det som imidlertid var et klart budskap hele tiden var at strukturen måtte på plass, at det skulle være sammenheng mellom problemstilling, forskningsspørsmål, metodevalg, teori og analyse. Den røde tråden måtte være synlig! Vi diskuterte også faglige spørsmål, delte erfaringer og synspunkter og jeg fikk noen tips om relevant litteratur. Disse diskusjonene var stimulerende og nyttige. Vi diskuterte plan og fremdrift, skulle veileder ta styrings- og oppfølgingsansvar eller ikke? Der ble vi enige om en form hvor jeg laget en plan som viste at jeg hadde oversikt over hva som faktisk skulle gjøres. Vi hadde også samtaler om stil/form og diskuterte begrepet kommunikativ rasjonalitet, altså hvordan skrive for å få frem budskapet på en god måte. Dette var nyttig for at jeg skulle kunne utvikle en stil og form som passet meg og som støtter budskapet. Her kom også diskusjon om hvilke krav skribenten skal stille til leserens forhåndskunnskap og oversikt over feltet og ikke minst, oversikt over dokumentet som leses. Veiledere påpekte at i kvalitative studier er språket viktig, det er ordet som skal overbevise leseren, teksten må være rik på argumentasjon og perspektiver. Veileders balanse mellom å lytte og å påvirke er viktig. Veiledere bør gripe inn dersom arbeidet er ute av kurs. Det er imidlertid viktig at det er studentens arbeid som vises i sluttrapporten og ikke veileders. I mitt tilfelle følte jeg noen ganger underveis at veileder kunne gitt tydeligere signaler, kommentert faglig innhold, kommentert valg av perspektiver. Når han ikke gjorde dette utfordret det meg til å reflektere videre. For meg 11

12 fungerte dette utmerket. Sett i ettertid må jeg berømme veileder for utmerket balansekunst mellom involvering og støtte. I dag, helt på slutten av arbeidet, mener jeg at arbeidsprosessen har vært en god og nyttig erfaring. Jeg har brukt mye tid, men ikke så mye at det har gått ut over familieliv eller jobb, jeg har levd et normalt liv hele veien. Samarbeid med veileder har vært nyttig, nødvendig og lærerikt. Som forsker er jeg ennå ikke utlært, veien frem til full deltakelse i det vitenskapelige samfunn er ennå lang, men jeg tror denne skriveprosessen har vært et godt skritt i denne retningen Strukturen i dokumentet I kapittel 3 har jeg tatt med en beskrivelse av hva konsulenter og konsulentbransje er sett med mitt perspektiv. Dette kapitlet er ment å beskrive forskningsfeltet og avgrense det noe i forhold til hele bransjen. Her er det også tatt med noe bakgrunnsinformasjon om det jeg mener er viktige (for min studie) trender i markedet, noe om hvordan konsulenter generelt opptrer i markedet og hvordan de bruker kunnskap. Her er det noen kritiske kommentarer til konsulentpraksis i sin alminnelighet. I kapittel 4 presenteres problemstilling og forskningsspørsmål og noen innledende drøftinger om forskningsfelt og omgivelser. Kapittel 5 er metodekapitlet. Jeg presenterer her et vitenskapsteoretisk ståsted og noen metodiske utfordringer med arbeidet. Jeg kommer inn på problemet med forskning i egen organisasjon og på spørsmålene om vitenskaplig kvalitet. Kapittel 6 inneholder drøfting av aktuelle teoretiske innganger til studien, her kommer jeg inn på organisasjonsteori, strategi, kunnskap, endringsteori, knowledge management, læring og organisasjonslæring og typologier for å beskrive hvordan konsulenter lærer og arbeider. I kapittel 7 går jeg inn i de empiriske dataene og drøfter utvalgte tema som er relevante i forhold til problemstilling og forskningsspørsmål. Kapittel 8 er et sammendrag av observasjoner og funn i form av noen konklusjoner og kommentarer. Kapittel 9 drøfter arbeidet ut fra generealiserbarhet, reliabilitet og validitet. 12

13 Kapittel 10 inneholder kommentarer om hva jeg mener studien sier om hvordan konsulentvirksomheten kan og bør utvikles videre med utgangspunkt i teori og emiriske funn. Kapittel 11 er et kort sluttord som oppsummerer noen av mine mer personlige erfaringer og refleksjoner over arbeidet og arbeidsprosessen. Praksisfeltet, den organisasjonen jeg studerer og arbeider i er kort beskrevet i Vedlegg I Jeg har her kort beskrevet selskapet, dets organisasjonskart, litt om forretningsmodell og styringsprinsipper. Vedlegg II inneholder refleksjoner om et konsulentoppdrag ut fra modellen som er vist i Kapittel 3.3 på side 20. Vedlegg III er et sammendrag av resultater fra et arbeidsmøte i konsulentgruppen sommeren

14 3. Om konsulenter og konsulentbransjen Hva er en konsulent? I norsk dagligtale er begrepet konsulent unøyaktig og innholdsløst. I nettutgaven av CapLex står det: konsulent (lat. consulent(em), av consulere, rådslå, rådspørre), rådgiver, person som driver rådgivende virksomhet innenfor sitt fagområde. Ordet dekker også en rekke stillingsbet, både i den offentlige administrasjonen og i det private næringsliv. (www.caplex.no, konsulent, ) Konsulenter slik som det forstås i denne oppgaven er yrkesutøvere som yter kunnskapsbaserte tjenester i en forretningsmessig hensikt. Jeg benytter termen kunnskapsbaserte tjenester for å avgrense feltet mot f.eks. håndverkere og montører som selvsagt også bruker kunnskap i sitt virke og som også har en forretningsmessig hensikt. Her er imidlertid formålet produksjon av konkrete, fysiske objekter basert på kunnskapen og ikke kunnskapsproduksjon. Avgrensningen skal forstås slik at den også utelukker en organisasjons egen ansatte, konsulenten skal være en outsider. Dette gir ingen entydig definisjon, men i dagligtale er begrepet godt nok definert slik at når man benevner en person som IT konsulent så vet man med rimelig sikkerhet hva vedkommende bedriver. De menneskene som her omtales som konsulenter kunne kanskje like gjerne omtales som rådgivere eller spesialister. Disse konsulentene utfører altså arbeid mot betaling - det som skiller dem fra en ordinær ansatt er at de har et forhold til en 3. part, konsulentfirmaet, som vil ha et formål og agenda som skiller seg fra klientens. Begrepet kunnskapsbaserte tjenester er ikke entydig. Jeg har her gitt begrepet betydningen tjenester hvor man skaper kunnskap, enten som eneste produkt, eller sammen med et fysisk produkt. Det kan påpekes at konsulenter og konsulentselskaper ofte utfører også rutineoppgaver for klienter. Roos (2005) siterer følgende definisjon på begrepet Management Consulting fra International Labour Office: Management Consulting is an independent professional advisory service assisting managers and organisations in achieving organisational purposes and objectives by solving management and business problems, identifying and seizing new opportunities, enhancing learning, and implementing changes (Roos 2005:23) 14

15 Her fremheves at tjenesten ytes av en uavhengig part, konsulenten, og at den skal tjene noen spesifikke mål gjennom å løse problemer, finne muligheter, fremme læring og iverksette endringer. Det gjøres her et poeng av at konsulenten er en outsider - dette gir mulighet for andre perspektiver enn en insider vil ha. Fokus på problem indikerer at disse konsulentene ikke spesielt er rettet mot rutinearbeidet, og til sist pekes det på at konsulenten skal bidra med iverksettelse av endring. Konsulenter driver konsulentvirksomhet. eksempel: Enkeltstående personer Denne virksomheten organiseres på mange ulike måter, for Partnerskap hvor partnere kollektivt driver en virksomhet Ordinære selskaper som ansetter konsulenter og yter tjenester Agent/utleievirksomhet hvor et selskap formidler kontrakter til enkeltstående konsulenter eller mindre grupperinger. Forutsetningene for disse organiseringsformene er svært forskjellige og størrelsen varierer fra enkeltpersonsforetaket til multinasjonale selskaper med flere titalls tusen medarbeidere. De store disponerer store ressurser til for eksempel kunnskapsforvaltning, markedsføring og salg. På tross av de store forskjeller i størrelse og ressurser er det i det daglige forbausende små variasjoner i måten det arbeides på i møtet med kundene i det enkelte prosjekt i den delen av markedet jeg kjenner best som er rådgivning og prosjektledelse i små og mellomstore offentlige og private virksomheter i Midt Norge. Enkelt sagt kan enkeltmannsforetaket i mange situasjoner levere samme tjeneste som representanten for det store multinasjonale konsulentselskapet. Om man ser på det man kan kalle konsulentprosessen som er det som foregår i møte mellom klient og konsulent, så er dette likt uavhengig av hvordan konsulenten organiserer sin virksomhet. Det som teller er hvordan konsulenten samarbeider med klienten og dette vil igjen være betinget av den aktuelle situasjon og av aktørenes bakgrunn og forutsetninger. I denne situasjonen er organiseringen av konsulentvirksomheten bare en av flere faktorer. I de store konsulentorganisasjonene postulerer man at organisasjonens ressurser og metoder gjør deres konsulenter bedre enn andre. Denne påstanden impliserer at det ligger noen egenskaper eller kvaliteter i samspillet mellom enkeltmedarbeidere i konsulentorganisasjonen. Det er rimelig å anta at dette må være knyttet til fenomener som organisasjonslæring og kultur. Organisering - både formell og uformell - må forventes å spille en rolle. 15

