GF 2012: Sendt Lillehammer juli. Sak 1

Transkript

1 Sak 1 1

2 Innhold: Saksliste: Side Sak 1: Konstituering...3 Sak 2: Treårsmelding for perioden Innledning NLM Utland NLM Norge NLM Ung Økonomi NLM Personal Informasjons-, markeds- og mediearbeid De selvstendige selskapene...18 Årsberetning og regnskap...21 Hovedkassens regnskap (morselskap)...21 Årsberetning...21 Resultatregnskap, balanse og kontantstrøm...22 Noter...24 Konsernregnskap...32 Årsberetning...32 Resultatregnskap, balanse og kontantstrøm...33 Noter...36 Revisjonsberetninger...39 Forslag til vedtak...41 Rapporter/tabeller...42 Regionrapporter...42 Analyserapport, hovedkassen...42 Konsernrapporter...43 Bransjerapport, konsern...46 Sak 3: Rapport fra NLMs protokollkomité Innledning Mandat og arbeid Oppfølging av vedtak fra GF i Bergen Vurdering av den økonomiske situasjonen Komiteens oppsummerende vurderinger Komiteens innstilling Forslag til vedtak...51 Sak 5: Strategi for NLMs arbeid i Norge NLM Norge NLM Ung Sak 6: NLM Ung egen organisasjon?...60 Sak 7: Grunnregelendringer...64 NLMs grunnregler...64 Vedtekter for valgkomité/fullmaktskomité...66 Sak 8: Valg KONSTITUERING Forhandlingsreglement Valg av dirigenter Valg av referenter Valg av to til å underskrive protokollen 2. TREÅRSMELDING OG REGNSKAP 3. RAPPORT FRA PROTOKOLLKOMITEEN 4. PROFILFOREDRAG VED GENERALSEKRETÆREN 5. STRATEGI FOR NLMs ARBEID I NORGE NLM Norge NLM Ung 6. NLM UNG EGEN ORGANISASJON 7. GRUNNREGELENDRINGER NLMs grunnregler Vedtekter for valgkomité/ fullmaktskomité 8. VALG 9. TID OG STED FOR GENERALFORSAMLINGEN

3 Sak 1 Sak 1 Konstituering Forslag til reglement for forhandlingene 1. Møtets forhandlinger er offentlige 2a. Følgende har tale-, forslags- og stemmerett (jf grunnreglenes 5): utsendinger fra de tilsluttede misjonslag, foreninger og forsamlinger (hvert misjonslag, forening og forsamling har én utsending hver) hovedstyrets sju valgte medlemmer (hovedstyret har ikke stemmerett i saker som fremmes av protokollkomiteen) 2b. Følgende har tale- og forslagsrett: generalsekretær økonomileder rektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole personalleder NLM leder NLM Ung leder NLM Utland leder NLM Norge informasjonsleder misjonærer i aktiv tjeneste og de som er kommet hjem til Norge i løpet av siste år 3. Valgkomité/fullmaktskomité er ansvarlig for å utstede stemmekort på bakgrunn av godkjente fullmakter. Siste frist for innlevering av fullmakter settes til onsdag 11. juli kl Siste frist for avhenting av stemmekort settes til fredag 13. juli kl Komiteen har også ansvar for tellekorps. 7. Dirigentene setter taletid ut fra den totale tid som er til disposisjon for forhandlingene. Det er ikke tillatt med replikk. 8. Forslag leveres skriftlig til dirigentene undertegnet av forslagsstiller. Etter at det er satt strek for inntegnede talere, kan det ikke fremsettes nye forslag. 9. Alle beslutninger gjøres med alminnelig flertall, bortsett fra endringer i grunnreglene hvor det kreves 2/3 flertall, og for øvrig er meldt i henhold til grunnreglenes 9. Utenom valg må skriftlig avstemming vedtas av generalforsamlingen. 10. Valgene skjer skriftlig. På stemmeseddelen må det føres opp det antall medlemmer som skal velges. Stemmer med færre eller flere navn forkastes. 11. Generalforsamlingen velger to delegater til å underskrive protokollen. 12. Dersom et spørsmål ikke er regulert i dette reglement, gjelder vanlig forhandlingspraksis. Dirigentene skal i siste instans fortolke slik praksis. Reglementet vedtas med alminnelig flertall. Fravik fra det vedtatte reglement krever 2/3 flertall. 4. Til å lede forhandlingene velges tre dirigenter. Inntil disse er valgt, ledes generalforsamlingen av hovedstyrets formann. 5. Til å føre protokollen velges seks referenter. 6. I protokollen innføres hva saken gjelder, hovedpunkter fra debatten, forslag og avstemninger, samt de vedtak som er fattet. 3

4 Sak 2 GF 2012: Sendt Sak 2 HOVEDSTYRETS MELDING OM ARBEIDET I TREÅRSPERIODEN INNLEDNING Endringer Generalforsamlingen i Bergen i 2009 gjorde noen vedtak som har gitt oss en del endringer av organisasjonen. Det ble bestemt ny struktur for arbeidet i Norge, noe som har resultert i sju regioner i stedet for 16 kretser. For å takle disse endringene best mulig har ledergruppene sammen med flere av de ansatte i regionene gått gjennom et omstillingskurs som har vært arrangert på Fjellhaug. Ny strategi for NLM Utland ble også vedtatt i 2009, og handlingsplaner er lagt for å følge opp føringene her. Dette blir nøyere beskrevet senere i treårsmeldingen. Det har også skjedd andre endringer i treårsperioden. Personalarbeidet har fått et eget kapittel i denne meldingen som en følge av den nyopprettede personalavdelingen. Barne- og ungdomsarbeidet er også organisert som en egen avdeling. Dette ble gjort for at satsingen på barne- og ungdomsarbeidet skulle bli enda tydeligere, og at Ung-leder kunne får delta direkte i beslutningsprosesser ved hovedkontoret og i hovedstyret. Generalsekretær Ola Tulluan ba i 2010 om avløsning, og 1. september ble Øyvind Åsland ansatt som ny generalsekretær. Det viktigste Ved en generalforsamling kan det være naturlig å spørre: Hva er det viktigste som har skjedd i NLM i løpet av de tre siste årene? Vårt svar vil bli: Det er formidlingen av Guds ord til tusenvis av mennesker. Det har skjedd på misjonsfeltene og i Norge, i lag, foreninger og forsamlinger; på skoler, i barnehager, på leirene og i gjenbruksbutikkene/nærmiljøsentrene. Det viktigste som har skjedd er at mennesker i alle aldersgrupper og fra mange ulike folkegrupper har hørt evangeliet, deltatt i fellesskap og fått omsorg på alle disse arenaene. Noen har fått høre evangeliet for aller første gang. Det er ikke mulig å overvurdere den betydningen alt dette har. Derfor ønsker HS å rette en hjertelig takk til frivillige og ansatte medarbeidere som har bidratt til at dette har skjedd. Dere gjør den aller viktigste innsatsen i organisasjonen vår. «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» Joh 5,24 Vi har ikke statistikk over hvor mange mennesker som har tatt i mot Jesus som frelseren sin i denne treårsperioden. Det hverken kan eller vil vi telle. Men vi er svært glade for at vi stadig hører om at ungdommer på skolene våre, mennesker i alle aldre på bedehusene og flere fra lite nådde folkegrupper rundt om i verden, får møte Jesus og får nye liv. Utfordringer Samtidig som vi gleder oss over alt dette, kjenner vi på dyp uro over den markerte nedgangen i antall foreninger og lag. Denne utviklingen har vi sett over flere år, og vi blir nødt til å ta den på alvor. Særlig bekymringsfullt er det at antall barne- og ungdomslag synker. Det er svært mange barn i Norge som ikke får høre evangeliet, og som vokser opp uten kunnskap om det kristne budskapet. Dette er en nød for oss, og det er på denne bakgrunnen vi ønsker å få generalforsamlingens støtte til å fornye og forsterke innsatsen for å nå barn og unge i Norge med evangeliet. Vi erkjenner også at vi ikke vil makte å opprettholde misjonsarbeidet vårt blant de minst nådde dersom antall foreninger fortsetter å synke. Dersom vi fortsatt skal være en vital misjonsorganisasjon trenger vi et sterkt og engasjert misjonsfolk som er villig til offer for å bære arbeidet videre. Perioden har også vært preget av at et stort antall ansatte og ledere i barne- og ungdomsarbeidet, blant dem lederen av NLM Ung, har valgt å forlate sine posisjoner. Mange av dem som har lagt ned sitt engasjement har gjort det i frustrasjon. Som et resultat av dette ble det satt i verk et arbeid for å bedre arbeidsforholdene for unge medarbeidere i NLM. Vi håper at disse tiltakene kan være med å gjøre det bedre å være ung medarbeider i NLM. Eget trossamfunn Til GF i Bergen i 2009 hadde hovedstyret utredet spørsmålet om NLM skulle danne eget trossamfunn, og anbefalte dette overfor generalforsamlingen. Både i forkant og under selve behandlingen var det stor uenighet om spørsmålet. Som kjent vedtok generalforsamlingen å utsette saken. Selv om det ikke var tatt med i vedtaket, var det mange som så for seg at saken ville komme opp igjen i Hovedstyret har etter nøye vurdering konkludert med at saken ikke vil bli fremmet for denne generalforsamlingen, noe det også er orientert om på rådsmøtet og i høringsmøtene med regionene. Det har dels vært begrunnet i at saken trenger å modnes mer i organisasjonen, og at en ny behandling allerede i 2012 muligens ikke ville bringe inn nye momenter i saken. Hovedstyret har dermed valgt å avvente med en ny behandling til Økonomi I hele denne perioden har vi gått i balanse økonomisk. Gjennom alle de tre årene har vi hatt stram økonomistyring og god kostnadskontroll. I 2009 og 2010 opplevde vi en svak nedgang i de ordinære gaveinntektene. Dette ble imidlertid mer enn kompensert ved store testamentariske gaver og gode inntekter fra gjenbruksbutikkene. I 2011 opplevde vi for første gang siden 2007 at ordinære gaver steg. Dette er svært viktig og gledelig. Det er avgjørende for oss at disse inntektene øker fra år til år dersom vi skal opprettholde vårt nåværende aktivitetsnivå. «Av alle folkeslag» I oktober 2010 samlet nærmere misjonsledere fra 198 nasjoner seg i Cape Town. Dette var en markering av at det var 100 år siden misjonsmøtet i Edinburgh som fikk så mye å si for verdensmisjonen. I Cape Town var målet å inspirere til fortsatt innsats og gi en oppsummering av status for verdensmisjonen i dag. Fire representanter for NLM og flere frivillige medarbeidere, var deltakere på denne konferansen. Det er inspirerende å se at Guds rike vokser, og at stadig flere misjonærer blir sendt fra land i sør 4

5 Sak 2 som vi tidligere har tenkt på kun som mottakere av misjonsarbeid. Denne nye virkeligheten kan vi glede oss over. Samtidig satt vi igjen med en sterk opplevelse av at vår innsats trengs mer enn noen gang dersom verdens minst nådde folkegrupper skal få høre evangeliet. Antall misjonærer på feltene pr (misjonærer fra nordiske samarb. org. ikke medregnet) Vi er glade for at vi som organisasjon kan få være med i en verdensvid sammenheng. Evangeliet går frem med stor kraft i mange deler av verden. Vi ber om vekkelse og fornyelse både i vårt eget land og på våre misjonsfelter, mens vi holder fast på det løftet som Åpenbaringen 7,9 formidler: «Deretter så jeg og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kapper, og med palmegrener i sine hender». 2. NLM UTLAND 2.1 INNLEDNING Generalforsamlingen i 2009 vedtok dokumentet «NLMs ytremisjonsstrategi frem mot 2020 der hvor Kristi navn ikke før var nevnt». I forlengelsen av dette ble det for de enkelte land utarbeidet handlingsplaner som ble drøftet på konferansene på misjonsfeltene i Tilbakemeldingene fra konferansene førte til visse justeringer og en samlet handlingsplan for perioden ble godkjent av hovedstyret i juni (dette dokumentet er tilgjengelig på Strategidokumentet har også blitt sendt til alle internasjonale partnere og ble også drøftet med internasjonale ledere fra våre samarbeidskirker på en konferanse i april I etterkant av generalforsamlingen i 2012 vil det bli satt i gang en lignende prosess for å utarbeide handlingsplaner for perioden Det planlegges en ny internasjonal konferanse med fokus på misjonsstrategi og samarbeid i løpet av Strategidokumentet og handlingsplanene blir brukt som styringsverktøy for å gjøre viktige prioriteringer i arbeidet. Dokumentene gir retning på arbeidet og i løpet av treårsperioden har mer ressurser blitt brukt på arbeid for de minst nådde folkegruppene. Nytt arbeid er startet blant folkegrupper både i Asia og Afrika. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen for NLM i 2008 ble antallet misjonærer redusert med 52 personer fra 2008 til Generalforsamlingen i 2009 gjorde følgende vedtak: «En legger til grunn en økonomisk ramme for ytremisjonsarbeidet i neste GF-periode i samme størrelsesorden som inneværende år (2009).» Bakgrunnen for vedtaket er at NLM ikke ønsker å bygge opp et ytremisjonsarbeid som organisasjonen ikke har bæregrunnlag for. I ettertid spør vi oss likevel om dette vedtaket kan oppleves begrensende og at det i praksis vil føre til en nedtrapping av ytremisjonsarbeidet. Vi tror også at dette har skapt usikkerhet om NLM har råd til å sende ut misjonærer. I siste treårsperiode har rekrutteringen vært krevende. Vi har ikke greid å få nok misjonærer til alle feltene selv om NLM har hatt budsjett til å sende ut flere. På de fleste felt skulle vi ønsket noen flere utsendinger, men i denne perioden har det vært spesielt vanskelig å holde en stabil bemanningssituasjon i Sør- Amerika, Etiopia og Sentral-Asia. I kommende treårsperiode ønsker NLM å øke antallet utsendinger til misjonsfeltene. Dette vil vi gjøre ut fra prioriteringene gitt i ytremisjonsstrategien og med en gradvis opptrapping for å sikre at organisasjonen har bæregrunnlag. I september 2012 regner vi med at antallet misjonærer vil være på cirka 145. I 2011 hadde NLM 120 misjonærer ute i aktiv tjeneste. Selv om vi ønsker at dette tallet skulle vært høyere, er det med stor takknemlighet vi ser at nye melder seg til tjeneste og at erfarne misjonærer tar nye perioder ute. NLM har fantastiske misjonærer som får bety mye for de menneskene de arbeider blant. NLM har også mange dyktige nasjonale medarbeidere og samarbeidspartnere slik at vi sammen kan være med å utbre Guds rike. NLM samarbeider med Digni (tidligere Bistandnemda) og mottar i underkant av 20 millioner per år fra NORAD til prosjektarbeid. Totalt fikk NLM 57,5 millioner i løpet av denne treårsperioden. Vi ser at bistandsarbeid forandrer liv og gir mennesker verdighet og utvikling. Land som Kina og Etiopia har opplevd stor kirkevekst, men også fra flere av de sensitive områdene rapporteres det at nye kommer til tro og at antallet kristne øker. NLM opplever at vi får være med på verdens viktigste oppdrag og at oppdraget ennå ikke er fullført. NLM har også hatt ute korttidspersonell til mange av feltene. Mange av disse er erfarne misjonærer innen helse, undervisning og kompetansebygging. I samarbeid med Fjellhaug Internasjonale Høgskole har NLM en avtale om at i løpet av ett år vil fire lærere være på ulike felt og bidra med undervisning på bibelskoler og seminar. 2.2 ASIA Japan Den politiske situasjonen i Japan er stabil og forutsigbar og landet har inntil nylig hatt god økonomi. Imidlertid er samfunnet preget av en stor eldrebølge og at folketallet synker. Det er mye psykiske problemer i dette veldig materialistiske samfunnet, og mange lever et liv i sosial isolasjon. 5

6 Sak 2 GF 2012: Sendt En stor naturkatastrofe traff den nordøstlige delen av Japan våren Historiens største jordskjelv i landet med påfølgende tsunami og radioaktiv spredning fra et kraftverk rystet folket. Kristne organisasjoner fra inn- og utland bidro med mat, vann, klær og andre grunnleggende behov. Også vår samarbeidskirke deltok i hjelpearbeidet. Mange frivillige har vært engasjert, også misjonærene. NLM bidro med NOK til dette arbeidet. Frykten for stadig nye jordskjelv, usikkerhet for fremtiden og mange sosiale og økonomiske endringer kan imidlertid vekke folkets lengsel etter åndelige verdier. Avventende optimisme Trekk ved den religiøse situasjonen i landet blir tolket av mange som at japanerne mer og mer oppdager hva kristendom er. Det er i dag en ekstrem liten kirkevekst i landet og knapt ½ prosent er medlemmer i en protestantisk menighet. Japan er fortsatt et av de minst evangeliserte land i verden, og de til sammen protestantiske menighetene i landet finner mer og mer sammen for å sette fokus på evangelisering. De arrangerer større og mindre misjonskonferanser for å sette søkelyset på mulighetene de har i landet ut fra en mer positiv utvikling i favør av at flere synes å sympatisere med det kristendommen står for. Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK) Samarbeidskirken vår består av 42 menigheter og nærmere medlemmer. De har 37 japanske pastorer og evangelister, og NLM har 11 misjonærer på feltet ved årsskiftet. Foruten NLM-misjonærer er det i tillegg finske og islandske misjonærer. En bekymring VJELK har er at så mange av deres egne snart går av med pensjon, og deres største utfordring i årene som kommer er å rekruttere nye japanske medarbeidere. Kirken fokuserer på ytremisjon og har relasjoner til Mongolia, Indonesia, Hongkong og Kina. Satsningsområdene er mange og samarbeidskirken ønsker større fokus på disse områdene: * Styrking av ungdoms- og studentarbeidet i de lokale kirkene og Hiruzen Bible Camp * Teologisk utdanning av nye medarbeidere på det lutherske seminaret i Kobe * Større vektlegging på det diakonale arbeidet i menighetene og nybrottsarbeid * Mediemisjon gjennom radiosendinger og internett I forhold til handlingsplanen for Japan er mye oppnådd idet vi har fått nye utsendinger. Disse vil styrke teologisk utdanning og bidra til større fokusering på ungdoms- og studentarbeidet. Mange av misjonærene er i direkte evangeliseringsoppgaver i tilknytning til eksisterende menigheter for å vinne nye for Kristus. At flere unge tenker på utreise til Japan er gledelig, samtidig som kirken selv fullt ut tar ansvaret for alt arbeid. Den økonomiske støtten de får følger nedtrappingsplanen, og ved dette blir kirken mer bevisst på egen givertjeneste og fokuserer mer på eget misjonsansvar Indonesia Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land og det landet i verden med flest muslimer. Politisk er det stabilt i Indonesia, men mange av innbyggerne i landet er nok ikke helt fornøyd med den moderate politiske ledelsen. De vil gjøre sitt for å påvirke myndighetene til å legge hindringer i veien for kristent arbeid. Selv med stadige endringer i lovverk og regler som gjelder både nasjonale og utenlandske aktiviteter, så har ikke dette berørt vårt arbeid. Diakonalt arbeid Kristendommen er sidestilt med de andre store religionene i landet, og derfor drives det et storstilt kristent arbeid, både av de nasjonale selv og utenlandske organisasjoner. 16 prosent regnes som kristne. Det er mange hurtigvoksende menigheter, ikke minst i områder med mye animisme og blant noen folkestammer på Java. Sumatra regnes for å være den absolutt største uevangeliserte øya i verden med hele 49 folkegrupper uten kjennskap til evangeliet. NLM driver et helhetlig kristent arbeid en rekke steder på Sumatra i samarbeid med andre organisasjoner. Den diakonale innsatsen har hovedfokus på barn og familier, der barn og de unges oppvekstvilkår og sårbarhet står i sentrum. De minst nådde folkegruppene De siste årene har vår innsats i Indonesia mer og mer gått i favør av å tenke på de minst nådde folkegruppene. Det har medført at vi i landet har fått nye samarbeidspartnere som har gjort det mulig for oss å komme inn i nye og vanskelig tilgjengelige områder. Dette gjelder både på Nord-Sumatra og på øysamfunn langt mot øst. Disse organisasjonene er Food for The Hungry og World Relief. Gjennom vår egen organisasjon LOS, drives et utstrakt arbeid med opplæring og «mentoring» av folk som vil starte prosjekt med helhetlige utviklingsprogrammer, blant annet i urbefolkningsgrupper på Sumatra. Med eget litteraturarbeid gjennom forlaget Lentera Kasih, som produserer og distribuerer søndagsskolemateriell og driver ledertrening for søndagsskole-lærere, gir dette oss unike muligheter for stor innflytelse utover store deler av landet. Fokus på barn og familier Satsningsområdene fremover vil være en videreføring og intensivering av vårt diakonale engasjement med vekt på helhetlige utviklingsprogrammer. Dette skjer i samarbeid med lokale og internasjonale organisasjoner som har familie og barn i sentrum. Vi er opptatt av å arbeide for å bedre barns oppvekstsvilkår og fokusere på deres sårbarhet. Da er det avgjørende med et nært samarbeid med familier, lokale ledere og kirker for å styrke lokalsamfunnet. Indonesia er også et av verdens mest utsatte land med hensyn til risiko for kraftige jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunami, og en felles plan med partnere er utarbeidet for hvordan vi bør respondere i slike situasjoner. Åndelig og materiell nød Vi ivaretar også kontakten med tidligere samarbeidspartnere i landet og ønsker fortsatt å bidra innen teologisk utdanning og å utruste kirkene. Arbeidet på øya Lombok skjer i partnerskap med World Relief, og målet her er også, gjennom en helhetlig tilnærming og diakonal innsats, å gi en muslimsk folkegruppe håp om nytt liv og kjennskap til alle Guds velsignelser. Utsendingene våre er i utfordrende oppgaver innen helse, diakoni, undervisning og rådgiverfunksjoner og opplever det veldig meningsfullt Kinaregionen Kinaregionen består av Taiwan, Hongkong og NLMs samarbeid med den offisielle kirken i Kina Taiwan Landet har et flerparti-demokrati. Forholdet mellom Taiwan og Kina har vært stabilt over tid og det er mye handel og kontakt. Det er også opprettet direkte flyruter og det er lettere for kirkene fra Taiwan og Kina å ha kontakt med hverandre. Stort evangelisk arbeid De siste årene har mange kirker hatt stort fokus på bønn, personlig evangelisering og arbeid blant befolkningen. Dette har resultert i etablering av både megakirker og husfellesskap blant både karismatikere og mer konservative kristne. Dette har også visket bort etniske, språklige og klassemessige skiller til en viss grad. Særlig har kirkeveksten blant migrant-arbeidere fra Filippinene, Vietnam, Indonesia og Thailand vært betydelig. På dette feltet har det vært et godt samarbeid mellom lokale kristne og utenlandske misjonærer. Til tross for lyspunkter tilhører over 90 prosent av befolkningen buddhismen, konfusianismen, taoismen og taiwanesisk folkereligion. Cirka 5,8 prosent er kristne. Politisk er Taiwan åpent, men åndelig betraktet stengt. Mange er ateister. Kristne fra Kina som besøker landet bemerker ofte det åndelige mørke i landet og folkets harde hjerter. Taiwan er fortsatt det eneste landet i verden med en stor folkegruppe av Han-kinesere der det ikke har skjedd et betydelig åndelig gjennombrudd. 6

7 Sak 2 Lutheran Church of the Republic of China (LCROC) Samarbeidskirken vår på Taiwan driver evangeliseringsarbeid ut fra eksisterende menigheter, der de vektlegger utrustning av kristne med et særlig fokus på disippeltrening. Unge-voksne arbeidet er i fremgang. Kirken har vært selvstendig i mange år og har mange helhjertede ledere med en visjon om også å drive misjon andre steder. To viktige partnere er radioarbeidet i Voice of Salvation som støttes av Norea, og seminaret China Lutheran Seminary (CLS). Begge disse institusjonene er sentrale i undervisning og formidling av evangeliet til mandarintalende kinesere over hele verden. VOS har stort fokus på Kina. De siste årene har ikke NLM hatt noen fast i undervisning ved CLS, men vi tilrettelegger for årlige undervisningsreiser dit. Derimot har vi også de tre siste årene gitt støtte til drift av seminaret. CLS har cirka 50 fulltidsstudenter på masternivå. Både kirken og seminaret trenger flere nye medarbeidere, og dette er en stor utfordring. CLS er det eneste lutherske seminaret på Taiwan og feirer nå 45 år. Med samme styrke fortsetter de grasrotprogrammet med undervisning i menighetene. Selv om vår tilstedeværelse nå er begrenset til én fastboende misjonær, ser vi den store betydningen dette har i forhold til både kirken, seminaret og vårt kinarettede engasjement. Hvert år er det besøksreiser inn til «gamlefeltet», med tanke på undervisning og kursvirksomhet. Dette er til stor gjensidig oppmuntring. Videre misjonsinnsats Kirkene på Taiwan ser fremover og ønsker å nå de minst nådde folkegruppene der, som blant annet er arbeiderklassen, Hakka-folket og muslimer. Den siste gruppen tilhører hovedsakelig Hui-folket og utgjør cirka innbyggere. Huifolket er en av verdens største folkegrupper uten en etablert kristen menighet. Antall misjonærer til Taiwan har sunket drastisk, men kirkene vil finne nye former for samarbeid om utrustning og evangelisering for fremtiden Hongkong og Macau Etter at Hongkong (HK) kom under kontroll av Kina i 1997 har byen fortsatt å vokse. Innbyggertallet er nå 7,1 millioner mennesker, økonomien har en rask utvikling i et fritt marked, og med lave skatter og lite statlig innblanding har HK en av verdens største og mest solide økonomier. Macau var det første kristne/katolske territoriet i Asia som er blitt et ikke-kristent område. På 1600-tallet var 95 prosent av innbyggerne katolikker, men tallet hadde sunket til bare cirka 3,1 prosent i Protestantiske kristne utgjør vel 1 prosent. I dag er Macau et at de minst evangeliserte kinesiske områdene i verden, og en av de største hindringene for gjennomslag for kristen tro er den enorme vekst i kasinoindustrien. Likevel er det en svak økning i antall små menigheter. Religionsfrihet Etter en korrekt tilbakeføring til Kina av både Hongkong og Macau, har de beholdt mesteparten av sin frihet som er regulert i en egen grunnlov. Hong Kongs innflytelse i å utbre Guds rike i regionen og globalt, overgår langt det som antall kristne skulle tilsi. Den gir utgangspunkt for mange misjonærer og grunnlag for finansiering av misjonsarbeid, opplæring, media og litteraturarbeid rettet mot kinesisk talende i hele verden. Gjennom et utstrakt evangeliserings- og sosialt arbeid rekrutteres stadig nye unge inn i arbeidet. Hong Kong og Macau Lutherske Kirke (HKMLC) Kirken ble etablert i 1978 og alt arbeid er for lengst integrert i den. Siden 2006 har vi bare hatt en misjonærenhet i Hongkong. De har arbeidet innen menighetsarbeid på skolen Queen Maud, med veiledning for unge mennesker i menighetene, vært medlem i HKMLCs misjonskomite, og som kinakontakt fulgt opp våre kontakter i tre provinser i Kina. I 2009 hadde menigheten «Hellig nåde kirken», som den eldste menigheten startet av NLM i Hongkong 60års-jubileum. I 2010 hadde Queen Maud videregående skole 60årsjubileum, og hvert år er det mange elever som blir kristne. Norwegian International School, som startet som skole for misjonærbarna, fikk ny eier i 2010 og er blitt betydelig utvidet. HKMLC driver et godt skolearbeid, menighetsog evangeliseringsarbeid, foruten sosialt arbeid med fokus mot unge og eldre. De er strukturerte og har tydelige mål for arbeidet, og årlig er det mange som legges til menighetene. Fortsatt Kinamisjon HKMLC har kontakter og driver sammen med kirkene i Japan og Taiwan, opplæring i en kommune i Guangdong provinsen i Sør-Kina. Kirkene samarbeider også om å inspirere og utvikle ungdomsarbeidet sitt i de tre landene. Kirken har også ønsket å utvide arbeidet i Macau, men det er vanskelig å finne medarbeidere. NLM ønsker å samarbeide med kirken om nytt arbeid i Macau Kina Dette store og gamle riket i øst har de siste tiårene opplevd en rivende utvikling innen mange felt. Kina har nå verdens tredje største økonomi, og de har maktet å heve levestandarden betraktelig og løftet utallige mennesker ut av fattigdommen. Landet opplever tidenes største folkeforflytting inn mot de større byene. Dette har igjen ført til økende sosiale problem. Den raske utviklingen i landet fører også med seg mye forurensning, korrupsjon og ulovlig handel av blant annet mennesker og narkotika. Til tross for dette makter myndighetene å holde landet med over 1,3 milliarder mennesker samlet. Åpenhet I Kina har NLM valgt å forholde seg åpent til myndighetene og bruker de offisielle kanalene i de tre provinsene vi har som satsningsområder. Vi vektlegger utsending av kristent fagpersonell, bistandsarbeid og kontakt og støtte til de kristne i Kina. Gjennom dette arbeidet er vårt mål å formidle evangeliet til kineserne. Kristent fagpersonell Våre utsendinger har arbeidet med engelskundervisning på universitetsnivå og dette er en god plattform for å bygge relasjoner. Det er en styrke for vår innsats i Kina at vi kan arbeide gjennom en stor internasjonal organisasjon med cirka 160 utsendinger. Mye av den siste treårsperioden har vi hatt seks voksne utsendinger i landet. Siden behovet for fagpersonell i Kina er så stort har vi mange muligheter innen undervisning, bistand og business. Vi ser også mulighetene innen opplæring og samarbeid med lokale kristne. Bistandsprosjekter Nylig gjennomført evaluering av prosjektene i Kina viser at de har effekt mange år etter at de er ferdige. Lokale myndigheter har også fortsatt med å implementere nye utviklingsprosjekter og på den måten er livssituasjonen for svært mange fattige blitt mye forbedret. Dette har skjedd gjennom blant annet fattigdomsbekjempelse, pedagogisk opplæring og tilførsel av rent vann. NLM samarbeider nært med Shincon A/S og deres dyktige stab som planlegger og gjennomfører prosjektene. To av prosjektene er støttet av NORAD. Det ene var et miljøtiltak, og et nytt kapasitetsbyggingsprosjekt som startet i 2010 og varer i fire år, har fokus på forebygging av vold i hjemmet, barn i faresonen og opplæring i lokal utvikling. NLM driver selv to verdibaserte prosjekter som omfatter styrking av barns rettigheter og levevilkår. Et annet er innsats for å hjelpe barn som er rammet av hiv/aids. Samarbeidskirker Erfaringene vi har gjort er at arbeid med bistand og diakoni gir frukter i form av endret måte å tenke på og jobbe på. Mange kristne kinesere har blitt utfordret og er aktive i både diakonalt og samfunnsmessig arbeid. Vårt samarbeid med kirkeledere og seminarer i tre provinser har fokus på gjensidig kontakt, opplæring, trykking av bøker og diakonale prosjekter. De to mest bemerkelsesverdige begivenhetene i Kina i vår generasjon er overlevelsen og veksten i den kinesiske kirken. Forfølgelsen som var ment å utrydde den kristne kirke i Kina, har heller ført til renselse og vekst gjennom lidelse og Den hellige ånds kraft. Det er derfor et voksende behov for utrustning av kinesiske medarbeidere innen fagområder som lederskap, sjelesorg og familierådgivning. Med stor årlig kirkevekst på 2,7 prosent vokser også misjonsinteressen i Kina, og det fører derfor til et større behov for utrustning innen misjon og tverrkulturell forståelse. Det antas nå å være flere tusen misjonærer som har reist ut fra Kina 7

8 Sak 2 GF 2012: Sendt og mange tror at Kina vil bli den største sendenasjon i dette århundret. Minst nådde folkegrupper i Kina Blant de cirka 450 etniske folkegrupper i Kina er det mange som ikke har en etablert kirke og hvor evangeliet er ukjent. Blant disse er de to store muslimske gruppene Hui og Yigur, og flere animistiske grupper. Det er få kristne i Kina som lever og jobber blant disse. NLM har utsendinger i Nord-Kina for å arbeide blant en muslimsk folkegruppe Sentral-Asia «De store islamske folkegruppene i Sentral-Asia er blitt lagt inn over oss som et kall fra Gud. Det er særlig de tyrkisktalende folkegruppene som har stått i fokus» uttrykte generalforsamlingen i 2000 gjennom dokumentet «Herre, vis oss din vei». NLM ønsker med arbeidet i Sentral-Asia å være med å bringe evangeliet til tyrkisktalende folkegrupper gjennom kristent fagpersonell, bistandsarbeid og samarbeid med lokale kristne. Situasjonen i Sentral-Asia Da Sovjetunionen ble oppløst 26. desember 1991, fikk området 15 nye land som tidligere hadde hatt ulik tilknytning til Sovjet. Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Turkmenistan og Tadjikistan, sammen med Xinjiang provins i Kina, utgjør det som kalles Sentral-Asia. Den politiske situasjonen er ustabil i dette området. I tiden etter 1991 var det noen land som åpnet seg mer opp og det var mulig for kristne bistandsorganisasjoner å drive arbeid. Land som Kirgisistan og Kasakhstan har fortsatt noe åpenhet, men også i disse områdene ser vi at det er ustabilt. Dette er en virkelighet som gjør det utfordrende å planlegge arbeidet i Sentral-Asia, og en usikkerhet NLM som organisasjon må ta hvis vi ønsker nå de tyrkisktalende gruppene. På grunn av sensitiviteten i dette arbeidet kan vi ikke skrive for detaljert om dette arbeidet i Utsyn og i rapporter. Selv om situasjonen er krevende, får vi rapporter om stille vekkelser hvor kirkene vokser midt i forfølgelsen. I perioden har vi sett at kirkene vokser blant tyrkisktalende grupper, men det har også blitt rapportert om forfølgelse av kristne i flere land i Sentral-Asia. Det er viktig at vi som Guds folk står sammen med den lidende kirke. Kirkene består stort sett av første generasjons kristne og det er et behov for teologisk opplæring. De kristne melder også om et behov for å ha noen erfarne kristne som kan «vandre sammen» med de nye kristne lederne. NLMs engasjement I denne treårsperioden har NLM hatt personell i to land i Sentral-Asia. Én familie har arbeidet gjennom et konsulentselskap og én familie var i språkstudier. En tredje enhet har siden 1998 jobbet med bibeloversettelse til en av folkegruppene i Sentral-Asia. Dette prosjektet går fremover og deler av Bibelen har blitt trykket på det aktuelle språket. I denne perioden er det opprettet kontakt mellom institusjoner i Sentral-Asia og Norge med tanke på utveksling av studenter. Videre har NLM støttet prosjekter drevet av lokale kristne. NLM støtter et helseprosjekt og et prosjekt som er knyttet opp mot teologisk opplæring. Deler av arbeidet i Sentral-Asia er fortsatt i en oppbyggingsfase og vi opplever at denne treårsperioden har vært preget av noen fremskritt og noen skritt tilbake. Men området har flere folkegrupper som ikke er nådd med evangeliet, og NLM ønsker å være med å nå dem. NLM er glade for at vi får nye utsendinger i Sentral-Asia fra høsten 2012 og ønsker at vi i kommende treårsperiode kan få utvidet arbeidet. NLM arbeider også blant en tyrkisktalende folkegruppe i Mongolia Mongolia Mongolia ble tatt opp som misjonsland for NLM på generalforsamlingen på Lillehammer i På disse 18 årene har vi opplevd store forandringer. Mongolia har nå en sterkere økonomisk vekst og landet er i utvikling. Antallet kristne har også økt fra noen få personer i 1990 til rundt i dag. NLM har utvidet sin registering og kan nå drive bistandsprosjekter, støtte kristne kirker og organisasjoner økonomisk og ansette teologer. I dag har NLM en samarbeidsavtale med den lokale menigheten Bayariin Meede, og vi er med i arbeid på Union Bible Theological College (UBTC). Arbeidet i denne perioden har vært drevet ut fra dokumentene «Handlingsplan for Mongolia » og «Strategi for Mongolia ». Dokumentene fremhever bistandsarbeid, samarbeid med lokale kristne og kristent fagpersonell, som viktige arbeidsredskap. Bistandsarbeid I samsvar med gjeldende planer har NLM drevet to store bistandsprosjekter i Mongolia i denne perioden. Et stort helseprosjekt har fokus på å styrke primærhelsetjenesten i tre provinser i Vest-Mongolia. NLM søker om forlengelse av dette prosjektet med tanke på å utvide det til nye områder. I 2009 startet NLM et sosialt prosjekt med fokus på barns rettigheter. Dette prosjektet har aktiviteter både i hovedstaden og i Vest-Mongolia. Begge prosjektene har støtte fra NORAD. NLMs utsendinger sammen med lokale medarbeidere har fått være med å drive mye bra bistandsarbeid i Mongolia. I dag ser vi at NLM har en har en unik berøringsflate med det mongolske folk og at vi blir lyttet til som organisasjon både på lokalt og nasjonalt plan. Oppstart i Khovd NLM Mongolia startet arbeidet sitt i byene Ulaanbaatar og Darkhan. NLM avsluttet i Darkhan i 2008 og har i løpet av denne treårsperioden etablert arbeid i Khovd i Vest-Mongolia. NLM har fått bety mye i Darkhan både med tanke på utvikling, men også overfor de kristne. Det er derfor veldig gledelig å se at en menighet er etablert og drives videre i samarbeid med menigheten i Ulaanbaatar. Vi har god kontakt med de kristne i Darkhan gjennom støtte til bibelskole, bønn og besøk. I denne treårsperioden har arbeidet i Khovd blitt etablert. Dette er et fattig område med få kristne. Gjennom bistandsarbeid og evangelisk arbeid får våre utsendinger bety mye. Utsendingene får også være med å bidra i en liten lokal menighet i Khovd by. Gjennom perioden har feltet hatt jevn bemanning selv om vi gjerne skulle hatt én til to enheter mer. Det blir viktig for arbeidet i Mongolia at vi kan holde en stabil bemanning både i Ulaanbaatar og Khovd. Samarbeidskirken Bayariin Meede Gjennom sin tilstedeværelse med kristent fagpersonell, har NLM bidratt til dannelsen av lokale menigheter. Disse menighetene tilhører kirken Bayariin Meede, som viser stor grad av selvstendighet når det gjelder lederskap, utvikling av formelle strukturer, opplæring og utbredelse av evangeliet. Menighetene er også misjonerende og har en nød for å nå de minst nådde områdene av landet. Det arbeides med etablering av en stedegen evangelisk luthersk kirke. Teologisk opplæring er viktig i Mongolia i dag. Gjennom UBTC støtter NLM både studenter og lærere. Vi ser det som viktig å være med å videreutvikle de fremtidige lederne i kirken og vil fortsette å prioritere lederutvikling av unge kristne. 2.3 AFRIKA Etiopia Landet opplever en eksplosiv vekst både økonomisk, befolkningsmessig og åndelig. Endringene er merkbare og landet er inne i en viktig fase i utviklingen. Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus (EECMY) teller nå nesten seks millioner medlemmer. Guds rikes grenser har blitt utvidet kraftig, og veksten fortsetter. Den største utfordringen er å få nok etiopiske evangelister, prester og kirkeledere med god kjennskap til evangeliet. Vekstsmertene er påtakelige, utfordringen for kirken videre store. NLM vil være en forutsigbar partner for EECMY i årene som kommer. Signalene vi får fra kirken tyder på at NLM er strategisk plassert med misjonærer og prosjekter i Etiopia. NLM er glade for at EECMYs økte fokuset på ytre- 8

9 Sak 2 misjon, og på å nå de minst nådde innen landets egne grenser. Vi ser at NLM og kirken i stadig større grad kan kombinere kreftene og innsatsen i et videre engasjement i Etiopia. Dette gjelder særlig utdannelse av misjonærer fra kirken selv. Historie og fremtid Etiopia er en viktig del av NLMs historie og vil være det også i fremtiden. NLM ønsker også fremover å være i Etiopia, men med langt færre misjonærer enn før. EECMY selv gir uttrykk for at tiden med mange misjonærer er over. Nå trenger vi misjonærer i strategiske stillinger, misjonærer som kan stå sammen med etiopiske arbeidere i å nå videre ut. Det er like fullt smertelig å være med i en overlevering, samtidig som vi må takke for at misjonen har lykkes i Etiopia. Etiopia er fortsatt et betydelig misjonsfelt i NLM. Feltet har om lag 50 prosent av den totale bistandsporteføljen til NLM. Vi er den misjonsorganisasjonen i samarbeid med EECMY som har flest misjonærer i landet. I 2011 tilførte NLM arbeidet i Etiopia cirka 11 millioner kroner når en regner med bistanden, og da har en ikke regnet med det som kommer gjennom budsjetter for arbeid blant de minst nådde på Afrikas horn. Synodene i sør er NLM sine primære samarbeidspartnere i EECMY, og kan hende også de som står svakest utdannelses- og utviklingsmessig i kirken. Da EECMY sentralt utpekte Tabor Evangelical College (TEC) til å være sitt missiologiske utdannelsessted, falt en viktig brikke på plass. Vi kan få være med på å styrke dette arbeidet for hele kirken. I takt med at EECMY retter større fokus på de minst nådde, vil også NLM kunne kanalisere deler av egen nysatsing innenfor Etiopias grenser. På den måten vil en fortsatt kunne se en betydelig tilstedeværelse av NLM-personell i landet videre. I den inneværende perioden har vi hatt misjonærer i Sør-Omo både innen evangelisering og helsearbeid. Arba Minch har igjen fått misjonærer som har vært med å revitalisere yrkesskolen. Flere har vært plassert i de østlige områdene der de muslimske folkegruppene lever. I tillegg har vi flere på Tabor og ved kontoret i Addis Abeba Øst-Afrika Kenya og Tanzania Tanzania og Kenya er deler av det etablerte arbeidet i NLM. Vi har arbeidet i Tanzania siden 1949, og i Kenya siden Kirken i Tanzania er nå en av verdens største lutherske kirker og teller i underkant av seks millioner medlemmer, mens kirken i Kenya er på om lag medlemmer. Endret og styrket Overgangen fra å være to ulike land med hver sin administrasjon til en region med felles administrasjon har vist seg effektivt. Personellet i landene er mer fleksible på plassering, og en kan dermed styrke mulighetene for å fylle opp de av feltet definerte strategisk viktige stillinger uavhengig av om de geografisk er plassert i Kenya eller Tanzania. Mer arbeid utføres av kirkene i de etablerte landene. Det vil være kun to enheter totalt i Tanzania fra høsten I Kenya har vi to enheter i det etablerte arbeidet foruten administrasjon og skolestab til den norske skolen. Resten er engasjert i arbeidet i de nye områdene i det østlige Afrika. Høster og sår De områdene der en har begynt nytt arbeid er krevende, men arbeidet har begynt, og det vil lykkes. Den østlige delen av Kenya er en del av nysatsingen på Afrikas horn. I Vest-Kenya opplever en stadige vekkelser. I Mara i Tanzania har vi igjen bibelskolelærer på Kiabakari, og opplever et arbeid som går trådt i bispedømmet, men en er likevel med i den strategisk viktige opplæring av de nasjonale medarbeiderne. I Mbulu har vi i seks år arbeidet med nybrott blant Datooga-folket, og kan nå si at oppdraget er utført innenfor bispedømmets grenser. Fra Voi og Arusha driver NLM fortsatt et viktig litteratur- og mediearbeid. En er i nært samarbeid med de nasjonale kirkene i Kenya og Tanzania i dette arbeidet. Engasjementet oppleves supplerende for kirkene. Gjennom SM vil en i stadig større grad involvere seg i både produksjon av radioprogrammer og litteraturarbeid på språket til den nye folkegruppen en satser på i Øst-Afrika. På den måten vil det passe inn i satsingen videre. Fortsatt vekst På tross av at en opplever intern uro i kirken i Kenya og i noen av bispedømmene i Tanzania, ser vi at Gud gir vekst. Kirkene i begge landene er klar over vårt engasjement mot nye folkeslag, og er med i bønn og med mannskap. Vi står sammen om å utbre Guds rikes grenser inn i nytt land De nye områdene i det østlige Afrika Det har vært en spennende tid for arbeidet i det østlige Afrika. Utfordringene står i kø når en tar opp et arbeid i områder der markene er stengrunn. En må begynne med å rydde vekk de største stenene og arbeide trofast for å komme frem til den grøderike jorden. Bryte nytt land. Vi har en betydelig tilstedeværelse blant et av verdens minst nådde folk. Oppbyggingen har gått relativt raskt. Nå er vi i en fase der vi må vurdere hvordan vi best mulig skal bruke våre ressurser videre. Fire land I disse områdene, som er fordelt over fire land, arbeider vi med kapasitetsbygging og annen hjelp vi kan yte. Siden det ikke er tillatt å forkynne, viser vi Mesteren med gjerninger, og det har allerede båret frukt. Når vi vet at vi er i tjeneste for en allmektig Gud, skulle ikke det komme som en overraskelse, men like fullt så slår det oss med undring hvordan ting legger seg til rette og mennesker blir vakt. I den siste treårsperioden har vi hatt inntil 15 enheter i dette arbeidet. Under krevende omstendigheter er dette et høyt tall. Likevel ser vi at de som arbeider her opplever å være på den plassen Gud ønsker at de skal være, og dermed kjenner de også på glede i tjenesten. Nye utfordringer, nye metoder NLM arbeider inn mot en spesifikk folkegruppe som lever på tvers av nasjonale grenser. Dette er krevende, men det gir oss en verdifull erfaring. Å klare å fokusere på denne folkegruppen som vi tror vi er kalt til å nå, gir oss stadige påminnelser om at vi må tenke nytt i enkelte sammenhenger, samtidig som vi tar med oss verdifulle erfaringer fra etablerte områder. Vi opplever at det i samarbeid med våre partnere på etablerte felt gjør det enda mer fruktbart, og at den plattformen vi har er verdifull å bygge videre på. Fra en opplevelse av at vi ikke ble forstått i vårt engasjement i begynnelsen, har en i løpet av perioden fått se at det nå snur slik at vi i nært samarbeid med våre samarbeidskirker kan nå ennå lenger. En fremtid med håp I disse områdene der evangeliet ennå ikke har blitt forkynt, er vi i dag. Vi tror og ser at vi står sammen som et misjonsfolk, til tross for at vi til tider har vært urolige for hvordan vi skal kunne fortelle om det glade budskapet oss imellom. At en ikke kan snakke åpent ut om dette arbeidet forhindrer ikke at vi kan dele med hverandre om det vi har sett og hørt. Mennesker blir satt fri, og går over fra mørke til lys Vest-Afrika Arbeidet i Vest-Afrika er preget av at det på en og samme tid er relativt nytt, samtidig som det har vært drevet arbeid fra NLM her i over 25 år. NLM har organisert arbeidet i én region og området betraktes derfor som én enhet. Samtidig har Elfenbenskysten og Mali hatt forskjellig utvikling de siste årene Elfenbenskysten NLM startet sitt misjonsarbeid i den nord-vestre delen av landet, Touba, der det etter hvert ble etablert tre menigheter. I 2002 måtte misjonærene evakuere fra dette området på grunn av politisk uro og flyttet til storbyen Abidjan. I 2004 måtte misjonærene imidlertid forlate landet, og en startet opp arbeid i nabolandet Mali. Arbeidet i Elfenbenskysten skulle følges opp fra Mali med opplæring og kursvirksomhet av nasjonale menighetsmedlemmer og ledere. Derfor ble det arrangert årlige bibelseminarer med kristne både fra Abidjan og Touba i Abidjan. Ét år ble det arrangert i Mali. 9

10 Sak 2 GF 2012: Sendt En nasjonal pastor fikk hovedansvaret for å fortsette arbeidet i Touba, men han døde for et par år siden og antall aktive i menighetene har gått merkbart ned. Misjonærboligene i Ouaninou og Koonan har vært okkupert av opprørere inntil i dag, men de er nå i ferd med å bli frigitt. Ingen misjonærer har kunnet bosette seg permanent i «det gamle» området ennå. De siste årene har en gjennomført noen enkelbesøk. Det ble startet et kristent radioarbeid med programmer på mahouspråket. Produksjonen av disse har foregått i Bamako, Mali og programmene er blitt sendt fra radiostasjoner i Elfenbenskysten. I 2008 ble det igjen mulig å flytte til Abidjan både for nasjonal stab og misjonærer. Radioarbeidet fikk et oppsving, nye kontakter og lyttergrupper ble etablert og enkelte mahouer kom til gudstjeneste. I tillegg ble et prosjekt som omfattet alfabetisering for voksne og hiv/aids startet. Imidlertid brøt det på nytt ut borgerkrig i Elfenbenskysten våren 2011 som en følge av presidentvalget i november Misjonærene som allerede var reist fra landet, kunne ikke vende tilbake, arbeidet måtte holde lav profil og uvissheten har vært stor. Misjonærene og NLM er opptatt av at vi har en forpliktelse overfor de kristne i landet og det arbeidet som er startet. Den prosentvise andelen av kristne er svært liten blant mahouene, og dette arbeidet står derfor sentralt i NLMs misjonsstrategi Den politiske situasjonen i landet har roet seg, og på slutten av 2011 flyttet de første misjonærene tilbake til Elfenbenskysten. Flere misjonærer vil være på plass i løpet av Et bibelkurs er blitt gjennomført i Abidjan i begynnelsen av året og det sosiale prosjektet vil sannsynligvis fortsette. I Touba er en ny nasjonal pastor på plass. Radioarbeidet vil stå sentralt i arbeidet, og det er håp om at en kan få på plass en mer stabil tilstedeværelse av misjonærer i Touba-området i den nærmeste fremtid Mali Selv om deler av nordområdene i Mali er preget av politisk uro, har arbeidsforholdene i sør der NLM arbeider vært rolige. Arbeidet i landsbyen Narena ble startet i 2006 og dette fortsetter. Det er et tålmodighetsarbeid og det blir lagt stor vekt på relasjonsbygging og kontakt med sentrale personer i landsbyen. Misjonærene bruker en muntlig kommunikasjonsform for å formidle det kristne budskap, og en rekke bibelhistorier er oversatt til det lokale malinké-språket. Malinkébefolkningen er muslimer. Men det er stor toleranse i forhold til misjonærenes virksomhet og det er etablert gode relasjoner til lokalsamfunnet. En person er blitt døpt, men døde dessverre kort tid etter av en alvorlig sykdom. I Narena har en startet opp et mindre prosjekt i nært samarbeid med lokalbefolkningen. Dette vil bli videre utviklet i den nærmeste fremtid. Det har i flere år vært planer om å starte et arbeid i bydelen Sebenikoro i hovedstaden Bamako. På grunn av mangel på misjonærer har dette ikke vært aktuelt ennå. Nå ser denne situasjonen imidlertid ut til å endre seg og det er forventet at et mer direkte arbeid i denne bydelen vil kunne starte i løpet av Flere misjonærer er på vei ut for å gå inn i arbeidet i Mali. Det er med en viss optimisme en går videre i Vest-Afrika, til tross for erfaringer de siste årene med borgerkrig og politisk uro i regionen. NLM vurderer fortløpende situasjonen og sikkerheten til våre medarbeidere. Flere misjonærer er på vei ut, både nye og noen med tidligere erfaring fra regionen. 2.4 SØR-AMERIKA Peru Peru er preget av relativt stabile politiske forhold med en sterk økonomisk vekst på cirka ni prosent de siste årene og en gunstig markedssituasjon for de viktigste eksportvarene. Dette har ført til en betydelig, men geografisk og sosialt ujevn økonomisk vekst. Myndighetene har i liten grad lykkes med å bedre folks levekår utenfor de store byene, og særlig landsbygda har i stor grad fått merke de negative miljøkonsekvensene av olje og gruvedrift. Dette har ført til en del sosial uro. Den religiøse situasjonen Sør-Amerika blir i mange sammenhenger betraktet som et kristent kontinent. Den katolske kirken dominerer det religiøse bildet i Peru, men de evangeliske kirkesamfunnene har også vokst de siste tiårene, spesielt i og omkring hovedstaden Lima. Men til tross for dette har vi å gjøre med en kontekst der de fleste riktignok har en viss kjennskap til det bibelske budskapet, men mangler en klar evangelisk forkynnelse og forståelse. Synkretisme og folkekatolisime preger store deler av befolkningen, og blant de evangeliske kirkene med størst fremgang finner vi bevegelser med en sterk herlighetsteologisk profil med liten vekt på bibel- og trosopplæring. NLM arbeider i Sør-Peru. I denne delen av landet er det færre evangelisk kristne og en regner med at i underkant av fem prosent tilhører et evangelisk kirkesamfunn. Iglesia Evangelica Luterana-Peru (IEL-P) Alt arbeid som misjonærene utfører i Peru er integrert i den nasjonale kirken, IEL-P, bortsett fra misjonens egen administrasjon som utføres av stedlig representant. Kirkens arbeid er i dag konsentrert om de sørligste fylkene i landet og teller til sammen i overkant av 50 menigheter. Det er et godt samarbeidsklima mellom kirke og misjon og kirken ber oss om å gå med videre. Selv om arbeidet er preget av en sakte utvikling, hører vi stadig om nye mennesker som kommer til kirkene og om nye som tar i mot Jesus som sin frelser for første gang. Samtidig ser vi at en del også forsvinner fra våre menigheter. De lutherske menighetene er preget av en relativt stor grad av gjennomtrekk, tendenser som også går igjen i de fleste andre kirkesamfunnene i Sør- Amerika. NLM er kirkens eneste samarbeidspartner. Dette gir den ekstra utfordringer og gjør den mer sårbar fordi endringer i NLM med hensyn til både misjonærantall og økonomisk støtte også kan få store konsekvenser for kirken. Målet for arbeidet er en livskraftig kirke som både er økonomisk selvstendig, men også selv bærer evangeliet videre utover. NLMs misjonærer i Peru har et mindre lokalgeografisk fokus enn i tidligere år. De lokale funksjonene direkte inn i menighetsarbeidet og som menighetsledere, er ivaretatt av den nasjonale kirken. Misjonærene har derfor primært oppgaver som retter seg inn mot større deler eller hele kirken. NLMs misjonærer arbeider med undervisning og veiledning for nasjonale ledere og pastorer i tillegg til bibelundervisning på forskjellige nivå. Videre arbeider de som veiledere og rådgivere innenfor tematiske områder som diakoni, ungdomsarbeid og nybrottsarbeid på regionalt og nasjonalt nivå. Den nasjonale kirken driver fire barne- og ungdomsskoler. Disse har et godt omdømme og er blant de beste i sine distrikter med til sammen cirka elever. Nylig har et nytt prosjekt startet. Det er rettet mot de mange spenninger og konflikter som hersker i det peruanske samfunn, både innenfor familie, menighet og samfunn. I løpet av treårsperioden er deler av NLMs handlingsplan og lokal strategiplan blitt oppfylt, men betydelige deler har en ikke vært i stand til å gjennomføre. Dette skyldes at det har vært en betydelig nedgang i antall misjonærer. I Peru samarbeider vi med Dansk Luthersk Mission (DLM) Bolivia Nåværende president, Evo Morales, ble gjenvalgt i 2010 til sin andre periode. Han er den første presidenten med urbefolkningsbakgrunn. Han har derfor stor støtte spesielt blant fattige bønder og urbefolkningen som i Bolivia utgjør cirka 55 prosent. Han har fått gjennomført en reformog nasjonaliseringsprosess, men dette har samtidig ført til en viss polarisering og sosiale motset- 10

11 Sak 2 ninger i befolkningen. Streiker og blokkering av veier og gater er vanlig. For våre misjonærer har situasjonen imidlertid vært stabil. Den religiøse situasjon Den religiøse situasjonen i Bolivia er mye lik situasjonen i Peru. Søramerikansk religiøsitet har en imponerende evne til å inkorporere nye religioner og tradisjoner i sitt store og mangfoldige religiøse univers. Der kan Jesus få en viktig plass, men Han blir ikke den eneste frelseren. Forkynnelsen og forståelsen av evangeliet er ofte forvrengt og befinner seg langt fra det evangelium som Bibelen forkynner. Derfor står undervisning og opplæring sentralt i vårt arbeid. Opplæring av nye kristne, bibelskole og et felles teologisk seminar med Peru, er viktige pilarer i dette arbeidet. Iglesia Cristiana Evangélica Luterana (ICEL) ICEL består av cirka 30 menigheter, fordelt på fylkene Cochabamba, Potosi, Chuquisaca og Santa Cruz. Samarbeidet mellom kirken og misjonen er nært og godt og kirken ønsker at misjonen skal fortsette sin virksomhet i landet. NLM er kirkens eneste samarbeidspartner. Dette gjør den også mer sårbar. Arbeidet har hatt sitt tyngdepunkt på landsbygda, men i de siste tiårene har man opplevd en stor fraflytting inn til de store byene. Mange har også bosatt seg i Europa. Dette har satt sitt preg på menighetene. Storbyarbeid vil bli stadig viktigere, og det er en stor utfordring å få kontakt med dem som har bosatt seg i de store byene. Resultatene av arbeidet med en nasjonal grunnskole drevet av ICEL har vært gode. Som en følge av dette har lokale myndigheter ønsket at disse erfaringene skal komme flere av de statlige skolene til gode. På bakgrunn av dette er et nytt samarbeidsprosjekt med støtte fra norske myndigheter blitt igangsatt i Det vil også i årene som kommer, være aktuelt med ulike diakonale/sosiale prosjekter i samarbeid med kirken. NLMs misjonærer i Bolivia arbeider innenfor ICEL. De lokale funksjonene innen evangelisering og som menighetsledere er i stor grad ivaretatt av den nasjonale kirken. Misjonærene arbeider derfor sammen med kirken i ulike oppgaver, både innen opplæring og veiledning. Dette omfatter bibelundervisning, evangelisering og diakoni. Målet er en livskraftig kirke som både er økonomisk uavhengig og er en evangeliserende og misjonerende kirke. Misjonærtallet har blitt kraftig redusert de siste årene og det har vært krevende å rekruttere nye misjonærer til Bolivia. Dette har fått følger for vårt arbeid i kirken og vært en belastning for medarbeiderne. Den norske skolen har få elever og det er en utfordring å gi barna et godt sosialt oppvekstmiljø. SETELA Det teologiske seminaret som er et samarbeid mellom Bolivia og Peru ble flyttet fra Sucre, Bolivia til Arequipa, Peru i I dag går 14 studenter fra Bolivia, Peru og Ecuador på seminaret. Målet er at SETELA skal være et åndelig og teologisk tyngdepunkt i Andesregionen, og det arbeides aktivt for å utvide relasjonene og kontaktene til andre kirker i Latin-Amerika. Vi tror at dette undervisningsarbeidet er noe av det viktigste misjonen er med på i Sør-Amerika og er et godt og strategisk virkemiddel for å styrke de nasjonale kirkene slik at de blir livskraftige og bærere av evangeliet både til sine egne folk og videre ut. Det blir arbeidet intensivt for at seminaret skal få de nødvendige offentlige godkjenninger og samarbeidsavtaler med tilsvarende institusjoner. Tre misjonærer er ved utgangen av 2011 knyttet til SETELA. Av disse er en halv stilling avsatt til å arbeide med studentenes ektefeller. 2.5 NYTT MISJONSARBEID I misjonsstrategien, som ble vedtatt i 2009, står det under punkt 6.3: «Som en misjonsorganisasjon vil vi ellers alltid være i bevegelse og åpne for kall til nye områder og folkegrupper. I perioden frem til 2020 vil vi være åpne for å undersøke og eventuelt starte arbeid blant nye områder/ grupper dersom det legger seg til rette.» «Den arabiske våren» har ført til politiske forandringer i Nord-Afrika og Midt-Østen. Historisk har en sett at store politiske endringer også kan gi en mulighet for å nå inn med evangeliet. I flere land har «den arabiske våren» åpnet opp nye muligheter for å nå inn til noen av verdens minst nådde folkegrupper. NLM har i denne treårsperioden hatt en arbeidsgruppe som har fulgt med på utviklingen i dette området for å se hvilke dører som kan åpne seg. Administrasjonen har deltatt på en internasjonal konferanse og knyttet kontakt med potensielle partnere. Det har også blitt gjennomført en undersøkelsesreise til dette området. Hovedstyret har blitt løpende orientert om mulighetene i denne regionen og ser det som viktig at NLM følger med på utviklingen i Nord-Afrika og Midt-Østen, for å se på mulighetene for å nå inn til et av verdens minst nådde område. 2.6 TENT FOR Å TJENE Tent for å Tjene (TeFT) ble i 2007 lansert som et tilbud om korttidstjeneste i NLM. Mange henvendelser, spesielt fra ungdom, om hvordan en kunne engasjere seg direkte i misjonsarbeidet for en kortere periode, utløste behovet for et korttidstjeneste-tilbud. Til nå er det 77 personer som har deltatt på TeFT siden oppstarten, og vi planlegger nye grupper som skal reise dette året. Deltakerne dekker alle økonomiske kostnader selv. TeFT-voluntør er for mennesker som ønsker å bidra med sin kompetanse inn i eksisterende prosjekter. Lengden på oppholdet kan variere fra noen måneder til ett år. TeFT-team er mindre grupper som reiser ut for et kortere tidsrom for å bidra inn i et prosjekt. Prosjektet er gjerne opprettet spesielt med tanke på at TeFT-teamet kan bidra til å realisere det. Slik tilfører TeFT-teamet ressurser til misjonsfeltet som en ellers ikke har. Et team som er i ferd med å bli fast innarbeidet reiser til Kina hver sommer for å hjelpe til med å arrangere barneleir. TeFT-skole er det mest kjente konseptet. 53 personer har vært deltakere på TeFT skole og i oktober 2012 reiser en ny gruppe ut. TeFT-skole er et kombinert bibelskole- og praksisopphold i Kenya og Tanzania. Utreise er i oktober og hjemreise i mars. Ute får gruppen undervisning av norske misjonærer og kenyanske medarbeidere. Samtidig besøker de NLMs misjonsstasjoner i Kenya og Tanzania og bidrar inn i arbeidet. I rekruttering ser en at mange som har vært ute på TeFT ønsker videre engasjement. TeFT skaper misjonsengasjement og det rekrutterer til tjeneste i misjonen! 3. NLM NORGE 3.1 INNLEDNING Arbeidet i Norge er i denne perioden på en særlig måte preget av omstillingen fra 16 kretser til sju regioner. Samtidig har vi forsøkt å holde fokus på forkynnelse, rekruttering og det lokale forenings- og forsamlingsarbeid. Vi fortsetter med smerte å melde om nedgang i det lokale lagsarbeid. Det må likevel ikke overskygge det faktum at det også vokser frem nye, lokale forsamlinger og lag som vi tror vil være med å styrke NLMs arbeid i fremtiden. Vi opplever at det i ulike arbeidsgrener som skole, barnehage og lokale forsamlinger arbeides med entusiasme og pågangsmot for misjonens sak! 3.2 NY STRUKTUR Generalforsamlingen i Bergen i 2009 vedtok med stort flertall hovedstyrets fremlegg «NLM Norge 2012 en ny struktur for fremtiden». I denne GF-perioden har hovedstyret sammen med regionale styrer hatt fokus på å gjennomføre denne omstruktureringen. Vedtaket fra 2009 sier blant annet at denne omstruktureringen senest skulle være gjennomført innen Det er en 11

12 Sak 2 GF 2012: Sendt Tabell 3.1: Årsverk fordelt på regioner og stillingskategori glede å kunne melde tilbake til generalforsamlingen at alle de sju nye regionene var operative fra , altså ett år før siste frist. Hovedstyret vil rette en takk til alle ansatte, styrende organer og komiteer, som har lagt ned et stort arbeid for at omorganiseringen kunne gjennomføres. Omorganiseringen fra 16 kretser til sju regioner hadde klare målsettinger. Disse er beskrevet i hovedstyrets forelegg til GF09. Reduksjon i administrative årsverk Under avsnitt 2.2 i forelegget sies det blant annet at «målet er ( ) å styrke formidlingen av budskapet om frelse og kallet til tjeneste. Dette skal blant annet gjøres ved at kostnadene til forvaltning reduseres med 20 prosent i forhold til 2007-nivå». Tabell 3.1, «Årsverk fordelt på stillingskategori» viser at det ved årsskiftet 2007/2008 var 37,6 administrative årsverk knyttet til kretsene. Samme tabell viser at det skjer en markert endring fra 2009 til 2010, som er samme periode som organiseringen gjennomføres. I 2011 er antall administrative årsverk på 26,6. Det er reduksjon på nesten 30 prosent, som er mer enn hva generalforsamlingen forutsatte. Selv om arbeidsmengden per administrativ enhet er stor, er det likevel grunn til å hevde at «kvaliteten på det administrative arbeidet og personaloppfølgingen er minst opprettholdt». Samtidig er det på dette området også forbedringspotensialer som organisasjonen må arbeide videre med. Økt utadrettet, forkynnende arbeid Samme tabell viser at det i 2007 var cirka 84 årsverk innen forkynnelse/utadrettet arbeid når en tar med forkynnere, forsamlingsledere og områdearbeidere for alle aldersgrupper. I 2011 er tilsvarende tall 84,6. Det er altså ingen reell økning. Samtidig legger vi merke til at antall årsverk i Norge totalt er redusert fra 178 i 2007 til 153,5 i At årsverk knyttet til forkynnelse og utadrettet arbeid ikke er rammet av denne nedjusteringen ser hovedstyret som et positivt resultat av omstruktureringen. Styrking av barne- og ungdomsarbeidet Dette avsnittet kommer hovedstyret tilbake til under kapitlet om barne- og ungdomsarbeidet. Men hovedstyret vil her understreke at frigjorte ressurser fra administrasjon til utadrettet arbeid ikke har gitt noen økte årsverk for barne- og ungdomsarbeidet i perioden. På dette området gjenstår det fortsatt behov for prioritering som imøtekommer behovet for flere årsverk innen barne- og ungdomsarbeidet. Omstillingskurset Som ledd i omstruktureringen igangsatte også hovedstyret et omstillingskurs for ansatte i de nye regionene med særlig fokus på regionenes ledergruppe og de som gikk inn i stillinger som områdearbeidere. Omstillingskurset har hatt som mål å stimulere de ansatte til strategisk arbeid med å bygge opp lokalt arbeid og fylle den nye organisasjonen med et fremtidsrettet innhold. Alle læringsmålene er hentet fra hovedstyrets forelegg for generalforsamlingen vedrørende ny struktur, og vi mener dette kurset har bidratt til å holde fokus og motivere arbeidere til innsats for misjonen både lokalt og regionalt. Med den nye organisasjonen på plass vil hovedstyret understreke viktigheten av at det holdes et sterkt fokus på å styrke det lokale arbeidet i samsvar med den strategimeldingen som legges frem for denne generalforsamlingen for NLMs arbeid i Norge. Oppsummert Med denne meldingen og de resultater som det her er vist til, er hovedstyret styrket i troen på at denne omstruktureringen har vært riktig for NLM i Norge. Samtidig vil det gå noe tid før en så ny organisasjon fungerer maksimalt. Derfor vil også hovedstyret i tiden som kommer ha fokus på at arbeidet i Norge fortsatt må utvikles, fornyes og inspireres til fremtidig engasjement for det som er vårt motto, «Verden for Kristus»! 3.3 FORENINGS- OG LAGSSITUASJONEN Treårsperioden viser en betydelig nedgang i antall lag i NLM. I 2008 registrerte NLM 2491 lag mens vi i 2011 ved denne treårsperiodens utløp noterer oss for 2200 lokale lag. Det er en nedgang i perioden på 291 lag. Antall misjonsforsamlinger viser en svak vekst og er nå oppe i 37. Det reelle tall er noe større, og vi mener vi kan snakke om cirka 40 misjonsforsamlinger. Dette skyldes et noen av våre forsamlinger ikke benytter benevnelsen «misjonsforsamling» av ulike grunner. Likevel er hovedtrenden en betydelig nedgang som utfordrer oss i NLM til å søke en ny og fremtidsrettet løsning på hvordan vi vil at den lokale lagssituasjonen skal bygges i tiden som kommer. Dette er et av hovedelementene i den strategimeldingen vi også legger frem i denne generalforsamlingen. 3.4 MELDINGER FRA ARBEIDET Selv om strukturarbeidet har tatt mye tid i denne treårsperioden har det også vært tid og rom for andre nye tiltak og etableringer som styrker og fremmer misjonsarbeidet og kristenlivet i Norge. Noen av disse vil vi nevne her. Lokale nyetableringer Etter mange års tålmodig venting har det endelig lykkes misjonsforsamlingen på Hamar å få ta i bruk et nytt forsamlingslokale for en voksende misjonsforsamling. Flerbrukshuset på Hamar er blitt et misjonssenter i byen og lokalområdet som vil bety mye for NLMs arbeid i området. I Follo, sør for Oslo, har flere av de lokale foreningene 12

13 Sak 2 gått sammen og dannet Follo Misjonsforsamling. Forsamlingen består av medlemmer fra alle generasjoner og vitner om et voksende arbeid i denne delen av region Øst. Dåp i NLM I 2001 vedtok hovedstyret retningslinjer og ordning for dåp i NLM. De første årene med denne ordningen var dåp i en lokal forsamling i NLM noe nytt og spesielt. Erfaringene har vist at mange som har NLM-forsamlingen som sitt åndelige fellesskap ønsker å døpe sine barn der. De siste årene har antall døpte økt sterkt. Ved årsskiftet 2011/2012 har vi utarbeidet en total oversikt over døpte i NLM etter at ordningen ble innført. Oversikten viser cirka 560 døpte i NLM frem til dette tidspunktet. I løpet av denne perioden har NLM sammen med Normisjon og ImF etablert en avtale med Dnk om registrering av døpte. Ikke alle velger å registrere sine døpte barn i Dnk, men for dem som ønsker det er denne avtalen av stor betydning. Dåpen forutsetter opplæring om troen skal vokse og bli bevisst. Det er med bekymring hovedstyret registrerer at omfanget av vårt lagsarbeid for barn og ungdom har gått så mye tilbake de siste årene som statistikkene viser. Derfor vil hovedstyret understreke viktigheten av at trosopplæring må stå på agendaen til alle våre forsamlinger og lokale lag. Liturgiordninger for bedehuset Bedehus- og misjonsforsamlinger ser i stadig økende grad behov for å ta i bruk «kirkelige handlinger» som tidligere har vært lite aktuelt i våre sammenhenger. En kritisk distanse til utviklingen i Den norske kirke sammen med ønsket om å forholde seg til én sammenheng, er medvirkende årsaker til at hovedstyret også mener det er behov for at organisasjons- og bedehusnorge etablerer sine liturgiordninger. Derfor har NLM søkt samarbeid med Normisjon og ImF for å utarbeide felles liturgiordninger. Vår målsetting med dette er at sakramentene og øvrige handlinger som konfirmasjon, velsignelseshandling for vigde par, gravferd og lignende skal kunne praktiseres i våre sammenhenger med en tydelig evangelisk- luthersk skriftforståelse. Møtevirksomheten og forkynnelsen Tilbakemeldingene fra møtevirksomheten rundt omkring i landet vårt varierer fra optimisme og takknemelighet til litt mer pessimisme og usikkerhet. Det er en kjensgjerning at etterspørselen etter forkynnere som reiser for misjonen har gått tilbake over tid. Det som likevel etterspørres mest, er evangelister som synes å ha en særlig gave til å nå ufrelste. Det samme gjelder bibellærere som har sin styrke i å føre tilhørere dypere inn i det bibelske tekstmateriale. Med glede får vi også meldinger fra forkynnerne om at de får være med å lede mennesker til Jesus. Vi skal også merke oss at møtevirksomheten er mangfoldig og foregår på mange ulike arenaer. På internatskolene våre samles oppløftende mange til møter for å lytte til forkynnelsen. Forsamlingsarbeidet er også betydelige arenaer for forkynnelse og trosopplæring for ulike generasjoner. Det samme gjelder leirer, sommertreff, UL, bibelcampinger og lignende. Dørene er egentlig åpne. Det er bare om å gjøre at vi benytter mulighetene og frimodig kaller mennesker til samling om Guds ord. Medarbeidere og rekruttering For å styrke forkynnertjenesten i NLM avsatte hovedstyret for 2011 og 2012 én million kroner til rekruttering av forkynnere i Norge. Flere av våre forkynnere har de siste årene gått av med pensjon, mens andre nærmer seg pensjonsalder. Vi har det siste året arbeidet aktivt med å komme i kontakt med aktuelle kandidater som har kall og nådegave til å forkynne Guds ord. Flere unge og voksne personer har vært engasjert i ulike prøveordninger den siste tiden. Samtidig erfarer vi stadig at vi ikke har de nødvendige kandidatene til stillinger som forsamlingsledere, områdearbeidere og regionledere. Dette krever at vi i tiden som kommer arbeider for å utruste medarbeidere til slike stillinger. I løpet av de siste årene har NLM tilsatt to medarbeidere i tjeneste som veiledere og sjelesørgere. Behovet for slike tjenester i NLM synes økende. Å få veiledning som omfatter både de timelige og de åndelige spørsmål som livet rommer, er viktig. Ikke minst ser vi at unge mennesker erkjenner slike behov og søker hjelp. Vi mener derfor at det er en riktig prioritering å tilsette medarbeidere med slike oppgaver. Vi er også glad for å kunne melde at NLM Norge også har tilsatt en av våre misjonærer som misjonær i Norge. På den måten har vi tatt et skritt i retning av å arbeide direkte mot «unådde folkegrupper» som er innvandrere i vårt eget land. Arbeid blant innvandrere er ikke nytt, men i denne sammenheng er engasjementet mer eksklusivt rettet mot unådde folkegrupper enn det vi kjenner fra tidligere. Vi takker Gud for våre mange gode medarbeidere, og vi ber Gud om å kalle og utruste nye til tjeneste i misjonen. 3.5 ØKONOMI OG FORBRUK Etter at forbruket i kretsene ble strammet inn i 2007 og tiden etter, har vi de siste årene satt av en større del av budsjettmidlene til arbeidet i Norge gjennom regionene. Mens forbruket i 2007 lå på 47,5 millioner kroner er det i 2011 på 52 millioner. I 2012 er det budsjettert med et forbruk på 55,5 millioner i regionene. Det betyr at den prosentvise andel av NLMs totale økonomiske forbruk øker betydelig i arbeidet i Norge i den siste GF-perioden. Hovedstyret er seg bevisst denne økningen og vet at flere av regionene likevel sliter med knappe ressurser. 3.6 SKOLER OG BARNEHAGER Skolearbeidet I løpet av treårsperioden har NLM blitt eier eller deleier av to nye grunnskoler. Tryggheim Forus, Sandnes ble i løpet av 2010 overtatt fra DELK, og Egil Danielsens stiftelse startet ungdomsskole på Osterøy utenfor Bergen. I august 2013 vil det bli startet ny ungdomsskole på Frekhaug og i Haugesund. Nordborg videregående skole søker også om å starte ungdomsskole fra Flere av de videregående skolene arbeider med planer om utvidelse og utbygging. I 2010 ble skolerådet nedlagt, og det ble i stedet opprettet en styringsgruppe for hele rektorkollegiet. Styringsgruppa representerer rektorene mellom rektormøtene. De har også vært aktive i strategiarbeidet vinteren og våren 2011/2012. Vi har gjennomført tre personalsamlinger i 2011 for personalet ved våre bibelskoler, videregående skoler og folkehøgskoler. For første gang arrangerte alle de ni heleide videregående skolene en felles personalkonferanse på Tryggheim. Evalueringene viser at dette er verdifulle samlinger der felleskap, fag og tro står i sentrum. Våren 2012 ble det også for første gang arrangert et felles rektormøte sammen med Normisjon og ImF med svært gode tilbakemeldinger fra alle organisasjonene. Fjellhaug Internasjonale Høgskole og Mediehøgskolen har vært i fusjonssonderinger/forhandlinger med NLA og Høgskolen Staffeldtsgate. Det er krevende å drive små høyskoler i Norge i dag på grunn av krav til økonomi og kompetanse. Hovedstyret har i denne prosessen hatt fokus både på de økonomiske realitetene og på en misjonsstrategisk tenkning til beste for NLM sitt arbeid. Fusjon mellom de tre skolene er vedtatt, men vil tidligst være etablert ved starten av På de 27 skolene/høyskolene NLM eier var det per 31. desember elever/studenter og ansatte, hvorav i overkant av var elever og cirka 650 var ansatte i de heleide skolene. Mange av elevene/studentene deltar på Frontline og UL. Et stort flertall av deltakerne på «Veien til tjeneste» har også gått ved en av NLMs skoler. Vi ser betydelige frukter av skolearbeidet ved at mange nåværende og tidligere elever engasjerer seg i NLM. NLM-barnehagene I hovedsak driver NLM sitt barnehagearbeid i et eget aksjeselskap «NLM-barnehagene AS». Selskapet er direkte underlagt hovedstyret, mens regionene oppnevner egne driftsstyrer for hver barnehage lokalt. Med utviklingen i norsk skole over mange år, 13

14 Sak 2 GF 2012: Sendt herunder sterkt redusert kristendomsundervisning, er det desto mer viktig å bidra til kristen opplæring i hjem og samfunn. Våre barnehager er et svært viktig ledd i denne sammenheng. Vi kan også se på dette som et ledd i det fremtidige bæregrunnlaget for misjonsarbeidet. Rekruttering av personell, og da ikke minst førskolelærere, er en stor utfordring for misjonen sitt arbeid på barnehagesektoren. I løpet av treårsperioden er Steinholt barnehage i Egersund dessverre lagt ned. Salem åpen barnehage i Bergen er åpnet. Øygarden kommune gjorde vedtak om å la NLM bygge og drive ny barnehage. Planen er å ta den nye barnehagen i bruk i Flere barnehager har utvidet sin virksomhet. Det var per 15. desember 2011 registrert til sammen barn og 585 ansatte i de 40 barnehagene NLM driver, hvorav 301 var barn og 88 var ansatte i de fem barnehagene vi driver sammen med andre organisasjoner. 4. NLM UNG «Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre ham kjent» er visjonen for NLM Ung sitt arbeid. Først og fremst gleder vi oss over at vi også denne treårsperioden har opplevd at denne visjonen har blitt realisert i menneskers liv. Nye har blitt vunnet for evangeliet gjennom vårt barne- og ungdomsarbeid, og det vokser frem en ny generasjon som ser ut til å ta ansvar for misjonsoppdraget. Mens fast givertjeneste generelt har gått tilbake har givergleden gjennom Barnas misjonsprosjekt og Siembra vært økende, og i løpet av de tre siste årene har vi opplevd flere kollektrekorder på Ung Landsmøte. Vi opplever at det er en positiv giv i arbeidet, og de fleste av våre ledere gir uttrykk for at NLM er et godt og meningsfullt sted å være engasjert. Perioden har allikevel også vært preget av både en sterk nedgang i det lokale arbeidet og at et stort antall ansatte og ledere i barne- og ungdomsarbeidet, blant dem leder NLM Ung, har valgt å forlate sine posisjoner. Mange av dem som har lagt ned sitt engasjement har gjort det i frustrasjon. Som et resultat av dette ble det satt i verk et arbeid for å bedre arbeidsforholdene for unge medarbeidere i NLM (se treårsmelding om personalarbeidet). Fra 1. januar 2011 ble NLM Ung skilt ut som egen avdeling i hovedadministrasjonen. Samtidig ble nettsiden itro en del av NLM Ungs arbeid. Dette nettstedet gir daglig ferske nyheter, andakter og mye mer til ungdom. Nettstedet er i positiv utvikling og når bredt. 4.1 LAGS- OG LEIRARBEID Nedgangen vi har sett de siste tiårene har fortsatt med økt styrke i denne treårssperioden hvor vi har hatt en nedgang fra 826 lag til 665. Vi står i dag med 1062 færre barne- og ungdomslag enn vi gjorde for 30 år siden. Tallene vitner om at bærebjelken i vårt arbeid blant barn og unge er betydelig svekket. Det ser heller ikke ut til at unge voksne i særlig grad finner veien inn i vårt tradisjonelle foreningsarbeid. Sammen med tallene fra vår egen organisasjon forteller statistikkene også om stor nedgang i barne- og ungdomsarbeidet i Norge generelt, og det finnes flere områder i vårt land hvor det ikke finnes arbeid rettet mot barn og unge. Dette er tall som har utfordret oss og kalt oss som misjonsorganisasjon til et fornyet fokus på barn og unge som ikke får høre kristen forkynnelse tilrettelagt for dem. På bakgrunn av dette har NLM Ung tatt initiativ til et prosjekt med et særlig fokus på aldersgruppen år. Ved utgangen av 2011 er vi i ferd med å avslutte et omfattende kartleggingsarbeid av hvor vi finner kristent barne- og ungdomsarbeid i Norge i dag og hvordan dette ser ut. Arbeidet har blitt gjort i samarbeid med Mediehøgskolen Gimlekollen. Vi arbeider nå for å lage en plan for hvordan vi kan snu nedgangen og etablere flere lag enn vi legger ned, og vil da også ha et blikk på områder med lite virksomhet. Samtidig som mange av tallene peker i feil retning er det likevel lett å glede seg over at nye ledere kommer til og tar ansvar, over mye av den kreativitet og nyskapning som foregår i mange av våre lag, og over at flere av våre lag og forsamlinger opplever vekst. Det har også i denne perioden blitt etablert nytt arbeid og også nye typer arbeid i utadrettede prosjekter vi ikke har sett før. Leirarbeidet er fortsatt en sentral del av vårt barne- og ungdomsarbeid, og nesten like mange er innom et av leirstedene våre som de vi når gjennom det lokale arbeidet. Det utarbeides ikke lenger en nasjonal statistikk for leirene våre, men i hovedtrekk ser det også ut til at leirarbeidet har vært noe på retur i denne treårsperioden. En annen utfordring er å knytte leirarbeidet tettere sammen med det lokale arbeidet. 4.2 TROSOPPLÆRING OG MATERIELLUTVIKLING I løpet av perioden ble «Maks hjelp»-prosjektet avsluttet. Seks hefter har blitt utarbeidet med barn som primærmålgruppe. Prosjektet har for en stor del blitt finansiert med trosopplæringsmidler fra Den norske kirke. Vi gleder oss over at vi endelig har fått på plass et godt hjelpemiddel for våre barnelagsledere. Heftene har også blitt solgt og tatt i bruk langt ut over vår organisasjon. Vår samtid preges av at barn og unge som vokser opp i Norge i dag har lite kunnskap og kjennskap til kristen tro sammenlignet med situasjonen få år tilbake. Samtidig har vår organisasjon døpt over 500 barn. Mange har derfor spurt seg om NLM burde ha et større fokus på trosopplæring enn tidligere, og det har i perioden blitt vurdert å starte nye prosjekter som ikke har blitt realisert da en ikke har funnet økonomi til det. Imidlertid har NLM Ung vært involvert i et større arbeid med å utarbeide ordninger for blant annet dåp og konfirmasjon. Arbeidet skjedde i et samarbeid mellom Normisjon, Indremisjonsforbundet og NLM, og ble fullført i Ut over dette har flere av våre regioner tilbud om supplerende eller alternativ konfirmasjonsundervisning. 4.3 FRIFOND Siden 2001 har NLMs barne- og ungdomslag kunnet søke om Frifond-støtte. Støtten fordeles via NLM Ung på bakgrunn av en tildeling fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), basert på antall betalende medlemmer i organisasjonen. De siste årene har vi mottatt i overkant av 2,5 millioner kroner til fordeling til våre lokallag. I 2011 ble det innført nye inngangskrav til Frifond-ordningen hvor en blant annet krevde at alle medlemmer over 15 år hadde fulle demokratiske rettigheter i sentralleddet i organisasjonen. NLM oppfylte ikke disse kravene og vi har dermed delvis mistet støtte i 2011 og mottar ingen støtte fra og med For mange av våre lag oppleves dette svært dramatisk. Hovedstyret har derfor bevilget en kompensasjon for lagene disse årene. Blant annet for å igjen å kunne motta Frifond-støtten er det satt i gang et arbeid med å utrede muligheten for å gjøre NLM Ung i hovedadministrasjonen til en egen ungdomsorganisasjon. 4.4 SENTRALE ARRANGEMENT Ung Landsmøte (UL) har blitt gjennomført i Ålgård hvert år i treårsperioden. Misjonskonferansen Frontline blir gjennomført annethvert år i Oslo. Siste konferanse fant sted i november

15 Sak 2 Utvikling i antall forkynnerårsverk *Tallene for 2004 og 2005 inkluderer noe administrasjon og er ikke direkte sammenlignbare Nasjonal lederkonferanse for unge ledere ble gjennomført på Holmavatn i mars Det har også denne perioden vært flere mindre arrangement for barne- og ungdomsledere både sentralt og regionalt. NLM Ung har også vært medarrangør i flere samarbeidsarrangement. 4.5 MISJONSFOKUS Både på lag og leir settes det fokus på misjonsarbeidet vårt. Vi opplever stor etterspørsel etter misjonsinformasjon og har sett en økning i givertjenesten for barn og unge. Gjennom Frontline, TeFT og Veien til tjeneste har også flere unge fått øynene opp for å ta del i misjonsoppdraget. Som egen avdeling har NLM Ung fått et noe tettere samarbeid med NLM Utland enn tidligere. Dette ønsker vi å styrke videre. 4.6 ÅRSVERK I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET I 2003 vedtok generalforsamlingen at «henimot 50 prosent av årsverkene i misjonsarbeidet skulle ha fokus mot barn og ungdom». Dessverre har utviklingen gått i motsatt retning siden dette vedtaket ble gjort, og vi har aldri vært lenger unna å nå dette målet enn i dag. I 2011 var 25,89 årsverk rettet mot barn og unge (inkludert ettåringsstillinger). Dette tilsvarer 28,6 prosent av årsverkene i forkynnende stillinger. Etter noen år med større satsing på barne- og ungdomsarbeid har antall fast ansatte forkynnerårsverk mot barn og unge blitt redusert med 1/3 de to siste årene. 4.7 NLMS BARNE- OG UNGDOMSRÅD Barne- og ungdomsrådet (BUR) har denne treårsperioden bestått av Olav Erik Dahl (leder), Ingeborg Berget (nestleder), Birgitte Bjørkås Straume, Gunnar Loland og Erlend Gilje. Ingunn Børresen har vært 1. varamedlem og blitt innkalt til alle møter. 5. ØKONOMI Hovedfokuset i arbeidet med den økonomiske forvaltningen i denne treårsperioden har vært å bedre likviditetssituasjonen i NLM Hovedkassen, samt å videreføre arbeidet fra forrige periode med å sikre en drift som er i samsvar med inntektsgrunnlaget. Som det fremgår av punktet om NLM Utland og NLM Norge, har man i denne perioden ikke klart å opprettholde den ønskede fordelingen mellom arbeidet internasjonalt og nasjonalt. Det har i utgangspunktet ikke stått på budsjettering eller midler, men den krevende økonomiske situasjonen tilbake i 2006/2007 skapte trolig en usikkerhet om NLMs økonomiske evne til å sende ut misjonærer. Dette på tross av at man den gang var tydelig på at man ønsket å skjerme utearbeidet. For å bedre på likviditeten og således redusere finanskostnadene knyttet til kassakreditten, ble det i 2010 gjennomført en konsernintern transaksjon. Eiendom og Bolig AS kjøpte aksjene i søsterselskapet Grensen 19 AS av NLM Eiendom AS. Salgsgevinsten i NLM Eiendom AS ble i all hovedsak delt ut som utbytte til hovedkassen. Realiteten i transaksjonen er således at man fikk omgjort kortsiktig gjeld i hovedkassen til langsiktig gjeld i datterselskaper, som betjener gjelden løpende av dagens drift i disse selskapene. Det er ønskelig at gaver og andre inntekter til NLM Hovedkassen skal gå til arbeidet nasjonalt og internasjonalt fremfor å betale rentekostnader på kassakreditt. Hovedstyret er derfor av den oppfatning at dette var en fornuftig måte å imøtekomme dette på. Likviditeten til NLM Hovedkassen er fortsatt skjør og noe hovedstyret fortsatt vil ha et fokus på, men hele 2011 forløp uten at man måtte trekke på kassakreditten. Den eneste måten å sikre dette videre på, er at man både på kort og lang sikt har et aktivitetsnivå i arbeidet som er i tråd med hva man har til rådighet. Da hovedkassen som mor i konsernet står som motpart overfor kreditor for tilnærmet all ekstern gjeld i organisasjonens institusjoner og enheter, ligger det også i dette en vesentlig risiko for hovedkassen om noen av disse ikke klarer å betjene sin gjeld. Dette er den største utfordringen med vår fellespanteordning, men på den andre siden er det også denne ordningen som muliggjør at det kan ytes kreditt til flere av våre enheter som trolig uten denne ordningen ikke ville fått kreditt. Når hovedstyret yter kreditt innenfor lånerammen til NLM, er det da avgjørende viktig for å skjerme hovedkassen for risiko at enhetene som får tildelt lån har en bærekraftig drift, tilstrekkelig til å betjene sin gjeld løpende. I bakgrunnsmaterialet for et generalforsamlingsvedtak tilbake til Kristiansand i 2003 kan det leses at NLMs gjeld skal reduseres. For å bedre på en anstrengt økonomi så man det som nødvendig å øke det man da omtalte som kretsbidraget. Før GF 2003 overførte enkelte kretser midler til institusjonene, noe som da også var med på å redusere kretsbidraget. I dag har man et vedtak fra generalforsamlingen om at samtlige av våre institusjoner skal være selvbærende og således er noe av bakgrunnen for vedtaket om gjeldsreduksjon noe ulikt det som var den gang. Ved at generalforsamlingen gir sin tilslutning til treårsmeldingen, anses vedtaket fra 2003 som opphevet. Sett i lys av hovedkassens risiko knyttet til de øvrige enhetenes betjeningsevne er det essensielt at hovedstyret velger en risikoprofil som er tilpasset virksomheten. Per i dag er om lag halvparten av organisasjonens gjeld bundet til en 10-års fastrente som er på et nivå som man mener institusjonene og enhetene er i stand til å betjene. Hovedstyret anser at organisasjonens rente- og kredittrisiko er på et forsvarlig nivå. Hovedstyret vil også i den kommende perioden ha et sterkt fokus på at institusjoner og øvrige mottakere av kreditt innenfor lånerammen med Sparebanken Pluss skal ha den nødvendige betjeningsevnen. Hovedkassens regnskapsmessige årsresultat viser i alle år i perioden et positivt resultat. Det må bemerkes at resultatet i 2010 på 88 millioner kroner i overskudd, er inkludert det nevnte utbytte fra NLM Eiendom AS på 75 millioner kroner. I budsjettet som vedtas av hovedstyret før inngangen av hvert år budsjetteres det med en balanse mellom inntekter og kostnader. Årsaken til at realitetene da viser seg å bli noe annerledes skyldes flere faktorer. Både gaveinntekter, og testamentariske gaver spesielt, er krevende å mene noe kvalifisert om på forhånd. Også for overføringer til misjonsfeltene har man faktorer som blant annet bemanning og valutakurser som områder det er krevende å si noe om på forhånd. Det har gjennom hele treårsperioden vært et sterkt fokus på kostnadskontroll. Hovedstyret ønsker også i fortsettelsen å ha et fokus på at det skal være balanse i driften mellom hovedkassens inntekter og kostnader. 6. NLM PERSONAL 1. Januar 2010 ble NLM Personal opprettet som en egen avdeling ved hovedkontoret. Tidligere 15

16 Sak 2 GF 2012: Sendt var personalarbeidet organisert som en seksjon i NLM Utland og med en personalkonsulent i NLM Norge. I dokumentet «Hovedlinjer for NLMs arbeid i Norge (vedtatt av GF på Lillehammer i 1994) ble personalforvaltning viet et eget kapittel. Generalforsamlingen 1997 vedtok å styrke personalarbeidet. Bakgrunnen for opprettelsen var behovet for å gi personalhåndtering en rettmessig plass i organisasjonen og samtidig være realistisk på at personalarbeidet blir mer komplisert og krevende. Dette skyldes delvis at offentlige lover og regelverk skjerper kravet til saksbehandling og kompetanse, men også at saksmengden har økt. Vi vil takke Medarbeiderforeningen MAF for godt samarbeid i løpet av treårsperioden. Medlemskapet i Virke ( HSH ) har også vært til hjelp, og da særlig den juridiske kompetansen i flere krevende personalsaker. 6.1 UTVIKLING AV NLMS PERSONALPOLITIKK Vårt arbeidsfellesskap skal: Bygge lagånd Være åpent Vise respekt Være dynamisk Siden 2010 har personalavdelingen i samarbeid med representanter fra andre avdelinger og NLMs medarbeiderforening arbeidet med NLMs personalpolitikk. Resultatet er et kortfattet dokument som inneholder det settet av verdier som NLM skal bygge sitt personalarbeid på. Verdiene (dynamisk, respekt, åpenhet og lagånd) skal danne basis og gi retning for NLMs personalarbeid, prege våre arbeidsfellesskap og komme konkret til uttrykk i personalpolitiske virkemidler. I løpet av prosessen har det vært avholdt møter med alle avdelinger, både regionene i Norge og hovedkontoret, men også med ansatte i utlandet. Alle ansatte har blitt gitt mulighet til å komme med innspill og delta i prosessen med valg av de fire verdiene. Personalpolitikken er også synliggjort i en del av rutinene og i målsetninger for HMS-arbeidet. 6.2 REKRUTTERINGS- ARBEIDET Rekruttering til tjeneste i NLM er en stor del av arbeidet i NLM Personal. På vegne av NLM Utland rekrutterer personalavdelingen både korttids- og langtidspersonell). Cirka halvparten av dem som har reist ut til misjonærtjeneste de senere årene er nyrekrutteringer. Rekrutteringsprogrammet «Veien til tjeneste» ble startet høsten 2011 og er et samarbeid mellom NLMs hovedkontor og Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Programmets går over 1,5 år og har som mål å bidra til rekruttering bredt i NLM, til både utland og Norge og til både lønnede og frivillige oppgaver. Høy oppslutning og engasjerte deltakere viser at programmet møter et behov og vil bli videreført. 6.3 HMS Helse, miljø og sikkerhet er viktig i en stor og kompleks organisasjon som NLM. Det er viktig først og fremst med tanke på helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø og trygghet for ansatte, men også for å oppfylle lovpålagte krav og reguleringer. Tilrettelegging for HMS skal forebygge skader og miljøforstyrrelser, og sikre de ansatte et sunt arbeidsmiljø. NLM Personal har gjennomført en totalgjennomgang av HMS-systemet i organisasjonen. Det foreligger nå rutiner og avviksskjema for en rekke forhold, blant annet varsling, diskriminering og trakassering. Alle ansatte har nå tilgang til NLMs elektroniske personalhåndbok. 6.4 KURS OG VEILEDNING Kurs, opplæring, faglig utvikling og veiledning er noe vi ønsker skal ha fokus i NLM. Ulike kurs og samlinger har også blitt arrangert i løpet av treårsperioden, blant annet misjonærkurs for hjemkomne misjonærer og utreisekurs for nye misjonærer. Høsten 2011 ble det arrangert felles lederkonferanse for alle avdelingsledere både i Norge og på feltene. Dette opplevdes positivt og er noe vi ønsker å videreføre. Høsten 2001 startet NLM og Normisjon samarbeid om arbeidsveiledningsgrupper og individualveiledning (ABV). Samarbeidet ble fra 2008 utvidet til å omfatte ImF, NMS og Søndagsskolen Norge. I løpet av disse årene har cirka 160 ansatte i ulike avdelinger av NLM-konsernet deltatt i ABV. Våren 2008 startet NLM opp med lederveiledning for kretssekretærer og barne- og ungdomssekretærer (nå: regionledere og ledere NLM Ung). Telefonveiledning av stedlige representanter ble iverksatt som pilotprosjekt i NLM i 2006 og senere vedtatt som fast ordning. I perioden har 34 NLM-ansatte deltatt i ABV-grupper eller hatt individualveiledning. I tillegg kommer de som har deltatt i lederveiledning og veiledning for stedlige representanter. Våren 2011 ble et struktur- og strategidokument for ABV vedtatt av de fem samarbeidsorganisasjonene. 6.5 TILTAKSPLAN FOR Å BEDRE ARBEIDS- SITUASJONEN FOR UNGE MEDARBEIDERE I NLM NLM Personal har hatt en sentral rolle i oppfølgingen etter «NLM Ung-saken». Mange unge medarbeidere har opplevd det så vanskelig å arbeide i NLM at de sluttet. Grunnene er varierte, noen ble utbrent, andre sluttet i frustrasjon. Vi erkjenner at NLM som organisasjon ikke har maktet å følge opp alle sine medarbeidere godt nok. Dette ansvaret hviler på ledere i regioner og ved hovedkontoret, de ulike styrene og ikke minst på hovedstyret. En arbeidsgruppe ble nedsatt med representanter fra Ung-ledere, BUR, NLM Ung ved hovedkontoret, informasjonsavdelingen, personalavdelingen og regionledernivået. Arbeidsgruppen kom frem til sju tiltak til forbedringer. Strukturelle grep, som at Ungleder ved hovedkontoret møter fast i ledermøtet og at NLM Ung har blitt en egen avdeling, samt etablering av klare rutiner for konflikthåndtering og introduksjonsprogram for nye arbeidstakere er blant tiltakene. 6.6 PROSJEKTET «OPP- VEKST OG SKOLEGANG I UTLANDET» Våren 2009 sendte NLM i samarbeid med NMS et spørreskjema til cirka personer som enten er barn av våre misjonærer eller har gått på misjonens skoler i utlandet. Av disse svarte nesten 1 500, noe som ga en svarprosent på cirka 60. Organisasjonene var særlig interessert i å få kartlagt hva som voldte smerte og unødige belastninger og omfanget av dette, og hva organisasjonene ikke hadde vært gode nok på. Gjennom spørreskjemaet ønsket vi å høre så mange stemmer som mulig og innhente forskningsbasert dokumentasjon på utenlandsoppvekst innen vår kontekst. Vårt ønske var å ta på alvor de opplevelser og påkjenninger som våre skole- og internatsystemer medførte, få innsikt i hvordan flytting frem og tilbake påvirket elevenes liv både på kort og lang sikt, og ta lærdom av dette for arbeidet fremover. Spørreskjemaene ble samlet inn, gjennomgått, 16

17 Sak 2 og det ble utarbeidet en omfattende rapport.* På basis av denne og et langsiktig arbeid med spørsmålet, utarbeidet de to organisasjonene et svar som munnet ut i en sterk beklagelse.** Rapporten og svaret ble presentert på et offentlig møte i Oslo den 12. desember 2009, hvor cirka 300 personer (i hovedsak barn av misjonærer/skoleelever) var til stede. Det fremholdes at historien er mangfoldig og kompleks, og det gis rom for alle avskygninger av opplevelser, også de gode og varme. Denne gangen var det likevel viktig å gi legitimitet til smerten og plassere ansvaret for påkjenningene der de i hovedsak hører hjemme: Hos organisasjonene som laget systemene. Deretter ble det arrangert fem regionale samlinger, der det var anledning til å drøfte resultatene og bearbeide disse i grupper. Det gikk også ut invitasjon i media og på nettet til å melde tilbake til organisasjonene. I tillegg ble det arrangert samlinger for foreldre og for skole- og internatansatte. Prosessene har vært viktige og lærerike både menneskelig og organisasjonsmessig. For mange har de også vært forløsende. Prosjektperioden utløp 31. desember 2010, men arbeidet med oppfølging fortsetter så lenge det er behov. Og tematikken rundt oppvekst og skolegang i utlandet skal holdes varm så lenge vi sender ut misjonærfamilier. Blant annet har HS vedtatt en handlingsplan der et aktivt fokus videreføres gjennom undervisning, familiepolitikk i NLM, nettverksarbeid samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. 6.7 SEKSUELLE KRENKELSER I NLM er det nulltoleranse for seksuell trakassering, seksuelle krenkelser og overgrep. Dette gjelder for ansatte, tillitsvalgte og frivillige medarbeidere innenfor alle virksomhetsområder som NLM har ansvar for i Norge og internasjonalt. Også i inneværende treårsperiode har den interne koordineringsgruppen håndtert flere saker. Alle sakene er håndtert i tråd med retningslinjene som er felles for Indremisjonsforbundet, Normisjon, NMS og NLM. Den siste versjonen ble revidert og godkjent høsten 2009.*** En nyere tendens er verdt å merke seg som ikke bare NLM har erfaring for: Sakene blir meldt tidligere, flere av dem involverer elektroniske medier og det er forholdsvis flere unge krenkere. Det er nødvendig å ha et vedvarende fokus på området for å forebygge at flere krenkelser skal skje. Strategiplan for forebygging og skolering i forhold til håndtering av krenkelser har blitt vedtatt. Målsetningen er at alle frivillige og ansatte vet hvordan de skal håndtere mistanke om seksuelle krenkelser og hvor de skal henvende seg ved eventuell mistanke. Det er derfor viktig at temaet tas opp på ulike medarbeidersamlinger. 7. INFORMASJONS-, MARKEDS- OG MEDIEARBEID Vår medievirkelighet gjennomgår en rivende utvikling. Bare i løpet av noen få år har sosiale medier, som Facebook og Twitter, fått en sentral plass i mange nordmenns hverdag. Moderne mobiltelefoner kan brukes for å se tv-programmer og laste ned radioprogrammer. NLM ønsker å nå lengst mulig ut med vårt budskap, både ved å forkynne det kristne evangeliet og ved å skape engasjement for vårt misjonsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Derfor ønsker vi også å benytte nye kanaler. Informasjonsavdelingen har den siste treårsperioden prioritert en grundig oppgradering av våre nettsider. Vi benytter også Facebook og Twitter i vår kommunikasjon. Vi ønsker både å prioritere utadrettet informasjonsvirksomhet og legge til rette for god informasjon i foreninger og forsamlinger. Mye materiell kan lastes ned på våre nettsider både videoer, powerpointpresentasjoner og annet. Vi ser viktigheten av at hele organisasjonen bidrar med informasjon, og mange er glade for at utsendingene våre i stor grad gir god informasjon om arbeidet sitt gjennom de nye mediene, inkludert egne blogger. Informasjonsavdelingen ved hovedkontoret skal på en særlig måte formidle informasjon om Misjonssambandets arbeid. Det vil vi gjøre i et nært samspill med andre avdelinger og med våre utsendinger. I den forstand er vi en «serviceavdeling» for både ytremisjonsarbeidet og arbeidet i Norge. 7.1 STRUKTURELLE ENDRINGER Også i siste treårsperiode har det blitt gjennomført en del strukturelle endringer som har berørt informasjonsavdelingen ved hovedkontoret. I 2006 fant vi det hensiktsmessig å slå Informasjonsavdelingen sammen med Giverkontoret. Dermed har avdelingen både et direkte informasjonsansvar men også et ansvar for å bidra til innsamling av midler. Vi skal også «markedsføre» NLMs prosjekter og følge opp nye og gamle givere. I 2011 ble det ansatt en markeds- og innsamlingsleder som har et særlig ansvar for dette. I 2011 ble den rent forvaltningsmessige delen av giverarbeidet og abonnementsarbeidet flyttet til hovedkontorets økonomiavdeling. Det ble da opprettet en egen IKT- og serviceavdeling. Denne avdelingen har et hovedansvar for alle NLMs iktsystemer, inkludert gaveregistrering og abonnementsregistrering. Nettsatsningen mot ungdom, kalt itro ( no) ble i 2011 flyttet fra informasjonsavdelingen til NLM Ung. Brukerne av nettsiden opplevde ingen endringer, men for de ansatte i itro var det en fordel å arbeide tettere sammen med de ansatte i NLM Ung. Ved utgangen av 2011 er antall ordinært betalende abonnenter på Utsyn og på Superblink I tillegg kommer søsken som har egen nettilgang i Superblink. Gjennom ELIM gis omtrent 750 gaveabonnement. Det finnes også noen bulkabonnement (flere blad til samme adresse) og Utsyn gis gratis til ansatte. For statistikk, se side 18. Gjennom Utsyn og Superblink samles det inn betydelige beløp til Misjonssambandets arbeid. Utsyn har egne innsamlinger knyttet til presentasjon av misjonsarbeidet og utsendelse av giroer. Det settes også fokus på Fast Givertjeneste gjennom året. Superblink knytter sin innsamling til «Barnas misjonsprosjekt». 7.2 UTSYN Utsyn utkommer hver 14. dag og har den siste tiden normalt bestått av 24 sider. I format og form har det bare blitt foretatt mindre justeringer de siste årene. Generalforsamlingen i 2009 vedtok at NLMs arbeid Norge skulle organiseres i sju regioner, som da skulle erstatte 16 kretser. I forbindelse med denne endringen, gikk informasjonsavdelingen i dialog med de nye regionene med tanke på et samarbeid om regionblad. Et prøveprosjekt i samarbeid med to-tre regioner ble gjennomført i Våren 2011 startet Utsyn et samarbeid med alle de sju regionene. Konkret betyr dette at det i seks nummer i året settes av åtte ni sider i Utsyn av til stoff som regionene produserer og har redaktøransvaret for. Utsyn kommer dermed disse seks gangene med sju ulike utgaver. De numrene av Utsyn som inneholder regionsider sendes både ordinære abonnenter og de sendes gratis til alle tidligere abonnementer på kretsbladene. I de fleste av numrene legges det også ved en giro. Omleggingen har ført til at ELIM-gaven ble kuttet ut. Vi anser det som en betydelig fordel at flere giroer fra hovedkontoret når lenger ut. Informasjonsavdelingen har registrert gode tilbakemeldinger på samarbeidet med regionene, og både arbeidsmengden og kostnadene for regionene er en del lavere enn *Rapporten «Oppvekst og skolegang i utlandet» foreligger på nlm.no *** Retningslinjene foreligger på nlm.no **Beklagelsen slik den ble framført 12. desember 2009 foreligger på nlm.no 17

18 Sak 2 GF 2012: Sendt Statistikk Utsyn og Superblink hva situasjonen ville ha vært om de skulle ha produsert et eget regionblad. På grunn av en stram bemanningsreduksjon synes Utsyns redaksjon det er vanskelig å oppdatere Utsyns nettsider så ofte som ønskelig. Det er en av grunnene til at de nye nettsidene for nlm. no i større grad er samkjørt med nyhetssaker fra Utsyn og at utsyn.no som egen nettside har en mindre selvstendig posisjon. 7.3 SUPERBLINK Superblink barnas medieklubb ble startet i 2006 som en videreføring av barnebladet Blink (tidligere Blåveisen) og Barnas Kassettklubb. Klubben er et samarbeid mellom NLM, Norea Mediemisjon og Indremisjonsforbundet. Klubben er for barn mellom 6 og 13 år og teller for tiden rundt medlemmer. Medlemmene i klubben får hvert år åtte blad, tre cd-er og enkelte småting i posten. I tillegg har de tilgang til en trygg, engasjerende og lærerik verden på internett (SBland). Utviklingen innen informasjonsteknologien går fort, og SB-land må innen kort tid oppgraderes til en ny versjon for å fylle tidens krav. Dette jobbes det for tiden med. Superblink er et unikt tilbud, både nasjonalt og internasjonalt. Klubben er et nyttig redskap i arbeidet med å nå barna med evangeliet. Det er et viktig bidrag til trosopplæringen i hjemmet, og et sted der det skapes engasjement for misjon. Hvert år fungerer Superblink som informasjonskanal for Barnas misjonsprosjekt. Spesielt gjennom Stille sted i SB-land, kommer vi i nærkontakt med barna. Her kan de komme med sine tanker, spørsmål og bønner. Bønnene deres blir bedt for, og hvert spørsmål får svar. På disse seks årene klubben har eksistert, har redaksjonen besvart rundt spørsmål. Dette gir en unik mulighet til å få del i hva barna er opptatt av, få nye idéer i klubben og til å gi barna bibelske svar på det de lurer på. Det kommer stadig gode tilbakemeldinger til Utsyn Nye Oppsigelser Netto endring Superblink Nye Oppsigelser Netto endring klubben om at den betyr mye for mange. Utfordringen ligger i å nå ut til stadig flere. Barna vokser ut av den og det må stadig fylles på med ny tilvekst. Mange misjonsforeninger velger å gi Superblink til 6-åringene i en barnehage i nærheten, andre prioriterer å bruke midler på å gi medlemskap til medlemmer i en forening, kor eller søndagsskole. Et mål er også å nå lenger ut i Den norske kirke og andre kristne organisasjoner og menigheter. Det er to redaktører som deler ansvaret for Superblink. Disse deler for tiden 1,5 årsverk. I tillegg har klubben en grafisk designer i 40 prosent. Klubben har eget styre der alle tre organisasjonene er representert. 7.4 ANNET INFORMASJONSARBEID nlm.no ble bygget fullstendig om i På nettsidene kan feltene, regionene og hovedkontoret informere om sin aktivitet. De nye nettsidene er langt enklere å betjene og gir mange nye muligheter. Men det er fortsatt en utfordring at nlm.no har et desentralisert redaktøransvar, og at det dermed er store variasjoner når det gjelder hvor ofte de enkelte sidene oppdateres. Også kvaliteten på informasjonen varierer nok noe. Andre enheter knyttet til NLM som skoler, leirsteder og forsamlinger, lager i stor utstrekning egne nettsider. Disse knyttes gjerne til nlm.no ved hjelp av «linker». Det samme gjelder for blogger som utsendingene våre har. Tett knyttet til nlm.no er prosjektkatalogen. Denne har også en egen nettside, og det er nå blitt enkelt å reservere prosjekter på nett. ( Informasjonsavdelingen har også til oppgave å formidle pressemeldinger og håndterer henvendelser fra presse, skoleelever og andre. Vi synes det er utfordrende å nå ut med positiv informasjon om alt det gode arbeidet som drives på feltene våre. Men det er mange som følger NLM på Facebook og som får informasjon på den måten. De siste årene har informasjonsavdelingen, særlig på grunn av presset økonomi, i liten grad produsert videofilmer. Men i 2011 ble det ansatt en videoprodusent i halv stilling. Han har både til oppgave å lage små og store filmer, og å systematisere videomateriale som allerede eksisterer. 8. DE SELVSTENDIGE SELSKAPENE 8.1 LUNDE Lunde Forlag A/S har gjennomført en stor omstilling i siste treårsperiode. På bakgrunn av et betydelig underskudd i 2008, ble antallet stillinger redusert betydelig i Kostnadene ble kuttet med omkring tre millioner kroner. I 2009 gikk forlaget med et underskudd på omkring kroner. De to siste årene har resultatene vært bedre, henholdsvis et underskudd på kroner og kroner. Bokbransjen har de siste årene vært i stor endring. Bokhandlerkjeden Bok og Media A/S som Lunde har en 15 prosent eierpost i, har de siste årene lagt ned flere butikker. I 2010 var underskuddet betydelig, og bokhandlerkjeden valgte å redusere innkjøpene som et tiltak. Det rammet også til en viss grad salget til Lunde Forlag. Mot slutten av 2011 besto forlaget av seks ansatte og fire årsverk. Vi anser at forlaget nå har en kostnadsstruktur og en bemanning som gjør det mulig å drive i balanse. Bokklubben Perspektiv er viktig for forlaget, men har hatt et nedadgående medlemstall i siste treårsperiode. Lunde Forlag ønsker fortsatt å gi ut et bredt utvalg av bøker med et kristent verdigrunnlag. Det er særlig viktig å utgi bøker med en tydelig kristen profil. Forlaget har som mål å utgi omkring 30 titler årlig. I siste treårsperiode har det også vært et skifte i ledelsen av forlaget. Torleif Belt sluttet 31. mai, og Espen Ottosen overtok i en deltidsstilling. Gjennom hele perioden har Gunnhild Koch vært styreleder. 8.2 NOREA MEDIEMISJON Norea Radio het organisasjonen helt fra starten av, og det er mange som lever med det navnet i bevisstheten ennå. Det startet i 1956 med radiosending på norsk til norske lyttere i ei tid da sendinger på kortbølge fra utlandet var den eneste muligheten til å gjøre noe ekstra på kristenfronten. Kringkastingsmonopolet ble oppløst for 30 år siden. Kristenfolket lot seg ikke be to ganger. 18

19 Sak 2 Foreninger og lag gikk i bresjen for å søke om konsesjon og de dannet nærradioer. Mediene utvikler seg i en rivende fart. Mediene utvikler seg i en rivende fart. I dette bildet er det helt naturlig at Norea er blitt mediemisjon, siden det i dag er snakk om mer enn radio. Vi snakker om Internett, telefon, TV, Web TV, Internett Radio, Bibelen som kan lastes ned fra nettet etc. Mulighetene er der, det er bare fantasien som etter grenser når det gjelder forkynnelse og evangelisering i dag. I møte med venner og medarbeidere på de ulike kontinentene hører vi om muligheter og utfordringer, og vi gleder oss over tilbakemeldinger fra tusener av lyttere og seere. Budskapet om Jesus forandrer liv og skaper lys i mørket. Internasjonalt engasjement Norea fikk sitt første misjonsprosjekt i Da var de stengte land i fokus. Fremdeles er de stengte land fokus, men verdensbildet har forandret seg. De som kaltes jernteppeland i 1963, er ikke det lenger, men fortsatt bor nesten 60 prosent av verdens befolkning i områder som er stengt for tradisjonell misjonsvirksomhet. Mer enn 90 prosent av verdens uevangeliserte folk bor i de stengte land. Paradoksalt nok er bare noen få prosent av verdens misjonsinnsats rettet inn mot disse områdene. Dette må vi gjøre noe med, og Norea er med på å krysse religiøse, kulturelle, politiske og geografiske grenser. Elektroniske medier er som skapt for å nå de uevangeliserte og de som opplever forfølgelse og undertrykkelse. Urettferdighet, undertrykkelse og nød er en stor utfordring i vår tid også. Gjennom et engasjement som er rettet mot Nord-Korea har Norea fått innsikt i et helt folk som lever i stor åndelig og materiell nød. Det er lett å føle seg hjelpeløs når nøden er så stor, men det er alltid mulig å gjøre noe. I store deler av verden lever kvinner under svært vanskelige forhold. Gjennom «Prosjekt Hanna» (PH) får vi gitt dem ord til oppmuntring og budskap om håp også der mørket rår. I løpet av de siste tre årene har Norea satset mye på kvinneprogram. Radioprogrammet «Håpets Kvinner» kan nå høres i Etiopia, Kenya og Tanzania. Gjennom PH s internasjonale bønnenettverk kan kvinner i mange land oppleve fellesskap og bringe deres daglige utfordringer frem for Ham som har all makt. Godt budskap på mange kanaler Norea er blitt tilgjengelig på mange kanaler. Gjennom nettsiden Webpastoren har Asbjørn Kvalbein nådd mange norske radiolyttere med sjelesorg, veiledning og forbønn. Webpastorens radioprogrammer er kommentert og etterspurt over hele landet. Hver uke hører mer enn ett hundre tusen lyttere i Norge på program fra Norea, og mange av disse har sjelden eller aldri kontakt med et kristent fellesskap. Tilbakemeldinger kommer inn ukentlig fra mange takknemlige lyttere og seere. Flere får hjelp gjennom Noreas forkynnende program og gjennom muligheten til å ringe inn og be om forbønn. Vårt kristne budskap gjelder hele livet, og det er avgjørende at vi formidler budskapet på en slik måte at lyttere og seere opplever at Jesus er den som gjør en forskjell i deres liv. En lytter skriver: «Guds rike velsignelse over dere i Norea. Jeg lytter hver dag og noen ganger om natten, over internett. Alt stoff dere kommer med er gull verd og til stor inspirasjon for meg i hverdagen.» Lokalradio og webradio Norea har i en årrekke nytt godt av et godt samarbeid med lokalradioer rundt omkring i landet. Norea eier i dag Gimlekollen Radio, Norea Radio Oslo og Radio Sentrum i Trondheim. I tillegg er det et ekstra godt samarbeid med flere av lokalradioene som er knyttet til Norsk Luthersk Misjonssamband sitt arbeid. Noreagruppen blir dette samarbeidet kalt. Konsesjonene for lokalradio fra 2010 til 2017 gir Noreagruppen enda mer sendetid. Gjennom Web-radioen er Norea hørbar over hele landet. Alle steder der det er mulig å koble seg opp på Internett, er det også mulig å finne Norea sin hjemmeside, Tv-satsning Programproduksjonen for NRK1 under vignetten «Åpen himmel», har vært til velsignelse for mange. Noreas rolle er blitt tydeligere markert både i samarbeidet med Sanden Media og i de enkelte tv-programmene. I 2008 tok Norea initiativ til å etablere et evangelisk samarbeid om programproduksjon for det nye digitale bakkenettet for tv, også kalt Frikanalen. 29. oktober 2008 ble selskapet EIKON AS dannet i samarbeid med NMS, Frikirken og Normisjon. Produksjonen av programmene ble gjort gjennom et samarbeid med Sanden Media. Denne satsingen har ikke gått slik man hadde tenkt. Det har vist seg å være vanskelig å skaffe midler til driften, og da stopper det opp av seg selv. Flere av de programmene som ble laget for Frikanalen er nå sendt på Visjon Norge i beste sendetid, og vi er veldig takknemlig for den velvilje som er blitt vist oss. I inneværende treårsperiode har Norea startet egne Web-tv-sendinger i samarbeid med «Life Church» i USA. Dette er et arbeid som vi har store forventinger til. Vi kaller vår satsing her for «ikirken» og målgruppen er seere i alderen år. Samtidig med at sendingene er på nett så er det mulig å ta kontakt på eget chatterom. Vi vil også nevne at Bibelen på mobiltelefon tilrettelagt av You Version er blitt populært for mange. Norea har vært med å legge til rette for at Norsk Bibel kan hentes ned fra nettet og lastes inn på mobiltelefon. Økonomi Årsregnskapene har holdt seg stabile og vi har de siste to årene kommet ut med et lite overskudd. Som de fleste kristne organisasjoner som driver med innsamling, så jobber vi med å få flere faste givere og øke inntekten på andre måter. Misjonsbudsjettene har økt, og det er en klar målsetning for Norea fordi vi ønsker å nå lenger ut med det glade budskap. Driften av Norea holdes oppe ved frivillige og testamentariske gaver. Gimlekollen Radio, som nå eies av Norea, bidrar aktivt til å få sin drift i balanse gjennom en egen innsamlingsaksjon og drift av en egen lytterklubb m.m. Driften av Norea er lagt på et nivå som bør gi oss muligheter for en fortsatt gradvis styrking og utvikling av arbeidet både nasjonalt og internasjonalt. 8.3 LYNOR NLM s heleide plateselskap, Lynor, fusjonerte i 2008 med Gospelhouse i Kristiansand og NLM eide 35 prosent av aksjene. Det var først og fremst svak økonomi som førte Lynor inn i fusjonen med Gospelhouse, men heller ikke etter fusjonen oppnådde man tilfredsstillende resultater. Hovedstyrets beslutning ble derfor å avhende NLMs eierpost fremfor å yte tilskudd fra NLM Hovedkassen. Kjøper av eierposten var Sår Invest AS i Kristiansand, den andre aksjonæren i Lynor Gospelhouse AS, som da følgelig også overtok rettighetene til tidligere utgivelser i Lynor og Lynor Gospelhouse. 8.4 MISJONSSENTRA- LEN GJENBRUK AS Ved avslutningen av 2011 er 23 gjenbruksbutikker i jevn og god drift. Ni av disse butikkene ble etablert i denne generalforsamlingsperioden. Forholdsvis mange av de 23 butikkene har de siste tre årene både utvidet gulvarealene og oppjustert standarden på interiør og innredninger. Dette har vært nødvendig og synes uten unntak å ha vært «utgifter til inntekts ervervelse». Butikkene er av svært ulike størrelse, men til sammen representerer de cirka m2 gulvarealer. Svært høye leiepriser i de største byene og andre pressområder har så langt vanskeliggjort etableringer på disse stedene. Medarbeidere Mange store butikker (opptil m2 gulvareal) og stadig økende omsetning, gjør at også behovet for medarbeidere øker i forhold til det man i utgangspunktet så for seg. Ved utgangen av 2011 medvirket til sammen 930 personer i butikkene. Alle arbeider uten lønn og dekker selv sine reisekostnader. Over 90 prosent er pensjonister fra 67 år og oppover. Mange 80-åringer er å finne blant medarbeiderne. Det gjøres en stor innsats, og samtidig skaper medarbeiderne et miljø og en atmosfære som i seg selv trekker mennesker til butikkene. Dette er nærmiljøarbeid på sitt beste! 19

20 Sak 2 GF 2012: Sendt Varetilgang, omsetning og økonomi En frykt for mangel på varer har så langt vist seg ubegrunnet, selv om butikkene bare kan omsette det som mottas vederlagsfritt. Den omtalte økonomiske krisen påvirket tilsynelatende heller ikke kvaliteten. Butikkenes egne biler og tilbudet om henting og levering, har stor betydning for tilgangen på de største varegruppene møbler og hvitevarer. Dette er samtidig en svært krevende del av butikkenes virksomhet. Et stadig økende salg har samlet gitt en formidabel omsetning: 17,3 millioner kroner i 2009, 22,0 millioner i 2010 og 30,6 millilloner i På utgiftssiden er husleie den tunge posten og representerer i snitt cirka 20 prosent av omsetningen. Øvrige utgifter representerer også cirka 20 prosent av den totale omsetning. Butikkenes overskudd har helt fra starten i 2005 vært på omtrent 60 %, noe som er svært tilfredsstillende også sett i lys av resultat hos tilsvarende kjeder i Norge og Norden. I treårsperioden har det samlede overskudd vært på 41,5 millioner kroner. Miljøarbeidet I pakt med vedtektene for Misjonssentralen Gjenbruk AS vektlegges miljøarbeidet sterkt. Alle butikker har sin «lune krok». Her er gode sittegrupper og tilbud om gratis servering av kaffe og vafler for alle besøkende. Stadig flere gjør seg nytte av denne muligheten til avkobling i en travel hverdag, og samtidig får man samtalepartnere og gode fellesskapsopplevelser. Medarbeiderne har også det medmenneskelige for øye under gjennomføring av ulike oppgaver i butikkene og ved henting og levering av varer. De ulike typer personalsamlinger, fra andaktsstunder ved starten av arbeidsdagene og til årlige/halvårlige festsamlinger gir mye tilbake til enhver som medvirker. Viktige utviklingstrekk I tillegg til skriftlige publikasjoner og internettsider har det nå blitt produsert videoer som viser noe av NLMs hjelpearbeid i andre verdensdeler. Ved hjelp av store flatskjermer kan en dermed i hver av butikkene gi «levende» informasjon om dette arbeidet, som også muliggjøres av butikkenes overskudd. Samlokalisering av forsamlingslokaler for NLM og gjenbruksbutikk fikk sin start i Hamar i Allerede etter kort tids erfaring synes en å kunne slå fast at dette er en optimal løsning både for butikken og NLMs øvrige arbeid. I 2011 kjøpte en gruppe misjonsvenner et tjenlig lokale for slik å gi en butikk rimelig husleie. Ved redusert husleie, og dermed et økt overskudd for butikken, vil dette kunne gi en årlig avkastning på prosent av innskutt kapital, som da i sin helhet tilfaller NLM. Målsetting om flere butikker En økende generell interesse for forvaltning av verdier i form av brukte ting, har gjort at butikkene i regi av Misjonssentralen Gjenbruk AS har fått betydelig oppmerksomhet og positiv mottakelse. NLMs helhetlige arbeid har dermed fått en svært god mediedekning og blitt bevisstgjort for stadig flere mennesker i vårt land. Det synes også som at stadig flere mennesker ser etter, og har behov for å kunne kjøpe nødvendige ting til hjem og familie så rimelig som mulig. Også i relasjon til dette er gleden stor når stadig nye butikker kan etableres. Målsettingen må, ut fra alle gode erfaringer innen et vidt spekter, være å kunne opprette nye butikker også i årene som måtte ligge foran. En varm takk rettes til alle 930 medarbeidere som gjør butikkarbeidet mulig! Engasjementet, inspirasjonen og utholdenheten er formidabel og har så langt gitt overveldende resultater! 20