Reindrift og klimaendring

Transkript

1 Reindrift og klimaendring Jan Åge Riseth, Seniorforsker Norut Tromsø & Samisk Høgskole Klimaendringer og arktisk landbruk Utfordringer og muligheter, Hurtigruta 30.nov. -1.des. 2009

2 Relevante prosjekter Prosjekt Prosjektledelse Finansiering Varighet Phenoclim Norut IT NFR Snø og Is NSI NMR Interpretation and evaluation of snow and ice from remote sensing using indigenous and scientific expertise (ISIS) Uppsala Universitet Rymdstyrelsen Klimaendring, effektscena- rier og tilpasningsmuligheter for reindrifta i Norge Norut Tromsø SFR NorACIA Polarmiljøsenteret t MD

3 Naturgeografi og flyttemønster Staaland & Eikelmann 1993 Moen

4 Rammeverk for sårbarhet Omtegnet etter McCarthy et al

5 Mean values for the period based on GIMMS-NDVI data Karlsen et al Global Ecology and Biogeography, 15:

6 Tidligere vår: 2-4 uker innen 2100 høyere kalvevekter/slaktevekter ved tidligere vår pga. raskere tilgang på friskt grønnbeite? (studier i Norge tyder på det) Vegetasjonsutviklinga for rask i forhold til kalving => sannsynlig reduksjon av kalveproduksjon og tilvekst (studie på Grønland) Post et al. Science

7 Gaare 1997 Redusert snødekke VINTER -tilgang på beite lenger nedover lesida SOMMER: Snøleier =>jevn tilførsel av vann og næring til plantesamfunnene nedenfor. Reinen følger våren i beitet og snøleiene er blant de viktigste sommerbeitene Mindre snøleier => lavere beitekvalitet /kapasitet. Reduserte snøfonner => mindre muligheter til å unnslippe insekter og redusert potensial som kalvemerkingsområder. 7

8 Varmere somre =>økt insektplage betydning for kalvenes overlevelse og kondisjon, => også reduserte slaktevekter, betydelige økonomiske konsekvenser. Verst ved økt varme og fukt; dvs. som klimascenarioene. Reduksjon i omfanget av høyfjellsbeiter og snøleier kan forverre effekten av insektproblemene ytterligere. I tillegg forventes økt forekomst av kjente parasitter, økt risiko for nye parasitter og sykdommer. 8

9 Økt temperatur => økt biomasse Planteproduksjonen kan øke med %, vekstsesongen kan bli 2 3 måneder lenger mot slutten av århundret Forlenget vekstsesong kan => rein i bedre kondisjon foran vanskelige vintre og => høyere tilvekst/produksjonspotensiale NB! betyr ikke uten videre økt biomasse i form av tilgjengelige beiteplanter. Klimaendringene berører ulike planter på ulik måte Arter kan rykke inn i nye områder, på bekostning av arter tilpasset annet klima. sterke indikasjoner på heving av skog- og tregrense, Gjengroing/forbuskning i den lavalpine sonen Dvergbjørk kan bli dominerende i den mellomalpine sonen. Kan bli dannet særlige blandinger av skogs- og fjellplanter som vil få negativ innvirkning på viktige beiteområder. I barmarksområder bidrar reinbeitinga til å holde landskapet åpent v/ å begrense tilveksten av busker/småtrær dvs. motvirke gjengroing. 9

10 TEK demonstration. Gustav Labba (age 79) demonstrates late fall snow conditions having uncovered accessible pasture using goaivo-soabbi, the herder stick with a big spoon at one end. Elina Helander-Renvall listens. Saarivuoma pine forest winter pastures, Vittangi. Photo: Hans Tømmervik 10

11 Scientists at work Cecilia Johansson (left) and Eirik Malnes (right) measure snow profile depth. Penetrometer to the very left. Open tundra west of Tjoktju, Saarivuoma transition area. Photo: Hans Tømmervik. 11

12 vinter Klimaendringene i stor innvirkning i i på vinterbeiteforholdene. i Kombinasjonen av våt mark ved første varige snø og påfølgende kulde, og dermed dannelse av is i botnsjiktet, og i verste fall is som kapsler inn lav og andre beiteplanter, har alltid vært fryktet av reindriftssamene. Bl.a av Johan Turi for nesten hundre år siden. En rik samisk terminologi for slike tilstander. Mer ustabile temperaturer midtvinters, også i kontinentale områder, kan =>låste beiter/kritiske beitesituasjoner. Problemer oppstår når mildvær eller regn på snø varer i opptil flere dager, og regn og/eller smeltevann pipler gjennom snøpakken og flyter utover marka og fryser til is, og kanskje også kapsler inn vegetasjonen når temperaturen igjen synker under frysepunktet. I tillegg til beite- og dift driftsmessige i problemer vil også nedising i av vegetasjonen nærmest marka kunne bidra til dannelse av mugg og andre mikroorganismer giftige for rein; reinkalver er spesielt utsatt. 12

13 Snødekke og vegetasjon Finnmarksvidda idd siste 50 år: betydelig økning i biomasse for trær, busker, karplanter og mose gjennom hele perioden. Både direkte og indirekte virkninger: Ekspansjonen av trær/busker/ikke-beiteplanter => permanente endringer av vegetasjonen. Indirekte betyr ekspansjonen sjo e av spesielt e trær, men også busker, reduksjon av vinterbeitets tilgjengelighet. Vinden vil ha en tendens til å pakke snøen mer rundt trær og busker og danne mer kompakte snøtyper, f.eks. ceavvi (nordsamisk; hardpakka eller kompakt snø, fokksnø), og gjøre beitet stadig mindre tilgjengelig i løpet av vinteren. Tett skog vil gjøre graving av beitegroper stadig tyngre og vil derfor kreve at reinen trekker ut i mer åpent landskap. Mer tett skog forsterker derfor behovet for slikt trekk ut av skogen. Problemet blir at ekspansjon av bjørkeskogen kan øke presset på områder med åpen hei/furuskog, da behov for å ta disse områdene i bruk stadig tidligere på vinteren. 13

14 Betydningen av snødekket kan illustreres godt av utviklinga på Finnmarksvidda etter 1990 Både reintall og biomassen av lav gikk nedover gjennom hele 1990-tallet, samtidig som både Kautokeino og Karasjok hadde mer enn gjennomsnittlig snødekke. Reinen måtte beite på de vindblåste rabbene på de åpne heiene. Etter 2000 har det vært parallell vekst i reintallet og lavbiomasse. Gunstige vintre med lite snø da reinen har kunnet beite lavere i terrenget enn normalt og ellers på myrer der den ikke kommer til med tykkere snødekke 14

15 Ustabil førjulsvinter kan => flere driftsmessige problemer fordi elver og vann ikke fryser skikkelig til, og blant annet skape problemer for høstflyttingen tilbake til vinterbeiteområdene. Mildere vårvintre kan også føre til driftsmessige problemer da snødekket og is på elver og vann ikke holder under vårflyttinga, det kan bli behov for alternative transportmetoder, blant annet lastebil. 15

16 Utviklingstendenser: Kortere og mer snøfattige vintre Økt frekvens av fryse-tine-sykluser Høyere skoggrense/tregrense og gjengroing g g av lavalpine a områder med reduksjon av lavrike plantesamfunn 16

17 4 hovedeffekter-i hovedsak knyttet til temperaturøkning Økte temperaturer sommer, høst og vår => Gjengroing/forbuskning åpne heisamfunn, heving av skog- og tregrense med reduksjon av både sommerbeite- og vinterbeiteområder som ligger i subalpine og lavalpine områder, eks. Finnmarksvidda Lengre vekstsesong & forskyving i balansen mellom bruk av vinter- og barmarksbeiteområder Økte vintertemperaturer: 2 hovedeffekter for beitetilgjengelighet som er regionalt forskjellige: De kontinentale områdene vil få mer usikre vintre; hyppigere fryse-tine-sykler og påfølgende låsing av beiter De oseaniske områder vil bli mindre usikre som vinterbeiteområder da middeltemperaturen det meste av vinteren > 0 º C => is og snø vil tine bort fortere 17

18 Hvor mye? +Fleksibilitet Styrken av endringene vil i Klimaendringene kan forsterke stor grad være knyttet til hvor stor temperaturøkningen internt i reindrifta. faktisk k blir. NB! de foreløpig begrensede klimaendringene til nå har gitt tydelige effekter. NB! betydelig usikkerhet i samspill mellom ulike effekter og regionale utslag. Moderne scenarieteknikker og satellittovervåking gir nye muligheter for å forbedre kunnskapen her. Kobling av vitenskap og tradisjonskunnskap har også potensial til å gi ny innsikt i hvilke tilpasningsmuligheter som finnes. konflikter mellom reindrifta og andre arealbrukere, så vel som Eksternt: Mulighetene til å tilpasse seg ved endringer i beitebruk kan begrenses av andre arealinteresser, særlig når sterk konkurranse. Internt: særlig i Finnmark, hvor stor reintettheten og tettheten mellom reinflokkene begrenser mulighetene til å endre beitebruken. Klimaendringene skaper altså behov for økt fleksibilitet til arealbruksendringer i reindrifta, endringer som berører både andre arealbrukere og organiseringen av reindrifta internt. 18

19 Tilpasning til katstrofevintre The snow and ice conditions in the winter of were severe for most of the the reindeer in Sweden. Owing to rain-on-snow at tthe end of November, the feared bottom crust blocked access to the vegetation and most herding districts (Sámi villages) became dependent on supplementary feed for reindeer survival. Some of the northernmost villages, among them our partners in Saarivuoma, did not follow the usual practice of moving reindeer down to the forested wintering area, but let them remain in the sub-alpine area where grazing conditions were acceptable throughout the winter. After having tried forested areas, our partners in Gabna ended up with the same solution as those from Saarivuoma. 19

20 Tilpasning og tradisjon Adaptation strategies used several decades ago can be reused in response to future serious winter pasture conditions. Other traditional communities deal with problematical situations in a similar manner. Living with change and uncertainty ty requires es that previous experiences e are retained ed in the social memory of elderly people. Our example shows that events over 30 years ago may guide current adaptations, although two other factors also operate. Firstly, under difficult winter conditions, reindeer have a natural tendency to migrate back, and secondly, an increasing frequency of more or less difficult winter conditions since the early 1990s has made the use of mountain areas a relevant strategy, and such areas have been used to some degree approximately every other year before 2000 and for part of the winter in most years since The adaptation strategy utilized by Saarivouma is in no way unique. Throughout Sápmi, it is an established strategy to let the reindeer scatter during difficult late-winter grazing conditions when the alternative would be supplementary feeding. When reindeer herding is based on seasonal migrations, as in Finnmark and Sør- Trøndelag in Norway, and the upland Sámi villages in Sweden, this can also include deviations from the ordinary land-use pattern 9). Nenets reindeer herders in Yamal, Siberia. In a wider context, the example also illustrates that reindeer management needs flexibility to adapt to climate change which h for this region could have been seriously constrained by the Norwegian Swedish reindeer pasturing convention. 20

21 Tilpasninger til vegetasjonsendringene? Klatring av plantesamfunn, heving av skog- og tregrense og forbusking/gjengroing av lav- og mellomalpin sone og reduksjon av snøleiesamfunn kan knyttes direkte til temperaturøkningen og kan bety redusert sommerbeitekapasitet langs hele fjellkjeden. Denne effekten er vanskelig om ikke umulig å motvirke forutsatt at temperaturøkningen fortsetter, men økt beitepress i barmarksbeiteområdene kan begrense den. I tillegg til reinbeiting vil både småfe- og storfebeiting, særlig av nye husdyrraser som beiter grovere planter enn NRF-kyr også være av betydning. Økt elgbestand vil også kunne bidra til å begrense tilveksten. For områder med vinterbeiter som ligger i høydenivå omkring skoggrensen, må vi regne med at disse endringene allerede har redusert vinterbeitekapasiteten. Slike endringer vil fortsette i takt med temperaturøkningen, men vil begrenses av geologi og landskap, eks. tilgjengelig jordsmonn. Dette kan illustreres av biomasseendringene på Finnmarksvidda de siste 50 år. Til tross for betydelig redusert lavbiomasse og økt snøakkumulasjon som følge av bjørkeskogens ekspansjon, har reintallet i stor grad variert i samsvar med snødybden. Så langt har tilgjengeligheten til beite med andre ord vært viktigere enn beitekapasiteten. Vegetasjonsendringene er likevel fundamentale endringer som selv om effektene for reindrifta muligens kan modereres kan bety varige og meget betydelige reduksjoner i framtidig beitekapasitet. 21

22 Mulige endringer i sesongvis beitebruk? (I) Mer usikre vintre som følge av økt frekvens av tinefryse-sykler kan i noen grad bli kompensert av kortere og mer snøfattige vintre. De klimatiske endringene for vinterbeitene vil ha varierende effekter geografisk. Kystnære vinterbeiter vil bli sikrere, da de blir enda mer snøfattige og ikke rammes av økt frekvens av tine-fryse-sykler. De mest kontinentale vinterbeitene vil bli relativt sett minst rammet av dette fenomenet, og vil derfor forbli sikrere lengre. Relativt sett vil derfor disse to typene vinterbeiter få økt betydning. Mindre snømengder og lengre vekstsesong gir også muligheter for andre tilpasninger om vinteren, blant annet å bruke andre sesongbeiteområder. Tilpasninger tilsvarende Saarvivuomas i 2006/7 kan få økt betydning. Mindre snømengder / kortere vintre kan åpne nye muligheter for å kombinere sesongbeiteområder på nye måter. 22

23 Mulige endringer i sesongvis beitebruk? (II) Barmarksbeitekapasiteten i mange distrikter i Kautokeino/ Karasjok er nok underutnyttet. Innflytting til vinterbeite tidligere enn for 50 år siden, med opptil en måned. Samtidig er vektsesongen blitt mer enn 2 uker lenger i samme periode, dvs. et klart misforhold. Kan nok tilskrives både forstyrrelse fra andre interesser, manglende eller feil tilrettelegging i form av gjerdeanlegg /slaktefasiliteter, men også intern konkurranse om å komme tidlig inn på vinterbeitet. Ved ytterligere forlengelse av vekstsesongen blir misforholdet mer åpenbart. Før eller siden må det få konsekvenser for driftsmønsteret. Forlenget bruk av sommerbeiteområdene på øyer og halvøyer er kanskje den bruksendringen som det ligger best til rette for. Mest effektivt kan det kombineres med tilrettelegging for høstslakting i eller ved overgangen mellom sommer- og høstbeiteområdene. Med vanskeligere vintre vil høstslakting være gunstig for å redusere tap i utsatte dyrekategorier. 23

24 Tilpasningsmuligheter- regionale ulikheter Mildere vintre på kysten kan =>økt bruk av kystnære vinterbeiter. Eksempelvis ble Sørøya i Vest-Finnmark brukt kun som helårsbeite fram til tidlig på 1980-tallet, da reindriftsmyndighetene vedtok omgjøring til sommerbeite og pramming ble innført. Videre har Guorbmutvoubmi i Alta også blitt brukt til vinterbeite, og Spiertanjarga (Sværholthalvøya) øst for Porsangen har i lang tid vært brukt som helårsbeite (i strid med formelt vedtatt beitebruksmønster). Slike driftsformer kan få økt aktualitet både i de nevnte områdene og på andre øyer og halvøyer. Utover i århundret er det rimelig å forvente mer rein om vinteren langs store deler av kysten i Nord-Norge. Norge. Gjennomføring av endringer i driftsmønsteret som skissert over, bygger på et antall forutsetninger som alle har med fleksibilitet å gjøre. (1) Tilgangen til de aktuelle områdene ikke være hindret av bruk fra andre interesser. (2)Reindriftslovgivningen ift i i må åpne for alternativ ti bruk når det viser seg nødvendig. di (3)Reindrifta selv må ha manøvreringsmuligheter i forhold til nabosiidaer og distrikter. I sum dreier det seg om at forsterket konkurranse om arealene fra andre brukere og internt i reindrifta og rigiditet i forvaltningen kan undergrave den fleksibilitet som er nødvendig for å gjøre slike tilpasninger. Mulighetene til tilpasning er også regionalt svært ulik. I Finnmark, og til dels Sør-Trøndelag/Hedmark; tett mellom reinflokkene og få alternativer. Troms/Nordland/ Nord-Trøndelag;ulike typer beiteområder innen eget reinbeitedistrikt og alternative beiteområder v/ behov. Ulempen; reindrifta må tilpasse seg andre interessers arealbruk, eksempelvis hyttebygging, og de beste beitetilpasningene vurdert fra et reindriftsfaglig synspunkt vil derfor ikke alltid la seg gjennomføre i praksis. 24

25 Tilpasninger på tvers av nasjonsgrensene? Økt frekvens tine-fryse-sykler sykler brer seg kystområder -> kontinentale områder. Dvs.de mest kontinentale områdene holde seg relativt sikre lengst. Store deler av reindrifta i Norge har både historisk og aktuell tilknytning til områder i Sverige og Finland. Grenseetableringer,- stengninger og konvensjoner gjennom 150 år har redusert grenseoverskridende reindrift dramatisk. Drakampen om ny konvensjon Norge/ Sverige reist spørsmålet om å øke omfanget av grenseoverskridende e s reindrift. Forslaget om en nordisk samekonvensjon/ utviklingen av internasjonal urfolksrett åpner nye muligheter for å se reindrifta på Nordkalotten i en utvidet økologisk sammenheng. Klimaendringene kan gi nye argumenter for å gjenopprette gamle driftsmønstre t på tvers av nasjonalstatgrensene. Oksanen/ Johansen i Riseth & Oksanen

26 Tilleggsfôring et dyrt alternativ Dersom andre tiltak ikke er tilgjengelige eller tilstrekkelige, vil økt tilleggsfôring i kunne bli et nødvendig di tiltak, særlig i områder med manglende alternative beiteområder og/eller høy reintetthet. Dette reiser imidlertid kostnadsspørsmålet med full tyngde. På grunn av låste beiter gjennomførte flertallet av samebyene i Sverige vinteren 2006/2007 omfattende fôring med 50 % statlig støtte, også i noe mindre omfang vinteren 2007/2008. Det betyr likevel store ekstrakostnader. Norske reinbeitedistrikter, som inntil 2005 hadde vinterbeiter i Sverige etter den norsk-svenske k reinbeitekonvensjonen, it har ikke kunnet flytte dit på grunn av den uklare situasjonen som er oppstått mens man venter på at partene skal bli enig om en ny konvensjon. I disse distriktene har man i mellomtiden foretatt omfattende fôring med støtte fra staten, også i Norge. Fôring i et slikt omfang er neppe verken bærekraftig eller driftsøkonomisk lønnsomt. Det vil derfor både være et politisk spørsmål om reindriftssamene klarer å overbevise staten om at det er et statlig ansvar å dekke disse kostnadene, og samtidig et spørsmål om reindriftsamene ønsker en slik avhengighet. Dersom man klarer å få fram gode fôrtyper til redusert kostnad ville man kunne redusere slik avhengighet. 26

27 Tilpasninger i flokkstrukturen? Moderne motorisert markedsorientert og korporativ reindrift har medført omlegging og homogenisering av flokkstrukturen i alle områder. Først og fremst har dette ført til økt simleandel l og reduksjon av andel eldre hanndyr for å øke kjøttproduksjonen per dyr i vårflokken. Mest konsekvent er dette gjennomført i den såkalte Rørosmodellen, der man slakter ut alle hanndyr innen de når 1½-års alder. En av ulempene ved denne effektiviseringen er reduksjon av andre tilpasningsmuligheter. Eldre hanndyr, spesielt kastrater, har spesielle fordeler, særlig med fysisk styrke og evne til å slå seg gjennom is og snø ved vanskelige beiteforhold. Økt frekvens av tine- og frysesykler vil øke behovet for dyrekategorier som ikke nødvendigvis di i er de mest effektive for kjøttproduksjon. 27