Utdanningsutvalget. Kari Hag, Carl Fredrik Tjeransen, Kjell Erling Malvig (observatør, FUS)

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utdanningsutvalget Referat og vedtaksprotokoll Til stede: Forfall: Kopi til: Julie Feilberg (leder), Are Risto Øyasæter, Bjørn Torger Stokke, Christian Melby Bjørn, Gunhild Vidén, Sveinung Løset, Torstein Vik, Torlaug Løkensgard Hoel, Ronny Sødahl Furunes (vara for Tjeransen), Hilde Skeie, Peter Lykke (observatør), Peter van Marion (observatør, FUL) forlot møtet kl 1415, Eirik Lien (sekretær) Kari Hag, Carl Fredrik Tjeransen, Kjell Erling Malvig (observatør, FUS) Styret NTNU, Universitetsdirektøren, Dekanmøtet, fakultetene, Studenttinget, FUS, FUL, Studieavdelingen, Økonomidirektøren, Informasjonsdirektøren, Eksperter i team, Støttesystem for utdanningskvalitet, Arkivet Gjelder: Møte i Utdanningsutvalget 14.april 2005 Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, Hovedbygningen Referent: Eirik Lien Dato: Arkiv: 2005/558/eili 1. Referat fra møtet Godkjent på bakgrunn av sirkulasjon blant utvalgsmedlemmene. Sendt ut Orienteringssaker - Referat fra FUS-møte 23. februar utsendt - Referat fra FUS-møte 16. mars utsendt - Vedtak i NTNUs styre S-sak 25/05 den om engelske oversettelser av gradsbenevnelsene ved NTNU. Kopi av brev til fakultetene, datert utsendt - EiT-konferansen 2. juni 2005, foreløpig program - utsendt 3. Evaluering, utdanningsplaner ved NTNU (UU-sak 14/05) dokument: - Rapporten Evaluering av arbeidet med utdanningsplaner ved NTNU, datert Innspill til evaluering av utdanningsplaner fra SVT-fakultetet, datert delt ut under møtet - Evalueringen viser at NTNUs problemer i å innføre bruk av utdanningsplaner og få dem til å fungere etter intensjonen, har gruppert seg spesielt omkring tre hovedtemaer: 1. oppnå forståelse for viktigheten og omfang det arbeidet har 2. tilpasse arbeidsprosessene, fordele ansvar og etablere rutiner i samspillet fakultetene /SA 3. forankre IT-løsningene og gi brukertilpasset opplæring Disse problemene har gjort at både fakultetene, studentene og SA så langt har hatt begrenset nytte av utdanningsplanene. - Det videre arbeidet må konsentreres omkring å få på plass tiltakene tidsnok. Tiltakene er sammensatte, slik at det kreves både oppfølging og effektivisering når de skal settes i verk. For å få det til, må de enkelte fakultetene dedikere personer som både har kompetanse og ser de Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 6 NO-7491 Trondheim Høgskoleringen 1 Telefaks

2 nødvendige sammenhengene i prosessene der bruken av utdanningsplan inngår. Viktige tiltak kan være å få en klarere ansvarsfordeling og etablere et fast forum for fakultetene og SA. - Et av de viktigste tiltakene er å få på plass informasjonen som må ligge til grunn i FS (emner og emnekombinasjoner), slik at studentene kan gjøre mest mulig selv uten å støte på tekniske og logiske hindringer og å måtte søke hjelp på fakultet eller i SA. Det er de helhetlige rutinene som har manglet. - Det har vært uklar informasjon om når de enkelte studentgruppene skal bruke utdanningsplan og om de skal bruke den. Informasjonen har også vært brukt og håndtert ulikt overfor de enkelte gruppene. - Noen grunnleggende avklaringer er allerede gjort: SA er systemeier og har dermed ansvar for opplæring, fakultetene har ansvar for å vedlikeholde emner, studieprogram og utdanningsplaner, studentene skal få praktisk hjelp uansett hvor de henvender seg, behov for kartlegging av fakultetenes ressursbehov og krav til kompetanse, systemet må være forutsigbart ved at nødvendigheten av eventuelle endringer blir nøye vurdert, all informasjon for nye studenter oppdatert før studiestart, må sette frist for registrering av innpassingssaker 1. Utdanningsutvalget vil gi honnør til utrederne for en fyldig og god rapport som gir et godt grunnlag for å videreutvikle NTNUs bruk av utdanningsplanene til å fungere etter intensjonen i kvalitetsreformen. 2. Ut fra gjennomgangen av rapporten og synspunktene under drøftingene i utvalget ser det ut til at hovedproblemet ligger i å få en klarere ansvarsfordeling av oppgavene mellom fakultetene og Studieavdelingen. Utdanningsutvalget ber derfor studiedirektøren i neste møte å legge fram en oversikt over de tiltakene som allerede er satt i verk og samtidig legge fram forslag til prosessene videre framover, med tilhørende ansvarsfordeling mellom SA og fakultetene. 4. Utdanningsutvalgets innspill til utredning om samlokalisering (UU-sak 20/05) Prosjektdirektør Inge Fottland og assisterende prosjektdirektør Lise Sagdahl gav status i samlokaliseringsprosjektet, der også Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) inngår. I sin behovsanalyse trenger prosjektet å ha Utdanningsutvalget som diskusjonspartner og kvalifisert synser, slik at det er grunnlag for å kunne ta politiske og strategiske grep. Viktige moment er hvilke fagområder som bør være geografisk nær hverandre, hvilke faglige synergier NTNU kan oppnå ved fysiske rokeringer og hvilke behov og muligheter er det for sambruk av læringsarealer. Rent konkret kan det gjelde emner som gjenspeiler trender i utdanning og læringsmiljø, f eks - antall studenter studenter fordelt på lavere høyere grad - hvilke fagområder vokser / avtar - hvilke nye fagområder kommer - forholdet mellom åpne og lukkede studier - hvordan blir gjennomstrømmingen på studiene - dukker det opp spesielle kvalitative behov - Det er viktig at NTNU også tenker kvalitet i dette utredningsarbeidet. I utredningen må det sorteres ut det som er mulig å gi svar på. Utdanningsutvalget kan kanskje like gjerne være med på å finne fram til de gode spørsmålene. Side 2 av 6

3 - Det bør arrangeres et diskusjons-/synsemøte om trender og tendenser ut fra utviklingen de siste åra. Utdanningsutvalget er villige til å være med som diskusjonspartner i samlokaliseringsprosjektet. Utvalget avventer videre innspill fra prosjektgruppa. 5. Opptakskrav i sivilingeniørutdanningen? (UU-sak 15/05) dokument: - Notat fra Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), datert Det er ikke umiddelbart klart at et opptakskrav med en nedre grense på karakterene i realfagene fra videregående skole er et godt virkemiddel for å sikre god kvalitet på de som begynner på sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Det er like gjerne behov for å ha mer offensive tiltak, f eks i form av oppfriskings- eller oppfølgingskurs i matematikk og fysikk ved NTNU for de som allerede er tatt opp. Resultatene fra siste års eksamener i Matematikk 1 tyder på det. - NTNU må i den sammenhengen gjøre en økonomisk vurdering, siden en karaktergrense på 3 vil redusere antall studenter med mellom 10 og 20 %. Men det kan like gjerne veies opp mot at studenter med svakt faglig opptaksgrunnlag bruker lengre tid på å gjennomføre sitt studium, og dermed fører til merkostnader, slik at de to forholdene ofte oppveier hverandre. - NTNU bør også se om alternativt matematikkgrunnlag fra videregående skole kan være tilstrekkelig, f eks bør søkere med karakteren 6 eller 5 i 3MZ ha et bedre grunnlag enn de som har karakteren 3 eller 2 i 3MX. NTNU antar derfor at slike 3MZ-søkere kan være matematikkkompetent for opptak til sivilingeniørutdanningen. Antakelig vil de ha behov for å få tilleggskurs i fysikk. FUS foreslår derfor å søke departementet om adgang til å ta opp til sivilingeniørutdanningen med 3MZ-bakgrunn. - NTNU må ikke avgrense betraktningene om karaktergrenser for opptak til å gjelde bare sivilingeniørutdanningen. F eks kan det være like relevant å ha tilsvarende grenser for opptak til de 5-årige integrerte lærerutdanningene ved NTNU, kanskje også for opptak til påbyggingsstudiet i praktisk-pedagogisk utdanning. Når NTNU skal vurdere disse forholdene, må også leder for Forvaltningsutvalget for lærerutdanningen (FUL) være med. NTNU må se det helhetlige i karakterkravene. Det er derfor prematurt å innføre det bare for sivilingeniørutdanningen. NTNU trenger tid til å gå gjennom dette innspillet, slik at å søke departementet nå for å prøve å få kravet innført for opptaket til 2006, er uaktuelt. Perspektivet må ligger på opptaket i 2007, med søknad om det til departementet i vårsemesteret Opptaksprøver kan være et aktuelt virkemiddel, men NTNU har ingen erfaring med hvilke virkninger det gir. Før det eventuelt blir prøvd ut, må NTNU skaffe seg kunnskap om andres erfaring. Noen av erfaringene vi kjenner til fra andre institusjoner er at det kan være vanskelig å få søkere til å møte til opptaksprøver i realfag. - NTNU må ha tiltak som gir prestisje på den måten at det viser at NTNU er kvalitetsbevisst.. Da må vi bruke tiltak som vi vet virker. Men en nedre karaktergrense på 3 gir ikke prestisje. - NTNU må satse på stimulerende tiltak direkte overfor videregående skole, slik som å invitere til elevbesøk på laboratorier på NTNU. TIGRIS er et godt tiltak. NTNU bør være offensiv ved å tilby etter- og videreutdanning for rådgivere i videregående skole, med fokus på realfagenes betydning og at det er viktig at elevene i videregående skole velger det. - Et aktuelt tiltak er at NTNU tilbyr forberedende kurs for elever fra videregående skole som mangler tilstrekkelig realfagkompetanse til å kunne begynne på sivilingeniørutdanningen og Side 3 av 6

4 andre tilsvarende utdanninger ved NTNU. Det kan f eks være i form av et studieår før opptaket (et 0. år ) for å gi de med manglende bakgrunn mulighet til å oppgradere sitt opptaksgrunnlag og bli kvalifisert for opptak. - Hvis det er ledige studieplasser på noen av studieprogrammene i sivilingeniørstudiet, kan de gjerne tilbys utenlandske studenter, slik Høgskolen i Narvik har god erfaring med. 1. Utdanningsutvalget anbefaler at NTNU søker departementet om å få sette i gang et forsøksprosjekt med alternative opptakskrav (3MZ) til sivilingeniørutdanningen for opptaket i Utdanningsutvalget mener at sammenhengen mellom karakterer i matematikk og fysikk fra videregående skole og studentens prestasjoner i sivilingeniør-fagene er for dårlig belyst. Utdanningsutvalget ber Studiedirektøren etablere informasjonssystem og kompetanse for å gjennomføre denne typen analyser. En vurdering av om NTNU ved opptaket til sivilingeniørstudiet skal kreve en nedre karaktergrense fra videregående skole, må legges fram. 3. På bakgrunn av endringene i kravene til opptak i allmennlærerutdanningen ber Utdanningsutvalget studiedirektøren vurdere om NTNU skal stille tilsvarende krav til opptak til lærerutdanningsprogrammene ved NTNU i god tid før mars Utdanningsutvalget ber studiedirektøren innhente erfaringer med opptaksprøver ved relevante utdanninger i utlandet for å se om det kan være et aktuelt virkemiddel ved sivilingeniørutdanningen ved NTNU. 6. Eksperter i team, planlegging for kommende studieår (UU-sak 16/05) - Retningslinjer for studentgruppenes sluttarbeider i EiT - Vurderingskriterier for Eksperter i team prosessrapporten - Vurderingskriterier for Eksperter i team prosjektrapporten - Eksperter i team emnebeskrivelse 2005/ Mål for opplæringen av landsbyledere i EiT - Rammer for opplæringen av landsbyledere og læringsassistenter i EiT Faglig leder for Eksperter i team, Bjørn Sortland, innledet. - Emnebeskrivelsen må gjennomgås slik at den er tilpasset alle typer studieprogram Eksperter i team skal inngå i. - Opplæringen av landsbylederne og læringsassistentene foregår i høstsemesteret, og går over tre dager. Selv om det deltar landsbyledere som har vært med på EiT tidligere år, skal de være med alle de tre dagene, siden hovedpoenget med disse samlingene er like mye å bygge samarbeidsrelasjoner mellom lederne og læringsassistentene som å gi dem fagligpedagogisk opplæring. Derfor er de forpliktet til å delta. - Vurderingskriteriene for studentarbeidene må utformes tydelig og skal være kjent for studentene. De enkelte landsbyene skal ikke ha spesielle vurderingskriterier. Det er skepsis til å ha svært detaljerte vurderingskriterier. - Utdanningsutvalget vil vente på NIFUs evaluering av Eksperter i team før det blir vurdert om Eksperter i team skal utvides til også å gå i høstsemestrene. - Det er faglig viktig at emnet holdes på masternivået. Side 4 av 6

5 Utdanningsutvalget godkjenner de planene som er lagt for Eksperter i team kommende studieår, men ber sekretariatet om å justere emnebeskrivelsen slik at den er bedre tilpasset de forskjellige typene studieprogrammene det skal inngå i. 7. Læringsarenaer, invitasjon til samarbeid (UU-sak 17/05) - Uniped v/gunnar Engvik inviterer Utdanningsutvalget til samarbeid om et NTNU-arrangement som skal informere ansatte ved NTNU om hvordan læringsarenaene kan brukes for å stimulere til pedagogisk nytenking. Det er planlagt til tidlig i høstsemesteret Uniped v/vidar Gynnild inviterer Utdanningsutvalget til eget møte fredag 20. mai med professor Sally Brown fra Leeds University for å kunne drøfte bruk av og erfaring med alternative vurderingsformer. - Notat fra Uniped v/gunnar Engvik, datert Brev fra Uniped om utsettelse av arrangement om læringsarenaer - Brev fra Uniped v/vidar Gynnild, datert Hvis Utdanningsutvalget skal være med i slike arrangement, må det være på et overordnet nivå. Arrangementet må legges opp slik at det blir en utveksling av erfaringer og synspunkt, ikke en enveis informasjonsflyt. - Utdanningsutvalget er positivt innstilt til initiativet fra Uniped v/vidar Gynnild for å ha en samtale med Sally Brown om alternative vurderingsformer. Fordi NTNU har sitt årlige festmøte den dagen møtet er foreslått til, blir de fleste av Utdanningsutvalgets medlemmer opptatt på den foreslåtte dagen. 1. Utdanningsutvalget ser positivt på forslaget fra Uniped om å ha et eget arrangement i september 2005 om bruk av læringsarenaer. Utdanningsutvalget ønsker å samarbeide med Uniped slik at Uniped er ansvarlig for programmet og gjennomføringen og Utdanningsutvalget står som arrangør ved formelt å invitere til arrangementet. 2. Utdanningsutvalget oppfordrer Uniped til å legge møtet med Sally Brown til 19. mai i stedet for 20. mai som planlagt. 8. Kvalitetsstøttesystemet for utdanning (UU-sak 18/05) Statusrapport ved prosjektleder Per Kjøl. Utforming av kvalitetsstøttesystemet er bra i rute. Det har vært kontaktmøter med fakultetene, og de mer faste møtene med kontaktpersonene er reetablert. Overfor dem er arbeidet med kvalitetssikring av emnene blitt fokusert, fordi det er et ansvar som ligger i de lokale fagmiljøene/instituttene ( den lille kvalitetssirkelen ). Derfor er det nå viktig å etablere direkte kontakt med fagpersonene. Prosjektgruppa satser på å innarbeide rutiner i støttesystemet slik at instituttledere og andre som har behov for det, kan ta ut resultatrapporter om opptaksdata, studieprogramforløp, eksamensdata o l på en enkel måte direkte fra støttesystemet. Vi nærmer oss nå et tidspunkt for å lansere kvalitetsstøttesystemet med tilhørende opplæring, men innser at mai er et dårlig tidspunkt for det. Informasjonsmateriellet er langt på vei ferdig utarbeidet. Prosjektgruppa skal ta en avgjørelse om dato for lansering ganske snart, og satser på å ha en lansering noen uker atter at høstsemesteret er kommet i gang Side 5 av 6

6 Utdanningsutvalget tar orienteringen til etterretning. 9. Utdanningsstrategien (UU-sak 01/05) Per Kjøl er bedt om å bidra i utvalgets strukturering av utdanningsstrategien, og gjorde rede for sine forslag i møtet. - Oppdatert oversikt fra gruppenes innspill, datert IKT i utdanning og læring, forsøk på en systematisering av innspillene på Utdanningsutvalgets seminar februar, datert Per Kjøl presenterte et oppsett som er basert på en sortering og redigering av de innspillene utvalgets grupper har laget, uten å endre på råteksten fra dem. Det er satt opp etter malen mål strategi tiltak. Det gir en del uklare fordelinger, fordi det ikke alltid er like klart å sortere mellom strategi og tiltak. Kanskje er det like fornuftig å se på sammenhengen visjon hovedmål trender. Det er også en sterk kopling mellom utdanningsstrategi og kvalitetstenking, som godt kan komme til uttrykk i det endelige oppsettet. Temaområdene skal ikke oppfattes som statiske, de er egentlig en oppdeling som ble gjort av mer praktiske grunner. De bør derfor i videre bearbeiding gi grunnlag for å se tettere sammenhenger mellom dem, slik at den endelige utforminga av utdanningsstrategien bør ende opp med færre tema. Utdanningsutvalget ber Per Kjøl om å arbeide videre med redigeringsarbeidet og delta i utvalgets arbeide med utdanningsstrategien i neste møte i Utdanningsutvalget. 10. Presisering av utfyllende regler til NTNUs studieforskrift, sivilingeniørstudiet Brev fra FUS, datert , ettersendt Utdanningsutvalget godkjenner forslaget fra Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen om presiseringene i i sivilingeniørstudiet utfyllende regler til NTNUs studieforskrift. 11. Eventuelt ingen saker Neste møte: 28. april Side 6 av 6