Studiemodeller og fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studiemodeller og fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark"

Transkript

1 Studiemodeller og fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark Utredningsrapport til høgskolens ledelse mai 2011 Versjon

2 2

3 Innhold 1 Sammendrag Oppdraget og prosessen Oppdraget Prosjektgruppa Arbeidsprosessen Svar på oppdraget Bakgrunn og perspektiver Innspill Sentrale begreper Dagens studiemodeller Bilde A: Ordinære campusstudier med alternativer Bilde B: Ni studiemodeller Fordeling av studier og studenter Kategorier som brukes i DBH Begrepsbruk Interessante forhold ved studiemodellene Ulike utdanninger og fag/emner Variasjoner i pedagogiske arbeidsformer Praksisopplæring Studieadministrasjon og støttetjenester Digital teknologi og nettbaserte løsninger Samdriftsfordeler og synergieffekter Tilfredshetsundersøkelsen Økonomiske forhold Stedskostnader Kostnader tilknyttet studieadministrasjon og støttetjenester Risikokostnader Inntekter Regioner og desentrale studiesteder Regionene i Hedmark og Oppland Desentrale studiesteder Meglere Sammenlignende analyse av studiemodellene Styrker og svakheter noen hovedtrekk Styrker og svakheter ved ulike studiemodellene Høgskolens tilbud og studentenes resultater Marked, forpliktelser og overlappende tilbud Anbefalinger Strategier og generelle forhold De desentrale studiestedene Vedlegg

4 1 Sammendrag Denne rapporten er svar på et oppdrag om å utrede og anbefale modeller for fleksible utdanninger i Høgskolen i Hedmark. Den tar utgangspunkt i høgskolens situasjon med mange ulike studiemodeller, og ser dette i sammenheng med forholdene for utdanning i Hedmark og Oppland. Innledningsvis problematiseres begrepet fleksible utdanninger, som i oppdraget og andre sammenhenger i sektoren brukes som en samlebetegnelse for utdanninger som ikke følger ordinær tradisjonell campusmodell. I beskrivelsen av dagens studiemodeller presenteres to ulike bilder. Et bilde A som viser ordinære campusstudier i forhold til andre måter å organisere studier på, og et bilde B som viser de ni studiemodellene i høgskolen som er mest brukt, er mest innarbeidet eller har et verdifullt potensial. Det er beskrevet hvordan hver modell brukes, hvilke typer studier høgskolen har og hvordan de rekrutterer. Disse studiemodellene sammenlignes også med DBH 1 sine kategorier for undervisningsformer. Etter presentasjon av dagens studiemodeller, presenteres mer utfyllende informasjon. Gjennom arbeidet med dette temaet, har vi funnet og utviklet mye informasjon som utfyller ulike deler av bildet. Dette har vi samlet opp her. Det gjelder både pedagogiske, administrative og tekniske forhold, og inntrykk fra tilfredshetsundersøkelse. Praksisopplæring og mulige samdrifts- og synergieffekter er også behandlet. Økonomiske forhold som varierer med ulike studiemodeller er videre drøftet. Det handler om stedskostnader, kostnader til administrasjon og støttetjenester, risikokostnader og inntekter. Bruken av ulike studiemodeller i høgskolen handler blant annet om utdanningsmarked og utdanningsbehov i Hedmark, og til en viss grad Oppland. Rapporten har derfor også en enkel gjennomgang av regionene i Innlandet. Knyttet til dette presenteres så de faste desentrale studiestedene der vi har studier dette studieåret, Kongsvinger, Tynset og Roa. Etter å ha presentert studiemodeller og utdypende informasjon om dem, prøver vi å gjøre en sammenlignende analyse av styrker og svakheter ved de ulike studiemodellene. Her nevner vi også noen dilemmaer ved å gjøre en slik analyse. I siste kapittel i rapporten presenterer vi 18 anbefalinger gruppert i to temaer. Noen sentrale punkter fra anbefalingene: - Fortsatt fokus på sterke campus som basis for alle typer studier - I tillegg til ordinære campusstudier satses det primært på å videreutvikle samlingsbaserte campusstudier og nettbaserte studier. 1 Database for statistikk om høgre utdanning 4

5 - Det må startes en langsiktig og planmessig satsing på å utvikle bedre løsninger, støtteordninger og kompetanse innen bruk av digitale medier i alle typer høgskolestudier. - Desentrale studier tilbys bare i spesielle tilfeller, men det kan være naturlig å tilby studier med kombinasjon av desentrale og campusbaserte aktiviteter når dette er hensiktsmessig. - Høgskolen bør samspille bedre og mer langsiktig med regionene i Hedmark og Oppland om studieplanlegging - Vi mener det ikke er høgskolens oppgave å drive studiesentre for høgre utdanning rundt i Hedmark, og spør oss om ikke fylkeskommunen kan være en mer naturlig instans for slike oppgaver, på samme måte som i Oppland. - Vi mener derfor høgskolen på sikt bør avvikle sin rolle med å finansiere et høgskolesenter på Kongsvinger, men at regionen fortsatt kan være aktuell for desentrale studieaktiviteter. 5

6 2 Oppdraget og prosessen Oppdraget om å gjennomføre denne utredningen ble gitt av rektor og høgskoledirektør i en oppdragsbeskrivelse fra Oppdraget Innledningsvis i oppdragsbeskrivelsen er oppdraget samlet beskrevet slik: Forprosjekt: Utred og anbefal en modell for fleksible utdanninger ved HH generelt og for fleksibel utdanninger - til de stedene der HH har fysisk tilstedeværelse - spesielt Lenger ned i oppdragsbeskrivelsen finnes en mer detaljert fremstilling i syv punkter: 1. Beskriv de ulike modellene som pr i dag benyttes i høgskolens desentraliserte/fleksible utdanninger; faglig, pedagogisk, organisatorisk og økonomisk. Beskriv også ordinær campusutdanning på tilsvarende måte - som grunnlag for sammenligning 2. Gjør en sammenliknende analyse av styrkene og svakhetene ved de ulike modellene; faglig, pedagogisk, organisatorisk og økonomisk 3. Gi anbefaling til en generell og robust modell faglig, pedagogisk, organisatorisk og økonomisk - for hvordan HH skal organisere sine fleksible utdanninger på kort og lang sikt 4. Beskriv hvordan høgskolen kan skape samdrifts- og synergieffekter mellom campusbaserte og fleksible utdanninger 5. Gi en anbefaling til hvordan HH skal tilby fleksibel utdanning til de stedene der HH pr i dag har fysisk tilstedeværelse i Hedmark og Oppland; Kongsvinger, Tynset og Roa på kort og lang sikt 6. Beskriv særlig hvordan man i ulike modeller for fleksible utdanninger sikrer tilgang til og kvaliteten på praksisplasser 7. Skisser hvordan arbeidet med dette oppdraget kan danne grunnlag for utforming av en e-læringsstrategi for høgskolen. Hele oppdragsbeskrivelsen finnes som vedlegg Prosjektgruppa Prosjektleder for utredningen har vært Svein Foss, Høgskoleadministrasjonen Prosjektgruppa som ble oppnevnt har etter noen justeringer bestått av: Steinar Amundsen, Avdeling for Helse- og idrettsfag (fram til 1.5.) Helge Stensrud, Avdeling for Helse- og idrettsfag Ida Eggen, Avdeling for Helse- og idrettsfag Anita Lervåg, Avdeling for Helse- og idrettsfag Karin Moen, Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap Inger Lise Elvehøy, Avdeling for Lærerutdanning og naturvitenskap 6

7 Mette Løhren, Avdeling for Økonomi- og ledelsesfag Kristin Stevik, Avdeling for Økonomi- og ledelsesfag Elisabeth Røe, Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Thomas Røinaas, Høgskoleadministrasjonen Tore Rydgren, Høgskoleadministrasjonen Anna Ottosen, Rektoratet 2.3 Arbeidsprosessen Prosjektgruppas første møte ble holdt 8. desember 2010, og prosjektrapporten ble levert 30. mai 2011 for behandling i høgskolestyret 10. juni. Det har vært holdt 12 samlede prosjektgruppemøter for hele gruppa. Dessuten har ulike utvalg av gruppemedlemmer holdt en rekke arbeidsgruppemøter om ulike temaer og knyttet til mindre oppgaver. I tillegg har utvalg av gruppemedlemmer deltatt på møter med representanter for andre instanser. Prosjektleder har deltatt på alle disse møtene, vanligvis i tillegg til to andre fra gruppa. Dette har vært møter med: Bibliotektjenesten IT-tjenesten Studieadministrasjonen Kommunikasjon / Markedsføring Glåmdalsregionen / Høgskolestiftelsen i Kongsvinger Fjellregionen / Tynset Næringshage Hadelandregionen / Karriere Hadeland, Roa Det har vært ført referater fra alle møter unntatt de uformelle arbeidsmøtene. Disse finnes i høgskolens arkiv. 2.4 Svar på oppdraget Gjennom hele arbeidsprosessen i prosjektet har vi forholdt oss til oppdragets syv punkter. Vi har som regel omtalt disse som oppdrag 1-7, og prøvd å passe på at vi arbeidet for å svare på nettopp disse oppdragene. I en del tilfeller har vi laget vår egen omskriving for å uttrykke klarhet og forståelse, men her har vi valgt å presentere teksten slik den forelå ved oppstart. Ett punkt vi særlig har valgt å tolke litt annerledes enn det konkret uttrykkes er oppdrag 3, som ber oss gi anbefaling om en generell og robust modell for hvordan HH skal organisere sine fleksible utdanninger. Vi gir ikke anbefalinger om en [ ] modell, men har heller satset på å gi en serie anbefalinger om strategier, studiemodeller, desentrale studiesteder og IKT-satsing, som forhåpentlig bygger logisk på hverandre, og gir et samlet bilde. Denne rapporten er i hovedtrekk disponert etter de sentrale oppdragspunktene. 7

8 De syv punktene er i hovedsak besvart på følgende steder i rapporten: Oppdrag 1: Kapittel 4, Dagens studiemodeller Oppdrag 2: Kapittel 8, Sammenlignende analyse av studiemodellene Oppdrag 3: Kapittel 9.1, Strategier og generelle forhold Oppdrag 4: Kapittel 5.6, Samdriftsfordeler og synergieffekter Oppdrag 5: Kapittel 9.2, De desentrale studiestedene Oppdrag 6: Kapittel 5.3, Praksisopplæring Oppdrag 7: Kapittel 9.1, Strategier og generelle forhold, oppdrag 3 8

9 3 Bakgrunn og perspektiver 3.1 Innspill Høgskolestyrets tidligere behandling På et av de første styremøtene i Høgskolen i Hedmark i 1994 behandlet styret en sak om forsøk med videokonferanse i fjernundervisning. Det var nåværende campus Rena som var tidlig ute med å etablere teknologi for fjernundervisning. Før opprettelsen av den nye høgskolen hadde også flere av de andre skolene drevet desentral utdanning. Slik sett går det lange linjer gjennom høgskolens historie fram til denne utredningen om fleksible utdanninger. Disse må vi ha med oss som bakgrunn. Våren 2005 hadde høgskolestyret en drøftingssak om Desentral utdanning prinsipper til drøfting (HS 2005/34). Tre punkter utgjorde bakgrunn for saken: en diskusjon om begrepet regional forpliktelse, en strammere økonomi med endret inntektsgrunnlag og økende muligheter for bruk av IKT i utdanningen. Tilskudd til desentrale utdanninger hadde falt bort, en større andel av inntektene enn tidligere var blitt produksjonsbaserte og de desentrale studiestedenes ønsket tilsynelatende stadig sterkere å tjene penger på vår tilstedeværelse. Disse forholdene ble satt opp imot de regionale forpliktelsene. I de tentative konklusjonene nevnes forslag som avvikling av tradisjonell desentral utdanning, konsolidering av campusene og vekt på nettbaserte individorienterte studier og nettbaserte profesjonsutdanninger. Det ble ikke tatt noen beslutninger i saken. I det siste høgskolestyremøtet nå på våren 2011 ble studieprogrammet behandlet (HS 2011/30). I et notat presenteres her en del trender som er aktuelle å ha som bakgrunn for vårt arbeid. - Studenter søker i stadig større grad til store byer, og høgskolen i Hedmark må også i fremtiden regne med å rekruttere størstedelen av sine studenter fra Hedmark og Oppland. Dette gjelder også de unge på grunnutdanninger. - Hedmark er blant de fylkene som har lavt utdanningsnivå og lav studietilbøyelighet. Dette har naturlig sammenheng, og det er en viktig utfordring å prøve å øke studietilbøyeligheten. - Høgskolen i Hedmark har forholdsvis høy gjennomsnittsalder på sine studenter, noe som kan sees i sammenheng med forrige punkt. - De store profesjonsutdanningene vil fortsatt utgjøre en grunnstamme innen høgskolens studietilbud. Mellom markedsmekanismer og regionale forpliktelser Som statlig høgskole har Høgskolen i Hedmark et samfunnsoppdrag, og herunder regionale forpliktelser. Disse forpliktelsene er høgskolen bevisste på at vi tar. Samtidig er vi pålagt å drive løpende kvalitetskontroll av utdanningen og blir også løpende kontrollert på om vi leverer utdanning på et tilfredsstillende nivå. Og vi er dessuten mer og mer avhengig av å sørge for at vi holder kostnadene nede og får størst mulige inntekter på å drive utdanning. Alt 9

10 dette plasserer oss i et spenningsfelt og i en balansesituasjon mellom markedsmekanismer på den ene siden og regionale forpliktelser på den andre. I tillegg kan vi også nevne konkret et av de foreløpig siste utviklingstrekkene som utfordrer oss på dette feltet. Det handler om Høgskolen i Telemark som nå tilbyr både grunnskole- og førskolelærerutdanning over hele landet i samarbeid med Studiesenteret.no. Dette skjer i en kombinasjonsmodell av nettbasert, samlingsbasert og desentralt. De første studentene er i gang dette studieåret, og det kan etter hvert finnes lærerstudenter tilknyttet Høgskolen i Telemark på mange steder i Hedmark og Oppland. Departementet har ikke gitt uttrykk for noen klar oppfatning av denne praksisen, annet enn å omtale den som interessant. Tilpasningsstudenten Vi vil her også trekke fram et bilde vi ofte har tatt fram i utredningsarbeidet, nemlig et noe forenklet bilde av den moderne studenten, som ønsker å ta et bestemt studium hos oss, men som gjerne skulle ha tilpasset litt både her og der i forhold til andre og fastere forhold i livet. Det handler om både familie, omsorgsoppgaver, jobb, ferier og andre forhold. I tillegg har han kanskje tidligere tatt et fag på en annen høgskole som han gjerne vil ha innpasset. Denne tilpasningsstudenten møter vi i alle typer studiemodeller og alle typer utdanning. Det kan virke som om flere og flere forventer i stadig større grad å kunne tilpasse alle sider ved en utdanning til individuelle forhold. Dette er også en del av det helhetsbildet denne utredningen må sees i lys av. Departementalt blikk Kunnskapsdepartementet utgir hvert år en Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. Dette er en helt sentral kilde til informasjon om status for norsk høyere utdanning. Årets rapport har et kapittel om Fleksibel utdanning som innledes med følgende to avsnitt: Begrepet fleksibel utdanning dekker både desentralisert utdanning og fjernundervisning. Desentralisert utdanning defineres stort sett som undervisning gitt i klasser på et fysisk sted utenfor institusjonenes permanente studiesteder/campus (En institusjon kan ha flere campus). Ved fjernundervisning er studentene fysisk adskilt fra hverandre, fra lærer og fra campus, og undervisningen inneholder gjerne flere asynkrone undervisningselementer. Med den teknologiske utviklingen minsker skillet mellom de to undervisningsformene; desentralisert utdanning har gjerne et sterkt innslag av nettstøtte, og fjernundervisning over nettet kan være støttet av sentraliserte eller desentraliserte studiesamlinger. I tillegg skjer det en fleksibilisering av ordinær campusundervisning der undervisningselementer i økende grad blir tilgjengelig utenfor campus. Det kan være bruk av digitale læringsplattformer, forelesninger som tilpasses podcast for mobil, eller læringsprogram og simuleringer som tilgjengeliggjøres på nettet. Enkelte fag organiserer dessuten utdanningstilbudet i undervisningsbolker på campus, noe som gjør at tilbudet kan fungere på samme måte som fjernundervisning med samlinger. (Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011, s. 59) Disse avsnittene viser etter vår mening forholdsvis godt hvor lite oversiktlig dette feltet er, og underbygger slik sett også grunnlaget for deler av utredningen på en god måte. 10

11 3.2 Sentrale begreper En rekke forskjellige begreper er i bruk i forbindelse med drøfting av studiemodeller. Dette ser vi blant annet i ovenstående sitat fra Tilstandsrapporten. Noe av vår oppgave er å rydde i dette. Vi tar her for oss de begrepene vi mener det er viktig å avklare i starten av arbeidet, blant annet med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsen. Så kommer vi etter hvert til flere begreper som, for eksempel representerer de ulike studiemodellene. Studiemodell Utredningen skal beskrive og analysere ulike studiemodeller. Dette begrepet har vi valgt å definere som en standardisert måte å organisere studier på. I vår gjennomgang av dagens virksomhet i høgskolen finner vi at det er en lang rekke ulike måter å organisere studier på. Jo mer nøye en studerer feltet, jo større variasjon finner en. Det vi kaller en studiemodell representerer derfor studieorganiseringer med visse likhetstrekk i bestemte egenskaper. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4. Fleksibel utdanning/fleksible studier Dette er i ferd med å bli et vanlig brukt samlebegrep for alle typer studiemodeller som er alternativ til ordinære campusstudier. Det brukes slik i mange sammenhenger, og det er også slik det gjennomgående er brukt i oppdragsbeskrivelsen, og som vi så i departementets tilstandsrapport. Både i prosjektgruppa og i mange tidligere prosesser, har mange av oss funnet denne bruken av begrepet problematisk. Begrepet fleksibel betyr bøyelig, elastisk og smidig. Altså noe som kan tilpasses. Den naturlige forståelsen er at fleksibel utdanning er utdanning der studenten kan tilpasse studiet, og i større grad enn på ordinære studier selv velge hvor, når og hvordan en vil studere. Oppdragsbeskrivelsen sier også: Begrepet fleksible utdanninger gir en annen rammetenkning i forhold til hvordan utdanningene kan tilrettelegges individuelt og gjøres mer uavhengig av fysisk tid og rom. Det vi ser er at mange av de studieprogrammene som hører til de såkalte fleksible studiemodellene slett ikke er spesielt fleksible i den forstand. En del av dem er faktisk mye mindre fleksible, fordi de er dekket med mange obligatoriske elementer, og også obligatorisk fremmøte. Graden av fleksibilitet i sted, tid og metode for studenten varierer faktisk etter helt andre mønstre enn denne inndelingen. I arbeidet med utredningen har vi også vært usikre på i hvilken grad det er hensiktsmessig å dele inn bildet av høgskolens studiemodeller i to, med ordinær campusmodell på den ene siden og alle de andre på den andre siden. Som vi vil vise i neste kapittel varierer egenskapene ved de ulike studiemodellene etter så mange ulike mønstre, at det nok er viktigere å utvikle flere presise begreper for de ulike kategoriene av egenskaper og studiemodeller. Dette prøver vi å gjøre i kapittel 4, og det reduserer kanskje behovet for fleksibel utdanning som et samlebegrep. 11

12 E-læring Dette er også et begrep som mangler eksakt beskrivelse. Det er brukt i oppdraget blant annet i forbindelse med e-læringsstrategi i oppdrag 7. Norsk ordbok og Store norske leksikon har ikke direkte forklaringer på ordet. I wikipedia defineres det som opplæring eller utdanning der kommunikasjon skjer via digital teknologi og nettet. Slik situasjonen er blitt brukes digital teknologi og nettet nå i alle typer studiemodeller, enten studentene møter lærer fysisk eller ikke. Begrepet e-læring er derfor lite brukbart om en spesiell studiemodell. Vi vil i denne sammenheng heller la begrepet dekke all bruk av digital teknologi og internett i utdanningen uavhengig av studiemodell, altså mer tilsvarende en betegnelse som pedagogisk bruk av IKT. 12

13 4 Dagens studiemodeller Dette kapittelet skal gi en beskrivelse av de studiemodeller som er i bruk i høgskolen i dag. Oppdragsbeskrivelsen som helhet har et fokus på desentrale og fleksible utdanninger, men det ble i oppdrag 1 også tatt med at vi skulle beskrive ordinær campusutdanning for seinere å kunne gjøre sammenligninger av alle typer studiemodeller som brukes. Vi vil derfor her beskrive helhetsbildet av studiemodeller høgskolen bruker. Prosjektgruppa valgte å utvikle sin egen metodikk for dette feltet, og en egen struktur for beskrivelse av studiemodeller. Vi begynte med en oversikt over det som så ut til å være de aktuelle studiene. Vi lagde et skjema med alle de aktuelle egenskapene ved et studium som burde beskrives (Vedlegg 3). Vi fylte ut skjemaet for alle studiemodeller vi fant, og mange enkeltstudier. Så fant vi fram til hvilke egenskaper som er viktige for å lage gode kategorier. Dermed kunne vi plassere studiene i disse kategoriene, og få fram noen bilder av hvilke ulike studiemodeller som brukes i høgskolen i dag. Vi mener at følgende forhold ved studiene bør brukes for å skille dem i ulike studiemodeller: - Hvor ofte og mye studentene skal møte frem - Hvor studentene skal møte frem - Om fremmøte er obligatorisk - Om studiet kan tas helt nettbasert - Om det er et heltids- eller deltidsstudium Etter å ha kombinert svarene på disse spørsmålene på ulike måter, har vi valgt å lage to ulike bilder for å gi et inntrykk av høgskolens ulike studiemodeller. Vi kan se en ordinær studiemodell i forhold til en del alternativer (Bilde A), eller vi kan se en serie ulike studiemodeller som skiller seg fra hverandre etter bestemte kriterier (Bilde B). Utviklingen de siste årene viser at antallet forskjellige studiemodeller og varianter av studiemodeller øker, og antallet studenter som benytter dem øker. Derfor mener mange av oss at bilde B er det mest aktuelle. Oppdragsbeskrivelsen bygger imidlertid på bilde A. Oppdraget ber oss utrede de fleksible/desentrale, men vi har altså i større grad ønsket å se nyansert på helheten av organiseringsformer. 4.1 Bilde A: Ordinære campusstudier med alternativer I dette bildet setter vi opp ordinære campusstudier i forhold til fem ulike metoder som brukes for å tilpasse studiene til andre målgrupper eller forhold. Her vil oppdragsbeskrivelsens bruk av begrepet fleksible studier omfatte de fem metodene. 13

14 Ordinære campusstudier 2 (Ukentlig frammøte på campus) Metoder for å tilpasse studier til andre målgrupper eller forhold: Samlingsbasert (Fremmøte sjeldnere enn hver uke) Desentral (Fremmøte andre steder enn campus) Nettbasert (Kan tas på nettet og uten obligatoriske samlinger) Arbeidsplassbasert (Fremmøte på en arbeidsplass i tillegg til studiested) Deltid (Forlenget varighet og mindre intensitet) Alternativene i denne oppstillingen henviser til én egenskap hver, og en bestemt studiemodell vil fremkomme ved å kombinere alternativer. For eksempel Samlingsbasert på campus, Ordinær hyppighet på desentralt studiested eller Samlingsbasert desentralt deltid. Denne oversikten kan vise seg å være en enkel og robust beskrivelsesmodell for variasjonene i høgskolens studiemodeller, og en brukbar systematisering av begrepsbruk på feltet. Innledningsvis i rapporten har vi skrevet noe om vår skepsis til å bruke begrepet fleksibel som fellesbetegnelse. Kanskje er det like greit å snakke om ordinær campusutdanning, samlingsbasert utdanning, desentral utdanning, nettbasert utdanning, arbeidsplassbasert utdanning og deltidsutdanning som ulike hovedtyper av studier, uten at de fem siste må samles under et felles begrep. 4.2 Bilde B: Ni studiemodeller Her kombinerer vi flere egenskaper for å gi mer enhetlige kategorier, som kan kalles studiemodeller. Spørsmålet om heltid/deltid kombineres i praksis med nesten alle kategoriene på ulike måter, og kan derfor ikke brukes her. Når vi kombinerer de forskjellige egenskapene, kommer vi fram til tre hovedmodeller ut fra hyppighet, obligatorikk og mediebruk, og noen undermodeller ut ifra stedsvariasjon. 2 Begrepet Ordinære bruker vi her for å angi fremmøtehyppighet hver uke. Vi har prøvd å finne et bedre begrep som tydeligere angir en tidsdimensjon, men ikke lyktes med det, og siden ordinær brukes i dagligtale i forbindelse med denne studiemodellen allerede, lar vi det her angi ordinær fremmøtehyppighet. 14

15 1. Ordinære ukentlige studier a. På campus b. På desentrale studiesteder 2. Samlingsbaserte studier a. På campus b. På campus og arbeidsplass c. På desentrale studiesteder d. I midlertidig lokaler 3. Nettbaserte studier a. Frivillige samlinger på studiesentre b. Frivillige samlinger på campus c. Uten samlinger Dette bildet viser ni hovedstudiemodeller som er i bruk i høgskolen. Innenfor hver av disse studiemodellene vil det finnes en rekke varianter, og det har vært usikkert hva vi skal kalle en studiemodell og hva vi skal kalle en variant. De studiemodellene vi her beskriver er tatt med ut fra at de har et visst volum i høgskolen, at de er godt innarbeidet over tid eller at vi mener de har et potensial for fremtiden. Variasjonene innenfor hver modell handler om ulik grad av obligatorikk, heltid/deltid, ulike måter å gjennomføre undervisningen på, ulike former for og grader av teknologibruk og en rekke andre forhold. Vi har gjennom hele denne prosessen prøvd å balansere mellom å lage en komplett kategorisering over alle varianter vi fant i vårt store materiale, og å lage et bilde som er enkel nok til at den kan brukes. Med ovenstående oversikt over ni ulike studiemodeller gir vi kanskje fortsatt et for komplekst bilde, men vi bruker dette som et utgangspunkt. Generelt kan vi for øvrig se noen mønstre i denne oversikten av studiemodeller. Fra gruppe 1 via 2 til 3 vil det i hovedsak være: Mindre og sjeldnere fysisk samvær mellom studenter og lærere Mindre felles og mer individuelt studiearbeid Mindre synkron og mer asynkron kommunikasjon I det følgende går vi nærmere inn på de ulike modellene i oversikten ovenfor, og ser hva vi finner i hver av dem. Ordinære campusstudier (1a) Dette er den tradisjonelle eller ordinære campusundervisningen med frammøte på campus hver uke. Hos oss følger omtrent halvparten av studentene våre studier på denne studiemodellen. Campus Evenstad har alle sine studier på denne modellen, mens de fire andre campusene/studiestedene også benytter andre. Dette er heltids studier, og både årsstudier og større studieprogram. 15

16 Disse studiene rekrutterer i utgangspunktet fra store målgrupper, men for nesten alle slike studier i vår høgskole kommer de fleste studentene fra Hedmark, og deretter fra Oppland og Akershus. Noen studier på bestemte fagområder rekrutterer geografisk bredere. Hovedvekten av studentene er fra 19 til 25 år. Enkelt grafisk fremstilt kan det se slik ut: Geografi Alder He Op Ak La Ordinære desentrale studier (1b) Disse har tilsvarende ordinært ukentlig frammøte og er også heltidsstudier, men med fremmøte på et desentralt studiested. Vi har en gruppe studier som går på tradisjonelt desentralt studiested, og en annen gruppe på studiesteder i utlandet. Disse utenlandske studiestedene er stabile over tid, og det er naturlig å kalle dem desentrale studiesteder. I den første gruppen har vi to studier, bachelor i sykepleie og årsstudium i idrett, heltidsstudier med Kongsvinger som studiested. Sykepleie har mye obligatorikk, og har praksisopplæring i nærmiljøet i Kongsvinger. Videokonferanseoverføring av forelesninger fra Elverum brukes mye hver uke gjennom hele studiet. Dette er godt innarbeidet og har vært brukt i over 10 år i denne sammenheng. Disse studiene rekrutterer først og fremst fra området rundt studiestedet, i Hedmark og Akershus, men også noe fra landet for øvrig og fra Sverige. Aldersmessig er det forholdsvis jevnfordeling mellom grupper opp til Enkelt grafisk bilde av de to Kongsvingerstudiene: Geografi Alder He Op Ak La I gruppen studier på desentrale studiesteder utenlands, har vi fem studier knyttet til idrettsfagene på campus Elverum. Disse har studiested på Bali, i Brasil og Chamonix. Dette er eksternfinansierte heltidsstudier som gjennomføres i samarbeid med Active Education. De opptrer da som det vi kaller en megler 3. 3 Begrepet melger brukes i denne sammenheng om firmaer eller organisasjoner som arrangerer studier i samarbeid med flere ulike høgskoler. Høgskolen i Hedmark har slikt samarbeid med Active Education om idrettsfag og Studiesenteret,no om økonomifag. 16

17 Samlingsbaserte campusstudier (2a) Disse utgjør en forholdsvis stor del av våre studenter. Modellen benyttes til både heltids og deltidsstudier, til hele bachelor- og masterprogram, og til årsstudier og enkeltemner. Campus Hamar har hatt både førskolelærerutdanning og allmenn-/grunnskolelærerutdanning på denne studiemodellen i mange år, og den benyttes også på Blæstad, Elverum og Rena. Mange av høgskolens deltidsutdanninger hører til under denne modellen. Nettbaserte medier brukes i økende grad for å gjøre periodene mellom samlingene rikere for studentene. Dette innbefatter mer bevisst og avansert bruk av Fronter, bruk av nettbaserte videoforelesninger og andre nettressurser og digitale medier. Vi tror det er et potensial for å utnytte disse mulighetene bedre. Studier som har praksisopplæring har regulert hvor slik praksisopplæring kan gjennomføres. Sykepleie har et samlingsbasert campusstudium som har praksisplasser i Nord- Østerdal. Lærerutdanningene har praksisopplæring i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo. Geografisk rekrutterer samlingsstudiene hovedsakelig fra samme område som ordinære campusstudier, men fordelingen er mer jevn mellom Hedmark, Oppland og Akershus. Aldersmessig rekrutterer disse studiene forholdsvis jevnt fra ca. 20 til 40 år. Enkelt grafisk kan dette fremstilles slik: Geografi Alder He Op Ak La Samlingsbaserte og arbeidsplassbaserte studier (2b) Vi har foreløpig bare ett studium på denne modellen, men det er flere tegn som tyder på at den har et potensial for fremtiden, så vi har derfor tatt den med som en egen modell i stedet for som en variant av den forrige. Studiet som representerer denne modellen er Arbeidsplassbasert Førskolelærerutdanning (ABF). Dette er et samlingsbasert campusstudium, men i tillegg er det obligatorisk at studentene må være i 50 % stilling i en barnehage under hele studiet, og det foregår også et samarbeid mellom høgskolen og arbeidsgiver under studiet. Det inngår også obligatoriske lokale samlinger med veileder og regionale samlinger med forelesninger. Dette studiet rekrutterer geografisk mest fra Oppland og Hedmark, og har en noe høyere alder enn andre samlingsbaserte studier. Enkelt grafisk fremstilt slik: Geografi Alder He Op Ak La

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1.

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1. Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.11.2011 2010/507 Saksnr Møte Møtedato Høgskolestyret Studieprogram for studieåret 2012 2013 Forslag til vedtak: Saksframstilling 1. De 25 strategiske studieplassene høgskolen

Detaljer

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Noen refleksjoner knyttet til en pågående undersøkelse av opplegget i seks fleksibelt organiserte profesjonsutdanninger i statlige utdanninginstitusjoner Seniorrådgiver

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Innkalling. Innkalling til styremøte 25. april 2013

Innkalling. Innkalling til styremøte 25. april 2013 Innkalling Innkalling til styremøte 25. april 2013 Til: Ingrid S. Dahl, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas,

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Med joik som utgangspunkt, 15 stp NO EN Med joik som utgangspunkt, 15 stp Den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør derfor en naturlig del av det kulturelle

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 9 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som går over ett år. Det er bygd

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Veiledning 2 Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester. Innledning Lærernes første år i barnehage,

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Veiledning 2 Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium over et semester. Innledning Lærernes første år i barnehage, grunnskole og videregående

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen. NO EN Småbarnspedagogikk Studiet vektlegger kunnskap om små barns utvikling og læring. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme og oppmuntring i hverdagen er viktige faktorer for å gi små barn gode utviklingsmuligheter.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning

Detaljer

Med joik som utgangspunkt, 15 stp, Levanger

Med joik som utgangspunkt, 15 stp, Levanger NO EN Med joik som utgangspunkt, 15 stp, Levanger Den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør derfor en naturlig del av

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Prosjektledelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Deltidsstudium over ett semester med samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1 Fysikk Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 12 (50%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. FysikkMaster, 4,3 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,6 Medvirkning

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i

Detaljer