HH: Gruppeleder AP, styremedlem KS H og sentralt i Landsstyret for KS. Min samlede (25 30 år) fartstid som rådmann og toppbyråkrat i lokal og

Transkript

1 HH: Gruppeleder AP, styremedlem KS H og sentralt i Landsstyret for KS. Min samlede (25 30 år) fartstid som rådmann og toppbyråkrat i lokal og regionalforvaltning erfaring, årelange studier av Reformene i Lokalforvaltningen v UiB og senere bidrar samlet til de vurderinger jeg her gir av den pågående kommunereform. Tegningen på fremsiden av plansjene understreker at meningene og analysen er min og får stå for min regning. Samtidig er det KS sin rolle i det pågående samspill jeg primært har i fokus. Jeg siterer fra ulike offentlige dokument slik at det skal være mulig å etterprøve om jeg kommenterer fakta. KS er av Kommunal og moderniseringsministeren invitert inn i et samarbeid med Fylkesmannen om kommunereformen. Det har KS selvsagt sagt ja til. Men fylkesmannen har sin rolle og oppdrag gitt direkte av Regjeringen gjennom et oppdragsbrev. KS s mandat er i utgangspunktet langt svakere jfr. fylkesmannens show i Bergen den 26. mai i Bergen i år. En seanse jeg har beskrevet nærmere i det utsendte notatet Reformvilje og Uvilje gjennom 200 år. KS har en annen rolle gitt av medlemmene jfr. innhentingen av et slikt mandat i august d.å. Budskapet er ikke nødvendigvis så veldig ulike, men Fylkesmannen i Hordaland inntok tidlig en rolle i denne reformprosessen som jeg oppfattet som et lite gufs fra 1800 tallets embedsmannsstyre og den sterke sentralmaktens overordnede grep om lokalforvaltningen. Signalene oste av sentral institusjonalisering og styring. Demokrati og Lokalstyre ble nærmest underkjent som reformverdi. Det var embedsstaten som tok eierskap til reformen. KS og kommunene ble tildelt oppfølgings instrukser og forsvant fra førersetet som dugg for solen. Regjeringen hadde tidligere toppet det hele med å 1

2 utpeke et såkalt Ekspertutvalg fri for folk m tyngre lokalpolitisk erfaring og forskningsinnsikt. Alt reparasjonsarbeid som er kommet til i etterkant av selve lanseringen av reformen rundt dette med innbyggertall, nye oppgaver, roller og regionnivået vitner om at vi skeptikere hadde rett i både analytisk og magefølt reservasjon og kritikk da reformen ble lansert. Nå er prosessen og verktøykassen noe utbedret fra regjeringens side. Overrumplingstaktikken kan sies å ha lyktes langt på vei.. Nå er alle flittig i gang med å følge signalene og iverksette saneringen av upassende kommuner fra kommunekartet. Fra min utsiktspost er ikke demokratiperspektivet tilstrekkelig ivaretatt i det foreliggende dokument og handlingsgrunnlag. Heller ikke er strategier for en mer tilbaketrukket stat skissert. Dvs den er fraværende. Frivillighetsperspektivet som Kommunalkomiteen understreker (se Innst. 300 S ( ) er klart og tydelig underkommunisert i alt annet som er skrevet rundt fremgangsmåte og verktøykasse. Det legges ikke opp til bindende eller rådgivende folkeavstemninger om noe så viktig som Formannskapslovene som jo direkte påvirker norsk statsforfatning, maktfordelingsprinsippet osv. Folkehøringen skal ledes av kommunikasjonsbyråer.. Eller noe i den dur. Min oppgave oppfatter jeg slik at både jeg og dere som folkevalgte og således tillitsvalgte overfor innbyggerne må bruke vår erfaring og vilje til å spille denne reformen god mht demokratistyrking, slå ring om kommunene som tjenesteprodusenter over hele landet sentrum og periferi by og land. Dette fordi ingen har vedtatt å avvikle den Norske Modellen det norske velferdssamfunn demokrativerkstedene og de øvrige verdiene om likeverd og god fordeling av de skapte verdier mellom alle innbyggerne i fedrelandet. KS er interesseorganisasjon også for de nedleggingstruede kommuner og således en viktig spiller når kampen om utformingen av kommunenorge skal spilles. Mitt personlige syn er at det var KS som skulle vært tilskrevet Oppdragsbrevet. At regjeringen har tildelt den lokale statsforvaltning førerkortet for reisen videre er et paradoks når vi snakker om en kommune og demokratireform. At KS har en politisk ledelse skulle ikke hindre organisajonen å tenke innbyggernes beste. Sammen med KS og selvfølgelig også en god fylkesmann kan vi folkevalgte i kommunene rundt om arbeide for en nødvendig verdiskapning rundt de kjernepunkt og de viktige bærebjelker i det nye byggverket som åpenbart mangler på plantegningen eller som der er tydelig underdimensjonert. Jeg viser noen bilder og plansjer som ytterligere skal få oss til å se alvoret i den reformprosessen vi har foran oss. Litt fritenking og politisk satire må en kunne tåle i en sådan stund. 1

3 2

4 Holberg den stundesløse prosjektmaker Glimrende aktualisert av filosofen Jon hellesnes fra Voss Skeptikeren Aristoteles osv osv 3

5 BB Bertold Brechts 4

6 5

7 6

8 7

9 8

10 9

11 10

12 11

13 12

14 KS har ikke noen mening om hvor mange kommuner vi skal ha i Norge, men det er viktig at alle nå tar debatten og har en grundig prosess. Ser fortsatt noen kommuner som ikke ønsker å drøfte/utrede saken. Minner om at samtlige partier har formuleringer om endringer i kommunestrukturen i sine programmer for denne stortingsperioden. Også Ks Landstinget sa følgende: Landstinget forventer at kommunene vurderer om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid er fullt ut tilpasset behovet for bl.a samordnet planlegging og robuste fagmiljø under direkte folkevalgt styring» KS: Det er m.a.o. mulig/ legitimt å si at vi ønsker å fortsette som egen kommune, og at vi mener vi er robuste nok til å takle og løse framtidens oppgaver. Da skal man vite hva man gjør, hva som kan bli konsekvensene, jfr. f.eks nytt inntektssystem KS: Tenk langt nok frem. Hvordan skal vi kunne løse våre oppgaver om 10 år 20 år 30 år? Diskusjoner som er ført hittil, og utredninger som er lagt frem er for det meste preget av en her og nå situasjon. 13

15 14

16 15

17 16

18 I strukturdebatten har KS sine medlemmer ulike interesser og synspunkt naturligvis. KS oppfatter det ikke som sin oppgave å si hvordan strukturen skal være eller tegne det nye kommunekartet. KS kan stille klare krav til staten/departementet om hvordan prosessen må være, hva den (i det minste) bør inneholde - og hva som er viktig å ta hensyn til. KS skal som medlemsorganisasjon gi hjelp og bistand når kommunene ønsker/har behov for det. KS må sørge for at den også er organisasjonen for de nedleggingstruede kommuner eller?! 17

19 KS: Norske kommuner er forskjellige! Det viser dette lysarket, og det må kommunereformen ta hensyn til. Rogaland har både det tettest befolkede området og landets minste kommune. Sier noe om hvilket farvann vi manøvrer i. At kommunenorge er så forskjellig innebærer også at argumentene for en evt. kommunesammeslåing blir svært ulike. Rogaland har både det tettest befolkede området og landets minste kommune. Bergensområdet karaktiseres av omtrent de samme forhold. Dette sier noe om hvilket farvann vi manøvrer i. I et byområde som Bergen vil fortettingsproblematikk være sentral, men vil neppe være en del av diskusjonen i Finnmark eller andre mer grisgrente strøk. Da er det ander argumenter som gjelder. kompetanse, likeverdige tjenester etc. Felles for alle kommunene er at de er generalistkommuner. De skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder. Tjenester til innbyggerne Planleggings og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet Oppgavene som myndighetsutøver Ivareta demokratiske funksjoner Alt dette uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn. 18

20 Danmark: Kommunereform 2007 reduksjon fra 271 til 98 kommuner Finland: Kommune og servicereform, reduksjon fra 415 til 304 kommuner. Prosessen er stoppet opp. Flere reformer samtidig. Hovedargumentet for endring har vært økonomisk krise /innsparing. KS: Vi kan altså ikke sammenlikne norske kommuner, størrelse etc. med andre land bortsett fra Danmark, Sverige og til dels Finland, fordi kommunene i Norge har så enormt mange flere og tunge oppgaver. Oppgaver som i en del land ligger på andre forvaltningsnivå, utføres av frivillige, eller velferdsordninger som er mer knyttet opp mot ulike forsikringsordninger. 19

21 Tredje linje : Min polemikk! 20

22 KS: Skal KS kunne gjøre en god jobbe for kommunene, ivareta deres interesser, og kanskje fremme alternative synspunkter i prosessene, er det viktig at vi også er tett på prosessene. Vi vil derfor gjerne også bli invitert ut når dere har møter om Kommunereformrarbeidet. 21

23 22

24 KS: Det er lite i kommuneproposisjonens beskrivelse av kommunereformen som gir noen pekepinn på hvordan reformen i seg selv skal føre til mer lokaldemokrati og mindre statlig detaljstyring. Kommunene har en uklar rettslig stilling i det norske politiske systemet. Er det konflikt mellom stat og kommune om forståelse av lov og regelverk, er det staten som avgjør saken. I andre land har de en mer nøytral tredjepart for eksempel en forvaltningsdomstol som kommer inn i bildet. Norge er også det eneste landet i Europa som ikke har en paragraf i Grunnloven om lokalt selvstyre. Mange forsøk er gjort på å få inn en slik paragraf. KS har levert utredning på utreding med mange ulike lovforslag, men det strander hver gang. Dette kan vel tyde på at Stortinget ser seg tjent med uklare ansvarslinjer i forhold til kommunene. I kommuneproposisjonen peker Regjeringen på at i kommunereformen i Danmark ble både hensynet til lokaldemokrati og mindre statlig styring for lite vektlagt både i de nye kommunene og staten. Det blir også trukket fram av Ekspertutvalget, og den tidligere dirktøren i KL Kssin søsterorganisasjon sa i et møte jeg hadde med ham akkurat det samme. Staten styrer mer enn noen gang.. Det er altså ingen automatikk i at staten reduserer sin styring, selv om kommunene blir større. Det er Stortingets ansvar å skape trygghet for at det skjer, og derfor også øke 23

25 engasjementet for kommunereform lokalt. Skal reformen bli reell må vi altså utvikle nye former for lokaldemokrati og måter å utøve lokal politikk på. Det slår også Ekspertutvalget fast i sin innledning. Nå er det viktig at staten forplikter seg til å erstatte detaljstyring med mer reell handlefrihet for kommunene, og at dette legges inn i fremdriftsplanen for reformen. Det må styres med tiltak og milepæler, akkurat slik det nå er lagt fram for en kommunereform. Det er behov for en forståelse for at en kommunereform også må føre til en stats og styringsreform. Vi venter at Stortinget forplikter seg til at det skal skje, og gir regjeringen bestilling om å følge det opp. Og vi understreker: en slik forpliktelse til faktisk å gjennomføre også en slik reform, vil bety noe reelt for engasjementet lokalt for å delta i de prosessene regjeringen nå inviterer til. På lysarket har vi antydet hva vi mener bør være sentrale elementer i en stats og styringsreform. 23

26 KS: KS har hele tiden ment at vi fortsatt skal ha 3 folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Det er det nå slått fast i Stortinget at vi skal ha, så får vi se i løpet av det kommende året hvordan de skal se ut. Det er viktig at det tas et samlet grep på hvilke oppgaver som skal ligge til regional stat, regionnivå og kommunenivå. Hvor store kommuner vi skal ha, og hvilke oppgaver de skal ha henger for oss uløselig sammen. Kommunene blir nå bedt om å «ta den gode nabopraten» for å finne fram til de gode lokale løsningene for kommunesammenslåing. Så langt vet vi ikke hvilke oppgaver som skal løses. Ekspertutvalget skal legge fram sine forslag innen utgangen av november. Kommunalministeren har bestilt en utredning som også skal være ferdig i november, som gjelder både oppgaver og størrelse på det regionale nivå. Og til våren skal vi få Regjeringens forslag til framtidige oppgaver. Ordføreren i Eid, sa det på følgende måte; det er litt som å bli sendt på butikken for å handel inn til fest, for først etterpå å få lov å vite hvor mange som er bedt. Min(Victor Ebbesvik) oppfordring er nå at dere gjør det motsatte; ikke vent på hva som kommer, men vær aktive I KS har vi en lang liste med mulige oppgaver som KAN overføres til kommunene. Har arbeidsgrupper med folk fra hele landet som utreder dette videre. 24

27 Oppfordring! Ta tak i dette selv si hvilke oppgaver dere selv mener bør ligge til en framtidig kommune. KS har hatt 3møter med til sammen 12 departement om oppgaver det er mulig å overføre til kommunalt nivå. Erfaringene så langt viser at dept. til en viss grad er åpne for innspill, men motargumentene kommer veldig fort opp i diskusjonene. Vi stiller spørsmål ved den reelle viljen til å vurdere oppgaveoverføring(med tilhørende ressurser i fagdepartementene. Her er det viktig at Stortinget gir en klar bestilling til Regjeringen: Hvis ikke tror vi ikke det vil skje så veldig mye. 24

28 KS: Reformen skal styrke lokaldemokratiet i følge Regjering og Storting!. Disse intensjonene må vi ta på alvor! Vårt hovedbudskap er at kommunene selv må styre de lokale prosessene. Prosessene må starte nedenfra. 25

29 KS: Eksempel på arbeidsgiverpolitiske spørsmål som må håndteres: Baserer seg til en viss grad på vår arbeidsgiverpolicy Skodd for framtida. Gode prosesser, informasjon, medvirkning og medbestemmelse. Ny hovedavtale ny bestemmelse om tidlige drøftinger ved kommunal samhandling/interkommunalt samarbeid. Ledelse / kulturbygging Kompetanseplanlegging Lederens rolle Overtallighet Arbeidsgivers styringsrett Virksomhetsoverdragelse Utvikling av nye arbeidsgiverstrategier NY FoU i desember: Arbeidsgiverpolitiske utfordringer ved kommunesammenslåinger OBS: KS konsulent kan også være en veileder/fasilitator i de lokale prosessene betalt tjeneste. 26

30 Det er jeg (HH) som har plassert et bilde av vår kjære Lars Sponheim der riksløvens hode skulle vært.. 27

31 Ødelegger vi nå folkestyre og demokrativerksteder i distrikter og lokalsamfunn som har vist seg å bestå sin prøve ordninger og strukturer som har fungert bra over lang lang tid tror jeg neppe at historien vil frifinne oss For å skjerpe oss foran det forestående reformarbeidet har jeg avslutningsvis latt meg inspirere av vossingen Jon Hellesnes Lykke til! 28