Integrert Bachelor og Mastergradstilbud i Teknologi/Ingeniørfag, basert på eksisterende fagtilbud ved HiØ og UMB på områdene:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integrert Bachelor og Mastergradstilbud i Teknologi/Ingeniørfag, basert på eksisterende fagtilbud ved HiØ og UMB på områdene:"

Transkript

1 Integrert Bachelor og Mastergradstilbud i Teknologi/Ingeniørfag, basert på eksisterende fagtilbud ved HiØ og UMB på områdene: Industriell design Teknologiledelse og produksjon Maskin, prosess og produktutvikling Industriell økonomi Utredning gjennomført av: Avdeling for ingeniørfag Hong Wu (HiØ) Petter Øyan (HiØ) Terje Karlsen (HiØ) Jan Kåre Bøe (IMT) Bjørn Berre (IMT) Rune Grønnevik (IMT) Institutt for matematiske realfag og teknologi 1

2 Forord Som grunnlag for denne utredningen ligger Intensjonsavtale mellom de to lærestedene; Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ), og tilhørende samarbeidsavtale mellom Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), Institutt for kjemi, mat og bioteknologi (IKBM) og HiØ, vedrørende utdanningen innen ingeniør- og realfag. Avtalene har også som målsetting å legge grunnlaget for økt samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid mellom de to institusjonene. Siden de første samarbeidsavtalene ble undertegnet høsten 2005 er det lagt ned mye arbeid for å bedre overgangsmulighetene for studenter fra de to institusjonene, vesentlig fra bachelorutdanningen ved HiØ til mastergrad ved UMB. Det har imidlertid vært et mål å få til en enda større grad av integrasjon og synergi mellom utdanningene og fagmiljøene ved de to lærestedene. Denne utredningen er første skritt i et mer dyptgripende arbeid for å legge grunnlaget for dette innenfor de teknologiske studiene ved HiØs Avdeling for ingeniørfag i Sarpsborg og mastergradstudiene ved IMT på Ås. De studieretningene som i først rekke har pekt seg ut som godt egnet for et mer utstrakt samarbeid om de teknologiske utdanningene, er i første rekke studieretningene Industriell Design og Teknologiledelse og produksjon i det 3-årige bachelorgradstudiet i ingeniørfag ved Avdeling for ingeniørfag ved HiØ og studieretningene i Maskin, prosess og produktutvikling og Industriell økonomi i den 5-årige mastergradsutdanningen i Teknologi ved IMT/UMB. Vurderinger og forslag fram i dette dokumentet er derfor i første rekke konsentrert om de mulighetene som ligger i disse studieretningene. Men det har også vært viktig å se nærmere på hvilke muligheter som ligger i at man samlet sett kan tilby et større tilfang av ingeniørfaglig kompetanse og tjenester til næringsliv, organisasjoner og forvaltning i regionen. Utdannings- og forskningsdepartementet har for kort tid siden satt i gang et utredningsarbeid for å se nærmere på det regionale høgskoletilbudet og forholdet til universitetene. Det er naturlig å anta at konklusjonen fra en slik utredning vil få konsekvenser for framtidig organisering og arbeidsdeling i utdanningstilbudet i vår del av landet. Likeledes er det også naturlig å anta at styrende organer vil forvente et tettere og bedre organisert samarbeid mellom de akademiske miljøene rundt Oslofjorden i framtiden. Vi skal ikke foregripe eventuelle utfall av det departementale utredningsarbeidet og oppfølgingen av dette, men det er aldri en ulempe å være godt forberedt og ha gått opp potensielle løyper på forhånd. Utredningsarbeidet som legges fram er gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av førsteamanuensis Hong Wu, professor Petter Øyan og studieleder Terje Karlsen ved Avdeling for ingeniørfag, Høgskolen i Østfold og førsteamanuensis Jan Kåre Bøe, undervisningsleder Bjørn Berre og studierådgiver Rune Grønnevik ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitet for miljø- og biovitenskap. Førsteamanuesis Jan Kåre Bøe har fungert som sekretær for arbeidsgruppen. Sarpsborg, den Ås, den Hans Blom Avdelingsleder Vidar Thue Hansen Instituttleder 2

3 Sammendrag De to studiestedene Høgskolen i Østfold, ved Avdeling for ingenørfag (IR) og Universitetet for miljø- og biovitenskap, ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), tilbyr begge teknologiutdanninger som i noen grad er overlappende eller tilgrensende på ulike måter tidlig i studieløpet. Ved begge stedene er fagmiljøene relativt små og de økonomiske rammene setter begrensninger for utviklingsmuligheter og markedsføring. Hovedfilosofien er at man står sterkere sammen, enn hver for seg i en stadig hardere konkurranse om studenter og tilgjengelige ressurser. Arbeidet bygger videre på relasjonsutvikling og studietekniske tilpasninger som startet opp høsten 2005 og som nå er kommet inn i en ny fase. Utredningsarbeidet som er gjennomført og legges fram i dette dokumentet har hatt som hovedmålsetting å komme fram til et felles rammer og underlag for å utvikle et nærmere samarbeid om teknologistudier og faglige ressurser på området ingeniørfag, produktutvikling, design og teknologiledelse, med basis i eksisterende studiestrukturer og fagkompetanse. Utredningen beskriver strategiske og faglige målsettinger, så vel som ambisjoner for et tettere samarbeid på studiesiden. Det er også gitt en systematisk oversikt over studiestrukturer, emnestrukturer og fagkombinasjoner innefor de ingeniørfagrettede studieretningene ved de to studiestedene, samt forslag til samarbeids-/integrasjonsmodeller og viktige elementer i oppfølgingen av disse. Arbeidsgruppen anbefaler at man legger fundament for markedsføring og igangkjøring av det planlagte bachelorstudiet i ingeniørfag, Teknologiledelse og produksjon ved IR/HiØ, med sikte på opptak i Anbefalingen er basert på følgende forutsetninger: At de to første årstrinnene i ToP-studiet i overveiende grad blir bygget opp av fag/emner som finnes i den eksisterende emneporteføljen, dvs. IRF-, IRD- og IRMemner, slik at man på denne måten reduserer oppstartskostnadene for tilbudet og samtidig oppnår økt studentpoengproduksjon ved eksisterende fagtilbud. At man for det tredje studieåret inngår forpliktende avtale med UMB om overgang til Master i teknologi for studenter som ønsker å gå videre til en full mastergradsutdanning etter to studiår ved HiØ, og på denne måten reduserer kostnadsbyrden for ToP, og samtidig oppnår et mer skreddersydd mastergradsløp enn en åpen 3+2 ordning kan gi. At man jobber målrettet med å bygge opp en ressurseffektiv mentorordning for studenter som fullfører Bachelor i ingeniørfag/top sammen med NHO/regionale bedrifter, og samtidig prøver å få etablert både kortsiktige og langsiktige sponsorordninger for prosjektaktiviteter og studentarbeider som inngår i studiet. Arbeidsgruppen anbefaler videre at: Det utarbeides felles/integrerte modellplaner for overgang mellom de to institusjonene /avdelingene, dvs. overgang fra studieretningene Teknologiledelse og produksjon og Industriell design til master i Teknologi ved UMB/IMT etter to års studieløp (120 sp) ved HiØ/IR. Det likeledes utarbeides planer for overgang fra lavere årstrinn ved Mastergradsstudiet ved UMB/IMT, studieretning Maskin prosess og produktutvikling, alternativt Industriell økonomi for studenter som ønsker å avslutte/avbryte det femårige studeløpet med en bachelorgrad i ingeniørfag. 3

4 At det utarbeides planer og rammeavtaler for utvikling og innpassing av spesielle fagtilbud og fagpakkeløsninger, blant annet for designfagsemester, blokktilbud og spesielle seminartyper som begge miljøer kan ha nytte av. Man bør også se på hvilke muligheter man har for felles EVU-kurs. Materialet og forslag som er lagt fram er i første rekke beregnet som saksbehandlingsunderlag i det videre studieplanarbeidet og budsjettprosessene ved de to avdelingene/lærestedene, ved siden av å ha en gjensidig orienterende funksjon. Avgjørelser om oppfølging tilligger de respektive institusjonenes rådgivende og besluttende organer. 4

5 Innhold Side: Sammendrag Bakgrunn Fase I - overgangsordninger Fase II - bedre integrasjonsløsninger Fase III felles kvalitetsutvikling Felles målsettinger Overordnede mål Operasjonelle mål Strukturelle rammer Krav til ingenørutdanninger UFDs rammeplaner Krav til mastergrads/sivilingenørutdanninger Utfordringer og utviklingsmuligheter ved Avd. for ingeniørfag, HiØ Utfordringer og utviklingsmuligheter ved IMT/UMB Studiestrukturer ved de to studiestedene Grunnstruktur for Bachelor i ingeniørfag; Industriell design Emnestruktur i Industriell design Grunnstruktur for Bachelor i ingeniørfag; Teknologiledelse og produksjon Emnestruktur i Teknologiledelse og produksjon Grunnstruktur for Master i teknologi; Maskin, prosess- og produktutvikling Emnestruktur i Maskin, prosess og produktutvikling Grunnstruktur for Master i teknologi; Industriell økonomi Emnestruktur i Industriell økonomi Integrerte strukturer Samarbeidsmodell Hvilke muligheter gir modellen? Tilpasninger og overgangsordninger Tilpasninger ved Avdeling for ingeniørfag, HiØ Tilpasninger ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB Opptaks- og overgangsordninger Kapasitet og opptaksrammer Ressursbehov Markedsføring Tidsplaner og avtaleverk Konklusjoner og anbefalinger Referanser Vedlegg

6 1. Bakgrunn Den 25. oktober 2005 signerte rektorene ved Høgskolen i Østfold og Universitetet for miljøog biovitenskap en intensjonsavtale mellom de to institusjonene. Avtalen skal bidra til et tettere og mer forpliktende samarbeid, til fordel for studenter og ansatte ved begge institusjoner. Seks aktuelle samarbeidsområder er omtalt i avtalen: Bachelor/masterutdanning i teknologi (ingeniør/sivilingeniør) Lærerutdanning i realfag Innovasjon Informasjonsteknologi (IT) Økonomi (felles masterprogram og emnepakker) Fremmedspråk Intensjonene i denne avtalen på teknologiområdet og lærerutdanningen i realfag er nærmere konkretisert i samarbeidsavtale mellom Institutt for matematiske realfag og teknologi, Institutt for kjemi, mat og bioteknologi og Høgskolen i Østfold. Avtalens hovedformål er å konkretisere utdanningssamarbeidet innenfor ingeniør- og realfagsutdanningen. Videre ønsker man gjennom avtalen å legge til rette for studieløp på tvers av institusjonsgrensene for få en bedre ressursutnyttelse i undervisningen, sikre fagområder som for tiden har lav studentsøkning, og gi et totalt sett bedre utdanningstilbud. Videre har man som målsetting at et slikt samarbeid innen undervisningen skal kunne utløse samarbeid innen FoU Fase 1 overgangsordninger ( ) Blant annet på grunn av forskjeller i kravene til Matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsfag og faglige profileringer ved de statlige høgskolene og universitetene har studietiden for studenter med bachelorgrad i ingeniørfag i mange tilfeller blitt lengre enn fem år ved påbygging til et fullt mastergradsstudium i teknologi. Som et viktig element i oppfølgingen av samarbeidsavtalen mellom Hiø og UMB, ble det derfor startet opp et arbeid høsten 2005 for å tilpasse de eksisterende studiestrukturene ved de to lærestedene slik at de lettere kunne bygge videre på hverandre. For de 3-årige ingeniørfaglige studiene ved Høgskolen i Østfold og de 5-årige sivilingeniørstudiene ved UMB innbar dette i første rekke at man ville forsøke å tilpasse studieplaner og faglige krav slik at man kunne ta opp studenter fra så mange studieretninger som mulig til en full mastergradsutdanning i teknologi, der målet var at den totale studietiden normalt ikke skulle gå utover fem år. Ved studieopptaket i 2006 kunne man som et første skritt tilby overgangsordninger innen områdene nevnt nedenfor: fra HiØ/bachelor i ingeniørfag/elektro til UMB/master i teknologi/maskin, prosess og produktutvikling fra HiØ/ bachelor i ingeniørfag/teknologiledelse og produksjon til UMB/master i teknologi/maskin, prosess og produktutvikling fra HiØ/bachelor i ingeniørfag/ industriell design til UMB/master i teknologi/maskin, prosess og produktutvikling fra HiØ/bachelor i ingeniørfag/teknologiledelse og produksjon til UMB/master i teknologi/industriell økonomi fra HiØ/bachelor i ingeniørfag/bygg til UMB/master i teknologi/ byggeteknikk og arkitektur fra HiØ/bachelor i ingeniørfag data til UMB/master i teknologi/matematiske realfag 6

7 Som del av den faglige integrasjonsprosessen ble det høsten 2005 også satt i gang et arbeid for å utveksle tjenester og bygge opp tettere samarbeidsrelasjoner blant annet innen områdene materialteknologi og industrielt design. Dette har blant munnet ut i et tett økonomisk og faglig samarbeid om gjennomføring av NORTH-1 prosjektet ved designlinja ved Avdeling for ingeniørfag ved HiØ studieåret 2005/06 og utvikling av et nytt fagtilbud innen Moderne materialer ved IMT. Likeledes har det gjennom det året som har gått vært et viktig mål for de involverte partene å få gjort samarbeidet som er under utvikling best mulig kjent i de to miljøene. Dette arbeidet har innbefattet informasjon til eksisterende og nye studenter om nye studiemuligheter som eksisterer og er under utvikling, blant annet ved aktiv bruk av internettsider, gjennom orienteringer, forelesninger og foredrag og via andre former for informasjon internt og eksternt Fase II bedre integrasjonsløsninger ( ) Fra begge de to ingeniørfaglige miljøene i Sarpsborg og på Ås har det vært en forutsetning at man over litt tid skulle se nærmere på mulighetene for å gå lenger i integrasjon av utdanningstilbudene ved Avdeling for ingeniørfag ved HiØ (seinere kalt AFI) og Institutt for matematiske realfag og teknologi ved UMB (seinere kalt IMT), enn det man kunne få realisert i 2005/2006. Dette både med bakgrunn i felles interesser, kompletterende kompetanse og muligheter for å bygge opp mer robuste studietilbud totalt sett. I krysningspunktet mellom de to institusjonene og næringslivet i regionen ligger det også muligheter for utvikling av nye studietilbud som kan fenge nye søkere på nasjonal basis. De fag- og studieretningsområdene som av mange ulike grunner har pekt seg ut som mest aktuelle for å starte en slik kreativ integrasjonprosess er i første rekke studieretningene i Industriell design og Teknologiledelse og produksjon i bachelortilbudet i ingeniørfag ved AFI/HiØ, og studieretningene Maskin, prosess- og produktutvikling og Industriell økonomi i mastergradstilbudet i teknologi/sivilingeniørtilbudet ved IMT/UMB. For de mest ingeniørfagstunge overgangskombinasjonene fungerer utdanningsplanene som ble utviklet i 2005 allerede rimelig tilfredstillende med hensyn til faglig progresjon, valgfrihet for studentene og normert studietid. Ved overgang fra det planlagte bachelorstudiet i ingeniørfag/teknologiledelse og produksjon til mastergradstilbudet i Industriell økonomi er valgmulighetene foreløpig mer begrenset, og den totale studietiden kan lett komme til å overstige rammen på fem år dersom studentene har spesielle ønsker med hensyn til valg av hovedfagsprofil. For overgang fra bachelorstudiet i Industriell design til mastergradstilbudet Maskin- prosessog produktutvikling, har man både noen grad av overlapping innenfor enkelte mellomfagsemner og det man gjerne kan kalle lokale spesialiteter, der det ligger et framtidig utviklingspotensial for begge parter, både i en bedre samkjøring og arbeidsdeling. Det har derfor vært et klart siktemål at man i neste fase av samarbeidet skulle arbeide videre med en ytterligere strømlinjeforming og bedre integrasjon for nettopp disse studieprogramkombinasjonene. Resten av denne utredningen er i hovedsak viet til dette spørsmålet Fase III felles kvalitetsutvikling (2007-) En naturlig fortsettelse av et samarbeid slik det er skissert punkt 1.2 vil være å se nærmere på innhold og faglige krav i utdanningsstrukturen ved de to lærestedene med det hovedmål og på lengre sikt å dyrke fram utdanningstilbud som ligger helt i det nasjonale og internasjonale toppskiktet. Dette vil også medføre at man også må se nøye på hvordan man kan utvikle forskning- og forskningsrelasjoner som bidrar til å styrke utdanningen og samarbeide med læresteder i utlandet. Foreløpig lar vi dette ligge som et tema for framtidige drøftinger. 7

8 2. Felles målsettinger Utdannings- og arbeidsmarkedet: Det er stor mangel på kandidater med ingeniørfaglig kompetanse både på bachelor og mastergradsnivå, ikke bare i Norge men også i våre naboland Danmark, Sverige og Finland. Store bedrifter som Kværner, Norsk Hydro, Statoil m.fl. er ifølge massemedia henvist til å hente ingeniørkompetanse fra Øst-Europa, India og Asia for å få fylt sine behov for kvalifisert arbeidskraft. Totalt sett er etterspørselen etter ingeniørfaglig kompetanse i Norge for øyeblikket mer enn det dobbelte av det årlige utdanningsvolumet fra de statlige høgskolene og universitetene på dette området. Manglende tilgang på nye generasjoner av ingeniører og sivilingeniører har store konsekvenser for utvikling av norsk næringsliv og norsk samfunnsøkonomi i tiden framover, og er trolig den største utdanningsstrategiske utfordringen som landet har stått ovenfor i nyere tid. De politiske miljøene har så smått begynt å bli klar over at den teknologiske utdanningen i Norge må styrkes betydelig. Det er de siste årene lagt inn større ressurser enn tidligere i å øke interesse og motivasjon for realfag og teknologi i grunnskolen, men de økonomiske modellsystemene for høyskoler og universiteter gjør det vanskelig for mange av studiestedene å opprettholde studietilbud på viktige ingeniørfaglige områder på grunn av periodisk overkapasitet i forhold til søkningen til disse studiene var det første året man virkelig begynte å merke økt søking til de ingeniørfaglige studiene. Mens mange tidligere trendfag opplever sviktende interesse, er lærerutdanning, ingeniør- og teknologiske fag årets vinnere med mellom 11 og 15 prosent flere søkere enn i I de kommende årene vil ungdomskullene øke, og man vil trolig få større uttelling for realfagsatsing i grunnskolen, samtidig som arbeidsmarkedet og lønnsnivået for teknologisk kompetanse er meget bra. Alle disse faktorene peker i retning at man bør satse på teknologiske utdanninger, spesielt i regioner med stor befolkningstetthet og et mangfoldig næringsliv som etterspør den typen kompetanse. Behov for større fleksibilitet: Tradisjonelle ingeniørstudier på bachelor- og mastergradsnivå har på grunn av til dels rigide krav til grunnfag og teknologiske basisfag mindre muligheter for å tilpasse seg såkalte populærtrender i et skiftende utdanningsmarked. Man ser allerede at flere forsøk på å tiltrekke seg flere studiesøkende og nye søkergrupper ved å endre tittelen på studieretninger og emner, uten å gjøre gjennomgripende endringer i faginnholdet har mislykkes. Enkelte steder har dette gått så langt at studenter har gått ut i media etter at de har begynt å studere og gitt uttrykk for at de føler seg lurt i forhold til hva det aktuelle studiet egentlig inneholder. Hovedutfordringer for de to studiestedene i årene framover er bl.a. følgende a) Utvikle teknologisk rettede studieprogrammer og studieprofiler som har større appell i utdanningsmarkedet. Andelen kvinnelige søkere må økes ved målrettede tiltak. b) Åpne for større fleksibilitet i valg av emnekombinasjoner, også innenfor områder som i dag ikke betraktes som typiske teknologifag. Større internasjonalisering betyr bl.a. større behov for språkkunnskaper, kommunikasjons-, ledelses- og økonomifag. c) Integrere teknologisk innovasjon, produktutvikling, produktdesign og produktrealisering som en naturlig del av den teknologiske kunnskapsplattformen. Øke graden av anvendt kunnskapsformidling gjennom prosjektarbeid og problembasert læring (PBL). d) Legge til rette for større integrasjon av næringslivsprosjekter, forsknings- og utviklingsprosjekter tidlig i studiet og i større grad trene studentene til kreativ, kritisk og målrettet arbeidsmetodikk. 8

9 Relasjonsbygging: I hvor stor grad man lykkes på sikt ned å utvikle samarbeidsrelasjoner innen utdanning og forskning er i første rekke avhengig av at dette eksisterer felles faglige interesser og motivasjon internt hos de ulike partene i samarbeidet. Like viktig er at man har en felles oppfattelse av målsettinger og hensikt med et utvidet faglig samarbeid. Siste men ikke minst bygger alt samarbeid på personlige relasjoner og respekt for hverandres egenart, kunnskaper og interesser. Studenter vil på samme måte føle seg best ivaretatt hos utdanningssteder der man har klare målsettinger for studiene de tas opp til, og godt tilrettelagte strukturer der det er lett å finne fram og få hjelp underveis. Ingenting er mer ødeleggende for oppfatningen av et studiested enn mangel på ankerfeste for studentene. Ankerfestet vil i første rekke være faglig inspirerende og engasjerte lærere og et meningsfullt, godt planlagt studieopplegg. Vi skal bruke litt tid i de neste avsnittene på å prøve å formulere en felles strategisk basis og målsettinger, samt ulike felles rammer for den videre samarbeidsformen Overordnede mål Gjennom en målrettet og systematisk utvikling av studiesamarbeide skal AIF og IMT styrke det totale fagtilbudet, utdanningskapasiteten og studiekvaliteten innen ingeniørfaglig utdanning og forskning ved de to institusjonene. Fellesatsingen skal føre til at: Bachelor og mastergradstudier i teknologi ved de to lærestedene blir det foretrukne studievalget for studiesøkende innen anvendt teknologi i Sørøst-Norge. HiØ og UMB blir den foretrukne leverandør av kandidater med ingeniørfaglig kompetanse til næringslivet og offentlig sektor i Sørøst-Norge. Utdanningstilbudene ved HiØ og UMB blir kjent nasjonalt, og på sikt utenfor landets grenser for høg kvalitet og relevans, med selvstendige og nyskapende studenter Operasjonelle mål Et samarbeid de nærmeste årene må bygge videre på eksisterende ressurser, det vil si lærekrefter og infrastruktur ved de to lærestedene. Samarbeidet som skisseres har følgende operasjonelle mål: Å kunne tilby et bedre, bredere og mer attraktivt studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå i det teknologisk rettede utdanningsmarkedet. Samarbeidet skal føre til økt studenttilstrømning til begge lærestedene, og på denne måten gi bedre utnyttelse av den totale utdanningskapasiteten i regionen. Samarbeidet skal gjøre det enklere for studenter ved begge studiesteder å gjøre endringer i sine studieløp i forhold til egne interesser og ønsker om studiets lengde. Integrerte studieordninger skal gjøre det mulig for studenter å bevege seg fritt mellom de to studiestedene og bygge opp kompetanse innen et felles rammeverk. Integrerte studieordninger skal gjøre det enklere å gjennomføre forsknings- og utviklingsrettede studentsamarbeidsprosjekter som strekker seg over flere semestre og år. Integrerte studieordninger skal gjøre det mer attraktivt for bedrifter og næringsliv å benytte seg av studenter og lærekrefter i prosjektsamarbeid. Samarbeidet skal bidra til å gjøre det mer attraktivt for utenlandske læresteder å delta studentutveksling og forskningssamarbeid. 9

10 På sikt vil et større utdanningsvolum i teknologi i regionen kunne utløse økte økonomiske ressurser, både på institusjonenes grunnbudsjetter og i form av økte oppdrags- og prosjektinntekter fra næringslivspartnere og NFR. Det er en forutsetning at miljøene også tilgodeses gjennom de lokale tildelingssystemene, både for å styrke samarbeidet ytterligere og utvikle nye felles utdanningsområder. Økonomisk oppfølging av inngåtte samarbeidsavtaler må derfor også konkretiseres i institusjonenes budsjettdokumenter og rutiner. 3. Strukturelle rammer Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvaret for å trekke opp faglige retningslinjer for utdanningene ved de ulike utdanningsinstitusjonene med bakgrunn i Lov om universiteter og høgskoler. Det utøvende ansvaret for kontroll og godkjenning er lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som fungerer som et kvalitetssikringsorgan under departementet. Mens universitetene står relativt fritt når det gjelder etablering av nye gradstilbud, må de statlige og private høgskolene søke om å få godkjent nye Mastergrader av NOKUT. Det legges kontinuerlig ut lister over nye studietilbud som er godkjent på For enkelte typer utdanninger som gis ved de ulike høgskolene og universitetene i Norge er det utviklet rammeplaner som stiller bestemte krav til innholdet i utdanningen. Dette gjelder blant annet for lærerutdanninger, helseutdanninger, ingeniørutdanninger og revisorutdanninger. For begge institusjonene vil man måtte forholde seg til rammeplanverket for ingeniørutdanningene og universitetenes krav til masterutdanninger i teknologi dersom man skal kunne få til en nærmere integrasjon av studietilbudene. Vi skal bruke litt plass til å drøfte noen særegenheter ved disse formalkravene Krav til ingenørutdanninger Formålet med grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert, og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet (Jfr. UFD s rammeplan for ingeniørutdanningen). Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne tilfredstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Grunnutdanning i ingeniørfag kommer i to varianter, tilpasset studenter med forskjellig bakgrunn. Treårig ingeniørutdanning tar opp studenter med hovedsaklig teoretisk bakgrunn og fordypning i matematikk og fysikk. Det stilles ingen krav om ferdigheter i tekniske fag. Toårige ingeniørutdanning tar opp studenter som har bakgrunn fra teknisk fagskole. Disse studentene har allerede en viss teknisk-faglig kompetanse, og denne grunnutdanningen har derfor færre tekniske fag enn den treårige utdanningen. Alle ingeniører som fullfører grunnutdanning i ingeniørfag, oppfyller de samme minimumskravene til ingeniørfaglig kompetanse. Dette gjelder uavhengig av hvilken grunnutdanning de har tatt. Forskjellen i lengde på de to utdanningene medfører imidlertid at ingeniørene oppnår forskjellig akademisk kompetanse. Fullført treårig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag, mens fullført toårig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Høgskolekandidat ved de statlige høgskolene. Iflg. Statsbudsjettet for 2006, skal institusjonene også legge til rette for at kandidater med fagskole får noe avkorting i en treårig ingeniørutdanning. 10

11 3.2. UFD s rammeplaner Ingeniørutdanningene er rammeplanstyrt, det vil si at det stilles felles krav til det faglige innholdet gjennom retningslinjer gitt av UFD. Den treårige ingeniørutdanningen skal være en helhetlig grunnutdanning som er satt sammen av hovedemner og deleemner, med et totalomfang på 180 studiepoeng. Fra Rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt 1. desember 2003 av utdannings og forskningsdepartementet framgår følgende faglige krav til 3-årige ingeniørutdanninger: Hovedemne: Matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsfag. Samfunnsfag... Tekniske fag.... Valgfag.... Hovedprosjekt..... Sum studiepoeng. Matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsfag: delemner: Studiepoeng: sp sp sp sp sp 180 sp Dette hovedemnet skal bestå av følgende Matematikk og statistikk..... Fysikk.. Kjemi og miljø Datateknikk. Sum studiepoeng. minst 25 sp minst 10 sp minst 10 sp minst 5 sp minst 50 sp Tilpasninger: Institusjonene har anledning til å gjøre tilpasninger og splitte delemnene som er gitt i rammeplankravene i mindre tematiske emner om nødvendig. Datateknikk er i dette tilfellet en fellesbetegnelse for nødvendige verktøyfag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Samfunnsfag er ifølge rammeplandokumentet en fellesbetegnelse for økonomi, markedsføring, språk, kommunikasjon, organisasjon, ledelse, administrasjon, entreprenørskap, innovasjon, etikk jus og miljøspørsmål. Institusjonene fastsetter selv eventuell delemner under Samfunnsfag. Tekniske fag har til sammen et omfang som tilsvarer nærmere halve ingeniørstudiet. Kvalitetssikring skal være en del av denne fagkretsen. Tekniske fag kan være fag som er felles for flere studieretninger, eller særskilte fagkretser som utgjør en teknisk fordypning. En vesentlig del av disse fagene skal være praktisk laboratoriearbeid. Institusjonene fastsetter selv delemner under tekniske fag. Valgfag består av delemner som studentene velger fritt, uavhengig av hvilken linje eller studieretning studenten tilhører ved institusjonen. Valgfagene skal bidra til å sikre faglig bredde, eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn og utland. Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som skal utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter. Hovedprosjektet utgjør den avsluttende delen av ingeniørutdanningen, og skal være metode- og problemorientert. Oppgaven bør ta utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem og legges opp slik at studenten får anledning til å 11

12 bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere fagområder. Hovedprosjektet kan utføres i samarbeid med bedrift eller offentlig virksomhet Krav til master i teknologi/sivilingenørutdanninger Studiestrukturen i Mastergradstilbudet i teknologi ved UMB bygger på 0 studiepoeng grunnfag, ingeniørfag, profileringsfag, hovedfag og et mastergradsarbeide på sp. Et felles grunnfagstilbud ble innført for alle de teknologiske studieretningene ved etablering av sivilingeniørutdanningen ved UMB tidlig på 1990-tallet; den såkalte TOS-pakken (TOS = Teknisk Orienterte Studier). Med mindre tilpasninger gjelder disse kravene for alle mastergradsprogrammene i teknologi ved universitetene i Norge. De obligatoriske grunnlagsfagene er i dag nedfelt og beskrevet i programbeskrivelsene, og er å finne i studiehandboka eller på instituttets websider for det enkelte studieprogram. I noen grad er disse fagkravene også overført til eksisterende bachelorprogrammer (Geomatikk og Naturvitenskaplige fag) som skal gi muligheter for opptak til 2-årige mastergrader eller i høyere årstrinn i den 5-årige studiestrukturen. Følgende minstekrav til grunnlagsfag eksisterer i dag (i dette tilfellet tilpasset grupperingene i rammeplanverket for ingeniørfagene, jfr. avsnitt 3.2.): Obligatoriske emner: Matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsfag: Samfunnsfag: Studiepoeng: Matematikk... sp Statistikk 10 sp Kjemi og miljø.. 15 sp *) Informatikk 10 sp Fysikk 15 sp Sum studiepoeng.. 80 sp Ex.phil sp Samfunnsfag.. 10 sp *) Sum studiepoeng, grunnlagsemner, ekskl. tekniske fag, valgfag m.v. 100 sp Øvrige krav knyttet til de ulike studieretningene i Master i teknologi ved UMB er som følger: Studieretningsspesifikke emner: Studiepoeng: Grunnleggende ingeniørfag, profilemner og valgfrie emner sp **) Hovedfagsemner, minst (0-emner).. sp Mastergradsarbeide, minst sp Sum studiepoeng, totalt. 0 sp *) Emne/emnesammensetning kan variere noe mellom de ulike programstrukturene og sammensetning av eksempelplanene. **) For studieretningen i Industriell økonomi som inneholder 100 sp økonomi, inngår en obligatorisk pakke på 45 sp grunnleggende økonomifag. 12

13 4. Utfordringer og utviklingsmuligheter ved HiØ, Avdeling for ingeniørfag Avdeling for ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold bar tidligere navnet Østfold ingeniørhøgskole, og ble opprinnelig opprettet i 1965 som Østfold tekniske skole. Den bestod i denne første perioden av Bygg- og Anleggsavdelingen, Elektroavdelingen (svakstrøm og sterkstrøm), Kjemiavdelingen, Maskinavdelingen, samt Språkfag og realfag og Allmennavdelingen. Ingeniørhøgskolen var selvstyrt og hadde ansvar for studentopptak, utarbeidelse og disponering av skolens budsjett og å avgi innstilling i tilsettingssaker. I 1994 ble skolen integrert som en del av det regionale høgskolesystemet i Østfold, og omorganisert som Avdeling for ingeniør og realfag (IR). Det ble også lagt sterkere vekt på at høgskolen skulle være en fagressurs i regionen. Kobling til næringsliv og samfunn har alltid vært en styrke for IR. Næringslivsrelatert studentprosjekter er en viktig del av undervisingen ved IR og hver student har minst et slikt prosjekt per år som en integrert del av sitt undervisningsopplegg. Utdanningsvirksomheten: Avdeling for ingeniørfag ved HiØ tilbyr i dag fem ulike studier som leder fram til bachelorgrad i ingeniørfag. Disse er: Bygg Elkraftteknikk Kjemi Digital kommunikasjon og multimedia-elektronikk Industriell design Teknologiledelse og produksjon (Maskin) *) *) Tilbudet i teknologiledelse og produksjon er planlagt, men foreløpig ikke igangsatt som selvstendig studieprogram ved avdelingen for studieåret 2006/2007. Avdelingen tilbyr også et bachelorstudium i Teknologisk innovasjon og entreprenørskap, som ikke er klassifisert i gruppen ingeniørfag. I tillegg består det øvrige tilbudet i Forkurs og TRESS (tresemesterordning for oppgradering i realfag). Avdelingen arrangerer årlig EXPO, i 2006 som nr. 14 i rekken av vellykkede og utbytterike utstillinger av avgangsstudentenes hovedprosjekter ved ingeniørutdanningen i Sarpsborg. EXPO har utviklet seg til å bli en årlig forsommerbegivenhet, som er blitt en viktig møteplass for jobbsøkende studenter, næringslivets representanter og andre interesserte som ønsker å vite mer om hva som skjer ved ingeniørutdanningen. Samtidig med EXPO arrangeres det en rekke konferanser, foredrag, seminarer og møter i huset. Forskningen: Avdelingen har en rekke eksternt finansierte prosjekter, deriblant prosjekter fra Verdiskapning 2010, Norgesuniversitet og Norges forskningsråd (NFR). Flere IR-ansatte er aktive deltakere og innleggsbidragsytere ved internasjonale konferanser. Mest forskningsfokus er relatert til temaene som for eksempel, innovasjon og nyskapning, og IKT anvendelse. Arbeidsmarked og næringslivskontakt: De fleste avgangsstudenter får sine jobber ved bedrifter i fylket, men noen går videre til masterstudier, der UMB over de siste årene har vært et førstevalg for mange studenter, både på grunn av geografisk nærhet og beslektede fagtilbud på mastergradsnivå.. Avdelingen er operatør i prosjektet Næringsrettet høgskolesatsning, og har gjennom dette prosjektet ansvaret å styrke så vel interne relasjoner innen Høgskolen, som samspillet med det regionale næringslivet. 13

14 Som en viktig del av avdelingens næringslivskontakt, har IR partnerskapsavtaler med over 50 bedrifter i regionen, der partnerskapssamarbeidet kan utføres i flere retninger, i gjesteforelesning, utplassering av IR studenter, studentprosjektarbeid og ikke minst veiledningsarbeid fra disse bedriftene. Langsiktige strategier og planer: Strategier og utviklingsplaner for Avdeling for ingeniørfag ved HIØ er integrert i Strategisk plan for Høgskolen i Østfold for perioden og i Handlingsplan for I det følgende siteres hovedpunkter og hovedmomenter fra disse dokumentene: På området studieportefølje, studieutvikling og studentmåltall har høgskolen som overordnet mål og strategi å bidra til å heve det gjennomsnittlige utdanningsnivået i regionen, med særlig ansvar for Østfold (punkt 2 i strategidokumentet). Utvikling av studieporteføljen skal baseres på et systematisk samarbeid med sentrale aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kjernen i høgskolens studieportefølje skal bestå av bachelorprogrammer. Etter og videreutdanningstilbud som gjennomføres med bruk av egne ansatte, skal være knyttet til de kompetanseområder som bachelor- og masterprogrammene omfatter. Det skal legges vekt på at videreutdanningstilbud innrettes slik at de kan inngå som moduler i bachelor eller masterprogrammene Det skal tilrettelegges for systematisk samarbeid med relevante regionale, nasjonale og utenlandske universiteter, høgskoler og FoU-miljøer Når det gjelder områdene studentrekruttering og markedsføring er et viktig element i mål og strategiformuleringene (punkt 3) at samarbeidet med regionale aktører skal formaliseres og intensiveres. Intensjonene i strategidokumentene er således sammenfallende med det samarbeidet som er igangsatt mellom HiØ/UMB, og videre oppfølging av dette slik det bl.a. skisseres i denne utredningen. Konkrete samarbeidsønsker: Fra fagmiljøet ved avdeling for ingeniørfag ser man det som spesielt viktig å utvikle samarbeidsrelasjoner og integrerte studietilbud for utdanningstilbudet på følgende områder/felt: Integrerte påbyggingsløsninger til mastergradsnivå for studieopplegget for bachelor i ingeniørfag, studieretning Teknologiledelse og produksjon. Integrerte påbyggingsløsninger til mastergradsnivå for studieopplegget for bachelor i ingeniørfag, studieretning Industriell design. Fellesløsninger for studieopplegget på bachelornivå i ingenørfag for studieretningene i Teknologiledelse og produksjon (ToP) og Industriell design. Bidra til å oppfylle kravet i Statsbudsjettet for 2006 om å utdanne flere ingeniører. Skape synergieffekter mellom de to største realfagsmiljøene i regionen i tråd med departementets, fylkets og høgskolens realfagssatsing. Gi et bedre og bredere grunnlag for FoU innen felles områder, og styrke studentaktiv forskning. 14

15 Bachelor i Teknologisk Innovasjon og Entreprenørskap (TIE) ved HiØ er ikke et ingeniørstudium og således ikke lett kompatibelt med påbygging til sivilingeniørstudium. Det vil imidlertid være ønskelig på sikt å også å se nærmere på muligheter for kombinasjoner med dette studiet. Samarbeidsmodeller som utvikles for ToP og Industriell design vil kunne gi nyttige erfaringer og trolig også kunne fungere som pilot for andre studier. 5. Utfordringer og utviklingsmuligheter ved UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB er tross sin beskjedne størrelse ett av de eldste akademiske lærestedene i Norge, og feirer sitt 150-årsjubileum som forsknings- og utdanningsinstitusjon i Navnet UMB er imidlertid av ny dato og mange forbinder fremdeles universitet på Ås med sitt gamle navn, Norges landbrukshøgskole. NLH ble innvilget overgang fra status som vitenskaplig høgskole til Norges sjette og foreløpig nyeste universitet i statsråd den 10. desember De teknisk-naturvitenskaplige fagmiljøene ved UMB har eksistert nesten like lenge som institusjonen selv, men fikk en sterk vekst i takt med behovet for å effektivisere matvareproduksjonen i Norge i tiden etter 2. verdenskrig. Femårige sivilagronomstudier i teknologi (Maskinlære, Bygningslære og Hydroteknikk) ble en realitet i begynnelsen av årene, og omlegging til sivilingeniørstudier ble igangsatt tidlig på 1990-tallet. Omleggingen til siv.ing.-studier gikk relativt smertefritt fordi man allerede hadde et halvt år lengre studietid enn de tradisjonelle sivilingeniørstudiene ved NTH, som i stor grad fungerte som mal for det nye studieprogrammet ved NLH, og et relativt stort innslag av grunnfag som det var lett å bygge videre på. Innføring av sivilingeniørgraden førte imidlertid til at fagområder som fysikk, matematikk, informatikk og ingeniørfag måtte styrkes ytterligere, og at tilbudet av biologisk rettede grunnlagsfag og landbruksfag måtte legges om. Det samme gjaldt prioriteringer innen FoU og spesielt den landbruksrettede oppdrags- og typeprøvingsvirksomheten.. Med disse omleggingene kom også framvekst av flere nye studieretninger, bl.a. Miljøfysikk og Miljøteknikk, og sterkere fokus på grunnleggende og teknisk-naturvitenskaplig forskning. Utdanningsvirksomheten: IMT tilbyr i dag som sin del av studieporteføljen til UMB ett komplett 5-årig gjennomgående mastergradsprogram i teknologi (sivilingeniørutdanning) med i alt syv ulike studieretninger. Disse er: Anvendt informatikk og miljømodellering Byggeteknikk og arkitektur Geomatikk Industriell økonomi Maskin-, prosess- og produktutvikling Miljøfysikk Vann- og miljøteknikk I tillegg har det i en årrekke vært åpnet opp for opptak i høyere årstrinn ved de femårige mastergrads/sivilingeniørutdanningene. Disse studentene innplasseres vanligvis et sted mellom tredje og fjerde studieåret, men det tas også opp studenter til første årstrinn gjennom Samordna opptak (SO) som i realiteten innplasseres noe høgere i årstrinnstrukturen, bl.a. med bakgrunn i tidligere utdanning, realkompetanse m.v. Instituttet har også ansvar for lektorutdanning i realfag, bachelorprogrammer i geomatikk og naturvitenskapelige fag samt frie realfagsstudier og praktisk pedagogisk utdanning i naturbruk. 15

16 IMT er i dag i en ny situasjon både når det gjelder studenttall og avtakere av kandidater. Mens man i 1990 hadde mellom 85 og 90 studenter totalt, fordelt på tre studieretninger (Maskinlære, Bygningslære og Hydroteknikk) har man i dag nærmere 500 studenter fordelt på 14 studieretninger, hvorav rundt 0 er sivilingenørstudenter. Utviklingen de to siste årene tyder på at studenttilgangen til de teknologiske studiene vil fortsette å øke, men ikke nødvendigvis til de områdene der man for øyeblikket har størst utdanningskapasitet. Viktige utfordringer for utdanningsvirksomheten i årene som kommer er bl.a. følgende: Søkingen til de ulike studieretningene har variert mye gjennom årene og det er spesielt store variasjoner i søkningen til høyere årstrinn. Instituttet ønsker å oppnå så god og stabil tilgang av kvalifiserte studiesøkende at det er en rimelig grad av konkurranse om plassene på alle nivåer av studieretninger som opprettholdes i tiden framover. Muligheter for å øke antallet studenter ved IMT på kort sikt ligger i dag i første rekke innenfor studieretningene Anvendt informatikk og miljømodellering, Miljøfysikk og alternativ energi, Geomatikk og til høyere årstrinn ved Maskin, prosess- og produktutvikling. Kortsiktige tiltak vil i første rekke bli innrettet mot disse områdene. Studieretningene Industriell økonomi og Byggeteknikk og arkitektur har de siste årene hatt stor grad av oversøkning. Situasjonen er i så måte gledelig, men det er på litt lengre sikt ønskelig å kunne øke utdanningskapasiteten gjennom rekruttering av flere lærerkrefter og faglige alliansebygginger som gjør miljøet mer robust. Det eksisterer foreløpig ingen godt tilrettelagte avhoppingsmuligheter for studenter som tas opp til 5-årig masterstudium, men som etter en tid finner at de heller vil avbryte studiet med en bachelorgrad. Et integrert studieopplegg som gir mulighet for overgang til bachelor i ingeniørfag ved HiØ, for eksempel etter ett og et halvt til to år ved UMB vil trolig gjøre studietilbudet mer attraktivt. Studieopplegget for studenter som søker opptak i høgere årstrinn ved IMT etter et 3+2 opplegg blir foreløpig unødig hardpakket med liten valgfrihet på grunn av ulike krav til grunnlagsfag (matematikk, fysikk, statistikk og informatikk m.v.) og ulik grad av overlapping i ingeniørfagene hos de ulike studieprofilene. Harmonisering av studieplanene ved IMT og HiØ for lavere årstrinn vil kunne sikre bedre studieprogresjon og gi mer attraktive tilbud. For studenter som ønsker å gå over til mastergradstudier i høgere årstrinn på studieretningen i Industriell økonomi etter en 3+2 modell er det, bl.a. på grunn av fordypningskravene både i teknologi og økonomi, ikke mulig å garantere en normert studietid på fem år for alle tilgjengelige valg av hovedfagsprofiler innen denne studieretningen. Siden studieretningen rekrutterer til flere fagmiljøer ved instituttet er det imidlertid denne studieretningen som samlet sett har størst vekstmuligheter. For studieretningen Maskin, prosess og produktutvikling er emnetilbudet begrenset til tre alternative hovedfagsprofiler (Maskin & produktutvikling, Prosessteknikk og Akvakulturteknikk). Studiet oppfattes tross svært gode jobbmuligheter dessverre som for mekanikktungt av mange studiesøkende, spesielt kvinner. Kombinasjonsmuligheter med større innslag av myke ingeniørfag som design, produktutvikling, produktrealisering, ledelsesfag og økonomi vil trolig gi økt studentsøkning. Forskningen: Forsknings- og oppdragsomfanget ved instituttet har over den siste tiårsperioden variert mellom og 50% av bruttobudsjettet, hvorav hovedtyngden har vært industrielle utviklingsprosjekter og oppdragsvirksomhet. De seinere årene har utviklingen gått 16

17 i retning av deltakelse i større NFR-finansierte fellesprosjekter, stipendiatprosjekter og mer publiseringsrettet forskningsvirksomhet, blant annet som følge av endret grunnfinansieringsmodell. Den regnskapsførte oppdragsfinansieringen har samtidig gått ned. De største NFRfinansierte prosjektene er for tiden knyttet til bygningsteknikk, bioenergi og akvakulturteknikk (foredlingsteknikk og skjelloppdrett m.v). Utstyrsbevilgninger utgjør ca. 4.5 mill NOK per år. Instituttet har for tiden i overkant av 20 registrerte PhD/doktorgradstudenter. Forskningsinnsatsen innenfor ulike områder ved IMT/UMB ble evaluert som del av den nasjonale evalueringen av teknologiforskningen i Norge i regi av Norges forskningsråd i (/Rapporten finnes på Norges Forskningsråds nettsider under Panel 1: Construction Engineering, Production and Operation). For det maskin- og produksjonsfaglige miljøet (Machinery & Biosystems Engineering) fant den internasjonalt sammensatte evalueringskomiteen å kunne gi bedømmelsen Good for alle tre hovedkriteriene; Scientific quality and Productivity, Relevance and Impact og Strategy, Organisation and Research Cooperation. Akvakulturteknikkdelen av forskningsmiljøet fikk sågar bedømmelsen Very Good på begge de to første kriteriene og Good på det siste. Selv evalueringen bekrefter at forskningsvirksomheten på området ved IMT kan sies å holde et godt internasjonalt nivå, pekte komiteen også på flere svakheter, blant annet behovet for konsentrering av forskningsinnsatsen, at forskergruppene var for små og sårbare og man understreket behovet for tettere samarbeid med beslektede forskningsgrupper ved NTNU/SINTEF, og viktige fagmiljøer innen Biovitenskap/Life Sciences. Konklusjonene i evalueringsrapporten fra Norges forskningsråd og strategier for oppfølging av disse er blitt integrert i instituttets forskningsstrategi for perioden fram til og med I denne er det konkretisert seks satsingsområder for forskningen ved IMT. Disse går fram av figur 1 nedenfor: MÅL: Internasjonal spisskompetanse KRETSLØPS- TEKNOLOGI BIOPRODUK- SJONSTEKNIKK BEREGNINGS- ORIENTERT BIOLOGI MÅL: Nasjonal spisskompetanse Stedfesting av miljøinformasjon Design, produktutvikling og nyskapning Læring i naturbruk og naturfag Figur 1: Skjematisk oversikt over satsingsområder/prioriterte områder for forskningen ved IMT i planperioden De samarbeidsområdene og samarbeidsønskene som berøres i denne utredningen på utdanningssiden faller blant annet inn under forskningsområdet Design, produktutvikling og nyskapning ved IMT. Følgelig eksisterer det også en strategisk forankring på forskningssiden for et nærmere samarbeid innen flere ulike fagfelter. 17

18 Arbeidsmarked og næringslivskontakt: Fokus mot arbeidsmarkedet for kandidater fra IMT har gradvis endret seg fra landbruksrelatert industri og landbruksrettet planleggingsvirksomhet mot det generelle sivilingeniørmarkedet. Instituttet er i dag totalt sett det 3. største utdanningsstedet i Norge for sivilingeniører/master i teknologi etter NTNU og Universitet i Stavanger. Nær 85 prosent av kandidatene fra sivilingeniørstudiene tilsettes i privat sektor og i stillinger som hovedsakelig ligger utenfor landbruksrelatert virksomhet. Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere som har ansatt kandidater fra IMT siden midten av 1990-tallet har vært positive, og det pekes blant annet på kandidatenes allsidighet som en styrke, likeledes at de er praktiske. Likevel er det liten grunn til å legge seg på latsiden i arbeidet med å forbedre både kvalitet og relevans ytterligere, og ikke minst å gjøre utdanningstilbudet bedre kjent både på arbeidsgiversiden og hos nye studiesøkende. Tilbakemeldinger fra utdanningsmesser viser at silvilingeniørstudiet ved UMB foreløpig er dårligere kjent enn for eksempel studiene ved UiS (og selvfølgelig NTNU). Dette gjelder også for studenter som søker opptak til høgere årstrinn. Langsiktige planer og strategier: Instituttet har som strategisk målsetting å øke det totale antallet studenter de nærmeste fem årene fra rundt 5 til nærmere 700, som regnes som kapasitetsgrensen for miljøet både når det gjelder eksisterende infrastruktur og lærerstab. Instituttet ønsker å beholde og styrke sin basis innen realfag og ingeniørfag. Faglige strategier for tiden framover er derfor tett knyttet til disponering av stillingsressurser, nyrekruttering og alliansebygging. Frigjorte stillinger ved pensjonsavgang og nye stillingsressurser vil på kort sikt prioriteres til å styrke fagmiljøet innen ingeniørfag, kybernetikk og prosessteknikk, samt miljøfysikk og alternativ energi. På grunn av store pensjonsavganger i byggseksjonen, ligger det også store utfordringer i nyrekruttering til dette området. Instituttet ønsker å styrke og videreutvikle sitt fagtilbud til studentene innen produktutvikling og design, utover det tilbudet vi for øyeblikket kan betjene selv med eksisterende fagpersonale. Det samme gjelder industrielle produksjonfag, økonomi og ledelsesfag. Utvidet samarbeid med Avdeling for ingeniørfag ved HiØ og Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved UMB er viktige elementer i dette. Konkrete samarbeidsønsker: Fra fagmiljøet ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ser man det som spesielt viktig å utvikle samarbeidsrelasjoner og samarbeidsløsninger på følgende områder/felt: Rekrutteringen av studenter til høgere årstrinn innen flere av studieretningene varierer sterkt fra år til år, og dette innebærer at utdanningskapasiteten for enkelte årskull ikke utnyttes optimalt. Samarbeidsløsninger med HiØ som kan gi jevnere opptak til høyere årstrinn (master) er av stor verdi for instituttet. På grunn av pensjoneringer og stillingsinndragninger de seinere årene er fagområdet industriell produksjonsteknikk på sparebluss. Studiesamarbeid som kan gi bedre/styrket fagtilbud på dette området, spesielt ToP-studiet vil gi kunne gi bedre faglig fundament for videre studier innen masterprofilene Maskin- prosess og produktutvikling og spesialiseringer innen Industriell økonomi. Instituttet har foreløpig ikke muligheter til å bygge opp et solid fagtilbud innen industrielt rettede designfag som del av det eksisterende mastergradstilbudet. Interessen for dette fagområdet er stor blant studentene, og det er sterkt ønskelig å kunne utvikle et organisert tilbud på dette området ved samarbeid med HiØ/Industriell design. IMT vil på tilsvarende måte kunne bidra på flere felter innen teknisk innovasjon, produktutvikling og produktrealisering. 18

19 6. Studiestrukturer ved de to studiestedene 6.1. Grunnstruktur for Bachelor i ingeniørfag; Industriell design ved HiØ Studiet i Industriell design ved HiØ/IR er et moderne ingeniørstudium med basis i vanlige rammeplankrav (jfr. avsnitt 3.2) når det gjelder matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsfag, samfunnsfag og tekniske fag. Studiet ble opprettet i 2001 og det første kullet av Høgskoleingeniører/bachelorkandidater i industriell design ble uteksaminert våren Strukturelt har første del av studiet i Industriell design mye til felles med et tradisjonelt bachelorstudium i maskinfag/tekniske fag der en andel av de mer tradisjonelle anvendte tekniske fagene er erstattet med det man gjerne kan kalle designtekniske fag. Undervisningen er i stor grad problembasert og prosjektorganisert med næringslivs- eller forskningsbaserte oppgave-problemstillinger. På denne måten sikres det at studentene får anvendt alle fagkomponenter i sine prosjektarbeider, og at de får erfaring med nært samarbeide med næringsliv eller forskningsinstitusjoner. De obligatoriske grunnlagsfagene og tekniske og designrettede grunnlagsfagene gjennomføres i stor grad de to første studieårene, mens profileringsfag og mer rendyrkede designfag utgjør hovedtyngden av emner siste del av andre studieåret og tredje studieåret. Valgfag innpasses også hovedsakelig i det tredje studieåret. En grov grunnstrukturmodell for studiet i Industriell design går fram av tabell 1, nedenfor. Tabell 1. Grov skjematisk grunnstruktur grunnstruktur for bachelor i ingeniørfag; Industriell design. HiØ har per i dag ikke gjennomført blokkundervisning, men høst og vårsemester. Kodeangivelsene AU+HP tilsvarer Høstsemester og JA+VP tilsvarer vårsemester. Tabellen er satt opp med samme proporsjoner og fargekoding for grunnfag og grunnleggende ingeniørfag for lettere sammenlikning av de ulike strukturene. År/ semester 3. +VP JA 2. +HP AU +VP JA HOVEDPROSJEKT (15 sp) Emner og emnegrupper Valgfrie Studiepoeng *) 25 Profilfag i industriell design Grunnleggende emner *) +15 *) ingeniør fag +HP AU 1. +VP JA Grunnleggende designfag Fellesemner, generelle grunnfag og +HP grunnleggende AU teknologifag Sum studiepoeng 180 *) *) Avhengig av valgfagskombinasjon/om studieplanen innholder Ingeniørmatematikk 3 (IRF04) for opptak til mastergradsstudium vil antallet studiepoeng i høst- og vårsemesteret i det tredje studieåret kunne øke med inntil 15 sp. 19

20 6.2. Emnestruktur i Industriell design Tabell 2: Emnestruktur for Bachelor i industriell design, med Ingeniørmatematikk 3 som valgfag i 3-studieår. Valgfag er merket med kursiv. Bokstavkodebetegnelsene IRF benyttes for felles grunnfag, IRM for maskinfag og IRD er designfag. Tallkode er introduksjonsemner, er emner gitt første året, koder er emner som gis andre studieåret og 000-koder er emner som gis det siste(tredje) studieåret. År Tid Kurs/aktivitet Sp V IRD37506 IRD ,5 3 JA IRD006 IRD37005 IRD37606 IRD ,5 H AU IRD006 IRD505 IRM 004 IRD37005 IRF JU V IRD21006 IRD22006 IRD21506 IRF JA H IRD20005 IRD22006 IRD21506 IRF20004 AU JU V IRD12005 IRD11505 IRF10004 IRF JA H AU IRD12005 IRF00000 IRD11505 IRF10004 IRF Sum studiepoeng 180 Tabell 3. Forklaring til emnekoder i bachelorstudiet i Industriell design ved HiØ. Valgfag i kursiv + grå bunn. Kode Tittel Periode Sp 1. studieår IRF10004 Ingeniørmatematikk 1 H+V 10 IRD11706 Arbeidsteknikker og kommunikasjon H+V 20 IRF00000 Datateknikk H 5 IRD D-modellering, visualisering, animasjon H+V 10 IRF12504 Fysikk med mekanikk H+V 15 Sommardesignskolan, Garpenberg studieår IRD20005 Material- og fasthetslære H 10 IRD21006 Tilvirkningsmetoder og produksjonsstyring V 10 IRF20004 Ingeniørmatematikk 2 H+V 15 IRD22006 DesignProcess H+V 10 IRD21506 DesignIntro med DesignCase H+V 15 DesignCase utvidet prosjekt (for UMB) 5 IRD31504 Designpraksis i bedrift (tilpasset utvekslingsstudenter) 15 20

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Til stede Terje Karlsen HiØ, Fred Nilsson HiBu, Tor Anders Nygaard UMB IMT, Per Øhlckers HVE, Sigridur Sigurdsveinsdottir

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Felles møte med arbeidsgruppen i sak 1 og 2. Tilstede - fra styringsgruppen Vidar Thue-Hansen(leder) UMB, Arvid Siqveland HiBu, Duy-Tho Do HVE, student Henning Østeby

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg)

Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg) Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg) Mangel på ingeniører Stort behov for ingeniører i dag Mange antas å gå av med pensjon innen få år Statistisk sentralbyrå mener Norge vil mangle 7.000 ingeniører i 20

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom 1 Disposisjon 1. HiØs deltakelse i utviklingen av NCE Smart 2. Studier ved HiØ relevante for NCE Smart 3. HiØs deltakelse

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer