Bror OM har ordet. Nr 33 Julen Gradspasseringer. I redaksjonen: Ole Neerland (ON), Arve Stokke (AS) Kjære logebrødre

Transkript

1 Nr 33 Julen 2001 I redaksjonen: Ole Neerland (ON), Arve Stokke (AS) Bror OM har ordet Gradspasseringer Kjære logebrødre For første gang skal jeg henvende meg til dere gjennom Runeskriften i egenskap av loge Runes OM. Det nye kollegiet har fått noen måneder på baken og ting har stabilisert seg etter hvert. Jeg er glad for at vi fortsatt har et godt oppmøte på logemøtene skjønt det ikke skal stikkes under en stol at det kunne ha vert bedre ved noen anledninger. En av høstens største begivenheter logemessig vil vel være besøket av Stor Sire Harald Thoen ved tildelingen av 40-års Ve.Ju. til DSS og logebror Ingvar Langseth. Uten forkleinelse for andre Veteraner må det være lov til å fremheve ham som en markant Ordensbror som vår loge har lov til å være stolt over å ha i sin midte. At han settes pris på av logebrødre over hele distriktet vitner det store oppmøtet og de gode ord til fulle om. Den såkalte mørke årstid er over oss og været har jo som kjent en viss innvirkning på oss mennesker. Vi må alle sammen bidra, hver på vårt vis, til å lyse opp tilværelsen for hverandre. Det gjelder ikke bare i logelivet men like mye i hverdagen sammen med kolleger og familie og medmennesker for øvrig. La oss derfor være enige om å spre litt flere smil i hverdagen og på den måten bidra positivt til samkvemmet mennesker imellom i beste Odd Fellow stil! Den 10. oktober ble brr. Svein Ellingsen og Bernhard Langmo forfremmet til Den Høye Sannhets Grad. Den 31. oktober ble br. Sigvart O. Sivertsen forfremmet til Den Gode Vennskaps Grad. Når den store høytid nærmer seg raskt vil jeg derfor utrykke mitt ønske om at alle logebrødre får oppleve en tid med anledning til stille ettertanke og familiesamvær. Jeg ber dere sende en tanke til dem som ikke har det like bra som oss, likeså minnes de brr. vi har mistet i år og ikke glem en bønn om god bedring til dem som er syke blant brødre og søstre i vår Orden. Med dette ønsker jeg alle logebrødre og deres familier en God Jul og et Fredelig og Godt Nytt År. Helge Djupvik OM De 21. november ble br. Harald Klausen forfremmet til Den Edle Kjærlighets Grad

2 Ingvar Langseth Vår DSS Ingvar Langseth fikk tildelt 40 års veteranjuvel den 14, November 2001, og det er en selvfølge at Runeskriftens opphavsmann blir et av våre intevjuobjekter i dette julenummeret. Se ellers reportasje fra den store dag annet sted i bladet Kjære Ingvar, 40 år i losje nr 6 Rune er lang tid for en ungdom, og rask hoderegning sier at du bare var ca 30 år da du gikk inn i losjen den 8. november Fortell litt om bakgrunnen til at du valgte å bli medlem av losjen, hvem var din fadder etc. Bakgrunnen for mitt medlemskap er vel noe diffus, men jeg kjente en god del som var medlemmer, bl. a. min kollega og gode venn gjennom mange år, bror Arne Løvaas som var innviet i logen året før. Vennemøter eller Info. møter, som det nu heter, var det lite av den gang så Infomøtet ble holdt på br. Arnes hybel, ledet av hans far Martin Løvaas som også ble min fadder. Kan nevne at br. Arne og hans far bodde i Hauggt.18/20 den gang og hybelen lå første dør til venstre når du kommer inn i nåværende garderobe. Gjennom 40 år har du vært meget aktiv, og jeg nevner i fleng Kasserer, UM, OM, EksOM, Storrepresentant i nesten 4 perioder, YP og 1 Høvedsmann i Leiren, og nå altså DSS. Nå innehar du det høyeste embedet som en losjebror kan ha i vårt distrikt. Hva er det som har drevet deg gjennom alle disse årene? Den første tiden i logen var jeg meget ute på reise og jeg brukte lang tid før jeg fikk 3 grad. Når sant skal sies så var ikke ambisjonene om en karriere i ordenssammenheng særlig store de første årene. Etter at jeg fikk mine grader var jeg i grunnen veldig flittig til å møte i andre loger bl.a. Loge Veøy og Loge Driva og også i Loge Bjarg på Åndalsnes. Bakgrunnen var at mange av mine kunder var Ordensbrødre og det var lettere å kunne møte da. Jeg vil si til alle brødre at det å møte i andre loger bør man så absolutt ha for øye når man er på reiser. Hva som har drevet meg er vel vanskelig å si. Jeg tror det må være at jeg liker å omgås mennesker og at jeg etter hvert fikk interesse for Ordenens budskap og etikk, og ikke minst lyst til å delta i Ordensarbeidet. Som en kjær og flittig medarbeider i Runeskriften, kan du vise til mange innslag gjennom årene, og du må vel også regnes som dens grunnlegger. Fortell litt om bakgrunnen for dette utmerkede skrift: Tanken bak Runeskriften var vel å kunne formidle noe av logens liv til de brødre som ikke kunne møte på grunn av sykdom eller alder, og for å animere de som kunne møte, men ikke møtte allikevel. Målet var vel at det skulle være et bidrag fra Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon. Som 2 det fremgår av de første utgaver så hadde avisen headingen Runeskriften Avis for logen? Dette kan vel tolkes som en viss usikkerhet om prosjektet, som var et meget enkelt skriv-, klipp- og lim- produkt - skrevet på skrivemaskin med kulehode og rettetast. Etter hvert forsto jeg at den kunne ha en viss interesse og det har da utviklet seg positivt. Utviklingen kom med PC n og dens muligheter og jeg må si at dere etterkommere i redaksjonen har utviklet dette til et produkt logen og dere kan være stolte av. Du er kjent som utmerket intervjuer gjennom Runeskriften, og jeg vet at du liker å vite litt om oppveksten til dine intervjuobjekter. Det er selvsagt at vi forventer en tilsvarende skildring fra deg: Jeg er født i Kristiansund, nærmere bestemt i huset som i dag har nr.79 i Storgata, men min lengste tid som barn og ungdom hadde jeg på Hauan i Bendixensgt.2. Jeg hadde et mellomspill på Innlandet fra etter at byen ble bombet og huset brant ned, men flyttet tilbake til samme adresse når det nye huset var bygd opp. Skolegangen hadde jeg på Allanengen Skole, men under krigen var det mange forskjellige undervisningssteder. Det var Innlandet Skole, Middelsskolen, Frelsesarmeens brakke, Misjonshusets brakke og Festiviteten. Det var et omflakkende liv med undervisning vekselvis både formiddag og ettermiddag. Skolegangen ble avsluttet våren 1945 med fredsrus og glede og etter mye om og men ble det ingen eksamen, men vi fikk standpunktkarakterer, og dette var vi alle fornøyde med. Litt fotball har jeg også fått med meg. Klubben i mitt hjerte er KFK og har hatt stor glede av tiden som gutte- og juniorspiller og har faktisk også vært innom førstelaget. Interessen er der fortsatt, men man blir etter hvert mer blasert. Gode kamper på TV liker jeg å se, men jeg tåler også å stå over kamper og heller prioritere logen. De fleste har vel hørt at du valgte å gå over i pensjonistenes rekker for en tid tilbake. Dette betyr likevel at et du har hatt et langt arbeidsliv, og et resyme over dette hører også med i et sådant intervju I 1946 fikk jeg min første jobb. Startet som visergutt og senere som kontormann hos Arne Lund og Sønner AS. Det drev i sild og fiskebransjen ved siden å drive hermetikkfabrikk. I den tiden gikk jeg Teknisk Aftenskole og Handelskole på kveldstid og i 1951 var det militærtjeneste i Tysklandsbrigaden og et opphold på 7-8 mndr. ved Brigadeverkstedet på Jagel Flügplatz utenfor Schleswig. I 1953 ble jeg ansatt i E.A.Smith s Jernlager AS og hadde min arbeidsplass der i 43 år som ekspeditør, selger og de siste 6 årene frem til jeg gikk av med pensjon hadde jeg gleden av å være daglig leder. Pensjonist tilværelsen fungerer greit, men det er også fint å ha litt Ordensarbeide å sysle med også. Vi ser frem til mange bidrag til Runeskriften også i kommende år, og takker for intervjuet. AS

3 3 Sommermøtet 2001 Sommermøtet gikk i år til Lossiusgården på Innlandet, og vår guide (og historiker) Johan Tømmervåg har sendt oss følgende innslag: Innlandet er en av de tre øyene som det heter at Kristiansund ligger på. Bydelen spilte nok på 1700 og 1800 tallet en viktigere rolle enn den gjorde senere. Noe av den eldste bebyggelse vi finner minner om, er på Innlandet. Det gjelder så vel større virksomheter som bebyggelse oppført av småkarsfolk. Det vi i dag finner i strøket ovenfor Hønebukta, er eksempel på det. I 1940 var Innlandet imidlertid den minste av bydelene, og på grunn av at det er en øy, hadde det utviklet seg et særpreget samfunn der borte. Her var det mindre skille mellom fattig og rik, for bortsett fra få unntak, var det ingen stor overklasse som hadde boliger der. Innlendingen var på en måte noe for seg selv, her kjente alle alle, og utenfra sett fikk en inntrykk av at det hersket stor solidaritet. Mange nevner at de også i språket hadde visse dialektiske særtrekk. Det meste av bebyggelsen hadde nær kontakt med sjøen. Sydsiden var forholdsvis lite bebygd. Der hersket sydvesten når det sto på som verst, så de som slo seg ned, valgte området fra Sjursvika og langs kysten mot havna langs Markussundet og havna mot Leirvika. Reguleringen var noe tilfeldig, og gatene som ble anlagt, var smale og best fremkommelig for spaserende og kjørende med hest og kjerre eller slede. Det ble anlagt fire fem gårdsbruk der borte. Det synes nærmest utrolig, for stor jordvei hadde de ikke så delvis måtte de basere seg på å kjøpe for i tillegg til det at de kunne høste av egen jord. Etter forholdene hadde man på Innlandet et ganske variert næringsliv. Flere virksomheter var naturlig nok knyttet til foredling av sild og fiskeprodukter. På 1900-tallet var det flere betydelige eksportfirma som drev med klippfisk. Det er naturlig å nevne navn som Jonassen, Loennecken, senere Backer, Lossius, Øverland, Gundersen & Rognskaug som eksempel. Så lenge de kunne bruke sjøvann under arbeidet, hadde de ikke noe vannproblem. Verre var det med vann til husholdningene. På Innlandet var det ingen betydelige vannkilder. Lenge måtte man klare seg med private brønner og sisterner. Først omkring 1900 fikk man anlagt en kommunal vanndam, men det var først etter 1914 at denne kunne få tilført vann fra Bolga. Da kommunal renovasjon ble innført, ble denne utført av en lokal gårdbruker som for en fast og ikke særlig stor sum tok seg av det. Nå var det en del beboerer som hadde sine privet anlagt slik at ekskrementene gikk rett i sjøen. Vannklosett var ikke vanlig. En kan antagelig gå ut fra at mesteparten av produktene fra utedoen som ikke lå til sjøen, ble tatt hand om av de lokale gardbrukere. Bydelen fikk tidlig egen skole. Byens første sykehus ble tatt i bruk omkring 1860 i et hus som står den dag i dag i Fiskergata. Her borte hadde man og byens tollbod, her hadde man egen folkeskole og eget bedehus. Men for å få utført bank- og posttjeneste måtte innlendingene over til Kirkelandet. Der lå også de kommunale kontorene. Fergemenn sørget for persontrafikk fra almenningene sørom og nordom. Etter at sundbåtene kom i trafikk, ble det slutt med fergemannstjenesten fra det som ble sundbåtalmenningen, men fergemannen som rodde over Sørsundet fra Vestre almenning var i virksomhet helt til Sørsundbrua ble åpnet sommeren Det var en lykke i 1940 at tyskerne bare i liten grad bombet bebyggelsen på Innlandet, for her hadde byens brannvesen ikke store ressurser til rådighet. Etter krav fra Norges Brannkasse var det en mann som var brannvakt, og han hadde lite å hjelpe seg med hvis en brann ble av noe omfang. Utsiktsvakt var en mann som het Abelsen, men da han døde under krigen, ansatte kommunen ingen ny mann. I slutten av mars 1945 tar brannsjef Røkkum opp dette problemet med ordfører Kvendbø. Han søker om å få ansatt en mann i kommunal tjeneste som skal ta seg av å samordne tjenester fra det lokale brannvesen og sivile luftvern når det ble nødvendig. Han kunne i tillegg utføre andre tjenester som man nu så at det var behov for. Ordføreren hadde myndighet til å avgjøre saken, og han må ha stilt seg velvillig, for bare få dager senere finner vi en annonse i avisen som averterer etter en brannkonstabel med bopel og tjenestetid på Innlandet. Freden kom en måned senere, og i festrusen ble ingen ansettelse foretatt. Først 17. juli 1945 kommer brannsjef Røkkum tilbake til saken. I et brev til rådmannen ber han om å få ansette en mann i stillingen, men med et noe endret gjøremål. Å samordne virksomheten med Det sivile luftvern var ikke lengre aktuelt. Nå skal han være leder for det lokale brannkorps. Hovedbeskjeftigelsen skal imidlertid være å ha oppsyn med vei- vann og kloakkvesenet på Innlandet. Brannkassen har erklært seg villig til å godkjenne en sådan ordning. Et spesielt problem var å få varslet en eventuell brann på Innlandet. Det nye varslingsanlegg som var bestilt allerede i 1940, kunne ikk bli montert før den nye brannstasjonen sto ferdig, og Røkkum søker derfor i slutten av august 1945 om å få bruke luftverntyfonen på Innlandet til å varsle brann, ved at to eller tre støt skulle være et varsel om at det var brann der borte.

4 4 Det er påfallende at i korrespondansen ved Teknisk etat ikke finnes behandlet en eneste sak som dreide seg om forhold der borte før i Bygningsrådet hadde rett nok noen byggesaker til behandling. Disse ble behandlet på normal måte, og det var i regelen alltid innlendinger som søkte om byggetillatelse. Et unntak er at eiendomsmegler Aspen i desember 1945 på vegne av vognmann Ansgar Waage gjør kjent at han har tomter til salgs beliggende i området Hans Lossius gate og Kaptein Bothners gate. Samtidig averterer han prima grus billig til salgs fra eget grustak. Saken behandles i bygningsrådet i februar 1946, og det stiller seg bare delvis imøtekommende. Kun tomter ved Kapt. Bothners gate mener det egner seg for bebyggelse. Kort tid etter krigen søker firma Halfdan Backer om å få føre opp byens største industribygg i Sjursvikveien 1. Det fikk en grunnflate på over 2000 m 2. Firmaets anlegg på Backernesset ble solgt til Ingolf Alnæs som drev både hermetikkfabrikk og sildoljefabrikk. Innlandets største turistattraksjon er Lossiusgården. Den avslører at den på en måte har nordmørslåna som utgangspunkt, men og inspirert av europeiske stilimpulser på slutten av 1700-tallet. I 1963 innledes en ny tid på Innlandet. Da kom brua over Sørsundet. Tanken om å få fast forbindelse mellom Innlandet og Kirkelandet ble tatt alvorlig under krigen. Man tenkte seg flere mulige måter å gjøre det på. Noen ville bygge en molo tvers over sundet, andre var inne på tanken om å lage tunnel under sundet, men så ble det bro da. Med det begynte en ny æra for øya. Regulering ble utført etter biotekniske prinsipper. I hovedsak har naturen satt premisser for utbyggingen av bydelen. Men vil en oppleve Innlandet som det var, så er det der borte en fremdeles finner eksempler på hvordan det var i det gamle Kristiansund. Johan Tømmervåg I politikken må sannheten vente til noen får bruk for den. Bjørnstjerne Bjørnson DSS Ingvar Langseth 40 års veteranjuvel Den 14. november fikk vår kjære bror Ingvar Langseth tildelt sin 40 års veteranjuvel. Hele 80 brødre hadde funnet veien til loge nr 6 Runes lokaler, derav var det 29 gjester fra Logene i Molde og på Sunndalsøra. Den høytidelige overrekkelse av veteranjuvel ble foretatt av Stor Sire Harald Thoen, og Stor Sire hadde mange gode ord til br. Ingvar både i logesal og i sin tale på ettermøtet. Han hadde også gleden av å overrekke blomster fra Storlogen til vår jubilant. Talene var mange, og Stor Sire var første mann ut. Deretter fulgte i tur og orden OM i loge Rune Helge Djupvik, jubilantens tale, Eks DDSS Kåre Slinning som også overrakte blomster fra logene Fanne og Veøy samt leir Ambolten, Steinar Solem fra loge Driva overrakte en selvlaget kniv fra sin loge, Eks OM Olav Aasprong fra loge nr 121 Grip overrakte maleri (av Grip fyr - selvfølgelig). I tillegg ble det overrakt blomster fra Rebekka-logene Tacita og Embla. Se også intervju med br. Ingvar annet sted i bladet. AS Jeg taler sannhet, ikke så mye som jeg ville, men så mye som jeg tør. Og jeg tør litt mer ettersom jeg blir eldre. de Montaigne Michel Jeg lyver aldri! Men jeg forteller ikke sannheten til alle Paolo Sarpi Eks DDSS Kåre Slinning overrekker blomster fra logene Fanne og Veøy på Ingvars store dag.!!

5 Minneord I løpet av sommeren og høsten har Loge Rune mistet mange av sine trofaste brødre. Johan Kvalø Johan Kvalø gikk bort etter lengere tids sykdom i en alder av 84 år. Bror Johan var en av de stillferdige brødre, men med et glimt i øyet og han hadde en god replikk. Han ble innviet i vår Orden den og hadde 40 års medlemskap i vår loge. Det ble sjøen som ble hans yrke, og frem til pensjonsalder var han statslos. Kysten ble derfor hans arbeidsplass hvor han sørget for sikker og trygg seilas for de sjøfarende. Br. Johan var en aktiv bror selv om han var på sjøen, og han møtte så ofte som han kunne. I sin pensjonisttid var han også ivrig deltaker på Torsdagstreffet. Dessverre så sviktet helsen og det ble vanskelig å delta i logemøter. Derfor ble også tildelingen av hans 40 års Veteranjuvel foretatt i hans hjem i Storgt. 45. Dette ble en stor og givende stund både for bror Johan og oss andre som deltok. Dette ble da det siste møte med Loge Rune og Ordenen. Reportasjen fra dette møte, i siste nummer av Runeskriften, fikk han dessverre ikke sett. Bror Johan har vært oss en trofast og god ordensbror som vi alle satte pris på og han vil bli savnet av brødrene. IL Ingolv Halvorsen Med sorg mottok vi det triste budskap at bror Ingolv Halvorsen døde den år gammel. Ingolv var aktiv i ordensarbeidet fra den første dag han var innviet i loge Rune den Hans vesen, og lette omgjengelig måte å være på, gjorde at han ble fort kjent i logen og det var ikke lang tid før han fikk sine første embeder. Først i logen hvor han gikk gradene frem til logens OM. I leir nr. 18 Ambolten kan en vel si at han hatt de embeder som er mulig og han ble også leirens Hovedpatriark og Storrepresentant. Han har vel hatt nærmere 30 år om embedsmann i en eller annen form. Når man skal si noe om vår bror Ingolv så er det første en tenker: han var en typisk ja-mann. Han var alltid villig når han ble spurt om å bistå med noe. Dette var ikke bare i hans egen loge, men også i logene Ankeret og Grip. Leiren fikk også nyte godt av hans raushet og godvilje. Dette vil vi alle takke ham for. I intervjuet i forrige nummer av logens avis Runeskriften, som han dessverre ikke fikk sett, uttalte han følgende: «Til mine Odd Fellowbrødre vil jeg si; at dere ikke må si nei til et oppdrag for Logen og Ordenen. Det er både givende, lærerikt og oppdragende». Dette er i grunnen betegnende for bror Ingolvs væremåte og hans innstilling til vår Orden og Ordensarbeidet. Med bror Ingolv Halvorsen bortgang har Odd Fellow Ordenen har mistet en god og aktiv Ordensbror som vil bli savnet av brødrene. IL Arnt A. Halseth. Arnt Anton Halseth døde den i en alder av 68 år. Br. Arnt ble syk i relativ ung alder, og sykdommen gjorde at han ikke har vært på møtene de siste årene. Derfor er det sikker få av de yngre brødre som kjenner ham fra logelivet. Bror Arnt ble innviet i Ordenen den og hans fadder var br. Ingolv Halvorsen. Br. Arnt Halseth hadde utferdstrang i blodet og sammen med en kamerat reiste han i ung alder til Canada og var der til han etter noen år kom tilbake til hjembyen og begyndte hos B. Heide som regnskapfører. En stilling han hadde mange år. I sine yngre år var han også en habil fotballspiller og spilte flere sesonger bl. a. på KFK s førstelag og KFK var klubben i hans hjerte helt til siste slutt. Br. Arnt var en stillferdig person men hadde også et godt humør. Smilet og humoren var alltid langt fremme. Vi som kjente bror Arnt Halseth føler at vi har mistet en god venn og bror. IL Thor Pettersen Atter en gang nådde det triste budskap oss at en av våre kjære bødre var gått bort. Br. Thor Pettersen døde den 30.7 i en alder av 80 år. Thor Pettersen kom tidlig inn i logens arbeide. Bl. a var han en av de aktive ved etableringen av ny loge på Sunndalsøra. En interessant men arbeidsom tid. På grunn av jobbsituasjonen flyttet han til Molde og var da UM i Loge Rune. I Molde gikk han inn som medlem av Loge 11 Veøy. Thor hadde sterk tilknytning til hjembyen og spesielt til hytta på Flatsetsundet som han og hans kone Birgit besøkte alle helger og fridager når det var mulig. Som pensjonist flyttet han så tilbake til byen og sin gamle loge, nr. 6 Rune. Thor var stillferdig, men hadde alltid et glimt i øyet. Brødrene som deltar i Torsdagstreffet husker med glede hans opplesninger om alskens gamle kjærringråd og kurer, tatt ut fra Adresseavisens spalter og han kunne også fortelle lune gode historier. Thor opplevde å få tildelt 40 års Veteranjuvel i januar. I sin tale i den anledning, fremholdt han logens og Ordenens betydning for ham gjennom disse 40 år og følte at han har funnet mange venner og at logelivet har vært en berikelse. En god ektefelle, far og bestefar er gått bort og logene brødre har mkistet en kjær venn og bror. IL Iver Aga Torsdag den 29 november fikk vi den triste melding om at bror Iver Aga var avgått ved døden i en alder av 83 år.. Br. Iver Aga ble innviet i vår Orden den Han ble tidlig med i Ordensarbeidet og han har hatt mange embeder i loge og leir, både valgte og utnevnte. I egen loge har han bl. a. vært Ceremonimester og logens Overmester i to perieoder. Foruten arbeidet i logen så lå leirarbeidet hans hjerte nær. Først i Leirforeningen og senere ved dannelsen av nytt distrikt og ny leir. Det var derfor naturlig at han ble Leir nr. 18 Amboltens første Hovedpatriark, et embede han skjøtte på en utmerket måte. Han hadde gjennom sine embeder skaffet seg stor kunnskap om Ordensarbeidet. Odd Fellow var det som han var meget opptatt av og som han også trivdes med, sammen med sin hustru Mathilde. Br. Iver var en flittig oppmøter både i loge og leir og i Torsdagstreffet. Sin lengste arbeidstid hadde han som ansatt i Goma Fabrikker og senere Ello. Først som sjåfør under krigen med mange strabasiøse turer til Østlandet. Sener ble han lagersjef, en stilling han hadde til pensjonsalderen. En, for de fleste ukjent side ved br. Iver, var hans interesse for bildemaling. Han var en habil og god maler og det er ikke få malerier som pryder hans hjem og hos hans nærmeste familie. En god ektefelle, far og bestefar er gått bort og savnet vil selvsagt bli størst der, men Ordenen, loge og leir har også mistet en hedersmann, venn og en god logebror som vil bli savnet. IL

6 6 Olav Dyrhaug. Du er en ekte bygutt? Ja, jeg er en ekte Hauagutt født og oppvokst i Hauggt.26 Når du bodde på Hauan så hadde du vel ikke skolen så langt unna? Nei,skoleveien var kort. Jeg hadde min skolegang på Allanengen Skole som lå bare noen kvartaler unna. Det var en fin tid og jeg likte faktisk skolearbeidet. Du var vel kanskje av de som var skoleflinke da? Etter en liten tenkepause kommer det beskjedent; Karakteren 1 var beste karakter den tiden og jeg hadde faktisk 1ere i fagene gymnastikk, geografi, historie og kristendomskunnskap. Utrolig nok så hadde jeg 1er i flid, oppførsel og fravær. Fra barndomstiden du har sikkert mange gode minner Ja det har jeg. Det var fint å vokse opp på Hauan som barn, men jeg kom tidlig ut i jobb så ungdomstiden ble noe amputert. Jeg begynte som ærendsgutt når jeg var 14 år. Som 16 åring var jeg en tur til sjøs. Maskinisteksamen tok jeg som kveldskurs, mens jeg arbeidet på Vågens Bruk fra for å få verkstedtid. Jeg hadde da den enorme lønn av kr. 9.- pr. uke. Maskinistsertifikatet fikk jeg ikke benyttet på grunn av krigsutbruddet. Det var ikke så lett å reise ut da. Før jeg begynte hos Loennechens Kullkran i 1942, var jeg faktisk murerhåndtlanger hos Murmester Lian og borsmed ute i Karihola. I den tiden var det variabelt med jobber, men vi lærte meget. Du har hatt Kålkrana som din arbeidsplass det meste av ditt voksne liv. Fortell litt om tiden der; Som nevnt begynte jeg der i Det var okkupasjon av tyskerne og det kunne være ganske tøffe dager. Under lossing av kullbåtene så var vi stadig under kontroll oppe i krana for å sjekke at vi ikke jukset med vekta. Stort sett var vaktene greie og det kunne vanke en pakke tobakk i ny og ned. Men det hendte også at revolveren kom frem ved motorstopp etc. Arbeidet ellers kunne også være vanskelig. Båtene var ofte lite egnet, og det hendte vi måtte losse gjennom både 2 og 3 dekk. Sildtida var vel også travel? Ja det skal være visst. I 60 årene var det virkelig travelt. Vi losset sild fra snurpere til større båter som fraktet silda til sildoljefabrikkene både sørover og nordover. Det hendte jeg ikke var hjemme på flere døgn. Jeg sov på kontoret og var jeg hjemme, så var kona telefonvakt og det var bare livsviktige samtaler som kunne vekke meg. Lange dager og lite søvn. Etter 45 år som kranfører og formann er jeg glad det er slutt. Drev du noen form for idrett i dine unge dager? Ja, det gjorde jeg. Jeg var ivrig turner og medlem av Turnforeningen. Jeg begyndte som 16 åring og vi hadde der et meget godt miljø. Under krigen var treningsforholdene kummerlige, men med entusiasme så gikk det. Jeg deltok i mange stevner og toppen på min karriere som turner var da jeg ble kretsmester kl. A i sekskamp i Jeg er fortsatt den eneste i foreningen til dags dato med et slikt mesterskap. Jeg hadde mange verv og oppgaver i den tiden jeg var aktiv. Jeg var overturner og ledet også veteranpartiet og mosjonspartiet for herrer. Var til og med leder for Turnforeningens dame-håndballlag og var faktisk autorisert håndballtrener. Du er en meget aktiv mann så du har sikkert hobbyer? Hytta på Kvalvåg var en av mine store hobbyer. Der bodde vi faktisk i 5 av årets måneder. Likte også godt båtlivet og det ble mange turer i fjordene etter blankfisk. Jeg og kona liker også godt å reise så det har blitt mange turer både i inn- og utland. Du har vært medlem i Loge nr. 6 Rune i over 30 år. Hva har Odd Fellow gitt deg i disse årene? Jeg har hatt stor glede av mitt medlemskap Loge Rune. Foruten vennskapet blant medlemmene så har jeg hatt stor glede av å være med i forskjellige embeder og tiden som Kapellan i to perioder var av de tingene jeg likte best. Runeskriftens utsendte medarbeider takker br. Olav for intervjuet. Vi presiserer; han heter Olav, det samme som vår forrige konge, og ikke Olaf som de fleste av oss sier. Det kunne vært skrevet så mye mer men vi har fått et langt og interessant liv i en miniversjon. IL Hvorfor gjør de det? Dette spørsmål får enhver logebror som i år 2001 drar til møte. Egentlig forstår man det jo godt. Hva får voksne menn til, minst en gang i uken å ikle seg mørk dress eller kjole og hvitt og begi seg til en lukket bygning, delta i noen hemmelige ritualer i et språk som ofte hører fortiden til. Hva er vitsen, og er de i virkeligheten helt kloke? Mytene trives omkring de forskjellige Ordener og deres medlemmer. Vi spiser barn, holder orgier og styrer Verden. Vi er fordekte fordi offentligheten ikke kan få 100% innsikt i hva vi gjør. Ikke minst pressen finner denne kjensgjerning voldsomt provoserende, for de vil jo vite alt og være med i alt. Og hva er så kjensgjerningen? Jo, vi forteller gjerne om vårt formål, vi forteller gjerne om hvor og når vi møtes. Vi har ingen ting imot å fortelle om vårt medlemskap, enten det skjer i form av en ring eller en jakkenål. Vi viser gjerne bilder av logesaler rundt om i. Hva er egentlig det hemmelige? Jo, det er våre ritualer, opptagelser og forfremmelser. Det vil vi ha for oss selv.

7 7 Sangkor. I Odd Fellow Bladet nr. 3.01ser jeg referat fra Odd Fellow Sangerforbund sitt Landstreff. Vi har hatt et kor i Kristiansund tidligere på over 20 medlemmer. Det ble gjort et spedt forsøk igjen tidlig på 90 tallet, men dette rant ut i sanden. Med så mange medlemmer i Kristiansund burde det være grunnlag for et kor. Det bør ikke legges så ambisiøst opp. Det kunne i første omgang starte med barbershop sang til underholdning på ettermøter. Er det noen som føler seg kallet til et initiativ? I arkivet er det et bilde fra det siste aktive koret som må kunne tidfestes til slutten av 1950 årene. Dirigent var Erling Fagerlie. Første rekke fra venstre: Markus Bermann, Odd Gaupseth, J.A.M.Pettersen, Magnar Indergård, Thorleif Fagerlie, Karl Stålhand, Jack. Aas, Harald Korsfur, Olaf Eide, Morthen Wold. Andre rekke: Lars Hillestad, Ole Hollingsæther, Gunnar Warhol, Oddvar Grytli, Johan Aasen, Jakob Røkkum, Sigurd Williamsen, Kåre Ryther, Rolf Monge, Arnt Witzøe, Gunnar Rokstad. I skrivende stund er det kun to gjenlevende, nemlig Gunnar Warhol og Oddvar Grytli. IL Sekretærens hjørne Året er på hell og det er tid for oppsummering av høstterminen og til å ta en titt på programmet for vårterminen Den 5. september var det installasjon av det nye embedskollegiet og utnevnelse av nye utnevnte embedsmenn og den 19. september valg av nye nevnder. Den 3. oktober ble det avholdt informasjonsmøte med 8 interesserte kandidater.i etterkant av dette møtet har vi fått 2 søknader om opptakelse i Logen og Ordenen. 10. oktober ble brr. Svein Ellingsen og Bernhard Langmo forfremmet til Den Høye Sannhets Grad. Eks.OM aften og krabbeaften ble avholdt 17. oktober. Festmøte i anledning Stiftelsen av vår loge gikk av stabelen 27. oktober. Den 31. oktober ble br. Sigvart O. Sivertsen forfremmet til Den Gode Vennskaps Grad. 14. november var det så tildeling av 40 års Veteranjuvel til br. DSS Ingvar Langseth. Stor Sire Harald Thoen foretok den høytidlige tildeling i en fullsatt logesal.86 brr. fra samtlige loger i distrikt 18 var samlet til denne høytidlige handling. De 21. november ble br. Harald Klausen forfremmet til Den Edle Kjærlighets Grad. Søndag 2. desember sto kirkesøndag på programmet.flere brødre, noen med ledsagere, møtte opp til familiegudstjeneste i Kirkelandet kirke.etter gudstjenesten var det kirkekaffe der vår Loge sto for bevertningen. Også i denne terminen har det vært noen møteforandringer. Slik vil det vel være da programmet blir satt opp for et halvt år frem i tid. Programmet for vårterminen byr på noe for enhver smak.vi har innvielse allerede andre møtet på nyåret og flere gradspasseringer utover i terminen. Det blir ikke nyttårsball neste år, men 9. februar vil vi arrangere nyttårsloge m/ ledsager.vi håper dette vil bli en tradisjon. Ellers er det programfestet den tradisjonelle skreikvelden og fellesmøtet er det loge Fanne i Molde som arrangerer. Det jobbes med å få til en litt spesiell temaaften i april - gled dere! Så til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle brødre en God Jul og et Godt Nytt År. Birger Enaasen Sekr.

8 8 Embedskollegiet Valgte embedsmenn: Storrepresentant Magnar Mølgaard Fung. EksOM Bjørn Endreseth OM Helge Djupvik UM Gudmund Joar Bratrud Sekr Birger Enaasen Skattm Johan Bj. Furseth Kasserer Ole Neerland Utnevnte embedsmenn: Ceremonimester Svein O. Ottesen Kapellan John Stensønes Inspektør Ole Christensen Indre vakt Magne Grav Ytre vakt Per Pettersen Arkivar Tom E. Felberg Organist Per Olav Tellesbø OM HA Birger Gjøen OM VA Asbjørn Hansen UM HA Steinar Sjølstad UM VA Per Eide CM HA Tore Hals CM VA Håkon Arnold Pettersen Insp ass Geir Visnes Når en losjebror går inn i en losjesal, så lukker han verden ute. Han vil beskjeftige seg med symboler og ritualer. Vi venner oss til å tenke på en annen måte. Noen kan kanskje undre seg over at losjesalene skal ligne så lite på den virkelige verden. Min påstand er at jo mindre de ligner den virkelige verden, jo bedre er det. Jo lettere får tankene lov å fly, fordypelsen lov å råde, og overveielsene over livet lov å gro. Men det betyr ikke at det som foregår i losjesalene er verdensfjernt og uvirkelig tvert imot. Nei, det er rammene og roen som er annerledes. Det som foregår skal naturligvis ha en konsekvens i verden utenfor. Et losjearbeide som bare er til for seg selv er likegyldig. Men et losjearbeide som får følger er uvurderlig for losjebroren selv og for hans omgivelser. En losjebror skal ikke kjennes på hans medlemskort, hans ring eller jakkenål. Han skal kjennes på at han i dagliglivet er bedre til at leve opp til nestekjærlighetens bud - er mer oppmerksom på andre mennesker og overveier sine egne handlinger i forhold til andre mennesker. Peter Duetoft, medlem av Folketinge i Danmark Runeskriften utgis av Loge nr 6 Rune IOOF Hauggt.18/20, Kr-sund Ansvarlig redaktør: Arve Stokke Redaksjon: Ole Neerland Fotograf: Asbjørn Hansen Program våren Innstilt og Galla TW og + Galla og XX Regnskap Nyttårsloge m/ ledsager AEGRT regi R og Rapp. Nevnder og Instr og Skreikveld Fellesm. ADFGRV regi F Kl = Innstilt Galla og Galla Temaaften Innstilt Innstilt Kaffe i lokalene. Regi T og Sommermøte Fra Redaksjonen Så er det tid for et nytt julenummer av Runeskriften. Vi håper at vi oså denne gang har klart å få med stoff som er av interesse for brødrene, og vi takker alle våre TROFASTE bidragsytere. Runsskriften kan ikke lages uten at vi får bidrag fra brødrene, så fortsett å skrive til oss. Etter at vi reduserte Runeskriften til to nr. i året har redaksjonen fått tilgang på mer stoff, men det hadde vært ønskelig om også flere hadde bidratt. Dersom en tar en titt på hvem som har kommet med bidrag til dette nr, vil en raskt kjenne igjen «Tordenskjolds soldater», og ære være dem for det, men vi tar mer enn gjerne mot bidrag også fra andre. Hadde det vært en ide at stoff til Runeskriften hadde vært med i utviklingsprogrammet. Vi i redaksjonen ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt år Hilsen Ole og Arve