16 3.1. Trender, organisasjonsoppskrifter og markedsutvikling Dagens konsulentvirksomhet er en form for spesialisering i arbeidslivet. Det vi omtaler som konsulentselskaper driver med et spekter av tjenesteproduksjon som omfatter utleie av (spesialisert) arbeidskraft, utvikling av teknisk/økonomiske løsninger og rådgivning. Dreiningen i yrkeslivet mot ytterligere spesialisering fører til økt bruk av alternative tilknytningsformer mellom selskaper som i sin ytterste konsekvens får form av et nettverk av virksomheter sammenbundet av forretningsavtaler. I dette landskapet er det også rom for de rene tjenesteproduserende virksomhetene, for eksempel konsulentselskaper. Hvorfor får vi denne utviklingen? Og hvorfor skjer dette samtidig over store deler av verden? Røvik (1998) har behandlet dette fenomenet og kaller det organisasjonsoppskrifter som reiser langt. En organisasjonsoppskrift er en organisering av virksomhet som får anerkjennelse. Slike har en tendens til å vandre over hele den industrialiserte verden i løpet av kort tid og får utbredelse for så å bli avløst av en ny (Røvik 1998). Nettverksorganisasjonen er en slik megatrend som bredte seg ut spesielt på 1990 tallet. Denne trenden har skap rom for mange rene tjenesteproduserende virksomheter så vel som virksomheter som driver med forskjellige former for formidling og utleie av arbeidskraft. Tjenesteutsetting, outsourcing, rightsourcing er uttrykk som brukes for å beskrive trenden. Mange virksomheter har også som en konsekvens av denne megatrenden valgt å skille ut deler av sin virksomhet som ikke er kjernevirksomhet. Denne trenden har på mange måter skapt konsulentmarkedet slik vi ser det i dag, ved at det har blitt et mantra i mange bransjer å fokusere på kjernevirksomheten og kjøpe inn alle andre deler av produksjonskjedene. Trenden har også gitt næring til mange rådgivere som lever av å fortelle næringsliv og offentlig virksomhet hvordan de best kan organisere seg. Nettopp disse megatrendene har preget konsulentmarkedet - sa særlig den delen av markedet som driver med forretningsrådgivning og IT - ved at hver ny trend trenger sine budbringere inn i næringslivet. (Røvik 1998);(Werr 2005);(Greeness 2005). Disse megatrendene beskrives og tolkes på to måter: som verktøy for å frembringe endring, de kan da forstås som en slags representasjon av kunnskap om organisering som kan tas i bruk av virksomhetene, eller som symboler som gir legitimitet til måten virksomheten organiseres på (Werr 2005). 16

17 Verktøyforklaringen bygger på et positivistisk, rasjonelt syn på ledelse. En kan velge et verktøy gjennom en rasjonell prosess hvor fordeler og ulemper veies og vurderes. Verktøyets popularitet tas til inntekt for dets kvaliteter. Konsulentens rolle i dette perspektivet kan være å delta i veiingen av aktuelle konsepter og i å implementere det valgte konseptet i virksomheten. Konsulentens brede erfaring fra mange virksomheter blir her et aktivum. (Werr 2005) Om vi i stedet ser på megatrenden som symbol og legitimitetsbærer, så vil det å organisere etter de siste trendene signalisere modernitet og dynamikk, og således fungere som normer for god ledelse. (Werr 2005). Konsulentens rolle skal ofte være å bringe ny kunnskap inn i klientvirksomheten. Nå er det slik at å utvikle ny kunnskap i hvert oppdrag er krevende og kostbart. De fleste aktørene i konsulentmarkedet forsøker å utvikle måter å effektivisere virksomheten på. Organisasjonsoppskrifter kan fungere slik. Ut fra en ide eller en trend kan konsulenten utvikle standardiserte måter å implementere oppskriften på. På den måten utvikles konsepter og produkter. I konsulentbransjen er et produkt en standardisert måte å gjenomføre en endring på. Disse produktene får ofte form av metodebeskrivelser, håndbøker eller sjekklister. Werr (2005) lister opp en rekke former dette får: Konsepter som problemløsningsstøtte. Her tar konseptet form av sjekklister og prosedyrer som kan brukes av alle, som gir støtte underveis og som kan være retningsgivende for tilpasninger til konkrete kundecaser. Konsepter som kommunikasjonsstøtte. Her brukes konseptet for å visualisere hva konsulenten kan gjøre for klienten. Konseptene tjener som referansercaser og brukes for å skape et bilde av konsulentenes mulighet for å hjelpe klientorganisasjonen. Konsepter som kunnskapsdelingsverktøy. Her ser man på konseptet ikke bare som et kommunikasjonsverktøy ovenfor kunder, men også internt. Konseptet er med på å skape en identitet og et fellesskap i konsulentorganisasjonen. De kan være med på å skape et felles vokabular og internaliseres inn i kulturen i organisasjonen (Werr 2005). Tabell 1Konsepter Konseptene som utvikles følger gjerne de store trendene - for eksempel Total Quality Management (TQM), Business Process Reengineering (BPR), Customer Relationship Management (CRM), Enterprise Resource Planning (ERP løsninger), Internett og e- handel. 17

18 IKT bransjen er fortsatt en ung bransje, det er ikke lenge siden de fleste oppdrag innebar en betydelig andel spesialtilpasning eller utvikling. Mange aktører ser mulighet for å effektivisere sin salgs og leveranseprosess gjennom å skifte fra skreddersøm til standardleveranser. Tydeligst er dette på områder som utvikling og salg av standard programvareløsninger innefor logistikk og økonomi. Standardisering reduserer kostnaden med utvikling, tilpasning, leveranse og drift. En del av prisen som betales er mindre spesialisering og mindre variasjon i tjenestetilbudet. Også i rådgivningsmiljøene arbeides det med utvikling av standardiserte produkter. Produkter i denne sammenhengen er for eksempel standardiserte måter å gjennomføre konsulentoppdrag på, gjerne i form av sjekklister eller referansemanualer. Denne utviklingen forandrer også konsulentens arbeidsprosess, konsulenten vil gå inn i et oppdrag med et sett ferdige løsninger og velge løsning blant disse, i motsetning til å gå inn i et aktuelt problem og utvikle løsning ut fra det virkelige problemet. Det vil også være slik at aktørene i bransjen spesialiseres, i IKT bransjen ser en at de som utvikler og produserer systemer og programvare blir færre og større, gjerne internasjonale aktører som har verden som marked. De som selger systemer og programvare er agenter eller forhandlere for de store, mens konsulenthusene tilpasser, installerer og i noen tilfeller driver og forvalter løsningene Konsulenters kunnskapsbase I sin artikkel Consultants: A critical perspective skriver Grenness (2005) om tre slags kunnskap: Hvordan kunnskapen, den praktiske knowhow, som i hovedsak er retrospektiv og bygger på fortidens erfaringer Kunnskapen om som er den tradisjonelle teoribaserte kunnskapen, og Bortenfor (beyond) kunnskapen, som er kunnskapen om det som skal komme, altså evnen til å forestille seg hva som vil komme. Grenness bygger her på arbeid av Herriot & Pemberson: Competitive Advantage trough Diversity. Bortenfor kunnskapen er den som trengs for å være innovativ, for å bli en lærende organisasjon. Denne type kunnskap kan bare utvikles i et miljø hvor det legges vekt på forskjellighet, samarbeid og team work. 18

19 Grenness sitt budskap i artikkelen er hovedsaklig kritisk til dagens konsulentpraksis, han peker på at den bak fasaden er bakoverskuende, bygger på gammelt nytt, er sterkt preget av pseudovitenskap og aksjonisme (Grenness 2005). Konsulenters kunnskap, sier Grenness: Bygger på utilstrekkelige metoder Bygger på overforenklede modeller Er ofte utdatert/gammel Baseres på erfaring uten vitenskapelig støtte Domineres av guruer Konsulenter har i følge Grenness for lite av bortenfor kunnskapen og bygger ofte sin virksomhet på forenklede og/eller feilaktige modeller - ofte representert gjennom management fads, eller moteretninger, ledelsesteorier som vandrer (Grenness 2005) (Røvik 1998). Sumantra Ghoshal (2005) peker på et vitenskapsteoretisk dilemma som har påvirket ledelsesfag og konsulentvirksomhet: i samfunnsvitenskapene finnes det ingen objektiv sannhet å måle mot, og derfor kan en teori - gjennom sin anvendelighet og popularitet påvirke virkeligheten, man kan altså snakke om at kausaliteten snus slik at teori former verden og ikke omvendt. Ghoshals budskap er at rådende økonomisk teori, for eksempel Milton Fridmans liberalistiske økonomiske teorier, og prinsipal- agent teorien, har påvirket ledelsespraksis på negativ måte, og etter hvert har fått status som god latin. Figur 1 Hvordan teorier blir til sannhet (Ghoshal 2005:76) 19

20 Konsulenter har hatt god nytte av dette fenomenet, og det finnes eksempler på at konsulenter har forsøkt å utnytte effekten gjennom å påvirke markedets oppfatning av hva som er gode teorier for øyeblikket (Mickletwhwait og Wooldridge 1996) I mitt praksisfelt er det et stort innslag av hva vi kan kalle teknologirådgivning eller teknologi implementeringsprosjekter. I disse prosjektene kreves det oftest spesialisert og aktuell kompetanse og kunnskap om de aktuelle teknologiske løsningene, nye teknologier og løsninger dukker opp hele tiden. Denne kunnskapen skal kombineres med kunnskap om det bruksområdet som teknologien skal anvendes innenfor og de forretningsmessige rammene denne teknologien skal operere innenfor. Generelt er konsulentene som arbeider med disse prosjektene primært IKT spesialister og sekundært er de eksperter, eller har erfaring fra bestemte bransjer, eller fra lignende prosjekter i andre bransjer. Et fåtall har ledelseskompetanse eller kompetanse på organisasjonsarbeid.. Prosjektene er alltid svært målrettede, det skal leveres en tjeneste eller et produkt innenfor gitte tidsfrister og kostnadsrammer. Det er derfor viktig å velge rett teknologi, rett løsningsstrategi og rett prosjektorganisering. Dette forsøker konsulentvirksomhetene å få til gjennom standardisering av løsningsmetodikk og prosjektorganisering og gjennom å gjenbruke erfaring. Løsningsmetodikker og prosjektorganiseringsmodeller bygges gjerne på bransjestandarder eller de-facto standarder som har fått utbredelse. Gjenbruk av løsninger og erfaring og kunnskap løses mest effektiv ved å benytte samme personell flere ganger i samme type prosjekt, men det er også en stor satsning på kunnskapsarkiver eller knowledge management systemer i bransjen Min egen praksis en strukturering Min egen praksis som konsulent har omfattet et spekter av oppgaver fra utvikling av IKT systemer, prosjektledelse, rådgivning knyttet til organisering av IKT systemer, opplæring og ledelse av andre konsulenter. For å konkretisere hva min egen praksis går ut på har jeg beskrevet en modell som forklarer strukturen i det arbeidet som jeg typisk utfører i min praksis. Nedenfor følger en kort beskrivelse av denne modellen. I figuren under har jeg presentert en modell av konsulentpraksisen slik jeg ser den. Her har jeg brutt ned fenomenet i 4 hoveddeler: 20

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"?

Samhandlingsreformen = det nye Soria Moria slott? Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"? En analyse av mellomlederens rolle som oversetter av Samhandlingsreformen sett opp mot kunnskaps- og organisasjonsutvikling i Steinkjer kommune. Fra

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Superbrukere som kunnskapsaktivister

Superbrukere som kunnskapsaktivister Superbrukere som kunnskapsaktivister - suksess for bedrift, ansatte og kunder Seminar HSH 21. september 2005 av Kine Dahl Visma ASA Holding selskap Visma Software ERP CRM E-commerce Visma Services Regnskap

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet DEFINERE FOKUS Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet "Mennesker som deler et behov for mobilitetshjelp utgjør ikke en homogen gruppe hva gjelder smak, verdier, interesser og sosiale og

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer