Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2012

Transkript

1 IS-2069 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2012 Norsk pasientregister 1

2 Heftets tittel: Aktivitetsdata fra psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2012 Utgitt: 04/2013 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2069 Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Publiseringsform: Indergård, Per Jørgen Norsk pasientregister Skiri, Jan-Arve Norsk pasientregister Solbakken, Trude Norsk pasientregister Urfjell, Bente Norsk pasientregister Kun elektronisk 2

3 SAMMENDRAG 4 INNLEDNING 5 1 AKTIVITETSDATA PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE Aktivitetsnivå Kjønn og aldersfordeling Hovedtilstand Henvisningsformalitet og lovgrunnlag/første spesialistvedtak Individuell plan 16 2 TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING AV RUSMIDDELMISBRUK Aktivitetsnivå Pasienter Hovedtilstand Individuell plan Situasjonsdata Bruk av data 23 3 KOMPLETTHET OG DATAKVALITET PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE Generelt om datamottaket for årsdata Mangler i kompletthet og kvalitet Ikke levert data eller data på avvikende format Informasjon mangler på enkeltområder Individuell plan Hva gjør NPR for å sikre gode data fra psykisk helsevern? 35 4 KOMPLETTHET OG DATAKVALITET I TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING AV RUSMIDDELMISBRUK Kvalitet aktivitetsdata Avvik mellom rapporterte og kontrollerte tall Kontroll av rapporterte tall Rapportering av fødselsnummer, kjønn og alder Manglende registrering av status for individuell plan Uspesifisert angivelse av hovedtilstand Kvalitet i situasjon ved behandlingsstart 43 VEDLEGG 46 3

4 S a m m e ndrag Nesten personer mottok behandling innen psykisk helsevern for voksne (PHV) i 2012 basert på opplysninger rapportert til Norsk pasientregister. Dette var en økning på 5,2 prosent fra I overkant av personer mottok i samme periode behandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB). Dette innebærer en økning på 0,6 prosent fra Økningen finner sted i alle landets helseregioner, bortsett fra for Helse Sør-Øst som har en reduksjon på nesten 2 prosent i antall behandlede pasienter innen TSB. Innrapporterte data viser også at enheter i psykisk helsevern i betydelig omfang gir behandlingstilbud til pasienter med rusmiddelproblemer. Om lag 30 prosent av behandlingsepisodene for pasienter med rusrelatert hovedtilstand er utført ved enheter i psykisk helsevern. Det har generelt vært betydelige utfordringer med kvaliteten på data fra PHVsektoren. Data for 2012 er heller ikke komplett, bl.a. fordi det er noen mindre behandlingssteder som ikke har rapportert. I rapporten gjøres det også rede for mangler på viktige opplysninger eksempelvis individuell plan, lovgrunnlag og henvisningsformalitet. NPR opplever at mangler i IT-systemene gjør at registrerte opplysninger i eget PAS av ulike tekniske årsaker ikke blir rapportert. På sikt kan dette medføre dårlige registreringsrutiner. Data vi presenterer i denne rapporten viser at det i likhet med tidligere år er mangler i rapporteringen av henvisningsformalitet og lovgrunnlag hos noen helseforetak. Innen psykisk helsevern for voksne er rapporteringen mer komplett for døgnopphold enn for dagopphold og poliklinisk behandling. For pasienter som er til behandling for rusmiddelproblematikk skal det foretas en kartlegging av pasientens russituasjon ved behandlingsstart (situasjonsdata). Det er fortsatt kun 40 prosent av enheter i TSB-sektoren som er organisert innen PHV som rapporterer situasjonsdata. De resterende enheter i TSB-sektoren har rapportert iht. NPR-forskriften. Svikt i rapporteringsrutiner og systemtekniske feil førte til at det ble rapportert kartlegging for færre pasienter i 2012 enn i

5 I n n ledning Denne rapporten gjør rede for innhold og kvalitet i aktivitetsdata for 2012 rapportert til Norsk pasientregister (NPR) fra enheter innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB). Rapporten inneholder også opplysning om kartlegginger av situasjon ved behandlingsstart innen TSB. Formålet med rapporten er todelt. Vi ønsker å presentere hovedtall for aktiviteten innen PHV og TSB i Samtidig ønsker vi å dokumentere kvalitet og kompletthet i datamaterialet. I kapittel 1 presenteres innholdet i aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne. Vi presenterer data om behandlingsaktivitet og pasienter som fikk helsehjelp innen PHV i 2011 og I kapittel 2 presenteres innholdet i aktivitetsdata og situasjonsdata for TSB i 2012, utviklingen fra 2011 blir også belyst. Situasjonsdata gir opplysninger om kartlegging av pasientens situasjon ved behandlingsstart. Kapittel 3 og kapittel 4 redegjør for kvaliteten og komplettheten i datamaterialet innen henholdsvis PHV og TSB. Rapporteringen til NPR er regulert av NPR-forskriften, og forskriften tydeliggjør rapporteringsplikten for behandlingssteder som gir helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I dette ligger krav om bruk av gjeldende kodeverk, rapporteringsformat, rutiner, frister samt behandlingsstedenes ansvar for sikring av kvalitet og kompletthet før oversending til NPR. Omtale av kvalitet og kompletthet i datamaterialet er en viktig del av rapporten. Det er vesentlig å ha fokus på dette da mangler i datagrunnlaget fra PHV virker å være en vedvarende utfordring. Rapportering for TSB ble obligatorisk for fire år siden, og datakvaliteten er akseptabel på mange områder. Det er likevel fortsatt vesentlig å ha fokus på bedret kvalitet og kompletthet for å sikre at denne tendensen vedvarer. Data som rapporteres til NPR brukes til en rekke formål, blant annet å danne grunnlag for god styringsinformasjon til myndigheter, tjenesteytere og forskere. Statistikken skal videre gi grunnlag for regionale og nasjonale oversikter og for internasjonal rapportering. Kvalitet og kompletthet i data er selvsagt viktig for brukerne. I 2012 er det en bedring i datakvalitet i forhold til for 2011, men fortsatt er det noen mindre enheter innen PHV som ikke har rapportert. Det er til dels store mangler i enkelte dataelementer eksempelvis individuell plan, lovgrunnlag og henvisningsformalitet. Formidlingen av status med hensyn til kvalitet og kompletthet må på sikt styrke og forbedrede rutiner for riktig registrering og rapportering. 5

6 TSB ber som en del av kvalitetskontrollen om at behandlingsstedene verifiserer egne hovedtall for aktivitetsnivå: blant annet antall døgnopphold, dagopphold og polikliniske kontakter. Ikke alle rapporteringsenheter har besvart dette like grundig, og to private enheter har også helt unnlatt å sende denne egenkontrollen tilbake til NPR. Vi sitter derfor igjen med data der vi er usikre på kvaliteten og komplettheten. Inndeling av PHV og TSB Store deler av helsehjelpen til pasienter med rusmiddelmisbruk er integrert i psykisk helsevern for voksne, og mange pasienter har både psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk. Det er både faglige og organisatoriske årsaker til utbredt samhandling mellom de to sektorene, og signaler fra sektorene går på at samhandlingen stadig styrkes. Det er vanlig med samtidige rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) i begge pasientgruppene. Flere av enhetene som tilbyr rusbehandling er organisatorisk tilknyttet psykisk helsevern, og noen enheter tilbyr helsehjelp både til pasienter med ruslidelser og til pasienter med psykiske lidelser. Årsaker til at de to sektorene knyttes tettere sammen er både faglige, organisatoriske og begrunnet i ressurser og tilgang på fagpersonell. I denne rapporten er PHV og TSB sektordelt ut fra en inndeling som SSB har utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene. Dette er samme inndeling som f.eks. SAMDATA-rapportene er basert på (se vedlegg 3 og 4). På grunn av at denne inndelingen er basert på organisasjonsstruktur samt at det er vanlig at pasienter har samtidige rus og psykiske lidelser (ROS-lidelser) i begge sektorene, vil ikke alle pasienter som får helsehjelp for sitt rusmiddelproblem motta denne i TSBsektoren. Tabellen under viser at i overkant av 30 prosent av døgnopphold og 20 prosent av dagopphold/polikliniske konsultasjoner der rapportert hovedtilstand er rusrelatert, finner sted i PHV-sektoren. Hovedtilstand TSBsektor % innen tilstandsgruppen Døgnopphold PHVsektor Antall episoder Dagopphold og polikliniske konsultasjoner % innen tilstandsgruppen TSBsektor % innen tilstandsgruppen PHVsektor % innen tilstandsgruppen Antall episoder F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer F630 Patologisk spillelidenskap 68,0 32, ,4 21, ,3 66, ,1 9, Når man skal utarbeide statistikk for aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for pasienter med rusrelaterte lidelser og psyksike lidelser er det viktig å ha klart for seg hvilken problemstilling men vil besvare, og så sette utvalgskriterier som best belyser denne. 6

7 1 A k tivitets d a ta Psyk i sk helsevern for voksne I denne delen vil innholdet i aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne bli gjennomgått. Vi presenterer data om behandlingsaktivitet og pasienter som ble behandlet innen psykisk helsevern for voksne i 2011 og Alle omsorgsnivå blir omtalt. Det er mangler i data som rapporteres til NPR. Manglene er i hovedsak knyttet til ufullstendige rapportering av enkeltvariabler. Det er også utfordringer knyttet til rapportering av aktivitetsnivået, men i all hovedsak er rapporteringen fra sektoren bedre med hensyn til dette i Med noen unntak er det dermed mulig å framstille et korrekt aktivitetsnivå. For nærmere omtale av datakvalitet viser vi til kapittel Aktivitetsnivå I dette avsnittet viser vi aktivitet og aktivitetsutvikling for 2011 og Nedenstående tabell viser nasjonal og regional utvikling i antall pasienter og innen de ulike omsorgsnivåene. Tabell 1.1: Antall utskrivinger, oppholdsdøgn, dagopphold, polikliniske konsultasjoner og indirekte kontakter og antall pasienter per region med prosent endring fra 2011 Helseregion Utskrivinger fra institusjonsopphold 1 (døgn) Oppholdsdøgn i 2012 Dagopphold Polikliniske kontakter Herav indirekte kontakter Antall pasienter 2 Helse Sør-Øst Endring fra 2011 (%) 0,6-6,1 4,8 7,2 8,4 6,3 Helse Vest Endring fra 2011 (%) 3,1 0,4-3,5 5,5 9,4 5,1 Helse Midt-Norge Endring fra 2011 (%) 3,4-2,9 7,5 2,2-29,9 2,5 Helse Nord Endring fra 2011 (%) 8,3 9,9-6,6 4,2 2,9 3,5 Landet Endring fra 2011 (%) 2,5-2,9-1,0 5,8-1,0 5,2 7

8 1) Utskrivinger fra institusjonsopphold er utskrivinger fra sammenhengene døgnopphold ved et behandlingssted (avdelingsoverføringer er slått sammen) 2) En betydelig andel pasienter har mottatt behandling i flere regioner. Derfor stemmer ikke Landet totalt med sum av regionene. Tabellen over viser at: Antall pasienter øker Antall utskrivninger øker noe Antall oppholdsdøgn reduseres Dagbehandling reduseres, mens poliklinikk øker Det er imidlertid usikkerhet knyttet til kodingen av poliklinikk og dagbehandling. Se diskusjon under. Fra tabell 1.1 ser vi at personer fikk helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne i Tabellen viser økt antall behandlede pasienter i alle de fire helseregionene og på landsbasis økte antall pasienter med 5,2 prosent fra Økningen var størst i Helse Sør-Øst og i Helse Vest (Helse Vest hadde en økning på kun 1,5 prosent fra 2010 til 2011). Det var videre en økning på 2,5 prosent i antall utskrivinger fra institusjonsopphold i Økningen var størst i Helse Nord, mens antall utskrivninger var omtrent uendret Helse Sør-Øst. Det er en nedgang på 3 prosent i antall oppholdsdøgn fra 2011 til 2012 på landsbasis, også her er det variasjon mellom helseregionene. Mens det var nedgang på 6 prosent i Helse Sør-Øst, var det økning i antall oppholdsdøgn på nesten 10 prosent i Helse Nord. Når det gjelder økningen på nesten 10 prosent i antall utskrivinger og antall oppholdsdøgn i Helse Nord, skyldes dette i hovedsak at Viken senter for psykiatri og sjelesorg bare har rapportert data for De har rapportert liggedøgn i 2012, og dette tilsvarer 10 prosent av liggedøgnene innen Helse Nord for 2012 og dermed hele økningen i antall liggedøgn for regionen alene. De øvrige enhetene i Helse Nord hadde en liten nedgang i eller stabilt antall liggedøgn fra 2011 til Likeledes er det for utskrivingene fra institusjonsopphold i Helse Nord. Her har Viken senter rapportert nesten 500 utskrivninger i 2012, noe som er nesten 7 prosent av alle utskrivinger i Helse Nord i Dette er også mer enn økningen i antall utskrivninger totalt for regionen. For helsehjelpen i form av behandling på poliklinikk var det en økning i aktiviteten i alle regioner, på landsbasis økte antall polikliniske konsultasjoner med nesten 6 prosent. Når det gjelder indirekte kontakter var antallet omtrent uendret for landet sett under ett, det er imidlertid en markant nedgang i indirekte kontakter i Helse Midt- Norge. Det er her grunn til å tro at dette skyldes registreringsforhold. Usikkerhet rundt datakvaliteten i Helse Midt-Norge blir belyst grundig senere i rapporten. Med indirekte kontakt menes en aktivitet der pasienten ikke er fysisk tilstede (bl.a. telefonsamtale, e-post og videokonferanse, møte mellom fagpersoner). 4 av 5 av de indirekte kontaktene er telefonsamtaler. 8

9 Det var videre en liten endring i dagbehandlingen fra 2011 til 2012, men ingen stringens mellom helseregionene. En ser en økning i antall dagopphold for Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, og en tilsvarende reduksjon for Helse Vest og i Helse Nord. Når det gjelder utviklingen i dagbehandling og poliklinikk, må det tas forbehold om at noe av endringene kan skyldes registreringspraksis (se kapittel 4 om Kompletthet og datakvalitet). Fra 2010 til 2011 hadde Helse Vest en nedgang i dagbehandlingen på nesten 30 prosent, og for 2012 en ytterligere nedgang på 3 prosent. Det har tradisjonelt vært en del usikkerhet rundt registreringspraksis i dagbehandling kontra registering av polikliniske kontakter, og registreringspraksis og forståelse varierer mellom helseregionene, og fra helseforetak til helseforetak. I tillegg er det slik at NPR-melding som «henter data» fra de pasientadministrative systemene opererer med tre omsorgsnivå, døgn, dag og poliklinikk, mens hos den største systemleverandøren (DIPS) finns det fire: døgn, dag, poliklinikk og poliklinisk dagbehandling. Poliklinisk dagbehandling blir konvertert til omsorgsnivå dag ved uttrekk til NPR. Den polikliniske behandlingen (som ofte er refusjonsberettiget) skal skilles i fra dagbehandlingen (som i større grad er et aktiviseringstilbud) dersom dette skjer på samme dag. I vedleggstabell 1 presenteres resultater for hvert enkelt helseforetak. Tabellen viser at utviklingen innen helseforetakene varierer både når det gjelder antall utskrivinger, døgnaktivitet, dagopphold og polikliniske kontakter Kjønn og aldersfordeling Tabellen nedenfor viser antall pasienter som fikk behandling i psykisk helsevern, og utvikling fra 2011 fordelt per bostedsregion. Tabell 1.2: Antall og andel pasienter fordelt etter kjønn og bostedsregion med prosent endring fra Bostedsregion Menn i regionen % Kvinner i regionen % Antall Pasienter totalt Endring fra 2011 % Sør-Øst 41,7 58, ,1 Vest 42,8 57, ,2 Midt-Norge 41,5 58, ,8 Nord 42,0 58, ,6 Bosted mangler 65,1 34, ,0 Landet 42,0 58, ,2 Pasienttallene og fordelingen mellom kjønn er fordelt per bostedsregion, og da unngår man problematikken med pasienter som er behandlet i flere regioner. Antall behandlede pasienter innen psykisk helsevern for voksne har en overvekt av kvinner, andelen er relativt lik i alle regioner. Det var 261 pasienter der bostedskommune ikke var rapportert, disse er kodet til «Bosted mangler» i tabellen. 9

10 Tabell 1.3: Pasienter fordelt etter alder og bostedsregion med prosent endring fra Aldersgrupper Bostedsregion Pasienter totalt Sør-Øst % Vest % Midt- Norge % Nord % Bosted mangler % 2012 Endring fra 2011 % 0-17 år 0,7 1,2 0,5 1,9 1, , år 11,4 13,1 13,7 13,2 9, , år 17,3 18,2 18,3 17,5 17, , år 23,1 22,5 20,4 20,8 33, , år 21,2 18,5 18,6 20,1 16, , år 13,4 12,1 12,5 13,3 11, , år 6,4 6,7 7,0 6,6 8, , år 3,5 4,2 4,4 3,6 0, ,1 80 år og eldre 3,1 3,6 4,6 3,0 0, ,8 Total ,2 Aldersfordeling for pasientene per bostedsregion er vist i tabellen over. Det er størst økning fra 2011 til 2012 i de yngste aldersgruppene. Gruppen 0-17 år øker med over 30 prosent fra Pasienter under 18 år har sitt hovedtilbud i psykisk helsevern for barn og unge, men tabellen viser at over 1000 pasienter under 18 år fikk behandling innen PHV. Her er det imidlertid gråsoner; om behandlingsenhetene skal tilhøre psykisk helsevern for barn og unge eller psykisk helsevern for voksne. Men denne økningen skyldes ikke eventuelt nye BUP-enheter; Ingen nye avdelinger er representert i 2012-tallene som ikke var med i Hovedtilstand Hovedtilstand og eventuelle andre tilstander skal registreres for hver enkelt konsultasjon eller behandling (jf. journalforskriften). I tabellen under viser vi prosentvis fordeling av hovedtilstand for alle episoder og omsorgsnivå. 10

11 Tabell 1.4: Hovedtilstand: Alle episoder fordelt på døgn og dag/poliklinikk. Prosent Hovedtilstand Døgn (%) Landet Dag og poliklinikk (%) F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser 2,1 0,7 F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 10,9 3,9 F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 22,8 14,4 F30-F39 Affektive lidelser - stemningslidelser 25,2 24,4 F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 13,2 18,8 F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 1,7 3,2 F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 7,7 6,7 F70-F79 Psykisk utviklingshemning 0,8 0,4 F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 0,8 0,9 F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barn/ungd.alder 1,1 2,8 F99 Uspesifisert psykisk lidelse 0,4 2,4 Z-kode 3,8 19,2 Andre diagnoser enn F og Z 1,6 0,8 Hovedtilstand ikke kodet 7,8 1,4 Antall episoder totalt Tabellen viser at «F30-Affektive lidelser stemningslidelser» er den mest brukte hovedtilstandskoden, om lag 25 prosent av episodene er registrert med denne tilstandskoden. Også lidelser innen «F-20 Schizofreni» og «F40 Nevrotiske lidelser» er utbredt. Kapittel V i ICD-10 (Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer) dekker psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser (F00- F99). Imidlertid brukes også noen tilstandskoder utenfor kapittel V, da i hovedsak Z-koder (undersøkelse og utredning). Som vi ser av tabellen over varierer bruken av de ulike kapitlene ved tilstandskoding på om helsehjelpen er gitt i døgninstitusjoner eller som dagtilbud eller ved poliklinikk. Dette finner vi rimelig da mer alvorlige tilstander betinger mer omfattende helsehjelp i døgninstitusjoner. «F10-Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som skyldes bruk av psykoaktive stoffer» og «F20- Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser» benyttes for eksempel relativt sett mye mer i døgninstitusjoner enn i poliklinikk. Hovedtilstand var ikke kodet for 8 prosent av døgnepisodene, tilsvarende andel for dagbehandling/poliklinikk var på 1 prosent. Koding av hovedtilstand har generelt hatt en positiv utvikling de siste fire årene. 11

12 Henvisningsformalitet og lovgrunnlag/første spesialistvedtak Henvisningsformalitet og første spesialistvedtak er viktige parametere for å belyse omfanget av tvang i behandlingen. Henvisningsformalitet viser hvilken formalitet i Psykisk helsevernloven og annet lovverk pasienten henvises etter. Formalitet bestemmes av legen som har undersøkt pasienten. Lovgrunnlaget/første spesialistvedtak viser hvilken hjemmel i psykisk helsevernloven og annet lovverk pasienten faktisk er behandlet under altså lovgrunnlaget for behandlingen. Både henvisningsformalitet og første spesialistvedtak/lovgrunnlag skal rapporteres, også når henvisningsformaliteten eller lovgrunnlaget er frivillig. Det er likevel mangler i disse opplysningene jf. gjennomgang i kapittel 4. I tabellen under viser vi henvisningsformalitet for nyhenviste for omsorgsnivå døgn. Tabell 1.5: Henvisningsformalitet nyhenviste. Omsorgsnivå døgn. Prosent og Helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Frivillig 54,7 56,9 61,2 63,8 67,7 33,3 65,5 65,2 58,7 57,3 Tvang / tilbakeholdelse med samtykke Tvungen observasjon Dømt til tvungen behandling 0,2 0,0 0,1 0,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 12,8 14,4 16,9 17,1 11,6 4,6 14,9 15,3 13,9 14,2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 Barnevernloven 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 Gjennomføring av straff i institusjon eller sykehus Utgått kode: Tv obs og tv ps hv (fra 2007) Tvungen psykisk helsevern Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Tilbakeholdelse av gravid rusmiddelmisbruker 0,0 0,1 0,0 0,0 0,3 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,3 6,8 10,9 10,4 7,9 3,3 10,1 9,8 8,0 7,7 0,0 0,1 0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ikke registrert 25,8 21,5 10,5 8,2 12,1 58,6 9,3 9,6 19,0 20,4 Totalt antall

13 På nasjonalt nivå var 57 prosent av pasientene rapportert som henvist frivillig. Med unntak av Helse Midt-Norge er det små endringer i registrering av henvisningsformalitet fra foregående år. Tvungent psykisk helsevern brukes noe mer i Helse Vest og i Helse Nord enn i de øvrige helseregionene. Helse Midt-Norge hadde en kraftig økning i andelen Ikke registrert henvisningsformalitet fra 2011, det er derfor ikke mulig å si noe om utviklingen i henvisningsformalitet for denne regionen. Helse Sør-Øst hadde også en større andel ikke registrerte henvisningsformaliteter sammenliknet med Helse Nord og Helse Vest. Videre ser vi i tabell 1.6 nedenfor på første lovgrunnlag/spesialistvedtak for nyhenviste med omsorgsnivå døgn, altså hvilken formalitet etter Psykisk helsevernloven eller annet lovgrunnlag som settes ved mottak av pasienten. Tabell 1.6: Lovgrunnlag nyhenviste. Omsorgsnivå døgn. Prosent og Helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Frivillig 76,3 78,2 76,1 79,0 13,0 73,4 80,3 80,6 70,9 78,3 Tvang m samtykke (Kontrakt) 0,3 0,3 0,3 0,2 0,0 0,6 0,3 0,4 0,3 0,3 Tvungen observasjon u døgn 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0 4,1 0,0 0,0 0,1 0,4 Tvungen observasjon m døgn 8,8 8,3 10,4 9,9 2,0 5,3 8,3 8,0 8,5 8,4 Tvungent psykisk helsevern u døgn 0,3 0,2 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,0 0,3 0,2 Tv. psyk helsevern u døgn med frivillig innl. (ny 2012) 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 3,2 0,0 1,6 0,0 0,5 Tvungent psykisk helsevern m døgn 9,4 10,1 12,2 9,6 1,3 1,0 10,8 9,2 9,5 9,0 Barnevernloven 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utgått kode: Sosialtjenesteloven (fra 2010) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annen lovhjemmel 0,0 0,2 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Unntaksregelen endring fra frivillig til tvang 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nødrett 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Dømt til tvungent psykisk helsevern 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Gjennomføring av straff i institusjon 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 13

14 Helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Tvungen behandling av rusmiddelmisbrukere 0,0 0,0 0,2 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Tvungen behandling av gravide rusmiddelmisbrukere 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Midlertidig vedtak v. akutt fare for psyk./fys. helse v. omfatt. og vedvarende misbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ikke registrert 4,8 2,4 0,2 0,1 83,4 12,1 0,1 0,2 10,4 2,5 Totalt antall Helse Midt-Norge har en gledelig økning i registeringen av spesialistvedtak i 2012, og maktet å redusere mangler i registrering av lovgrunnlag. Det ser imidertid ut til at Helse Midt-Norge har en avvikende bruk av koder, med svært mange nyhenviste rapportert med «tvungen observasjon uten døgn» og «tvungen psykisk helsevern uten døgn, med frivillig innleggelse» sammenlignet med de øvrige helseregionene, og tilsvarende lave tall for tvangsinnleggelsesvedtakene i tabell 1.7 under. Andelen ikke registrerte lovgrunnlag på nyhenviste var bare 2,5 prosent på nasjonalt nivå i 2012, mot 10 prosent i Helse Vest og Helse Nord har tilnærmet komplette data (se ellers tabell 3.2) 78 prosent av de nyhenviste på omsorgsnivå døgn har frivillig som første spesialistvedtak. De øvrige har hovedsakelig fått tvungen observasjon med døgnopphold og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold som innleggelsesformalitet. Det er igjen Helse Midt-Norges store reduksjon av ikkeregistrerte lovgrunnlag og dermed en stor økning i bl.a. andelen med frivillig som formalitet som utgjør forskjellen mellom 2012 og 2011-tallene. 14

15 Tabell 1.7: Antall innleggelser og pasienter med nye henvisninger i perioden der første spesialistvedtak er Tvungen observasjon eller Tvungent psykisk helsevern. Helseregion År Antall innleggelser Antall pasienter Tvungen observasjon Tvungent psykisk helsevern Tvungen observasjon Tvungent psykisk helsevern Helse Sør-Øst Endring % -5,7 4,1-4,5 4,7 Helse Vest Endring % -5,6-23,1-4,2-17,6 Helse Midt-Norge Endring % 369,4-28,3 357,4-31,6 Helse Nord Endring % -4,2-16,1 2,0-6,4 Landet Endring % 2,6-7,3 4,9-4,1 De små private enhetene som ikke rapporterer på NPR-melding er ekskludert fra datagrunnlaget for tabellen over. I 2012 var antall innleggelser under tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern henholdsvis i overkant av 2800 og 3200 til sammen var antall innleggelser på tvang på nesten Tallene indikerer at bruken av tvungen behandling er noe redusert sammenliknet med året før, men her er det stor usikkerhet om tallene (se ellers kap. 3). Det er grunn til å kommentere Helse Midt-Norges tall særskilt. De fleste behandlingsstedene i regionen har nå det siste året tatt i bruk ny løsning for registrering av data for psykisk helsevern for voksne. Data registrert før løsningen ble tatt i bruk, er konvertert og blir rapportert fra den nye løsningen. Helse Midt- Norge mener selv at årsaken til endringene i tallene derfor kan være konvertering av data, endring av måten data registreres på og endring av uttrekket fra det pasientadministrative systemet til NPR. 15

16 1.1.4 Individuell plan Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det. En individuell plan er et viktig verktøy for å sy sammen et helhetlig og sammenhengende tilbud. Tabellen under viser status for registrering av individuell plan. Kun henvisningsperioder som er avsluttet i 2012 er inkludert. Tabell 1.8: Status for individuell plan for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient. Prosent per helseregion og landet Status Individuell plan Helse Sør-Øst (%) Helse Vest (%) Helse Midt-Norge (%) Helse Nord (%) Landet (%) Mangler registrering Pasient oppfyller ikke kriteriene Ønsker ikke individuell plan eller har ikke gitt samtykke Arbeid med individuell plan ikke startet Arbeid med individuell plan påbegynt Individuell plan foreligger Ukjent med status for individuell plan Antall pasienter med avsluttede henvisningsperioder i Tabellen over viser status for individuell plan for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient. Ved å ta utgangspunkt i dette utvalget er tanken at status for individuell plan skal framstå klart. Det er derfor beklagelig å konstatere at data er svært mangelfulle. På nasjonalt nivå mangler opplysninger for 7 av 10 av pasientene, slik det også gjorde i På nasjonalt nivå er det oppgitt at Individuell plan foreligger eller er påbegynt for 7 prosent av pasientene. Men usikkerheten i tolkingen er selvsagt stor ettersom informasjon mangler for mange av pasientene. Det er gitt signaler om at andelen pasienter som får utarbeidet individuell plan skal økes bl.a. via HODs oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Det er derfor ikke tilfredsstillende at opplysningene er så mangelfulle. Noe av manglene kan skyldes tekniske feil hos systemleverandørene som ennå ikke er rettet opp (se ellers kap. 3). 16

17 2 T v e r r f a glig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Enheter som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) rapporterer i tillegg opplysninger om behandlingsaktivitet (aktivitetsdata), opplysninger om kartlegging av pasientens situasjon ved behandlingsstart (situasjonsdata). I dette kapitlet omtales både aktivitets- og situasjonsdata slik den er rapportert til NPR for 2012, med noen sammenlikninger med Datagrunnlaget er enheter som inngår i TSB-sektoren 1 slik den er definert av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med de regionale helseforetakene. Denne definisjonen brukes bl.a. i Helsedirektoratets SAMDATA-publikasjoner Aktivitetsnivå Ved bruk og tolking av data må man ta hensyn til de begrensningene datasettet har i forhold til kompletthet og kvalitet, jf. kapittel 3 og 4. Kapittel 3 omhandler kompletthet og kvalitet på data innen psykisk helsevern for voksne (PHV). Tabellen under viser aktivitetstall for landet totalt og for hvert enkelt av de regionale helseforetakene (RHF) for 2012 med prosentvis endring fra Vi gjør oppmerksom på at endringstallene må tolkes med forsiktighet da manglende rapportering fra enkelte enheter påvirker både og 2012-tallene. 1 Se vedlegg 3 som viser hvilke enheter som inngår i TSB-sektoren. 17

18 Tabell 2.1: Antall utskrivinger, oppholdsdøgn, dagopphold, direkte og indirekte polikliniske konsultasjoner og antall pasienter per region med prosent endring fra ( 2 Helseregion Utskrivinger fra institusjonsopphold 1 (døgn) Oppholdsdøgn i 2012 Dagopphold Poliklinisk kontakt Herav indirekte kontakter Antall pasienter 2 Helse Sør-Øst Endring fra 2011 (%) -2,7-2,3-49,5-0,5-3,4-1,7 Helse Vest Endring fra 2011 (%) 10,1-2,1-35,9 21,8 27,3 3,3 Helse Midt-Norge Endring fra 2011 (%) -6,3-6,8 20,0 62,9 0,3 Helse Nord Endring fra 2011 (%) 18,7 5,5-9,1-1,9 18,4 Landet Endring fra 2011 (%) 0,4-1,9-42,7 5,4 10,0 0,6 1) Utskrivinger fra institusjonsopphold er utskrivinger fra sammenhengene døgnopphold ved et behandlingssted (avdelingsoverføringer er slått sammen) 2) En betydelig andel pasienter har mottatt behandling i flere regioner. Derfor stemmer ikke Landet totalt med sum av regionene. På nasjonalt nivå var det et stabilt antall utskrivninger og en nedgang i oppholdsdøgn fra 2011 til Nedgangen i døgnaktiviteten var størst i Helse Midt- Norge og i Helse Sør-Øst. I Helse Nord var det derimot en økning i både antall utskrivinger og antall oppholdsdøgn. Årsaken til økningen i antall pasienter i Helse Nord er at tall fra Finnmarksklinikken manglet i Dette utgjør ca. 1/3 av økningen. De resterende 2/3 fordeler seg på de fleste andre enheter, både helseforetak og private i Helse Nord. Antall polikliniske kontakter økte for landet sett under ett med over fem prosent fra 2011, økningen var størst i Helse Midt-Norge og i Helse Vest hvor antall rapporterte kontakter økte med over 20 prosent. Mye av forklaringen ligger i endring av rapporteringspraksis av ikke-refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i forkant og etterkant av døgnopphold. Tallene gir altså ikke en korrekt beskrivelse av faktisk endring i aktivitetsnivå. Dagopphold har vært lite brukt innen TSB-sektoren. Etter en stor økning fra 2010 til 2011, er dagopphold tilnærmet halvert i Helse Sør-Øst, som hadde størst økning fra 2010 til 2011, hadde i 2012 nesten halvert antall dagopphold. Årsaken er i hovedsak usikkerhet rundt registrering av dagopphold og at opplysningene ikke registreres iht. registreringsveileder for TSB. (Se kapittel 4 om kompletthet og datakvalitet). Endringstall for Helse Midt-Norge og Helse Nord er ikke vist siden de ikke rapporterte dagopphold i Se vedlegg 2 for aktivitetstall på helseforetaksnivå. 18

19 2.1.1 Pasienter Tabellene nedenfor viser antall pasienter i TSB-sektoren fordelt på kjønn og alder. Tabell 2.2: Antall og andel pasienter fordelt etter kjønn og bostedsregion. Prosent Bostedsregion Menn i regionen % Kvinner i regionen % Pasienter totalt Antall Endring fra 2011 % Sør-Øst 63,9 36, ,6 Vest 69,4 30, ,5 Midt-Norge 67,3 32, ,4 Nord 70,4 29, ,9 Bosted mangler 81,0 19, ,5 Landet 65,7 34, ,6 På nasjonalt nivå har det vært en svak økning i antall pasienter fra Det var en økning i alle regioner med unntak av Helse Sør-Øst hvor det var en nedgang på 1,6 prosent. Nesten 2/3 av pasientene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er menn, overvekten av menn er størst i Helse Nord og minst i Helse Sør-Øst. Bostedsregion «Bosted mangler» består blant annet av pasienter med ukjent bostedskommune. Tabell 2.3 nedenfor fordeler pasientene etter alder og bostedsregion. Rusbehandling for pasienter under 18 år skjer ofte innen barnevernstjenesten, det er derfor få unge pasienter som behandles for rusmiddelmisbruk i spesialisthelsetjenesten. Vi har likevel valgt å fremstille egne tall for aldersgruppen for å synliggjøre at det er et visst innslag av unge pasienter i de fleste regionene. Tabell 2.3: Pasienter fordelt etter alder og bostedsregion. Prosent Aldersgrupper Bostedsregion Pasienter totalt Sør-Øst % Vest % Midt- Norge % Nord % Bosted mangler % 2012 Endring fra 2011 % 0-17 år 1,6 1,0 1,0 0,1 1, , år 8,4 9,6 7,8 6,2 6, , år 16,4 18,8 14,7 15,6 30, , år 23,2 26,7 26,3 25,5 33, , år 24,4 23,6 25,1 26,1 12, , år 18,5 14,5 16,9 19,5 11, , år 6,5 5,1 7,2 5,9 4, , år 1,1 0,6 1,1 1,0 0, ,7 Total , pasienter fikk behandling i TSB-sektoren i Hovedtyngden av pasientene innen TSB er i alderen år, og aldersfordelingen mellom kvinner og menn er relativt lik. 19

20 Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk De største prosentvise endringene var i de eldre aldersgruppene. Økningen var imidlertid marginal i den totale pasientpopulasjonen Hovedtilstand Ved hver episode innen TSB skal det registreres en hovedtilstand (jf. journalforskriften). I tabell 2.4 vises fordelingen på hovedtilstand for alle episoder. Tabell 2.4: Hovedtilstand. Alle episoder på omsorgsnivå døgnbehandling og dag/poliklinisk behandling. Prosent i kolonne Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Diagnoser F10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol 34,7 26,1 27,0 15,8 45,1 19,1 25,1 14,7 33,9 22,6 F11 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av opiater 25,1 20,2 33,3 39,1 14,4 27,3 9,3 58,5 23,7 26,8 F12 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider 5,1 8,8 4,8 8,2 7,7 2,3 2,8 3,9 5,2 7,9 F13 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av sedativa og hypnotika 4,1 2,5 3,8 2,1 4,2 1,8 1,7,5 3,9 2,3 F14 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av kokain 0,6 0,5 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5,3 F15 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av andre stimulanter, inkl. kaffein 7,2 5,8 6,8 5,8 10,4 3,1 9,2 3,7 7,7 5,5 F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer 10,7 5,0 7,3 8,7 5,2 7,8 7,4 1,8 9,1 6,0 F630 Patologisk spillelidenskap 0,0 1,7 0,1 0,6 0,0 0,5 0,0 0,8 0,0 1,3 Øvrige F-koder 2,9 12,3 3,8 7,9 5,0 11,7 4,9 7,3 3,5 11,0 Z-koder 0,5 11,5 0,6 8,8 0,5 5,2 0,3 4,2 0,5 10,1 Andre diagnoser enn F og Z 0,7 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 0,4 0,5 0,1 Hoveddiagnose ikke kodet/ugyldig ICD-10 kode 8,3 5,5 12,1 2,9 7,6 21,1 39,2 4,1 11,6 6,1 Totalt antall episoder

21 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol (F10) og opiater (F11) er de klart mest brukte tilstandskodene. Henholdsvis 34 og 24 prosent av de innlagte pasientene var registrert med disse to tilstandskodene. Helse Nord og Helse Vest har større omfang av behandling av opiatrelaterte lidelser enn de andre regionale helseforetakene Individuell plan Pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har lovbestemt rett til å få utarbeidet en individuell plan. I tabellen under er status for individuell plan presentert. Det er pasientenes siste kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2012 som er lagt til grunn for tabellen. Noen pasienter er behandlet i mer enn en region, og derfor vil summen av antall henvisningsperioder i de fire regionene bli større enn antall henvisingsperioder i landet totalt. Tabell 2.5: Status for individuell plan for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient. Prosent per RHF og landet. Prosent Status Individuell plan Helse Sør-Øst (%) Helse Vest (%) Helse Midt-Norge (%) Helse Nord (%) Landet (%) Mangler registrering 51,4 35,8 29,6 67,8 47,5 Pasient oppfyller ikke kriteriene 18,4 15,0 1,2 4,7 15,4 Ønsker ikke individuell plan eller har ikke gitt samtykke 4,3 5,2 7,8 2,2 4,7 Arbeid med individuell plan ikke startet 3,0 9,4 11,4 3,2 5,0 Arbeid med individuell plan påbegynt 11,7 7,4 4,7 10,5 10,1 Individuell plan foreligger 7,5 8,0 17,7 7,1 8,6 Individuell plan er avsluttet 0,0 0,0 0,4 0,0 0,1 Ukjent med status for individuell plan 3,7 19,1 27,2 4,6 8,7 Antall pasienter med avsluttede henvisningsperioder i Nær halvparten av henvisningsperiodene mangler informasjon om individuell plan (47,5 prosent på landsbasis). 18,7 prosent av pasientene har individuell plan, eller arbeidet med individuell plan er påbegynt. Se kapittel 4, tabell 4.4 for flere detaljer om status for individuell plan. 2.2 Situasjonsdata Ved oppstart av behandling for rusmiddelproblematikk skal pasientens situasjon kartlegges. Opplysningene som innhentes er basert på pasientens egenvurdering. Påliteligheten av data avhenger følgelig av pasientens evne til å avgi korrekt informasjon. Det kan også rapporteres flere kartlegginger per pasient per rapporteringsår, både fra ulike behandlingssteder og underveis i et behandlingsforløp ved en gitt institusjon. 21

22 Situasjonsdata omfatter blant annet: - Rusmiddel- og medikamentbruk - Psykisk og fysisk helse - Boforhold - Graviditet - Antall barn under 18 år i samme boenhet De innrapporterte situasjonskartleggingene er blant annet grunnlag for rapportering av illegal rusmiddelmisbruk i Norge til EMCDDA 3. Blant institusjonene som er rapporteringspliktige mottar NPR i hovedsak kun situasjonsdata fra rusinstitusjoner innen TSB-sektoren som ikke er samorganisert med psykisk helsevern. Tallmaterialet som presenteres i resten av kapittelet viser derfor kun et utvalg av pasienter som har vært til behandling i helseforetakene. Se også kapittel 4 for kompletthet og kvalitet. Siden situasjonsdata er basert på opplysninger fra pasienten kan det mangle enkelte opplysninger uten at dette nødvendigvis betyr at rutinene for registrering er utilfredsstillende. Tabellen nedenfor viser antall nyhenviste pasienter det er rapportert aktivitetsdata for og antall pasienter med en rapportert kartlegging av situasjon ved behandlingsstart. Tabell 2.6: Rapporteringsvolum aktivitets- og situasjonsdata. Antall og Helseregion År Nyhenviste pasienter Pasienter med kartlegging Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Det var en nedgang i antall rapporterte kartlegginger fra 2011 til Årsakene er svikt i interne rapporteringsrutiner hos noen helseforetak og systemtekniske feil. Derfor mangler rapportering av et ukjent antall kartlagte pasienter fra flere helseforetak. Dette er avdekket gjennom helseforetakenes kontroll etter tilbakemelding fra NPR på rapporterte data. Se kapittel 4, tabellene 4.7 og EMCDDA: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction 22

23 2.2.1 Bruk av data Mangelfull kompletthet og kvalitet (mer om dette i kapittel 4) gjør at det er stor usikkerhet forbundet med å vise nasjonale tendenser basert på situasjonskartleggingene. Dette særlig fordi kartlegging systematisk mangler for de fleste behandlingsenheter innen psykisk helsevern for voksne. Fordelingene i de følgende avsnitt må derfor tolkes med forsiktighet og er å regne som eksempler for å vise innhold i rapporterte situasjonsdata Mest brukte rusmiddel/medikament Under kartleggingen bes pasienten rangere anvendte rusmidler/medikamenter de siste seks måneder før behandlingsstart, basert på lengst samlet tid i ruset/påvirket tilstand. Figur 2.1: Mest brukte rusmiddel/medikament de siste 6 måneder før behandlingsstart. Prosent Som vist i figur 2.1 peker alkohol seg ut som mest brukte rusmiddel i pasientgruppen med 40 prosent. Andre hyppig brukte rusmidler er cannabis, amfetamin og heroin/opium. Til sammen utgjør disse rusmidlene 68 prosent av totalen. Sammenlignet med 2011 har alkohol økt mest, etterfulgt av cannabis og amfetamin, mens heroin/opium har hatt en nedgang på 2 prosent. 23

24 17,4 prosent av de innrapporterte kartleggingene manglet opplysninger om mest brukte rusmiddel i motsetning til 18,7 prosent i Kategorien «Annet» inneholder bl.a. etacy, kokain, LSD, GHB, GBL og andre sentralstimulerende og vanedannende medikamenter Alder ved behandlingsstart og debutalder Tabell 2.7 gir en oversikt over debutalder og alder ved behandlingsstart for de fire mest brukte rusmidlene. Alder ved behandlingsstart er knyttet til den helsehjelp pasienten mottar ved gjeldende behandlingssted, og er ikke relatert til eventuelt tidligere rusmisbruk eller behandlingsforløp. Tabell 2.7: Alder ved behandlingsstart og debutalder. Gjennomsnittsalder i Rusmiddel/ medikament Alder ved behandlingsstart Debutalder Alkohol Amfetamin Cannabis Heroin/opium Pasientgruppen som har oppgitt cannabis som mest brukte rusmiddel karakteriseres av både lav debutalder og lav alder ved behandlingsstart. For alkohol er det relativt høy alder ved behandlingsstart hos pasientene. En stor andel av de innrapporterte kartleggingene mangler opplysninger om debutalder. Aldersopplysningene er derfor usikre Boforhold Figur 2.2 viser oppgitt boforhold de siste fire uker før behandlingsstart, eventuelt bosituasjon umiddelbart før behandlingsstart ved endringer av varig karakter i denne perioden. Figur 2.2: Boforhold siste fire uker før behandlingsstart. Prosent

25 Figur 2.2 viser at pasientgruppen som har oppgitt alkohol som mest brukte rusmiddel i større grad er bosatt i egen privat bolig, mens de mest ustabile boforholdene forekommer blant brukere av heroin/opium Vedvarende sykdommer/skader Kartleggingen skal også belyse eventuelle vedvarende somatiske sykdommer eller skader som kan påvirke livsførsel og livskvalitet for pasienter som behandles for rusmiddelbruk. Eksempler på dette er astma, leddgikt, HIV/AIDS og ulike funksjonshemminger som lammelser, syns- eller hørselshemming. Figur 2.3 viser vedvarende somatiske sykdommer/skader i Figur 2.3: Vedvarende somatiske sykdommer/skader. Prosent Som vist i figur 2.3 oppgir mellom prosent av pasientene å lide av vedvarende sykdommer og skader. Det er svært liten forskjell i de fire pasientgruppene når det gjelder graden av sykdommer/skader som følge av rusmiddelmisbruket. Manglende kompletthet i rapporteringen av situasjonsdata gjør det vanskelig å beskrive nasjonale tendenser. Det er av den grunn viktig å utøve forsiktighet ved bruk av det presenterte tallmaterialet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. 25

26 3 K o m pletthet og datakvalitet Psyk isk helsevern f o r voksne I dette kapitlet gjør vi rede for kvalitet og kompletthet ved innrapporterte aktivitetsdata fra psykisk helsevern for voksne. NPR forvalter nasjonale aktivitets- og pasientdata, og er avhengig av komplett og korrekt rapportering fra alle behandlingsstedene. 3.1 Generelt om datamottaket for årsdata 2012 Ved rapportering til NPR er rapporteringsenhetene gitt muligheten til å sende inn data to ganger. Etter mottak og kvalitetskontroll av første leveranse, sender NPR tilbakemelding til rapporteringsenhetene. Der vises forhold i de innrapporterte data som fremstår som feil eller mulige feil. Vi ber om at feil/mangler blir korrigert, slik at data blir korrekt ved neste rapportering. Institusjonene har i ulik grad rettet feil eller mangler før den nye innleveringen. Tidligere har enhetene blitt bedt om å verifisere egne tall på kvalitet og kompletthet basert på tilbakemeldingsdokumentene. Dette blir ikke gjort lenger, og nå må helseforetakene og RHF-eneforholdene seg til de innrapporterte data som det offisielle tallgrunnlaget til bruk i nasjonal statistikk. NPR har løpende dialog med behandlingssteder, helseforetak og helseregionenes IKT-leverandører i tillegg til systemleverandører for de ulike helseforetak. Dette avdekker både mangelfulle rutiner for registrering og svakheter i IT-systemene. Bildet er imidlertid sammensatt, og mange enheter rapporterer relativt komplette data av god kvalitet. På den andre siden er det også mange enheter som har alvorlige mangler i rapporteringen. Det er også store variasjoner mellom helseforetakene, og også mellom enheter innen samme helseforetak. 3.2 Mangler i kompletthet og kvalitet Ikke alle behandlingssteder leverer data eller rapporterer sin aktivitet på gjeldende format Viktige deler av datagrunnlaget har store mangler Ikke levert data eller data på avvikende format Første forutsetning for et komplett datagrunnlag er at alle rapporteringspliktige enheter sender inn sine opplysninger. 26

27 Følgende private behandlingssteder har levert forenklet rapportering av aktivitetsdata på Ecel: Grefsenlia bo- og behandlingssenter Bymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering Viken senter for psykiatri og sjelesorg Oppfølgingsenheten Frisk - levert data på Ecel 4 I tillegg har noen av ulike årsaker ikke levert data for 2012, dette gjelder følgende: Ressursklinikken 5 (har avtale med HELFO-pasientformidling) Skogli rehabilitering 6 Betania Malvik 7 Det er fortsatt noen mindre private enheter som har problemer med å levere data på riktig format med god kvalitet. For å sikre rapportering også fra disse enhetene er det utarbeidet en midlertidig, forenklet rapportering i Ecel som inneholder de viktigste dataelementene. Enhetene er gjennom innkallingsbrevet medio desember 2012 gjort kjent med at innrapportering av data på dette forenklede rapporteringsformatet utgår i Fra og med 1. januar 2013 er NPR-melding eneste gyldige rapporteringsformat. NPR har bedt helseforetakene inkludere riktig rapportering som en del av kontraktsvilkåret ved avtaleinngåelse med private behandlingssteder. Dette er en forutsetning RHF-ene allerede har i avtalene med private spesialister. Vi har også bedt RHF-ene holde NPR orientert om sine avtaler med private behandlingssteder Informasjon mangler på enkeltområder Den andre forutsetningen for at NPR skal inneholde data med tilfredsstillende kvalitet er komplett rapportering av de enkelte dataelementene. I rapporten fokuserer vi på noen av de mest sentrale parameterne; henvisningsformalitet, lovgrunnlag, individuell plan, hovedtilstander og fagområde. NPR har vært et personidentifiserbart register siden 2008, og det er mulig å følge pasienter mellom institusjoner og over tid. Antall pasienter i de rapporterte data kan stipuleres svært presist for 2012 ettersom rapportering av fødselsnummer for pasientene i PHV-sektoren er tilnærmet komplett, jf. tabellen under. 4 Helse Sør-Øst RHF har inngått avtaler med private tilbydere når det gjelder poliklinisk behandlingstilbud til pasienter med lettere psykiske lidelser i prosjektet Raskere tilbake. Disse skal rapportere til NPR. 5 Ressursklinikken har ikke pasientsystem som gjør det mulig å rapportere data på NPR-melding, men har heller ikke levert forenklet rapportering av aktivitetsdata på Ecel. 6 Helse Sør-Øst RHF har inngått avtaler med private tilbydere når det gjelder poliklinisk behandlingstilbud til pasienter med lettere psykiske lidelser i prosjektet Raskere tilbake. Disse skal rapportere til NPR. 7 Betania Malvik har rapportert, men data var svært avvikende fra hva institusjonen mente var riktige tall. De er derfor ikke med i datagrunnlaget for rapporten. 27