Når barnefamilien rammes av alvorlig sykdom v/karen Glistrup

Transkript

1 Danske sygehussocialrådgiveres landsseminar mars Sygehussocialrådgivere er én av 24 faggrupper i Dansk socialrådgiverforening (DS). Faggruppen teller cirka 300 ansatte i sykehussystemet, både innen somatikk og psykiatri. DS, som er fagforeningen til om lag sosialarbeidere, er medlem av hovedorganisasjonen FTF. I likhet med tidligere år, reiste to av våre AU-medlemmer til våre danske kollegers landsseminar. Seminaret ble som vanlig avholdt på Nyborg i begynnelsen av mars. Tema for de to dagene var Når barnefamilien rammes av alvorlig sykdom og Sorg hos etterlatte (se nedenfor). I tillegg var det kortere innlegg fra to av deltakerne, samt informasjon fra sentralmedlemmer i DS. Selv om det var en utfordring å få tak i hele budskapet fra engasjerte og hurtigtalende dansker, slo det oss at vi har en del felles fagpolitiske saker på agendaen. For eksempel pågår debatten om autorisasjon også i vårt naboland. Selv ble vi invitert til å si litt om hvilke saker vår faggruppe jobber med for tiden, og vi benyttet samtidig anledningen til å orientere om vår landskonferanse som avholdes i Trondheim 22. og 23. september. I uformelle samtaler under pausene, ble det utvekslet erfaringer fra og tanker rundt sosialt arbeid i helsevesenet. Sykehusene i Danmark har i de siste årene vært utsatt for store nedskjæringer, hvilket har rammet også sosialarbeiderne i sykehusene. Danskene forteller at deres arbeid primært rettes mot veiledning knyttet til lovverk og hjelpeapparat. De formidler et inntrykk av at norske sosionomer og svenske kuratorer i større grad enn sygehussocialrådgiverne driver psykososialt arbeid utover hjelp med økonomiske og praktiske støtteordninger. Med tanke på Samhandlingsreformen som står like om hjørnet her til lands, var vi nysgjerrige på om Danmark har erfaringer med noe tilsvarende. Der har det i en tid vært praktisert en ordning der kommunene delfinansierer spesialisert rehabilitering, og de rapporterte at konsekvensen har vært at en del pasienter med rehabiliteringsbehov av økonomiske hensyn ikke har fått det tilbudet de burde hatt. Se nedenfor/vedlegg for forelesningsnotater fra seminaret. Marit og Sylvi 1

2 Når barnefamilien rammes av alvorlig sykdom v/karen Glistrup Daniel Stern så det, nå viser vitenskapen det Jeg kan merke hvordan du har det Barnet skaper seg selv i møtet Speilnevroner gjenskaper, lenge før bevisstheten har oppdaget det, følelsen fra den andre Daniel Stern, nevrovitenskapen og alle erfaringer viser: Måten mennesker blir møtt på er avgjørende for hvordan vi utvikler oss Det gjelder både det lille barnet, den unge, den voksne og det eldre mennesket Tabuer har betydning for hjernens nevrale utvikling Taushet overlater barnet til sin egen forståelse Å sette ord på barnets opplevelser vil integrere de tre lag i hjernen Forståelse Følelser Fornemmelse Jo flere inntrykk, jo mer fleksibel utvikling Antonvovsky Barn får motstandskraft når de har opplevelse av sammenheng Forståelig/begripelig Meningsfull Håndterbar barnet har tro på muligheten, og opplever samsvar mellom forståelse og følelse Gilstrup: Vær varsom med å tolke barnets reaksjoner på bakgrunn av observasjoner. Det kan være misforhold mellom atferd og barnets indre følelsesliv. Barnet beskytter sine foreldre, eventuelt søker å oppfylle foreldrenes ønske om at Bare barna er lykkelige. 2

3 Verdigrunnlag Barn og foreldre er tett knyttet til hverandre Alle foreldre ønsker det beste for sine barn Alle i en familie har behov for å føle seg sett, forstått og anerkjent Det er via hjertet at respekt og kontakt oppstår Likeverd og gjensidighet skaper møtet Det er via prosessen i samtalene at den helende virkning kan oppnås Samtale med foreldrene ikke intervjue 1. formidle informasjon, viten og erfaringer 2. stille spørsmål fra det generelle til det spesifikke Vi skal finne en balanse mellom å være i det uttrykke det som er Tre ben for i en god kontakt Når man ikke oppnår god kontakt? Se hvor det sviktet påpeke det reparere Anerkjennelse Tillit Tydelighet Nærvær 3

4 Være Gjøre Handle Balansere mellom å være og å gjøre. Hvor legges fokus? Barnet i fokus? (Nei!) En skal vokte seg vel for å sette barna i overfokus. Barnas perspektiv i fokus. Hvis vi primært har barnet og dets signaler i fokus, kan vi holde fast barnets opplevelse av at Det er noe i veien med meg. Skyldfølelse er alltid forbundet med en fastlåst forståelse av situasjonen. Vi må sørge for å oppløse det fastlåste. Vi skal gi barna informasjon dele med barna, heller enn å presse barnet til å dele. La barna lytte, deretter kan vi stille spørsmål. Aldri gi barnet ansvar for kontakten! Ikke still barnet spørsmål før du har etablert en god kontakt Ikke still spørsmål om noe du selv ikke har uttrykket deg om først Inviter til felles refleksjon Jeg vil gjerne fortelle deg litt om reduserer barnets frykt for vanskelig spørsmål. Jeg tenker mye på hvordan det er for deg Boktips: Karen Gilstrup: Hva børn ikke ved har de ondt af Stein Husebø: Sykdom, sorg og kjærlighet Susann Hart: Den følsomme hjerne 4

5 Sorgreaksjoner hos etterlatte v/mai-britt Guldin om å få støtte, trøst, men uten at det blir for omklamrende. 5

6 Hvorfor er sorg læring? Eksistensiell opplevelse alle opplever det Grunnleggende følelse Mange former for sorg (i personlighetsutvikling og forandringsprosesser) Mestringsstrategiene er relevante for indre prosesser Griper inn i eksistensiele/utviklingspsykologiske tema ensomhet, mening, hengivelse og lengsel Modeller i forståelsen av sorg Fasemodell Fasemodell Dansk oppgavemodell (Freud, Cullberg) (Kübler-Ross) (Davidsen-Nielsen & Leich) Sjokk Fornektelse Tapet erkjennes Reaksjon Sinne Forløsning av sorgens følelser Bearbeiding Nyorientering Kompromiss Depresjon Akespt Utvikling av nye ferdigheter Reinvestering av den følelsesmessige energi Empirisk prøve av stadieteorien Den mest gjennomgående følelsen var aksept Den mest dominante følelsen umiddelbart etter dødsfallet var uvirkelighet Den nest hyppigste og dominerende følelsen i det meste av måleperioden var lengsel Andre hyppig forekommende følelser i sorgforløpet: Sinne + depressive trekk (Maciejevski, 2007) Tosporsmodellen Tapet Smerten over tapet Aksept av endelighet Gi slipp/omforme tilknytning Fortrenging av restaurerende Det restaurerende Gjøre nye ting Forholde seg til livsendringer Nye roller/relasjoner Fortrenging/avledning fra tapet 6

7 Tapsorientert Restaurende Følelsesorientert mestring Dynamisk Vekselvirkning Problemfokusert mestring Integrasjon av tapet i selvoppfattelsen Vekselvirkning mellom de to sporene Sorg er noe annet enn følelseshåndtering Tosporsmodellen framhever dynamikken i sorgen Fortrengingsmekanismen i tosporsmodellen Fleksibiliteten der hvor fortrening blir benyttet fremstilles som hensiktsmessig Håndtering av tosporsmodellen er en dosert pendling mellom fordypelse og avledning Følelsesregulering Konfrontasjon For noen virker følelsesmessig konfrontasjon med tapet hensiktsmessig og lettende Unngåelse For noen vil følelsesmessig unngåelse av tapet virke som en buffer mot følelsesmessig overveldelse Hjelper det følelsesmessig å dele tanker og følelser med andre? Blandede forskningsresultater Forskjellige forskningsdesign viser at det å snakke om vonde hendelser gir et signifikant bedre helbred samt større psykisk velvære 7

8 Andre forskningsresultater viser at de depressive symptomene økes og det er flere gjenopplevelsessymptomer (flash-backs) Et par studier viser at mennesker som snakker mye om dere psykiske traume har det signifikant verre et år etter hendelsen For noen er det behagelig å lette sitt hjerte Effektivt til å sette kognitiv struktur på kaotiske tanker Kan virke som brensel på et bål og den følelsesmessige utladningen fortsetter i det uendelige og utmatter personen Muligens mest effektivt når for noen mennesker med utilstrekkelige mestringsmekanismer Virker kun helende når det er samtidig kognitiv og følelsesmessig bearbeidelse (Panneker) Komplisert sorg Essensen av sorg er behovet for å søke etter den eller det som er mistet (Collin Murray Park) Sorgmønstre Recilience: 46 % Depresjon: 18 % Kjente sorgsymptomer: 11 % Vedvarende rekasjon: 16 % Forsinket/sen reaksjon: 4 % (Bonnanno, 2002) dødsfall i DK i året nye sørgende pr år. Opp mot 12 % kan komme til å lide av komplisert sorg. Komplisert sorg (symptomer som er normale i en periode, men ikke mer enn cirka 6 måneder) Forløp: Problematisk aksept, fornektelse, ingen reduksjon av føelslesmessig intensitet vedvarende sjokk/smerte. Psykiske symptomer: Utmattelse (depresjon), angst, selvmordstanker, misbruk, vedvarende påtrengende minner, vedvarende sterk lengsel, meningsløshet. Fysiske symptomer: Søvn- og spiseforstyrrelser, tendens til somatisering. Sosiale konsekvenser: Isolasjon, uttalt tilbaketrekking, tap av interesse for daglige funksjoner og arbeid, problemer med å opprettholde en normal hverdag. Han er hos meg hele tiden - de fleste sørgende opplever fornemmelser, illusjoner og hallusinasjoner om at den døde er der. 8

9 Savner ham Plutselig kommer jeg på at han er borte Lengselens smerte Jeg innbiller meg at han kommer snart Påtrengende bevissthet Benektelse Manglende følelsesmessig regul. Savnet er overveldende, greier ikke å regulere det Dysfunksjonell kognisjon Unngår konfrontasjon med at han er borte Ensomhet Forlatthetsfølelse Eksistensielt tema Utviklingspsykologisk tema omkring tilknytning: atskillelse En del undersøkelser viser høy sammenheng mellom tilknytning og sorgreaksjon Mening Undersøkelser tyder på at mening i tilværelsen spiller en stor rolle i å kunne regulere sine følelser i en tid med sorg Undersøkelse fra 2004: sørgende som kunne uttrykke mening i sine narrativer om sorg skåret lavere på depresjon og komplisert sorg Å søke etter mening i sorgen er muligens givende fordi det gir dynamikk i sorgprosessen og rom for å være Hengivelse Sorg handler om avkall Konfrontasjon med sorgens følelsesmessige lag hever hengivelse til sterk følelse Slipp av kontroll forårsaker mer intense følelser krevende prosess Lengsel Følelsesmessig frustrasjon (tyngde eller recilience) Press mot utvikling 9

10 Håp Opprettholder motivasjon Peker på potensial Visjonær i sine framtidsutsikter 10