på av Drømmebåten Tusenfryd mens vi venter på sommeren Glenn Rodney Ny med På av Racing-mekaniker Tore Dahl: Petter Solbergs venstre bakhjul Nr.

Transkript

1 Et magasin om fag og fritid på av Nr Drømmebåten På av har besøkt Dolvik Båtbyggeri, hvor drømmer blir til virkelighet. Tusenfryd mens vi venter på sommeren Racing-mekaniker Tore Dahl: Petter Solbergs venstre bakhjul Glenn Rodney Ny med På av

2

3 leder innhold Deadline 4 Petters venstre bakhjul På av møtte Tore Dahl, verdensmester i praksis. Så er den her igjen. Sommeren. Og med den, et nytt og duggfriskt magasin fra På av redaksjonen. Spekket til randen. Nyttig og underholdende mener vi, og overlater som vanlig til deg, leseren, å avgjøre om vi har lykkes. I bladverdenen brukes begrepet deadline ofte. Oversatt direkte, noe definitivt. Noe endelig. En lovet og forventet leveranse. Alle skal vi levere mye i vår hverdag. I et evig kappløp med datoer og klokkeslett er tiden blitt en sårbar ressurs. Ofte strekker vi ikke til, andre ganger leverer vi så det griner etter. Men av en eller annen mystisk grunn er det utilstrekkeligheten som får lov til å dominere følelseslivet. La meg derfor kort foreslå at du gjennom sommeren bevilger deg friheten til å kaste den dårlige samvittigheten på sjøen. Bryt heller noen mønstre. Gjør noe nytt og uventet. Overrask deg selv og dine omgivelser. Og fremfor alt, ta deg tid til å nyte her og nå. På tur Og hva er vel da bedre enn å varme opp med en mental fem-minutter i På av? Glenn Rodney, Norges ukronede biloppretterkonge, har ihvertfall bestemt seg for at sommeren skal skje i fornyelsens og sjansenes tegn. I vår før og etter - reportasje kan du selv se hvilke grep Rodney har tatt i klesveien. Vi har også tatt en prat med Tore Dahl, Petter Solbergs racingmekaniker. Han lever ut drømmen, og kombinerer jobb med det han liker aller best være på tur og oppleve verden, håndplukket av Subaru-teamet for å hjelpe Petter til å ta nok et VM i WRC. Sikkerheten på norske arbeidsplasser engasjerer vi oss sterkt i mennesker utsettes årlig for ulykker i elektrobransjen. Vel verd et varsko, og Rune Clasen legger ikke fingrene i mellom i sitt Hjørnespark. For deg som dras til det våte element har vi en reportasje om trebåtene fra Dolvik AS. Båtbyggeriet tør å gå motstrøms og ivaretar trebåt-tradisjonene på en flott måte. Varebilen er arbeidshesten for håndverkere. Vi har spurt oss for hva som er viktig for valg av arbeidsbil. Tysenfryd er en publikumsmagnet, og det kreves enormt med vedlikehold for at det skal hvines av fryd ved alle attraksjonene. En påminnelse om at norske håndverkere er grunnfjellet i vår opplevelseshverdag. En riktig god sommer til dere alle sammen! Robert Bielecki, Redaktør Verktøykasser på hjul Kaos og haug på gulvet, eller sirlig orden og system? Dolviks drømmebåter På av har besøkt et av Norges få ordentlige båtbyggerverksteder. Glenn Rodney Det er håp for oss alle. Glenn Rodney ble På av Utgiver: Würth Norge AS Holum skog, Gjelleråsen ny med På av. Tusenfryd Det er mye som må ordnes før sommeren er her. Vi har blitt med på vårpussen. 26 Bilen menneskets beste venn Additiver - løser og forebygger motorproblemer for daukjørte biler. 30 Redaktører: Würth Norge AS v/robert Bielecki, robert.bielecki@wuerth.no Burson-Marsteller AS v/marianne T. Harto, marianne_harto@no.bm.com Redaksjon: EdgeAdvertising AS Annonseansvarlig: MediaTeam A/S v/eva Kristine Wiik, mob: , eva@media-team.no Design: EdgeAdvertising AS v/torgil Produksjon: Jonny Fladby AS - Et magasin om fag og fritid på av 3

4 Av Harry Borge Petters venstre bakhjul Alle som er bitt av rallybasillen, husker gledesscenene fra Petter Solbergs VM-gull i Siste fartsprøve. Rally Storbritannia. Hele Norges Petter stormer ut av bilen. Rett i fanget på teamkamerat og fire ganger verdensmester, Tommi Mäkkinen. Petter spretter videre. Edderkoppklatrer uhemmet på alt og alle. Også på publikum. Vinnere gjør slikt. Ustraffet. Verdensmester. Med knappest mulige margin. Et fattig poeng foran franskmannen Sebastien Loeb. Norge står på hodet. Vi har også vunnet. For første gang i norsk verdenshistorie er cupfinalen i fotball spilt over sidelinjen. Norsk motorsport blir stueren denne novemberdagen. Kongen og statsministeren står i kø for å gratulere. Prisene hagler over Spydeberggutten fra lek og lærd. Petter gråter. Vi også. Trangt om plassen Øyet var ikke spesielt tørt etter målgang på siste fartsprøve i Wales, medgir Petters faste mekaniker, Tore Dahl. Etter å ha jobbet knallhardt gjennom hele sesongen. Reist verden rundt. Opplevd oppturene. Og nedturene. Grytidlige morgener, lange dager og stuptrøtte kvelder. Ett års innsats var det veldig sterkt å se Petter kjøre inn VM-seiereren. Følelsen av å bli belønnet for alt slitet var ubeskrivelig god. Tore Dahl er verdensmester. Ikke på papiret. Ikke i pokalhylla. Men i praksis. Hadde det ikke vært for ham og de andre mekanikerne på Subaru-temaet, ville ikke Petter Solberg tatt gullet i rally-vm. Det er i kulissene man finner Tore Dahl. Utenfor de store bokstavene og de fete overskriftene. Til tross for at 35-åringen befinner seg midt i rampelyset. På serviceplassen, der blitzlampene hagler som tettest. Tore har knapt nok tall på hvor mange ganger han har blitt snublet over av overivrige og Petterfikserte journalister og fotografer. Til det punktet hvor Subaru måtte legge om rutinene for hvor pressen fikk bevege seg. Mekanikerne fikk problemer med å gjøre jobben sin. Når det blir så trangt om plassen at du må skyve unna fotografer for å komme til verktøyet ditt, da kan du tenke deg hvilket sirkus dette er, smiler han. Tores ansvarsområde er venstre bakhjul. Alternativt venstre forhjul. Når bilene kommer inn til service, er han til fingerspissene forberedt på enhver tenkelig arbeidsprosedyre. På en rallybil betyr det langt mer enn å bytte ut slitte hjul, rutinesjekke hjulvinkler, rengjøre bremser og skifte bremseklosser. Fortjener lønna Det er ikke standardprosedyrene som gjør Tore til en av de håndplukkede få. Det er når Petter kommer skranglende inn til service og hele hjulopphenget er redusert til skrapjern, at Tore Dahls og hans kollegers kvaliteter vises. Når Subaru-mekanikerne har 20 rallyknappe minutter på seg til å gjøre Petters bil kjøre- og konkurransedyktig igjen. Da viser Tore Dahl verdens mekanikerstand hva han er laget av. Hver eneste lille arbeidsoperasjon er drillet og innarbeidet i et morderisk tempo. Joda, det går unna, forteller Tore. For utenforstående ser det fryktelig kaotisk ut. Mekanikere som ligger strødd i alle rare stillinger, mer eller mindre oppå hverandre, kan nok minne mest om VM i gjørmebryting, men du kan være sikker på at der og da, så er det ingen tvil om at vi fortjener lønna vår! Som etter sigende ikke er all verdens høy? Nei, de store pengene i rallysporten går definitivt ikke til racingmekanikerne. Jeg hadde tjent like godt hvis jeg hadde tatt en verksmesterjobb på et norsk verksted. Men det er ikke pengene som er motivasjonen for å holde på med dette. Det er muligheten til å være på innsiden i en av verdens mest populære sportsgrener, samtidig som jeg får se og oppleve verden. Forhåpentligvis vil denne typen erfaring betale seg på et senere 4 på av - Et magasin om fag og fritid

5 tidspunkt i livet, men i overskuelig fremtid er målet å være en del av Sirkus WRC. En drøm i oppfyllelse Tore Dahl ble håndplukket til jobben fra en kontinuerlig strøm av håpefulle søkere som banker på teamsjef David Lapworth og ProDrives dør, det engelske firmaet som drifter Subarus rallyteam i verdensmesterskapet. Lapworth har kun de beste skussmål å gi Tore. Hadde det ikke vært for stå-på-typer som Tore Dahl, ville vi ikke hatt noe i VM å gjøre. Fokuset rettes naturlig nok mot Petter, men det er innsatsen og arbeidsmoralen i teamet som gjør det mulig for Subaru å kjempe om VM-seier. av ypperste WRC-kaliber. Jeg tror også det er positivt for Petter å ha en nordmann blant mekanikerne. Båndene blir tettere. Samhørigheten større. Positivt for Petter, Tore? Jeg håper da det. Har jo kjent Petter i mange år. Jeg er fra Spydeberg selv, og vet hvordan han tikker. Han hjalp meg dessuten å få denne Hvilket også er helt greit. Dialogen mellom oss mekanikere og Petter er veldig god. Vi tåler veldig godt å få klare beskjeder rent profesjonelt. Privat er jo Petter som type en av gutta. Ikke noen stjernenykker der i gården. Positivt for Tore? Helt klart. Har alltid vært en drøm å bli mekaniker på et av fabrikkteamene i rally. At Hjem er til enhver tid det hotellet jeg er booket inn på. Tore Dahl har alle de kvalifikasjonene vi ser etter. Han er kunnskapsrik, samvittighetsfull, omgjengelig og selvgående. Han søker alltid løsninger og bringer med seg en profesjonalitet og en innsatsvilje inn i teamet som er jobben, så jeg vet jo at han setter pris på at jeg er en del av teamet hans. Petter stiller store krav til apparatet rundt seg, hvilket selvfølgelig inkluderer meg. Er det noe han reagerer på, så sier han klart og tydelig i fra. det ble med Subaru og Petter, kan jo vanskelig blir bedre. At ProDrive er engelsk, passer meg utmerket. England og engelskmenns væremåte tiltaler meg, så det har vært helt problemfritt å jobbe og bo her borte. Skjønt - Et magasin om fag og fritid på av 5

6 Petter er utrolig godt likt blant gutta i teamet, og champagnen får flyte fritt når man har hjulpet sjefen til verdensmestertittelen. bo, blir det fint lite av. Hjem er til enhver tid det hotellet jeg er booket inn på. Norge blir det bare tid til i høytider og en og annen tilfeldig helg. Nåløyet Dahl har vært Petters mekaniker siden sommeren 2002, og kjenner den blå Subaruen som sin egen bukselomme. Samarbeidet med Solberg startet imidlertid ikke med Petter, men med broren Henning. Det var som mekaniker for Henning jeg ble kjent med Petter, så begge har vært avgjørende for at jeg kom gjennom nåløyet som mekaniker på VM-nivå. Det var da storebror Solberg kjørte Toyota at det begynte å rulle fort karrieremessig for Tore Dahl. VM-redningen Petter fikk sin første skremmende avkjøring på Korsika i VM-sammenheng, hvor det fort kunne gått virkelig galt for ham og kartleser Phil Mills. Allikevel greide både dere mekanikere å reparere bilen, og Petter å vinne en helt vital seier for verdensmesterskapet. En smule hektisk den natten? På syv timer var bilen rettet, og da skjønte vi at det ville gå å få den startklar. Petter var veldig overrasket da han fikk beskjeden. Resten av tiden gikk til å montere alt av komponenter og teste at alt fungerte som det skulle. Ett kvarter før fristen, godkjente løpsledelsen bilen. At Petter takket for tilliten med å vinne sitt første løp på asfalt, og med det meldte seg for alvor på i tetkampen om VMseieren, gjorde Korsika-runden helt spesiell. Skjønner du nå hvorfor jeg driver med dette? Alt kan skje i rally. Helt rått!!! Umulig å følge Hva med denne sesongen, Subaru-teamet har en nøtt å knekke i forhold til fjorårets fabrikksvinner Citroën, og VM-toeren blant førerne, Sebastien Loeb, startet denne sesongen mesterlig? Det er bare én ting vi kan gjøre jobbe hardere og riktigere enn de andre teamene. Resultatene kommer som følge av felles innsats. Å innkassere noen seier på forhånd, får du ingen på rallyteamene til å gjøre. Så, for å komme deg i forkjøpet på spørsmålet om hvem som vinner, så er svaret det teamet og den føreren som kjører best gjennom 16 VMrunder. Når det er sagt, så vet vel de fleste nordmenn nå at Petter er helt verst når han ligger litt etter og må ta ut den aller råeste siden av seg. Da er han så godt som umulig å følge. Slikt blir det verdensmestere av! Flere av mekanikerne tvilte på at vi ville greie å reparere bilen, men det var selvfølgelig aldri noe tema å kaste inn håndkledet. Jobben med Henning gjorde at jeg fikk jobb som mekaniker for Leif Astrags svenske Toyota-team. Der var både Markko Märtin og Thomas Rådström førere, og den erfaringen var selvfølgelig også utslagsgivende for at Subaru ga meg jobben. Et sted mellom 50 og 60 mekanikere jobber i ProDrive. På service under en VM-runde har opptil 15 mann ansvar for Petters bil. Hver og en med klart definerte arbeidsområder. Hjulene er mitt ansvar. Fire-fem av oss har den jobben, og vi skifter litt på å være på forog bakhjul. Det høres jo kanskje rart ut for folk flest, men alt må være spesialisert og rollefordelt skal man kunne hanskes med de uhyre knappe marginene i sporten. Og ja, jeg kan brukes på de fleste andre stedene på bilen også. Til og med på reservehjulet, om det kniper, gliser han spøkefullt. Mildt sagt. Det begynte jo med at vi så bilen. Den var ikke noe vakkert syn. Hadde ikke telefonmasten stoppet bilen, ville det vært 200 meter rett ned fra fjellhylla Petter landet på. Skjønner godt at han var skjelven etter den episoden. Flere av mekanikerne tvilte på at vi ville greie å reparere bilen, men det var selvfølgelig aldri noe tema å kaste inn håndkledet. Vi kastet oss over jobben. Opprettingen ble gjort på et verksted 12 kilometer unna. 15 mann deltok i arbeidet. Vanligvis bruker vi to tre uker på å klargjøre en bil fra bunnen av. Travelt, travelt, travelt. 20 minutter har Tore Dahl og hans kolleger på seg til å klargjøre Petters bil på service. 6 på av - Et magasin om fag og fritid

7

8 Tekst og foto: Jørgen Seemann Berg Verktøykasser på hjul Vi ser dem hele tiden, de fleste kjører med navn og adresse i tydelig skrift utenpå. Men hva inneholder de, foruten fagpersonen bak rattet? Når vi mer eller mindre desperate ringer etter en elektriker fordi det begynner å bli ubehagelig mørkt og det har begynt å surkle ekkelt under tøflene idet vi går forbi dypfryseren, eller ringer etter en rørlegger når vannstanden i kjelleren har nådd knehøyde, sukker vi lettet når det ringer på døren og redningspersonen står utenfor. Da tar vi det som en selvfølge at vedkommende har med seg det som skal til av verktøy og annet nødvendig materiell. Vi blir iallfall veldig skuffet, kanskje til og med litt aggressive, hvis den nyss ankomne ser trist på deg og sier: Må hente noe greier, er tilbake om halvannen time. Vi aner at de frosne jordbærene om ikke lenge mister sin status som delikatesser, eller at en tur i kjelleren om kort tid vil kunne karakteriseres som en risikosport. Imidlertid er slike scenarier svært sjeldne. Men problemstillingen er i og for seg den samme. Selv greie installasjonsjobber i nye villaer i Holmenkollåsen fordrer at man har det man trenger når man trenger det. For selv om håndverkeren har bil, blir en rørlegger eller elektriker ikke betalt per kilometer (det måtte i tilfelle være kilometer kabel og kilometer rør), men for utført installasjon. Hadde det vært opp til meg, hadde vi nok hatt en større bil, sier Morten Gundeid (48). Han har 13 år bak seg i Bowett Electro, 27 år Ikke bare rør, men også badekar i ny og ne Thor Aaserud (45) i Høvik Rørleggerforretning har orden i sysakene, men han trenger også plass til større gjenstander. Som badekar og varmtvannsberedere. Innredningen er mye eldre enn bilen, forklarer Aaserud. Vi flytter gjerne innredningen fra bil til bil når vi anskaffer ny. Og siden vi har mye tungt utstyr er det viktig at den sitter skikkelig fast i gulvet, så den ikke kommer inn i førerhuset hvis vi får en bråstopp. Aaseruds Toyota HiAce er to år gammel, og innredningen ser betydelig mer velbrukt ut. Bilen har også topphengslet bakdør, men Aaserud påpeker at heller ikke rørleggere har så stort behov for å bruke bilen som mobilt verksted lenger. Han har for eksempel ikke skrustikke innenfor bakdøren, som var ganske vanlig før. Tidligere hadde jeg også sveise-apparat i bilen, men ikke nå lenger. De er tunge, og det er godt å slippe å ha det med. Aaserud har en stor seksjon med skuffer og hyller montert mot skilleveggen mellom varerom 8 på av - Et magasin om fag og fritid

9 til sammen som elektriker med både service og installasjon. Lite vekt foran Fordi bilen er såpass liten og med forhjulsdrift, blir en forholdsvis stor del av nyttelasten utnyttet, men det meste kommer over bakhjulene. Selve innredningen veier et par hundre kilo. Da blir det relativt sett lite vekt på forhjulene med påfølgende risiko for å kjøre seg fast. Vi har en del installasjonsjobber i Holmenkollåsen, og om vinteren er det ofte vanskelig å ta seg frem, fordi vi er på jobb før brøytebilen har tatt seg av småveiene. Og uansett hvor man er, kan det være vrient å ta seg frem på byggeplassene. De fleste jeg kjenner i tilsvarende jobber ønsker seg firehjulsdrevne biler, hevder Gundeid. Men den lille dieselmotoren på 1,7 liter er det ingenting å utsette på. Den er mer enn sterk nok, mener Gundeid. Gundeid har en lang, uttrekkbar hylleseksjon med skap og skuffer og kroker på den ene siden av varerommet så han lett kommer til verktøy og materiell. Men ideelt sett ville han hatt mer av innredningen lengre frem i bilen for å få mer vekt foran. Men bilen er egentlig helt ideell om sommeren, for da kan jeg laste inn bak uten at det går ut over fremkommeligheten, legger han til. Når det gjelder materiell, påpeker Gundeid at det stort sett dreier seg om førstehjelp. Vi bestiller og får varer to ganger om dagen, Håndverkerbilene er også reklameplakater for bedriften. så vi tar vanligvis bare med det vi vet vi trenger av materiell til hver enkelt jobb. Men når det er bart, har jeg med et større utvalg i kabel enn jeg har om vinteren, forklarer Gundeid. Ikke haug på gulvet Det er sjelden folk er mindre fornøyd med en ny bil enn en gammel, men når det gjelder innredning og utforming av varerommet, ser Gundeid tilbake på den forrige bilen med en viss grad av lengsel. I den bilen fikk jeg det meste av innredningen på innervegg. Dessuten hadde den et stort rom over sjåførplassen som var praktisk å ha. Men hovedsaken er selvsagt at vi finner det vi har bruk for uten å tømme bilen. Så metoden med å ha alt i en haug på gulvet er ut? For det første tar det altfor lang tid å rote gjennom en slik haug, og for det andre er det altfor lett å få riper i materiellet. Det er ingen som vil ha en koblingsboks med riper. Så svaret er ja, alt i en haug på gulvet er ut, sier Gundeid og ler. Innredningen i Gundeids Opel Combo er levert komplett, men det er Gundeid selv som har montert den. Jeg må se å få hengt opp noen kroker til, forklarer han. Men vi trodde alle håndverkere ville ha vippedør bak, og ikke dører med sideåpning? Vi arbeider veldig lite i bilen og har sjelden bruk for å stå under tak bak bilen. Det er nok andre fag hvor det er mer aktuelt. Tvert imot er sideåpnende dører en fordel, fordi vi ofte klarer oss med å åpne den ene døren når vi har det travelt og må hente noe i bilen, forklarer Gundeid og tar dermed livet av myten om at alle håndverkere «må» ha biler med topphengslet bakdør. Hva med snekkerne? og førerhus. Det er godt å ha en buffer her i tilfelle en bråstopp. Det vil alltid være noen løse gjenstander, som kan være relativt tunge. Jeg plasserer alltid tunge ting så lavt som mulig. Den innvendige lengden i varerommet på tre meter passer også med lengden vi får rørene i. Da slipper jeg å kjøre med rør på taket. I gitte situasjoner kan de jo være rene torpedoene. Dessuten trenger jeg gulvplassen. Ofte skal vi ha med en bereder eller et badekar, og da er det fint å slippe å organisere annen transport, forklarer han. Bakhjulsdrift er i ferd med å gå av moten blant varebilene, men Aaserud er glad for at det fortsatt finnes slike biler. Vi har mye vekt bak i bilen, og i kombinasjon med differensialbremsen på denne bilen er fremkommeligheten god. Likevel kjørte jeg meg fast et par ganger i vinter, forteller han med et smil. Vi må ofte kjøre på ubrøytede småveier og ditto byggeplasser, og da er likevel bakhjulsdrift å foretrekke fremfor forhjulsdrift, mener Aaserud. Å finne en snekker med en sirlig innredet varebil, skulle vise seg å være vanskelig. Svært vanskelig. Forklaringen var for så vidt logisk nok de flytter med seg verktøyet fra jobb til jobb i en mer omfattende flytteoperasjon, og får verktøyet i stor grad levert på døren og da mener vi ikke døren hjemme, men på byggeplassen. Så tilsynelatende dreier det seg her om den berømmelige haugen på gulvet. Men det er altså bare på vei fra jobb til jobb. - Et magasin om fag og fritid på av 9

10

11 Av Harry Borge... mye tyder på at vi faktisk har funnet det vi har vært på jakt etter hele tiden løsninger som er til å stole på. Tyve tusen for en femmer! Når en liten låseskive kan koste et firma kroner eller mer i tap på én dag, hva gjør man da? Man eliminerer problemet, og tjener pengene i stedet. I og med at firmaet er lokalisert på flere steder på Østlandet, har jeg ennå ikke snakket med pumpegutta, fordi jeg vil være hundre prosent sikker på at Nord-Lock-patentet holder hva det lover, understreker Andersen. Verksmester John R. Andersen i T.O. Bull AS har ansvaret for maskiner som fort vekk koster både 10, 20 og kroner om de må stå stille en dag. Andersen har gått grundig lei av at dårlige låseskiveløsninger, som uansett er for peanøtter å regne i innkjøp, skal være årsak til kostbare driftsstanser. Derfor har han valgt sikkerhetsskivene fra Nord-Lock. Vi ønsker å komme problemet med skruer og muttere som løsner under vibrasjon til livs én gang for alle. Så langt ser det veldig lyst ut. Er du helt sikker på at det er svensker som har funnet på dette? Femhundretusen kilo Firmaet T.O. Bull løfter det meste av gjenstander som behøves hevet i været ett sted og senkes et annet. Man må kunne ta flyttejobbene på strak arm når man forteller kundene at objekter helt opp til 500 tonn femhundretusen kilo det fikser Bull. De fleste med bosted på Østlandet har møtt de rødgule bilene langs veien. Mobilkranene som gjør jobben. Karakteristiske med sine tusenbeinlignende antall hjul og de svære kranene på ryggen. I et firma som vårt, med så mange mobilkraner, betongpumper og annet materiell som utsettes for ekstreme belastninger, vet vi at det er på detaljplanet man tjener pengene, eller om du vil, unngår å tape dem, understreker Andersen. Mye av vårt materiell utsettes for konstante og sterke vibrasjoner. Og vi har ikke tall på hvor mange ganger en så tilsynelatende enkel og uskyldig konstruksjon som en låseskive har laget trøbbel for oss. Stole på Da vi ble oppmerksomme på Nord-Lock, var vi naturlig nok skeptiske, i og med at vi har sett og prøvet så mange løsninger som ikke holder mål. Etter å ha gjort de første testene med disse sikkerhetsskivene, ser det veldig lyst ut. Vi er nå inne i en prøveperiode på en del av de maskinene som får mest juling, og mye tyder på at vi faktisk har funnet det vi har vært på jakt etter hele tiden løsninger som er til å stole på. T.O. Bull har også en rekke betongpumper i systemet. Disse utsettes kontinuerlig for vibrasjoner og slitasje, der de pumper betong rundt omkring på norske anlegg og byggeplasser. Hva jeg vet med sikkerhet, er at det er svært få det brenner mer under beina på, enn operatørene av betongpumper når de får en uforutsett stopp vinterstid. Da har de ekstra mye herder i betongblandingen på grunn av kulda. Og den blandingen, kan jeg garantere deg, stivner fryktelig fort! - Er du helt sikker på at det er svensker som har funnet på noe så genialt?, spør verksmester John Andersen i T.O. Bull AS spøkefullt. - Et magasin om fag og fritid på av 11

12 Av Pål Silberg Hurra for den store Vi våger påstanden: 99,99 prosent av fritidsbåtene som selges i Norge, og for den saks skyld i resten av verden, bygges i glassfiberarmert polyester. På Vestlandet, ikke så langt fra Bergen, ligger en av de få båtbyggerne som fortsatt produserer nisjebåter i ekte treverk. For oss vanlig dødelige båtinteresserte er det positivt at den gisne holken som Prøysen seilte med på Mjøsa er historie. Det er ikke noe galt med trebåter bygd på gamle måten, med bordganger i form av furu-, gran-, teakeller mahogniplanker festet til spanter som ofte er i eik. Båtene er solide, men krever en del vedlikehold. Og blir de liggende på land et år eller to, er resultatet som regel en båt som lekker. Treverk tørker og trekker seg sammen. Sprekkene må tettes, og selv om en trebåt trutner, blir den aldri helt seg selv igjen hvis den først har sprukket skikkelig opp. plastikktreverk vi andre synes egentlig det er ganske flott. Uansett hvor fin overflaten ser ut, så er det en form for sminke. Sminke kan redde mangt og mye, men kan ikke skjule at den gilde, røde spekepølsen smaker pjuk eller at ansiktet mangler de idealiserte proporsjonene. Å noe helt annet. De er håndverkere som kan lage akkurat den båten du ønsker deg, i akkurat det treverket du synes er aller penest og med den innredningen du har funnet ut passer best. Det er denne lille, eksklusive gjengen vi burde kalle for båtbyggere. Glassfiberstøperne er båtprodusenter. For dem er som regel salg og fortjeneste drivkraften. Båtbyggerne er brukskunstnere og entusiaster som er opptatt av å skape noe helt spesielt og forme et levende materiale til et solid og funksjonelt produkt. Båtsminke Plastbåter er solide, lette, praktiske og relativt enkle å vedlikeholde. Plast lekker ikke, sprekker ikke, og er man flink til å vaske, bunnstoffe og polere, kan plastbåten holde seg fin i mange, mange år. 30 år gamle plastbåter i god stand er intet sjeldent syn på fjorden. Det er mulig å få plastbåter til å se ut som nesten hva som helst. Det ytterste sjiktet, det som kalles gelcoat, kan tilsettes akkurat den fargen du ønsker deg, og plast kan lakkes med billakk. Noen belegger glassfiberskallet med teak-folie som ser helt ekte ut. Andre produsenter bruker et tynt lag ekte trefinér på yttersiden av glassfiberbasisen. Puritanske trebåtentusiaster blir grønne i fjeset av ekte Ingen detaljer overlates til tilfeldighetene. sminke en glassfiberbåt som er støpt i form, er som å style en bil det er ikke mulig å skjule at bilen egentlig er en ganske så trøtt og kjedelig familiebil som er dusinvare og vel så det. Smart italiener 0,01 prosent av båtbyggerne i verden leverer Vi kjenner bare til én trebåtbygger som er blitt rik. Han var italiener, het Carlo Riva og skapte en serie legendariske mahognibåter som kjendisene stod i kø for å få kjøpt på og 1960-tallet. Carlo Riva revolusjonerte ikke selve båtbyggerfaget, men han var en kløpper til å designe båter som var en syntese av europeisk glamour og amerikansk overdådighet, og han var en flink selger. Å bygge trebåter er mer lidenskap enn fornuftig bedriftsøkonomi. Det er noe eget å se den båten som er et resultat av time etter time med pussing, lakking og tilpasning av detaljer, ligge og duppe ved kaia eller fly over vannet. Vårt daglige brød kommer imidlertid fra reparasjoner og oppussing av båter, forteller Stein Erik Savland, som står til rors i Dolvik as. 12 på av - Et magasin om fag og fritid

13 forskjellen Mer enn en båt Vanlige båter støpes i former. Det koster noen millioner kroner å lage en form. Millionene må produsenten tjene inn igjen ved å lage mange kopier. Dolvik bruker ikke former, men bygger én og én båt for hånd etter konstruksjonstegninger. omgang med voks, er det som skal til. Salt og sollys tærer på alle overflater, enten det er lakk eller gelcoat. Båter kan, som biler, få skrammer og riper. Derfor bør en Dolvik-båt etterbehandles med ny lakk etter fem ti år, avhengig av hvor mye og hvordan båten blir brukt. En sjekte som beveger seg i 5 7 knop, følger bølgene. Skal du kjøre fortere, i plan, vil bunnen slå mot bølgene, og da vil en tradisjonell trebåt kunne sprekke. Det skjer ikke med en kaldbakt båt, som blir mer solid enn en båt i glassfiber. Metoden er dessuten veldig fleksibel. Du kan starte med blanke ark, konstruere båten akkurat slik du vil ha den, og så bygger vi den, reklamerer Savland. Problemet for Dolvik og de andre som bygger trebåter, er at folk flest tror en trebåt er forskrekkelig dyr fordi den er skreddersydd håndarbeid fra A til Å. Myten om trebåter som lekker, krever masse vedlikehold og ikke er så solide som plastbåter, lever fortsatt i beste velgående. Prisen på en ny trebåt avhenger av mange faktorer, men når spesifikasjonene er klare, kan vi gi kundene våre en ganske eksakt pris. Våre båter er dyrere enn serieproduserte plastbåter, men du kan egentlig ikke sammenlikne. De båtene vi bygger er unike. Ikke to er like, og kunden kan få akkurat den båten han eller hun har drømt om. Jeg føler at de som bestiller en Dolvik, egentlig er på jakt etter noe mer enn bare en båt. Men vi er ikke materialpurister. Kun det beste er godt nok for oss. Derfor bruker vi moderne metoder som gjør båten sterk, vakker og varig, sier Savland. Båtene Dolvik bygger, lekker ikke, sprekker ikke og båtpussen er relativt enkel. Vask og en Bakes i en plastpose En trebåt kan bygges på forskjellige måter. Snekker og sjekter bygges som regel på spant. Trebåtbyggere har maler til forskjellige skrog. De kan justere litt, og kundene kan få akkurat de materialene og den innredningen de ønsker. Dolvik har spesialisert seg på det som kalles kaldbaking. Det er en lim-metode, hvor treverket mettes fullstendig med epoxy. Ut fra konstruksjonstegningene lager Dolvik en jig. Den kan sammenlignes med spantene i vanlige trebåter, men jiggen står på hodet, og spantene står veldig tett. Jiggen skaper Å bygge trebåter er mer lidenskap enn fornuftig bedriftsøkonomi. båtens form. Når selve båtskallet er ferdig, blir jiggen fjernet. Vi kan bruke litt forskjellige metoder, men for å oppnå best mulig resultat, bruker vi det som kalles kaldbaking med vakuum. Først blir formen kledd med furustrips, som er tynne smale planker. Utenpå disse legger vi tre lag mahogni to som ligger diagonalt for å skape styrke og ett som blir båtens overflate. Hvert - Et magasin om fag og fritid på av 13

14 Vi er ikke materialpurister. Kun det beste er godt nok for oss, sier Stein Erik Savland i Dolvik AS. lag limes med epoxy. For at limet skal trekke inn over alt, pakkes båten inn i en diger plastpose, som luften suges ut av, forklarer Savland. Gjør nesten alt selv Etter at båtens skrog er ferdig, blir det snudd omstendelig arbeid som krever nøyaktighet og håndlag. Dolvik bruker selvsagt maskiner til å kappe, frese og slipe, men det er båtbyggernes håndlag som teller mest. Hver båt er for oss noe helt spesielt. Derfor gjør vi så godt som alt selv. Blant annet støper Han forteller at prisen og byggetiden avhenger av båtstørrelsen, hvor avansert innredning kunden vil ha og valg av motor. Normalt kan man bygge en båt i løpet av seks ni måneder. Akkurat nå holder vi imidlertid på med å prosjektere en 53-foter. Den regner vi med å Kundene får akkurat den båten de vil ha. Her er det håndarbeid fra A til Å. Det er en fantastisk følelse å kjøre en båt man selv har vært med på å lage. I en håndlaget trebåt blir sommeren rett og slett bedre! og forsterket med skott. Så begynner arbeidet med innredningen og detaljene. Det er et vi egne beslag og rammen til vindskjermen, som selvsagt blir krommet, sier Savland. bruke nærmere to år på, sier Savland, som håper å komme i gang med byggingen til sommeren. 14 på av - Et magasin om fag og fritid

15

16 Runes hjørnespark Rune Clasen har lang erfaring med sikkerhetsopplæring. Würth Norge ønsker å sette fokus på viktigheten av en trygg arbeidsplass. I hjørnespark vil Rune dele erfaringer og komme med tips til leserne omkring deres profesjonelle hverdag. Karamellene i Strømmen... Over 3000 strømulykker skjer i elektrorelaterte virksomheter hvert år. Nok et skremmende tall, og så går verden videre. Forhåpentligvis rører ennå enkeltskjebnene ved oss. Når en venn, en kollega, ødelegges for livet på jobben. Hva om vennen var deg... Hvor får man de beste karamellene? Nei, si det du. I Strømmen og Lillestrøm, vel! Elektro-lærlingen på 19 som jeg av og til møter gjennom en felles bekjent, måtte bare småkjekt kjøre denne blødmen over alle elektro-blødmer på meg da han hørte at jeg holdt på å skrive om strømulykker. Til tross for sine unge år har han allerede, som oss andre, fått sin porsjon kilevinker fra 220- volten. For alt jeg vet, venter det noen kondisser (akkumulatorer av strøm. Red. anm.), strategisk gjemt i verktøykassa hans. Verden har vel ikke forandret seg så mye siden mine samaldrende på elektrolinja påførte hverandre hjertestans som kollektiv underholdning. Kjekkas-innstillingen til 19-åringen forteller meg at kilevinkene han har fått så langt, ikke har vært av den grovkalibrede sorten. Forhåpentligvis blir han i stand til å innlemme Strømstad og grønne overledninger i blødmemenyen før han går av med pensjon. Livstruende Inntil da vil min 19-årige venn i sitt kommende yrke jevnlig eksponeres for livstruende strømfare. Mens han går gjennom læresystemet, og siden hos sin arbeidsgiver, vil han lære seg om arbeidsrutiner og regler som forebygger arbeidsulykker. Han vil tilegne seg et snev av erfaring med akutt førstehjelp. Riktignok i en statisk situasjon, hvor ingen egentlig blør og ingen egentlig dør. Hvor panikken og rådløsheten ikke rår, men likevel, en aldri så liten blodsmak på alvoret får han med seg. Han skal også ha tatt inn over seg konsekvensene av strømskader i et større perspektiv. Eksempelvis forståelse for omfanget og utbredelsen av senskader. Hvem ser de fortvilte familiene, de ødelagte livene og de ruinerte hjemmene? Dette er lærdom han er forpliktet til å kunne litt om. Det er hans pensum. Absolutte krav man må kunne forvente å svare riktig på til en fagprøve. Samfunnet rundt ham har også forpliktet seg til å følge gitte spilleregler. Et system som skal garantere størst mulig grad av sikkerhet på norske arbeidsplasser. Arbeidsgivere, offentlige instanser som direktorater, arbeidstilsyn, politi, sykehus og leger alle er de pålagt enten å ha oversikt over, eller skulle rapportere om, arbeidsulykkene som finner sted i kongeriket. Endeløs strøm Hva jeg stadig oftere spør meg, er om de yrkesaktive de som faktisk er utsatt for skadene aner rekkevidden av problemet når mer enn 3000 kolleger utsettes for til dels svært alvorlige strømulykker. Ser de konsekvensene av uhellet om de skulle rammes selv? Dessverre viser tallene så alt for tydelig at det ikke er en selvfølgelighet at man skal kunne reise fra jobben, hjem til familie og venner, like frisk og skadefri som da man dro. Virkeligheten er at leger lapper sammen de samme fordømte uhellene, gang på gang. En endeløs strøm av lemlestende skader. Hvem som ser de fortvilte familiene, de ødelagte livene og de ruinerte hjemmene, kan man bare spekulere i. Forstemmende og skremmende STAMI Statens arbeidsmiljøinstitutt er en temperaturmåler for hvordan arbeidslivet fungerer. En nøytral part som uten vikarierende motiver for sin virksomhet, kartlegger og ser på årsakssammenhenger for hvordan arbeidslivet, med alle dets impliserte parter, greier å løse problemene med eksempelvis arbeidsulykker. Pessimisten i meg synes det er forstemmende og skremmende fakta STAMI har lagt på bordet når det gjelder rammene for sikkerhet på arbeidsplassen i norske elektrorelaterte virksomheter (For mer info, gå inn på og søk på strømskader.) Optimisten i meg velger å tro at forskningsmaterialet psykolog Lars Ole Goffeng og overlege Bo Veiersted fremlegger, bidrar til økt generell forståelse, og dermed riktigere prioriteringer for å forebygge ulykkene. 16 på av - Et magasin om fag og fritid

17 I det store bildet ser man syndere nær sagt hvor man enn vender blikket. Unnfallenhet og manglende samhandlig er ikke STAMIS uttrykte konklusjon, den er min egen. Og her er én til, en uunngåelig konsekvens av den forrige: Det offentlige Norge er medansvarlig for en rekke menneskelige tragedier. Ansvarsfraskrivelse Hvordan og hvorfor, spør du deg kanskje. Hva med noe så fundamentalt viktig som et fungerende og troverdig system for rapportering av arbeidsulykker? Tallmaterialet fra STAMI viser oss en virkelighet hvor ansvarsfraskrivelsene, ressursbruken og handlingslammelsen står frem som såre tommeltotter. Og, bare så det er sagt, det er mer enn arbeidsgiveres angst for straffeforfølgelse som gjør at arbeidsulykker ikke rapporteres. STAMIs arbeidsgiver, den norske stat, legger langt fra forholdene optimalt til rette for å skape tryggere arbeidsplasser. Spør eksempelvis Arbeidstilsynet hvilken menneskelig kapasitet de har til å inspisere norske bygge- og anleggsplasser. De har ikke lyst til å svare, for de gremmes over det. Så, hvordan forteller man tre tusen forulykkede mennesker at de egentlig ikke blir tatt på alvor? For egen del hadde jeg ikke våget å arbeide i elektrobransjen uten å ha skaffet meg inngående kjennskap til alt fra akutt førstehjelp og hva strømulykker kan føre til av komplikasjoner på et senere tidspunkt, til en nøye gjennomgang av hvilke rettigheter jeg har om uhellet skulle ramme meg. Røverhistorie Jeg ville konfrontert alt og alle av myndigheter og instanser som kan påvirke min skjebne. Når det er tilfeldig hvilke prosedyrer som følges når skaden skjer, hvem er der da til å passe på mitt ve og vel mine rettigheter lenger ned i gata? Eksempelvis etter to lange år med fortvilt kamp bare for å komme meg på beina, hvor hus og hjem er tapt, og familien er i oppløsning. Da, for å toppe det hele, rammes jeg av en latent senskade som finner det for godt å slå ned som lyn fra klar himmel. Hvem skal hjelpe meg? Arbeidsgiveren min, som jeg ikke lenger arbeider for, som kanskje til og med ikke lenger eksisterer? Det offentlige som satt meg i helsekø, og som fortsatt lesser meg ned med bevisbyrden for ulykkesforløpet jeg som knapt kan gå, enda mindre skrive på grunn av nervelammelsene fra strømskaden? Dette scenariet, kjære elektriker, er ingen røverhistorie uten fotfeste i virkeligheten. Den er menneskers virkelighet. En karamell av den mindre kjekke typen. Tenk over det, min venn mens du har helsen til det. Med velment hilsen Rune Clasen Du din beste hjelper Når strømulykker skjer, er den umiddelbare førstehjelpen avgjørende for skadens utfall. Er du forberedt på å hjelpe? Når 3000 strømulykker skjer på norske arbeidsplasser hvert år, er det alt annet enn usannsynlig at du eller en av dine arbeidskolleger kommer til å behøve hjelp. Den aller viktigste lindringen og skadeforebyggende hjelpen, er å kjøle ned huden på de skadeutsatte stedene. Hvor raskt og hvordan dette gjøres, er helt avgjørende for konsekvensene av brannskaden. * * * Vann er som alle vet skadeforebyggende ved brannskade, men det du kanskje ikke vet, er at det ofte er smertefullt å påføre som lindrende middel. Og, brukt feil, vil forverre skaden og medføre andre komplikasjoner. Problemet er at det må brukes relativt store mengder for å kjøle en brannskade. Ved bruk av vann risikerer man å kjøle ned huden til grader, mens det anbefales ikke å gå under 30 grader. Det er viktig å vite at det er skaden og ikke den skadede som skal nedkjøles. Water-Jel kompresser, brannbandasjer og branntepper er den mest utprøvde og klinisk dokumentert virksomme førstehjelpen som tilbys i det norske markedet ved brannskade. Og har som sådan satt en standard ved at den gjennomgående velges som standardutrustning i ambulanser og brannbiler. Kompressene, som inneholder en spesialutviklet gel, er konstruert slik at den effektivt skal kjøle og transportere vekk varmen fra skadestedet. Store forskjeller 25 års erfaring med Water-Jel har gitt oss solid dokumentasjon på produktets egenskaper, men det er som alltid tilgjengelighet og kunnskap om bruk som er Salgssjef Emil Werring har lang erfaring med Water-Jel, og minner om at også inngangs- og utgangssår (lysbueskade) kan lindres med kjøling. avgjørende for utfallet av en brannskade, informerer salgssjef Emil Werring hos importøren Medeco AS. Indre skader er det vanskelig å utøve førstehjelp på, men sjekk alltid at hjertet slår! Det er flere faktorer som er viktige i den umiddelbare førstehjelpen. Temperaturen skal ned til et akseptabelt nivå så fort som mulig. Mediet, selve kompressens konstruksjon må evne å lede varmen vekk effektivt. Mengden og sammensetningen av gel en i kompresset er avgjørende for hvordan brannskaden utvikler seg. Særlig i den umiddelbare tiden etter at skaden har skjedd, og frem til man får kvalifisert legehjelp. Det er viktig å vite at det er store forskjeller på kvalitetene og egenskapene som finnes på de forskjellige produktene i markedet. Et viktig poeng er at kompresset kan tas av og på uten å miste effekt, at det kan legges oppå eksempelvis tøy som er brent fast i huden, og fortsatt ha effekt. Huden er utsatt ved brannskader. Tilgangen på bakterier er umiddelbar, selv med vann som kjølekilde. De bakteriostatiske egenskapene i Water-Jel forhindrer bakteriologiske skadevirkninger, som igjen kan avstedkomme ytterligere komplikasjoner i tillegg til selve brannskaden. Livskvalitet Førstehjelp er som alltid mest effektiv når den utføres raskt og riktig. Hvor raskt man kommer til førstehjelp er et resultat av at man har kunnskap om at hjelpemidlene faktisk finnes, hvor de er, og hva de gjør. Tre enkle, men viktige forutsetninger for optimal effekt. Det er mange på norske arbeidsplasser som ikke er seg disse forutsetningene bevisst. Da er det viktig å være klar over at man kan rammes selv. Eller arbeidskollegaen ved siden av. En så enkel kjensgjerning at man vet om de nødvendige hjelpemidlene ligger i bedriftens førstehjelpsskrin kan bety alfa og omega for den skadde. Verdien av slik omtanke er definitivt verd noen sekunders tanke. - Et magasin om fag og fritid på av 17

18 Glenn Rodney 18 på av - Et magasin om fag og fritid

19 Tekst: Harry Borge Foto: Aleksander Jacobsen "Fæssjen", brummer Glenn Rodney spørrende handler ikke det om å ha is nok i magan til å vente på at klea' blir moddærne igjen a? Jeg garranterer, hvilket tiår som helst nå blir denna habbitten det heiteste du finner av arbeidsklær på denna si a av Parris. Ikke det, sier du? Jassågitt... Livet etter før Habitten han snakker om er sliten, slitt og slasket. En Blåmann, sen 76-modell kjeledress, med magesprengte lufteslisser. Restene av tøy har opparbeidet samme DNA som eieren. Selv passformen er blitt genetisk. Ja, men æ kke detta Hått Kåttyr, som franskmenna kaller e når fillene flagrer løssluppent? Apropos det, hadde re ikke vært for lufteluka midtskips, hadde denna dressen sjælantent forlengst! Norges mest profilerte biloppretter har som vanlig ingen problemer med å by på seg selv. Inntil jeg trekker kunder på et tillitvekkende ytre, skremmer jeg dem tause og medgjørlige med et nedlatende blikk mot skadestedet på bila deres. Blir em ikke overbeviste da, så følger jeg opp med noen sjarmerende hint om mangelfullt utvikla kjøreferdigheter av den typen som bør slettes raskest mulig fra den kollektive hukommelsen. Potensial Jeg lover deg, den metoden har sendt et ikke Apropos det, hadde re ikke vært for lufteluka midtskips, hadde denna dressen sjælantent forlengst! ubetydelig antall klinkekuledoninger inn gjennom garasjeporten min. Men, så ringte jo dere, og da slo det meg at kanskje tida er inne for å snu litt på flisa. Jeg er jo ikke helt blind heller da klær skaper folk. Dessuten, oddsa mine blir jo en del større for å skåre blant de nyere modella som kommer i min vei om du skjønner hva jeg mener... Rodney har fått full tenning. Etter henvendelse fra arbeids- og fritidsklærleverandøren Modyf, som påpekte at han kan risikere å trekke mer kunder, samtidig som han blir både ledigere og frekkere med nytt arbeidstøy, har han valgt å stille opp i en før og etter -reportasje i På av. Du veit, Viagra n, som jeg kaller kjæledressen min fordi han står av seg sjæl, fortjener ei gullklokke for lang og trofast tjeneste, men spesielt smukk i fasaden gjør n meg ikke, innrømmer Rodney. Etter nærmere overveielse kom jeg til at å pensjonere Viagra n kunne det komma no godt ut a. Du veit jo aldri hva som ligger der av potensial når det blir ordentlig glatt på veia. Og det skader jo ikke å værra litt ordentlig i tøyet når u møter ei fortvila berte som har fått bulker på alle de gærne steda. Tøff i trynet Vi er på Glenns verksted. Klokka har fordøyd frokosten og tikker dovent mot lunsj. Tid er en relativ størrelse i Rodneys verden. Akkurat som støvmengdene. Og ordenssansen. - Et magasin om fag og fritid på av 19

20 Bare det er lov å bli møkkete på henda, så. Sjefen for Modyf, Ellen Merete Rønning, venter spent. Litt usikker på Glenn Rodneys, la oss kalle den, særegne sjarm. Men hallå, lille venn, du må værra avkledersken, kvitrer Rodney med brunst i stemmen. Prøv deg ikke, far! Ellers kommer skolissene til å stramme rundt halsen din, kvitterer hun. Maktbalansen er opprettet på et blunk. Sjåvinisten reduserer tøffetrynet til hvisking blant gutta, men blir høyere på pæra igjen når fotografen foreslår panserbilder. Under panser-bilder. Jasså, så det var lissom ikke bra nok å bli ny nede hos meg? Denna kjæledressen likte jeg. Romlemantisk. Fin passform, reine korsettet for korpulensen. Å så lett å holde rein, kvikk å komme ut og inn av. Kunda ser meg tvert. Detta er innertier, eller kanskje til å me ytterelver! Glenn, har du slått deg? Lett å holde ren, siden når ble det noe tema i din verden? Hør nå her a! Vi snakker profil, gutten min. Markedet. Andeler. Emisjon. Børs. Det er klart du kan ke fomle rundt i en ne sausa blåmann, å tru at kunda løper etter æ med tunga ute. Ikke når em trur u legger igjen en halvkilo sparkel i førersete bare du lener deg gjennom bilvindu. Sier sæ sjæl det. Skjønner u ingenting, eller? Var e Harry du het? Snakk om å kle navne!!! Ska ru ha rei en kaffekopp, Harry, så får u grava n fram. Jaja, du må jo vaske n først da. Du se kke forkle på meg, gjør u vel? Glenn Rodney er som alltid verdens mest sjarmerende mannssjåvinist. Tøff i trynet, men innerst inne snillere enn julenissen. Fotografen tripper litt utålmodig rundt mens han venter på at Rodney skal helle i seg de siste slurkene av brygget han kaller kaffe. Frokosten, som arbeidsfolk kaller det. Si meg, fotografen, ska du noen gang ha tjangs te å ta skjerpa bilder, så anbefaler jeg ei bøtte valium, sånn som du tripper rundt øra mine. Spar gølvet mitt, gutt! Omsider klikker det i kameraet. Biloppretter, kundebehandler og supermodell Glenn Rodney fanges i all sin arrogantslitne prakt. Av en eller annen grunn sørger fotografen for at det går sport i det. Panserbilder Jasså, så det var lissom ikke bra nok å bli ny nede hos meg? Rodney sitter i baksetet og himler teatralsk med øynene, mens han småfurter demonstrativt. Dagen er kommet da han skal skifte profesjonell personlighet. Du tar vel ikke skade på sjela om du får se hvordan et moderne bilverksted ser ut? På av s nye under-panseret pike... Glenn Rodney storkoser seg i ny kjeledress, lett oppvarmet av en diesel-motor på kjælen tomgang. 20 på av - Et magasin om fag og fritid