Nr 1 Informasjonsblad for stiftelsen DS Hvaler og Hvalers Venner Juni Takk for innsatsen. Les bladets minneord på side 3

Transkript

1 En god sommer og en fin ferie ønskes alle venner av D/S «Hvaler» Stiftelsen D/S Hvaler Nr 1 Informasjonsblad for stiftelsen DS Hvaler og Hvalers Venner Juni 2013 Takk for innsatsen Ottar Hval Blekken var selve maskineriet i restaureringen av «DS Hvaler». Nå er han borte, men den utholdenheten han utviste, både innad i dugnadsgjengen og i det organisatoriske arbeidet, ga smitteeffekt. Resultatet er: Forberedelse til sjøsetting. Les bladets minneord på side 3 Leder av Stiftelsen DS Hvaler, Ottar Hval Blekken 25. april Hudplate klar. Italo Abalai er i svin med en ny hudplate til skroget. Prins Christian Frederik på Søndre Sandøy Side 12 «M/S Makø», båten med mange mangler Side 10 Ekstraordinært årsmøte i Stiftelsen DS Hvalers Venner 20. august kl Sted: Seutelven verkstedhall Fredrikstad Se side 17 Dugnadsinnspurt Etter at Sjøfartsdirektoratet i høst kom med pålegg om utbedring av skroget til «D/S Hvaler», har stiftelsen endelig fått en etterlengtet muntlig godkjennelse. Denne vinteren har nemlig vært ganske aktiv for dugnadsgjengen på Seut. Mye arbeid som ikke synes, blant annet sliping, rengjøring og vasking har funnet sted. Tykkelsesmåling av skroget er gjennomført. Pålegg er gitt og rettet opp. Dessuten:Frammøte og innsats på dugnadskveldene har vært godt. Side 4 Gunnar Bergh ser tilbake 91 år gamle Gunnar Bergh fra Skjærhalden forteller om sine år på «D/S Hvaler» under krigen. Vi seilte mellom øyene og til byen, men det hendte at kulene sprutet foran baugen på oss. Tyskernes nærvær var ikke bare enkelt verken for skipper Schrader eller for oss som var mannskap, minnes Bergh. Side 23 Vi møtte Gunnar Bergh hos Elisabeth Schrader Kristiansen.

2 Detteskalviklare Dette halvåret har vært preget av både sorg og glede i organisasjonen. Det var med stor sorg at vi den 25. april mottok budskapet om Ottar Hval Blekkens død. Han var i en årrekke leder av Stiftelsen DS Hvaler og var en drivkraft i restaureringen. Les minneord på side 3. Hans høyeste ønske var å se Hvaler på vannet. Nå ble det ikke slik, men hvis våre planer slår til, så vil Hvaler løftes ut i Seutelven en gang i løpet av høsten. Det store arbeidet som gjenstår er å få ferdigmalt skroget utvendig og forberedelsene til sjøsettingen. Knut Sørensen på Isegran skal bistå oss sammen med vår prosjektleder Torgil Johnsen.Vi er således nærmere enn noen gang til å få vann under kjølen på «DS Hvaler«, etter 20 års landligge i Stiftelsens eie. Skroget er nå godkjent for sjøsetting av Sjøfartsdirektoratet, og vi har utarbeidet en konkret plan for å få skroget ferdig malt utvendig. Jeg må berømme dugnadsgjengen som både dag og kveldstid har stått på. En formidabel innsats i lokalene på Seut er utvist. Det kan sees i dugnadsprotokollen som ligger i brakka på Seut. Den økonomiske situasjonen er som vanlig stabil, det vil si at vi fortsatt lever fra hånd til munn, og det har vi klart i år også. Gledelig var det at vi ved årsskiftet mottok fra Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, og Østfold Fylkeskommune til sammen et beløp på kroner. Vi har mottatt kroner fra Riksantikvaren som signaliserer at «de vil komme sterkere igjen neste år». Vår venneforening har vi i vinter bidratt med kroner. Alle disse midler har gjort det mulig for oss å konkret planlegge for sjøsetting til høsten. Vi har også søkt Sparebankstiftelsen og Norsk Kulturminnefond om støtte, men har fått avslag. Determangesomskaldelepåkakai fartøyvernmiljøet. Men vi fortsetter å søke de stiftelser og legater som er mulig. Når dette leses er det blitt foretatt en omorganisering i Stiftelsens styre. Knut Stahrfoss Alnæs har tatt over som Stiftelsens leder, og undertegnede går tilbake som venneforeningens representant i styret og viderefører vervet som leder av venneforeningen Vær ikke redd for å ta kontakt med dugnadsgjengen på Seut. Fremdeles er vi der hver tirsdag fra kl Og man trenger ikke være fagmann på noe område. Godt humør og ikke redd for å bli møkkete på fingrene er alt vi forlanger. Nå ønsker vi hverandre en riktig god sommer. Per-Arild Andersen Fungerende leder av Stiftelsen DS Hvaler og leder av Stiftelsen DS Hvalers venner «Hvaler-ildsjeler» Gunnar Steen Iversen nærmer seg målet Utholdenhet er utvilsomt stikkordet for både Stiftelsen DS Hvaler og Hvalers Venner. Jeg lar meg imponere over dugnadsgjengen som i årevis har hatt tilhold på Seut og som nå bokstavelig talt ser lyset i tunnelen, og med det lengselen etter holmer, skjær og bryggekanten på Skjærhalden. I det store og hele har dugnadsgjengen bestått av 25 entusiaster. Det handler om å gi av sin fritid. I årsberetningen til Hvalers Venner blir dette fremhevet, og mange med meg er overrasket over utholdenheten. Uten den maritime kompetanse disse personene har hatt og har, 2 ville ikke prosjektet latt seg gjennomføre. Det er også på tide å løfte restaureringsarbeidet opp på et nivå hvor ikke bare kunnskapsrike personer gjør jobben. Noen sitter også på pengesekken. Min magefølelse tilsier at det er vanskelig å løfte maritime prosjekter og kystkultur opp økonomisk enn om det var kunst og kultur. Det er å håpe at vil vi etterhvert får mer forståelse for dette tema og at noen øker bidragene. Det er ikke rent liten tid lederne av Stiftelsen DS Hvaler bruker på å skaffe tilveie midler som må brukes for å holde dugnadsarbeidet igang. Tidligere kollega Arne Børresen i Demokraten, ga i en kommentar 12. februar i avisen honnør til ildsjelene. Kanskje ser vi oss blinde på betydningen av alt samfunnet bevilger til for eksempel fylkesscene på Værste, et Solbergtårn ved E6 eller utsmykkingen av den nye sykehuset på Kalnes. Jeg vil gå så langt som å si at Børressen treffer spiker`n. Eller sagt på en annen måte: Pengær må te, men også til litt andre prosjekter enn bare de nevnte.

3 Minneord: Ottar Hval Blekken Det var med stor sorg vi mottok budskapet om Ottar Hval Blekkens bortgang den 25.april. Han ble 67 år. Ottar var for 20 år siden en av initiativtagerne til etableringen av Stiftelsen DS Hvaler. Ottar var aktivt med fra første øyeblikk, og gikk inn som leder av stiftelsen i 1999, et verv han har innehatt helt til nå. Med Ottars bortgang har vi mistet en fantastisk ildsjel og drivkraft, en person som har betydd svært mye for at prosjektet er nådd så langt som det er gjort i dag. Ottar Hval Blekken hadde klokketro på at «Hvaler» en gang skulle komme på vannet igjen, men han var realist og understreket allerede i starten fire sannheter for alle som var interessert: «Dette kommer til å ta lang tid. Det blir en krevende oppgave. Det blir kostbart. Vi skal gjennomføre det». I de første årene av og til alene på den store båten, av og til var de to, men planen sto fast, og arbeidene gikk langsomt fremover. Han hadde et klart mål og en stor tro på at båten igjen skulle komme i drift. Allerede i 2001 mente Ottar optimistisk at skroget skulle sjøsettes året etter. Han ga likevel aldri uttrykk for noe skuffelse verken over manglende bidrag og støtte fra offentlige myndigheter eller praktisk hjelp til dugnadsarbeidene. Tvert imot gledet han seg hver gang det kom et lite bidrag i form av penger fra det private næringsliv eller en ny dugnadsarbeiderpåseut. Det er med vemod vi må konstatere at han ikke noen gang skal få se båten på vannet. Det skulle vi så gjerne ha ønsket! Ottar lyktes med sitt prosjekt av mange grunner. Han evnet å skaffe kompetanse til prosjektet, noe som har vært avgjørende. Dessuten sørget han også for at dugnadsgjengen vokste og var trendsettende for en god dugnadsånd. Han så verdien av godt sosialt fellesskap. Vi sitter igjen med mange gode minner fra hyggelige dugnadskvelder og ikke minst kaffepausa i brakka på Seut Ottar hadde et vidt perspektiv på prosjektet. Det skulle ikke bare dreie seg om å restaurere en gammel båt, men å bidra til å gjenskape interessen for vår unike kystkultur. Selv hadde han aner både fra Nordre og Søndre Sandøy på Hvaler, og fra Surnadal. Han hadde interesse for kystkultur og sjøfart og så det verdifulle i å overlevere kunnskap og tradisjoner fra vår nære fortid til kommende generasjoner. Derfor tok han tidlig kontakt med Riksantikvaren, og inngikk på vegne av Stiftelsen avtale om at båten skulle gis formell status som verneverdig skip. Ottar ønsket at «Hvaler» skulle være et levende museum og formidle datidens levesett. Vi vil sterkt savne Ottar Hval Blekken, en utrolig godt likt og meget respektert leder av Stiftelsen DS Hvaler. Vi vil savne de mange koselige sommeravslutninger på hytta på Nordre Sandøy, men også hyggelige juleavslutninger med selvlaget ertesuppe i en kjempekjele som han og hans kone Eva sørget for. Våre tanker går til hans kone Eva og den nære familien. Stiftelsen DS Hvaler og Stiftelsen DS Hvalers venner Per-Arild Andersen Knut S.Alnæs Takk til givere Stiftelsen DS Hvaler takker på det varmeste for pengegavene knyttet til Ottar Hval Blekkens bortgang. 3

4 Fantastisk dugnadsarbeid gir grunn til optimisme Av Thor W. Eriksen Denne vinteren har vært ganske aktiv. Det er igjen blitt gjort mye arbeid som ikke synes, slik som sliping, rengjøring, vasking osv. Nye komponenter kommer stadig på plass i maskinrommet. Vi har foretatt tykkelsesmåling av skroget, og det har vært ny besiktigelse fra Sjøfartsdirektoratet. Vi har fått visse pålegg som nå er utført, og vi har fått en muntlig godkjenning. Frammøte og innsatsen på dugnadskveldene har vært god. 4 Skrog Etter besiktigelsen i slutten av november 2012, ble vi pålagt å foreta tykkelsesmåling av skroget. Dette ble gjort i januar. Målingene ble foretatt av Røntgenkontrollen i Fredrikstad. Sjøfartsdirektoratet krever at målingene skal utføres av et sertifisert firma. Røntgenkontrollen har levert en tabell som viser måleresultatene, mens vi selv har laget hudutfoldingstegninger. Alle platene blir merket med betegnelser som A1, A2, B1, B2.. osv. Dette gir sporbarhet, dvs. at eventuelle skader seinere kan lett kan spores tilbake til den aktuelle plate. Rapporten ble sendt til Sjøfartsdirektoratet. Målingene avslørte en del svakheter. Stian Pedersen fra SD ønsket å komme til Seut for å se på de svakeste platene selv og ta en avgjørelse om hva som skulle gjøres. Vi fikk pålegg om å skifte 3 plater, mens flere plater skulle utbedres med påleggssveis. De platene som måtte skiftes, var en plate over propellakselen på babord Godkjent. Vidar Johansen fra Sjøfartsdirektoratet sjekket skroget. side, en plate i kimingen (overgangen mellom bunn og skipsside) akter i maskinrommet og skott spant 37, dvs. akterskottet til kjettingkassa. Vi hadde ingen mulighet til å gjøre dette selv. Jobben ble satt bort til Bredalsholmen i Kristiansand. De har den nødvendige kompetansen og kan utføre klinking, noe som svært få kan gjøre i Norge lenger. Det var 3 mann som kom til Fredrikstad i februar og jobben ble gjort på 10 dager. Det har kostet oss mye penger, men vi hadde ikke noe valg. Påleggssveising vil si at det legges streng på streng med sveis på tynne partier. Disse slipes etterpå slik at overflatene blir glatte.

5 Vi har hatt en mann ved navn Ronnie Karlsen som har utført denne sveisingen for oss. Han er sveiser av yrke, men er nå delvis ufør. Han er innleid gjennom firmaet John-Tor og arbeider for en rimelig pris. De påleggene vi fikk fra Sjøfartsdirektoratet er nå utført. Vi har igjen sendt bud på Røntgenkontrollen. De kom 18.mars, og gjorde målinger på de platene som er utbedret med påleggssveis. Rapporten er sendt Sjøfartsdirektoratet og vi har fått muntlig utsagn om at skroget nå er godkjent. Vi kan si at skroget er tett, og tiden for sjøsetting nærmer seg og vi sikter mot høsten Maling I bunnen av båten er det fortsatt en del rengjøring og maling som gjenstår. Skifting av plater og påleggssveising har ødelagt mye av malingen. Det blir montert en del fundamenter, fester for dørk i salongene og andre komponenter som må sveises til skroget. Vi har vært forberedt på dette og regnet med en del reparasjon av skader på malingen. Skroget er malt med 2 strøk utvendig, det gjenstår to strøk under vannlinjen. Vannlinjen må også avsettes. Vi har start og sluttpunkter i baugen og akterskarpen. Birger Carlsen sier han kan være behjelpelig med utstyr for avsetting av vannlinjen. Det kan legges korte strenger med sveis som markerer linjen, da er den merket for all fremtid. Vi trenger mange flittige hender her - si ifra om du kan bidra med noe. Vi har dugnadskvelder på Seut hver tirsdag fra kl Fortøyning Her har det ikke skjedd så mye siden sist. Pullerne på fordekket er på plass og de store pullerne på akterdekket er montert, De fremre pullerne på akterdekket er fortsatt hos Jøtul for støping av nye. Ror Maskingjengen har arbeidet mye med roret, det er på plass, men det gjenstår noe arbeid med styremaskin på akterdekket. Lager, plater og rorkiste er på plass. Aktersalongen Reverseringskassa er plassert i aktersalongen, men vil ikke bli satt fast før båten er sjøsatt. Arbeidet med oppretting av propellakselen er vanskelig og krever stor nøyaktighet, dette må gjøres av fagfolk. Deretter kan reverseringskassa festes endelig. Septiktankene blir nå festet til fundamentene etter at rengjøring og maling er gjort på undersiden og på fundamentene. Fundamenter for hydraulikkolje til reverseringskassa er på plass. Arbeidetmeddørkenerigang,det erlagetfesterogstøttertilbærebjelkene. Tegning av dørken er laget av Ole Torp. Tanker/rør/maskin I maskinrommet har fundamentet for hovedmotoren blitt klargjort. Det er gjort så mye at det nå skulle væreklarttilåtaimotmotoren. Overbordventilene for kjølevann, lensevann og brannpumper er montert. Startlufttankene er blitt underkjent, men det blir laget nye og godkjente tanker. Luft og fyllerør fra dekk er montert. Fyllestusser til ferskvannstanker og avlufting på hoveddekket er ferdig. Vi har fått ny diesel dagtank fra Jotne, denne er plassert på nytt fundament i maskinrommet. Noen fundamenter mangler fortsatt. Det kommer stadig nye rør, ventiler og andre duppeditter på plass. Plater skiftet. Italo Abalai klargjør en plate som skal klinkes fast i skroget. 5

6 Ole Torp tegner maskinromsarrangement og fundamenter, mens Ole Jelstad styrer det praktiske arbeidet. Støtter Hvalerbåten ligger på en skinnevogn som er 8x4,2 m. Den er nå støttet opp med bjelker (rør) som står mot gulvet i hallen og er sveiset til skroget. To støtter er også sveiset fra vogna til skroget, i tillegg hviler skroget på store treklosser i bunnen. Før sjøsetting må de permanente støttene fjernes, og vi må lage nye støtter på vogna slik at båten hviler i en vugge og kan løftes opp med kran. Vi skulle gjerne ha satt bort jobben til andre, men dårlig økonomi gjør at vi gamle gubbene må trå til selv. Torgil Johnsen utfører det praktiske arbeidet mens undertegnede har laget tegninger av konstruksjonene. Ballast Det har vært mye diskusjon om hva vi skal ha som ballast i båten. Vi er nå enige om å gjøre omtrent slik det var før. Vi bruker betong som tilsettes «lokkebuss» eller annet skrapjern for å øke egenvekten. Avkappede jernbaneskinner vil Stålet blottlagt. Dette hullet er tettet på babord side mot maskinrommet. også bli brukt. Stålharenegenvektpå7,85kg/dm 3 mens betong kan variere fra ca. 1,7 2,7. Undertegnede har laget en tegning som viser hvor ballasten skal være. Administrasjon Utenom det praktiske arbeidet foregår det en del annen virksomhet. I Ottar Blekkens fravær har Per Arild Andersen hatt ansvaret som leder for Stiftelsen. Ottar H. Blekken døde , det blir skrevet minneord i en annen artikkel i avisa. Nå må det velges ny leder for Stiftelsen. Det er også ønske om en egen kasserer. 16. mai hadde vi besøk av Riksantikvaren på Seut. Per A. Andersen, Ole Jelstad, Terje Haraldsen, Torgil Johnsen og undertegnede var til stede. Vi hadde en gjennomgang av det tekniske utstyret for hele båten. Møtet var positivt, og vi fikk avklaring på mange spørsmål. Økonomi Ved årsskiftet så det dårlig ut økonomisk, men nå er det kommet inn noen penger fra kommunene og fra Riksantikvaren slik at vi har hodet over vannet igjen. Vi har fått kr ,- fra Fredrikstad kommune, kr ,- fra Fagarbeid. Det går med atskillig tid for å få festet en stålplate, her fra skott ved spante nr. 37 fylke og kr ,- fra Hvaler kommune. Riksantikvaren har bidratt med kr ,- Vi er takknemlig for disse pengene, men dessverre koster det millionbeløp å restaurere en gammel båt som Hvaler. Etter Ottar Blekkens begravelse kom det inn kr ,- til Stiftelsen. Disse blir satt inn på en egen konto til utsmykking i båten seinere. Vi har nettopp fått store (og kanskje uventede) utgifter til skifting av plater i skroget, så nå er kassa nesten tom igjen. Sjøsettingen vil også koste «flesk». Knut Alnæss og Per Arild har arbeidet mye med å skrive søknader til Riksantikvaren, kommuner, fond, legater osv. Vi krysser fingrene og håper på tilskudd fra noen av disse. Detharværtsøktomøkonomisk støtte fra Kulturminnefondet, men søknaden er dessverre avslått. Skulle noen av våre medlemmer ha bilder av Hvalerbåten eller andre gamle båter fra distriktet, så ta gjerne kontakt med meg - tlf eller e-post thor.willy@fredfiber.net Andre historiske bilder eller historier fra gamle dager er også av interesse. 6

7 Årsberetning 2012 for Stiftelsen D/S Hvalers venner Foreningens formål er å bistå Stiftelsen D/S Hvaler i dens arbeid medårestaurereogsikrefremtidig drift av den gamle rutebåten «Hvaler». Fremdrift Venneforeningen har videreført sitt arbeid med forsterket intensitet gjennom året. Det var ikke mulig å sjøsette skroget som planlagt i 2012, da det på våren og høsten ble avdekket betydelig behov for mer omfattende reparasjonsarbeider som krevde profesjonell sveisekompetanse. En stor milepæl ble likevel nådd ved at skroget ble klargjort mot slutten av året for inspeksjon av Skipskontrollen. Konklusjonen etter inspeksjonen Per-Arild Andersen som ble utført i november 2012, ble et krav om tykkelsesmålinger av skrogplatene. Styremøter Det har vært gjennomført 3 møter i venneforeningens styre i Styrets arbeid i venneforeningen har hatt fokus på organisering og oppfølging av forskjellige innsatsområder som rekruttering, fremdrift dugnad, økonomi og medlemsregister, informasjonsarbeid gjennom avis/ informasjonsblad og web-sider, og organisering av venneforeningens deltakelse ved ulike arrangementer. Dugnadsarbeider Dugnadsgjengen har bestått av ca. 25 entusiaster og ildsjeler som også i 2012 har gitt en meget stor del av sin fritid til restaureringsarbeidene. Dette er personer med maritim kompetanse, fagekspertise innen skipskonstruksjon, teknisk tegning, stål og platearbeider, journalistikk, data, økonomi og kultur, for å nevne noen sentrale områder. Dugnadsarbeidene på Seut på skrog og motor har vært gjennomført hver tirsdag gjennom hele året bortsett fra juli mnd. og ved høytider. Deltakelsen har vært fra 2 på det minste til 15 personer ved det beste fremmøte. Til vanlig har møtt 7 8 mann. I perioder møtes i tillegg «maskingjengen» på dagtid for arbeider på motor og tekniske installasjoner ellers. Dugnadsarbeidene har også vært styrt gjennom egne prosjektmøter. Her møtes teknisk fagekspertise for samordning av konstruksjon og teknisk installasjon. Det har vært 3 prosjektmøter i Dugnadsarbeidene på Seut registreres som tidligere i egen logg. Alle andre frivillige arbeider blir ikke tidsregistrert. Styret har likevel gjort et anslag på antall timer som er brukt til forskjellige formål for å sikre god fremdrift i restaureringsarbeidene av «Hvaler», og antar at ca timer er brukt samlet sett i Av dette er ca timer registrert i loggen på Seut. De viktigste arbeidene med skrog og motor som har vært utført på dugnad i 2012 har vært: *Innsetting av restaurert propellaksel med propell. * Montering av restaurert rorstamme med ror. * Innplassering av reverseringskasse (ikke koblet til akslinger) * Montering av slingrekjøler. * Rengjøring, stripecoating og helpriming av skrog innvendig alle rom (50% ferdig) * Rengjøring / nedsliping på skrog utvendig. * Stripecoating utvendig skrog. * Sliping og rengjøring skrog utvendig etter sveiseskader i primet område. * Montering av en del lysventiler * Montering av fortøyningsarrangement forut / akterut. * Montering av diverse rørsystemer, ventiler og annet teknisk utstyr i maskinrom. Dugnadsgjengen mistet i løpet av året en kompetent og meget trivelig medarbeider da David Davidsen døde etter en tids sykdom. David gjorde en flott jobb på dugnaden gjennom flere år. David var et muntert og interessant menneske, som alltid hadde gode historier på lager. Han er sterkt savnet hos oss. Avis / informasjonsblad og øvrig informasjonsarbeid Det er gitt ut to numre også i 2012 av vårt informasjonsblad. Hvert nummer ble i 2012 trykket i 750 eksemplarer. Alle medlemmer i venneforeningen, andelshavere og forretningsforbindelser mottar et eksemplar. Vår redaktør gjennom mange år Torje Braadland døde på forsommeren etter lang tids sykdom. Torje var leder av redaksjonsgruppa som består av 4 personer. Torje var en flott redaktør for vårt informasjonsblad, og samordnet stoffet til et produkt vi har fått mange gode tilbakemeldinger på. Ny redaktør for vårt blad er Gunnar Steen Iversen som med sin lange karriere bak seg som journalist, overtok jobben etter Torje Braadland. Styrets sammensetning for 2013: Formann: Nestformann: Sekretær: Kasserer: Styremedlem: Per-Arild Andersen Eivind Wiklund Knut S. Alnæs Gunnar Dahl Ole Jelstad Representant for Stiftelsen D/S Hvaler: Per-Arild Andersen 7

8 Til salgs D/S Hvalers venner jobber for å skaffe penger til restaureringsarbeidet. For tiden tilbyr vi følgende produkter for salg: Fargetrykk av kustnerern Arne Wærstad Bildet viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Det er i fine sommerfarger og egner seg godt hjemme på stueveggen eller på hytta. Arne Wærstad er en populær kunstner, som er mest kjent for sine mange bilder fra Hvalers miljø og flora. Størrelse ferdig innrammet ca. 74 x 61 cm Pris ferdig innrammet kr ,- Trykk etter akvarell av Edgar Berg Dette er vårt nyeste bilde, som har flotte farger og er meget dekorativt. Motivet er «Hvaler» anno 1948 på elven utenfor Gamlebyen og er malt av Edgar Berg. Trykket er av beste kvalitet og garantert lysekte. Bildet kommer ferdig innrammet, som vist på bildet over. Størrelse ferdig innrammet: ca. 46 x 36 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 900,- Trykk etter oljemaleri av Mogens Skovborg Bildet er av den kjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg, og viser «Hvaler» slik den så ut i Holmungen fyr kan skimtes i bakgrunnen. Skipsportrettmalere gjengir skipet i profil «fotografisk», og hadde derfor sin glanstid før fotografiet ble oppfunnet. Nå er det ikke mange igjen som driver med denne krevende kunstformen. Størrelse ferdig innrammet: ca. 63 x 42 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 800,- 8

9 Caps D/S Hvalers venner Marineblå caps med D/S Hvalers venner logo. Størrelse kan justeres Pris kr. 150,- T-skjorte med «Hvaler»-motiv T-skjorte i god kvalitet med motiv av «Hvaler» og teksten «Et unikt stykke kystkultur» Motiv er laget av Christian Mohn. Fåes i størrelser S til XXL Farge marineblå Eksklusivt andelsbrev i D/S Hvaler Andelsbrevet er spesialkalligrafert av Lasse Michalsen og viser «Hvaler» i 1892-utgave. Andelseieren får sitt navn på andelsbrevet som ellers inneholder en spesialkomponert tekst rettet mot mottaker. Størrelse ferdig innrammet: ca. 32 x 55 cm. Pris ferdig innrammet: kr ,- Klistremerke med «Hvaler»-motiv Klistremeke til å sette på innsiden av bilrute.størrelse 14 x 16 cm. Pris kr. 60,- Medlemsskap i D/S Hvalers Venner Du får tilsendt venneforeningens medlemsblad og blir holdt orientert om fremdriften. Som medlem vil du også bli prioritert ved sene arrangementer. Ta kontakt med Knut S. Alnæs knut.alnaes@dshvaler.no Mobil : Ønsker du å kjøpe noen av disse fine produktene? Dersom noe annet ikke er spesielt angitt over, ta kontakt med Thor Willy Eriksen på thor.willy.eriksen@dshvaler.no eller mobil

10 «M/B Makø», problembåt allerede fra den ble levert Av Eine Wiklund Da vi kom utover på 1970 tallet, ble det mer og mer klart at gamle «Hvaler» trengte avløsning i ruten. I generalforsamlingen på Odd Fellow den 21. april 1977 kom dette opp som en egen sak. Styreformann Flesjø orienterte om et møte med Otto Scheen og Bjørn Abrahamsen i den anledning. Forskjellige tegninger ble lagt fram og diskutert. Styret ivret for at det skulle bygges i plast, og det ble bestemt å arbeide videre med planene. Styremøte 29. august vedtar at den nye lokalrutebåten skulle bygges i plast ved Bjørn Abrahamsens Verft A/S. Pris kr ,- med forbehold om Samferdselsdirektoratets godkjennelse. Man vedtok samtidig å forandre 10 selskapets navn til A/S Hvaler båt og fergeselskap. Byggekontrakten ble undertegnet med verftet den 29. november og leveringsdatoen satt til 20. juli Kontraktsummen på kr ,- ble finansiert på følgende måte. 80 % lån i Postsparebanken, 10 % lån i Kredittkassen og 10 % lån i Hvaler brannkasse. Nybygget får byggenr. 19. Det skulle snart vise seg at verftet ikke klarte å holde leveringsfristen. Det oppsto stadig problemer med byggingen under veis og nye forsinkelser oppsto. Men endelig, 19. mars 1979 er båten klar for levering. Skroget som er bygget i plast etter sandwich metoden har en lengde på 72 ft. og bredden er 18,8 ft. Dybde i risset er 7,75 ft. Tonnasjen ble målt til 75 brt. og 35 Endelig, den 19. mars 1979 var båten klar for levering. Skroget er bygget i plast etter den såkalte «sandwich metoden». netto tonn. Passasjersertifikatet lyder på 97 passasjerer i innelukket farvann. Fremdriftsmaskineriet er en MTU V8 på 750 HK. Dette gir båten en fart av ca. 15 knop. Prøveturen går fra Stokken til Skjærhalden. Mannskapet på den første turen er Henry Johansen, John Bustgård, Kjell Johansen og Arne Botne. Dette skulle bli en prøvetur med komplikasjoner, for ved testen underveis røk gearspaken på brua. Den ble midlertidig reparert og reisen til Skjærhalden fortsatte. Her ble det holdt dåpsseremoni og gudmoren var Sigrid Mathisen, Makø. Etter rengjøring av dieseltanken og en del småreparasjoner ble båten satt i

11 rute på Skjærhaldenfjorden og de østre øyene. Dessverre kan vi ikke si at den helt har innfridd forventningene. Det var ingen overdrivelse å si at selskapet hadde problemer med å få den til å virke tilfredstillende. Det har stadig vært mangler og feil som har satt grå hår i hodet på mannskapet og selskapets inspektør. Når 1979 var omme, hadde båten vært ute av drift i hele 60 dager. Høsten 1980 ble det for første gang drøftet seriøst å selge Makø. På styremøte 18. september ble det redegjort for de forskjellige feil og mangler som selskapet til da hadde hatt med båten. Disponent Kristiansen la fram en oversikt over kostnader til leie av reservebåt og reparasjoner som til nå beløp seg til kr ,- Med på møtet var også samferdselssjef K. Solberg, han mente det ikke var tiden for å kjøpe ny båt nå. De fikk heller leie Hvaler-fergen II ved behov. Da styret kommer sammen i nytt møte 20. oktober, ble det likevel gjort vedtak om å selge Makø hvis salgssummen minimum dekket gjelden. Deretter ble Makø avertert til salgs, men ikke solgt. Våren 1981 gikk Makø til Engelsviken for reparasjon og oppussing. Vinteren 1982 ble det en del is, og Makø greier seg ikke i isen. Den er ute av ruten i 33 dager mens Hvalerfergen II går som erstatningsferge. I 1983 er det 4 års klasse på Makø, og den ligger på verksted i 43 dager for å utføre dette. Dette året får selskapet et tilbud fra Kristiansand om kjøp av båten, men nå nekter Samferdselsutvalget for Oslofjorden. Makø og Hvaler-fergen II fortsetter å dele på trafikken ut fra Skjærhalden. Det prøves å leie ut Makø til lystturer, men med dårlig lønnsomhet. Kommer vi fram til 1988, så ligger Makø i opplag hele 7 måneder. Framdriftsmotoren begynner å skrante, og det oppstår stadig problemer. Vanligvis er det exhaustmanifoldene som sprekker. Våren 1991 bestemmer man seg for å skifte den ut med en Volvo Penta TAMD 162A på 550HK.Detteeren6cyl. rekkemotor. Arbeidene utføres på Engelsviken Slipp og koster kr ,- Makø blir etter dette en helt annen båt, tekniske problemer med maskineriet er nå borte. I 1992 blir det besluttet å ruste opp og tilpasse Makø til chartertrafikk. Passasjersalongen blir påkostet en ansiktsløfting, og messa blir tatt i bruk til stores. Ny messe for mannskapet bygges bak styrhuset. Arbeidene blir utført ved Engelsviken Slipp og kostet kr ,- Neste år får båten ny hjelpemotor for 220 V. Man prøver seg nå med rute til Strømstad og ellers kveldsturer i chartermarkedet. Men lønnsomheten er for lav. Et samarbeide med Koster Marin AB faller heller ikke heldig ut. I 1996 legges båten i opplag inntil videre, og i 1997 legges den ut for salg. I februar 1998 selges Makø til Oslo Fjordcruise A/S Oslo. Salgssummen er kr ,- Makø bytter nå navn til Malmøy og settes i chartertrafikk i indre Oslofjord. I oktober 2004 selges den videre til Bjørvika A/S Oslo. I oktober 2006 selges den igjen videre til Hvaler Fjordcruise A/S Skjærhalden v/terje Finneide. Han kjøper båten for kr ,- og gir den tilbake navnet Makø. Båten var tenkt å skulle operere i chartermarkedet ut fra Fredrikstad sammen med rederiets andre båt, Vesleø II. Men fordi Makø var under 100 brt. ble det problemer med etableringen av et felles rederi. Markedet var heller ikke stort nok for enda en båt. 8. januar 2008 selges derfor Makø til Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad for kr ,- Etter noen dager døpes båten om til Ny-Vigra III. I løpet av våren monteres en ny hydraulisk baugthruster av Sleipner fabrikat. Den yter 45 HK. Arbeidene ble gjort på Engelsviken Slipp og kostet ca ,- Dette var en stor forbedring, for Makø var viden kjent for å være vanskelig å manøvrere i mye vind. Blå kors bruker båten i det alt vesentlige til marinbiologiske turer for distriktets skoleklasser. Men også enkelte turer for pensjonister og avholdsfolk. 8. januar 2008 ble «M/B Makø» solgt til Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad 11

12 Den danske prins og Hvaler Av Kjell Bothne I mai 1813 steg den danske prins Christian Frederik i land på Rødsbrygga på Søndre Sandøy. Han besøkte gården like ovenfor, Sandørød. Her skal han ha risset sitt navn inn i en glassrute som fortsatt befinner seg på gården. Prinsen hadde seilt fra Fladstrand (Frederikshavn) forkledt som fisker. Over i Gøteborg fikk de to svenske loser for å seile trygt opp til Hvaler. Da han gikk i land på Søndre Sandøy ga han seg til kjenne og fortalte hvem han var. Han skal ha sagt til de to losene: Hils tilbake til Göteborg og si hvem dere har loset. Den ene svenske losen sa da sint: Det skal vi tusan meg inte.etter et kort opphold ble han satt over til Skjærhalden. Det blir fortalt at han hvilte, og kanskje sov en lur, på det stedet øverst i Skjærhalden som fikk navnet Prinsebakken. Idag er veinavnet her Prinseveien. Han red sikkert nordover Kirkøy og fikk båtskyss videre til Fredrikstad Festning. Herfra bar det videre til Akershus Festning. Begivenhetene resten av 1813, og første del av 1814, ble mye fest og selskapelighet. Det hele endte med Eidsvollbegivenhetene og 17. mai. Den historien er vel kjent. Prinsen ble jo valgt til norsk konge. Men det ble bare for en kort tid. Krig med Sverige ble uunngåelig, og det første angrepet kom mot Hvaler i juli Lykkeligvis endte striden med at den ble bilagt ved Mossekonvensjonen. Kongen gikk av, og vi kom i union med Sverige, men beholdt vår Grunnlov. 21 mai i år ble det avduket en bronseplakett på en fjellbratt ved Rødsbrygga på Søndre Sandøy. Denne høytidlighet ble en av de første markeringer av 200-års grunnlovsjubileum i Til venstre: I mai 1813 steg den danske prins Christian Frederik i land på Søndre Sandøy. Under: Sjøkartet forteller oss at prinsen antagelig kom seilende opp i Sekken og derfra tok seg inn til Søndre Sandøy og Sandørød. Sandø-Rød 12

13 Kong Harald besøkte Hvaler Av Kjell Bothne Det var første gang han gjorde et offisielt besøk på Hvaler som konge, men Kong Harald har seilt i Hvalerskjærgården tidligere. Hovedformålet med besøket var å bese Redningsselskapets stasjon på Skjærhalden og en tur med skøyta Horn Flyer. Denne skøyta er en av verdens mest avanserte redningsfartøyer. Kongen ble møtt ved Torget på Skjærhalden av Hvalers ordfører Eivind Borge, Fylkesmann Anne Enger, samt visepolitimester i Østfold. Masse folk var møtt fram. Barnehage- og skolebarn med norske flagg. Hvalermusikken spilte og et utvalg av unge kulturkrefter fikk vist seg fram. Fiskesuppe ble servert kongen og Floren elever valgte «D/S Hvaler» som prosjekt I oktober 2012 mottok Stiftelsen «D/S Hvaler» en forespørsel fra Floren skole, Kirkøy, om bistand til en elevgruppe i 7. klasse som hadde valgt båten vår i en prosjektoppgave. Dette arbeidet gikk i fulltid over flere dager. Jeg hadde gleden av å bistå de interesserte elevene. Blant annet besøkte vi, Seut hvor elevene var høyt og lavt på båten og fotograferte det meste. Deres prosjektoppgave ble fremlagt på et møte på Åttekanten skole med de inviterte gjester på Førstereis. Deretter fortsatte besøket i senteret for Ytre Hvaler Nasjonalpark på Kornmagasinet. Her serverte sanitetsdamene kaffe og kaker. Kongen ble orientert om Hvaler, ved ordføreren, næringssjef Bernt Erik Larsen, nasjonalparkforvalter Monica Olsen, Eivind Børresen (Skjærgårdstjenesten) og Kathrine Lorentzen Sandstrøm fra Kystmuseet. alle elevene i 7. klassene, foreldre og besteforeldre. Ordfører Eivind Borge ledet møtet og delte ut roser til elevene. Hyggelig var det at vårt restaureringsprosjekt hadde fattet interesse blant yngre generasjoner. Deltagerne i gruppen fra 7. klassen fra Floren var: Amine Storrød, Helene Svennes, Kristian Marcell og Jens-Kristian Bothne. Kongen kom Kong Harald ønskes velkommen av ordfører Eivind Norman Borge. Foto: Aase Eriksen Siste timen av besøket ble benyttet til en tur til redningsstasjonen på Stolen og en tur med Horn Flyer i frisk vind. Kongen fortalte at han flere ganger hadde seilt i hvalerskjærgården. Besøket varte i 3 timer og var meget vellykket. Jubileumskonvoi langs kysten i 2014 Norsk Forening for Fartøyvern og Forbundet Kysten vil stå foran århundrets mulighet til å vise Norges befolkning hva de holder på med og hvor viktig det er å ta vare på et representativt utvalg av våre flytende kulturminner. Neste år skal Norge feire 200-årsjubileum, med Eidsvold og 1814 og alt det andre som vi leste om i historiebøkene. Dette gir oss en enestående anledning til å presentere saken vi brenner for og fartøyene våre - som kanskje ikke fikk så stor plass i historiebøkene... Vi planlegger en konvoi som skal gå langs hele kysten, fra Kirkenes til Oslo, i juli Det blir samseiling med Forbundet Kystens Tokt 2014, og det blir mange stopp i havner og på historiske steder underveis. Det forberedes aktiviteter der vi kommer, og med bred dekning fra NRK-TV og annen media er vi garantert oppmerksomhet! Kilde: 13

14 Akerøy-navnet kjent i hollandske kart fra 1583 Av Kjell Bothne Fradeeldstetidervarhavneni Akerøysundet (Salteyarsundi) bekjent og skattet. Den hadde en sentral posisjon i den tids seilingsleder. Vikingerforutoginnisineskip. Likeså fredelige handelsskip. De rike sildefiskerier samlet store skarer av fiskefartøyer fra fjern og nær. I hollandske sjøkart Fra slutten av 1500-tallet er Akerøynavnet kjent, blant annet fra Wagners sjøkart (hollansk) (1583). Hvalers øyer gjengis her som landtunger, mens Akerøy er tegnet inn som øy (Akersondt). Fortets første skanser ble anlagt i Hovedformålet var å beskytte Akerøys havn, samt være det ytre forsvarssystem for moderfestningene i Fredrikstad og Fredriksten (Halden). Særlig viktig var beskyttelsen av de fredelige handelsskip som søkte havn her. Kapersjørøvere og fiendtlige krigsfartøyer var hyppig i nærheten. Skansene av tre og jord var ferdig samtidig med moderfestningen i Fredrikstad. I 1680 ble tårnet bygget av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Akerøy fort inngikk som befestet havn i Christian IV``s forsvarsplan for den norske kyst. På det meste var det ca. 150 mann på fortet. Det hadde 27 kanoner. Base for Tordenskjold Fortet besto i 145 år. Det hadde sin største betydning som militær repli under den store nordiske krig ( ). Det var da Tordenskiold brukte «Prins Christian Frederik gjennomførte en fullstendig evakuering i 1808» den som base. I tillegg brukte han Stavern og Makøhavna på Nordre Sandøy. Fortet ble aldri angrepet og har aldri beskutt et fartøy. Kanonene ble bare brukt til salutt eller alarm. Prins Christian Frederik gjennomførte en fullstendig evakuering i 1808, i frykt for fientlig erobring, og på grunn av nærheten til moderfestningene. Alt nyttbart ble flyttet før fortet ble sprengt i stykker. Skutt i stykker av marinen Fra 1883 brukte marinen fortet som øvelelsemål, og etter århundreskiftet var det helt istykkerskutt. Fortet lå som en stenhaug i vel 60 år. Det var 17 kommandanter som tjenestegjorde ved fortet. En var lt. F. S. Schrader, fra Han har etterkommere i Hvaler. Blant annet de kjente skippere på «D/S Hvaler». Restaureringen ble påbegynt i 1962, etter initiativ av hvalermannen Aslak Jensen, Gravningen, Asmaløy. Sentrale medlemmer i Komiteen for Akerøy forts restaurering har vært, foruten ovennevnte, som leder hele tiden fram til 1992: Erling Johansen, Ivar Bruu, Andreas Madsen, G. I. Willoch, Alf Bjercke og Hans Sollie. Kongebesøk i 1987 Selv om fortet ikke var fullrestaurert ved 25-års jubileet i 1987, besøkte kong Olav V stedet og avduket en bronseplakett. Det har vært to andre kongebesøk på Akerøy fort: Christian V i 1685 og Fredrik IV i Det er nå påbegynt en omfattende reparasjon av skader som gjennom årene har oppstått i murene. Akerøy Fort er fortsatt et betydelig monument i Hvaler-skjærgården. Foto: Gunnar Steen Iversen 14

15 Været på Hvaler «Island in the sun» Av Kjell Bothne Været har vært og er viktig for rutebåtene i hvalerområdet. Mer før enn nå. Før hadde de en mer «kronglete» rute. Mørke, tåke, snøtjukke og is kunne være store utfordringer. «D/S Hvaler» var kjent for å gå sin rute uansett forholdene. Det var tøffe, uredde og pliktoppfyllende skippere. Først på 1960-tallet fikk Hvaler radar. I usiktbart vært hadde skipperen gjerne en av mannskapet forut på utkikk. Alle snakker om været. Nesten alle klager. Jeg er er ikke blant dem. Fra tidlig 1960 tallet har jeg registrert hvilket vær vi har hatt. Notert i min ukekalender temperaturer og vær. Spesielt vær Når noen klager og sier at da og da var det sånn, slår jeg bare opp. Været på Hvaler er spesielt. Det kan regne voldsomt inne på fastlandsøstfold. Men på Hvaler skinner sola. Siste året (2011) var et slikt år. Jeg var ofte og møtte turister ved Puttesundet. Regn på turen utover. Sola kom på fastlandsveien. I mange år har jeg hatt en teori om været på Hvaler. I sommeren 2011 fikk jeg anlednng til et besøk på Meterologisk Institutt, på Blindern i Oslo. Vår Hvalerlogo skulle utprøves: «Flest soldager». Bakgrunnen for besøket var at jeg ble invitert sammen med Eline Nordal fra Kirkøy. Værstasjon på småbruket Hun har ansvar for værstasjonen på småbruket sitt nær Helleskilen. Få vet om denne NU-stasjonen som ble opprettet så tidlig som i Da var det hennes bestefar Anders Arild Andersen ( ) som hadde ansvar for å melde inn nedbør til Oslo en gang i uka. Eline forteller at hun var med bestefar og foretok målinger.var det snø, ble dybden målt. Snøen i målebegeret måtte tas inn og smeltes til vann. Jeg får se måleplassen under mitt besøk i høst. Det er nærmest en hellig plass. Her får ikke barna lov til å leke. Noen gresstuster rundt målestaven luker Eline bort. Det hadde ikke gressklipperen tatt. Her skal det være helt strøkent. Det er for øvrig det samme målebegeret i dag som ble satt opp for 104 år siden. Samme målebeger i 104 år Bestefar hadde ansvar i 36 år. Eline har nå slått han med 2 år (fra 1974). Egentlig tror vi at Brekke var tiltenkt 15

16 å ha stasjonen. Men småbruket Nordal ble funnet mer skikket. Meterologisk Institutt har over 650 værstasjoner rundt om. Før 1908 var det ikke særlig mange. I generalplanen for Hvaler fra 1973 blir følgende sagt om klima/vær: «Hvalerøyene har et markert kystklima. Den noe tilbaketrukne posisjon i forhold til kysten ellers gjør at man i visse situasjoner kan finne spor av innlandsklima, spesielt i den varmeste perioden om sommeren og i den kaldeste perioden om vinteren.» Høye middeltemperaturer om vinteren og relativt lave middeltemperaturer om sommeren. Fremherskende vindretning er syd/sydvest. Døgnmiddeltemperatur om sommeren er ofte høy. Lokale variasjoner Været i og rundt Hvaler kan være veldig lokalt. I august 2012 hadde «Odd» en kommentar på baksiden av Fredrikstad Blad, om nedbøren i juli iår. På hans «datsja» var det kommet 57 mm. Bare et år siden 2000 var det mindre nedbør hvor han måler ( mm). JegvarinteressertiåsehvaEline haddemåltpåsinstasjon. Fra 30/6 til 27/7 hadde hun loggført 20.7 mm. Det viser hvor lokalt været, spesielt nedbør, kan være, særlig om sommeren. Mange på Hvaler gjør daglige notater om været, og mange er flinke til å se værtegn. Det er naturlig på et sted hvor været betyr mye. Min teori, spesielt om sommerværet og nedbør, er at sola om dagen varmer opp den store fjellmassen. Om natta avgir fjellene varme som et magasin. Nedbør kan gjerne komme om natten og tidlig morgen. På grunn av varmestrålingen dannes et høytrykk over øyene. Det er det som deler et sammenhengende mørkt skylag som kommer inn fra sør og havet. Nord for øyene samler skylaget seg igjen, og det kan styrtregne. Når «badegjestene» ser skyene komme drar de til hytta, eller hjem, og bestiller tur til syden. Været på Hvaler var fælt i sommer På Blinderen var meterologene enig i mine teorier. Når det gjaldt flest soldager, mente de at det kun var Stavern som kunne konkurrere med oss. For å være gardert heter det nå i vår kommuneplan: Flest soldager, uansett vær. Litt storm også: Dette bildet forteller oss at været på Hvaler også innebærer ruskevær. Foto: Rolf Utgård. 16

17 Skrogets farge fastsettes sammen med Riksantikvaren Restaureringsarbeidet om bord i «D/S Hvaler» følger en fastsatt plan når det gjelder malingsarbeidene. Blant annet skal man forsøke å spore opp fargekoden fra Knut S. Alnæs opplyser at man følger et fastsatt skjema. Det betyr at farge til skroget avklares med Riksantikvaren. Helst vil vi spore opp fargekoder som ble brukt i 1948, og det betyr at vi sender inn prøver til Jotun hvis det er mulig, sier Alnæs. Det har gått med anselige mengder med primer og maling med ulik funksjon. Jotun leverer maling til hele skroget og er en fantastisk samarbeidspartner. Foruten selve malingen, så støvsuges, ryddes og vaskes det til den store gullmedalje. Til medlemmer i Stiftelsen DS Hvalers venner Innkalling til ekstraordinært årsmøte D/S Hvalers venner 20.august 2013 kl Sted: Seutelven verkstedhall, Fredrikstad 1. Åpning av ekstraordinært årsmøte 2. Valg av dirigent, referent og to til å underskrive protokollen 3. Godkjenning av innkalling 4. Valgkomiteens innstilling 5. Valg av sekretær Forslag på kandidater til vervet som sekretær må være styret i hende Etter årsmøtet blir det orientering om fremdrift i restaureringsarbeidene og om sjøsetting av M/S Hvaler ved leder av Stiftelsen DS Hvaler, Knut Alnæs. Det blir omvisning på båten ved dugnadsgjengen. Salg av t-skjorter, caps, klistremerker med mer. Salg av kaffe, vafler og kaker. Velkommen! Med vennlig hilsen Knut Alnæs Sekretær D/S Hvalers venner Viktig dugnad. Uten en aktiv innsats fra gutta i blådress, blir det lite maling. Fra venstre Per-Arild Andersen, Leif Vendelbo og Knut S. Alnæs. Derfor må vi ha ekstraordinært årsmøte To saker står på dagsorden. Den ene dreier seg om valg av ny sekretær etter at Knut Alnæs har gått inn i vervet som styreleder i Stiftelsen fra 27.mai Som det fremgår andre steder i vårt informasjonsblad har det vært et spesielt år ved at vår mangeårige leder for stiftelsen Ottar Hval Blekken ble alvorlig syk og døde 25.april i år. Etter forespørsel fikk styret beskjed om at Per-Arild Andersen ikke ønsket å fortsette som leder for stiftelsen i denne omgang. Han ble takket for en glimrende innsats på stiftelsens styremøte 27.mai, og sendte samtidig stafettpinnen videre til Knut Alnæs. Den andre saken dreier seg om en forhåpentlig nær forestående sjøsetting av MS Hvaler på Seut. I august kan vi si noe mer. Vi nærmer oss et stort høydepunkt i vår til nå 20-årige historie som restaureringsprosjekt. Vi ønsker å signalisere veldig sterkt til alle, at her er det plass og behov for flere deltakere, i alle aldersgrupper. Oppgavene står i kø! Foruten ny sekretær i venneforeningens styre er det et vidt spenn innen det praktiske dugnadsarbeidet på skrog og motor, men også PR / markedsføring / sponsorarbeid, og redaksjonelt arbeid for vårt informasjonsblad, for å nevne noe. Alle som ønsker å vite mer om dette kan henvende seg til de kontaktadresser som finnes annet sted i bladet. 17

18 Museumshavn i Skjelsbusundet kan bli anløpssted for «Hvaler» Av Paul Henriksen Leder i Hvaler Kulturvernforening Tidlig på 80-tallet ble Kystmuseet Hvaler etablert med bygdesamling på Nordgården, Dypedal. Med ervervet av denne gården, ble det lagt et viktig grunnlag for å synliggjøre den delen av Hvalers historie og kultur som var knyttet til jordbruk og stenhogst. Imidlertid manglet en viktig dimensjon i arbeidet, nemlig det som knyttet seg til sjøen både med tanke på næring og fritid. Ikke minst gjennom Jan Arntzens engasjement, ble det derfor på 90-tallet lagt planer for utvikling av en Museumshavn ved Skjelsbusundet for å «synliggjøre» at «havet var leveveien», for å låne tittelen på Inger Jensens bygdebok. 18 Gjennom makeskiftet mellom Hvaler kommune og Fredrikstad Stenhuggeri AS i 2004, ble det så skapt grunnlag for fremtidig realisering av planene om en Museumshavn. I de snart ti årene som har gått siden makeskiftet ble gjennomført, har fokus og arbeidsinnsats imidlertid vært knyttet til utviklingen av Brottet amfi, et anlegg som vil stå endelig ferdig i Parallelt med at arbeidet med Brottet går inn i sluttfasen, har Hvaler Kulturvernforening igjen tatt tak i planene om en Museumshavn. I så måte var det svært viktig at Hvaler kommunestyre i desember 2012 vedtok å avsette kr ,- for oppstart av arbeidene på den ytre delen av brygga, kalt «Stenbrygga». Her fra ble sten fra området i sin tid skipet ut til en rekke land både i Europa, Afrika Her, i området ved Kystmuseet, planlegges en museumshavn. og Latin-Amerika.. Ut over det som er sagt ovenfor, er målsettingen for å etablere en Museumshavn: * Å bygge et havneanlegg med mulighet for å ta imot verneverdige båter for besøk, istandsetting og mer permanent plassering. * Å legge til rette for etablering av bygninger/ arenaer for museal formidling (fiskeri, los og stenhogst) samt publikumsrettede tilbud/service. *Å sikre tilgang til området for gjestende båter gjennom etablering av en gjestehavn. *Å virkeliggjøre kommuneplanens målsetting om å gjøre området omfattet av reguleringsplan for Kystmuseet til et satsningsområde for kystkultur, opplevelser og rekreasjon.

19 Arbeidet med utvikling av Kystmuseet på Nordgården, og senere Brottet amfi, har i stor grad vært basert på en imponerende dugnadsvirksomhet. Når vi nå har startet arbeidet med Museumshavna, vil dette imidlertid i begrenset omfang kunne gjøres på dugnad. Vi snakker m.a.o. her om et relativt komplisert arbeid både når det gjelder behovet for teknisk høyt kvalifisert bistand, og en utfordrende økonomi. I forhold til det siste er vi helt avhengig av offentlig støtte. Status våren 2013, er at vi nå skal kartlegge området både i forhold til dybde og grunnforhold. Her samarbeider vi nært med konsulenter knyttet både til Hvaler kommune og geoteknisk avdeling i Multiconsult. Med nødvendige data på plass i løpet av høsten, vil vi så kunne arbeide videre både med tanke på økonomi og tekniske løsninger. Med første fase (Stenbrygga) på plass i løpet av 2014, har vi godt håp om å se prosjektet realisert i løpet av en periode på 5 6år. Selv om Hvaler Kulturvernforening er stilt ovenfor større utfordringer enn noen gang gjennom Under: Paul Henriksen måler dybden der museumshavnen kommer. dette havneprosjektet, har vi høye ambisjoner. Dette også knyttet til å utvikle samarbeidet med den fagkompetanse på fartøyvern og kysthistorie som det er mye av i vårt område. I så måte er vi spesielt interessertiåutvikledekontakter vi allerede har med Kystmuseet Hvaler, Maritimt Center på Isegran og miljøet rundt DS Hvaler. For oss i Kulturvernforeningen er det innlysende at det er i et nært, og gjerne formalisert samarbeid mednevnteaktører,atvikanutvikle kunnskap om og interesse for fartøyvern og kystens historie for øvrig. «DS Hvaler» hadde fram til sitt siste seilings år i 1976 faste anløpssteder i Skjelsbusundet. Ut fra båtens rutenett, og som et viktig «lim» i kystsamfunnet Hvaler, er det det hevet over tvil at båten må få et av sine faste anløp nettopp i fremtidens Museumshavn. Herfra vil «DS Hvaler» kunne gå faste turer i øyriket, ta om bord nødvendige forsyninger og ikke minst bidra til det mangfold av opplevelser som området med Kystmuseet og Brottet allerede er kjent for. Under: Eivind Nappen og Kjell Skullerud foretar oppmåling av området. 19

20 Historien om livbåten som ble lystbåten «MAFALDA» Av Gunnar Falck Min samboer Mariann Nilsen og jeg flyttet til Hvaler i 1987, og kjøpte hus på Skjærhalden høsten 1988.Etter at huset var «på plass» ønsket vi oss båt det må man jo ha når man bor på Hvaler! Men pengene var det jo så som så med På våre spaserturer i havna med omgivelser oppdaget vi en mulig løsning: I ly av Schrambua, rett ved nåværende Taxibåtbrygge, lå en tidligere livbåt (det så vi på de kraftige davit-krokene i baug og hekk). Gjennom jobben min som kultursekretær i Hvaler kommune ble jeg kjent med folk i Hvaler Bygdesamling (nå Kystmuseet Hvaler), som den gangen hadde en avdeling i Kornmagasinet på Skjærhalden. Vi fikk lov å kjøpe båten av Bygdesamlingen, til en meget rimelig penge. I praksis ble betalingen gjennomført slik: 1/3 i kontanter, pluss to grafiske trykk av Mariann (billedkunstner). Båten var riktignok meget enkelt utstyrt; ingen motor, bare to par årer. Etter et par dager traff jeg Hvalers daværende ordfører Thorleif Kristiansen, som også var disponent i daværende fergeselskap. Jeg fortalte ham, glad og fornøyd, at nå hadde vi fått oss båt! Han ble litt stram, og sa at den båten ga vi til Bygdesamlingen for at de skulle ta vare på den! Båten hadde vært livbåt på Hvalerferga II, men var nå erstattet av en gummibåt. Opps, tenkte jeg første tabbe i ny jobb, så jeg smilte tappert og sa: Jojo, men det var jo tross alt kultursekretæren som kjøpte den, så den blir jo på en måte i familien! Kristiansen 20 svarte ikke noe på det, og jeg hørte ikke mer om båten fra kommunalt hold. Men båten måtte jo utstyres mer! Vi fikk først tak i en brukt påhengsmotor, men jeg hadde ikke lyst til å skjære ut et stort hakk i I dag er «MAFALDA barnehagebåt og gleder på den måten nye generasjoner, som kanskje av den grunn blir glad i sjølivet. den fine hekkplata. Jeg fikk derfor Knut Andresen i Prestegårdssko-