Ledelse og Teknikk har besøkt Oslos største industribedrift; Tine. Dette var det nærmeste vi kom ei melkeku.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.flt.no Ledelse og Teknikk har besøkt Oslos største industribedrift; Tine. Dette var det nærmeste vi kom ei melkeku."

Transkript

1 Nr 2/2011 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Ledelse og Teknikk har besøkt Oslos største industribedrift; Tine. Dette var det nærmeste vi kom ei melkeku.

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Leder side 3 Kollektive forhandlinger Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Tine: Mange nye medlemmer side 4 Tine: Utvider i Oslo side 6 Lyngdal: En ekte produksjonsbedrift side 8 Lyngdal: Studerer med Addisco side 10 LO har gitt sin fulle støtte til amerikansk fagbevegelse, og særlig til offentlig ansatte i Wisconsin som nå kjemper for å beholde sin rett til å inngå tariffavtaler. LO tar skarpt avstand fra myndighetenes angrep på faglige rettigheter til store grupper ansatte i offentlig sektor. Angrepene rammer særlig lærere og helsearbeidere i Wisconsin. Foto: Samfoto Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Margarinfabrikken i Fredrikstad side 12 Samarbeid med Lederne side 14 LO-ungdommen kommer side 16 Billedserie: Norge i 1951 side 18 Hvor går Egypt? side 22 Næringspolitisk konferanse side 25 Kronikk: Lønnsgap for innvandrere side 26 Tips for tillitsvalgte side 28 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 32 Fra vitenskapens verden side 32 - Retten til å føre kollektive forhandlinger og inngå tariffavtaler er en grunnleggende rettighet. Dette slås fast i en av de viktigste kjernekonvensjonene til ILO, vedtatt allerede i 1949, påpeker nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken. USA har ikke ratifisert ILO-konvensjonene om organisasjonsfrihet og retten til kollektivforhandlinger. Dette er delegert til delstatsnivå. I Wisconsin og andre delstater kan derfor myndighetene fjerne retten til kollektivforhandlinger for offentlig ansatte hvis de ønsker. Andre stater som Tennessee, Ohio og Indiana har også fremmet lovforslag som skal hindre kollektivavtaler. Anti-faglig strategier har sterkt fotfeste i Tea Party bevegelsen, som støtter forslaget. Forslaget inkluderer også at offentlige ansatte skal betale mer inn til egen pensjon og helseforsikring. Selvsagt er USA delt i dette spørsmålet, men i en meningsmåling som ble gjort i begynnelsen av mars, sier 48 prosent at de er sterkt uenige med guvernør Scott Walker som står bak forslaget. 34 prosent sier de er sterkt enige. Republikanerne er i flertall i Madison de har 19 senatorer mens demokratene har 14 trengs det 20 senatorer for å fremme forslaget i den lovgivende forsamlingen. Så fort forslaget er fremmet, holder det med et normalt flertall. Så lenge de demokratiske senatorene er ute av Wisconsin, noe de i skrivende stund er, forhindrer de dermed at loven blir vedtatt. Er forholdene i Wisconsin viktige? Ja, og det er viktig å vise internasjonal solidaritet slik LO her har gjort. Det har alltid vært et kjennemerke på en virkelig fagbevegelse. Men det er også viktig å se på politiske tendenser de kan raskt komme til Norge. For det er ikke bare i USA fagbevegelsen er under press og hvor prinsippet om kollektive forhandlinger er under angrep. Det gjelder også for Norge ikke minst fra Fremskrittspartiet og til dels Høyre. Argumentasjonen er gjerne at kollektive forhandlinger svekker bedrifter og at all lønnsfastsettelse bør skje lokalt mellom den enkelte og bedriften. Argumentasjonen blir ikke bare brukt om lønn, men også andre løsninger som er blitt forhandlet fra kollektivt av LO og fagbevegelsen i Norge. Det er all grunn til å være på vakt. Om drøye to år kan Norge ha en regjering som mener mye av det som Wisconsin i dag opplever. Astor Larsen Redaktør Forsidefotoer: Tor Berglie Bank og forsikring side 34 3

3 M ange nye medlemmer I løpet av kort tid har FLT-gruppa på Tine i Oslo økt med 16 medlemmer. Og flere nye skal det bli, lover Odd Rune Simonsen, tillitsvalgt på bedriften. Odd Rune er i godt humør når Ledelse og Teknikk ankommer bedriften. Den siste tida har medlemmene strømmet på nye medlemmer, det må jo være bra? - Det er nok blitt 16, og flere skal det bli, svarer han. Ja, det er bra. - Og hvor kommer disse medlemmene fra? Det som er viktig er at vi nå kan verve tekniske funksjonærer, det vil si: Vi kan bruke overenskomsten for tekniske funksjonærer. Det har Landbrukets Arbeidergiverorganisasjon (LA) godtatt. Dette gjør det enklere for oss å verve. Hvor medlemmene kommer fra? Tja, de kommer fra forbund i LO, men skulle i utgangspunktet vært med hos oss, de kommer fra organisasjoner utenfor LO som har en del medlemmer på Tine. Og selvsagt noen som ikke har vært organiserte tidligere. - Hva er det beste argumentet for å melde seg i FLT? - Addisco er jo en sikker vinner, men forsikringen som blir tilbudt er også gode. - Og ingen klager på at kontingenten er for høy? - Nei, kontingenten blir oppfattet som ok i forhold til hva du får tilbake. - Men fagforeningsarbeid må være mer en utdanning og forsikringer? - Ja, selvsagt. For de ansatte er det viktig at de har tillitsvalgte som kan forhandle, som kan alle formaliteter. Dessuten er det viktig å løse de fleste sakene som dukker opp før de blir saker. Jeg syns vi har et godt forhold til ledelsen ved bedriften, FLT er godt ansett. Men det ligger jo i sakens natur at vi og ledelsen ofte har forskjellig innfallsvinkel til sakene som ligger på bordet. Odd Rune Simonsenklubbleder. Formann i gårdsavdelingen En god arbeidsplass Thao Phoung. Laborant Trond Aamodt. Avdelingsleder på vedlikehold.styremedlem i klubben Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE 4 Odd Rune har jobbet på Tine siden Den første tida som lagermedarbeider og medlem av Næring- og nytelse (NNN), den største arbeidstakerorganisasjonen på Tine. De siste 5-6 årene har han hatt ansvar for blant annet interntransport og uteområder på bedriften på Kalbakken i Oslo. Det førte han over i FLT. - Tine er en trygg og god arbeidsplass, er hans oppsummering. Her i Oslo er det generelt et godt arbeidsmiljø, bedriften tar AMS-arbeidet på alvor. På dette området kommer man aldri helt i mål, det er alltid noe å ta tak i, men her på Tine er det orden i sysakene. Odd Rune er nyvalgt inn i styret i avdeling 4. Etter å ha vært med der er han blitt enda sikrere på at Tine er en god arbeidsplass. - Det er klart mange har problemer på arbeidsplassene sine. Jeg ser jo hva de strever med. Vi er heldige her. Pensjon Tine er en arbeidsplass hvor mange blir lenge og det er ikke først og fremst på grunn av lønna. Den har aldri vært i toppsjiktet. Men pensjonsvilkårene er gode helt topp. - Alle er sikret 66 prosent av lønna når de går av, vi snakker om en ytelsesbasert ordning. Og styret i pensjonskassa er partssammensatt, der fins det også representanter for arbeidstakerne. Denne pensjonskassa er blitt skjøttet godt i alle år. Melkeproduksjon er litt mer enn spenene på ei ku 5

4 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN G iganten Tine I Oslo satser Tine stort. Påbygginga av dagens anlegg på Kalbakken er enormt, kvadratmeter i grunnflate, tre etasjer i høyden. Tine-anlegg på Kalbakken er Norges største anlegg innenfor næring- og nytelse. - Det har vi vært lenge, som en av de ansatte uttrykte det. For dagens meieridrift er ikke som for 100 år siden. Nå snakker vi om et avansert prosessindustrianlegg, på linje med eller større enn en oljeplattform. Ideen bak det nye anlegget er å samle troppene. Det blir ikke bare nye produksjonslokaler, men også kontorer, ny kantine, nytt oppholdssted for bedriftshelsetjenesten og kontorer for de tillitsvalgte. Mangesidig I tidligere tider var Tine-meieriene selvhjulpne med det meste. Alle slags yrkesgrupper var representert, salmakere og billakkere. Mye har forsvunnet i dag, men fortsatt er det et stort bilverksted på Kalbakken. Det har overoppsynet med rundt 100 biler. Det er mye trafikk inn og ut av anlegget. Utgående er det snakk om 1.4 millioner kilo hver eneste dag. Men Tine er ikke bare ost og melk. Laks og ferdigmiddag står også på menyen. Ikke alt går like bra. Av Tines 18.9 milliarder kroner i omsetning kommer 3.2 milliarder fra såkalt annen virksomhet. Eple- og appelsinjuice av merket Sunniva og ferdigmiddager fra Fjorland er Tine-eid. Begge sliter. Laksestykker merket Salma går derimot godt. Av hele omsetningen på 3.2 milliarder i annen virksomhet sitter Tine med bare tilbake med 14 millioner i overskudd. TINE Meieriet Oslo er Norges største konsummelkanlegg og ligger på Kalbakken. Anlegget behandler vel 134 mill. liter melk og fruktdrikker. Vi betjener Norges største marked, Oslo og omegn, samt andre TINE Meierier over hele landet. Antall ansatte 340. TINE Gruppa består også av en rekke hel- og deleide datterselskaper. Eierandelen er angitt i parentes. Diplom-Is AS (100 %) Formålet til Diplom-Is AS er foredling av jordbruksprodukter ved produksjon og markedsføring av iskrem og andre frosne produkter. Selskapet har produksjonsanlegg i Brevik og på Gjelleråsen utenfor Oslo. FellesJuice AS (100 %) FellesJuice AS sitt formål er å drive produksjon og salg av juice og andre ikke-melkebaserte drikker, som iste, smoothie og vann. Mest kjent er merkenavnet Sunniva, godt kjent er også isdrikkene. OsteCompagniet AS (100 %) OsteCompagniet AS ble etablert februar 2003 og er et salg- og markedsføringsselskap med hovedmål å utvikle markedet for spesialoster i Norge. Selskapets produktportefølje består av tre hovedgrupper; ostespesialiteter fra TINE, importostog ost fra norske småskalaprodusenter. Wernersson Ost AB (100 %) I oktober 2007 kjøpte TINE SA 100 % av aksjene i Wernersson Ost. Forretningsideen til Wernersson Ost er å kjøpe, foredle og markedsføre et bredt, attraktivt og internasjonalt profilert ostesortiment til kunder i Norden. Visjonen er å bli den ledende ostegrossisten i Norden med et bredt sortiment av spesialiteter i samtlige produktkategorier. Tapene kom blant annet i Sverige og Danmark og Tine har nå solgt ut Diplom-Is i de to skandinaviske søsterlandene. Maritex AS (100 %) Maritex AS har siden oktober 2003 vært heleid datterselskap i TINE Gruppa. Selskapets hovedvirksomhet er produksjon, markedsføring og salg av raffinerte marine oljer fra torskelever. Død og brød Salmon Brands AS (51 % av TINE SA og 49 % av Bremnes Fryseri) Salmon Brands AS ble etablert i september 2004 og selskapets formål er produksjon, markedsføring og salg av høykvalitets lakseprodukter. Den enes død er den andres brød, heter det i ordtaket. Noe sant er dette også for Tine. For utbygginga i Oslo vil mest sannsynlig bety nedlegging andre steder. Men i Oslo er snart Tine den eneste store industribedriften som er tilbake. Noe er det jo bra blir i hovedstaden også. Vi kan ikke alle leve av å flytte papirer. 6 TINE SA er morselskapet i konsernet TINE Gruppa. Formålet er å drive næringsmiddelvirksomhet på samvirkebasis. TINE er representert over hele landet med nesten eiere, ca ansatte, mer enn 40 meierianlegg, to sentrallagre, fire terminaler og flere produksjonsanlegg i annen virksomhet. Tine er organisert som et samvirke og eid av bøndene som leverer melk til selskapet. Fjordland AS (51 %) Fjordland AS utvikler og foredler ideer basert hovedsakelig på eiernes råvarer, samt fra fisk eller skalldyr. Produktene er ferske, produsert i Norge og er i størst mulig grad basert på norske råvarer. 7

5 God, gammeldags produksjon DET ER KLART at Alloc er også en moderne bedrift. Den har tatt i bruk mye av det siste innen teknologi. Produksjonen blir også sjekket vi PC og blinkende skjermer. Maskinene som presser laminatet slik at det blir knallhardt, er datastyrte. Likevel er det noe ekte ved bedriften. En del er fortsatt også håndarbeid, eller manuelt arbeid for å uttrykke seg mer presist. Hovedproduktet til Alloc er laminatgulv. Det er gulv med en svært slitesterk overflate. Den brukes både i industri/kontorbygg, men også i private hjem. Fra Heatrow flyplass i London til en villa i Farsund. Mange nye, store kontorlandskap har laminatgulv. Bedriften forsøker også å komme enda mer inn når det blir bygget store leilighetskomplekser. - Ja, selvsagt. Tyskland er et hardt marked. Vi kan ikke levere på dagen, det kan bedrifter i landet. Gulvene fra Alloc er dyre, vi leverer kvalitetsgulv og kan ikke alltid konkurrere på pris. Som en kuriositet: Høytrykkslaminat er hovedsakelig laget av papir. Det er altså en fornybar ressurs vi snakker om. Det er viktig nok i disse tider med CO2-utslipp og klimakrise. - Men vi produserer også baderomspanel og plater til kjøkkenvegger. Fordelen er jo at du slipper å bekymre deg for fliser og fugemasse, men kan lime platen direkte på veggen, forteller Kirsti L. Olsen mens hun viser fram showrommet til bedriften hvor de fleste produktene er stilt ut. Kirsti L. Olsen ALLOC ER EN VIRKELIG PRODUKSJONSBEDRIFT, IKKE BARE DATAMASKINER ELLER LUKKEDE PROSESS- ER. DETTE ER EKTE. - Men Alloc er mest kjent for klikk-systemet, låsesystemer som gjør det mulig å legg gulv uten bruk av lim? - Vi var først ute med det i Et revolusjonerte denne sektoren og ga oss et forsprang. Nå er det flere som har noe liknende. Konkurranse Alloc eksporterer mye av produksjonen, rundt 80 prosent. Det går mye ut både til Europa og USA. - Derfor merket vi også finanskrisa svært godt, salget sank mye i viktige eksportmarkeder i Før finanskrisa kunne vi sende 20 containere i uka til USA. På det verste under finanskrisa sendte vi kanskje tre. Salget i Norge gikk også ned, men aldri like mye som på eksportmarkedene. Det endte også med en del permitteringer på bedriften i Dere har konkurranse fra andre? Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE 8 9

6 Vil ha studiepoeng Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Jeg meldte meg inn i FLT pga Addisco Nå eller aldri tenkte jeg og kastet meg på DET VAR I BERGEN I SLUTTEN AV JANUAR LEDELSE OG TEKNIKK TRAFF KIRSTI L. OLSEN FØRSTE GANG. HUN VAR STRÅLENDE FORNØYD MED UTDANNINGSTILBUDET TIL ADDISCO. Nå er jeg leder for 22 personer Bedriften har vært bare positiv NESTE TREFF BLE LYNGDAL på det blide Sørland. Kirsti jobber på Alloc, hun begynt på bedriften i Hun er avdelingsleder på lageret, ferdigvareprodukter. Hun er leder for 22 personer. Studieeventyret begynte i først etter at hun kom til Alloc i 2008, men tilbudet hadde hun hørt om tidligere. - jeg fikk kjennskap til FLT via mitt tidligere arbeidssted i Farsund, bildelenfabrikken Alcoa, nå Farsund Automotive Casting. Men det var først da jeg begynte på Alloc jeg kom i gang. Nå eller aldri, tenkte jeg den gangen. Så kastet jeg meg ut i det. Studiepoeng Som kjent: Studiene til Addisco gir studiepoeng, tilbudene er laget i samarbeid med anerkjente universitet og høgskoler, for det meste i Bergen. Addisco gir deg kunnskap som er allmenn og kan benyttes i forhold til en hvilken som helst jobb. For Kirsti var dette viktig: - Jeg ville ha studiepoeng, ikke bare gå et internt kurs, det er en vesentlig forskjell. - Hvordan har bedriften stilt seg til at du studerer? - Bare positivt. Jeg får fri med lønn for å dra på samlingene i Bergen, jeg har vel også hatt en lesedag eller to, men det er selvsagt viktig at studiene ikke går utover jobben. - Bedriften frykter ikke at du skal studere deg ut av virksomheten og inn i noe annet? Opplegget er topp! Jeg får mye igjen for kontingenten Det eneste jeg må klage litt på er læringsportalen - Har aldri hørt noe i den retningen. Dessuten trives jeg godt her på Alloc. Tidsklemma Som hos mange andre Addisco-studenter: Kirsti kommer ofte i tidsklemma. Hun er gift, og har to barn som krever sitt. - Jeg skulle ønske jeg kunne brukt mer tid på studiene, det er klart. Men det er mange hensyn å ta. Jeg tror jeg er ganske lettlært, og med flere studietimer skulle jeg nok ha oppnådd A beste karakter på det meste. Nå går det i B og C, men karakterer er vel ikke alt heller? Det er jo viktig at man lærer noe. - Studiene hjelper deg i jobben? - Ja, de gjør det. Jeg blir tvunget til å sette meg inn i min egen bedrift på grunn av oppgaver vi får og som skal løses. Det gjelder for eksempel årsregnskap, men også prosjekter vi har i gang her på Alloc. Er de fornuftig lagt opp, er de i samsvar med læreboka? - Ferden videre? - Kommer kurset i lean produksjon vil jeg være med. Det går direkte på det jeg driver med her på Alloc. Om du ikke vet det: Lean produksjon handler om å generere større verdi i sin virksomhet gjennom å skape god flyt og minst mulig sløsing. Dette innebærer å gjøre mer med færre ressurser, mindre lager, mindre tid og mindre plass. Lean produksjon er en måte å arbeide og tenke magert på - lean thinking - som hjelper en virksomhet å forbedre sine produksjons og logistikkprosesser. Men Kirsti er åpen for det meste: - Jeg kan også godt tenke meg å ta personalpsykologi. Godt fornøyd Kirsti er godt fornøyd med tilbudet til Addisco. Det er den viktigste, men selvsagt ikke eneste, grunnen til at hun er med i FLT. - Jeg får jo noe direkte tilbake for kontingenten jeg betaler, men uansett vil jeg jo fortsette som medlem selv om studiene en dag tar slutt. - Samlingene i Bergen? - De er topp. Viktigst er det å treffe andre studenter og diskutere hvordan de løser problemer på sine arbeidsplasser. Dessuten er det hyggelig å være god gammeldags student og det som hører med til studentlivet, den sosiale biten av det. Dessuten må jeg legge til: Addisco legger alt til rette for oss, ordner flybilletter og overnatting. Alt er godt tilrettelagt. Jeg har ikke angra et sekund på at jeg starta opp med studier på nytt. Selv om jeg i utgangspunktet er kjemilaborant hadde jeg jo ingen lederutdannelse tidligere. - Ingen kritikk å komme med? Kirsti L. Olsen har ansvaret for lageret og for at i gjennomsnitt 100 tonn av produksjonen fraktes ut på trailere og i containere til kunder i hele verden. Norden er imidlertid hovedmottaket og mye går til industribygg som trenger solide gulv. Eksporten til USA ble redusert med ca 80% på grunn av finanskrisen. Det har ennå ikke nådd samme nivå som før, men går sakte i riktig retning. Ukentlig produksjon er m 2 med gulv. - Jo, jeg syns Addisco learning altså læringsplattformen ikke er god, i hvert fall ikke for oss som er sluttbrukere. Chatting med andre studenter gjør jeg via andre plattformer som er enklere og bedre. Men i det store hele: Tilbudet er helt topp

7 Margarinfabrikken De ansatte ved Mills fabrikk i Fredrikstad er såre fornøyd både med arbeidsmiljø og arbeidskolleger. Og med en arbeidsgiver som legger til rette for etter og videreutdanning. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN - Fortsatt er det noen som tror at margarin inneholder transfett, men det er helt feil. Margarin er sunt. Og Mills satser mye på margarin i disse dager og gjør framstøt både i forhold til forbrukere, ernæringsfolk og kokker. Sier Ole Gunnar Torgrimsby, klubbleder for de femten FLT-erne ved Mills fabrikk i Fredrikstad. Her går det i margarin og oljer døgnet rundt. Man lukter det med en gang man kommer inn døra. Og så er det glatt på gulvet. Farlig glatt. Ulike arbeidsoppgaver De femten FLT-medlemmene har varierte arbeidsoppgaver i fabrikken. To arbeider på laboratoriet, fire er arbeidsformenn, to er kontoransatte og resten jobber med vedlikehold. En av krumtappene er Tove Anita Johansen som har vært ved Mills siden Hun er laborant. - Jobben min dreier seg om kvalitetskontroll av produktene. Det betyr at jeg tar jevnlige prøver av margarinen, smaker på den og det er veldig viktig, og tar råstoffkontroll når bilene kommer med råstoff fra Sverige og Danmark. Jeg er også jevnlig ute i produksjonen og tar prøver som jeg tar med inn og veier for å sjekke vann og saltinnhold. Så må jeg også måle fastheten på margarinen, sjekke at den ikke er for hard eller løs. Pluss at det er veldig viktig med riktig dato, forteller Johansen. Det hender at produktene ikke holder kvalitetsmessige mål, da må produksjonen stoppes og det som er på lageret må tas tilbake. - Men det skjer ikke ofte. I fjor hadde vi lite klager i forhold til tidligere år. Faktisk hadde vi en forbedring på hele tretti prosent, og det er veldig bra, legger hun til. Per Pettersen er rørlegger og nestleder i FLT-klubben ved Mills, hvor han har vært siden Oppgavene hans går ut på å serve pumper, ventiler og røropplegg. - Det skjer noe hele tiden, ting ryker og da må jeg trå til. Men mye av det jeg gjør er planlagt. Tidligere var vi to rørleggere, det siste året har jeg imidlertid vært alene. Det betyr igjen at vi må leie inn folk oftere enn det vi gjorde før. Joda, det har hendt at jeg har blitt tilkalt om natta. Pumper har røket, det samme gjelder produksjonsventiler. Så egentlig må jeg være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Klubbleder Torgrimsby er elektriker og har hele tolv produksjonslinjer å ta seg av. Pluss prosessanlegget, hvor margarin blir til margarin. Foreløpig er de to elektrikere, men en tredje er på vei inn. Produksjonsanlegget har en høy av grad av automatisering, derfor går det meste av seg selv, forteller han. Lang margarinhistorie Margarinproduksjonen startet allerede i 1935 i det som den gang het Borgar Margarinfabrikk og som senere ble en del av Forente Margarinfabrikker. Tidligere ble det i tillegg til margarin, i perioder produsert juice, kompotter, syltetøy, ketchup, og majones. I 2003 ble jusfabrikken lagt ned. Dermed var det bare margarin og oljer igjen. Den eldste delen av dagens fabrikk ble bygd i 1980, den nyeste i Etter jevnlige nedskjæringer opp gjennom årene, er det i dag 89 ansatte igjen i Fredrikstad. Her ligger også sentrallageret til Mills. - I gamle dager var det en margarinfabrikk i hver by. Så ble Forenede Margarinfabrikker dannet, og i løpet av en 30 års periode ble all margarinproduksjon i konsernet samlet i Fredrikstad på 90-tallet. Det skjedde takket være en framsynt direktør som skjønte at produksjonen måtte samles på ett sted. Da jeg startet i 1971 var vi rundt ansatte, forteller Jan Erik Andersen som gikk av med AFP i fjor. Det har skjedd store endringer siden han startet. Både når det gjelder produksjonsvolum, automatisering, sunnhetsgraden på margarin og også folks holdninger til margarin. - Forskningen viste at fiskeoljen vi brukte utviklet transfett ved foredling, og da gikk man over fra marine oljer til vegetabilske oljer. Det skjedde gradvis fra 80-tallet fram til Så var det en periode at folk ikke skulle ha margarin på skiva, det ble sett på som usunt. Men i dag har magarin fått en annen status og vi ser jo at vitaserien øker i dag. Satser på etterutdanning De ansatte fagbladet snakket med, har bare lovord å komme med når de blir bedt om å beskrive arbeidsplassen sin. - Vi har veldig gode kolleger her helt fra gulvet og opp til toppen, og et veldig godt arbeidsmiljø. Det investeres bra i fabrikken, og det blir stadig forbedringer av produksjonen. Selv føler jeg at jeg har en veldig selvstendig jobb, får lov til å ta egne avgjørelser og får være med på prosjekter, sier Pettersen og får et bekreftende nikk fra sidemannen. Begge har ti års fartstid ved Mills og har ingen planer om å skifte jobb. Trivselen er høy og mange har vært med lenge. Hva så med utviklingsmulighetene ved Mills, spør journalisten. Og fagforeningsarbeid. Blir det tid til det? - Et av våre medlemer har nå to års permisjon med støtte fra FLT til å studere matvitenskap på Ås. En annen herfra har tatt etterutdanning i Bergen gjennom Addisco. Når det gjelder fagforeningsarbeid, så har vi en forholdsvis aktiv klubb. Jeg er med på årsmøter i bedriftsforsamlingen, vi og klubben i NNN er også sammen på kontaktmøter med bedriftsledelsen. Selv sitter jeg også i styret i Avd 21, avrunder Torgrimsby. Dette er Mills Keiser Napoleon III gav støtet til etableringen av A/S Agra Margarinfabrikk, som mange år senere ble til Mills DA. Napoleon utlyste en konkurranse om å fremstille et produkt som kunne erstatte smør. Konsumet av smør i Frankrike hadde steget voldsomt, og tilførslene rakk ikke til. Erstatningsvarer trengtes sårt. Dette førte til en lysende bedriftshistorie for Agrakonsernet i Norge. I 1876 ble den første margarinfabrikken etablert i Kristiania. Margarin ble raskt en stor suksess, selv om den tids produksjon i hovedsak ble basert på talg og smult fra slakteriene, og senere også på oljer fra hval og fisk. I 1885 grunnla odelsgutten K. K. Heje fra Flå i Hallingdal Agra Margarinfabrik sammen med ingeniør J. A. Mørch. I 1936 gikk Agra og en del andre margarinfabrikker sammen og dannet Margarincentralen. I 1970 kjøpte Forenede Margarinfabrikker Delikat Fabrikker AS, som siden da har vært et datterselskap i konsernet. Våren 2002 ble Delikat fusjonert inn i Mills. Mills har i dag produksjonsanlegg i Fredrikstad (89 ansatte), Oslo, Drammen, Trondheim, Lillehammer og Polen. Mills produserer margarin, oljer, majones, kaviar, påleggs og tilbehørsalater, fersk og hermetisk leverpostei, sildeprodukter, lettost, potetmos og gratinerte poteter

8 Lederne og FLT har inngått samarbeidsavtale SAMARBEIDSAVTALE MELLOM Forbundet for Ledelse og Teknikk og Lederne Denne avtalen regulerer mål, samarbeidsområder og organisering av samarbeidet mellom Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Lederne. Torsdag 17. februar inngikk Lederne og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) en samarbeidsavtale. Gjennom samarbeidet ønsker FLT og Lederne å styrke, forsvare og utvikle medlemmenes innflytelse på samfunnsutviklingen, samt rettigheter i arbeidslivet og samfunnet generelt. FLTs forbundsleder Jonny Simmenes og Ledernes forbundsleder Jan Brekke Samarbeidet mellom FLT og Lederne bygger på gjensidig respekt og forståelse for at forbundene er selvstendige organisasjoner og tar utgangspunkt i forbundenes respektive vedtekter, handlingsprogrammer, medlemsgrunnlag og politiske holdninger og identitet. Forbundene representerer arbeidstakere med ledelse og teknologisk kompetanse og posisjoner i bedriftene. FLT og Lederne vil arbeide for å fremme saker der forbundene har felles syn og interesser innenfor de avtalebestemte samarbeidsområder. Samarbeidet er forankret i partenes forbundsstyrer. Samarbeidsområder Gjennom samarbeidet ønsker FLT og Lederne å styrke, forsvare og utvikle medlemmenes innflytelse på samfunnsutviklingen, samt rettigheter i arbeidslivet og samfunnet generelt. FLT og Lederne skal ta initiativ til felles utspill i samfunnsdebatten og konkrete enkeltsaker. Der forbundene har felles interesser vil partene utveksle informasjon til gjensidig nytte. Organisasjonene skal først og fremst vektlegge samarbeid om følgende områder: næringspolitikk og sysselsetting lov- og avtaleforhold internasjonalt arbeid arbeidsmiljø kompetanseutvikling forskning og teknologiutvikling ytre miljø og energi etiske spørsmål høringer globale utviklingstrekk som rammer norsk fagbevegelse Organisering av samarbeidet Begge forbundenes forbundsstyrer har enstemmig gått inn for avtalen, som regulerer mål, samarbeidsområder og organisering av samarbeidet. FLT og Lederne skal ta initiativ til felles utspill i samfunnsdebatten og konkrete enkeltsaker, og der forbundene har felles interesser vil partene utveksle informasjon til gjensidig nytte. Vi har hatt flere samtaler i løpet av det siste året. Konklusjonen har vært at likheten mellom forbundene er større enn forskjellene på de punktene avtalen omfatter. Vi har mye å hente på å ha en felles front i disse sakene, uttaler FLT-leder Jonny Simmenes. -Sammen kan vi blant annet bidra til større fokus på faget ledelse i den norske samfunnsdebatten, se globale utviklingstrekk og stå bedre rustet i saker der vi har felles interesse overfor arbeidsgiverorganisasjoner, poengterer Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke. Ikke sammenslåing Begge forbundslederne er klare på at dette ikke er en tilnærming til sammenslåing. I den grad temaet har vært oppe har det vært for å stadfeste at dette er en uaktuell problemstilling. -Vi skal fortsatt konkurrere om medlemmer som vi alltid har gjort. Avtalen trekker klare grenser mellom hvilke områder vi skal samarbeide om, på andre punkter er vi fortsatt konkurrenter, samstemmer de. Ledernes historie Lederne er en ledelsesorganisasjon, og har rundt15000 ledere og tekniske og merkantile ansatte på ulike nivåer i vel bedrifter. Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har i dag avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien og økonomisk støtte ved arbeidsledighet. Organisasjonen ble stiftet i 1910 under navnet De industrielle Formænd og Værksmestres Landsforbund. FLTs og Ledernes ledelse avholder møter minst to ganger per år. Representanter for organisasjonene kan delta på hverandres konferanser og arrangementer etter invitasjon. Det etableres en avtale om kommunikasjonsformer på ledernivå både politisk og administrativt. Oppsigelse og evaluering Avtalen skal evalueres og eventuelt revideres årlig og første gang innen utgangen av 2011, og sies opp skriftlig. Oslo, dd.mm.2011 FLT Lederne Jonny Simmenes Jan Brekke Tekst: TORMUND HANSEN SKINNARMO Foto: TOR BERGLIE 14 15

9 Arbeiderungdommen kommer! 75 unge tillitsvalgte på Trondheimskonferansen vil øke pulsen i fagligpolitikken. Arbeidsgiverne har fått for frie hender, i Norge og resten av verden, mener de. ADECCO-LIGAEN I FOTBALL er nivået under eliteserien. Som bemanningsbyrå er Adecco størst, vokser raskere enn andre, oppgir å ha 70 avdelingskontorer og over vikarer i jobb i ulike bransjer. Adecco leier ut vikarer til næringsliv, og har i tillegg til kontrakter med flere norske kommuner og omfattende rammeavtaler med staten. Adecco er anmeldt for massive brudd på Arbeidsmiljøloven. NRK2 sendte i reprise den svenske dokumentaren om hvordan svenske ungdommer blir utnyttet av Adecco i arbeidsmarkedet og spekulanter på boligmarkedet. Dessuten blir de hånet på norske hitlister. Ung, arbeidsløs, svensk Tilværelsen som ung og arbeidsløs er ikke helt grei i våre dager heller. Jobbene er slike som norske ungdommer ikke vil ha, sa programlederen i den svenske dokumentaren. Stemmer ikke. Sjefene velger å engasjere svensker, selv om det finnes norske søkere til jobbene. Transportarbeiderstreiken i våres handlet bl.a. om å sikre vikarer samme vilkår som fast ansatte, sier Dag Tønder, tilitsvalgt i Tollpost Globe og leder av bransjerådet for spedisjon i Transportarbeiderforbundet. Transport og Bygg og anlegg fikk «vikarsyken» først, men etterhvert øker bruk av unge vikarer i de aller fleste bransjer, Svenske vikarer har fått ord på seg for å være arbeidsvillige, serviceinnstilt, og lett å bli kvitt når arbeidsgiveren ikke tjener på dem lenger. Norske vikarer har en sterkere hang til å ønske seg fast jobb. Ungdomsarbeidsløsheten går opp mot 30 prosent i Sverige. Selvfølgelig søker unge svensker seg til Norge når det finnes sjanser Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: TOR BERGLIE til å få betalt jobb her. Fagbevegelsens oppgave er å støtte arbeidere i Norge, og ikke bare norske arbeidere. Jeg mener at kollektive avtaler og fagorganisering er det beste middelet for å forhindre at svenske - og andre gjestearbeidere blir utnyttet. I det svenske facket må de så vidt jeg husker, love å aldri akseptere dårligere vilkår enn avtalt i kollektivavtalen. Holder vi det løftet vil ingen arbeidsgivere kunne presse lønnen under tariff, sier Kjersti Barsok. Hun er tillitsvalgt i NTL Sentralforvaltningen og leder for LO i Oslos ungdomsutvalg, Mytene om at vikarene tar jobber og damer fra trauste nordmenn vokser fram. Mange norske ungdommer føler kanskje det er noe i det hitlåten til rap erne Jaa9 & OnklP sier: «Partysvenskene» kommer hit og tar jobber og damer fra gode nordmenn. Jobb i Sverige Korttidsminnet er kollektivt. Mange glemmer forrige finanskrise, da bobleselskaper som Media Visjon gikk konk, og YAPene (for Young Aspiring Professional) trakk andre med seg ned. Etter dette sammenbruddet på tampen av 1980-tallet var det nesten umulig å oppdrive jobb for dem som kom ferske ut fra videregående. De med mest tiltak dro over Kjølen, og fikk korttidsjobb i Volvofabrikken og andre, industrielle storbedrifter. Et litt lenger tilbakeblikk minner om oppbyggingen av norsk okkupasjonsmotstand under tysk okkupasjon, med mange nordmenn i eksil i Sverige. Jo kortere folk må reise, desto større er sjansen for at de vender hjem i bedre tider, sier Eirik Befring. Det finnes mye energi og kreativitet i ungdom som tør å oppsøke jobber og muligheter der de er, men denne energien går till spiller om de berørte bruker kreftene til å bekymre seg og forsvare seg mot mobbing. Han ønsker at LO blir mer interessert i å trekke disse gruppene inn, og være mer åpen for hva de står for, og det gjelder både de som kommer til Norge, og de som dro ut og kommer tilbake seinere. Befring er journalist, skolebokredaktør og internettaktivist med både samfunns- og teknologiutdanning på universitetsnivå. Han har dessuten to sønner i slutten av tenårene, og kjenner utfordringene ungdom i dagens samfunn står overfor også fra deres erfaringer. Uansett hvor fortapte folk er finner de alltid noen å se ned på. I selgermiljøet rundt =Oslo oppsto det i fjor hets mot romani-folket, fordi de tok opp plassen selgerne så som sin eiendom. Mobbing fører til mistrivsel og redusert kommunikasjon, noe alle taper på, sier han. Valg for livet I disse dager går mange elever ut av grunskolen, og må ta valg for livet. Mange skyver på valg av yrke, og velger allmennutdanning ved videregående. Hva ungdommen vil heter det er å ta kule fag og skaffe seg spennende opplevelser, uten å tenke særlig på om det fører til jobb eller ikke. Heller ikke her er det sikkert at det er ungdommene som bestemmer. Jonas Bals, ombudsmann for baltiske bygningsarbeidere i Fellesforbundet, og maler med fagbrev. Han har merket seg at yrkesfag ikke står høyt i kurs særlig ikke hos foreldrene. Sist vi var på utdanningsmesse ble ungdommene røska vekk fra byggfag-standen av foreldrene. Det er vel heller ikke til å komme bort fra at en del medlemmer fraråder avkommet å følge i deres fotspor. De er stolte av og glade i jobben, men kritiske til en del av de strukturelle forholdene som omgir bransjen alltid korte byggefrister, dårlig planlegging og tilrettelegging på prosjektene, manglende gehør for fagarbeidernes innspill til en mer rasjonell framdriftsplan, og stadig mer usikre ansettelser og bruk av vikarer. Om du anser det for sannsynlig at barna dine må jobbe i et bemanningsselskap, anbefaler du gjerne barna til å finne seg noe annet å gjøre, selv om du verdsetter arbeidet i seg selv høyt, sier Bals. Norge ikke er så på avstand fra resten av verden som vi gjerne vil tro: Et globalt trekk som også kan være relevant for oss er usikkerheten, midlertidigheten og «fleksibiliteten» som preger så mye av arbeidslivet. Stadig flere må jobbe i usikre og midlertidige stillinger. Over hele verden blir det stadig fler «working poor» som forblir like fattige selv om de jobber for fullt. I Italia har de fått et eget navn: Mille Euro-generasjonen, som må overleve på 1000 Euro i månedslønn. Ung solidaritet LOs kampanje for å verve elever og studenter er en suksess. Før Trondheimskonferansen møttes 75 unge tillitsvalgte for å utforme et ungdomsprogram for LO. Ennå gjenstår en del. Jo Skårderud, tillitsvalgt i Skolenes Landsforbund og sekretær i LO i Sør-Trøndelags Ungdomsutvalg, sier at de rene økonomiske kravene ikke er viktigst for unge elever og studenter. Viktigere er å bygge opp tilliten til at LO forstår og fremmer unges interesser, både før og når de trer møter arbeidslivet. LO har ikke råd til å tape retten til å inngå tariffavtale, og må bevare forhandlingsretten til lønn- og arbeidsavtaler. Blant arbeidsgiverne er det en sterkere fiendtlighet til fagforeningene på prinsippielt grunnlag. Faglige rettigheter er under press. Skårderud, trekker ogå fram pensjonskampene i denne sammenhengen: Uførepensjonen er et fundament i velferdssamfunnet. Om uføre, som har få kampmidler selv, taper fordi LO ikke gir sterk nok støtte, vil mange ungdommer oppleve det som grovt urettferdig, og kan være vanskelige å overbevise om at LO vil kjempe deres sak når det gjelder. LOs politiske framtid står og faller altså på om ungdom har tillit til LO. Barsok er enig: LO har mye å hente inn når det gjelder organisering av elever og studenter, og også i nye tjenestebransjer som ikke har sterke tradisjoner i tariffsammenheng. Her må vi våge å tenke nytt. Når LO nå setter fokus på studenter og elever som potensielle medlemmer handler det ikke bare om lønn og materielle forhold. Det handler om solidaritet, og om å få unge til å forstå regler og ansvar i arbeidslivet, finne sin plass i fagbevegelsen, og lære hvilke plikter, rettigheter og muligheter de har som arbeidstakere. Adeccosaken viser at selv i en bransje som vi er vant til å tenke på som offentlig sektor, er det store utfordringer. Peter Furulund i NHO Service har forsøkt å vri Adecco-saken til å handle om at det er en fordel når private aktører overtar, fordi det angivelig er vanskeligere å få ryddet opp hvis kommunen selv står for vanskjøtsel. Det illustrerer hvilke krefter vi kjemper mot, sier Barsok. Husvask Valget til høsten gir oss store muligheter til å visa hva LO står for, og til å engasjere ungdom i saker som betyr noe, sier Skårderud. Faren for en blå-blå regjering er overhengende. Fr.p har lovet krig mot LO om partiet kommer i posisjon, og Høyre forsøker å tegne et bilde av seg selv som den norske modellens varmeste forsvarer. LO har mye ballast, og kan bli tunge i sessen. Det finnes en del tanker og forestillinger med femtitalls-stempel, litt mye «noen av oss har snakket sammen», for tette forbindelser mellom DNA og LO, og en hang til å la tillitsverv og posisjoner gå i arv. Sånt må vi kvitte oss med. Slike tendenser er like forutsigbare som hybelkaniner, og det er nødvendig å ta en skikkelig husvask iblant, sier ha. Og understreker at dette likevel ikke svekker hans tillit til at LO er i stand til å vinne de viktige prinsippkampene som forestår

10 mai er det 60 år siden Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF) ble stiftet. Forbundet skiftet seinere navn til Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Verden så annerledes ut i 1951, og ikke bare fordi den var i sort/hvitt. En som har beskrevet Norge på 1950-tallet ved å gi ut boka Captured by the Norwegians er fotografen Robert Robinsonga. Han kom tidlig på 1950-tallet til Norge på sommerferie. Han hadde studert foto på Arts Center College i Los Angeles. Han ble i Norge i en årrekke. 9. januar FN åpner hovedkvarteret i New York City. 8. februar SAS avtalen undertegnes. 12. februar Shahen av Persia, Mohammed Reza, gifter seg. 18. februar Ras katastrofer i mellom-europa. 19. juni bokseren Joe Louis gjør comeback. 19. juli Den første Miss World konkurransen arrangeres i London og svenske 8. september Representanter fra 48 land samles i San Francisco for å undertegne fredstraktaten med Japan. 6. oktober Josef Stalin annonserer at Sovjetunionen har sprengt sin første atombombe. 24. desember Libya blir selvstendig stat. Norge 12. januar Dwight D. Eisenhower besøker Oslo 9. april Omsetningsavgiften økes fra 6,25% til 10% 1. mai: NFATF stiftes 21. mai Stortinget vedtar å utvide førstegangstjenesten til 12 måneder 1. juli Ny tellemåte innført (fra syv-og-tyve til tjuesju) 13. juli Krigstilstanden med Tyskland oppheves 5. september Kirsten Flagstad holder sin første konsert i Norge etter frigjøringen 10. september Luftforsvaret får sine fem første Thunderjet jagere 13. november Einar Gerhardsen går av som statsminister. Han etterfølges av Oscar Torp 1. desember Tekstilrasjoneringen oppheves Foto: SAMFOTO 18 19

11 20 21

12 Når dette skrives, har Mubarak falt, er kanskje blitt en uønsket asylsøker. Egypt, hvor går du nå? Foto: SAMFOTO Forfatteren: Egil Fossum er født i 1939, statsviter, mange år førsteamanuensis på journalistutdanningen Høgskolen i Oslo, en gang redaktør av Klassekampen, sterkt opptatt av Palestina-spørsmålet. Han har bodd flere år i Egypt. Nå pensjonist. Det høyeste militære råd har wtrådt inn på arenaen, et militærkupp innenfor eliten, så langt åpenbart i pakt med folkemeningen. Men militæret forstår nok hvilke forventninger det er stilt overfor: Opphevelse av unntakslovene, valg, sivilt styre og også hvor lett folkemeningen kan snu. Når kommer de første konfrontasjonene med hæren? Ja, det kjempes om veien framover, både mellom folket og elitene, innenfor folkets egne rekker - og innenfor elitene. Sannelig et fengslende skuespill med mange aktører, kjente og ukjente, og med flere mulige utfall. Jeg som skriver disse betraktningene skriver fra Oslo, men har vært i Egypt nesten hvert år i nærmere 30 år, nå sist like før jul. Hvordan fortoner det seg for meg? Skuffelse Om jeg skulle lete fram ett ord som sammenfatter hvordan den jevne egypter har tenkt om samtida de siste årene, er det ordet skuffelse. Mange skuffede egyptere; ingen ting ble som de hadde håpet, fedrelandets anseelse ute er synkende, livssituasjonen for svært mange er ekstremt vanskelig, men samtidig vil de ikke være ofre de er stolte, dette er jo Egypt, en av de store sivilisasjonene. Det er vel derfor mange ser med stor skepsis på utenlandske journalister, rakker de ikke ned på Egypt? Et stolt folk, men hvor ble det av landets storhet? Et tålmodig folk, vant med sterke herskere gjennom 5000 år, men dra ikke dette for langt. Svære opprør etter første verdenskrig la grunnlaget for det selvstendige Egypt. Svære oppstander i 1952 la grunnlaget for Nassers moderniserende Egypt. Svære demonstrasjoner utløst av økte brødpriser rystet president Sadats regime i 1977, og i 1986 gikk selv opprørspolitiets mannskaper til opprør mot sine ekstremt dårlige vilkår og nedverdigende behandling, en voldsom utladning, knust av militærets bombefly og stridsvogner. Jo da, tålmodigheten og lojaliteten har sine grenser - som nå! Ungdommen Kommentatorene later til å være enige om at dette er en ungdommens revolusjon. Om det er en revolusjon eller ikke, lar jeg ligge, men at ungdommen står i spissen, er det ingen tvil om. Egypt har en ung befolkning, nærmere halvparten er under 30 år, men ungdommen favner jo alle samfunnsklasser. Uansett, for det store flertallet er livet vanskelig. Stor arbeidsløshet. Fagforeningene, i høy grad utløpere av statsapparatet, har lite handlingsrom, selv om det kjempes lokalt! Overfylte skoler og universiteter. En jobb i det offentlige kan du ikke leve av. Vanskelig å kunne gifte seg, bolig for dyrt for mange. Begrenset ytringsfrihet. Politi over alt; unntakstilstanden siden 1981 gir politiet frie tøyler, enkeltmennesket liten beskyttelse. En kvelende situasjon, gi meg luft og lys! Selvfølgelig brød og hus, men også luft og lys. Mange av ungdommene ser ut til å komme fra den lavere middelklassen; har utdannelse, får ikke jobb blir raskt radikalisert. Før gikk mange av dem til islamistene. Hvordan det er akkurat nå, vet jeg ikke. Det er også et oppsving i streikebevegelsen, og til og med i en oase, langt ute i sandhavet, har det vært kraftige sammenstøt. Utenrikspolitikken er viktig. Siden 70-tallet har regimet ført en meget upopulær utenrikspolitikk, upopulær i Egypt, populær i Vesten. Stikkord: Freden med Israel og rollen som USAs klientstat. Israel sikret sørflanken og kunne konsentrere seg om Libanon og sitt pågående palestinske koloniprosjekt. Nå har Egypt vært i krig med Israel fire ganger, så noen krigsønsker finnes det så visst ikke, men statsstyrets mangel på solidaritet med Libanon i 2006 og palestinerne i 2008/2009 skaper mye sinne. Det gjør også samarbeidet med Israel for å mure palestinerne i Gaza helt inne. Dagens omveltninger i Egypt, gir håp om betydelige endringer i denne politikken. Korrupsjon Korrupsjonen under Mubarak har vært omfattende, for så vidt ikke noe nytt, men har fått ny næring gjennom privatiseringen og nedbyggingen av de statlige sektorene, det meste har vært til salgs. Klasseforskjellene er i dramatisk utvikling, hele sektorer i økonomien er dominert av et fåtall. Du kjøper politisk makt gjennom de store formuene, du får store formuer gjennom å være nær makten - to parter i pardans, mens en tredje passer på, voldsapparatet. Hæren har sittet i denne rollen siden oberst Nasser tok makten fra kong Faruk i Når folk nå tenker å støtte seg på hæren, smigrer hæren, tenker jeg: Er ikke 59 år med offiserene nok? Lukke munnen på opposisjonelle har alltid vært prioritert, organisert motstand slått ned uten nåde. I mange år har det egentlig bare vært ett politisk parti, presidentens parti. At demonstrantene tidlig satte fyr på partihovedkvarteret var en talende handling. Tortur blir brukt helt rutinemessig som forhørsmetode og for å sette skrekk i folk. Noen år tilbake, i en fredeligere tid, blir en venn, lege fra den øvre middelklassen, plutselig arrestert, ført til sikkerhetspolitiet om natten, slått og pint i flere uker, men han vet ikke hva de tror han vet. Plutselig blir han sluppet løs igjen, uten forklaring, med ødelagt hørsel på det ene øret og rystet for livet. Halvannen til to millioner mennesker jobber i politi- og sikkerhetsapparatene. Islamistene Men hva med islamistene? Hvorfor skal ikke et muslimsk land ha muslimske politiske bevegelser? De muslimske brødrene var opprinnelig en militant politisk bevegelse startet på 20-tallet, hardt rammet av undertrykkelse, bare i fjor ble rundt medlemmer arrestert av politiet. For lengst tatt avstand fra den væpnede kampen. Brødrene reagerte sent på massebevegelsen, men de har en sterk stilling blant mange fattige p.g.a. sitt sosiale arbeid, gjør mye av det statene gjør i vår del av verden. En solid stilling også i middelklassen, ikke minst i organisasjonene til legene, advokatene, ingeniørene, apotekerne, journalistene. Blant vanlige folk finnes det, i tillegg til Brødrene, en sterk utvikling i konservative muslimske holdninger, uten direkte politisk innretting. Den koptiske kirken har holdt seg i bakgrunnen. Egypt har lenge vært på vippen. Det har bygget seg opp. Det kunne ikke vare. Jeg nevnte skuffelsen. Det er også mange og sinte folk ute og går. Jeg mener å ha merket et stemningsskifte de senere år. Og Egypt er viktig, også for oss. Det som skjer på Frigjøringsplassen er et varsel om det vestlige fallet i Midtøsten. Sannelig store endringer på noen uker, en annen ånd hersker, men den sittende makten er sterk. Om de videre perspektivene har det så langt vært snakket lite. Egil Fossum Oslo, 14. februar

13 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Sverre Johansen Hønefoss HAR TOPP ORDNET FRYSER DEL SØKER SLAG RIVE VI I BØRA BANK ETTER BUENE URIN RYDDE BY TYDER HVIN MÅL SELER Teknologi og miljø er styrken i innovasjon, utvikling og konkurranseevne LÅTA LOMPE MASE FIRE ELVER FUGLEN PRON. DYRE PYNTE- SAKER TIGGE TORTU- RIST ÅSSIDE RETT URAN GLIS- ET HAR BOL- SJEVIK BUDEI- ER LOV B E B U K R T E S T E D F O R F O L K E M Ø T E R E D O F T E A R O M A F O L L O S K R U E T T E R K L O F F E G S I L K A T O L S K T R E T T U T F A R T S N I K E R K L E E F E T E I K E G I R E R N E V Ø U T S E V A I E R K A F F E B A R D I S S L I P E P A P I R B S T R E M A S S E S N O P R O S E N T S M E L L E R E N H E M M E R E S T O R M E N E P E S E T A R O M K E I E A L T E T K U S M A K O R E V U S A T S S M A G I T A L J E R K N I T R I N G N A T H E T A T O M E I E L O A N N O R I N G E R K N I R K E D R E G G Løsning fra nr DIKT VERD- SETTE KIOSK- KJEDE VRI NEGL VEKT LAND RED- SKAP ØY ADV. LEVER SKITT Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: FOSSE- FALL LØFTET SANN BIB. PERSON DYR SATAN- ER LIKE KJEM. TEGN PLATE KIKKE TETT- STED Sted: SLEKT- NING KURSET BUSKER TEPPER SMILE STERIL MÅL DEK- NING OLJE- INST. LIKE PLUSS FASE DIKT- ERNE EGEN GLANE UTSIKT BAKEN SJELER GLUP- ING GASS EKSI- STERER ANFALL FLOKK PLASS- EN LEDIG SWAZI- LAND DUB- LETT ELITE SPIS LUE TITT GRUE J.NAVN INNE- HAV- ERE MELD- ING PASS SPRENG -STOFF VASSE VEKT DYR DYR ØK ILD- STED FAGLIG ORG. LIKE ART. JARLEN VASKES SVI FLT ønsker deg hjertelig velkommen til to interessante dager med foredrag og debatt. FLT s næringspolitikk vil legge til rette for vekst og verdiskapning i hele landet. For å nå disse målene må innsatsen styrkes på innovasjon og utvikling. Ny teknologi vil være et sentralt spørsmål særlig innen miljø. Å foredle og forvalte våre ressurser godt, vil være avgjørende for å sikre god levestandard også for fremtiden. FLT s medlemmer og tillitsvalgte er sentrale på mange områder i slik spennende innovasjon, som i økende grad preges av global konkurranse. Norge må ta sin del av utfordringene som fører til globale klimaendringer. Vi må være innovative og utvikle de beste tekniske løsningene. FLT avholder derfor en næringspolitisk konferanse for å ta del i den politiske debatten. Vi ønsker at FLTs medlemmer bidrar i våre felles utfordringer, og setter temaene på dagsorden også lokalt. Håpet er at konferansen kan motivere for dette. Program tirdag 10. mai 2011 Kl 1200 Kl 1300 Kl 1315 Kl 1400 KL 1445 Kl 1515 Kl 1600 KL1630 Kl 1700 Kl 1745 Kl 1830 Lunsj og innsjekking Innledning av 1. nestleder i FLT Ulf Madsen. Konfransier Geir Helljesen. Statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet Rikke Lind. Bør staten øke sine bidrag til generell teknologiutvikling sett i et miljøperspektiv gjennom etablerte næringsfond eller skal dette overlates i sin helet til kommersielle aktører? Har vi like rammevilkår for miljø- og teknologindustrien for FoU sett i forhold til EU? Hvilke næringsrettede virkemidler kan Staten ta i bruk for at vi skal være best på å utvikle ny teknologi for å bekjempe klimautfordringene? Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Hvordan kan kompetansen til arbeidstakere løse klimautfordringene? Hvordan kan fagbevegelsen være motor for økt klimafokus? Beinstrekk og kaffe Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Kan teknologiindustrien i Norge bidra til å redusere miljø og klimautfordringer? Er norsk teknologi en del av løsningen på globale miljøutfordringer? Hva er synspunkter på bidragene staten gir til FOU Leder i miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken. Hvordan ser miljøbevegelsen på teknologiutvikling for å møte klima og miljøutfordringene? Hvem skal betale? Beinstrekk og kaffe Divisjonsdirektør i Forskningsrådet Fridjof Unander. Hvordan kan samspillet mellom forskning, næringsliv og sam-funnet ta grep for å løse de globale miljøutfordringene? Områdeleder ny teknologi Enova, Kjell Olav Skjølsvik. Fornybar energi og energieffektivisering store muligheter for innovasjon og nyskaping Slutt for dagen Program onsdag 11. mai 2011 Kl 0830 Kl 0915 Kl 1000 Kl 1100 Kl 1130 Nilsen, Kl 1230 KL mai 2011 på Radisson BLU Scandinavia Hotel Oslo Miljø- og klimarådgiver i LO Anne-Beth Skrede. Hvordan jobber LO for å påvirke besluttende myndigheter i teknologi og miljøspørsmål? Utviklingsleder i LO Anthony Kallevig. Hvorfor er medarbeiderdrevet innovasjon viktig? Leder av næringskomiteen på Stortinget, Terje Lien Aasland. Om hva og hvordan kan vi samarbeide fagligpolitisk? Eksempler på hvordan ledelse og tillitsvalgte har lykkes i jobben med å få frem gode utviklingstiltak Beinstrekk, kaffe og utsjekking Director Technology IOR, Sep & Process Hans Jørgen Lindland, og tillitsvalgt Lars Christian Olje - og gassproduksjon på havbunnen Fokus på teknologi og miljø Hva bør FLT fokusere videre på innen næringspolitikk Alle, åpen debatt. Oppsummering. 1. nestleder i FLT Ulf Madsen Avslutning og oppsummering 24 25

14 LØNNSGAP FOR INNVANDRERE Tekst: ASLE RØNNING Spania har hatt en voldsom økning i antall arbeidsinnvandrere de sisten femten åra, blant annet knyttet til en langvarig byggeboom. Nå er landet inne i en dyp økonomisk krise. Arbeidsledigheten blant ikke-spanske menn i Spania er anslått til 35 prosent. I hele EU er denne gruppa blant de som er aller hardest rammest av krisa. Allerede før nedturen slo inn, fikk innvandrere dårligere betalt enn spanjoler. Lønnsgap En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Applied Economcis har sammenlignet latinamerikanske og spanske menn på det spanske arbeidsmarkedet, basert på tall fra Den viser at latinamerikanske innvandrere tjente markert mindre enn spanjoler med tilsvarende utdanning, alder og erfaring. - Gapet kan ha blitt større nå, sier økonomen José Ignacio Anton ved University of Salamanca i Spania til forskning. no. Han viser til at innvandrere ikke har samme rettigheter som spanjoler til støtte ved arbeidsledighet og at dette i kombinasjon med dagens rekordhøye ledighetstall kan bidra til å presse lønningene ytterligere nedover for denne gruppa. Høyest lønn Lønnsforskjellene i 2006 kan forklares gjennom diskriminering av innvandrere eller at utdanning og erfaring fra hjemlandet er mindre verdt i Spania. - Jeg tror begge faktorene er viktige, men det kan være vanskelig å skille dem, sier Anton. Studien viser at lønnsforskjellene mellom innvandrere og spanjoler var lite markert i de dårligst betalte delene av arbeidsmarkedene, når forskjeller i personlige kvalifikasjoner er regnet inn. Forskjellene økte med økende inntekt. For de med gjennomsnittlig inntekt var lønnsgapet ti prosent. For de best betalte var forskjellen større enn tjue prosent. Minstelønn Årsaken til at gapet er minst for de laveste lønningene kan være at Spania har en lovpålagt minstelønn. Også avtaler forhandlet fram av fagforeningene som sikrer et felles gulv i lønnsnivået for de lavest betalte gruppene spiller en rolle. For de med høyere inntekt betyr kollektive lønnsforhandlinger mindre. Forskerne ble overrasket da de fant at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom innvandrere fra Latin-Amerika og andre kontinenter. Siden de fleste latinamerikanske innvandrerne er spansktalende, tyder det på at språk har liten betydning for å forklare lønnsforskjeller. Anton sier at dette er det motsatte av forskning fra Sverige som tyder på at det å kunne svensk er en viktig faktor i det svenske arbeidsmarkedet. Immigrasjon i retur Forholdet mellom Spania og Latin-Amerika har endret seg dramatisk gjennom de siste tiåra. For noen tiår siden gikk utvandringen fra Spania til Latin-Amerika. På nittitallet var det imidlertid økonomisk krise i mange latinamerikanske land, samtidig med at Spania gikk inn i en høykonjunktur. Med ett gikk arbeidsinnvandringen motsatt vei. Tallene som forskerne legger fram vil typisk omfatte mange lærere eller advokater som ikke har kunnet bruke utdanningen sin i Spania og i stedet har gått inn i jobber i for eksempel bygg og anlegg, som sjåfører eller på supermarked. Mer enn to millioner mennesker reiste fra Latin- Amerika og Karibia til Spania under høykonjunkturen. Mange av dem var etterkommere av spanjoler som hadde reist motsatt vei i forrige århundre. Få av de latinamerikanske innvandrerne til Spania har reist hjem, på tross av den økonomiske krisa. Mindre forskjell En vesentlig forskjell på Norge og Spania er at Spania har åpnet for arbeidsinnvandring fra land utenfor EU, mens Norge ikke har gjort det. Forskning i Norge tyder på lønnsforskjeller mellom innvandrere og nordmenn ikke er like markerte her til lands. Forsker Taryn Ann Galloway i Statistisk sentralbyrå har studert det norske arbeidsmarkedet. Hun fant at det tar lenger tid for innvandrere å komme i jobb, men at det Latinamerikanske innvandrere i Spania tjener betydelig mindre enn spanjoler med samme utdanning. Lønnsgapet er størst for de best betalte jobbene. ikke er vesentlige lønnsforskjeller mellom innvandrere og nordmenn når man først kommer i arbeid. Resultatene er korrigert for blant annet utdanning og antall år med arbeidserfaring fra Norge. - Studien fra Spania er veldig interessant. Det jeg synes er mest oppsiktsvekkende er det de finner om språk. Jeg ville trodd at språket hadde mye å si, sier Galloway til forskning.no. Tid i jobben Galloway peker på at lønn ofte henger sammen med hvor lenge man har stått i jobben, noe den spanske studien ikke sier mye om. Hun har fra norske forhold sett at det er en lønnsforskjell mellom norskfødte og innvandrere blant de med lengst utdanning. Dette kan skyldes at det kan være vanskelig å overføre spisskompetanse fra ett land til et annet. Den tolkningen passer med resultatene fra den spanske forskningen. Andre studier har vist at førstegenerasjons innvandrere i Norge med høyere utdanning fra norske universiteter og høyskoler bruker lenger tid på å få sin første jobb, men at de får samme lønn som norskfødte med tilsvarende utdanning

15 TILLITSVALGTSEKSJONEN Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på 1 av 5 har generelle lese- og skrivevansker FLT Student hva kan avdelingen gjøre? Som arbeidsleder, tillitsvalgt og verneombud må en ikke glemme at flere ansatte eller medlemmer kan slite med å lese- og skrive. Her skiller vi mellom spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) og generelle lese- og skrivevansker. Å ha en vanske er ikke det samme som å aldri kunne bli flink. Lese- og skrivevansker opptrer i mange varianter og ulike grader. For eksempel kan man ha problemer med å lese mens skriving er helt greit, eller omvendt. Det er ingen sammenheng mellom dysleksi og evnenivå. Omtrent 5 % har dysleksi. Det er mange flere som har generelle lese- og skrivevansker. Omtrent 20 % har så lav leseferdighet at de ikke kommer seg igjennom en vanlig avisartikkel. Mestring på arbeidsplassen De høye kravene til skriftlighet i arbeidslivet gjør at noen føler de ikke mestrer arbeidsoppgavene de blir satt til. Å mestre arbeidsoppgavene man blir satt til er en sentral del i å opprettholde en god selvfølelse. For arbeidsleder Gi den ansatte oppgaver som er utfordrende og realistiske. Å legge ned nivået på opp-gavene til de som har vansker kan være drepende for selvfølelsen. Oppgavene bør imidlertid ikke være så utfordrende at den ansatte ikke vil kunne klare den. Nederlag er selvsagt også negativt for egen mestring. Undersøk hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes. For mange med lese- og skrivevansker er datahjelpemidler en nøkkel til selvtillit. Det kan gjøre dem selvstendige, motiverte, de slipper å be om hjelp til alt. Dersom den ansatte jobber på et kontor med typiske lese- og skriveoppgaver, kommer man langt med spesialtilpassete stavekontroller og talesynteser. For ansatte som jobber under andre forhold, eks på et verksted finnes det mange verktøy som kan benyttes. Eksempler kan være tradisjonelle båndopptagere, skannerpenner og notatpenner som lagrer all håndskrift i minnet som så kan overføres til en maskin for rapportering etc. For arbeidstaker Vær tydelig med arbeidsgiver om hvilken hjelp du trenger. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med sjefen din om slike ting, bør du ta det opp med verneombudet. Prøv å tenke på hvilke ting som er mest utfordrende for deg. Er det lesing som er det store problemet? Er skriving vanskeligst? Mange voksne mennesker bærer på vonde minner fra skolegang. For noen har psykiske tilleggsvansker blitt så omfattende at de kan være et større hinder i hverdagen enn lese- og skrivevansken selv. Det skal ikke være et nederlag å oppsøke hjelp. Hjelp kan gis på flere måter. Noen bedrifter har egne bedriftspsykologer. Hvis du er i jobb kan du be om en utredning for å få kartlagt dine tilretteleggingsbehov. Du kan også be om hjelp hos NAV, eller du kan gå til en privat logoped. Fra 1. januar lanserte FLT sitt nye studentmedlemskap. Dette medlemskapet innholder blant annet reiseforsikring og på sikt vil vi invitere studenter på kurs sentralt. Arbeidet med å få flere studentmedlemmer har alt startet, og noen avdelinger har vært på stand ute på høyskoler for å rekruttere. Et område FLT vil ha fokus på fremover er å rekruttere på fagskoler, så de avdelinger som har en fagskole i sitt område oppfordres til å rekruttere der. LO-studentservice LO har i hvert fylke ansatt en faglig ungdomssekretær, som vil kontakte mange studentparlamenter på universitetene og høyskolene, med et ønske om samarbeid for å bistå studenter med arbeidsrettede spørsmål og rådgivning. Ta kontakt med LOs ungdomssekretær i distriktskontorene og de blir ofte med på stand sammen med dere. Sommerjobber og bedriftspresentasjon For mange studenter vil det å ha et innpass på en relevant arbeidsplass være et fortrinn. De bedriftstillitsvalgte og avdelingen oppfordres til å tipse FLTs studentmedlemmer i avdelingen om sommerjobber i bedriften samt invitere studenter til å lære om bedriftene, slik at de får innsikt i arbeidslivet. Forbundet for Ledelse og Teknikk Tlf Redaksjonen er avsluttet 7. mars 2011 Månedens nettsider: Forbundet for Ledelse og Teknikk Linkedin er et forretningsorientert sosialt nettverk og brukes hovedsakelig i forretningsøyemed. Siden har over 50 millioner brukere (oktober 2009) fra over 200 land og territorier. Samfunnet brukes til å samle profesjonelle kontakter og forretningsforbindelser, finne jobber, ansette og til å bli oppdaget. Linkedin blir ofte sett på som det seriøse svaret på Facebook. FLT har opprettet en egen bedriftsside på Linkedin. Ved å følge denne siden vil du få oppdateringer om FLT og finne fellesskap med andre medlemmer. Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Roll-up og brosjyre FLT vil i tiden som kommer satse mer på formidling gjennom denne kanalen, og vi satser på å øke antallet som følger siden vår i tiden som kommer. Vi oppfordrer alle medlemmer til å følge Linkedin-siden vår, slik at vi får profilert FLT på en god måte også i dette forumet. Spørsmål og svar ekstranettet Advarsler Hvordan fungerer en advarsel? En advarsel er en meningsytring fra arbeidsgivers side. Det er ingen lovregler i arbeidsmiljøloven om advarsler eller om hvilke følger advarsler kan få. Advarsler kan brukes som argument i oppsigelsessaker og avskjedssaker, særlig hvis du har gjentatt handlinger arbeidsgiver tidligere ved en skriftlig advarsel har gjort deg oppmerksom på at han mener er kritikkverdige. Jeg har gjort noe dumt og fått en skriftlig advarsel for det. Hva gjør jeg? Mener du arbeidsgivers kritikk i advarselen er rettmessig bør du beklage de handlinger du kritiseres for og sørge for at disse ikke gjentar seg. Jeg har fått en skriftlig advarsel jeg synes er urimelig. Hva gjør jeg? Hvis du mener advarselen beskriver det som skjedde helt galt, eller at du hadde gode grunner for å handle slik du kritiseres for i advarselen, bør du skriftlig gjøre rede for din versjon eller disse grunnene. Du bør be om at dette legges sammen med advarselen hvis ikke advarselen trekkes. Behold kopi selv også. Økt stipendsats AOFs stipendsats for tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med medlems- og tillitsvalgtskolering, har økt til kr 110 pr time (se også rundskriv nr 7). Les mer om medlems- og tillitsvalgtskolering på Ekstranettet/Tillitsvalgt. PROFF-prinsipper nr. 1 8 Ordlyden, prinsipp for prinsipp, er kanskje ikke ukjent for så mange. Men siden det nå har gått noen år siden 2003, ønsker vi å ta disse opp igjen, og presentere dem for dere her igjen. Denne gangen har vi også med en fortolkning som forhåpentligvis vil gjøre det enklere for den enkelte tillitsvalgt å få tak på hvilket budskap som ligger bak hvert prinsipp. I dag: Prinsipp nr. 1 Prosess ikke kampanje Vi ønsker oss at alt arbeid skal forankres i prinsippet om kontinuerlig prosess ikke kampanje. Men hva betyr så det? Jo, det betyr at vi oppfordrer til å operere med langsiktige mål og målsetninger. Istedenfor raske skippertak og quickfix, vil vi oppfordre til at resultatene skal komme som følge av gjenomarbeidede og kontinuerlige løsninger. Prinsippet formidler ikke bare et ønske om å forebygge brannslukking og ad-hoc- løsninger, men skal i tillegg anspore til helhetlig tankegang, dvs. som noe annet enn løsreven og fragmentert organisering. Siden 2003 har det eksistert klare retningslinjer for hvordan administrasjonen, avdelingene og klubbene skal og bør drive rekruttering og profilering av forbundet. Rett på tråden Lauritz Løwø Lauritz Løvø, direktør i Øglænd System AS og medlem av FLTs utdanningspriskomitee til minne om Magnus Midtbø, medlem av avd 093 Sandnes og Jæren Hva var grunnen til at du ble medlem i FLT? Jeg hadde hørt at FLT hadde gode støtteordninger for etter- og videreutdanning, og godt tilrettelagte kurs for folk som allerede var i arbeid. Dessuten så syntes jeg at de gode forsikringsordningene som medlemmene kunne delta i var attraktive. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg er vel ikke spesielt opptatt av politikk, men brenner for å få ungdommen ut i arbeid slik at de får oppleve gleden ved arbeidslivet, og tilrettelegging for etter- og videreutdanning for voksne for å tilpasse kompetansen til nye krav fra en globalisert verden. På hvilken måte mener du Addisco skiller seg fra andre tilbydere av utdanning? Jeg mener at Addisco er ekstremt godt tilpasset til å dekke behovet vi voksne har når vi skal videreutdanne oss samtidig som vi er i fullt arbeid. Hvilket utbytte har du hatt av å ta utdanning gjennom Addisco? Jeg er svært glad og takknemlig for den muligheten jeg har fått av FLT og Addisco til å ta etter- og videreutdanning, gjennom mange år. Utdanningen jeg har fått gjennom Addisco har gitt meg en trygg og god teoretisk plattform i jobben som leder. Hva er ditt beste tips til bedriftsledere med tanke på lederstil? Jeg mener at vi ledere skal utvikle trygge og gode arbeidsplasser gjennom kontinuerlig forbedring for alle områder i bedriften. Men vi må også fremstå som et positivt forbilde med forutsigbar atferd, slik at de ansattes trygghet i arbeidet blir ivaretatt på en god måte. Hvordan oppfatter du som leder tillitsvalgte på bedriften? Jeg opplever at jeg har en god og konstruktiv dialog med de tillitsvalgte. Hva liker du å gjøre på fritiden? Jeg liker å delta på skytterstevner med sønnene mine, noe som ofte er helgeaktiviteten. Men jeg synes også det er hyggelig å studere og sist men ikke minst jeg er en lidenskapelig laksefisker! 28 29

16 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad Studiekatalog Vi hjelper deg videre Addiscos nye studiekatalog Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

17 Mer diaré i mildvær og regn Kyllingkjøtt som inneholder Campylobacter er en viktig årsak til diaré hos mennesker i Norge. Kyllinger smittes lettest med bakterien når det er mildvær og regn. Campylobacter er en bakterie som finnes i tarmen hos kyllinger i enkelte flokker. Bakterien er nå den vanligst rapporterte årsaken til bakterielt betinget diaré hos mennesker i Europa, inklusive Norge. Kyllingkjøtt er en av smittekildene, og reduksjon av antall smittede kyllingflokker vil minske faren for smitte til mennesker. Malin Jonsson ved Norges veterinærhøgskole har undersøkt i hvilke områder i Norge det er høyest risiko for at kyllingflokker skal smittes med Campylobacter, og hvilke risikofaktorer som er viktigst. Noen områder i Sør-Trøndelag og Hedmark pekte seg særlig ut med høy smitterisiko. Av alle undersøkte risikofaktorer, var de som er knyttet til klima av størst betydning. I hver enkelt kyllingbesetning som ble undersøkt, foretok hun daglige temperatur- og nedbørsmålinger. Resultatene fra målingene viste at sjansen for å få Campylobacter-smitte inn i kyllinghuset økte suksessivt med økende døgnmiddeltemperatur over 6 C. Mye nedbør i oppdrettsperioden førte likedan til økt risiko for smitte, sier Jonsson. Studier fra Danmark har vist at fluer drar med seg smitte inn i kyllinghus. Fluer er mest aktive ved temperaturer over 6 8 C, og et viktig smitteforebyggende tiltak er derfor å hindre at fluer kommer inn i kyllinghusene. Legemidler spres til miljøet Mer enn 150 tonn Paracet og Ibux havner i avløpsvannet i Norge hvert år. Miljøeffekten av legemidlene er uviss. Stoffer fra legemidler som er blitt konsumert skilles ut når vi går på toalettet, og havner i avløpsvannet. Fordi det aller meste av legemidler etter hvert havner i vann, kartlegges miljøpåvirkning ut fra hvor giftig et virkestoff er for vannlevende organismer. Noen virkestoffer brytes ned under renseprosessen, andre ikke. De stoffene som ikke brytes ned føres videre til vassdrag og fjorder, eller havner i slammet fra renseanlegget som blant annet brukes til gjødsling i landbruket, sier forsker Merete Grung ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Nye resultater fra et forskningsprosjekt om miljøpåvirkning av legemidler viser at det er lave konsentrasjoner av legemidler i miljøet, men man vet lite om hvordan stoffene påvirker vannlevende organismer over tid. Mer enn 150 tonn Paracet og Ibux havner i avløpsvannet i Norge hvert år. Selv om virkestoffene brytes ned ganske raskt, så er det hele tiden en jevn tilførsel fordi det brukes så mye av disse legemidlene, sier Grung. Alle korallrev trua innan 2050 Tre av fire korallrev verda over er i fare viser ny internasjonal undersøking. Dette er ein uhyre alvorlig situasjon, seier norsk marinbiolog. Når man skal vurdere miljøfaren ved et legemiddel ser man på hvorvidt innholdsstoffene brytes ned i naturen, er giftige, eller lagres i fettvevet hos fisk og andre organismer. Stoffer som lagres i fettvev er ofte vanskelige å skille ut, og samler seg gjerne opp over tid i organismer høyt i næringskjeden. Vi har forsket på miljøpåvirkning av legemidler over en periode på fem år, og har hovedsakelig sett på utslipp i Oslofjorden. I Norge har vi god oversikt over hva slags medikamenter som brukes, sier leder for prosjektet hos NIVA Kevin V. Thomas. Forskerne har kartlagt hvilke legemidler som er i bruk her til lands, og laget en prioritert liste ut fra mengde virkestoff, giftighet, og nedbrytbarhet. De 100 legemidlene som ble ansett å utgjøre størst miljørisiko, ble undersøkt videre. Den omfattande rapporten Reefs at Risk Revisited om konkluderer med at tre av fire korallrev verda over er trua. Dette er ein kraftig forverring frå førre rapport som vart gjort for 10 år sidan. Truslane mot korallreva har auka på 30% av korallreva som er undersøkt. Dette er skremmende lesing, seier marinbiolog Jan Helge Fosså ved Havforskinginsituttet til NRK.no. Fosså har kartlagt og forska på norske korallrev. Det er ein uhyre alvorlig situasjon, ikkje minst fordi mange land haustar mykje mat på desse korallreva, og korallreva verkar også som beskyttelse mot stormar. Fosså seier også at rapporten er trist lesing sett i lys av at FNs biodiversitetskonvensjon har hatt som mål å stoppe tap av biologisk mangfald innan Dette målet er no justert til at ein skal stoppe auke i tapet. Korallreva kallast ofte for havets regnskog, fordi dei er dei områda i havet som har høgast biologisk mangfald. Denne rapporten viser at utviklinga går berre ein veg. Overfiske og destruktivt fiske (med dynamitt og gift) som tek knekken på både fisk og korallar, er den største trusselen mot dei tropiske korallane. Utbygging i kystområde, og forureining frå land er dei andre store truslane mot korallrev. Forureining frå land skuldast blant anna auka erosjon som følgje av nedhogging av tropisk regnskog. En vulkans bekjennelser I år 1104 drønnet det i vulkanen Hekla på Island, og restene fra askeskyen fra utbruddet, finner vi blant annet i Lofoten. Nå kan vulkaner bøte på gamle synder ved å hjelpe til med datering av kulturminner. Alle vulkanutbrudd en unik kjemisk signatur, og signaturene fra islandske vulkanutbrudd helt tilbake til 500-tallet er kartlagt. Askeanalyse gir mer presise dateringer enn karbon 14-datering. Man brukte fra før mikroskopiske tefra-partikler bitte små biter av vulkansk glass som dannes etter et utbrudd, i datering av endringer i års mega-tørke landskap og kulturminner. Som årringene i et tre Signaturene fra islandske vulkanutbrudd tilbake til 700-tallet er samlet i en database som nettopp skal hjelpe til med slik datering, både i klimaforskning og i arkeologiske utgravninger. Nå begynner databasene å bli gode og i tillegg til tefra-data, har forskere også lagt inn opplysningene de har om vulkanutbrudd, gjennom askerester som er bevart i lag i Grønlands-isen. Det gjør databasen enda sikrere. Tefrakronologi kan sammenlignes med årringene i et tre det kan gi en datering med den samme presisjonen. Gir økt presisjon Et jernaldernaust i Lofoten hadde vært forlatt før år 1270, men med hjelp fra Heklas gamle askerester fikk han en enda mer presis datering. - Da kunne vi si at naustet hadde vært forlatt allerede ved år 1100, fordi vulkanrestene fra denne tiden lå i torvlaget over tuftene. Det betyr at vi kunne skjære av nesten 200 år med usikkerhet, sier en av arkeologene. Han sier at forskere fremdeles er helt avhengige av Karbon 14-datering, fordi det gir en idé om hvor gammelt et funn er. Men denne metoden kan ha en feilmargin på flere hundre år, og ofte er det nødvending å få en mer presis datering. - Det er så mye spennende som skjer i overgangen mellom vikingtid og middelalder; avgjørende historiske hendelser og endringer. Derfor er det viktig å få satt mer nøyaktige årstall Sedimentanalyser i New Mexico viser tørkeperioder på opptil år i pleistocen-tiden - og gir klimaforskere en mulig gløtt inn i framtiden. Sørvest-USA er vant med årelange tørkeperioder, inkludert den kjente «Dust bowl» fra 1930-tallet. Men moderne tiders tørre perioder er ingenting sammenlignet med fortidens mega-tørke. Analyser av sedimenter fra en gammel innsjø i New Mexico avdekker tørkeperioder på opptil år i pleistocen-epoken, viser funn publisert i Nature år gamle klimadata Årsaken til tørken i sørvest-regionen er variasjoner i overflatetemperaturen i det tropiske Stillehavet, kombinert med fuktighetstap gjennom fordampning fra jordsmonnet. Årringsanalyser har vist at tørkeperiodene var mye verre i tidligere tider, med jevnlige forekomster av tiårig tørke i løpet av de siste år. Men nå har sedimentboring i Valles Caldera i New Mexico forlenget klimabildet mye lengre tilbake i tid, med en detaljert oversikt over klimavariasjoner for år siden. Detaljerte boreprøver Professor Peter Fawcett ved University of New Mexico og hans team brukte boreprøvene fra Valles Caldera til å rekonstruere gjennomsnittstemperaturer og økologiske endringer i tidsperioden. Prøvene inneholdt både indikatorer for vegetasjon i form av pollen og karbonrester, fordeling av vann og askelag for datering av prøvene. Analysene viste de to lange tørkeperiodene, kalt Marine Isotope Stage (MIS) 11 og 13, med temperaturer på samme nivå som i dag og høyere. De to periodene var tørre og isfrie avbrudd i en ellers isdekket Pleistocen-epoke. De er spesielt interessante for klimaforskere, fordi de varte ekstremt lenge, og hadde lignende klimaforhold og solstråling som vi er utsatt for i dag. Sexy med urin Capuchinapene tisser på hendene sine og gnir kroppen inn med urinen. Ny forskning viser at dette rett og slett gjør dem sexy. Undersøkelser viser nemlig at hjernen til de kvinnlige capuchinapene blir mer aktive når de lukter på urinen til kjønnsmodne mannlige aper. Det tyder altså på at hannapene foretar denne spesielle vasken for å gjøre seg attraktive for damene. Capuchinapene er ikke den eneste arten av aper som vasker seg med urin, skriver BBC News. Flere forskere har kommet med ulike hypoteser på hvorfor aper gjør dette, uten at det har gitt konkrete resultater. Seksuelt pågående - Men en undersøkelse viste at hannapene vasker seg oftere når de er ønsket av en hunnape, sier Dr. Kimberley Phillips ved Trinity University i Texas, USA. Og capuchinhunnene er ganske seksuelt aktive og pågående. - Vi tenkte derfor urinen kanskje kunne gi en form for kjemisk informasjon til hunnene om hannenes seksuelle eller sosiale status. Dette ble utgangspunktet for en ny undersøkelse. Scannet hjernen Dr. Phillips og hennes kollegaer scannet hjernen til de kvinnelige apene mens de luktet på kjønnsmodne hannapers urin og urinen til unge hannaper. Resultatene er publisert i The American Journal of Primatology. Og scanningene med MRI viste altså at hjernen ble mer aktiv når apene luktet på de kjønnsmodne apenes urin enn de unge hannapenes urin. Siden voksne aper er seksuelt modne, produserer de mer av det mannlige kjønnshormonet testosteron i urinen. - Vi tror urinvasken er en form for kommunikasjon som viser sosial eller seksuell status, sier Phillips til BBC News. Funnene overrasket forskerne fordi capuchinapen ikke er kjent for å bruke lukt til å kommunisere. Kjenner veien rett vest Forskere funnet ut hvordan en havskilpadde navigerer riktig over det åpne hav. Funnet kan være nyttig også for fremtidens navigasjonsteknologi. Glattkaretten (Caretta caretta), en type havskilpadde, forflytter tusenvis av kilometer fra den klekkes til den kommer tilbake til sin opprinnelsesstrand for å legge egne egg. Denne reisen følger en fast rute, men hvordan den finner frem uten synlige merker å navigere etter har hittil vært et mysterium. Nå mener imidlertid forskere fra University of North Carolina (UNC) de har svaret: glattkaretten bruker ikke bare ett, men to magnetiske peilemerker for å finne veien. Skilpadden føler nemlig både hvor sterkt jordens magnetiske felt er, og også hvilken vinkelen feltet har i forhold til jordens overflate på forskjellige steder. Sammen angir disse ikke bare hvor supersvømmeren er langs nord-sør-aksen. De forteller også hvor langt øst eller vest han er

18 Vi svarer på spørsmål om Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Billigere strøm Er det noe å tjene på å bytte strømleverandør? Jeg har et vanlig strømabonnement fra Hafslund i dag. Wenche, Hvam. Jeg anbefaler å sjekke strømprisen minst annethvert år. Skal du sikre deg en god pris må du nemlig følge litt med selv. På finner du en god oversikt over prisene fra de ulike tilbyderne. Som LO-medlem kan du få en Topp 5-garanti fra LOfavørs strømpartner, Norgesenergi. Garantien sikrer at strømprisen du betaler, året sett under ett, er blant de fem rimeligste av landsdekkende strømleverandører. Jeg har selv valgt denne garantien, som ikke koster noe ekstra. Det er bare å ringe Medlemstelefonen til LOfavør, Tast 5 for strøm. Magne Gundersen Hytteforsikring Hvilke forsikringer må jeg ha når vi nå har fått oss hytte? T. Stensholt Gratulerer med hytte! Det du trenger da er en innboforsikring og en fritidshusforsikring. LOfavør har nå en egen fritidshusforsikring som gir en rekke fordeler. Den kan også kombineres med en innboforsikring. LOfavør Fritidshusforsikring dekker blant annet tapte leieinntekter med inntil kroner dersom hytta ikke kan brukes. Hvis den blir totalskadet, får du ny hytte, uten fradrag for elde og slitasje. Egenandelen er lav, bare kroner. Gå inn på for mer informasjon. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie Kredittsjekk Hvem er dekket? Jeg fikk et brev i posten med beskjed om at banken hadde tatt en kredittsjekk av min økonomi. Kan den gjøre det uten å spørre meg først? Jeg er skilt og har sammen med min datter flyttet inn hos min nye samboer. Må vi ha en egen innboforsikring, eller er vi dekket av samboerens forsikring? Ja, det kan banken gjøre. Det er rutine i banker, kortselskaper og andre virksomheter som gir lån og kreditter. Eller som selger varer og tjenester på kreditt - altså at de tar etterskuddsbetaling. Det er kredittopplysningsselskaper som samler inn informasjon om deg og selger den videre til blant annet banker. Typisk informasjon som samles inn er inntekt og formue hentet fra skattelistene, adresser du er registrert på de siste årene og eventuelle betalingsanmerkninger. Den som har en eller flere betalingsanmerkninger vil som regel få avslag på søknad om lån, kreditt og avbetalingskjøp. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie 34 Anne Grete Har han en LOfavør kollektiv hjemforsikring, så gjelder den for alle i husstanden. Rent praktisk for deg betyr det at du og datteren din er dekket av hans innboforsikring. Forutsetningen er imidlertid at dere har meldt flytting til Folkeregisteret og står registrert på samme adresse som samboeren. Det er til og med slik at om datteren din etter hvert tar utdannelse og bor midlertidig på en hybel eller lignende, vil hun fortsatt være dekket. Så lenge hun ikke melder flytting, gjelder hjemforsikringen fortsatt. Magne Gundersen 8. mars Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (senere kjent som Ungdomshuset) i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8.mars. Den internasjonale kvinnedagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte. I Norge ble kvinnedagen markert første gang i Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i Da tok en gruppe fra Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag - landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk kvinner og menn i tog i Norge. Markeringen om kvinnedagen var nede i en bølgedal på 1990-tallet. I de senere år har oppslutningen økt, og det avholdes mange arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Eva Bratvold Digital Kompetanse 2016 1 Innhold Hva skal elevene ha lært? 1 Framtidens arbeidsliv 2 Teoritunge yrkesutdanninger? 3 Hode eller hjerte arbeid eller arbeidsledig?

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden?

Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden? Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden? Innhold: Forord...side 4 Norge i Verden Innledning... side 10 Leila Hafzi... side 12 Kjersti Kleven... side 16 Inger Elise Ekornås... side 20 Jon S. von Tetzchner...

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Geonor-konferansen Mo i Rana, 1.-2. februar 2012 Norsk Bergindustri "Hvordan mobilisere Bergindustrien for økt FoU-aktivitet? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Hva ønsker vi at bergindustrien

Detaljer

Du er fremtiden. Hjelp når du trenger det. Flere fordeler med medlemskap. Hva det koster IT -FORUM. Innmelding

Du er fremtiden. Hjelp når du trenger det. Flere fordeler med medlemskap. Hva det koster IT -FORUM. Innmelding Vi er framtiden Du er fremtiden Hjelp når du trenger det Flere fordeler med medlemskap Hva det koster IT -FORUM Som ansatt i IT-bransjen tilhører vi en sektor som hele tiden er i forandring. Det som er

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer