Studiemodeller og fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark

Transkript

1 Studiemodeller og fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark Utredningsrapport til høgskolens ledelse mai 2011 Versjon

2 2

3 Innhold 1 Sammendrag Oppdraget og prosessen Oppdraget Prosjektgruppa Arbeidsprosessen Svar på oppdraget Bakgrunn og perspektiver Innspill Sentrale begreper Dagens studiemodeller Bilde A: Ordinære campusstudier med alternativer Bilde B: Ni studiemodeller Fordeling av studier og studenter Kategorier som brukes i DBH Begrepsbruk Interessante forhold ved studiemodellene Ulike utdanninger og fag/emner Variasjoner i pedagogiske arbeidsformer Praksisopplæring Studieadministrasjon og støttetjenester Digital teknologi og nettbaserte løsninger Samdriftsfordeler og synergieffekter Tilfredshetsundersøkelsen Økonomiske forhold Stedskostnader Kostnader tilknyttet studieadministrasjon og støttetjenester Risikokostnader Inntekter Regioner og desentrale studiesteder Regionene i Hedmark og Oppland Desentrale studiesteder Meglere Sammenlignende analyse av studiemodellene Styrker og svakheter noen hovedtrekk Styrker og svakheter ved ulike studiemodellene Høgskolens tilbud og studentenes resultater Marked, forpliktelser og overlappende tilbud Anbefalinger Strategier og generelle forhold De desentrale studiestedene Vedlegg

4 1 Sammendrag Denne rapporten er svar på et oppdrag om å utrede og anbefale modeller for fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark. Den tar utgangspunkt i høgskolens situasjon med mange ulike studiemodeller, og ser dette i sammenheng med forholdene for utdanning i Hedmark og Oppland. Innledningsvis problematiseres begrepet fleksible utdanninger, som i oppdraget og andre sammenhenger i sektoren brukes som en samlebetegnelse for utdanninger som ikke følger ordinær tradisjonell campusmodell. I beskrivelsen av dagens studiemodeller presenteres to ulike bilder. Et bilde A som viser ordinære campusstudier i forhold til andre måter å organisere studier på, og et bilde B som viser de ni studiemodellene i høgskolen som er mest brukt, er mest innarbeidet eller har et verdifullt potensial. Det er beskrevet hvordan hver modell brukes, hvilke typer studier høgskolen har og hvordan de rekrutterer. Disse studiemodellene sammenlignes også med DBH 1 sine kategorier for undervisningsformer. Etter presentasjon av dagens studiemodeller, presenteres mer utfyllende informasjon. Gjennom arbeidet med dette temaet, har vi funnet og utviklet mye informasjon som utfyller ulike deler av bildet. Dette har vi samlet opp her. Det gjelder både pedagogiske, administrative og tekniske forhold, og inntrykk fra tilfredshetsundersøkelse. Praksisopplæring og mulige samdrifts- og synergieffekter er også behandlet. Økonomiske forhold som varierer med ulike studiemodeller er videre drøftet. Det handler om stedskostnader, kostnader til administrasjon og støttetjenester, risikokostnader og inntekter. Bruken av ulike studiemodeller i høgskolen handler blant annet om utdanningsmarked og utdanningsbehov i Hedmark, og til en viss grad Oppland. Rapporten har derfor også en enkel gjennomgang av regionene i Innlandet. Knyttet til dette presenteres så de faste desentrale studiestedene der vi har studier dette studieåret, Kongsvinger, Tynset og Roa. Etter å ha presentert studiemodeller og utdypende informasjon om dem, prøver vi å gjøre en sammenlignende analyse av styrker og svakheter ved de ulike studiemodellene. Her nevner vi også noen dilemmaer ved å gjøre en slik analyse. I siste kapittel i rapporten presenterer vi 18 anbefalinger gruppert i to temaer. Noen sentrale punkter fra anbefalingene: - Fortsatt fokus på sterke campus som basis for alle typer studier - I tillegg til ordinære campusstudier satses det primært på å videreutvikle samlingsbaserte campusstudier og nettbaserte studier. 1 Database for statistikk om høgre utdanning 4

5 - Det må startes en langsiktig og planmessig satsing på å utvikle bedre løsninger, støtteordninger og kompetanse innen bruk av digitale medier i alle typer høgskolestudier. - Desentrale studier tilbys bare i spesielle tilfeller, men det kan være naturlig å tilby studier med kombinasjon av desentrale og campusbaserte aktiviteter når dette er hensiktsmessig. - Høgskolen bør samspille bedre og mer langsiktig med regionene i Hedmark og Oppland om studieplanlegging - Vi mener det ikke er høgskolens oppgave å drive studiesentre for høgre utdanning rundt i Hedmark, og spør oss om ikke fylkeskommunen kan være en mer naturlig instans for slike oppgaver, på samme måte som i Oppland. - Vi mener derfor høgskolen på sikt bør avvikle sin rolle med å finansiere et høgskolesenter på Kongsvinger, men at regionen fortsatt kan være aktuell for desentrale studieaktiviteter. 5

6 2 Oppdraget og prosessen Oppdraget om å gjennomføre denne utredningen ble gitt av rektor og høgskoledirektør i en oppdragsbeskrivelse fra Oppdraget Innledningsvis i oppdragsbeskrivelsen er oppdraget samlet beskrevet slik: Forprosjekt: Utred og anbefal en modell for fleksible utdanninger ved HH generelt og for fleksibel utdanninger - til de stedene der HH har fysisk tilstedeværelse - spesielt Lenger ned i oppdragsbeskrivelsen finnes en mer detaljert fremstilling i syv punkter: 1. Beskriv de ulike modellene som pr i dag benyttes i høgskolens desentraliserte/fleksible utdanninger; faglig, pedagogisk, organisatorisk og økonomisk. Beskriv også ordinær campusutdanning på tilsvarende måte - som grunnlag for sammenligning 2. Gjør en sammenliknende analyse av styrkene og svakhetene ved de ulike modellene; faglig, pedagogisk, organisatorisk og økonomisk 3. Gi anbefaling til en generell og robust modell faglig, pedagogisk, organisatorisk og økonomisk - for hvordan HH skal organisere sine fleksible utdanninger på kort og lang sikt 4. Beskriv hvordan høgskolen kan skape samdrifts- og synergieffekter mellom campusbaserte og fleksible utdanninger 5. Gi en anbefaling til hvordan HH skal tilby fleksibel utdanning til de stedene der HH pr i dag har fysisk tilstedeværelse i Hedmark og Oppland; Kongsvinger, Tynset og Roa på kort og lang sikt 6. Beskriv særlig hvordan man i ulike modeller for fleksible utdanninger sikrer tilgang til og kvaliteten på praksisplasser 7. Skisser hvordan arbeidet med dette oppdraget kan danne grunnlag for utforming av en e-læringsstrategi for høgskolen. Hele oppdragsbeskrivelsen finnes som vedlegg Prosjektgruppa Prosjektleder for utredningen har vært Svein Foss, Høgskoleadministrasjonen Prosjektgruppa som ble oppnevnt har etter noen justeringer bestått av: Steinar Amundsen, Avdeling for Helse- og idrettsfag (fram til 1.5.) Helge Stensrud, Avdeling for Helse- og idrettsfag Ida Eggen, Avdeling for Helse- og idrettsfag Anita Lervåg, Avdeling for Helse- og idrettsfag Karin Moen, Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap Inger Lise Elvehøy, Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap 6

7 Mette Løhren, Avdeling for Økonomi- og ledelsesfag Kristin Stevik, Avdeling for Økonomi- og ledelsesfag Elisabeth Røe, Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Thomas Røinaas, Høgskoleadministrasjonen Tore Rydgren, Høgskoleadministrasjonen Anna Ottosen, Rektoratet 2.3 Arbeidsprosessen Prosjektgruppas første møte ble holdt 8. desember 2010, og prosjektrapporten ble levert 30. mai 2011 for behandling i høgskolestyret 10. juni. Det har vært holdt 12 samlede prosjektgruppemøter for hele gruppa. Dessuten har ulike utvalg av gruppemedlemmer holdt en rekke arbeidsgruppemøter om ulike temaer og knyttet til mindre oppgaver. I tillegg har utvalg av gruppemedlemmer deltatt på møter med representanter for andre instanser. Prosjektleder har deltatt på alle disse møtene, vanligvis i tillegg til to andre fra gruppa. Dette har vært møter med: Bibliotektjenesten IT-tjenesten Studieadministrasjonen Kommunikasjon / Markedsføring Glåmdalsregionen / Høgskolestiftelsen i Kongsvinger Fjellregionen / Tynset Næringshage Hadelandregionen / Karriere Hadeland, Roa Det har vært ført referater fra alle møter unntatt de uformelle arbeidsmøtene. Disse finnes i høgskolens arkiv. 2.4 Svar på oppdraget Gjennom hele arbeidsprosessen i prosjektet har vi forholdt oss til oppdragets syv punkter. Vi har som regel omtalt disse som oppdrag 1-7, og prøvd å passe på at vi arbeidet for å svare på nettopp disse oppdragene. I en del tilfeller har vi laget vår egen omskriving for å uttrykke klarhet og forståelse, men her har vi valgt å presentere teksten slik den forelå ved oppstart. Ett punkt vi særlig har valgt å tolke litt annerledes enn det konkret uttrykkes er oppdrag 3, som ber oss gi anbefaling om en generell og robust modell for hvordan HH skal organisere sine fleksible utdanninger. Vi gir ikke anbefalinger om en [ ] modell, men har heller satset på å gi en serie anbefalinger om strategier, studiemodeller, desentrale studiesteder og IKT-satsing, som forhåpentlig bygger logisk på hverandre, og gir et samlet bilde. Denne rapporten er i hovedtrekk disponert etter de sentrale oppdragspunktene. 7

8 De syv punktene er i hovedsak besvart på følgende steder i rapporten: Oppdrag 1: Kapittel 4, Dagens studiemodeller Oppdrag 2: Kapittel 8, Sammenlignende analyse av studiemodellene Oppdrag 3: Kapittel 9.1, Strategier og generelle forhold Oppdrag 4: Kapittel 5.6, Samdriftsfordeler og synergieffekter Oppdrag 5: Kapittel 9.2, De desentrale studiestedene Oppdrag 6: Kapittel 5.3, Praksisopplæring Oppdrag 7: Kapittel 9.1, Strategier og generelle forhold, oppdrag 3 8

9 3 Bakgrunn og perspektiver 3.1 Innspill Høgskolestyrets tidligere behandling På et av de første styremøtene i Høgskolen i Hedmark i 1994 behandlet styret en sak om forsøk med videokonferanse i fjernundervisning. Det var nåværende campus Rena som var tidlig ute med å etablere teknologi for fjernundervisning. Før opprettelsen av den nye høgskolen hadde også flere av de andre skolene drevet desentral utdanning. Slik sett går det lange linjer gjennom høgskolens historie fram til denne utredningen om fleksible utdanninger. Disse må vi ha med oss som bakgrunn. Våren 2005 hadde høgskolestyret en drøftingssak om Desentral utdanning prinsipper til drøfting (HS 2005/34). Tre punkter utgjorde bakgrunn for saken: en diskusjon om begrepet regional forpliktelse, en strammere økonomi med endret inntektsgrunnlag og økende muligheter for bruk av IKT i utdanningen. Tilskudd til desentrale utdanninger hadde falt bort, en større andel av inntektene enn tidligere var blitt produksjonsbaserte og de desentrale studiestedenes ønsket tilsynelatende stadig sterkere å tjene penger på vår tilstedeværelse. Disse forholdene ble satt opp imot de regionale forpliktelsene. I de tentative konklusjonene nevnes forslag som avvikling av tradisjonell desentral utdanning, konsolidering av campusene og vekt på nettbaserte individorienterte studier og nettbaserte profesjonsutdanninger. Det ble ikke tatt noen beslutninger i saken. I det siste høgskolestyremøtet nå på våren 2011 ble studieprogrammet behandlet (HS 2011/30). I et notat presenteres her en del trender som er aktuelle å ha som bakgrunn for vårt arbeid. - Studenter søker i stadig større grad til store byer, og høgskolen i Hedmark må også i fremtiden regne med å rekruttere størstedelen av sine studenter fra Hedmark og Oppland. Dette gjelder også de unge på grunnutdanninger. - Hedmark er blant de fylkene som har lavt utdanningsnivå og lav studietilbøyelighet. Dette har naturlig sammenheng, og det er en viktig utfordring å prøve å øke studietilbøyeligheten. - Høgskolen i Hedmark har forholdsvis høy gjennomsnittsalder på sine studenter, noe som kan sees i sammenheng med forrige punkt. - De store profesjonsutdanningene vil fortsatt utgjøre en grunnstamme innen høgskolens studietilbud. Mellom markedsmekanismer og regionale forpliktelser Som statlig høgskole har Høgskolen i Hedmark et samfunnsoppdrag, og herunder regionale forpliktelser. Disse forpliktelsene er høgskolen bevisste på at vi tar. Samtidig er vi pålagt å drive løpende kvalitetskontroll av utdanningen og blir også løpende kontrollert på om vi leverer utdanning på et tilfredsstillende nivå. Og vi er dessuten mer og mer avhengig av å sørge for at vi holder kostnadene nede og får størst mulige inntekter på å drive utdanning. Alt 9

10 dette plasserer oss i et spenningsfelt og i en balansesituasjon mellom markedsmekanismer på den ene siden og regionale forpliktelser på den andre. I tillegg kan vi også nevne konkret et av de foreløpig siste utviklingstrekkene som utfordrer oss på dette feltet. Det handler om Høgskolen i Telemark som nå tilbyr både grunnskole- og førskolelærerutdanning over hele landet i samarbeid med Studiesenteret.no. Dette skjer i en kombinasjonsmodell av nettbasert, samlingsbasert og desentralt. De første studentene er i gang dette studieåret, og det kan etter hvert finnes lærerstudenter tilknyttet Høgskolen i Telemark på mange steder i Hedmark og Oppland. Departementet har ikke gitt uttrykk for noen klar oppfatning av denne praksisen, annet enn å omtale den som interessant. Tilpasningsstudenten Vi vil her også trekke fram et bilde vi ofte har tatt fram i utredningsarbeidet, nemlig et noe forenklet bilde av den moderne studenten, som ønsker å ta et bestemt studium hos oss, men som gjerne skulle ha tilpasset litt både her og der i forhold til andre og fastere forhold i livet. Det handler om både familie, omsorgsoppgaver, jobb, ferier og andre forhold. I tillegg har han kanskje tidligere tatt et fag på en annen høgskole som han gjerne vil ha innpasset. Denne tilpasningsstudenten møter vi i alle typer studiemodeller og alle typer utdanning. Det kan virke som om flere og flere forventer i stadig større grad å kunne tilpasse alle sider ved en utdanning til individuelle forhold. Dette er også en del av det helhetsbildet denne utredningen må sees i lys av. Departementalt blikk Kunnskapsdepartementet utgir hvert år en Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. Dette er en helt sentral kilde til informasjon om status for norsk høyere utdanning. Årets rapport har et kapittel om Fleksibel utdanning som innledes med følgende to avsnitt: Begrepet fleksibel utdanning dekker både desentralisert utdanning og fjernundervisning. Desentralisert utdanning defineres stort sett som undervisning gitt i klasser på et fysisk sted utenfor institusjonenes permanente studiesteder/campus (En institusjon kan ha flere campus). Ved fjernundervisning er studentene fysisk adskilt fra hverandre, fra lærer og fra campus, og undervisningen inneholder gjerne flere asynkrone undervisningselementer. Med den teknologiske utviklingen minsker skillet mellom de to undervisningsformene; desentralisert utdanning har gjerne et sterkt innslag av nettstøtte, og fjernundervisning over nettet kan være støttet av sentraliserte eller desentraliserte studiesamlinger. I tillegg skjer det en fleksibilisering av ordinær campusundervisning der undervisningselementer i økende grad blir tilgjengelig utenfor campus. Det kan være bruk av digitale læringsplattformer, forelesninger som tilpasses podcast for mobil, eller læringsprogram og simuleringer som tilgjengeliggjøres på nettet. Enkelte fag organiserer dessuten utdanningstilbudet i undervisningsbolker på campus, noe som gjør at tilbudet kan fungere på samme måte som fjernundervisning med samlinger. (Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011, s. 59) Disse avsnittene viser etter vår mening forholdsvis godt hvor lite oversiktlig dette feltet er, og underbygger slik sett også grunnlaget for deler av utredningen på en god måte. 10

11 3.2 Sentrale begreper En rekke forskjellige begreper er i bruk i forbindelse med drøfting av studiemodeller. Dette ser vi blant annet i ovenstående sitat fra Tilstandsrapporten. Noe av vår oppgave er å rydde i dette. Vi tar her for oss de begrepene vi mener det er viktig å avklare i starten av arbeidet, blant annet med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsen. Så kommer vi etter hvert til flere begreper som, for eksempel representerer de ulike studiemodellene. Studiemodell Utredningen skal beskrive og analysere ulike studiemodeller. Dette begrepet har vi valgt å definere som en standardisert måte å organisere studier på. I vår gjennomgang av dagens virksomhet i høgskolen finner vi at det er en lang rekke ulike måter å organisere studier på. Jo mer nøye en studerer feltet, jo større variasjon finner en. Det vi kaller en studiemodell representerer derfor studieorganiseringer med visse likhetstrekk i bestemte egenskaper. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4. Fleksibel utdanning/fleksible studier Dette er i ferd med å bli et vanlig brukt samlebegrep for alle typer studiemodeller som er alternativ til ordinære campusstudier. Det brukes slik i mange sammenhenger, og det er også slik det gjennomgående er brukt i oppdragsbeskrivelsen, og som vi så i departementets tilstandsrapport. Både i prosjektgruppa og i mange tidligere prosesser, har mange av oss funnet denne bruken av begrepet problematisk. Begrepet fleksibel betyr bøyelig, elastisk og smidig. Altså noe som kan tilpasses. Den naturlige forståelsen er at fleksibel utdanning er utdanning der studenten kan tilpasse studiet, og i større grad enn på ordinære studier selv velge hvor, når og hvordan en vil studere. Oppdragsbeskrivelsen sier også: Begrepet fleksible utdanninger gir en annen rammetenkning i forhold til hvordan utdanningene kan tilrettelegges individuelt og gjøres mer uavhengig av fysisk tid og rom. Det vi ser er at mange av de studieprogrammene som hører til de såkalte fleksible studiemodellene slett ikke er spesielt fleksible i den forstand. En del av dem er faktisk mye mindre fleksible, fordi de er dekket med mange obligatoriske elementer, og også obligatorisk fremmøte. Graden av fleksibilitet i sted, tid og metode for studenten varierer faktisk etter helt andre mønstre enn denne inndelingen. I arbeidet med utredningen har vi også vært usikre på i hvilken grad det er hensiktsmessig å dele inn bildet av høgskolens studiemodeller i to, med ordinær campusmodell på den ene siden og alle de andre på den andre siden. Som vi vil vise i neste kapittel varierer egenskapene ved de ulike studiemodellene etter så mange ulike mønstre, at det nok er viktigere å utvikle flere presise begreper for de ulike kategoriene av egenskaper og studiemodeller. Dette prøver vi å gjøre i kapittel 4, og det reduserer kanskje behovet for fleksibel utdanning som et samlebegrep. 11

12 E-læring Dette er også et begrep som mangler eksakt beskrivelse. Det er brukt i oppdraget blant annet i forbindelse med e-læringsstrategi i oppdrag 7. Norsk ordbok og Store norske leksikon har ikke direkte forklaringer på ordet. I wikipedia defineres det som opplæring eller utdanning der kommunikasjon skjer via digital teknologi og nettet. Slik situasjonen er blitt brukes digital teknologi og nettet nå i alle typer studiemodeller, enten studentene møter lærer fysisk eller ikke. Begrepet e-læring er derfor lite brukbart om en spesiell studiemodell. Vi vil i denne sammenheng heller la begrepet dekke all bruk av digital teknologi og internett i utdanningen uavhengig av studiemodell, altså mer tilsvarende en betegnelse som pedagogisk bruk av IKT. 12

13 4 Dagens studiemodeller Dette kapittelet skal gi en beskrivelse av de studiemodeller som er i bruk i høgskolen i dag. Oppdragsbeskrivelsen som helhet har et fokus på desentrale og fleksible utdanninger, men det ble i oppdrag 1 også tatt med at vi skulle beskrive ordinær campusutdanning for seinere å kunne gjøre sammenligninger av alle typer studiemodeller som brukes. Vi vil derfor her beskrive helhetsbildet av studiemodeller høgskolen bruker. Prosjektgruppa valgte å utvikle sin egen metodikk for dette feltet, og en egen struktur for beskrivelse av studiemodeller. Vi begynte med en oversikt over det som så ut til å være de aktuelle studiene. Vi lagde et skjema med alle de aktuelle egenskapene ved et studium som burde beskrives (Vedlegg 3). Vi fylte ut skjemaet for alle studiemodeller vi fant, og mange enkeltstudier. Så fant vi fram til hvilke egenskaper som er viktige for å lage gode kategorier. Dermed kunne vi plassere studiene i disse kategoriene, og få fram noen bilder av hvilke ulike studiemodeller som brukes i høgskolen i dag. Vi mener at følgende forhold ved studiene bør brukes for å skille dem i ulike studiemodeller: - Hvor ofte og mye studentene skal møte frem - Hvor studentene skal møte frem - Om fremmøte er obligatorisk - Om studiet kan tas helt nettbasert - Om det er et heltids- eller deltidsstudium Etter å ha kombinert svarene på disse spørsmålene på ulike måter, har vi valgt å lage to ulike bilder for å gi et inntrykk av høgskolens ulike studiemodeller. Vi kan se en ordinær studiemodell i forhold til en del alternativer (Bilde A), eller vi kan se en serie ulike studiemodeller som skiller seg fra hverandre etter bestemte kriterier (Bilde B). Utviklingen de siste årene viser at antallet forskjellige studiemodeller og varianter av studiemodeller øker, og antallet studenter som benytter dem øker. Derfor mener mange av oss at bilde B er det mest aktuelle. Oppdragsbeskrivelsen bygger imidlertid på bilde A. Oppdraget ber oss utrede de fleksible/desentrale, men vi har altså i større grad ønsket å se nyansert på helheten av organiseringsformer. 4.1 Bilde A: Ordinære campusstudier med alternativer I dette bildet setter vi opp ordinære campusstudier i forhold til fem ulike metoder som brukes for å tilpasse studiene til andre målgrupper eller forhold. Her vil oppdragsbeskrivelsens bruk av begrepet fleksible studier omfatte de fem metodene. 13

14 Ordinære campusstudier 2 (Ukentlig frammøte på campus) Metoder for å tilpasse studier til andre målgrupper eller forhold: Samlingsbasert (Fremmøte sjeldnere enn hver uke) Desentral (Fremmøte andre steder enn campus) Nettbasert (Kan tas på nettet og uten obligatoriske samlinger) Arbeidsplassbasert (Fremmøte på en arbeidsplass i tillegg til studiested) Deltid (Forlenget varighet og mindre intensitet) Alternativene i denne oppstillingen henviser til én egenskap hver, og en bestemt studiemodell vil fremkomme ved å kombinere alternativer. For eksempel Samlingsbasert på campus, Ordinær hyppighet på desentralt studiested eller Samlingsbasert desentralt deltid. Denne oversikten kan vise seg å være en enkel og robust beskrivelsesmodell for variasjonene i høgskolens studiemodeller, og en brukbar systematisering av begrepsbruk på feltet. Innledningsvis i rapporten har vi skrevet noe om vår skepsis til å bruke begrepet fleksibel som fellesbetegnelse. Kanskje er det like greit å snakke om ordinær campusutdanning, samlingsbasert utdanning, desentral utdanning, nettbasert utdanning, arbeidsplassbasert utdanning og deltidsutdanning som ulike hovedtyper av studier, uten at de fem siste må samles under et felles begrep. 4.2 Bilde B: Ni studiemodeller Her kombinerer vi flere egenskaper for å gi mer enhetlige kategorier, som kan kalles studiemodeller. Spørsmålet om heltid/deltid kombineres i praksis med nesten alle kategoriene på ulike måter, og kan derfor ikke brukes her. Når vi kombinerer de forskjellige egenskapene, kommer vi fram til tre hovedmodeller ut fra hyppighet, obligatorikk og mediebruk, og noen undermodeller ut ifra stedsvariasjon. 2 Begrepet Ordinære bruker vi her for å angi fremmøtehyppighet hver uke. Vi har prøvd å finne et bedre begrep som tydeligere angir en tidsdimensjon, men ikke lyktes med det, og siden ordinær brukes i dagligtale i forbindelse med denne studiemodellen allerede, lar vi det her angi ordinær fremmøtehyppighet. 14

15 1. Ordinære ukentlige studier a. På campus b. På desentrale studiesteder 2. Samlingsbaserte studier a. På campus b. På campus og arbeidsplass c. På desentrale studiesteder d. I midlertidig lokaler 3. Nettbaserte studier a. Frivillige samlinger på studiesentre b. Frivillige samlinger på campus c. Uten samlinger Dette bildet viser ni hovedstudiemodeller som er i bruk i høgskolen. Innenfor hver av disse studiemodellene vil det finnes en rekke varianter, og det har vært usikkert hva vi skal kalle en studiemodell og hva vi skal kalle en variant. De studiemodellene vi her beskriver er tatt med ut fra at de har et visst volum i høgskolen, at de er godt innarbeidet over tid eller at vi mener de har et potensial for fremtiden. Variasjonene innenfor hver modell handler om ulik grad av obligatorikk, heltid/deltid, ulike måter å gjennomføre undervisningen på, ulike former for og grader av teknologibruk og en rekke andre forhold. Vi har gjennom hele denne prosessen prøvd å balansere mellom å lage en komplett kategorisering over alle varianter vi fant i vårt store materiale, og å lage et bilde som er enkel nok til at den kan brukes. Med ovenstående oversikt over ni ulike studiemodeller gir vi kanskje fortsatt et for komplekst bilde, men vi bruker dette som et utgangspunkt. Generelt kan vi for øvrig se noen mønstre i denne oversikten av studiemodeller. Fra gruppe 1 via 2 til 3 vil det i hovedsak være: Mindre og sjeldnere fysisk samvær mellom studenter og lærere Mindre felles og mer individuelt studiearbeid Mindre synkron og mer asynkron kommunikasjon I det følgende går vi nærmere inn på de ulike modellene i oversikten ovenfor, og ser hva vi finner i hver av dem. Ordinære campusstudier (1a) Dette er den tradisjonelle eller ordinære campusundervisningen med frammøte på campus hver uke. Hos oss følger omtrent halvparten av studentene våre studier på denne studiemodellen. Campus Evenstad har alle sine studier på denne modellen, mens de fire andre campusene/studiestedene også benytter andre. Dette er heltids studier, og både årsstudier og større studieprogram. 15

16 Disse studiene rekrutterer i utgangspunktet fra store målgrupper, men for nesten alle slike studier i vår høgskole kommer de fleste studentene fra Hedmark, og deretter fra Oppland og Akershus. Noen studier på bestemte fagområder rekrutterer geografisk bredere. Hovedvekten av studentene er fra 19 til 25 år. Enkelt grafisk fremstilt kan det se slik ut: Geografi Alder He Op Ak La Ordinære desentrale studier (1b) Disse har tilsvarende ordinært ukentlig frammøte og er også heltidsstudier, men med fremmøte på et desentralt studiested. Vi har en gruppe studier som går på tradisjonelt desentralt studiested, og en annen gruppe på studiesteder i utlandet. Disse utenlandske studiestedene er stabile over tid, og det er naturlig å kalle dem desentrale studiesteder. I den første gruppen har vi to studier, bachelor i sykepleie og årsstudium i idrett, heltidsstudier med Kongsvinger som studiested. Sykepleie har mye obligatorikk, og har praksisopplæring i nærmiljøet i Kongsvinger. Videokonferanseoverføring av forelesninger fra Elverum brukes mye hver uke gjennom hele studiet. Dette er godt innarbeidet og har vært brukt i over 10 år i denne sammenheng. Disse studiene rekrutterer først og fremst fra området rundt studiestedet, i Hedmark og Akershus, men også noe fra landet for øvrig og fra Sverige. Aldersmessig er det forholdsvis jevnfordeling mellom grupper opp til Enkelt grafisk bilde av de to Kongsvingerstudiene: Geografi Alder He Op Ak La I gruppen studier på desentrale studiesteder utenlands, har vi fem studier knyttet til idrettsfagene på campus Elverum. Disse har studiested på Bali, i Brasil og Chamonix. Dette er eksternfinansierte heltidsstudier som gjennomføres i samarbeid med Active Education. De opptrer da som det vi kaller en megler 3. 3 Begrepet melger brukes i denne sammenheng om firmaer eller organisasjoner som arrangerer studier i samarbeid med flere ulike høgskoler. Høgskolen i Hedmark har slikt samarbeid med Active Education om idrettsfag og Studiesenteret,no om økonomifag. 16

17 Samlingsbaserte campusstudier (2a) Disse utgjør en forholdsvis stor del av våre studenter. Modellen benyttes til både heltids og deltidsstudier, til hele bachelor- og masterprogram, og til årsstudier og enkeltemner. Campus Hamar har hatt både førskolelærerutdanning og allmenn-/grunnskolelærerutdanning på denne studiemodellen i mange år, og den benyttes også på Blæstad, Elverum og Rena. Mange av høgskolens deltidsutdanninger hører til under denne modellen. Nettbaserte medier brukes i økende grad for å gjøre periodene mellom samlingene rikere for studentene. Dette innbefatter mer bevisst og avansert bruk av Fronter, bruk av nettbaserte videoforelesninger og andre nettressurser og digitale medier. Vi tror det er et potensial for å utnytte disse mulighetene bedre. Studier som har praksisopplæring har regulert hvor slik praksisopplæring kan gjennomføres. Sykepleie har et samlingsbasert campusstudium som har praksisplasser i Nord- Østerdal. Lærerutdanningene har praksisopplæring i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo. Geografisk rekrutterer samlingsstudiene hovedsakelig fra samme område som ordinære campusstudier, men fordelingen er mer jevn mellom Hedmark, Oppland og Akershus. Aldersmessig rekrutterer disse studiene forholdsvis jevnt fra ca. 20 til 40 år. Enkelt grafisk kan dette fremstilles slik: Geografi Alder He Op Ak La Samlingsbaserte og arbeidsplassbaserte studier (2b) Vi har foreløpig bare ett studium på denne modellen, men det er flere tegn som tyder på at den har et potensial for fremtiden, så vi har derfor tatt den med som en egen modell i stedet for som en variant av den forrige. Studiet som representerer denne modellen er Arbeidsplassbasert Førskolelærerutdanning (ABF). Dette er et samlingsbasert campusstudium, men i tillegg er det obligatorisk at studentene må være i 50 % stilling i en barnehage under hele studiet, og det foregår også et samarbeid mellom høgskolen og arbeidsgiver under studiet. Det inngår også obligatoriske lokale samlinger med veileder og regionale samlinger med forelesninger. Dette studiet rekrutterer geografisk mest fra Oppland og Hedmark, og har en noe høyere alder enn andre samlingsbaserte studier. Enkelt grafisk fremstilt slik: Geografi Alder He Op Ak La