kystglimt OV Utvær døypt Farleisopning på Møre Storsatsing på prosjektopplæring Opningsmarkering for den nye moloen i Gryllefjord KYSTGLIMT 3 / 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kystglimt OV Utvær døypt Farleisopning på Møre Storsatsing på prosjektopplæring Opningsmarkering for den nye moloen i Gryllefjord KYSTGLIMT 3 / 2012"

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET KYSTGLIMT 3 / 2012 OV Utvær døypt Side 2 og 3 Opningsmarkering for den nye moloen i Gryllefjord SIDE 4 Farleisopning på Møre SIDE Storsatsing på prosjektopplæring i 2012 og 2013 SIDE 13

2 Kystdirektørens hjørne Framtidsretta og dynamisk Ulike flotte markeringar har stått i kø dei siste månadane. Tysdag 28. august var det duka for skipsdåp, og som kystdirektør fekk eg det ærefulle oppdraget å vere gudmor for det multifunksjonelle fartyet OV Utvær. 20. september markerte vi utbetringa av farleia på Lepsøyrevet. Denne haustdagen kunne vi feire at ein formidabel innsats med utdjuping er ferdigstilt. Merkinga er unik. Vi har sett ut åtte sjømerke som kvar veg 430 tonn. Det er første gong slike merke vert brukt i Noreg. Også i sommar var det tid for honnør til Kystverket. I juli mottok vi pris i USA for vårt framifrå arbeid med GIS-teknologi. Prisen vart delt ut under ESRI si årlege brukarkonferanse. Grunna godt døgnkontinuerleg arbeid kunne vi allereie i sommar ferdigstille utdjupinga i Vatlestraumen ein månad tidlegare enn planlagt. Desse aktivitetane, og mellom anna arbeidet vårt med AISsatellitten og innkjøpet av vårt spesialutstyrte overvakingsfly, viser at Kystverket er både framtidsretta og dynamisk. OV Utvær døpt: En stor dag Forsidefoto: Olav Helge Matvik Vi satsar på bedriftskultur Dynamiske skal vi også vere i høve forbetring av kulturen i Kystverket. Framover ynskjer eg at vi skal ha fokus på bedriftskultur. Det handlar om korleis vi har det hjå oss, og kva kultur vi ynskjer skal råde i Kystverket. Skal vi satse på helsefremjande bedriftskultur, og få bort ukultur, handlar det og mykje om kvalitativt godt leiarskap; kompetanse, tydeleg tale og handlekraft. Dette harmoniserer også med eitt av satsingsområda i forslag til kommunikasjonsstrategi; at vi skal betre internkommunikasjonen vår. Bedriftskultur er og ein vesentleg del i det systematiske arbeidet vårt innan kvalitet. Dess betre kultur vi har internt, dess meir nøgde arbeidstakarar får vi. Vi ynskjer å ta vare på dyktige tilsette, og desse kan også vere våre beste ambassadørar. Har vi nøgde medarbeidarar, som er med på å kommunisere dette til dei vi vil ha med på laget, står vi sterkare innan rekkerutering. Dette fører til at vi løfter omdøme vårt innanfrå og ut, og vi framstår som ein attraktiv arbeidsplass. Det hjelp ikkje mykje korleis vi prøver å marknadsføre oss eksternt, om vi ikkje startar med god indremedisin. Vi skal arbeide systematisk med bedriftskulturen vår gjennom haldningsskapande arbeid og gjennomtenkte handlingar. Sjølvsagt skal leiarane på alle nivå gå føre, men kvar einskild medarbeidar har eit eige ansvar for å gjere sitt til å fremje eit godt og effektivt arbeidsmiljø. Fokuserer vi på å fremje ein bedriftskultur som er gjennomsyra av fokus på fagleg kvalitet, arbeidsmiljø og effektivitet, så leverer vi det samfunnsoppdraget vi er tilsette for å skjøtte. Det er dette som er den viktigaste delen av kvalitetsløftet, som vi allereie er godt i gang med. Eg ser fram til aktive og kjekke arbeidsdagar gjennom både haust og vinter. Eg kan korkje love dykk mindre arbeid eller ein arbeidsplass utan endringar. Og det er vel slik det skal vere. for Kystverket! Været så lenge ut til å skulle legge en demper på dåpen av Kystverkes nye mulitfunksjonelle fartøy, OV Utvær. Men rett før seremonien begynte klarnet det opp, og som ved et trylleslag ble nedbør og storm i kastene til sol og varme. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim/Olav Helge Matvik OV Utvær ble døpt 28. august i Ålesund. Men selv om kalenderen viste at det kunne være siste rest av sensommer, var det høstvær som preget byen det meste av denne dagen. Både scenerigg, riggere, band og Kystverkets eget personell som skulle klargjøre til dåp slet med å få de siste brikkene på plass til selve seremonien. Sterk vind og kraftig nedbør gjorde indre havn av Ålesund til et svært vanskelig sted å være. Men like før de rundt 60 dåpsgjestene, samt ansatte ved Kystverket Rederi og Hovedkontor ankom, roet nordvestlandsværet seg betraktelig. I stedet valgte solen å skinne over Ålesund. Dermed ble det en dåp som var det nye fartøyet verdig. Kystdirektør Kirsti Slotsvik er gudmor for OV Utvær, og hun sørget for at sjampanjefalsken knuste i første forsk. Stor dag OV Utvær er det første fartøyet som, i henhold til Kystvekets fartøysfornyingsplan, skal erstatte dagens flåte - en flåte som før nyervervelsen har en snittalder på 33 år. Fartøysfornyingsplanen fra 2007 legger opp til anskaffelse av seks nye fartøyer over en tiårsperiode. Daglig leder i Kystverket Rederi, Sven Martin Tønnessen, var en svært fornøyd mann på dåpsdagen. Han understreket at det var en stor dag for Kystverket. I det nye fartøyet har vi fått langt bedre forutsetninger for å kunne utføre våre oppdrag, både innen farledsvedlikehold og oljevern. Vi har nå et fartøy som er mer fleksibelt enn de andre i eksisterende flåte, det er raskere, mer effektivt, sikrere og mer miljøvennlig. Dette er noe vi har jobbet lenge for, og vi ser frem til den ytterligere fornyingen av flåten, sier han. Mange egenskaper Det nye multifunksjonelle fartøyet har spesialegenskaper knyttet opp mot den viktige oljevernberedskapen. Fartøyet har med seg oljevernegenskapene fra de eksisterende fartøyene i Foto: Kystverkets Magnar flåte. Lyngstad I KYSTGLIMT I side 2

3 Dette er rett og slett en stor dag for oss. I det nye fartøyet har vi fått langt bedre forutsetninger for å kunne utføre våre oppdrag både innen farledsvedlikehold og oljevern. SVEN MARTIN TØNNESSEN tillegg har det helt nye egenskaper, samt kraftig forbedret kapasitet. I forbindelse med oljevern- og redningsaksjoner vil responskapasiteten i praksis være doblet. Det mest i øyenfallende er likevel det integrerte og moderne oppsamlingsutstyret som OV Utvær er utstyrt med. Kjempeløft Fartøyet er betydelig forbedret til å gjennomføre viktige vedlikeholdsoppdrag på installasjoner på strekket fra Egersund til Stad, som vil være det primære virkeområdet for OV Utvær. Vi er veldig glade for at vi nå har fått et redskap som fungerer godt innenfor oljevern og i vedlikeholdsarbeidet langs vår utfordrende kyst. Det gjør Kystverket enda bedre i stand til å utføre de viktige oppgavene vi er satt til. Videre er det et kjempeløft med tanke på arbeidsforhold for dem som har fartøyet som sin arbeidsplass, var blant tingene gudmor Kirsti Slotsvik trakk frem forbindelse med middagsarrangementet som avsluttet dåpsdagen. Hun var svært opptatt av at dette er det første av det som skal bli seks nye hovedfartøy for Kystverket. Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik var gudmor for OV Utvær, her flankert av innkjøp/økonomisjef Nils Andreas Brekke (t.v.) fra Fitjar Mekaniske AS, som har levert fartøyet, og daglig leder i Kystverket Rederi, Sven Martin Tønnessen. Fartøy nummer to i henhold til fornyingsplanene er bestilt fra Kystverket, og satt i produksjon fra Fitjar Mekaniske AS verftet som også har levert OV Utvær. Det neste fartøyet, som skal hete OV Skomvær, skal etter planen leveres allerede neste vår. Foto: Terje Johansen KYSTGLIMT I side 3

4 Åpningsmarkering for den nye moloen i Gryllefjord Gryllefjord var pyntet til fest fredag 3. august. Ordfører Fred Flakstad og den lokale arrangementskomiteen inviterte til høytidelig åpning av Gryllefjord molo og fiskerihavn. Tekst: Fridtjof Wangsvik Det var åpenbart at kommunen hadde lagt ned et betydelig arbeide i å gjøre åpningen til en folkefest og et uforglemmelig minne for alle inviterte gjester. Etter en kort velkomsthilsen fra ordføreren, tok tidligere Fiskeri- og Kystminister Helga Pedersen ordet. Hun benyttet anledningen til å understreke viktigheten av at samfunnet la til rette for investeringer i kystsamfunnene, og at investeringen representerte framtidshåp og optimisme i Gryllefjord. Kystverket var representert med regiondirektørene John Evensen og Fridtjof Wangsvik. Evensen benyttet i sin tale anledningen til å takke alle aktørene for et meget godt samarbeide. Han trakk spesielt fram Kystverket Utbygging, entreprenøren Istak og ikke minst Torsken kommune. Kystverket er stolt av å ha bygd landets høyeste molo opptil 46 meter der det er dypest. Byggingen har vært krevende, og bidrag fra lokalsamfunnet i tilrettelegging i byggefasen har vært avgjørende for at prosjektet ble en suksess. Og selvsagt la Evensen vekt på at prosjektet også er et samarbeid med Statens vegvesen, der rassikring av Torskenskaret også har hatt nytte av prosjektet. Etter talene var det blant annet kulturinnslag med Pål Moddi Knutsen og Tove Karoline Knutsen, akkompagnert av Svein Hugo Sørensen på gitar. Tidligere Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen fikk deretter æren av å kutte snora, flankert av Kari-Anne Oppsal, Fylkesråd for næring i Troms, og Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen. Det var flere hundre publikummere til stede under åpningen. Regiondirektør John Evensen FAKTA Tekniske data Molo Gryllefjord Entreprenør: Istak, Island Prosjektledelse: Kystverket Nordland, Senter for utbygging Byggeleder: Senioringeniør Torfinn Zakariassen Lengde: 330m Volum: ca m3 Kostnad: 105 mill kr. KYSTGLIMT I side 4

5 Åpning av lostjenesten på Svalbard Fiskeri- og kystministeren gjorde stas på Kystverket, og deltok under markeringen for åpning av lostjenesten på Svalbard. Tekst/foto: Henning O. Teigene Den formelle åpningen av lostjenesten fant sted 4. oktober, og ble foretatt av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen. I sin tale understreket hun viktigheten av å få tjenesten på plass. Losplikt i farvannene rundt øygruppa er av de viktigste sjøsikkerhetstiltak som er innført på Svalbard. Dette vil være et viktig bidrag til å redusere sannsynligheten for ulykker og akutt forurensing rundt øygruppa, sier Berg- Hansen. Krevende farvann, øygruppas sårbare natur og oljens lange levetid i arktiske farvann kan gi mer langvarige og omfattende skader ved akutte utslipp enn på sørligere breddegrader. Begrenset infrastruktur og klimatiske forhold som is og mørke kan også gjøre redningsaksjoner og aksjoner mot akutt forurensing svært krevende, sier hun videre Også sysselmann Odd Olsen Ingerø og Longyearbyen lokalstyre kastet glans over arrangementet. Kystverket Troms og Finnmark var godt representert, ved regiondirektør Jon Evensen, den nyslåtte losoldermannen Roy Arne Rotnes og to av svalbardlosene, Christian Williamsen og aspirant Kenneth Sandmo. Sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen benyttet anledningen til å takke regionen for en kjempejobb med å få på plass alt det praktiske rundt en operativ lostjeneste på Svalbard på rekordtid. To av dem som skal lose ved Svalbard, Christian Williamsen og Kenneth Sandmo, sammen med losoldermann Rotnes. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, sammen med (f.v.) havnesjef Kjetil Bråten i Longyearbyen, sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen og losoldermann Roy Arne Rotnes fra Kystverket Ser på kommunikasjon i nordområdene Utfordringer og mulige løsninger for bedre kommunikasjonsforhold i nordområdene blir et av temaene under en e-navigation workshop hos Kystverket Vest i Haugesund 17. og 18. oktober. Tekst: Anne Grethe Nilsen Illustrasjon: Kystverket Senter for los og VTS tester i høst ut tekniske begrensninger i kommunikasjonen mellom skip og landbaserte myndigheter om bord i hurtigruteskipet Fram, under seilas rundt Svalbard og utenfor Grønland. Erfaringer fra testen skal presenteres under workshopen, hvor sentrale aktører innenfor det internasjonale e-navigation arbeidet deltar. E-navigation er et konsept som beskriver en forbedret fremtid for skipsfarten, blant annet ved hjelp av bedre koordinering, standardisering og forenkling av kommunikasjon og elektroniske tjenester. Norge leder arbeidet på vegne av FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization), som skal munne ut i en strategisk implementeringsplan for e-navigation i KYSTGLIMT I side 5

6 Illustrasjonsfoto 20 år i sjøsikkerhetens tjeneste 1. september feiret trafikksentralen på Fedje 20 år med overvåkning av et område med svært stor trafikk. Tekst: Pål Are Lilleheim Det er mye som er annerledes nå, enn da trafikksentralen på Fedje åpnet 1. september Det var generelt lite oppmerksomhet om VTS (Vessel Traffic Services, trafikksentraltjeneste) rundt oss. Det som da var Kystdirektoratet kan vi vel trygt si var lite oppdatert, og vi var veldig prisgitt lokale rammer og initiativer. Men det har vært en konstant utvikling de siste 20 årene, og situasjonen nå er helt annerledes, forteller Terje Alling. Han er trafikksentralsjef ved trafikksentralen på Fedje. Omorganisering Alling viser spesielt til perioden da Kystverket ble omorganisert, og med flyttingen av Kystdirektoratet (nå Kystverkets hovedkontor) til Ålesund i 2002 som viktig. I omorganiseringen fikk distriktskontorene spesialansvarsområder i form av kompetansesenter for ulike fagområder. Ved regionkontoret for vest i Haugesund ble kompetansesenteret for los og VTS lagt. Dermed ble det faglige dradd fremover, samtidig som vi har sett en voldsom utvikling på utstyrssiden. Trafikkbildet har nok vært det samme gjennom alle disse årene, men trafikkmengden har vært jevnt økende hvert år, forklarer han. Fedje var trafikksentral nummer to som ble etablert. Tidligere var det kommet en på plass i Brevik (1978). Senere er det etablert trafikksentraler for Oslofjorden i Horten (1998), på Kvitsøy (2003) og i Vardø (2007). Lobbyvirksomhet Tankene om trafikksentral på Fedje ble gjort i første halvdel av 1980-åra. Det fikk daværende ordfører på Fedje, Erling Walderhaug, nyss om. Jeg begynte jo med en gang med lobbyvirksomhet. Du vet, en ordfører har to oppgaver. Det ene er tigging - det andre er lobbyvirksomhet. Men Kystverket og Svein Ording landet ganske fort på Fedje, siden det var et miljø her, og en losstasjon. Det var jo snakk om at den skulle ligge i Bergen. Da sa jeg: Hvorfor ikke Røros? Men på denne tiden var jeg nestformann i styret i Bergen havn, og der ble det lite diskusjon om dette. Jeg fikk dem med meg. Det var i nabokommunen Austrheim at enkelte ville ha sentralen på fastlandet. Kystdirektøren, som da het Ole Vatnan, sa at det skulle være på Fedje - og ferdig med det. Fedje ble bestemt ganske fort, og uten de store diskusjonene, sa Walderhaug i et intervju gjort for Jærmuseet i mars Trafikksentralen på Fedje åpnet 1. september 1992 av daværende fiskeriminister Oddrun Pettersen. Det var nok litt politisk dragkamp da lokaliseringen ble bestemt, men plasseringen som ble gitt er midt i smørøyet. I forhold til farvannet vi skal overvåke har vi suveren oversikt, sier Terje Alling. Noe som virkelig kom til uttrykk i 2004, i forbindelse med en av de mange ulykkene som er avverget av trafikksentralen. Avverger alvorlig hendelser På overvåkningsskjermen hadde vakthavende track på gasstankeren Marte, og kunne i tillegg observerer fra tårnet at tankeren var drift. Vakthavende reagerte før kapteinen om bord. Kapteinen ble kalt opp av vakthavende, men han ville ikke ha assistanse. Likevel rekvirerte vakthavende taubåtassistanse. Marte ble berget, mens de drev rett mot land vest av Hellesøy fyr ved Fedje, og var bare meter fra fjæresteinene. Det var sterk vind og dårlig vær i området. Tankeren hadde 600 tonn flytende petroleumsgass (propylengass) om bord, og en svært alvorlig hendelse ble avverget. Denne situasjonen viser hvor viktig tjeneste som ytes av trafikksentralene, understreker Alling. Siden 1992 er det uttallige hendelser og ulykker som er avverget av trafikklederne på Fedje, og det var derfor bare rett og rimelig at 20 års virke ble markert på trafikksentralen der det i dag er 17 personer som har sin arbeidsplass og der trafikksentralsjefen kan rapportere om et svært godt arbeidsmiljø, og veldig stabil arbeidsstokk. FEDJE TRAFIKKSENTRAL Ligger i øykommunen Fedje i Nord-Hordaland Dekker området fra Sognesjøen i nord til Hjeltefjorden ved Sture i sør. Etablert i 1992 Hovedoppgaver knyttet til oljeutskipningen fra Sture og Mongstad-terminalene, i tillegg til trafikksentraloppgaver i et område med stor trafikktetthet. TRAFIKKSENTRALENS OPPGAVER Gir seilingstillatelse til fartøyer før innseiling til VTS-området og før avgang havn. Informerer og regulerer skipstrafikken. Griper inn for å håndheve forskriften ved behov. Overvåker fartøyene og tar straks kontakt ved mistanke om maskinproblemer, feil kurs eller andre unormale forhold. Tilkaller, pålegger og gir assistanse til fartøy ved behov. Er en del av Kystverkets 1. linjeberedskap mot akutt forurensning. KYSTGLIMT I side 6

7 Mann over bord - øving ved Fedje Tysdag 14. august arrangerte Lufttransport, i lag med Kystverket og eit SAR-helikopter, ei redningsøving vest for Fedje. Av: Bjarte Hindenes, Fedje losstasjon / Foto: Øyvind Haukeland, Lufttransport Scenarioet var at ein los hadde glidd ut av heiseslynga på eit helikopter under ein bordingsoperasjon ved Fedje W losbordingspunkt. Førebuingar På førehand hadde arrangøren planlagt øvinga i detalj. Deltakarane vart først samla på helikopterlandingsplassen på Fedje for ein prebrief, slik at alle var innforstått med kva som skulle skje. I tillegg til dette var Hovedredningssentralen, lensmannen i Nordhordland, VTS og losformidlinga informert om øvinga. Relevante spørsmål kom opp, og det vart sett fokus på tryggleiken under øvinga. Det var og viktig å vere tydelege på verdien av øvinga. Fedje sikkerhetssenter var mellom anna med på øvinga. Deira rolle var å frakte markøren omlag fem nautiske mil vest i havet, der losbording normalt skjer med helikopter. Etter prebriefen vart markøren frakta ut, og var klar til å gå i havet når loshelikopteret var klar. Vêret på øvingsdagen var av det beste ein kan tenkja seg i dette farvatnet. Nesten havblikk og pent vêr. Det er få slike dagar i året der ute. Øvinga startar Då loshelikopteret var i posisjon, simulerte ein at losen glei ut av slynga og markøren gjekk i vatnet. Losen var då iført normalt sikkerheitsutstyr, som ein bruker på losoppdrag der helikopter er brukt som tilbringertjeneste. Fedje sikkerhetssenter sin båt låg i posisjon som sikring for losen som låg i vatnet. Loshelikopteret, som per i dag ikkje har tilstrekkeleg utstyr til å plukke ein los opp frå vatnet, var i posisjon, medan SAR-helikopteret vart alarmert for å plukke opp losen. Loshelikopteret held i denne fasen kontroll med markøren inntil tilkalla hjelp var på plass. Etter omlag minutt i vatnet, kom SAR-helikopteret og heiste ned redningsmann, som på profesjonelt vis hadde sele på losen og heiste denne opp i SAR-helikopteret. Etterpå returnerte begge helikoptera til Fedje. Debrief Etter øvinga hadde alle aktørane ein felles debrief på Fedje. Her kom det opp moment som ein normalt ikkje får med seg ved skrivebordsplanlegging av sikkerheit. Denne erfaringa kan vere av avgjerande betyding ved ei eventuell hending. Det er prisverdig at SAR-helikopteret, som Statoil disponerer og som til vanleg er stasjonert på Osebergfeltet, var med på øvinga. Dette helikopteret vil normalt vera i posisjon vest av Fedje omlag minutt etter ei eventuell hending der det vert slått alarm. Helikopteret heiser markøren i sikkerheit Lufttransport vil laga ein rapport om øvinga, som seinare skal vurderast av sikkerheitsgruppa for transport av los med helikopter. Førebuingar til øvinga Signerte nye slepebåtkontrakter Tirsdag 14.august signerte Kystverket Troms og Finnmark, på vegne av Kystverket, nye slepebåtkontrakter som skal gjelde fra 1. januar Møtet ble avholdt i Tromsø, hvor kontrakter ble gjennomgått med mål om å sikre felles forståelse for praktisk drift av tjenesten. I nord er det de tre samme båtene som fortsetter på ny avtale. Slepebåtberedskapen beholder altså Beta, NSU Crusader og Normand Jarl i tjenesten også i 2013, dersom oppdraget er å ha tre båter hele året. På Vestlandet blir det skifte av leverandør. Det medfører at Boa Njord erstatter BB Ocean i denne tjenesten fra 1. januar Boa Njord vil bli oppdatert til de krav Kystverket har stilt til båten, og det vil bli foretatt en inspeksjon av fartøyet for å sikre at kontrakten oppfylles. Deltakere på rederimøte fra Troms Offshore Magement AS, Buksèr og Berging AS, Solstad Shipping AS, Boa Offshore AS og Kystverket. KYSTGLIMT I side 7

8 Åpnet dørene for lokalbefolkningen Selv i dryppende regnvær og sterk vind kjente lokalbefolkningen i Horten og omegn sin besøkelsestid da Kystverket lørdag 22. september inviterte til Åpen dag på Senter for marint miljø og sikkerhet (SMMS), for første gang. Vi er kjempefornøyde med oppslutningen, forteller initiativtaker og leder for Kystverkets senter for beredskap Helge Munkås Andersen. Tekst/foto: Ane Eide Kjærås/ Tom Arild Dahl, Gjengangeren For de om lag 130 besøkende som hadde valgt å bruke litt av helga på å bli kjent med virksomheten i Horten var det lagt opp til omvisning i Oslofjorden sjøtrafikksentral og i lokalene til Tjøme radio (Telenor) hver halvtime. I oljeverndepotet var det rigget opp og satt fram oljevernutstyr, slik at de besøkende kunne få se hva slags utstyr, både stort og smått, som brukes under en oljevernaksjon. Det ble også gjennomført en mer detaljert presentasjon av Kystverkets beredskap mot akutt forurensning, lostjenesten og overvåkingen av skipstrafikken, som samlet et trettitalls tilhørere i auditoriet Færder. Tegnekonkurranse og quiz For barna ble det arrangert tegnekonkurranse, der førstepremien var en tur for to med Kystverkets overvåkningsfly, LN-KYV. Det var også laget en quiz som folk kunne løse ved å oppsøke de ulike aktivitetene på huset. Av de mange som deltok på dette ble det trukket ut en heldig vinner som også fikk en tur for to med LN-KYV. For øvrig ble det delt ut rikelig med trøstepremier til de andre i form av t-skjorter, refleksbånd, sjokolade og kjærlighet på pinne. Like viktig som presentasjoner, aktiviteter og premier var nok likevel at superduoen Elin Nilssen og Gro Jørgensen hadde gjort om kantina til en koselig kafé. Der ble det servert gratis pølser, vafler, boller, saft og kaffe. Til sammen gikk det med 200 pølser, 100 boller og 20 liter vaffelrøre. Det må da kunne kalles en vellykket åpen dag, smiler Andersen. KYSTGLIMT I side 8

9 BarentsWatch økt operativ samhandling I dag mangler norske etater med operativt ansvar et egnet system for informasjonsdeling, overvåkning og økt samhandling. Det kan BarentsWatch gjøre noe med. Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen I Norge er det flere etater som har et maritimt forvaltningsansvar. Etatene arbeider ofte sammen, og kan under en hendelse ha ansvar i ulike deler og faser av operasjonen. Flere av disse etatene har egne fagsystemer og beslutningsstøtteverktøy spesielt tilpasset sine behov. Utfordringen er at det i dag ikke finnes utstrakt elektronisk samhandling mellom etatene eller fagsystemene. Deling av informasjon og situasjonsbilde skjer i mange tilfeller manuelt; skriftlig, muntlig på telefon, på faks eller e-post. Det resulterer i at personell bruker mye tid og krefter på å skaffe og å dele den informasjonen tid som ellers kunne vært brukt til selve oppgaveløsningen. BarentsWatch Lukket del har en ambisjon om å bringe sammen aktuelle myndigheter på tvers av sektorer, for å identifisere handlingsrommet for forbedring gjennom et økt integrert samarbeid om maritim overvåking og beredskap. Målsettingen om en forbedret elektronisk samhandling mellom etatene skal realiseres gjennom en bruker/etat -styrt utvikling av lukket del. Det vil tillate elektronisk utveksling av informasjon mellom etatene, som kan skape felles situasjonsbilde og situasjonsforståelse. Man ønsker å utvikle tjenester innenfor disse satsningsområdene. BarentsWatch Lukket del har som overordnet mål å få til informasjonsutveksling for felles situasjonsbilde, situasjonsforståelse og forbedret beslutningsstøtte. Det vil man få til gjennom satsningsområdene: Integrering og sammenstilling av data fra registre, sensor- og sporingssystemer Analysetjenester En nasjonal ressursoversikt BarentsWatch Lukket del er i støpeskjea, men det er allerede utviklet en tjeneste for å vise de operative gevinstene av et slikt system. Tjenesten som er implementert, forbedrer integrasjon mellom Kystverkets skipsinformasjonssystem SafeSeaNet og Hovedredningssentralens operative system SARA. Tjenesten ble første gang demonstrert med stor suksess hos HRS i forbindelse med MSO øvelsen i juni. Oppstart for utbygginga av Træna hamn I oktober byrjar anleggsperioden for utbygginga av hamna på Husøya. Vi ser fram til å kome i gong med anleggsarbeidet i løpet av kort tid, seier prosjektleiar Eivind Edvardsen. Tekst/foto: Lise Maria Strömqvist I slutten av juni inngikk Kystverket og entreprenøren E. Phil & Søn AS kontrakt for utføringa av anleggsarbeida på Træna. No er ein godt i gong med dei siste førebuingane til eit av dei største maritime utbygningsprosjekt i regi av Kystverket det komande året. I løpet av oktober skal anleggsriggen vere på plass med mudringsfarty, lekter og boreplattform. Ti tilsette vil i fyrste omgong vere i arbeid med sjølve utdjupinga av hamna. Når bygginga av moloen frå Galtneset og skuldermoloen over Stongholmsundet kjem i gong vil entreprenøren doble bemanninga på anlegget. Eit skjer mindre i sjøen Gode hamneforhold, og sikkerheit for sjøtrafikken til og frå Træna, er ein viktig føresetnad for næringsutviklinga i det vesle øysamfunnet. Skjeret Bursholmen har skapt dei største utfordringane for Træna hamn. Skjeret skal no bli sprengd vekk og massane blir brukt til utfyllinga av Galtneset. Der blir det lagt til rette for nye næringsareal. Vidare skal hamna bli mudra, slik at den får den djupna den treng for å vere ei tidsriktig dimensjonert hamn. Til neste år kjem bygginga av moloane til å gå for seg for fullt. Planen er at hamneutbygginga skal vere ferdig i juli Entreprenøren har derimot sett seg som mål å ferdigstille anlegget tidlegare. I løpet av 2013 får hamna ei djupne på ni meter under sjøkartnull, grovfylling for nytt næringsareal skal vere etablert og to nye moloar skal oppføras for å skjerme hamna. Det er lagt inn marginar for uventa hendingar som kan oppstå og difor er det lagt inn meir tid i framdriftsplanane, forklarer Kystverket sin prosjektleiar, Eivind Edvardsen. KYSTGLIMT I side 9

10 Farleisopning på Møre 20. september opna den utbetra farleia over Lepsøyrevet på Mørekysten. Regiondirektør Harald Tronstad karakteriserar den nye farleia som ein motorveg på sjøen. Tekst/foto: Olav Helge Matvik/Pål Are Lilleheim og Bjørn Relling Det var statssekretær Katrine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet som med god hjelp frå kaptein Svend Kragesand Hansen fekk æra av å stå for opninga. Frå hurtigruteskipet Vesterålen erklærte ho at denne sterkt trafikkerte strekninga no er langt tryggare, og dermed gav Vesterålen eit langt og desibelhøgt signal med skipsluren, med påfølgande fyrverkeri frå merka og Kystverket sitt hjelpefartøy Lindesnes. Motorveg Lepsøyrevet har vore ei både utfordrande og farleg strekning for skipstrafikken, med både grunnstøytingar, kollisjonar og forlis. No vert det mykje meir attraktivt å segle her for store båtar. Eg trur til og med cruiseskipa kjem til å gå her, seier hurtigruteskipets danske kaptein, Svend Kragesand Hansen. Det har kosta 90 millionar kroner, men no har vi fått motorvegen vår. Før var det grunt, trongt og vanskeleg å segle her. No er det like god plass her som på Ålesund lufthavn på Vigra, smiler regiondirektør Harald Tronstad. 430 tonn tunge merker Den utbetra farleia på vel to kilometer er no utdjupa til 11 meter, i 100 meters breidde. I ytterkanten av farleia er det plassert åtte merke, som kvart er montert på eit 430 tonn tungt betongfundament. Det er første gongen slike merker vert brukt i Norge, og det er dei desidert tyngste merka vi har sett ut, fastslår prosjektleiar Thommy Dahl Olsen i Kystverket. Merka har ei 1,25 meter høg botnplate i betong på 10 ganger 10 meter (altså 100 kvm), der det er plassert eit 17 meter høgt tårn på. På toppen av kvart tårn er det montert ein HIB (hurtigbåtmerke med indirekte belysing). Betongfundamenta er produsert i Søvik på Sunnmøre. Kvart fundament vart transportert ut til KYSTGLIMT I side 10

11 Lepsøyrevet og plassert på botnen med ein kranbåt, Uglen, som har over 600 tonn løftekapasitet. Det er Secora AS som har vore entreprenør for udjupinga av leia, medan Sjøentreprenøren AS har vore entreprenør for bygging og utsetting av dei åtte betongfundamenta. HIB-ane er det Kystverket sjølv som har montert. Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik og regiondirektør Harald Tronstad i munter passiar med fylkespolitiker Oddbørn Vatne (t.v.) og Haram-ordfører Bjørn Sandnes (t.h.). KYSTGLIMT I side 11

12 Redningsselskapet har siden vinteren 2012 også hatt ansvaret for drift av båtambulanse på Helgeland. Her er en av båtene «EYR Ytterholm» under utrykking. Ryggraden i norsk sjøredning Redningsselskapet og Kystverket har et utstrakt samarbeid, blant annet om utvikling av miljølektere og lostransport. Redningsselskapet har siden 1891 har hatt ansvaret for å drive redningsskøytene i Norge og den statlige delen av finansieringen av Redningsselskapet skjer via Kystverket. Tekst: Ernst Larsen, Kommunikasjonssjef i Redningsselskapet Årsaken til det ligger i historien til norsk sjøredning, som startet som en del av Fyrvesenet på 1800-tallet, og fyrvesenet er jo i dag en integrert del av Kystverket. I 2012 koster driften av Redningsselskapet vel 400 millioner kroner, av dette får Redningsselskapet 54,4 millioner kroner over statsbudsjettet. Står for store deler av beredskapen Redningsskøytene dekker hele kysten fra Vadsø i nordøst til Skjærhalden i sørøst. De 42 redningsskøytene er den ressursen som brukes mest i søk og redning til sjøs. De står for mellom 65 og 70 prosent av all søk og redning til sjøs i Norge, i følge hovedredningssentralene. Redningsskøytene dekker stort sett hele kysten innen en time etter at en alarm har gått. Alle de fast bemannede redningsskøytene har utdannet redningsmann og dykker om bord. Samarbeider om kystmiljø Redningsselskapet har som frivillig organisasjon som formål å redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet, samt drive opplysningsvirksomhet og forebyggende sjøsikkerhetsarbeid. Som en del av vårt arbeid med å verne kystmiljøet har Redningsselskapet inngått et samarbeid med Kystverket om å teste ut to såkalte miljølektere. Dette er lektere som kan forhåndslastes med oljevernutstyr, slik at de kan slepes av redningsskøyta eller andre fartøy i opptil 30 knop til forurensningskilder langs kysten. Hvis dette viser seg å bli en suksess håper Redningsselskapet at slike lektere kan stasjoneres langs hele kysten og radikalt forbedre akuttberedskapen mot forurensing. Kostnadseffektiv organisasjon Det gode samvirket mellom ansatte og frivillige gjør at Redningsselskapet har en beredskap som er på høyt nivå til en relativt lav kostnad for samfunnet. Giverglede og finansiering av båter gjennom donasjoner og gaver er med på å gi kyst-norge en god beredskap med begrensede offentlige midler. Alle redningsskøytene til Redningsselskapet blir grunnfinansiert enten av store enkeltgaver, mindre gaver som slås sammen eller av innsamlede midler. Hjelper fartøy årlig Redningsskøytene hovedoppgave er søk, redning og assistanse til yrkesflåten og fritidsflåten. Rundt fartøy får årlig hjelp eller assistanse. Av disse er ca fritidsbåter, rundt fiskebåter, resten er fraktfartøyer, passasjerskip og andre nyttefartøy. De siste årene har vi i tilegg utført rundt lostransport-oppdrag hvert år. Utover dette bidrar redningsskøytene blant annet med syketransport. Nytt i 2012 er at Redningsselskapet også drifter tre rendyrkede hurtiggående ambulansebåter på Helgelandskysten. Dette er spesialkonstruerte fartøy som også kan brukes av HRS for søk og redning. På land driver Redningsselskapet en stor medlemsorganisasjon med over medlemmer og støttespillere, samt et distriktsapparat som betjener hele landet og driver omfattende kurs- og opplæringsvirksomhet, spesielt rettet mot barn og unge. Typisk oppdrag for redningsskøytene langs kysten, ringnotsnurperen Skagøysund som fikk not i propellen på Lopphavet får assistanse av RS «Odin». Skipper Frank Nilsen klar for dykking, får hjelp av maskinist Dan Eliasson og styrmann Jens Turunen. Miljølektere som denne er under utprøving i samarbeid med Kystverket. Øverst: Skipper Pål Bustgaard på redningsskøyta viser frem lekteren på Hvaler lastet med lenser. Nederst: Fartstest av lekter. Tre av de nyeste fartøyene: RS «Odin», stasjonert i Havøysund Bygd: 2010, Swede Ship Marine 3 manns fast besetning Fart: 29 knop Hovedmotor: 2 x MTU 16V2000 M72, 1440 kw Fremdrift: Propell Donator: Den Norske Krigsforsikring for Skib RS «Sjømann», stasjonert i Kragerø Bygd 2012, Swede Ship Marine Frivillig besetning på 3 Fart: 35 knop Hovedmotor: 2X Volvo Penta D6-435 Fremdrift: Vannjet Donator: Norsk Sjømannsforbund «EYR Ytterholmen», stasjonert på Dønna Bygd: 2012, Brødrene Aa AS 2 manns fast besetning + ambulansemedarbeider Fart: 40 knop Hovedmotor: Volvo D13, 588 kw Fremdrift: Trekkende propeller KYSTGLIMT I side 12

13 Fra venstre: Christina Rörick, Anne Søyset og AnneB. Støyva Emblem utgjør tre firdeler av prosjektgruppen for prosjektopplæringen. Det fjerde medlemmet er Beate Sperre. Storsatsning på prosjektopplæring i 2012 og 2013 Nå kommer BI til Kystverket for å gjøre oss bedre på prosjektarbeid! Jeg ønsker å gi prosjektarbeidsformen et løft i Kystverket, og det skal BI Handelshøyskolen hjelpe oss med det kommende halvåret, sier kystdirektøren. Kystverket må bli enda bedre på samhandling og gjennomføring god prosjektkompetanse kan bidra til dette. Det er på tide at vi samler oss om et felles prosjektspråk og felles begrepsapparat, på tvers av Kystverkets mange prosjektmiljøer, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik. Prosjektløft er Kvalitetsløft Kystverket har et vidt spekter av prosjekter og etaten har mange fagmiljøer med god prosjektkompetanse. Noen ansatte har allerede tatt prosjektutdannelse på egen hånd, andre har behov for studiepoeng. Det er imidlertid aldri gjennomført en felles prosjektopplæring på tvers av fagmiljøene i Kystverket. Høstens og vårens opplæringsrunde er en del av Kvalitetsløftet. Kampanjen Kvalitetsløftet skal fokusere på kvalitet, være etatssamlende og skape engasjement i Kystverket. Prosjektopplæringen vil bidra til å styrke prosjektkompetansen i Kystverket, og forhåpentligvis bidra til økt samhandling i, og bedre ledelse av, prosjekter. I kjølvannet av opplæringen skal også Kystverkets prosjektprosedyre revideres og fornyes. Prosjektløft er kvalitetsløft!, fastslår prosjektgruppen for opplæringen. Endelig er vi i gang Etter en anskaffelsesprosess i vår, var det Handelshøyskolen BI Trondheim som kunne tilby den beste kystverktilpassede opplæringen. BI er ett av de ledende forskningsbaserte fagmiljøene i Norge innen organisasjon og ledelse, og har bred erfaring i å skreddersy bedriftsinterne programmer. Deres prosjektteori bygger på Målrettet prosjektstyring. BI Trondheim har satt av to erfarne kursholdere til Kystverkets program: Frode Solberg og Tore Aalberg. Kystverkets prosjektgruppe for opplæringen skal bistå BI slik at kursene skreddersys og tilpasses Kystverkets behov. Prosjektgruppen skal innhente erfaringer og innspill fra opplæringsrundene til bruk i revisjon av etatens prosjektprosedyre. En gruppe med ti representanter fra flere driftsenheter har allerede hatt workshop med BI for å sette dem inn i våre utfordringer med dagens prosjekter og forholdet mellom prosjekter og linje i vår etat, forteller prosjektleder Anne B. Støyva Emblem i stabsenhet for personal og OU. To-dagers prosjektkurs for alle i høst Denne høsten arrangeres det to-dagers prosjektkurs for alle som er, eller kan bli, involverte i prosjektarbeid i Kystverket både erfarne og uerfarne. Hensikten er å samle oss om et felles prosjektspråk og felles begrepsapparat for prosjekter i Kystverket da er det viktig at også de med god prosjektkompetanse deltar, oppfordrer prosjektgruppen, og legger til at det er ganske unikt at så mange får mulighet å delta på prosjektkurs tilpasset Kystverket. To kurs har allerede blitt avholdt, for ledergruppen og for ansatte i Kabelvåg. Tre kurs til skal holdes i år: Ålesund 24. og 25. oktober Haugesund 1. og 2. november Horten 29. og 30. november Kursene er i utgangspunktet helt like, men spørsmål under kursene kan selvsagt variere. De som ikke får kurs i egen driftsenhet, må melde seg på kurs der det passer dere best. Regiondirektøren får brev om dette, fortellerprosjektlederen. Mer informasjon om prosjektopplæringen, kursene og studieprogrammet finner man i Kystsak 2012/2239. Studieprogram våren 2013 Vi gjennomfører også et studieprogram for gruppe på 40 kystverksansatte med oppstart i januar Dette er 7,5 studiepoeng med eksamen, med tre samlinger à to dager i januar, mars og april som tilsvarer BIs videreutdanningstilbud kalt Prosjektledelse 1. Samlingene holdes mest sannsynlig i Ålesund. Studieavgift og opphold dekkes av prosjektet. De 40 plassene fordeles likt mellom driftsenhetene med fire plasser hver, mens HK forfordeles med 12 plasser på grunn av omfang av prosjektarbeid og direktoratets rolle i prosjektstyringa. Søknadsfrist for driftsenhetene er 26. november 2012, og endelig deltakerliste er klar uka etter. Kjenner du KYVs prosjektprosedyre? Kystverket har allerede en felles prosjektprosedyre med tilhørende skjema/maler, som en del av etatens kvalitetssystem. Det er noe usikkert hvorvidt denne er kjent og faktisk brukes i de ulike prosjektmiljøene. Prosedyren ble opprettet i Etter fire år er det på tide å revidere og vitalisere denne prosedyren. På bakgrunn av innspill og erfaringer fra opplæringsrundene i høst, vil vi starte revisjonsarbeidet med bistand fra BI. Det må selvsagt være samsvar mellom det som ble formidlet i opplæringen og Kystverkets nye prosjektprosedyre. Forslag til revidert prosedyre sendes på høring til driftsenhetene på nyåret. Målet er at Kystverket skal ha en prosjektprosedyre som benyttes aktivt i etaten, som er til hjelp og støtte i prosjektene, og bidrar til enda bedre kvalitet i Kystverkets prosjekter. KYSTGLIMT I side 13

14 Fag & Fjes Fag: Tilsyn, revisjon og kvalitet Fjes: Anne Søyset Med fokus på kvalitet Alle i Kystverket skal ha høyrt om den, men kva er stab for tilsyn, revisjon og kvalitet? Vi spør stabens eiga Anne Søyset. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet (TRK) er ein uavhengig stab rett under Kystdirektøren. Vi er no fire stykke i staben. TRK skal vere ein liten satellitt for oss sjølve i Kystverket. I og med at vi skal revidere fagområda kan vi nemleg ikkje ha kome med faglege føringar til områda som skal reviderast det er det fagavdelingane og stabane som skal stå for. Sagt på ein annan måte; vi skal berre seie noko om korleis kvalitetssystemet skal byggjast opp og være ein pådrivar og støttespelar innan kvalitetsarbeidet ansvaret for å utarbeide naudsynte prosedyrar etc. ligg hos fagavdelingane og stabane, forklarar seniorrådgivar Søyset. I tillegg til arbeidet med interne revisjonar skal TRK-staben bidra til å koordinere og utvikle metodikk for eksterne tilsyn. Vi har mellom anna fått i oppdrag å utvikle ein tilsynsdatabase. Den skal vere eit verktøy for alle som skal utføre eksternt tilsyn for Kystverket, det vil seie tilsyn med eksterne aktørar som til dømes ISPS-terminalar, bulkfartøy og akvakulturanlegg, fortel ho. Staben er og ansvarleg for Kystverket sitt avvikssystem og vi er i sluttfasen med å skaffe eit eige dataverktøy for risikoanalyse, legg ho til. Kvalitetsløft for heile Kystverket Det heile dreiar seg altså om å skape best mogleg kvalitet på Kystverket si utføring av sine oppgåver. Då er det viktig å skape ein kultur som fokuserar på dette. Søyset er no ansvarleg for Kvalitetsløftet ei satsing heile Kystverket skal involverast i. Kvalitetsløftet er ein kampanje som skal bidra til å sette ekstra fokus på kvalitetsarbeidet i Kystverket. Kampanjen varer til Vi ønskjer å skape ein god kvalitetskultur. Kvalitetsarbeidet er eit leiingsansvar, og alle leiarar er oppmoda om å utføre kvalitetsfremjande tiltak på sine område. Det kan til dømes vere tiltak som går på rolleforståing og respekt for andre sine funksjonar og oppgåver, eller tiltak for å betre samhandling og erfaringsutveksling, eller tiltak som betrar kvalitetsstyringssystemet og aukar bruken av avvikssystemet. Eller det kan vere heilt andre gode tiltak. Prosjektet kjem ikkje med ferdige løysingar. Alle må vere med og køyre prosessar i eigne einingar, forklarar Søyset, og legg til at alle regionar vil få TRK-besøk. Vi ønskjer å marknadsføre Kvalitetsløftet i alle regionar, og få fram kva moglegheiter som ligg i kampanjen. Og det er alltid kjekt å vitje regionane og få møte ein stor del av kollegane i etaten, seier Søyset, som likar seg i Kystverket. Blir kjend med heile etaten Eg kom frå ei stilling i Mattilsynet, som er ein tilsynsretta etat, og slik sett var TRK-staben ein naturleg overgong sjølv om den jobbar med heilt andre fagområde enn Mattilsynet. Det har vore ei bratt læringskurve i høve det å kjenne organisasjonen og alle områda den omfattar. Det som er fint er at eg har fått vere med på fellesprosjekt saman med dei andre stabane på hovudkontoret, slik som prosjektopplæringa og utviklinga av nytt intranett. Dessutan får vi veldig god kjennskap til etaten når vi skal utføre revisjonar. Det er eit stort spenn, frå losteneste og sakshandsamingssystem, til utbygging og informasjonssikkerheit. Vi blir kjent med både områder og styringssystem i heile organisasjonen, seier ho, og legg til: Eg trives berre betre og betre. Kystverket er mykje meir omfattande enn eg visste, og det inneber at vi er ein etat med massevis av moglegheiter, avsluttar Anne Søyset. Fjeset Anne Søyset 41-årige Anne Søyset har vore tilsett i Kystverket sidan desember Ho er utdanna innan fiskeriretta bioteknologi. Ho har tidlegare arbeidd i Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, der ho var seksjonssjef for sjømat, akvakultur, eksport og import. Faget Tilsyn, revisjon og kvalitet Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet (TRK) er ein uavhengig stab rett under Kystdirektøren. TRK skal bidra til å utvikle eksterne tilsyn, planlegge og utføre interne revisjonar og bidra til å utvikle kvalitetssikring og kvalitetsstyringssystem. KYSTGLIMT I side 14

15 Kystverkets handlingsprogram Arbeidet med Kystverkets handlingsprogram er godt i gang. Dette er videreføringen av arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP). Tekst/foto: Olav Helge Matvik I februar 2012 ble det levert et NTP-forslag som var et resultat av felles arbeid mellom Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP trekker noen store linjer innen transport og samferdsel i Norge. NTP-forslaget strekker seg over en tiårsperiode i perioden , med hovedfokus på de første fire årene. I likhet med de andre transportetatene skal Kystverket nå utarbeide et handlingsprogram som konkretiserer hvordan Kystverket skal nå de målene som er satt i NTP, forklarer Øyvind Mørkeset Sandbakk, som er rådgiver i Kystverkets kystforvaltningsavdeling. Handlingsprogrammet beskriver Kystverkets satsingsområder, blant annet fartøysfornying og sjøsikkerhetstiltak. Videre inngår Handlingsprogrammet som en del av Kystverkets langtidsplanlegging, og danner mye av rammene for etatens virksomhet de neste fire årene. Målet er at Handlingsprogrammet skal bli så detaljert at det kan brukes som grunnlag til årsplanlegging. Handlingsprogrammet beskriver blant annet hvordan Kystverket arbeider med ulike sjøsikkerhetstiltak som sørger for at forholdene ligger til rette for sjøtransporten, forteller Sandbakk. Arbeidet med Handlingsprogrammet er koordinert fra Hovedkontoret, men arbeidet inkluderer både fagansvarlige fra Hovedkontoret og ikke minst regioner og sentre som vil bli sentrale under det videre arbeidet. Handlingsprogrammet for Kystverket presenteres høsten Virksomhetsområder og fagansvarlige Navigasjonsinnretninger Navigasjons- og meldingssystem VTS Transportplanlegging, administrasjon og kystforvaltning Virkemidler for godsoverføring Farleder Fiskerihavner, inkludert støtte til kommunale fiskerihavner Fartøy Lostjenesten Øyvind Mørkeset Sandbakk med den nyeste utgaven av Kystverkets handlingsprogram. Nå er arbeidet med den neste godt i gang. Bjørn Erik Krosness Bjørnar Kleppe Trond Ski Per Kristian Johansen Jarle Strand Sven Martin Tønnessen Hans Morten Midtsand Nytt intranett tar form Denne høsten meisler en prosjektgruppe ut konsept og skisser til Kystverkets nye intranett. Et nytt og forbedret intranett har lenge vært etterspurt i Kystverket. Dagens intranett er gammelt og utdatert, både i forhold til teknisk funksjonalitet, struktur og innhold. Vi trenger et nytt og kraftig forbedret verktøy, som skal gjøre hverdagen enklere og bedre for alle ansatte, sier Sveinung Nedregotten, som er prosjektleder for nytt intranett. Grundig prosess Det er en relativt lang og arbeidskrevende prosess fram mot et nytt intranett. En prosjektgruppe arbeider nå med et forprosjekt, som skal munne ut i en løsningsbeskrivelse, som så igjen skal ut på anbud til tekniske leverandører. Det nye intranettet er ikke på plass før tidligst høsten Det er viktig at prosessen bak det nye intranettet blir så grundig som mulig, slik at vi er sikre på at det nye verktøyet dekker Kystverkets og så langt det er mulig den enkelte ansattes behov. Derfor er vi nå i gang med et forprosjekt som blant annet skal analysere behov og muligheter, og danne grunnlaget for Kystverkets nye intranett. Vi lærte mye da vi utviklet de nye internettsidene våre, hvor vi la en del ressurser i brukertilpasning. Nå benytter vi oss av mye av den samme metodikken, sier Nedregotten. Intervjuer I denne prosessen har ti ansatte, som representerer ulike fag og regioner, sentralt og regionalt, operativt og kontor, blitt dybdeintervjuet om sine brukervaner og behov i et fremtidig intranett. Dette kvalitative arbeidet dannet så grunnlaget for en kvantitativ spørreundersøkelse som gikk ut til alle ansatte i oktober. Målet med dette er å involvere den enkelte, og finne fram til fellesnevnere for etterspurt innhold og funksjonalitet. Vi ønsker rett og slett å lage en løsning som flest mulig har bruk for, forklarer Nedregotten. Løsningsbeskrivelse ut på anbud På bakgrunn av analysene og annen dokumentasjon vil det bli gjort en anbefaling og utarbeidet et overordnet konsept med til dels detaljerte skisser som beskriver de viktigste sidene og funksjonaliteten på det nye intranettet. Når forprosjektet er ferdig i november vet vi mer eller mindre hvordan intranettet skal se ut og hvilken funksjonalitet det skal inneholde. Dette skal så inn i en løsningsbeskrivelse som skal ut på anbud til tekniske leverandører rundt årsskiftet. Dette tar tid, så det nye intranettet er nok ikke på plass før tidligst høsten 2013, sier Nedregotten, som ikke vil røpe for mye av hvordan intranettet kan bli. Det vil naturlig nok bli en helt annen løsning enn i dag, både i forhold til utseende, struktur og funksjonalitet. Fokuset vil være på deling og gjenfinning av informasjon. Andre stikkord for intranettet er at det skal være kulturbyggende og samlende, sosialt, personifisert/rollebasert og mobiltilpasset. Dette vil bli klarere i november, avslutter han. KYSTGLIMT I side 15

16 ..har Ordet: Med fokus på arbeidsmiljø HMS Vi kjenner alle betydinga av eit godt arbeidsmiljø. HMS-koordinator Margrethe Høybakk og hovudverneombod Karl S. Olsen sørgjer for å sette det på agendaen. HMS-koordinatoren har ordet: Arbeidsmiljø er noko som vert skapt gjennom samhandling og dialog på arbeidsplassane kvar einaste dag. Arbeidsmiljøet er det som omgir oss på arbeidsplassen av fysiske forhold, det sosiale livet på jobben, og dei organisatoriske forholda rundt arbeidsoppgåver og arbeidsforhold. Kystverket er ein mangfaldig og krevjande organisasjon med mange ulike yrkesgrupper. I en travel kvardag er respekt for kvarandre særs viktig. For å førebygge arbeidsulykker og helseskadar i arbeidet skal vi jobbe systematisk og målretta med arbeidsmiljøfaktorar i ein kontinuerlig prosess på arbeidsplassane våre. Arbeidsgjevar Alle leiarar som anten har personalansvar eller som leiar arbeidsprosessar, har ansvar for at HMS-arbeidet blir organisert og følgt opp. Gjennom HMS-politikken har arbeidsgjevar lagt til rette for at HMS-utfordringar skal bli oppdaga og teke hand om i tide. Utfordringa er å gjere HMS til ein integrert del av arbeidsdagen og ikkje noko ein gjer ved sida av, først då blir det ein arbeidsmetode. Arbeidstakar Alle arbeidstakarar skal medvirke til eit godt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte HMS-arbeidet. HMS-utfordringar skal løysast i lina, på lavast mogleg nivå, og så tidleg at skader kan førebyggast og konsekvensar vert redusert. Verneombod/hovudverneombod på driftseiningsnivå/ hovudverneombod på verksemdnivå Kvart verneområde skal ha eit verneombod. Kvar driftseining skal ha eit hovudvernombod. Kystverket har eit hovudverneombod på verksemdnivå som har plass i HAMU. Dette hovudverneombodet har ansvar for å samordne dei lokale hovudverneomboda sitt arbeid. Margrethe Høybakk HMS-koordinator Hovudverneombodet har ordet: Vernetenesta er limet i arbeidsmiljøet I ein travel kvardag der alle har nok å styre med er det ofte det negative som får fokus, men i dag vil eg sjå på alt det positive som skjer med arbeidsmiljøarbeidet i Kystverket. Det skjer myke positivt i Kystverket som kjem arbeidstakarane til gode, det skal vi ikkje gløyme. Eg kan som eksempel nemne dei to nye tilsynsbåtane som Kystverket får bygd. Tilhøva for arbeidstakarane har på desse ein svært framtidsretta standard samanlikna med dei gamle båtane. Eg meiner at verneomboda har mykje positiv å bidra med i arbeidsmiljøet og HMS-arbeidet, men skal det fungere bra, må vi sjølvsagt opptre som medspelarar og oppfattast som dette. Rolla er spesiell ved at verneomboda skal representere alle tilsette. Alle vil tene på at verneombodsrolle fungerer bra, både dei tilsette og leiinga. Eg trur kanskje at verneombodsrolla vert omfatta som litt gamaldags samtidig som verneomboda slit med lite status. Dette kan forklarast med at leiinga og dei tilsette ikkje ser potensialet til verneombodsrolla. Verneomboda har ei utfordring i å formidle kva vi står for. Sjå etter positive ting. Vi må prøve å setje enkeltpersonar meir i fokus å sjå den enkelte. Verneomboda skal vere gode representantar for HMStankegang i sitt daglige arbeid. Dei kan gjennom sin tilsynsfunksjon, og ved å delta på vernerundar, fange opp saker som kan vere til hinder for utviklinga av eit godt arbeidsmiljø. Rapportering av avvik, nestenulukker og ulukker er ein sentral del av HMS-arbeidet, og det er viktig at verneomboda samarbeider med leiinga i sitt verneområdet for å fylgjer opp dette arbeidet. Det er slik vi kan sjå om vi lærer av feila våre. Det er viktig å huske at sjølv om verneombodet har tilsyns- og kontrollfunksjonar, betyr ikkje det at arbeidsgivarens ansvar for arbeidsmiljøet og tryggleik blir innskrenka. Eg oppmodar arbeidstakarane til å engasjere seg i sitt eige arbeidsmiljø, ta ansvar for å seie ifrå om noko ikkje er bra. For lite tid Verneomboda får mange førespurnadar om fysiske ting som skal rettast på, eller blir brukt som praktiske problemløysarar. Slik skal det ikkje vere. Mitt ønske er at vernetenesta i framtida skal bruke meir tid på førebyggjande HMS-arbeid, og mindre på å rette opp ting som har skjedd. Karl Severin Olsen Hovudverneombod på verksemdnivå KYSTGLIMT I side 16

17 Homlungen fyr åpnet for allmennheten Den siste dagen i august ble Homlungen fyrstasjon offisielt åpnet for allmennheten, med Oslofjordens Friluftsråd som leietaker og driftsansvarlig. FAKTA Tekst: Gro Kibsgaard-Petersen Homlungen fyrstasjon ble opprettet i Avbemannet i Det er Oslofjordens Friluftsråd (OF) som nå er leietaker og ansvarlig for driften av Homlungen fyr. Samarbeidet med OF om denne fyrstasjonen startet for fire år siden. Da feiret de sitt 75-års jubileum, og som gave fra Kystverket fikk de muligheten til å inngå en leieavtale om Homlungen, som de i mange år hadde ønsket å kunne åpne for allmennheten. Det var en del som skulle på plass før dette kunne bli en realitet, og både OF og Kystverket Sørøst har brukt mye tid og ressurser på å få lagt alt til rette. Vern gjennom bruk er, som kjent, Kystverkets tilnærming til forvaltning av norske fyrstasjoner. Det betyr at det blir nytt liv i husene og at forfallet på bygningene slik reduseres. Men vi mener også at den nye bruken av fyreiendommen kan bidra aktivt til opplevelse av historien, forklarer Hilde Andresen, leder for Kystverkets Senter for eiendom og kultur. Ekstra utfordringer Homlungen er en fin liten fyrstasjon, med veldig mye av det opprinnelige preget bevart, og den er også en av de få fyrstasjonene hvor også interiøret er fredet. Det krevde ekstra tilrettelegging for å kunne åpne for ny bruk. Det viste seg blant annet at vinduene ikke kunne godkjennes som rømningsveier fordi de ikke hadde tilstrekkelig bred åpning, forteller Hilde Andresen. Da ble de bygget om slik at midtposten ble montert fast på den ene vindusrammen. Dermed beholder de det opprinnelige utseendet, men tilfredsstiller samtidig dagens krav til brannsikring. Tilbake til opprinnelige materialer Takene på to av uthusene måtte også skiftes, og ved å studere bygningsbeskrivelsene fra 1920-tallet, kom det frem at det tidligere var brukt beverhalesten, et materiale som ble brukt flere steder langs kysten på fyreiendommene. Dermed var det naturlig å søke vernemyndighetene om å få gjøre en tilbakeføring til den opprinnelige materialbruken, og resultatet ble veldig bra, mener Andresen. Del av kystleden Som kystledhytte vil Homlungen fyr inngå i Oslofjorden Friluftsråds tilbud om overnatting og bruk av kysteiendommer i Oslofjorden. Med det gjøres fyrstasjonen tilgjengelig for befolkningen. Selve åpningen av fyret fant sted som en del av et seminar som presenterte utfordringer, løsninger og gode eksempler knyttet til friluftsliv, opplevelse og bruk av kulturminner langs kysten. Arrangøren var den sentrale gruppen for kystleder, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Dermed var det også naturlig at riksantikvaren i egen person bidro til å kaste glans over begivenheten. Den ligger innenfor grensene til Ytre Hvaler nasjonalpark Norges eneste marine nasjonalpark. Dette gjør at det er spesielt mye å fortelle om på denne fyrstasjonen. Formidling på fyr Kystverket er opptatt av at den nye bruken av fyrstasjonene skal bidra til å formidle hvordan de er en viktig del av vår maritime kulturarv, og vise etatens innsats for å trygge ferdselen til sjøs. Mer om Kystverkets formidlingsprosjekt på fyr i neste Kystglimt. KYSTGLIMT I side 17

18 Kortnytt Kystverkansatte på sykkeltur i Kroatia I september var en gjeng kystverkansatte, hovedsaklig fra ålesundsområdet, på sykkeltur og øyhopping i Adriaterhavet, med utgangspunkt i Opatjia i Kroatia. Tekst: Margrethe Høybakk Vi gikk om bord i cruisebåten MS Spalato fra Katarina Line lørdag 1. september og hadde båten som base hele uka. Den fraktet oss fra øy til øy, og mens vi syklet gikk båten rundt og hentet oss på andre siden av øyene. I tillegg til et mannskap på fem samt guiden Ivan, som fulgte oss hele uken, hadde vi båten helt for oss selv noe som var veldig kjekt. Frokost og lunsj fikk vi serverer om bord samt kapteinens middag den ene kvelden. Rent fysisk var ikke turen så veldig krevende i år, den lengste strekningen vi syklet var på om lag 45 kilometer, men motbakkene var både lange og seige. Det var også rikelig tid til å bade både fra badestrender i byene vi besøkte og ved strandhogg med båten underveis. Temperaturen var behagelig på vel 20 grader. Stasjonsmøte i Svolvær Kystverket Nordland, ved sjøtrafikkavdelingen, arrangerte stasjonsmøte i Svolvær fra 3. til 4. oktober i år. Temaet for møtet i årt var Trivsel, Samhold og Arbeidsmiljø. Tekst: Fridtjof Wangsvik Interessen for møtet var meget stor og vi lykkes å få med ca 50 deltakere, i all hovedsak fra regionens operative tjeneste. Møtet var preget av stort engasjement og aktiv deltakelse fra alle sammen. Første dag var blant annet avsatt til presentasjon av det nye fakturahåndteringssystemet, rettet mot alle formenn som deltok på møtet. I tillegg ble det brukt tid til gjennomgang av de nye særavtalene. Det ble satt stor pris på at losinspektør Hans Morten Midtsand og seniorrådgiver Erling Loe Olsen fra Hovedkontoret deltok. Likeså bidro formann i Norsk Losforbund Jan Magne Fosse og lederen i Losbåtførernes forbund Narve Leonhardsen aktivt i møtet, noe som var svært viktig for bredden i diskusjonene. Andre dag var i sin helhet satt av til seminar, der Jan Sverre Stray gjennomføret et svært engasjerende seminar med tema: Samhandling og relasjonsbygging. Dette ble godt mottatt blant seminardeltakerne, som alle bidro aktivt til at resultatet ble veldig bra. Regiondirektør Fridtjof Wangsvik og losoldermann Andor Antonsen vil aktivt følge opp de råd og innspill som ble gitt i løpet av seminaret. Mer FoU i Senter for beredskap Nylig begynte Hanne Solem Holt i stillingen som seniorrådgiver i Kystverkets senter for beredskap. Hun vil få et spesielt ansvar for å jobbe med forskning og utvikling (FoU) innen oljevernteknologi. Solem Holt er utdannet elektroingeniør og har tidligere jobbet i Forsvarets forskningsinstitutt og DSB. Videreutvikling av oljevernteknologi har alltid vært et viktig tema for beredskapen mot akutt forurensning. Kystverket har i mange år hatt godt samarbeid med de norske og utenlandske leverandørene av oljevernutstyr. Kystverkets testhall i Horten brukes jevnlig av leverandørene til testing av ulike produkter. I flere tilfeller har produktutviklingen av norsk oljevernutstyr foregått i tett dialog med Kystverket. Nå får Kystverket enda bedre kapasitet til å følge opp dette arbeidet. Pensjonistforeningen informerer Årsmøte 2012 vil bli avholdt den 27. november. Møtet blir avviklet som telefonmøte med møtepunkt Arendal, Haugesund, Ålesund (Nørve), Kabelvåg og Honningsvåg. Eksakt klokkeslett for møtet, med saksliste, er sendt ut til våre medlemmer og andre interesserte pensjonister i slutten av september. Saker som en ønsker å ta opp på årsmøte samt forslag på kandidater til verv sendes til Bjørn Drabløs. Adresse, telefon og e-post finner dere på Pensjonistforeningens internettsider. Norges pensjonistforbund Vi er i dialog med Pensjonistforbundet om kollektivt medlemskap for Kystverkets Pensjonistforening. Etter et møte med Pensjonistforbundet i august har styret i Kystverkets Pensjonistforening anbefalt at vi går inn i Pensjonistforbundet. Det innebærer at våre medlemmer får nyte godt av alle ordninger som Forbundet har for sine medlemmer; og vi blir med i samarbeidsorganet ;SAKO; for statlige pensjonistforeninger. I forhold til våre vedtekter trenger vi ikke å gjøre tilpasninger til Pensjonistforbundets vedtekter, men vi må endre navn til Kystverkets Pensjonistforbund. Navneendringen vil da bli en sak på årsmøte. Vi vil holde våre medlemmer oppdatert gjennom internett siden, e-post og brev om saken. Medlemskap Vi er nå 50 medlemmer i foreningen. Det er selvsagt plass til flere. Ta kontakt med regionsansvarlig for nærmere informasjon om medlemskap og aktiviteter, eller gå inn på vår internettside for mer informasjon. Aktiviteter Møtehyppighet, møteprogram og andre aktiviteter varierer noe fra region til region. Vi arbeider selvsagt for å få opp aktiviteten på samme nivå i alle regionene, men fortsatt henger vi noe etter i et par regioner. Det legges opp til faste møtedager, f.eks en gang pr. måned. Videre arbeides det med å få i gang forskjellige aktiviteter etter innspill fra våre medlemmer. Vi arbeider med å få en del av dette konkretisert og på plass i løpet av høsten. Har du tanker og ideer om aktiviteter, møteprogram med mer, så ta kontakt med regionsansvarlig eller en av de øvrige styremedlemmene. KYSTGLIMT I side 18

19 Personalia Velkommen (nyansatte ikke vikarer) Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato Roy Are Dahl Blakli losaspirant KYV-SØ Oslofj Henning Andresen losaspirant KYV-SØ Drammen Finn-Erik Lydersen losaspirant KYV-SØ Skagerrak Bjørn R. Abrahamsen losaspirant KYV-SØ Skagerrak Jens Terje Tøraasen overingeniør KYV-SØ Magne Johansen trafikkleder KYV-SØ Horten Per Andreas Hansen losbåtfører KYV-SØ Langesund Olav Reidar Halkinrud trafikkleder KYV-SØ Brevik Morten Bjørn Hansen losbåtfører KYV-SØ Hvasser Terje Fineide losbåtfører KYV-SØ Hvasser Kristin Kvarme Moen rådgiver KYV-SØ TPU Inge Vigre losbåtfører KYV-SØ Sokndal Kristine Birkeland overingeniør KYV-SØ Ola Brandt rådgiver KYV-SØ TPU Svein Kr Christensen losbåtfører KYV-SØ Kr.sand Roger Brunsvik losbåtfører KYV-MN Kristiansund losst Terje Fagervoll losbåtfører KYV-MN Ålesund losst Martinus V. Sæther overingeniør KYV-MN Johnny Vassetrem losbåtfører KYV-MN Ålesund losst Line Therese Gusdal sen.rådg./regnskapssjef KYV-TF Håvard Dahlslett statslosaspirant KYV-TF Kenneth Sandmo statslosaspirant KYV-TF John Sigurd Torvik statslosaspirant KYV-TF Torry Sakkariassen statslosaspirant KYV-TF Tore Gullik Dokken overingeniør KYV-BES Horten Bjørn Ronny Frost overingeniør KYV-BES Horten Ann-Helen Ernstsen overingeniør KYV-BES Kabelvåg Bård Erik Bentzen overingeniør KYV-BES Tromsø Tor Åge Thomassen overingeniør KYV-BES Bergen Hanne Solem Holt senioringeniør KYV-BES Horten Merete Nykrem overingeniør KYV-BES Ålesund Roger Hoel seniorrådgiver KYV-BES Bergen John Trygve Bratland seniorrådgiver KYV-BES Ålesund Per Morten Ellingsen rådgiver KYV-BES Horten Marius Breivik elektriker KYV-R Odd-Gunnar Sjåvik elektriker KYV-R Frank Storhaug elektriker KYV-R Christian Helseth overingeniør KYV-R Nils Tore Nesthus prosjektleder KYV-R Kai Roger Langstein maskinist KYV-R Frode Breivik maskinist KYV-R Roy Ola Moen maskinist KYV-R Gunnar Humblen maskinist KYV-R Ole Henrik Hektoen elektriker KYV-R Rune Amundsen elektriker KYV-R Arild Tollefsen Vik overingeniør KYV-V Svein Gunnar Vallestad senioringeniør KYV-V Bjørn Ove Troland senioringeniør KYV-V Elisabeth Koløy Grimstad konsulent KYV-V forts. velkommen (nyansatte ikke vikarer) Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato Einar Amdahl Idsøe losbåtfører KYV-V Fedje losstasjon Odd E. Remen trafikkleder KYV-V Kvitsøy trafikksentral Asle Njåstad trafikkleder KYV-V Kvitsøy trafikksentral Torben Tødenes seniorrådgiver KYV-HK KFA Dagfinn Terning prosjektleder BW Kathrine Idås seniorrådgiver BEA Jarle Strand sjefingeniør KYV-HK KFA Øyvind Sandbakk rådgiver KYV-HK KFA Per Kristian Johansen sjefingeniør KYV-HK KFA Vi gratulerer - 50 år Bursdagsdato Aasen Svein statslos KYV-SØ Hvasser Utheim Willy Atle statslos KYV-SØ Kr.sand Roar Fylling overingeniør KYV-MN Geir Heggeset statslos KYV-MN Kristiansund losst Trond Nybakk statslos KYV-MN Ålesund losst Ruben Martinsen statslos KYV-N Sandnessjøen losst Elin Orø Nybø førstekonsulent KYV-N Anita Hansen konsulent KYV-N Harald Otervik statslos KYV-N Lødingen losst Frode Kjersem prosjektleder KYV-BW Ørjan Bergsnev elektriker KYV-R Roy Jøssund fagarbeider KYV-R Odd Steinar Haugland fagarbeider KYV-R Hilde Dolva seniorrådgiver KYV-HK BEA Vi gratulerer - 60 år Bursdagsdato Eva Marie Jensen trafikkleder KYV-SØ Horten Willy Berg Sivertsen statslos KYV-MN Kristiansund losst Odd-Arne Berg-Hanssen losbåtfører KYV-N Sandnessjøen losst Thormod Johansen fagarbeider KYV-R Bjørn Erik Krosness sjefingeniør KYV-HK SSA Vi takker Pensjonsdato Erik Aanensen losbåtfører KYV-SØ Kr.sand losst Fritjof Fredriksen overingeniør KYV-SØ Terje Pedersen avd ingeniør KYV-SØ Harald M. Hanssen statslos KYV-SØ Oslo losst Karl Steinar Mikkelsen losformidler KYV-N Lødingen losst Palmer-Johan Losvik personalsjef KYV-N Kåre Løkke maritim sen.kons. KYV-TF Børge Grønlund sen.rådg./regnskapssjef KYV-TF Asbjørg Zachariassen førstekonsulent KYV-TF Kjell Johnsen fagarbeider KYV-R John Rønningen fagarbeider KYV-R Finn Roger Hansen fagarbeider KYV-R Thormod Johansen fagarbeider KYV-R Eva Hennie konsulent KYV-HK BES Palmer Johan Losvik 30 år i Kystverkets tjeneste Torsdag 9. august var det på dagen 30 år siden personalsjef Palmer Johan Losvik ble ansatt i Kystverket. Under en tilstelning ved regionkontoret i Kabelvåg, fikk Losvik overrakt gullklokka. I sin tale la regiondirektør Fridtjof Wangsvik vekt på Losvik sin faglige dyktighet og profesjonalitet, og takket samtidig for et godt og nært samarbeid. Losvik vil gå av med pensjon i løpet av høsten. I forbindelse med stasjonsmøtet i Svolvær for Nordland Sjøtrafikkavdelingen den 03. oktober i år, ble losformidler Karl Steinar Mikkelsen takket av etter 13 år og 5 måneders tjeneste ved losformidlingen i Lødingen. Mikkelsen fikk mange gode ord og stor takk for sin innsats. Han har vært Elin Mikkelsen, losformidler Karl Steinar Mikkelsen og regiondirektør Fridtjof Wangsvik (t.h.). Takket av Karl S. Mikkelsen en usedvanlig avholdt og god kollega, både for de andre formidlerne, losbåtførerne og losene i Nordland, Troms og Finnmark. Administrasjonen og kollegaer takker Mikkelsen for en vel utført jobb og ønsker han lykke til i sin nye travle hverdag som pensjonist! KYSTGLIMT I side 19

20 Fotoglimtet Fotoglimtet denne gong viser tre av dei nyaste fartøya til Kystverket Rederi. Frå venstre ser vi tilsynsfartøyet Myken, hjelpefartøyet Lindesnes og det nye hovudfartøyet OV Utvær. Alle dei tre fartøya var samla i Ålesund i samband med dåpen av OV Utvær. Foto: Olav Helge Matvik Kystverkets Hovedkontor Postboks 1502, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: Kommunikasjonsdirektør: Tlf Kommunikasjonsrådgivere: Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Andre infokontakter: Sørøst: Midt-Norge: Nordland: Troms og Finnmark: Kystverket Rederi: Redaksjonen avsluttet 28. september 2011 Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon Trykk: Kai Hansen Trykkeri Distribusjon: Posten Norge AS Distribueres til fast ansatte, pensjonister og samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KYV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgivelse: desember 2012 Redaksjonell frist: 30. november 2012

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Kystnær beredskap Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013 Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Innhold Kystverket virksomhetsområde beredskap Statlige ressurser Beredskapsavtaler

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet Side 1 av 6 1. Formål Denne prosedyren skal sikre at det kvart år blir sett i verk minimum eit tiltak for å betre det mellommenneskelege. Mellommenneskelege problemstillingar bør i størst mogeleg grad

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Gryllefjord havn/molo

Gryllefjord havn/molo Gryllefjord havn/molo Ett eksempel på godt samarbeid Fred Ove Flakstad Ordfører i kommune Hvor i Norge er vi? - Troms Fylke - Senja - kommune - Gryllefjord Historikk og status - Lokalt har man arbeidet

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Leiarsamling i tannhelsetenesta - dag 2 HMS, bedriftshelseteneste og inkluderande arbeidsliv

Leiarsamling i tannhelsetenesta - dag 2 HMS, bedriftshelseteneste og inkluderande arbeidsliv Leiarsamling i tannhelsetenesta - dag 2 HMS, bedriftshelseteneste og inkluderande arbeidsliv Rica Seilet Hotel, Molde 28. og 29. april 2011 Leiarsamling i tannhelsetenesta dag 2 Kva handlar HMS-arbeidet

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Forsand kommune Personalkontoret

Forsand kommune Personalkontoret Forsand kommune Personalkontoret Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Siw Kristin Sundheim 10/750-10 /K1-401 18.05.2011 RUTINE FOR ROS-ANALYSE VED OMSTILLING I FORSAND KOMMUNE ROS-analyse ulike typar risiko 1

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD DEN NORSKE KYRKJA Bremnes sokneråd MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD Møtestad: Rådhuset Tid: Tysdag 26.11.2013 kl. 19.30-22.00 Desse møtte: Berit Hallaråker, Asbjørn Gundersen, Bjarte Aartun, Karl Mæland, Elin

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Vernerunde haust, med fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet

Vernerunde haust, med fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet Vernerunde haust, med fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet Vernerunden skal tene fylgjande føremål : Slik vert vernerunden gjennomført : Vernerunden om hausten skal ha særskilt fokus på det psykososiale

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

HMS-rapportering 2012

HMS-rapportering 2012 HMS-rapportering 212 Driftseining (skole, område, avdeling) Epostadresse til den som er ansvarleg for skjemaet Surnadal vidaregåande skole anders.talgo@mrfylke.no 1. BASISINFO OM DRIFTSEININGA Rektor/leiar

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalet Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/01622 Arkivkode: --- Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

Prosjektplan prosjekt nærvær

Prosjektplan prosjekt nærvær Prosjektplan prosjekt nærvær Kommune: Vaksdal kommune Prosjektnamn: Planlagt startdato: 01.01.09 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Forklaring: I 2006 hadde kommunen eit samla fråvær på 11,5%. Over lenger tid

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Tenk Alternativt 2015

Tenk Alternativt 2015 Tenk Alternativt 2015 E I T D E L P R O S J E K T I S A M A N O M E I N B E T R E K O M M U N E Saman om ein betre kommune A KTIVITET : Kick-off Jakten på.. Sykkeltur 7.mai Ferie! Prosjektet Saman om ein

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning Redningsselskapets formål Redde liv Berge verdier Verne kystmiljøet Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs Vår flåte

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Erfaring frå ein multikulturell arbeidsplass. Magne Gurskevik Dagleg leiar, Kleven Maritime Contracting

Erfaring frå ein multikulturell arbeidsplass. Magne Gurskevik Dagleg leiar, Kleven Maritime Contracting Magne Gurskevik Dagleg leiar, Kleven Maritime Contracting 740 fast tilsette. Meir enn halvparten av desse har sitt opphav i andre land Like mange er tilsette i firma med entrepriseroppdrag for Kleven.

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole

Brukerkoordinator. Hvordan bygge en skole Brukerkoordinator Hvordan bygge en skole 1 Kvifor meg Bakgrunn som lærer Starta som tillitsvalt i byggeprosjektet Borgund vgs i 2000. Ble henta som brukarkoordinator til to prosjekt i Molde i 2003. Har

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer