Markedet for energieffektivisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markedet for energieffektivisering"

Transkript

1 dd Markedet for energieffektivisering En analyse av markedets organisering og utvikling, samt en drøfting av strategiske tilpasningsmuligheter for elektrobransjen. 5.mars 2015

2

3 Sammendrag Introduksjon til markedet for energieffektivisering Hensikten med denne rapporten er å gi medlemmene i IEE (Interessegruppen for energieffektivisering) et underlag som viser hvordan markedet for energieffektivisering er organisert, samt gi innspill til mulige strategier for å kunne utnytte de kommersielle mulighetene i dette markedet. Markedet for energieffektivisering har i denne utredningen følgende definisjon: Markedet for energieffektivisering utgjør aktiviteter i byggemarkedet som er motivert av kundenes ønske om å redusere sitt energiforbruk eller sine energikostnader. Selve markedet kan kategoriseres i tre delmarkeder, herunder markedet for nybygg, markedet for rehabiliteringer og markedet for bygninger i drift. Alle disse markedene består av en rekke store og små prosjekter som alle har sin unike verdikjede bestående av aktører fra ulike bransjer i byggemarkedet. I hvert prosjekt vil det tas i bruk en eller flere teknologier. Disse teknologiene kan ha ulik grad av markedsmodning, og aktører i markedet for energieffektivisering er ofte tidligere ute med å ta teknologien i bruk enn øvrige aktører i byggemarkedet. Utviklingstrekk i markedets omgivelser De kommersielle mulighetene i markedet for energieffektivisering påvirkes av de utviklingstrekk som finner sted i markedets omgivelser. Utviklingen i den norske økonomien påvirker både markedet for energieffektivisering og byggemarkedet generelt. Det forventes en jevn vekst i byggemarkedet i årene kommer, med unntak av en noe redusert etterspørsel i nybyggsmarkedet på kort sikt. Også politiske endringer påvirker markedet for energieffektivisering, der de viktigste endringene finner sted i bygnings-, energi- og klimapolitikken. Ifølge byggemeldingen fra 2012 har regjeringen bl.a. til hensikt å skjerpe energikravene i byggeforskriftene, bruke Enova mer aktivt i utviklingen av energieffektive bygg, videreutvikle energimerkeordningen, samt utforme et ambisiøst og tallfestet nasjonalt mål for energieffektivisering. I den norske energi- og klimapolitikken har man historisk sett vært opptatt av å fremme fornybar energiproduksjon fremfor å redusere energiforbruket. Tiltak for energiomlegging (bruk av alternativer til elektrisitet) har vært prioritert fremfor energieffektivisering. Vi ser imidlertid tegn til økt politisk aksept for bruk av elektrisitet, også til varmeformål, samt at Norge som følge av EØS-relevant lovgivning trolig vil måtte øke den politiske innsatsen for energieffektivisering i fremtiden. De viktigste politiske og markedsmessige rammebetingelser som påvirker markedet for energieffektivisering er energikrav i byggeforskriftene, energimerking av bygg, ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet for elektrisitet, utviklingen av relevante støtteordninger for energieffektivisering, samt markedets fokus på miljøsertifisering (herunder BREAAM). Myndighetene har varslet at energikravene i byggeforskriftene skal skjerpes med tanke på energieffektivisering, samtidig som man i større grad vil åpne for bruk av elektriske 1

4 varmeløsninger i bygg under 1000 m². Når det gjelder støtteordningene, som i hovedsak forvaltes av Enova, har vi de senere årene kunnet observere at fokuset på energieffektivisering i bygg øker. I markedet for energieffektivisering skal nåverdien av fremtidige energibesparelser kunne forsvare investeringer i tiltak. Derfor er utviklingen i energipriser av stor betydning for de kommersielle mulighetene. Det er grunn til å forvente en prisutvikling på energi (pris til sluttbruker) som ligger noe over den normale prisveksten i økonomien. Det pågår kontinuerlig teknologiutvikling innenfor markedet for energieffektivisering, særlig når det gjelder tekniske anlegg. Utviklingen er i stor grad tilbudsdrevet, uten at markedet har etterspurt den konkrete teknologien. Det kan skape utfordringer for markedsintroduksjon. I noen tilfeller er teknologiutviklingen etterspørselsdrevet, men da ofte som følge av nye regulatoriske krav fra myndighetene. Sosiokulturelle utviklingstrekk er samfunnets normer, vaner og tenkemåter som har betydning for næringsutvikling. Basert på ulike studier kan vi fastslå at samfunnet ønsker å energieffektivisere av hensyn til miljø og klima. Samtidig er det ofte økonomi som setter en stopper for at tiltak blir gjennomført. Folk er dessuten skeptiske til løsninger som begrenser egen frihet, og søker løsninger som er fleksible og muliggjør raskt bytte mellom ulike grader av tilstedeværelse. Når det gjelder endringer i miljø og klima, tilsier disse at vi går inn i en fremtid med lavere oppvarmingsbehov om vinteren og høyere kjølebehov om sommeren. Samtidig vil vi oftere oppleve situasjoner med ekstremvær. Oljefyr skal fases helt ut av byggemarkedet, og lokale krav til redusert luftforurensning kan innebære økt bruk av elektrisitet og fjernvarme fremfor bioenergi i urbane områder. Utviklingstrekkenes betydning for markedsmessige vilkår Utviklingstrekkene i omgivelsene til markedet for energieffektivisering påvirker markedets tilbud og etterspørsel. Etterspørselen i markedet for energieffektive nybygg og totalrehabiliteringer utgjør kun en liten del av totalmarkedet og er i stor grad drevet av kundenes ønske om å fremstå som energi- og miljøvennlig. Dette synliggjøres for omverdenen gjennom klimagassberegninger, tilpasning til Enovas støtteprogrammer, oppfyllelse av passivhuskriterier, oppnåelse av god energiattest, høy karakter i BREEAM, samt gjennom å imøtekomme kommunale og statlige krav og retningslinjer. Det største kommersielle potensialet for energieffektivisering finner vi imidlertid i eksisterende bygningsmasse. 60 % av boligeiere som pusser opp går med planer om å energieffektivisere, og eiendoms- og forvaltningsselskaper etterspør i økende grad energieffektivisering i forbindelse med service- og driftsavtaler. Videre vil offentlige regulatoriske krav sikre økt etterspørsel etter produkter og løsninger med høy energiytelse i dette markedssegmentet. Nye bygg som er beregnet til å være energieffektive viser seg i praksis å bruke like mye energi som eldre bygg. Det jobbes nå med å forbedre beregningsstandarden for bygningers energiytelse 2

5 slik at dette avviket kan minimeres. Det vil kunne resultere i bedre energiberegninger der betydningen av tiltak som utelukkende har til hensikt å bedre energiforvaltningen i bygg vil øke. Kundene i markedet får stadig bedre tilgang til målerverdier og oversikt over energiforbruket, noe som gjør at betydningen av lønnsomhet og økonomi som motivasjon for energieffektivisering kan bli viktigere i fremtiden. Økt tilbud av produkter og tjenester i markedet for energieffektivisering vil komme som en følge av økt etterspørsel, bedre regulatoriske rammebetingelser og økt tilgang til offentlig støtte. Tilbudet vil trolig også øke som følge av teknologiutvikling som gjør energieffektivisering mer kostnadseffektivt. I markedet finnes det aktører som utvikler nye forretningskonsepter og forretningsmodeller for energieffektivisering. På sikt kan tilbudet i markedet for energieffektivisering øke betraktelig som følge av konkurranse fra europeiske bedrifter som ønsker å etablere seg på det norske markedet. Betydningen av markedsaktørenes posisjonering i verdikjeden Aktører som vurderer om det er hensiktsmessig å utvide eksisterende virksomhet med flere aktiviteter bør gjennomføre en verdikjedeanalyse. En verdikjedeanalyse tar utgangspunkt i at bedriftens produkter eller tjenester har en markedsverdi. Bedriften kan få økt fortjeneste dersom den evner å effektivisere bruken av ressurser i de aktivitetene som inngår i produksjonen av produktet eller tjenesten, eller ved å øke markedsverdien av produktet/tjenesten gjennom å etablere nye aktiviteter (f.eks. energirådgivning eller salg av varmepumper). Mulighetene for økt lønnsomhet forutsetter at man evner å gjennomføre de ulike aktivitetene bedre eller med lavere ressursinnsats enn konkurrentene, f.eks. gjennom å hente ut synergigevinster mellom bedriftens aktiviteter. Samtidig bør bedriften redusere omfanget av aktiviteter som ikke bidrar til økt fortjeneste. I noen tilfeller kan det til og med være hensiktsmessig med outsourcing av aktiviteter for å sikre lavere ressursbruk. Hverken IEE-medlemmene eller øvrige aktører i markedet opplever at det er tydelige tendenser til bransjeglidninger/strukturendringer i markedet for energieffektivisering. Alle IEE-medlemmene har i dag aktiviteter innen elektrobransjen. De fleste medlemmene er installatører, men noen medlemmer har også virksomhet innen rådgivning, samt innen produksjon og distribusjon av installasjonsmateriell. Enkelte medlemmer har også aktiviteter innen IKT og VVS. To tredjedeler av IEE-medlemmene anser energieffektivisering som et strategisk satsningsområde, selv om omsetningen tilknyttet energieffektivisering utgjør mindre enn 10 % for over 80 % av bedriftene. Ønsket om å satse strategisk på energieffektivisering skyldes trolig en forventning om fremtidig vekst i dette markedet. I markedet for nybygg og totalrehabiliteringer finner vi et fåtall forbildeprosjekter som har energiambisjoner som ligger langt utenfor det som kan forsvares økonomisk. Disse prosjektene kan beskrives som forskningsprosjekter som har liten kommersiell betydning på kort sikt. I den 3

6 mer kommersielle delen av markedet (f.eks. passivhus og lavenergibygg) pågår prosjektering og anskaffelser av underentrepriser etter nøyaktig samme modell som for øvrige bygg. I likhet med elektrobransjen opplever også øvrige bransjer i byggemarkedet en vekst i etterspørselen etter energieffektive produkter og tjenester, hovedsakelig som følge av strengere energikrav i byggeforskriftene. Det er også en bred oppfatning blant de ulike bransjene at det kommersielle potensialet for energieffektivisering hovedsakelig befinner seg i eksisterende bygningsmasse. Som følge av dette har enkelte markedsaktører etablert nye forretningsområder og forretningsmodeller med den hensikt å utnytte de kommersielle mulighetene. Det er særlig innen bruk av energisparekontrakter og mersalg ved service- og driftsavtaler at vi opplever at markedet for energieffektivisering vokser. Energisparekontrakter blir i økende grad tatt i bruk i offentlige anskaffelser som verktøy for kommunene til å redusere sitt energiforbruk. Konklusjoner og anbefalinger IEE-medlemmene fremstår som både optimistiske og aktive i sin satsing på energieffektivisering, og det er ingen tvil om at de produkter og tjenester som medlemmene kan tilby vil kunne utløse store bidrag til energieffektivisering av den norske bygningsmassen. Mulighetene er særlig til stede innen eksisterende bygningsmasse der ineffektiv energiforvaltning fører til altfor høyt energibruk. En stor utfordring er at medlemmenes produkter og løsninger for effektiv energiforvaltning i for liten grad synliggjøres i dagens norske beregningsstandard for bygningers energiytelse. Det samme gjelder de ordninger som bygger på standarden, herunder kriteriestandarder for passivhus, energimerking av bygg, energikrav i byggeforskriftene, BREEAM-sertifisering, etc. Videreutvikling av beregningsstandarder, samt næringspolitisk arbeid med rammebetingelser, er oppgaver som bransjen bør ta fatt på i felleskap, gjerne i regi av bransjeforeningene. Ifølge spørreundersøkelsen som er gjennomført blant IEE-medlemmene i forbindelse med denne utredningen, har medlemmene en oppfatning om at det i hovedsak er lønnsomhet som motiverer energitiltak i bygg. Undersøkelser blant kundene i markedet viser imidlertid at lønnsomhet som regel bare utgjør en liten del av beslutningsunderlaget. De viktigste motivene er knyttet til miljøog omdømme. Vi observerer imidlertid i markedet at byggeiere og eiendomsselskaper i økende grad opplever et betydelig avvik mellom beregnet energiforbruk og faktisk målt forbruk, noe som på sikt kan utløse en endring i det ensidige fokuset på miljø og omdømme. Det vil kunne resultere i økt fokus på lønnsomhet i tiltak på sikt. Det kan ikke observeres tydelige tendenser til omstrukturering eller bransjeglidning i markedet for energieffektivisering. De endringene som faktisk skjer er ofte knyttet til enkeltaktører som ut ifra en kommersiell forretningsidé etablerer ny virksomhet eller et nytt forretningskonsept rettet mot eksisterende bygningsmasse. Følgende anbefalinger til strategiske tilpasninger legges frem i rapporten: 4

7 Anbefaling 1: Tilpasning til politiske og markedsmessige rammebetingelser: I nybyggsmarkedet og markedet for rehabiliteringer er det viktig å ha god kunnskap om politiske og markedsmessige rammebetingelser. IEEs medlemmer bør innrette sin virksomhet og sitt markedsarbeid slik at de kan tilby de produkter og løsninger som kommer godt ut i disse sammenhengene. Anbefaling 2: Utnytt mulighetene som ligger hos Enova Det anbefales at IEE-medlemmene setter seg godt inn i ordningene til Enova for å avdekke hvilke produkter og løsninger som er støtteberettiget. Videre bør medlemmene få en oversikt over hvilke kriterier som gjelder for at støtte skal kunne utbetales. Medlemmene bør også sette seg inn i selve søknadsprosessen innenfor de relevante programområder. Anbefaling 3: Bygg videre på bedriftens kjernekompetanse og inngå strategiske samarbeid i prosjektmarkedet IEE-medlemmene bør vurdere hvordan man kan bli en foretrukket leverandør i energieffektive prosjekter, samtidig som at tilpasninger ikke går på bekostning av bedriftens øvrige aktiviteter. For mange bedrifter vil det være hensiktsmessig å spesialisere seg innenfor en definert del av det totale verdisystemet, slik at man blir en attraktiv samarbeidspartner for øvrige aktører. Spesialisering gir også konkurransemessige fortrinn innenfor øvrige prosjekter. Anbefaling 4: Utnytt mulighetene som ligger i drifts- og serviceavtaler Eksisterende drifts- og serviceavtaler gir unike muligheter til å skaffe seg informasjon om potensialet for energieffektivisering hos eksisterende kunder. En verdikjedeanalyse vil for mange bedrifter vise at man kan øke markedsverdien av sluttproduktet (driftsavtalen) ved å supplere eksisterende aktiviteter med energirådgivning. Her har bedriften et betydelig komparativt fortrinn som bør utnyttes. Anbefaling 5: Vertikal integrasjon må øke verdikjedens samlede ressurseffektivitet Oppstart av nye aktiviteter i bedriften er kun hensiktsmessig i de tilfeller man skaper en mer ressurseffektiv verdikjede for energieffektivisering. I de tilfeller bransjeglidning utløser tilstrekkelige synergier eller bygger på komparative fortrinn, bør bedriftene ta beslutningen om å utvide virksomheten med nye aktiviteter i markedet for energieffektivisering. 5

8 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Forord Innledning Problemstilling Gjennomføring av prosjektet Struktur på utredningen Introduksjon til markedet for energieffektivisering Definisjon av markedet for energieffektivisering Organiseringen av markedet for energieffektivisering Produktlivssykluser i markedet Utviklingstrekk i markedets omgivelser Den økonomiske utviklingen Politiske utviklingstrekk Politiske og markedsmessige rammebetingelser Utviklingstrekk i energimarkedene Teknologiutviklingen Sosiokulturelle utviklingstrekk Miljø og klima Utviklingstrekkenes betydning for markedsmessige vilkår Endringer i etterspørsel Endringer i tilbud Betydningen av markedsaktørenes posisjonering i verdikjeden Verdikjedeanalyse og mulige gevinster av bransjeglidning IEE-medlemmenes vurdering av markedet for energieffektivisering og posisjon i verdisystemet Andre bransjer og aktørers posisjonering i verdikjeden Nye aktører i markedet for energieffektivisering Konklusjoner og anbefalinger Referanser

9 Forord Interessegruppen for energieffektivisering (IEE) er et samarbeid mellom NELFO og Elektroforeningen (EFO). IEE har som formål å bistå medlemsbedriftene til å ta sin andel av markedet innenfor energieffektivisering av eksisterende bygg. IEE skal bygge kompetanse, evne og vilje hos medlemsbedriftene til å gripe dette markedet. I Norge er det en bred oppfatning om at det finnes et betydelig lønnsomt potensial for energieffektivisering av bygg. Organiseringen og utviklingen av markedet for energieffektivisering fremstår imidlertid ofte som uoversiktlig, både fra et leverandør- og kundeperspektiv. IEE ønsker derfor å bidra til en kartlegging av markedet og bransjen slik at det skapes transparens i bransjestruktur/aktører, markedspotensialet, trender og utviklingstrekk. IEE har derfor tatt initiativ til utarbeidelsen av denne rapporten som har til hensikt å gi medlemmene et underlag som setter dem bedre i stand til å forstå hvordan markedet er organisert, samt avdekker hvilke roller og posisjoner medlemmene bør ta. Ved å bedre synliggjøre og definere medlemmenes rolle i markedet, vil også IEE ha større forutsetninger for å støtte opp under medlemmenes virksomhet. Rapporten er blitt utarbeidet av ADAPT Consulting, med bistand fra prosjektets styringsgruppe. Vi takker prosjektets styringsgruppe og øvrige bidragsytere for alle innspill til rapporten. 7

10 1. Innledning 1.1. Problemstilling Det hersker bred enighet blant aktørene i byggemarkedet at det finnes et stort teknisk og økonomisk potensial for energieffektivisering i den norske bygningsmassen. Potensialet er bl.a. synliggjort gjennom en rekke offentlige utredninger, herunder Energirådet (2008), Lavenergiutvalget (2009), Enova (2010), Arnstad-utvalget (2010) og Klimakur2020-prosjektet (2010). Til tross for det store potensialet, opplever aktørene at utviklingen av markedet for energieffektivisering går sakte. Samtidig er det fra en enkeltaktørs ståsted vanskelig å identifisere de åpenbare markedsmulighetene. Manglende oversikt over markedsorganisering og sentrale utviklingstrekk gjør det til en krevende øvelse å skulle definere en klar strategi for bedriftens satsning på energieffektivisering. Som nevnt i forordet er hensikten med denne rapporten å gi medlemmene i IEE et underlag som setter dem bedre i stand til å forstå hvordan markedet er organisert, samt avdekker hvilke roller og posisjoner medlemmene bør ta. I prosjektets mandat har oppdragsgiver formulert følgende problemstillinger som rapporten skal belyse: Hvordan er verdikjeden i markedet for energieffektivisering organisert? Hvem er de viktige aktørene og interessentene i markedet for energieffektivisering? Hva er typiske energieffektiviseringstiltak som elektrobransjen kan tilby? Hvilke konkurrerende bransjer (VVS, IT, rådgivere etc.) møter elektrobransjen, og hva er deres tilnærming til og posisjon i markedet? Hva er viktige trender og utviklingstrekk i markedet for energieffektivisering, og hvilke konsekvenser har disse for markedsstruktur og bransjeglidninger? Hva er sannsynlige konsekvenser for vår bransje som følge av de trender og utviklingstrekk som avdekkes? Er bedriftenes størrelse og grad av vertikal integrasjon i verdikjeden av kommersiell betydning, og hva er i så tilfelle en egnet segmentering? Hva er mulighetsrommet for de elektrotekniske entreprenørene, og hvilke tiltak må iverksettes for at mulighetene skal kunne utnyttes? 1.2. Gjennomføring av prosjektet Utredningen er gjennomført på oppdrag av IEE. En styringsgruppe har vært etablert for prosjektet bestående av representanter for NELFO, IEE og IEEs medlemsbedrifter. Styringsgruppen har bidratt aktivt med innspill til rapportens innhold, vurderinger og anbefalinger. Det har vært gjennomført to samlinger med styringsgruppen, første gang i desember 2014 og andre gang i februar I tillegg til felles samlinger har det vært løpende dialog med styringsgruppen og sekretariatet på e-post og telefon. Styringsgruppen har hatt følgende sammensetning: 8

11 Vigdis Sfæren, NELFO/IEE Tore Strandskog, NELFO Frank Jaegtnes, IEE/Umoe AS Manuel Carreno, ABB/IEE Andre kilder til informasjon har vært offentlig tilgjengelige utredninger, samt at det har blitt gjennomført en rekke intervjuer og samtaler med representanter fra relevante markedsinteressenter. Det er også blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant IEEs medlemsbedrifter. Utredningen har vært ført i pennen av Andreas Aamodt fra ADAPT Consulting. Selv om det har vært mange bidragsytere til utforming av denne rapporten, er det ADAPT Consulting som står som faglig ansvarlig for innholdet. Rapportens anbefalinger er imidlertid forankret i styringsgruppen Struktur på utredningen Med utgangspunkt i prosjektets problemstilling (kapittel 1.1.) beskriver vi her strukturen for utredningen. Kapittel 2 gir en introduksjon til markedet for energieffektivisering. Her søker vi å definere begrepet «markedet for energieffektivisering», samtidig som vi redegjør for hvilke aktører som deltar i markedet og hvordan markedet er organisert. Ettersom energieffektivisering i mange tilfeller innebærer bruk av ny teknologi og nye løsninger for å optimalisere energibruken, gis det også i kapittel 2 en beskrivelse av livssyklusen som teknologiene går igjennom. I kapittel 3 beskrives relevante utviklingstrekk i omgivelsene til markedet for energieffektivisering. Dette er utviklingstrekk som individuelle markedsaktører ikke har mulighet til å påvirke, men som likevel setter rammene for de kommersielle mulighetene i markedet. Basert på beskrivelsen av utviklingstrekk i kapittel 3, gjøres det i kapittel 4 en analyse av hvordan utviklingstrekkene påvirker de kommersielle mulighetene i markedet. Dette gjøres ved å vurdere hvordan utviklingen påvirker tilbud og etterspørsel etter energieffektivisering. Kapittel 5 redegjør for i hvilken grad utviklingstrekkene påvirker markedsaktørenes posisjonering i verdikjeden. Herunder gis den en vurdering om hvorvidt utviklingstrekkene gir incentiver til bransjeglidning og etablering av virksomhet i nye forretningsområder. Det redegjøres også for i hvilken grad bransjeglidning faktisk finner sted i markedet. Kapittel 6 inneholder en oppsummering av utredningens viktigste konklusjoner. I tillegg gis det noen anbefalinger til IEE-medlemmenes strategiske tilpasning til markedet for energieffektivisering. 9

12 2. Introduksjon til markedet for energieffektivisering 2.1. Definisjon av markedet for energieffektivisering Det finnes i dag ingen universell definisjon eller forståelse av hvilke aktiviteter og forretningsområder som inngår i markedet for energieffektivisering. Begrepet skaper gjerne ulike assosiasjoner blant forskjellige markedsinteressenter. Under intervjuene som ble gjennomført i forbindelse med denne rapporten, ble respondentene spurt om hva de legger i begrepet «markedet for energieffektivisering». Blant svarene ble følgende momenter trukket frem: Energikrav i TEK10 Passivhus Breeam-sertifisering Energieffektiv varme, ventilasjon og kjøling Energieffektiv belysning Grønne leieavtaler Energisparekontrakter Med energieffektivisering menes gjerne tiltak eller aktiviteter som bedrer forholdet mellom energibruk og ytelse. Ut ifra den definisjonen vil det kunne argumenteres for at markedet for energieffektivisering må inkludere alle aktiviteter som påvirker bygningers energibehov direkte eller indirekte. For mange er det derfor et uklart skille mellom hvilke konkrete aktiviteter/tiltak som er en del av markedet for energieffektivisering og hvilke aktiviteter/tiltak som faller utenfor. IEE skal hjelpe bedriftene å komme inn på markedet for energieffektivisering. I dette ligger en forventning om at tiltak for energieffektivisering skal kunne skape merverdier for bedriftene, enten i form av mersalg eller økte marginer. Denne forventningen tilsier altså at «markedet for energieffektivisering» er en utvidelse av de produkter og tjenester som inngår i byggemarkedet i dag. På bakgrunn av dette har vi i denne rapporten vi valgt å benytte følgende definisjon av markedet for energieffektivisering: Markedet for energieffektivisering utgjør aktiviteter i byggemarkedet som er motivert av kundenes ønske om å redusere sitt energiforbruk eller sine energikostnader. Markedet for energieffektivisering kan altså inkludere prosjekter der hele investeringen er knyttet opp mot å redusere energiforbruk/-kostnader, eller det mersalget i øvrige prosjekter som er motivert av ønsket om lavere energibruk. Prosjekter eller tiltak som utelukkende gjennomføres som følge av regulatoriske krav i forskrift vurderes med dette ikke å utgjøre en del av markedet for energieffektivisering. I figur 2.1. er det illustrert hvordan et tiltak i markedet for energieffektivisering vil kunne være i form av et mersalg i et byggeprosjekt. Diagrammet til venstre i figuren viser forventede investeringskostnader og nåverdien av fremtidige FDV-kostnader 1 i et nytt kontorbygg på Nåverdi av FDV-kostander i.h.t. Holte Kalkulasjonsnøkkelen, 30 år, 4 % rente 10

13 m² BRA. Dette bygget tilfredsstiller gjeldene energikrav i byggeforskriftene (TEK10). Lovverket vil sikre at bygget tar i bruk en rekke energieffektive løsninger, men det forventes at alle aktører i markedet skal kunne levere dette. Det kreves derfor ikke en strategisk satsning på energieffektivisering for leverandøren av bygget i diagrammet til venstre. I diagrammet til høyre ser vi at det er investert en million kroner ekstra i energieffektiviseringstiltak. Man forventer at dette tiltaket skal utløse sparte energikostnader i byggets levetid som overstiger merinvesteringen. Den andelen av investeringskostnadene som utelukkende er motivert ut ifra ønsket om sparte energikostnader, vil i henhold til vår definisjon inngå i markedet for energieffektivisering. Figur 2.1 Markedet for energieffektivisering mill. kroner mill. kroner Energieffektivisering Byggekostnader Sparte energikostnader Energi 0 Investeringer Nåverdi av FDV 0 Investeringer Nåverdi av FDV Øvrig FDV 2.2. Organiseringen av markedet for energieffektivisering Markedet for energieffektivisering inkluderer en rekke store og små prosjekter. Kompleksiteten kan strekke seg fra en enkelt installasjon av varmestyringssystem i en privat husholdning til oppføring av et nullenergibygg med påfølgende avtale om garanterte energibesparelser. Hvert enkelt prosjekt i markedet for energieffektivisering vil med dette kunne ha sin unike verdikjede. Med begrepet verdikjede menes alle de enkeltprosesser som inngår i realiseringen av ønsket resultat, i dette tilfellet redusert energibruk/energikostnader i bygninger. Figur 2.2. gir et eksempel på en verdikjede i markedet for energieffektivisering der tiltaket er å skifte et gammelt lysanlegg med ny energieffektiv belysning. Figur 2.2 Verdikjede for energieffektiv belysning Figur 2.3 gir en oversikt over mulige bransjer og oppgaver som vil kunne inngå i ulike verdikjeder for energieffektivisering. Figuren viser at verdikjeder i markedet for energieffektivisering i 11

14 utgangspunktet kan bestå i av samme type prosesser og aktører som i byggemarkedet for øvrig. Også aktører man tradisjonelt ikke forbinder med energieffektivisering kan inngå i en slik verdikjede. En arkitekt kan f.eks. optimalisere energibruken som følge av bygningens utforming eller plassering på tomt, og en eiendomsforvalter kan optimalisere energibruk for sine kunder ved bruk av energiledelse. Figuren viser også at en verdikjede kan bestå av alle de ulike håndverksfag som vi finner i det tradisjonelle byggemarkedet, ettersom alle disse vil kunne påvirke bygningenes energimessige yteevne, enten direkte eller indirekte. Det imidlertid viktig å understreke at ethvert energieffektiviseringsprosjekt vil ha sin unike verdikjede bestående av en eller flere bransjer og oppgaver som er illustrert i figur 2.3. Figur 2.3 Ulike bransjer og oppgaver som kan inngå i en verdikjede for energieffektivisering Selv om ethvert energieffektiviseringsprosjekt vil ha sin unike verdikjede, kan markedet for energieffektivisering kategoriseres i tre delmarkeder. De tre kategoriene er som følger: Markedet for nybygg Markedet for rehabiliteringer Markedet for bygninger i drift 2.3. Produktlivssykluser i markedet På samme måte som at markedet for energieffektivisering består av en rekke ulike verdikjeder tilpasset det enkelte prosjekt, vil hvert prosjekt også bestå av et eller flere produkter og tiltak som har ulik grad av markedsmodning. Figur 2.4 gir en oversikt over de ulike fasene et enkelt tiltak eller en teknologi går igjennom. Grad av markedsmodning vil ofte være avgjørende for hvorvidt rådgivere, installatører eller andre aktører ønsker å tilby teknoligien til sine kunder eller ikke. Aktører som tilbyr teknologien til sine 12

15 kunder i en tidlig modningsfase vil kunne ha andre motiver for å ta teknologien i bruk enn de aktører som velger å vente med å ta den i bruk. Ofte er forskjellen i motiver knyttet til en foskjellig strategisk tilnærmig til markedet for energieffektivisering. Figur 2.4 Faser i markedsimplementering av teknologier i markedet for energieffektivisering De første leverandørene av energieffektiviseringstiltak som tar en teknologi i bruk når den utvikles og introduseres i markedet er innovatørene. Innovatørene har gjerne et tett samarbeid med forskningsinstitusjoner, nasjonale myndigheter eventuelt også kunder som ønsker å fremstå som innovative og nyskapende. Salgsvolumet i denne fasen er svært lavt, og sjelden kan man på kort sikt forvente en økonomisk gevinst ved å ta i bruk teknologien i denne fasen. Målet med å ta teknologien i bruk er gjerne å få demonstrert at den virker etter hensikten eller skaffe seg erfaring med bruk av teknologien, for så å posisjonere seg for en eventuell vekst i etterspørsel. Teknologier som er vi vekstfasen er sjelden kommersielt lønnsomme. I denne fasen er det fortsatt andre motiver enn kortsiktig lønnsomhet som gjør at teknologien tas i bruk. Ofte kan motivet være å foreta en tidlig tilpasning og posisjonering i markedet fordi man har forventinger om et kommersielt gjennombrudd for teknologien. I denne fasen er det også vanlig med et tett samarbeid med myndighetene som i enkelte tilfeller kan tilby økonomisk støtte til markedsintroduksjon. Selve kommersialiseringen av en teknologi finner sted i modningsfasen. Teknologien er nå lønnsom å ta i bruk, og aktører som har fulgt med på utviklingen kan gå tidligere inn i markedet. Når teknologien går fra modningsfasen til nedgangsfasen er de kommersielle mulighetene for produktet fortsatt til stede. De aktører som kommer inn i markedet i denne fasen, eventuelt senere, gjør det ofte fordi kundene krever det. Andre årsaker kan være at bedriftene kan dra kortsiktig gevinst av en midlertidig etterspørselsvekst, eventuelt at løsningen er påkrevd form av offentlige krav. En teknologi kan også komme til å bli faset ut at markedet. Etterspørselen etter produktet faller drastisk i denne fasen, ofte som følge av at bedre teknologier er kommet på markedet. Aktører som ikke evner å takle denne omstillingen, de såkalte «etternølerne», vil ikke kunne forvente å oppnå lønnsomhet. 13

16 Tabell 2.1 gir eksempler på ulike produkter og tiltak i markedet for energieffektivisering som befinner seg på ulike stadier i produktlivssyklusen. Tabell 2.1: Status for markedsmodning av enkeltteknologier Introduksjon Vekst Modning Nedgang Utfasing Plusshus Vakuumpaneler Vindkraft på bygg Passivhus EOS EPC Solceller Varmestyring Energisentraler LED-belysning Varmegjenvinning Solavskjerming Ventilasjon VAV T5-armaturer Ventilasjon CAV Luft-luft varmepumper Kvikksølvdamplamper Markedet for energieffektivisering preges gjerne av tiltak og produkter som befinner seg i en av de tre første fasene i produktlivssyklusen. Etter hvert som tiltakene når modningsfasen er det større sjanse for at det blir stilt regulatoriske eller markedsmessige krav om bruk av teknologien i form av energikrav i byggeforskriftene, økodesignkrav eller økt etterspørsel fra kundene. 14

17 3. Utviklingstrekk i markedets omgivelser Mulighetene for verdiskapning i markedet for energieffektivisering påvirkes av endringene som skjer i markedets omgivelser. Enkeltaktører i energieffektiviseringsmarkedet har liten eller ingen mulighet til å påvirke disse endringene. For å kunne skape verdier vil det være nødvendig å tilpasse seg de endringer som skjer. Figur 3.1 gir en oversikt over ulike kategorier for endringer/utviklingstrekk som påvirker markedet for energieffektivisering. I dette kapittelet søker vi å redegjøre for relevante utviklingstrekk i hver av disse kategoriene. Figur 3.1 Områder av kommersiell og strategisk betydning i markedet for energieffektivisering 3.1. Den økonomiske utviklingen Konjunkturutviklingen Utviklingen i markedet for energieffektivisering av bygg påvirkes av utviklingen i byggemarkedene generelt. Byggemarkedene påvirkes igjen av den generelle utviklingen i norsk økonomi. I sin analyse av konjunkturtendensene ved årsskiftet 2014/2015, varsler SSB at en redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen og lavere vekst i etterspørselen fra husholdningene vil føre til at Norge går inn i en kortvarig konjunkturnedgang. Til tross for at myndighetene legger opp til økt bruk av oljepenger, samtidig som at rentene holdes lave, forventer SSB at BNP i Fastlands- Norge kun vil øke med 1,0 prosent i 2015, mens arbeidsledigheten når 4 prosent i Figur 3.2 viser historisk og forventet årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge, mens figur 3.3. viser historisk og forventet årlig arbeidsledighetsrate. Den største usikkerheten knyttet til den fremtidige utviklingen i norsk økonomi er utviklingen i prisene på olje og gass. 15

18 Figur 3.2 Historisk og forventet årlig vekst i BNP Fastlands-Norge (Kilde: SSB) 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% Historisk utvikling Prognose Figur 3.3 Historisk og forventet årlig arbeidsledighetsrate (Kilde: SSB) 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Historisk utvikling Prognose Som nevnt påvirkes byggemarkedene av utviklingen i norsk økonomi. Etterspørselen etter nye boliger og næringsbygg følger svingningene i økonomien, men utslagene i byggemarkedet er vanligvis enda sterkere enn svingningene i BNP. De siste årene har det vært tendenser til en nedgang i etterspørselen etter nye yrkesbygg, hovedsakelig som følge av svakere vekst i detaljhandelen og usikkerhet i petroleumssektoren. Til tross for dette forventes det at markedet for yrkesbygg kommer til å holde seg noenlunde stabilt i årene som kommer, godt hjulpet av økt igangsetning av offentlige yrkesbygg. Forventningene knyttet til noe høyere arbeidsledighet kan føre til en midlertidig redusert etterspørsel etter nye boliger på kort sikt. De siste årene har vi også kunnet observere en nedgang i igangsettingen av nye boliger som følge av innstramninger i bankenes utlånspolitikk og nye garantibestemmelser for boligbyggerne. Det forventes moderate igangsettingstall også for 2015, men økt konkurranse og utsikter til (langvarig) lavere renter i boliglånsmarkedet, samt befolkningsvekst, gjør at det forventes ny vekst i boligmarkedet fra Utviklingen i ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) blir også påvirket av den generelle økonomiske utviklingen, men ikke i samme grad som nybyggsmarkedet. Prognosesenteret analyserer utviklingen i byggemarkedet nøye, og deres erfaring er at ROT- 16

19 markedet i større grad påvirkes av den generelle økningen i bygningsmasse og løpende vedlikeholdskostnader. Disse følger ikke nødvendigvis konjunkturene. Faktisk er det slik at et negativt konjunkturomslag kan utløse økt offentlig pengebruk for å holde oppe aktiviteten i byggemarkedet (og økonomien for øvrig), noe som vil slå positivt ut for ROT-markedet. Viktige indikatorer for ROT-markedet for boliger er veksten i privat konsum, samt vekst i boligmassen. De siste årene har økt omfang av naturskader bidratt til vekst i dette markedet. Vi kan ikke forvente at reparasjonsarbeider knyttet naturskader til vil holde seg på samme nivå i tiden fremover, men veksten i boligmassen, samt introduksjonen av en ny støtteordning for enøktiltak i husholdningene, tilsier at vi skal få en fortsatt jevn vekst i fremtiden. ROT-markedet for yrkesbygg har de siste årene vært mindre preget av naturskader ettersom yrkesbygg gjennomgående har mer bestandige byggematerialer. Det har imidlertid vært en sammenhengende vekst i markedet siden 2005, med unntak av marginale nedganger i 2010 og Det forventes at markedet vil fortsette å vokse jevnt i årene som kommer, blant annet som følge av økte offentlige investeringer (ofte motivert av energieffektivisering) og et stort vedlikeholdsetterslep. Figur 3.4 viser historisk og forventet prosentmessig årlig volumendring i byggemarkedet totalt sett. Figur 3.4 Prosentmessig årlig volumendring i byggemarkedet (Kilde: SSB, Prognosesenteret) 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% Historisk utvikling Prognose 3.2. Politiske utviklingstrekk Politiske endringer påvirker markedet for energieffektivisering. De viktigste politiske utviklingstrekk finner vi i bygnings-, energi- og klimapolitikken. Bygningspolitikken er relevant for utvikling av det regulatoriske rammeverket i plan- og bygningsloven, mens energi- og klimapolitikken har direkte betydning for markedsmessige vilkår knyttet til energipriser og økonomiske virkemidler som avgifter og subsidier. Videre vil de politiske føringene også ha innvirkning på offentlige anskaffelser, som utgjør en stor del av den nasjonale verdiskapningen. 17

20 Bygningspolitikken I juni 2012 la Regjeringen frem byggemeldingen 2 med tittelen «Gode bygg for eit betre samfunn - Ein framtidsretta bygningspolitikk». Meldingen ble deretter behandlet i Stortinget som kom med sin innstilling i desember samme år. Arbeidet resulterte i en rekke politiske målsetninger som kan ha fremtidig innvirkning på markedet for energieffektivisering. I den politiske samarbeidsavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre, samt Sundvollen-erklæringen, er det også listet en rekke målsetninger som gir føringer for hvordan myndighetene vil legge til rette for utviklingen av markedet for energieffektivisering. I sum ligger følgende målsetninger til grunn for myndighetens politikkutforming: Kompetansen til byggenæringen skal styrkes slik at de blir bedre til å formidle og gjennomføre gode energieffektiviseringstiltak Enova skal støtte opp om utviklingen av stadig mer energieffektive bygg Energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020 Oljefyr skal fases ut innen 2020 Energimerkeordningen skal endres slik at den optimaliserer energiforvaltningen Forskningen på miljøteknologi skal styrkes Regjeringen vil fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering De politiske ambisjonene knyttet til energibruk i bygg må imidlertid sees i sammenheng med den politiske bekymringen fra flere politiske partier knyttet til kostnadsutviklingen for nybygg, særlig når det gjelder boliger. Dette kan hindre/redusere omfanget av fremtidige skjerpelser av energikravene Energi- og klimapolitikken Norges klimapolitiske mål har sin bakgrunn i «avtale om klimameldingen» som ble inngått på Stortinget den 17.januar I april 2012 la den forrige regjeringen frem klimameldingen 3 «Norsk Klimapolitikk», med påfølgende innstilling fra Stortinget den 8.juni. Klimameldingen og Stortingets innstilling bygger videre på den tidligere avtalen fra Den 6.februar 2015 la regjeringen frem klimamål mot 2030 i stortingsmeldingen 4 «Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU». Norges overordnede mål i klimapolitikken er innen 2020 å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Innen 2030 skal kuttene økes til 40 %. 2 Meld. St. 28 ( ) 3 Meld. St. 21 ( ) 4 Meld. St. 13 ( ) 18

21 Videre skal Norge være karbonnøytralt i 2050, eventuelt allerede i 2030 som en del av en global og ambisiøs klimaavtale. Norsk energipolitikk har generelt hatt liten direkte betydning for rammevilkår og kommersielle muligheter innen energieffektivisering av bygg. Politiske mål og virkemidler knyttet til forsyningssikkerhet og klima har imidlertid ført til økt elektrisitetsproduksjon, støtte til utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler, samt politiske intensjoner om ikke å bruke elektrisitet til oppvarming. I årene ble energipolitikken preget av en sterk økning i kraftprisene. Myndighetene iverksatte en rekke tiltak for å øke kraftproduksjonen og redusere forbruket av elektrisitet til oppvarming. Blant annet ble det etablert en rekke støtteordninger og virkemidler for å motivere til bruk av alternativer til elektrisk oppvarming i bygg. I 2007 ble det introdusert krav om å tilrettelegge for bruk av alternativer til elektrisitet (og fossile brensler) til oppvarming i byggeforskriftene. Fra politisk hold ble det også hevdet at redusert bruk av elektrisitet ville bidra til reduserte utslipp av klimagasser. I perioden 2010 og frem til i dag ser vi at den politiske omtalen av elektrisitet i et energi- og klimaperspektiv er i ferd med å endre seg. Dette har sammenheng med økende kraftoverskudd i Norge, samt at de viktigste klimatiltakene i Norge dreier seg nettopp om elektrifisering av fossilt energibruk (hovedsakelig innen transport- og petroleumssektoren). Vi ser ikke lenger at departementene argumenterer for redusert bruk av elektrisitet ut ifra klimahensyn, og bekymringene knyttet til høye kraftpriser og anstrengt kraftbalanse synes ikke lenger å være like fremtredende. I februar 2015 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet et forslag til reviderte energikrav i byggeforskriftene ut på offentlig høring, med tre måneders høringsfrist. Forslaget innebærer skjerpede krav til bygningers energibehov generelt, men åpner samtidig for økt bruk av elektrisitet til varmeformål Politisk betydning av energieffektivisering i EU I et globalt perspektiv er sikker tilgang til energi i fremtiden og konsekvensene av global oppvarming vurdert blant de største utfordringene menneskeheten står overfor. Både det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel (IPCC) har pekt på energieffektivisering som «det første brenselet» menneskene må ta i bruk for å imøtekomme utfordringene. I EU står satsningen på energieffektivisering høyt på den energi- og klimapolitiske agendaen. EU har som mål å redusere utslippene innen unionens grenser med 85 % i perioden og ønsker samtidig å løsrive seg fra den store avhengigheten av energiimport. I et normalår importerer EU ca. 50 % av sitt energibruk. I EU er det formulert indikative mål om 20 % energieffektivisering i 2020, samt et måltall på 27 % i

22 EU har etablert et rettslig rammeverk (direktiver og forordninger) som i sum skal sikre at medlemsstatene oppnår mål om energieffektivisering i Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere alle deler av EUs lovgivning som har betydning for handelen med de fire friheter i Europa. I den forbindelse er det to sentrale direktiver om energieffektivisering som er til vurdering i EØS-prosessen med tanke på mulig implementering i Norge; bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Revidert bygningsenergidirektiv innfører bestemmelser knyttet til bygningers energiytelse. Blant hovedbestemmelsene i direktivet, som vil ha konsekvenser for kommersielle muligheter i markedet for energieffektivisering, er som følger: Det skal fastsettes kostnadsoptimale (eller strengere) minstekrav til energiytelse i nybygg og totalrehabiliteringer Det skal fastsettes krav om hensiktsmessig installasjon, dimensjonering, regulering og styring av varme-, ventilasjons- og kjøleanlegg Det skal utformes en nasjonal plan for oppføring av nesten-nullenergibygg frem mot 2020 Myndighetene skal adressere markedsbarrierer og etablere økonomiske virkemidler for å øke bygningers energiytelse Energieffektiviseringsdirektivet stiller krav om etablering av et nasjonalt kvantifisert mål for energieffektivisering. Videre skal det etableres en målrettet nasjonal handlingsplan for energieffektivisering, og denne skal revideres hvert tredje år for å sikre måloppfyllelse. Medlemsstatene nyter stor frihet i valg av informative, regulatoriske og økonomiske virkemidler i handlingsplanen. Direktivet stiller imidlertid en rekke konkrete krav til implementering av tiltak og virkemidler. De viktigste er som følger: Etalering av langsiktig strategi for rehabilitering av bygg. Strategien skal gjelde for offentlige bygg, næringsbygg og boliger Krav til energieffektivisering av offentlig sektor med hovedvekt på statlig virksomhet Krav til innføring av energieffektiviseringsforpliktelser (hvite sertifikater) eller alternative ordninger som utløser en tilsvarende mengde energieffektiviseringstiltak Krav til energisjekk og energioppfølgningssystemer i større virksomheter Krav til individuell måling (elektrisitet, varme og gass) Iverksette øvrige markedsfremmende tiltak for å bygge ned barrierer mot energieffektivisering Figur 3.5 viser indeksert historisk og forventet utvikling i energibruk i Norge og EU. Figuren illustrerer at et EØS-rettslig krav om implementering av de to direktivene i Norge vil kunne ha stor betydning for den politiske satsningen på energieffektivisering. 20

23 Figur 3.5 Historisk og forventet utvikling i energibruk i EU og Norge (Kilde: Eurostat, OEDs handlingsplan for fornybar energi, EUs energi og klimahandlingspakke) 3.3. Politiske og markedsmessige rammebetingelser Det er i dag en rekke politiske og markedsmessige rammebetingelser som påvirker etterspørselen i markedet for energieffektivisering og valg av energiløsninger i bygg. De rammebetingelsene som er vurdert å ha størst betydning er som følger: Energikrav i byggeforskriftene Krav om energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet for elektrisitet Støtteordninger Miljøsertifisering (f.eks. Breeam) Energikrav i byggeforskriftene Dagens energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) stiller en rekke kriterier til bygningers energiytelse. Disse kriteriene må imøtekommes av alle nybygg og søknadspliktige totalrehabiliteringer. Selve kravene kan deles opp i tre kategorier: Krav til energieffektivitet Krav til energiforsyning Krav til tilrettelegging for bruk av fjernvarme Krav til energieffektivitet i TEK er i realiteten et krav til maksimalt beregnet netto energibehov i nye bygg og ved søknadspliktig totalrehabilitering. Ved beregning av netto energibehov tar man ikke hensyn til hva slags energibærere som benyttes til oppvarming eller hvor energieffektivt oppvarmingssystemet er. Kravet kan enten imøtekommes ved gjennomføre en liste med predefinerte tiltak, eventuelt kan kravet oppfylles gjennom en energiberegning av bygget som viser at netto energibehov tilfredsstiller et definert rammekravsnivå for den aktuelle bygningskategori. 21

24 Forskriftens krav til energiforsyning innebærer at det ikke tillatt å tilrettelegge for bruk av fossilt brensel som hovedoppvarmingskilde (grunnlast), samt at det i bygg under 500 m² BRA skal tilrettelegges for at minimum 40 % av totalt netto varmebehov kan dekkes av alternativer til direktevirkende elektrisitet og fossilt brensel. I bygg over 500 m² BRA skal minimum 60 % av varmebehovet dekkes av alternativer. Teknisk forskrift stiller også krav om at det i områder med tilknytningsplikt til fjernvarme må installeres vannbåren varme, slik at fjernvarmen kan benyttes. Som nevnt i kapittel ble det den 16.februar 2015 sendt ut forslag til reviderte energikrav i byggeforskriftene på offentlig høring. Forslaget går blant annet ut på at nye boliger skal bli 26 % mer energieffektive og nye næringsbygg skal bli 38 % mer energieffektive sammenliknet med dagens krav. Samtidig åpner man i forslaget for bruk av elektrisitet til oppvarming i bygg under 1000 m², mens det i bygg over 1000 m² fortsatt vil være et krav om energifleksibilitet (i praksis et krav om vannbåren varme) Krav om energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg Siden 1. juli 2010 har det i henhold til energimerkeforskriften vært krav om utstedelse av energiattest ved oppføring, salg eller utleie av bygninger. Kravet omfatter også alle eksisterende yrkesbygg over 1000 m². Formålet med ordningen er å sikre informasjon til markedet om bygningers energitilstand, øke interessen for energieffektivisering, samt bidra til at energitilstand vektlegges ved salgs- og leieforhold. Energiattesten har 10 års gyldighet fra den er utstedt. Energiattesten skal inneholde et energimerke som gir en samlet illustrasjon på bygningens energiytelse. Merket er todelt med en energikarakter basert på en bokstav og en oppvarmingskarakter basert på en farge. Energikarakteren reflekterer bygningens energieffektivitet, mens fargekoden reflekterer hvor høy andel av oppvarmingsbehovet som kan dekkes av alternativer til fossile brensler og elektrisitet. Det er ingen sammenheng mellom bokstavkarakter og fargekode. Et bygg med høyt energibehov og tilhørende dårlig energikarakter (bokstav), kan likevel oppnå god oppvarmingskarakter (fargekode) dersom oppvarmingsbehovet blir dekket av bioenergi. Byggets varmesystem påvirker imidlertid både energikarakter (som følge av virkningsgraden) og oppvarmingskarakter (som følge av valg av energibærer). Samtidig med energimerkeordningen etablerte NVE også i 2010 en ordning med obligatorisk regelmessig kontroll og energivurdering av tekniske anlegg. Energivurderingen gjelder både for boliger og yrkesbygg, og den omfatter kjeler som benytter fossilt brensel og kjøle- /ventilasjonsanlegg. I tillegg er det krav om at varmeanlegg med kjel som benytter fossilt brensel og som er eldre enn 15 år skal gjennom en engangsvurdering. Engangsvurderingen omfatter både energisentralen og varmedistribusjonssystemet. Hensikten med energivurderingen er å stimulere til riktig dimensjonering av anleggene, samt energieffektivitet ved drift og vedlikehold. NVE har utformet egne skjema for energivurdering av tekniske anlegg. Plikten til energivurdering er oppfylt når et utfylt skjema, eller tilsvarende dokumentasjon, er lastet opp i NVEs energimerkesystem og er tilgjengelig hos anleggseier. 22

25 Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet for elektrisitet Sluttbrukermarkedet for strøm er i utvikling. Eksempler på dette er innføringen av AMS (automatiske strømmålere), utviklingen av en felles IKT-løsning for kraftmarkedet (Elhub), forslag fra NVE om samfakturering av strøm og nettleie samt den generelle teknologiske og markedsmessige utviklingen. Videre stiller kundene stadig økte krav til informasjonskvalitet, leveringssikkerhet og -kvalitet, økt lokalt effektuttak (f.eks. på grunn av elbiler), samt ønske om å tilknytte lokal uregulerbar kraftproduksjon (f.eks. solceller). I sum innebærer alle endringene at selve organiseringen av sluttbrukermarkedet for strøm er til revisjon hos myndighetene, herunder fordeling av roller og ansvar i sluttbrukermarkedet, samt krav til gjennomføring av forretningsprosesser. De politiske, regulatoriske og kommersielle rammevilkårene endres nå langs så mange ulike dimensjoner at det vil ha store konsekvenser for hvordan sluttkundene kjøper strøm fremtiden. Trolig vil vi i fremtiden se at kundene i mindre grad forholder seg til monopolbaserte nettselskap, og at all kundekontakt som berører kommersielle forhold håndteres av markedsaktører. Dette kan skape muligheter for nye produkter og forretningsmodeller knyttet til strømsalg og energieffektivisering Støtteordninger Det er mulig å oppnå offentlig støtte til tiltak for energieffektivisering. Aktuelle støtteordninger forvaltes av Husbanken, regionale Enøk-fond og Enova. Byggherrer som har til hensikt å realisere byggeprosjekter med høye energiambisjoner kan søke lån og tilskudd fra Husbanken. Husbankens grunnlån til denne type formål har et meget gunstig rentenivå sammenlignet med andre finansieringsordninger. Husbanken forvalter også en ordning med kompetansetilskudd for bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Tilskudd gis til ulike former for kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg. I enkelte kommuner kan man søke støtte til energitiltak i bygg fra kommunale eller fylkeskommunale enøk-fond. Investeringsstøtten ligger gjerne i området % av kostnadene. Søknader behandles som regel fortløpende på individuell basis, men kriteriene varierer fra fond til fond, og må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. Statsforetaket Enova ble etablert i 2002 og har etablert ulike støtteprogram rettet mot energibruk i bolig, bygg og anlegg. Målgruppen for ordningene er de som tar beslutninger og gjør investeringer i større byggeprosjekt hvor det settes energimål. I tillegg er det etablert en egen rettighetsbasert støtteordning for husholdninger. De ulike ordningene som forvaltes av Enova og som er direkte relevant for energieffektivisering av bygninger er: 23

26 Kartleggingsstøtte til yrkesbygg Støtte til energieffektive nybygg Støtte til eksisterende bygg Støtte til introduksjon av ny teknologi for fremtidens bygg Støtte til energirådgiver for private husholdninger Omfattende oppgradering og nybygg av bolig Rettighetsbasert støtte til energitiltak i boligen Tradisjonelt sett har Enova prioritert tiltak innen industri og varmeproduksjon. Vi ser imidlertid at Enova i stadig større grad vinkler sin virksomhet mot energibruk i bygg, herunder energieffektivisering. Det er sannsynlig at Enovas fokus på energieffektive bygg vil øke i årene som kommer Miljøsertifisering (f.eks. Breeam) Det finnes en rekke ulike tilbud av miljøsertifisering og miljøklassifisering av bygg i byggemarkedet, og det er en vekst i etterspørselen etter denne type tjenester blant eiendomsselskaper og eiendomsforvaltere. Eksempler på ulike typer tjenester som tilbys er tradisjonelle livssyklusanalyser (LCA), Svanemerking av bygg, LEED (Leadership in Energy and Environmental Design), Green Star og BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method). Av disse systemene er det BREEAM som har fått størst gjennomslag i det norske markedet. BREEAM har britisk opphav, og i Norge har Grønn Byggallianse sammen med en rekke norske aktører i bygg- og eiendomsbransjen gått sammen om å stifte Norwegian Green Building Council (NGBC) som forvalter en nasjonalt tilpasset versjon av BREEAM. BREEAM er i praksis et poengbasert klassifiseringssystem som søker å identifisere og kvantifisere en rekke miljøbelastninger som CO2- utslipp, energibruk, ledelse, helse, materialer, avfallshåndtering og luftforurensning. BREEAMsystemet er i hovedsak tilpasset nye bygg og totalrehabiliteringer. I 2013 lanserte NGBC imidlertid et nytt klassifiseringsverktøy som er tilpasset eksisterende yrkesbygg med navnet «BREEAM In- Use» Utviklingstrekk i energimarkedene Utviklingen i energipriser har kommersiell betydning for markedet for energieffektivisering. I et økonomisk perspektiv er det nåverdien av fremtidige sparte energikostnader som skal kunne forsvare investeringer i energieffektiviserende tiltak. Om lag 80 % av bygningers energiforbruk er i form av elektrisitet, og således blir utviklingen i strømprisens ulike komponenter en viktig indikator på lønnsomheten i fremtidige energieffektiviseringsprosjekter. Strømprisen består av kraftpris, nettleie og offentlige avgifter. 24

27 Offentlige avgifter vil stige noe i et 5-10 års perspektiv, hovedsakelig som følge av systemet med elsertifikater. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar kraftproduksjon som i hovedsak belastes strømkunder i alminnelig forsyning (husholdninger og tjenesteytende næring). Det er ingen grunn til å forvente store endringer i nivået på de øvrige avgiftene (Enova-avgiften og elavgiften), slik at det totale avgiftsnivået (eksl. mva.) vil stige fra ca. 15 øre/kwh i 2015 til om lag 20 øre/kwh i Det er grunn til å tro at nettleien vil øke i fremtiden. Årsaker til dette er utrulling av AMS (finansieres gjennom nettleien) samt økt investeringsbehov i nettet som følge av aldring, tilknytning av ny distribuert kraftproduksjon og tilrettelegging for ny forbruksvekst (særlig i Nord- Norge). NVE har også varslet en mulig omlegging av tariffstrukturen der bruken av effekttariffering skal øke, også for energimålte kunder. Nettleien vil frem mot 2020 trolig kunne øke med % (ca. 5 øre/kwh). Etter årtusenskiftet har kraftprisen i Norge vært svært volatil som følge av årlige endringer i temperatur og nedbør. Figur 3.6 viser utviklingen i årlig norsk kraftutveksling i perioden I de ti siste årene har Norge hatt en gjennomsnittlig netto krafteksport på 7,8 TWh, noe som tilsvarer strømforbruket i norske husholdninger. Figur 3.6 Årlig norsk kraftutveksling (Kilde: Nord Pool Spot/Statnett) TWh ,8 0,1-6,5 9,0 4,03,7-1,9-19,0 3,6-9,7 11,5 7,8-12,0 0,9-10,0-9,1-13,8 7,6-3,2-5,1-15,5-18, Figur 3.7 viser utviklingen i årlig kraftpris (systempris) på den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot. Det er forventet at kraftprisene i fremtiden (mot 2025) vil holde seg lave, blant annet som følge av økte investeringer i kraftproduksjon (som følge av elsertifikater) uten tilsvarende vekst i forbruk. 25

28 Figur 3.7 Utvikling årlig systempris , nominelle og KPI-justere priser (Kilde: Nord Pool Spot) øre/kwh 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Systempris (øre/kwh) Inflasjons justert (1998-priser) Totalt sett er det grunn til å forvente en prisutvikling på energi (for sluttbrukere) som ligger noe over den normale prisveksten i økonomien (som Norges Bank legger til grunn skal være 2,5 % i året). Dagens økonomiske incentiver for energieffektivisering vil altså opprettholdes også i fremtiden. For energimålte kunder vil dette innebære at incentivet til energieffektivisering i kommende 10 års-periode vil holde seg i området øre/kwh (ekskl.mva). Likevel er det viktig å være klar over mulighetene for store årlige svingninger i temperatur og nedbør som kan skape til dels store periodiske prisvariasjoner Teknologiutviklingen Energieffektivisering omtales ofte som en «lavthengende frukt» for å løse energi- og klimautfordringene. Ofte begrunnes dette med at teknologien er velutviklet og kommersielt tilgjengelig i dag. For enkelte typer produkter og tiltak er dette faktisk tilfelle, men innenfor mange produktgrupper skjer det en betydelig utvikling, der ytelsen øker og energibruken reduseres. Det skjer kontinuerlig teknologiutvikling innenfor alle typer tekniske installasjoner. Det er først og fremst produsentene som driver utviklingen og som bidrar til at produktene blir billigere, oppnår en bedre ytelse (økt virkningsgrad), og/eller oppnår økt funksjonalitet. F.eks. ser vi dette tydelig innen energieffektiv belysning, der LED-teknologien på få år har blitt et kostnadseffektivt og fullverdig alternativ til tradisjonelle belysningsteknologier til stadig flere formål. Bygningsautomasjon og IKT er også et fagområde som preges av rask utvikling på alle områder fra utvikling av nye målere, sensorer og aktuatorer til utvikling av nye kommunikasjonsløsninger og programvareutvikling som muliggjør integrasjon av flere tekniske anlegg, økt funksjonalitet og mer optimal energiforvaltning. Også i privatmarkedet ser vi at det til stadighet introduseres ny teknologi for styring og automatisering. På dette området drives utviklingen i stor grad av aktører som befinner seg 26

29 utenfor de tradisjonelle verdikjedene for byggemarkedet. På dette området er det globale elektronikkprodusenter og IT-selskaper som Samsung, Google (Nest) og Apple som utvikler produkter og tjenester som lar seg integrere, automatisere og styre via internett. Utviklingen av teknologi som er relevant for markedet for energieffektivisering er i stor grad tilbudsdrevet. Med dette menes at markedet ikke nødvendigvis har etterspurt den konkrete teknologien. Dette innebærer at produsentene har en utfordring i å bevisstgjøre sluttkundene i hva som er deres behov, og hvordan den nye teknologien imøtekommer dette behovet på en bedre måte. I de tilfeller teknologiutviklingen er etterspørselsdrevet, skyldes det ofte implementering av regulatoriske krav. Vi finner flere slike krav i tilknytning til EUs økodesigndirektiv (som er implementert i norsk lovverk som følge av EØS-avtalen). Økodesignkravene forbyr produksjon, import og omsetning av energirelaterte produkter som ikke imøtekommer definerte krav til energiytelse. Eksempelvis fases kvikksølvdamplampen ut i 2015, noe som skaper en etterspørsel etter alternative teknologier med høyere energieffektivitet. Andre eksempler på regulatoriske forhold som vil kunne bidra til økt teknologiutvikling er krav om AMS (full utrulling i løpet av 2019), samt energikrav i byggeforskriftene Sosiokulturelle utviklingstrekk Med sosiokulturelle utviklingstrekk menes forhold som normer, vaner og tenkemåter som vokser frem i et samfunn og som har betydning for samfunnsutvikling og næringsutvikling. Dette er forhold som utvikles over lang tid og som ofte refereres til som «myke» faktorer for næringsutvikling. Hvert år publiserer TNS Gallup sitt «klimabarometer» som redegjør for hvilke holdninger befolkningen har til klima- og energispørsmål, og som igjen vil påvirke samfunnets adferd og etterspørsel etter energieffektiviseringstiltak. Undersøkelsen i 2014 avdekket følgende utviklingstrekk: To av tre nordmenn mener klimaendringer er menneskeskapte, og halvparten av befolkningen mener norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslipp av klimagasser i Norge. Nordmenn ligger på topp i Europa med å bruke mest penger på oppussing av egen bolig. 37 % av befolkningen har planer om oppussing eller oppgradering i neste femårsperiode. De fleste holder seg innenfor en kostnadsramme på en halv million kroner. Nesten 6 av 10 som vil pusse opp har også planer om å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. De fleste vil bytte vinduer/dører eller installere varmepumpe. Interessen for energieffektiviserende tiltak er størst blant de som eier egen bolig og blant de som bor i enebolig eller rekkehus. Ifølge undersøkelsen er det ofte økonomiske forhold som stopper folk fra å energieffektivisere. 27

30 Svært få er tilbøyelige til å energieffektivisere hele huset til høy energistandard på en gang. De fleste vil ta litt av gangen ettersom de får råd og anledning. Folk er skeptisk til endringer som begrenser egen frihet, dersom dette ikke er noe som også gjelder andre. Det er også lettere å få gjennomslag for klimatiltak der det er andre positive gevinster for den enkelte. I forbindelse med ZEB-prosjektet er det også gjennomført sosiologiske studier som har til hensikt å avdekke hvordan man kan optimalisere energibruk til fremtidens bo- og arbeidsformer. Studiene viser at fremtiden er svært usikker, men at følgende utviklingstrekk vil være av stor betydning: Menneskene vil være mer mobile, og integrasjonen mellom jobb og fritid vil øke. Som en konsekvens vil hverdagsaktiviteter forflyttes både i tid og sted. En slik utvikling vil kunne skape nye muligheter for energirelaterte driftstjenester Menneskene vil søke flere opplevelser og et høyere aktivitetsnivå. En konsekvens av dette er mindre regelmessighet og forutsigbarhet i adferdsmønsteret. Dette skaper behov for fleksibilitet i energiløsningene med mulighet for raskt bytte mellom ulike grader av tilstedeværelse. Samtidig vil menneskene unngå bruk av teknologier som krever en viss regelmessighet og kontinuitet i bruk. Ipsos MMI gjennomfører årlige sosiologiske undersøkelser blant den norske befolkningen. Figur 3.8. er hentet fra undersøkelsen i 2014 og viser ulike samfunnsgruppers holdning til i hvilken grad det er viktig å spare energi. Det er interessant at de grupper som er i posisjon til å tilby tiltak for energieffektivisering er de som er minst overbevist om at energieffektivisering er nødvendig fra et forsyningsmessig perspektiv. Figur 3.8 Holdninger knyttet til energibruk (Kilde: Ipsos MMI) «Norge har så rikelig med energi at vi som bor her kan bruke alt vi trenger» 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 11% 21% 9% 28% 28% 7% 7% 33% 1% 29% 4% 46% Helt enig Helt uenig 28

31 3.7. Miljø og klima Utviklingstrekk tilknyttet miljø og klima påvirker energibruk og er derfor en relevant for markedet for energieffektivisering. I Norge er dette først og fremst relatert til følgende faktorer: Problemer tilknyttet luftforurensing i urbane områder Økende grad av ekstremvær Global oppvarming - mildere vintre og varmere om sommeren Lokal luftforurensning skaper lokale miljøkonsekvenser i form av helseeffekter, konsekvenser for biologisk mangfold til visuell forurensing og støy. De viktigste lokale miljøkonsekvensene relatert til energiløsninger i bygg er utslipp av svevestøv og nitrogenforbindelser (NOx), til luft, vann og sjø som følge av lokal forbrenning av fossilt brensel og biomasse. Det er allerede etablert politiske mål om å fase ut bruk av fossile brensler i bygg mot 2020, men på sikt kan utfordringene knyttet til lokal luftforurensing også ha betydning for adgangen til å benytte oppvarming basert på biobrensler i urbane områder. Store deler av landet har de senere årene mistet strømforsyningen som følge av ekstremvær, og vi ser en tendens til at ekstremvær forekommer hyppigere. En slik utvikling vil på sikt kunne føre til økt satsning på energifleksible og lokale energiløsninger, slik at evnen til å opprettholde energitilgangen i situasjoner med ekstremvær økes. Figur 3.9. viser utviklingen i månedlig kraftforbruk i Norge i årene Vi ser av figuren at kraftforbruket følger årlige sesongvariasjoner med økt kraftforbruk til oppvarming om vinteren. Figur 3.9 Forbruk per måned (Kilde: Nord Pool Spot) TWh I 2014 var det et lavt forbruk i vintermånedene på grunn av høye temperaturer og lavt oppvarmingsbehov. Utviklingen i middeltemperaturer er av stor betydning for utviklingen i 29

32 kraftforbruket i alminnelig forsyning var det varmeste året som er målt i Norge noensinne. Temperaturene i 2014 var gjennomsnittlig 2,23 grader over normalen. Dette er 0,4 grader varmere enn den forrige rekorden fra Figur 4 viser månedlig middeltemperatur for Oslo i perioden målt mot et normalår. Varme temperaturer bidrar isolert sett til et redusert forbruk knyttet til oppvarming og et økt forbruk til kjøling. 30

33 4. Utviklingstrekkenes betydning for markedsmessige vilkår I forrige kapittel ble det redegjort for sentrale utviklingstrekk i omgivelsene til markedet for energieffektivisering. I dette kapittelet vurderer vi hvordan disse utviklingstrekkene påvirker de kommersielle vilkårene i markedet for energieffektivisering. Analysen tar utgangspunkt i en vurdering av hvordan utviklingen påvirker tilbud og etterspørsel i markedet. Konsekvensene av en endring i tilbud og etterspørsel er illustrert i figur 4.1. Figuren viser at en ensidig økning i etterspørsel fra E til E* vil føre til økt aktivitet og økte priser i markedet (skifte i pris fra p0 til p2). Dette innebærer at de kommersielle mulighetene for tilbydere av energieffektivisering øker. Økt tilbud i form av økt konkurranse i markedet vil isolert sett føre til økt aktivitet men lavere markedspriser (endring i T til T* utløser en endring i pris fra p0 til p1). Figur 4.1 Kommersiell betydning av skifte i tilbud og etterspørsel 4.1. Endringer i etterspørsel Nybygg og rehabiliteringsprosjekter Vår definisjon av markedet for energieffektivisering tar utgangspunkt i kundens motivasjon for å energieffektivisere. I redegjørelsen for sosiologiske utviklingstrekk ble det referert til at det er økonomiske forhold som stopper folk fra å energieffektivisere. Enkelte studier 5 har også pekt på manglende lønnsomhet som en sentral barriere for energieffektivisering. De sosiologiske utviklingstrekkene viser også at store deler av befolkninger er bekymret for miljø og klima. Studier blant eiendomsutviklere nasjonalt og internasjonalt viser at det ofte er helt andre hensyn enn økonomisk lønnsomhet som utløser effektiviseringstiltak i bygg. Figur 4.2. gjengir resultater fra en undersøkelse av McGraw Hill som viser de viktigste driverne for oppføring av «grønne bygg» i Norge, Storbritannia og Tyskland. I Norge er det faktisk hensynet til 5 Referanse: Enova. Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg (2012) 31

34 merkevarebygging og omdømme som er identifisert som de viktigste driverne, sammen med konkrete kundebestillinger. Hensynet til lavere driftskostnader er kun vektlagt hos 13 % av respondentene. Figur 4.2 Viktigste årsaker til oppføring av «grønne bygg» (Kilde: Mc Graw Hill Construction 2013) 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 49% 46% 46% 38% Norge Storbritannia Tyskland 44% 34% 31% 30% 21% 21% 21% 19% 17% 17% 15% 13% 15% 44% 29% 35% 32% 18% 9% 21% Undersøkelsen fra McGraw Hill understøttes av tilbakemeldinger fra norske byggeiere og eiendomsforvaltere. Det som driver utviklingen i valg av energiløsninger i bygg er ønsket om å fremstå som miljøvennlige, klimavennlige og generelt vise ansvarlighet for sine omgivelser. Måten man evner å kommunisere disse egenskapene er gitt av de politiske virkemidler og verktøy som finnes i markedet. Det betyr at valg av energiløsninger sjelden baserer seg på en økonomisk beregning av energibruk, men en vurdering av hvordan byggets energimessige ytelse synliggjøres for omverdenen. I praksis innebærer dette at man i byggeprosjekter tilpasser seg følgende rammebetingelser, virkemidler og verktøy: Klimagassregnskap Tilpasning til Enovas støtteprogrammer Passivhus-kriterier God energiattest Høy karakter i Breeam Imøtekomme krav og retningslinjer fra kommunen og statlige myndigheter Selv om det de siste årene har vært store endringer i energikrav i bygg og økt markedsmessig fokus på miljøvennlig løsninger, ser vi at nye bygg bruker nesten like mye energi som eldre bygninger. Figur 4.3 viser den beregnede og faktiske energibruken i kontorbygninger etter byggeår. Beregnet energibruk er lavere jo nyere bygget er. Når vi ser på faktisk (målt) energibruk, ser vi at nye bygg bruker om lag like mye energi som gamle bygg. Dette underbygger en antagelse om at det er viktigere å fremstå som energieffektiv i forhold til de virkemidler og verktøy som finnes i markedet, fremfor å kunne vise til reelle energibesparelser. 32

35 Figur 4.3 Beregnet og målt spesifikk energibruk per byggeperiode (Kilde: THEMA Consulting Group) Generelt sett vurderes etterspørselen etter energieffektivisering i markedet for nybygg og rehabiliteringer å være lav, men i vekst. Andelen nybygg og rehabiliteringer som tilfredsstiller passivhusnivå utgjør i dag ca. 4 % av det totale markedet. Ettersom verdiskapningen i dette markedet i henhold til vår definisjon dreier seg om ca. 5 % av disse byggene, vil den totale verdiskapningen knyttet til energieffektivisering kun utgjøre om lag 1 % av totalmarkedet Eksisterende bygg Eksisterende bygg blir ofte referert til som «volummarkedet» når det er snakk om energieffektivisering. I et kommersielt perspektiv er det trolig en riktig betegnelse. Tiltak i bygninger i drift motiveres av de samme hensyn som for nybygg. I dette markedssegmentet er det imidlertid større rom for å gjennomføre mindre enkelttiltak. I boligsektoren ser vi eksempelvis at 60 % av de som pusser opp også har planer om å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. I januar 2015 ble det etablert en ny ordning for husholdninger hos Enova med rettighetsbasert støtte til en rekke enkelttiltak. Denne ordningen gjør tiltakene mer lønnsomme, samtidig som at Enova-støtte også gir tiltaket legitimitet. I større yrkesbygg er det som oftest inngått avtaler med forvaltningsselskaper eller serviceavtaler med håndverksbedrifter for å imøtekomme behovet for løpende drift og vedlikehold. Disse relasjonene muliggjør salg av energieffektiviserende tiltak som følge av 1) man får kjennskap til mulighetene for energieffektivisering på det konkrete bygget, og 2) gode relasjoner reduserer oppfattelsen av risiko hos byggeier. I tråd med samfunnets generelle økte fokus på energi- og klima, vil mange byggeiere forvente at installatører og andre aktører med driftsavtale kommer opp med forslag til fornuftige tiltak. Salg av energieffektivisering vil således kunne bli oppfattet som en mulighet til å skape gode kunderelasjoner og sikre langsiktig samarbeid. 33

36 Konsekvenser av offentlige regulatoriske krav Offentlige reguleringer stiller krav til energiytelse ved tiltak i byggemarkedet. Offentlige krav vil imidlertid gjelde for alle markedsaktører, uavhengig om de har en strategisk satsning på energieffektivisering eller ikke. Det er imidlertid viktig å være bevisst på at regulatoriske rammer for energieffektive løsninger også vil kunne bidra til å øke kundenes generelle fokus, motivasjon for og etterspørsel etter energieffektive løsninger. Det er eksempelvis innført økodesignkrav for 25 ulike produktgrupper. Disse inkluderer bl.a. varmepumper, vifter, belysning, varmtvannsberedere, sirkulasjonspumper, romkjølere, etc. Forordninger for over 20 nye produktgrupper er under utforming. Økodesignkravene innebærer at ineffektive energiteknologier blir faset ut av markedet. Dette vil isolert sett bedre energiytelsen til energirelaterte produkter, men kan også skape en etterspørsel etter teknologier som overgår minstekravene til energiytelse i økodesign. Et eksempel på dette er kvikksølvdamplampen som etter april 2015 blir forbudt å produsere og importere i EU/EØS. Det finnes i dag ca kvikksølvdamplamper i Norge 6. Ettersom dette er en belysningsteknologi som fases fullstendig ut av markedet, vil kundene bli tvunget til å vurdere alternative teknologier. Dette vil kunne skape større etterspørsel etter LED eller andre energieffektive teknologier Økt fokus på måling av faktisk forbruk Som omtalt i kapittel er fokuset på klima og bærekraft helt sentralt i markedet for energieffektivisering, særlig i markedet for nybygg og rehabiliteringer. Denne trenden kan sees i sammenheng med det generelle samfunnsmessige fokuset på energi- og klimaspørsmål. Det kan imidlertid ikke stilles garantier for at hensynet til klima og bærekraft vil være den viktigste motivasjonen for energieffektivisering på sikt. Dette kan f.eks. endres dersom flere og flere bygg i markedet fremstår som bærekraftige, slik at det ikke lenger gis en fordelaktig omdømmeeffekt å velge konkrete energiløsninger i bygg. Selv om hensynet til økonomi ikke blir vektlagt i like stor grad som miljø i dag, er det enkelte forhold som tilsier at økonomi kan bli viktigere i fremtiden. Store deler av forskningsmiljøene arbeider nå sammen med myndighetene for å se på mulighetene for å redusere det observerte avviket mellom beregnet og reelt energiforbruk. Dette vil kunne resultere i bedre energiberegninger der betydningen av tiltak som utelukkende har til hensikt å bedre energiforvaltning i bygg vil øke. Videre observerer vi at markedsaktørene får stadig bedre oversikt over eget energibruk og energikostnader gjennom økt tilgang til nøyaktige målerdata. Bedre tilgang til målerdata er blant annet knyttet til utrulling av AMS og krav om bruk av EOS for å kvalifisere til støtte fra Enova (i enkelte programområder). Videre er det i forslag til nye energikrav i byggeforskriftene formulert krav om formålsfordelt måling av energi til tappevann, romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft (for yrkesbygg og boligblokker). 6 Kilde: COWI 34

37 Selv om hensynet til økonomi ikke er den utløsende årsaken for et energieffektiviseringstiltak, vil økonomi likevel alltid være en del av underlaget for en investeringsbeslutning. Dette ser vi tydelig i markedet For eksisterende bygg. Utviklingen innen energimarkedene og organiseringen av energimarkedene er derfor interessant. Som beskrevet i kapittel 4 er det sannsynlig at det økonomiske incentivet til energieffektivisering vil øke eller holde seg på dagens nivå i årene som kommer, og en mer markedsorientert organisering av sluttbrukermarkedet for strøm vil kunne bidra til å synliggjøre verdien av energieffektivisering i enda større grad enn tidligere. F.eks. vil ikke kundene i fremtiden motta to separate fakturaer for strøm og nettleie. Kundene vil motta en regning som i større grad gir kundene en samlet oversikt over strømutgiftene. Videre vil også tredjepart kunne få direkte tilgang til kundens målerdata via internett (tilgang til ny felles kommunikasjonsløsning for kraftbransjen etter kundens aksept), slik at det blir enklere å sette opp lønnsomhetsanalyser Endringer i tilbud Det finnes ulike årsaker til at tilbudet i markedet for energieffektivisering kan øke i årene som kommer. En årsak kan være at tilbudet øker som en konsekvens av økt etterspørsel. Andre drivere for økt tilbud kan være lavere priser på konkrete produkter (f.eks. som følge av teknologiutvikling) eller effektivisering av arbeidet knyttet til installasjonen/utførelsen. Offentlig støtte spiller også en viktig rolle for å øke tilbudet. Et eksempel på dette var da etterspørselen etter luft-til-luft varmepumper nærmest eksploderte i perioden som følge av en midlertidig støtteordning i regi av Enova. I løpet av en kort periode kom en rekke nye leverandører på markedet, noe som utløste prispress og lavere marginer frem til markedet snudde og salget falt radikalt i Endringer i tilbud kan også komme som følge av utvikling av nye produkter eller forretningsmodeller som gjør energieffektivisering mer tilgjengelig for flere til lavere risiko eller kostnad Nye forretningskonsepter og nye forretningsmodeller De siste årene har vi sett at enkelte aktører har etablert nye forretningsmodeller for å hente ut det kommersielle potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg. Felles for disse selskapene er at de fokuserer primært på offentlig sektor som representerer et stort kundesegment, samt at de fokuserer på tiltak som gir store energibesparelser i forhold til investeringene (ofte referert til som lavthengende frukter innen energieffektivisering). De mest utbredte teknologiene som ligger til grunn for tjenesteleveransen er løsninger for offentlig belysning, oppvarming av bygg, kjøling og ventilasjon, samt EOS og bygg-automatisering. 35

38 Blant offentlige anskaffelser ser vi også at bruken av energisparekontrakter er økende. I privatmarkedet er bruken av energisparekontrakter foreløpig mindre utbredt Økt konkurranse fra internasjonale aktører Kapittel ga en beskrivelse av satsningen på energieffektivisering i EU. I en rekke europeiske land har man lykkes med å hente ut deler av energieffektiviseringspotensialet gjennom utviklingen av effektive markeder for energieffektivisering. Tyskland har i dag det største markedet for energitjenester i Europa, tett fulgt av Frankrike, Storbritannia, Spania og Italia. Man ser også tegn til en betydelig markedsutvikling i Sentral- og Øst-Europa. EU har en klar visjon om et felles sømløst energimarked, noe som også innebærer at markedet for energieffektivisering i større grad harmoniseres og integreres på tvers av landegrensene. Dette kan igjen føre til økt tilbud fra utenlandske aktører på det norske markedet for energieffektivisering. Fra 80-tallet og frem til i dag har antallet energitjenesteselskaper i Tyskland vokst til selskaper. Store «multi-utility» selskaper skal ha mye av æren for den tidlige veksten i energitjenestemarkedet, sammen med politisk vilje til å inngå offentlig-private samarbeidsavtaler. Disse selskapene hadde gode forutsetninger for å levere energitjenester ettersom de er vertikalt integrert gjennom hele verdikjeden og har intern tilgang til kompetanse på alle nødvendige fagområder som inngår i en energitjeneste. I Italia finnes det ca. 100 energitjenesteselskaper og markedet er fortsatt i stor vekst. I motsetning til Tyskland kan markedsveksten i stor grad tilskrives politiske støttemekanismer (hvite sertifikater) som innebærer økte inntjeningsmuligheter for de selskaper som kan realisere energibesparelser. Italia var den første europeiske staten som implementerte hvite sertifikater, noe som igjen var motivert ut ifra en særdeles anstrengt kraftbalanse. EU-kommisjonen har anslått dagens europeiske marked for energieffektivisering til å være om lag 5-10 milliarder Euro per år. Kommisjonen forventer imidlertid at markedet vil vokse til 25 milliarder, blant annet som følge av rammebetingelser og krav i EUs relevante rettsakter. Norsk-Tysk handelskammer har blant annet arrangert flere seminarer i Norge med hensikt å introdusere tyske selskaper til kunder i det norske markedet for energieffektivisering. Også aktører fra andre land observerer utviklingen i det norske markedet og er klar til å gå inn dersom Norge skulle implementere energieffektiviseringsdirektivet og/eller ordninger med obligatoriske energibesparelser. 36

39 5. Betydningen av markedsaktørenes posisjonering i verdikjeden 5.1. Verdikjedeanalyse og mulige gevinster av bransjeglidning I kapittel 2.2. ble det redegjort for ulike verdikjeder i markedet for energieffektivisering. Verdikjeder som består av flere aktører/bedrifter omtales gjerne som et verdisystem, der hver enkelt aktør i verdisystemet har sin egen bedriftsinterne verdikjede. I figur 5.1 er det gitt et eksempel på hvordan en bedriftsintern verdikjede kan se ut for en elektroinstallatør. Figuren viser at alle oppgaver i bedriften kan sorteres i primæraktiviteter og sekundæraktiviteter. Primæraktivitetene er de aktiviteter som direkte bidrar til verdiskapningen, mens sekundæraktivitetene er støttefunksjoner som indirekte bidrar til verdiskapning Figur 5.1 Eksempel på en bedriftsintern verdikjede For enkelte aktører i byggebransjen fremstår markedet for energieffektivisering som et strategisk viktig satsningsområde. Spørsmålet mange stiller seg er hvordan man bør posisjonere seg i verdisystemet for å sikre seg markedsandeler og øke verdiskapningen. Enkelte vurderer om det er hensiktsmessig å utvide virksomheten med flere aktiviteter i den bedriftsinterne verdikjeden. F.eks. kan en elektroinstallatør vurdere å etablere nye aktiviteter innen byggautomasjon eller rådgivende virksomhet. En slik utvidelse kalles gjerne vertikal integrasjon eller bransjeglidning i verdisystemet. Når en bedrift vurderer å utvide virksomheten med flere aktiviteter, eventuelt redusere antall eksisterende aktiviteter, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en verdikjedeanalyse 7. I analysen kartlegger man bedriftens verdikjede på samme måte som er illustrert i figur 5.1, der man sorterer alle oppgaver i primæraktiviteter og sekundæraktiviteter. I analysen tar man utgangspunkt i at bedriftens produkter eller tjenester har en markedsverdi. Bedriftene må deretter ta stilling til om de evner å øke markedsverdien med uendret/økt ressursbruk, eventuelt om det vil kunne medføre at man evner å levere samme produkt med lavere ressursbruk. En bedrift kan med andre ord øke sin fortjeneste dersom den evner å effektivisere bruken av 7 Michael Porter,

40 ressurser i de ulike aktivitetene som inngår i produksjonen av produktet eller tjenesten (f.eks. gjennom outsourcing, salg eller avvikling av unødvendige aktiviteter), eller om man kan øke markedsverdien av produktet/tjenesten gjennom å etablere nye primær- og/eller sekundæraktiviteter. En viktig del av en bedrifts verdikjedeanalyse er å vurdere om koblingene mellom de ulike aktivitetene (både primær- og sekundæraktiviteter) er på en slik måte at man evner å utnytte synergier og mulighetene for effektiv samhandling. Det er ikke sikkert at det vil være hensiktsmessig for en bedrift å etablere nye aktiviteter i markedet for energieffektivisering. Mulighetene til økt lønnsomhet gjennom bransjeglidning forutsetter at man evner å gjennomføre oppgavene i andre deler av verdikjeden bedre eller med lavere ressursinnsats enn de aktører som har denne type virksomhet i dag. Samtidig er det viktig å passe på at en oppstart av nye aktiviteter ikke går på bekostning av bedriftens kjernevirksomhet, slik man står i fare for å miste markedsandeler innen de områder man allerede har etablert seg. Vurderingene knyttet til en verdikjedeanalyse bør også sees i sammenheng med de utviklingstrekkene som er identifisert i kapittel 3. Det er ingen tvil om at bygg generelt og energieffektive bygg spesielt blir stadig mer kompliserte i alle ledd. Det stiller økte kvalitative krav til alle aktører i verdikjeden. For installatører og andre utførende stilles det blant annet krav til kvalitet i selve utførelsen (f.eks. for å opprettholde byggets lekkasjetall). Gjennom å fokusere på bedriftens kjernevirksomhet vil aktørene i markedet for energieffektivisering kunne «sementere» sin markedsposisjon, og gjøre det vanskeligere for aktører utenfra å etablere virksomhet innen samme forretningsområde. I enkelte tilfeller kan likevel bransjeglidning være hensiktsmessig, om ikke annet enn for å utvide markedet for eksisterende virksomhet. En sentral utfordring som produsentene, leverandørene og grossistene står ovenfor er verdikjedens risikoaversjon knyttet til bruk av nye teknologiske løsninger. En produsent av nye energiteknologier er fullstendig avhengig av at rådgivere og prosjekterende kjenner til løsningene og er villige til å ta dem i bruk. Produsentene må derfor ta grep for å komme i posisjon slik at de når frem med løsningene til rådgivere, byggherrer, entreprenører eller andre som setter rammer for den tekniske utførelsen. I enkelte tilfeller vil dette kunne innebære at man etablerer egen rådgivende virksomhet for å kunne bygge opp under bedriftens markedsposisjon innenfor det som i dag er definert som bedriftens kjernevirksomhet IEE-medlemmenes vurdering av markedet for energieffektivisering og posisjon i verdisystemet Medlemmenes virksomhet IEE består i hovedsak av bedrifter som er medlemmer i bransjeforeningene Elektroforeningen (EFO) og NELFO. Blant medlemmene i IEE finner vi produsenter, importører, grossister og tekniske entreprenører i den elektrotekniske bransjen. Ca. 10 % av medlemmene i IEE er mindre bedrifter 38

41 med 10 eller færre ansatte. Ca. halvparten av bedriftene har mellom 10 og 50 ansatte, mens resten av bedriftene har mer enn 50 ansatte. Figur 5.2 illustrerer hvor i verdisystemet IEE-medlemmene har etablert virksomhet. Hele medlemsmassen har en solid forankring i den elektrotekniske bransjen, men en rekke medlemmer har også supplerende virksomhet innen VVS (14 %) og (IKT 35 %). De fleste av medlemmene har virksomhet innen elektroinstallasjoner, mens interessegruppen også har representanter fra produsenter, importører, og grossister. En betydelig andel av medlemmene har også virksomhet innen prosjektering/rådgivning. Figur 5.2 IEE-medlemmenes aktiviteter i verdikjeden De fleste bedriftene driver virksomhet innenfor et begrenset geografisk område. 67 % av bedriftene har utelukkende virksomhet innenfor egen kommune og/eller fylkesgrense. 14 % har virksomhet i hele Norge, mens 6 % driver virksomhet som strekker seg ut over Norges grenser. Det er utelukkende produsenter og grossister som oppgir å ha virksomhet utover landegrensene. Som nevnt i kapittel 2 kan markedet for energieffektivisering deles i tre kategorier, herunder nybygg, rehabiliteringer og bygninger i drift. Undersøkelsen blant medlemmene viser at de fleste har aktiviteter innen alle kategoriene, og figur 5.3. viser gjennomsnittlig fordeling av medlemmenes aktiviteter innen disse. Figur 5.3 IEE-medlemmenes kommersielle posisjon i markedet for energieffektivisering 34 % 38 % Prosjekt nybygg Rehabiliteringsprosjekter Service/drift 28 % 39

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi

Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Oslo, 30.januar 2013 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivisering Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

«Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter. Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015

«Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter. Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015 «Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015 Tema Effektiv energibruk i bygg Lokal elproduksjon og lagring Veien mot en renere transportsektor 2 V.Sværen 7.september

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Mer eller mindre marked?

Mer eller mindre marked? Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger Innhold Muligheter for ulike deler av næringen

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Nybygg og ambisiøs rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Hvorfor? Enovas tilbud til nye bygg og rehabilitering 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Rådgiverteam 3. Investeringsstøtte

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Aktuelle støtteprogrammer rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende bygg Støtte til varmesentraler 2. Investeringsstøtte til ny

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 6. November 2013 Nybyggmarkedet øker forspranget Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas støtteprogram rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende

Detaljer

Innst. 192 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:21 S (2014 2015)

Innst. 192 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:21 S (2014 2015) Innst. 192 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:21 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentanten

Detaljer

Et energieffektivt og fornybart Norge

Et energieffektivt og fornybart Norge Energieffektivisering, potensial og barrierer Hvilke støtteordninger kan gjøre ditt prosjekt mer bærekraftig? Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger, den 6. og 7. mai 2014, Oslo Frode

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Nye bygg og omfattende rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Passivhus og lavenergibygg Enovas strategiske retning for bygg Framtidens bygg skal være bygget som passivhus

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer