urban design! Møre Trafo satser på Eva Widenoja designer nye nettstasjoner for by og land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "urban design! Møre Trafo satser på Eva Widenoja designer nye nettstasjoner for by og land"

Transkript

1 Juni 2004 nr.2/3 1 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Møre Trafo satser på urban design! Eva Widenoja designer nye nettstasjoner for by og land Les også: Solceller, Steinar Eide: Småkraftverkenes mann, Hvordan AC-motoren ble mulig å turtallstyre, Eaton Holec gassfri vakuumbryter kv

2 Elfag - når du tr

3 enger elektriker

4 H A R D W O R K N E E D S S M O O T H C O N T R O L FREKVENSOMFORMERE VACON leverer frekvensomformere spesialtilpasset til marine krav og anvendelser. NYHET! VANNKJØLING Fordeler: Vanntett innbygging Modulær og fleksibelt design Inntil 98% av varmetap overføres væskekjølingen Sparer plass med opp til 80% Aktiv nettenhet, sparer energi og nettforvrengning VACON FILOSOFI 100% fokus på frekvensomformere Bredt produktprogram 24 timers tilgjengelighet Brukervennlig betjening Robust design med nyeste teknologi Brukertilpasset software og hardware Vår partner på marine systemer: Scandinavian Electric Systems AS Janaflaten 28, 5882 Bergen Tlf: Fax: Eliaden: D: 1-3 VACON AS Langgata Holmestrand Tlf: Fax: Eliaden: C: 1-15

5 Eliaden og e-verksfolket Eliaden slo alle rekorder med sine 364 påmeldte utstillere, og vil bli notert som det største arrangementet i Eliadens historie. Det ble notert besøkende på årets arrangement, flere besøkende enn i 2002 da Eliaden ble arrangert oppe på Exporama Senteret på Hellerud, men langt ifra besøksrekorden på fra Det er da jeg lurer på hvor ble det av e-verksfolket? Med drøye flere besøkende og en implementert Everks messe og et perfekt messeanlegg, bortsett fra en liten asfaltert parkeringsplass som ute område virker det som om arrangøren var litt vell optimistiske med tanke på e-verksfolket. Eliaden er først og fremst rettet inn mot installasjonsmarkedet og belysningsmarkedet og er man i en av de leirene har man all grunn til å være stolt av et meget godt gjennomført arrangement. Energibransjens problemer sto ikke på dagsorden, verken hos politikere eller i organisasjonene. Alt fra næringsministeren til flere dusin høytidelig inviterte stortingsrepresentanter lot seg ikke friste ut i mai varmen til debatt og et praktfullt messeanlegg på Norges Varemesse i Lillestrøm. Politikerne har i alle fall lagt ballen død om det være seg vann, vind eller gass. Samme kan det være så lenge vi kan handle billig kraft fra syd eller øst. Statnett har tatt konsekvensen av høy import av kraft og ruster nå opp overføringsnettet for hundretalls millioner kroner for å bedre og være i stand til å ta imot den økte importen av kraft. Det begynner vel etter hvert å gå opp for flere av oss at kraftutbyggingen og elektrisifiseringen her til lands er for lengst over. Kvaliteten på høyspentapparater og produkter er av en så god kvalitet at det vil gå mange år før noen utskifting vil være nødvendig. Og da er det kanskje ikke så galt at våre nye ledere ønsker å maksimere overskuddet til sultne eiere. Noe som er interessant er etterspørselen etter flere produkter, software og løsninger som vil gjøre oss i stand til å automatisere og øke produksjon, overførsel og distribusjonen av kraft. Kanskje det er her vi bør bruke hodene våre. God sommer Tor Bergersen s.6-7 Setter standard for nettstasjoner s Solceller s Småkraftverkenes mann s.8-9 Historien om Møre Trafo s Driftserfaringer med spolejordet 22 kv distribusjonsnett s.20 Fornybar energi for 1 million Britiske hjem s.22 En av de store innen solceller s Eaton Holec gassfri vakuumbryter kv s Hvordan AC-motoren ble mulig å turtallstyre s.34 Transformatorer for nordiske forhold s deltakere inntok byen, NM for Everk i Kristiansund s.37 Fra Eliaden til elkraft & energi 2005 s.37 Alternativ metode til utskiftning av trestolper s Nye produkter s.46 Rundt omkring i verden s.46 Nytt fra bransjen Nr. 2-3, årgang ISSN Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: Mobiltelefon: Mobilfaks: Telefon: Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Volt-Medium Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: Telefaks: Epost: post@voltmag.no Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Form SidepåSide Forside: Jan Neste Design Trykk Print Best Copyright Volt Medium. Forbud mot ettertrykk. Abonnement Årsabonnement kr 485,- Norden kr 495,-. Europa 515,-. Andre verdensdeler 550,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, SES Per Ivar Wethe, IFE Featureredaktør Nils Ole Karlsen Epost: nok@voltmag.no Mobiltelefon: Salgsansvarlig Morten Karlsen Epost: morten@voltmag.no Forside: Eva Widenoja Neste utgave Uke 36, 2004 Annonsematr. til V-04 Matr. frist 23. august Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS 5

6 Setter standard for nettstasjoner Møre Trafo AS i Sykkylven har satt en ny standard for nettstasjoner og konseptet forventes å bli den fremtidige bransjestandarden Nettstasjoner har sett like ut, selv om de har vært produsert av fire ulike produsenter i Norge. Stasjonene har nok gått godt inn i fjell- og bygdemiljøer. Like vakkert har det ikke vært når samme stasjon skulle plasseres inn i mer urbane strøk, eller kystmiljøer. Møre Trafo har gjennomført en større spørreundersøkelse blant de nordiske nettselskapene og det kom frem et sterkt ønske om nettstasjoner som hadde et forbedret estetisk uttrykk og produkter som har et redusert vedlikeholdsbehov. Nettstasjonene som er på markedet i dag tridesign med tema vi er til for at kunden skal tjene penger på god design Etter å ha lest denne artikkelen ringte jeg industridesigneren Eva Widenoja fra Widenoja Design AS, forteller Havnegjerde. Widenoja hadde tidligere deltatt i et prosjekt i EBL regi om mastedesign sammen med Harald Thomassen. Da var vi i gang, sier Havnegjerdet. Nettstasjonen er et teknisk produkt og det er viktig å finne en balanse mellom hus og maskin. Samtidig som stasjonen skal stå ved siden av f.eks et kjøpesenter, en murbyggning Vi er stolte sier fra venster klubbformann Andre Brenne, Torgeir Havnegjerde, ansvarlig for nettstasjoner og Geir B. Hoff, administrerende direktør i Møre Trafo AS. betydelige gevinster gjennom økt produktivitet. Man oppgraderer produksjonslinjen for nettstasjonene slik at den blir optimalisert for produksjon av den nye produktserien. Flex-serien Serien med nye nettstasjoner består av i utgangpunktet 6 stasjoner med alt fra utvendig til innvendig betjening. Bransjen etterspør stasjoner med mindre vedlikehold og dette har Møre Trafo AS tatt hensyn til. Nettstasjonene fåes også med trevirke i fasaden, men det er brukt vesentlig mindre tre. Stasjonene har fått et mer minimalistisk preg over seg. Av tekniske spesifikasjoner leveres nettstasjonene som følger: FLEX 2: Utv. Betjent, 200 kva trafo, 5 LSlister, HS sikringsmodul. Nettstasjonene har normerte lavstrøms lister sier konstruktørene Asgeir Nybø og Sigurd Sandvik. har i hovedsak vært tiltenkt å dekke det tekniske behovet. Torgeir Havnegjerde som er ansvarlig for forretningsområdet nettstasjoner forteller til Volt at prosessen startet for ett og et halvt år siden her oppe på Sykkylven. Trafoprodusenten opererer i et tøft marked hvor marginene de siste årene har vært presset. Økt fokus på innkjøp, nye produkter samt på timeforbruk er parametere som er nødvendige om bedriften skal ha en mulighet i dagens konkurranse. 6 Volt 2-3/2004 Design Jeg satt på hytta og leste en artikkel i Dagbladet om induseller et funkishus. Nettstasjonen må kunne plasseres inn i miljøet uten for store ulikheter, og med den nye serien til Møre Trafo vil stasjonene føye seg bedre inn i miljøene. Nye produksjonsmetoder Gjennom et tett samarbeid mellom egne produktutviklere, en industridesigner, underleverandører og eget markedsapparat har man gått igjennom hele linjen fra ide til ferdig produkt. Tilogmed de som arbeider med HMS i bedriften har vært aktive med innspill. Bedriften har under denne fasen utviklet nye produksjonsmetoder som gir Industridesigneren Eva Widenoja, her sammen med Flex 6. Det skal være en balanse mellom hus og maskin

7 Leverandøren av komplette nettstasjoner i Norden FLEX 3: Utv. Betjent, 315 kva trafo, 8 LS-lister, Bryteranlegg 2K+T eller luftisolert bryter. FLEX 5: Innv. Betjent, 500 kva trafo, 8 LS-lister, Bryteranlegg 2K+T FLEX 6: Utv. Betjent, 630 kva trafo, 8 LS-lister, Bryteranlegg 2K+T eller luftisolert bryter. FLEX 10: Utv. Betjent, 1000 kva trafo, 8 eller 15 LS-lister, Bryteranlegg 3K+T eller luftisolert bryter. FLEX 12: Innv. Betjent, 1250 kva trafo, 8 eller 15 LS-lister, Bryteranlegg 3K+T. Produksjonsmål Møre Trafo AS har satt seg ytterligere mål for den nye serien. Målene er å redusere montasjetiden med 40 prosent, senke lagerbeholdningen og kun ha deler for produksjon, nye produksjonsmetoder og bedre materialflyt. Det produseres ca 700 nettstasjoner i året på Sykkylven og Møre Trafo AS har ca 40 prosent av markedet på nettstasjoner. Målet er å være markedsledere i Norden. Prosessen har påvirket hele fabrikken her oppe på Sykkylven, sier en engasjert Torgeir Havnegjerde til Volt. Konsernleder Tor Rieve Kristiansen har klare tanker om hva som skal til for at Møre Trafo AS fortsatt skal være et ledende selskap innen sin bransje og utvikles videre. I et tøft og krevende marked er han særlig opptatt av å levere de produktene kundene ønsker og som gir fordeler for brukerene. Vi ser at kundene i stadig større grad vil ha mer komplette produktpakker som er ferdigmonterte og klare til å kobles til. I Møre Trafo AS har vi nå kontroll over alle komponentene i en nettstasjon. Vi lager transformatorer og hus og får hovedsaklig høyspentbrytere fra vår samarbeidspartner Schneider. Dermed har vi full kontroll over hovedkomponentene. Samarbeidet i Møre Electric Group, hva kan det bety for utviklingen av Møre Trafo framover? Vi har stor tro på at vi kan ta ut en del synergieffekter som gjør at både Møre Trafo og KL Industri blir mer konkurransedyktige. Nå kan vi markedsføre det samme brede produktspekteret både i Norge og Sverige, og dette gjør at vi får en større styrke i markedet enn vi har hatt tidligere. Stort nettverk Tor Rieve Kristiansen mener også at dagens eierform og samarbeidet med det verdensomspennende Schneider-konsernet har framtida for seg. Først og fremst gjelder dette markedsmulighetene, men også når det gjelder tilgang på teknologi og utvikling. Vi er ikke lenger en liten norsk aktør som står alene, men en del av et stort internasjonalt nettverk, poengterer han. Dette betyr trygghet for arbeidsplassene, tilgang på viktig markedsinformasjon og kompetanse og kapital om det skulle bli nødvendig. Sykkylven er ikke akkurat sentralt i forhold til det norske markedet og ikke minst et skandinavisk marked. Hvordan Konsernleder Tor Rieve Kristiansen, vi har en klar visjon om å bli den ledende leverandør av komplette nettstasjoner i Norden. oppleves å være en industribedrift beliggende i det som mange vil betegne som en utkant av markedet? Jeg er glad for at nettopp Sykkylven er adressen vår, først og fremst fordi vi er solid plantet i et distrikt med solide industritradisjoner. Både arbeidere og ledelse her vet hva som skal til for å lykkes, og alle vet at en må tjene penger og være lojale for å få noe til. Men det er klart at transport blir dyrt når vi er plassert langt mot vest i markedet. Både for råvarer og ferdige produkter blir det i mange tilfeller lange transportveier som koster. Innvesteringsbehov Men du er likevel optimist, både når det gjelder å drive en industribedrift på Sunnmøre og at Møre Trafo skal være en sterk aktør innen sin nisje i åra fremover? Ja, sier Tor Rieve Kristiansen bekreftende. Det er et stort behov for produktene våre i markedet. Energileverandørene er avhengige av å ha produkter de kan stole på. Forbrukerne finner seg ikke i å være timesvis uten strøm, derfor må energiselskapene ha gode og nære leverandører med god service. Kravene som de stiller skal vi møte. Kristiansen peker også på at mye av utstyret i særlig det norske elektrisitetsnettet må skiftes ut de kommende årene. Det ble foretatt store innvesteringer innen elektrisitetsforsyningen på 60- og 70- tallet. En del av dette utstyret begynner å bli nedslitt, og når investeringene kommer i årene fremover skal vi være en attraktiv leverandør for energiverkene hevder Tor Rieve Kristiansen. 7

8 Historien om Møre Trafo Møtet mellom Oddvar Rieve Kristiansen og industri-pioneren Jens Ekornes, grunnleggeren av Ekornes-konsernet, ble starten på det som skulle bli AS Møre Transformatorfabrikk. Den unge østlendingen var kommet for å reparere kraftverket på Erstad i Sykkylven. Han fikk bo hjemme hos Jens og Petrine Ekornes, og Jens, som sammen med egen virksomhet også var tiltakssjef i kommunen, ivret for at Kristiansen skulle gå inn i lokal industrivirksomhet. AS Møre Transformatorfabrikk Kåre Kårstad hadde startet selskapet Det Vestnorske Elektriske AS like etter krigen, og det ble avtalt at Oddvar Rieve Kristiansen skulle gå inn i denne bedriften. Etter økonomiske problem ønsket Kårstad å avvikle sin bedrift i 1951, og det ble til at Kristiansen kjøpte en del av maskinene for kroner. Hele beløpet ble lånt i den lokale banken. Med stort pågangsmot og god støtte fra Jens Ekornes gikk han dermed i gang med å bygge opp AS Møre Transformatorfabrikk. Forretningsideen var å reparere og vikle om elektriske motorer og generatorer. Med tre ansatte ble det første driftsåret omsatt for kroner. Fabrikklokalene var i underetasjen på Ekornesfabrikken. Oddvar Rieve Kristiansen tok 8 Volt 2-3/2004 raskt opp produksjonen av transformatorer. Dette var noe han hadde gode kunnskaper om. Diplom-oppgaven fra den tekniske skolen var nettopp om dette temaet. Salget av transformatorene skjedde gjennom firmaet AS Elektrosalg i Oslo. Kundene var over hele landet, og ikke minst ble det fart i produksjonen da det ble inngått en langsiktig avtale med Trondheim Elverk om produksjon av spenningsforhøyere som transformerte strømmen fra 150 til 230 volt. Antall ansatte økte raskt, og med ansettelse av to ingeniører, Olav Myklebust og Olav Ulstein, tidlig på 60-tallet fikk også Kristiansen avlasting med produktutviklingen. Det var ikke grenser for alt som ble produsert eller eksperimentert med ved fabrikken på Ikornes. Det ble laget maskiner til produksjon av madrassfjærer for Ekornes, beslag til stoler og sovesofaer, og det ble eksperimentert med strykejern, kokeplater og varmeovner. På Aursneset I 1959 startet AS Møre Transformatorfabikk produksjon av elektriske ledninger etter en lang utviklings- og godkjenningsperiode, og fra denne tiden av ble produksjonen konsentrert omkring transformatorer og elektriske ledninger. Fabrikklokalene på Ikornes var kummerlige og svært tungvinte for den type produksjon som bedriften hadde. På Aursneset, tvers over på andre siden av fjorden, fikk Oddvar Rieve Kristiansen kjøpe en sjøtomt og bygde sitt eget fabrikkbygg. I 1964 kunne bedriften, som da hadde 30 ansatte, flytte inn i sine nye lokaler. Kristiansen hadde vært eneeier av bedriften fram til dette, men samtidig med at NEBB tok over salget av transformatorene kom de også inn på eiersiden. Samarbeidet med NEBB gjorde at omsetningen vokste jevnt, og antall ansatte passerte 50 i I siste halvdel av 70-tallet var bedriften inne i en omstillings-fase med nye produkter og nye ben å stå på. Etter en avtale med andre kabelfabrikker i Norge gikk AS Møre Transformator- fabrikk i 1977 over til kun å produsere installasjonsledning i dimensjonene 1,5, 2,5 og 4 mm. I 1977 startet bedriften produksjonen av komplette transformatorkiosker. Tidligere var de fleste transformatorene plassert oppe i lednings- stolpene, mens det ble, blant annet av vedlikeholdsmessige årsaker, nå ble valgt å satse på komplette kiosker som var plassert på bakken. I 1979 kjøpte AS Møre Transformatorfabrikk en annen Sykkylvsbedrift som en tid hadde slitt med økonomien. Norsk Profilforming AS produserte kaldvalsede stålprofiler for bygningsindustrien, og dette ble et nytt ben å stå på for Transformatorfabrikken. Eget salgsapparat I 1985 døde gründeren Oddvar Rieve Kristiansen etter lengre tids helseproblem. Kjetil Buset ble ansatt som administrerende direktør og fikk store problem å stri med et par år senere. Selskapene som hadde vært AS Møre Transformatorfabrikk sine konkurrenter, ASEA-Per Kure, Elektrisk Bureau og National Industri ble fusjonert sammen med NEBB i forbindelse med etableringen av storkonsernet ABB. Dermed kontrollerte det nye selskapet så godt som hele del norske transformatormarkedet. Brødrene Kristiansen, som hadde arvet bedriften etter sin far, lurte nå på hva de skulle gjøre. Selge alt var ett alternativ som ble seriøst vurdert, men de valgte å satse friskt og kjøpte tilbake den aksjeposten som NEBB satt på. Dermed ble også salgssamarbeidet brutt. I løpet av bare noen uker i 1987 ble disse store beslutningene gjennomført samtidig med at bedriften bygde opp sitt eget salgsapparat. Mottakelsen i markedet var god, og bedriften var berget som en selvstendig norsk enhet. I forbindelse med omorganiseringen ble konsernet splittet opp i et eiendomsselskap, Møre Eiendom AS, og to driftsselskap, Møre Trafo AS og Norsk Profilforming AS. Kabelproduksjonen ble lagt ned i Maskinene ble solgt til Alcatel STK og 20 millioner kroner i omsetning forsvant. I 1993 ble del bestemt å satse sterkere på eksportmarkedel. Salgsselskapet Møre Trafo Svenska AB ble startet for å selge fordelingstrafoer på det svenske markedet, og OY Nordiska Handel ble agent i Finland for nettstasjoner. Eksporten utgjør nå rundt 30 prosent av den totale omsetningen for Møre Trafo AS. I 1995 ble det igjen en fra familien Kristiansen på toppen i bedriften. Sønn til Oddvar Rieve Kristiansen, Tor Rieve Kristiansen, overtok som administrerende direktør. Han har ledet bedriften igjennom en ny omstillingsperiode. Norsk Profilforming AS ble

9 solgt av Møre Eiendom AS i 1998 til del svenske selskapet Europrofil Holding AB fordi selskapet ikke passet inn i kjerne-virksomheten. Møre Electric Group AS To år senere, i 2000, inngikk Møre Eiendom en joint venture med Schneider Electric AB og dannet det nye selskapet Møre Electric Group AS. Møre Eiendom tok med seg 100 prosent av aksjene i Møre Trafo AS inn i selskapet og Schneider tok med seg 100 present av aksjene i KL Industri AB. Bakgrunnen for denne transaksjonen var et ønske om å finne en partner på nettstasjoner i Sverige. Gjennom dette nye samarbeidet har Møre Trafo AS og samarbeidspartneren Schneider en sterk posisjon i Norden og tilgang til et stort markedsapparat. Møre Eiendom AS er hovedaksjonær i Møre Electric Group AS, og selskapet ledes fra A Sykkylven. Lønnsomheten i Møre Trafo AS har variert sterkt gjennom de 50 årene bedriften har eksistert. De første årene var tøffe, men økonomien bedret seg utover på 70- tallet. 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var gode år for selskapet, men den nye energiloven i Norge som resulterte i mindre investeringer i energisektoren utover på 90-tallet gjorde at resultatene igjen ble svakere. I jubileumsåret ser utsiktene igjen positive ut med en ny struktur og en sterkere posisjon i det nordiske markedet. Selskapet har mellom 20 og 40 prosent markedsandel i de aktuelle markedene og har ambisjoner om å øke dette sammen med sine partnere. I forbindelse med etableringen av det nye konsernet, ble Geir B. Hoff ansatt som ny administrerende direktør i Møre Trafo i mars Møre Electric Group Møre Trafo inngår i konsernet Møre Electric Group AS. Konsernet er spesialister på produkter for distribusjon av elektrisk energi. Kjerneproduktene er fordelingstransformator og nettstasjoner. Den største målgruppen er nordiske energiverk, men har også en sterk posisjon som leverandør av produkter for strømforsyning til jernbane og stasjoner for telefoni og mobilt samband. Konsernet ble dannet i år 2000 som følge av en avtale mellom Møre Eiendom og det franske børsnoterte selskapet Schneider Electric. Gjennom å slå sammen sine respektive datterselskaper Møre Trafo AS og KL Industri AB i Sverige, er en av målsetningene med samarbeidet å styrke markedposisjonen i et restrukturert energimarked i Norden. De nordiske salgs organisasjonene til Schneider er hovedpartner for å komplettere produktspekteret, slik at bedriftene i konsernet skal fremstå som en best mulig total leverandør. Gjennom kundeorienterte markedstrategier, spisskompetanse, høy kvalitet på det som produseres og lokal forankring er målsetningen å være markedsleder på kjerneprodukter i Norden. I 2001 omsatte konsernet for over 210 mill NOK og hadde ca 190 ansatte. Konsernet har distributører i alle nordiske land. eberedskap-energibransjens egen samarbeidsløsning for redusert sårbarhet med lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet. Sjekk for mer informasjon. 9

10 Solceller Solcelleindustrien har i de siste årene opplevd en rivende utvikling, også her i landet. Industriens gjennomsnittlige årlige vekst har vært på over 30% i de siste 10 årene. Dette tilsvarer en dobling på under 3 år, en vekst få andre industrier kan vise til. Erik Stensrud Marstein Institutt for Energiteknikk Også fremtiden for solcelleindustrien synes å være svært lovende. Solceller forventes å bli en vesentlig bidragsyter til den totale produksjonen av elektrisitet i verden i løpet av få tiår. EU vedtok i 1995 å øke mengden installerte solcellepaneler fra 30 MW til 3 GW innen 2010, og har senere vedtatt å øke dette ytterligere til 35 GW innen Innen 2050 regner man med at strømmen fra solceller vil stå for over en vesentlig del av all elektrisitet fra fornybare kilder i verden. Disse forventningene er forårsaket av de mange fordelene og det enorme potensialet til solceller. Solcellepaneler leverer fornybar og stabil energi uten utslipp av CO 2. Panelene krever knapt vedlikehold og verken produksjonen eller installasjonen av solcellepaneler innebærer store miljømessige inngrep. Dessuten er det enorme mengder solenergi å ta av. Solen stråler til enhver tid fantastiske 4x1026 W ut i verdensrommet. Omtrent 2x10 17 W av denne energien når frem til oss her på Jorden. Til tross for at en del av denne energien absorberes i atmosfæren, inneholder sollyset ved jordoverflaten omtrent ganger så mye energi som menneskeheten totalt bruker. En betydelig andel av vårt totale forbruk av elektrisitet i fremtiden kan derfor helt tydelig dekkes ved hjelp av solceller. Doping Prinsippene for å omdanne sollys til elektrisk energi ved hjelp av solceller har vært kjent lenge. De absolutt fleste solcellene lages i dag av en type materialer som kalles halvledere. Halvlederen silisium dominerer fullstendig i solcelleindustrien, med en markedsandel på over 98%. Vekselvirkninger mellom fotonene i sollyset og elektroner bundet i valenstilstander i en halvleder kan føre til at båndene brytes. Elektronene blir dermed i stand til å bevege seg fritt rundt i halvlederen. Uten ytre krefter vil dette imidlertid ikke forårsake en netto ladningstransport, fordi mengden av løsrevne elektroner ikke vil ha noen ordnet bevegelse. De løsrevne elektronene vil vandre i halvlederen en kort stund før de fanges inn av ledige elektrontilstander, såkalte hull. Slike hull er også mobile og oppfører seg som positive ladningsbærere i en halvleder. Dersom elektronene og hullene utsettes for ytre krefter, for eksempel ved hjelp av et elektrisk felt, vil de få en ordnet bevegelse og man vil få en netto strøm. Et elektrisk felt kan bygges inn i en halvleder gjennom en prosess kalt doping. Doping går ut på å tilsette halvlederen små og kontrollerte mengder av atomer med flere eller færre valenselektroner enn halvlederen selv. Områder med et overskudd av elektroner kalles n-type, områder med et underskudd av elektroner, eller heller: med et overskudd av hull, kalles p-type. Mellom områder av n- type og p-type får man dannet et elektrisk felt. Ved å definere et tynt lag av en halvleder av den ene typen på et substrat av en halvleder av den andre typen, vil ladningsbærere som genereres av sollyset i en slik struktur bli tvunget mot overflatene på grunn av det elektriske feltet. Påfører man så kontakter på hver side av en slik struktur for å samle strømmen som blir dannet har man laget en solcelle. Solcelle laboratorium ved Høyskolen i Agder Oppbygningen Figur 1 viser oppbygningen av en typisk solcelle. I tillegg til et p-type substrat med et n-type lag nær overflaten og kontak- 10 Volt 2-3/2004

11 ter på hver side, inneholder en solcellestruktur også ofte en såkalt antirefleksjonsfilm. Dette er et tynt lag som gjør at andelen lys som reflekteres fra solcellens overflate reduseres betraktelig. Mens et silisiumsubstrat reflekterer over 30% av sollyset vil en solcelle med en antirefleksfilm reflektere under 10%. En langt større andel av fotonene fra sollyset går dermed inn i solcellen og bidrar til å danne strøm. Antirefleksjonsfilmen gir solcellen et mørkt, typisk blått eller fiolett utseende. Figur 2 viser en ferdig solcelle, med den blå antirefleksjonsfilmen og de karakteristiske frontkontaktene lett synlige. Frontkontaktens utseende er et resultat av et kompromiss mellom et ønske om å dekke solcellen av så lite reflekterende metall som mulig og et ønske om å unngå høy motstand for Kontakter Antirefleksjonsfilm N-Dopet lag P-Dopet lag Figur 1: En prinsippskisse av en typisk solcelle. Lagenes tykkelse er overdrevet for illustrasjonens skyld. ladningsbærerne på vei til kontaktene. Etter at solcellene er ferdig prosessert, kobles de sammen og bygges inn i solcellepaneler. Virkningsgraden til en typisk kommersiell solcelle av silisium i dag, det vil si andelen generert elektrisk energi i forhold til totalt innstrålt solenergi, ligger på rundt 15%. Langt høyere virkningsgrader er imidlertid påvist i forskningslaboratorier verden over. For solceller av silisium ligger rekorden på 24,7 ± 0,5%, og for avanserte solceller laget av andre, dyrere materialer ved hjelp av mer avansert og kostbar teknologi på hele 32,0 ± 1,5%. For en forbruker er imidlertid ikke virkningsgraden på en solcelle, men heller prisen 11

12 på elektrisiteten produsert av solcellen den viktigste størrelsen. På grunn av at kostnadene forbundet med materialer utgjør en vesentlig del av den totale prisen på en solcelle er det viktig å fortsette arbeidet med å øke solcellenes virkningsgrader. Elektrisiteten fra solceller er i dag for høy til at solceller er særlig konkurransedyktige for de fleste anvendelser, i hvert fall dersom man utelukkende ser på pris. Dette er årsaken til at man i dag ser et enormt fokus både på å utvikle billige materialer og teknologier for fremstilling av solceller. I Norge arbeider blant annet IFE, SINTEF, UiO og NTNU med disse problemstillingene. Ut på nettet Belyste solceller leverer en likespenning. Denne kan overføres direkte til batterier, hvor den elektriske energien kan lagres inntil man får behov for den. Dette er en utbredt løsning som blant annet benyttes i mange hytter og båter her til lands. Batterier er dessverre nokså kostbare og krever utskifting med jevne mellomrom. Blant annet for å unngå dette har man i flere land opprettet ordninger hvor huseiere med installerte solcellepaneler kan koble panelene direkte til strømnettet og selge elektrisiteten der til en gunstig pris når de ikke trenger den selv. Dette krever at man omdanner likespenningen fra solcellepanelene til en passende vekselspenning, noe man kan gjøre ved å koble en såkalt inverter til solcellepanelet. I dag er det totale antallet solceller installert i verden i stand til å produsere mer enn 2 GW med elektrisk energi. I Figur 2: Fotografi av en typisk solcelle laget av silisium. 12 Volt 2-3/2004 år forventes produksjonen av solceller å øke dette tallet med omtrent 1 GW dersom veksten man har sett i de siste årene fortsetter. Den norske solcelleindustrien er en vesentlig bidragsyter til denne utviklingen, særlig gjennom produksjon av silisium til fremstilling av solceller, men også gjennom produksjon av silisiumbaserte solceller. Blant selskapene i den norske solcelleindustrien er Scanwafer, Elkem Solar og Scancell. Utfordringer Fremtiden synes lys for solcelleindustrien. Det er også håp om at man kan nå målene om reduserte utslipp av CO2 ved å la solceller stå for en vesentlig andel av verdens totale elektrisitetsproduksjon. Allikevel står man i dag foran betydelige utfordringer som må takles før disse målene kan nås. Noen av de største utfordringene er i dag knyttet til prisen på solcellestrøm og faktorene som bestemmer denne, som for eksempel tilgangen og prisen på egnede råmaterialer. En enorm internasjonal innsats på en rekke fronter gir allikevel godt håp om at fremtiden, uansett hva annet den måtte bringe, vil inneholde mange, mange solceller. Solcelle laboratorium ved IFE Kjeller

13 12 og 24 kv 3 og 4 felt RMU Det bekymringsfrie alternativ - Vedlikeholdsfritt - Innebygget sikkerhet - Grønn utførelse - Kompakt - Forberedt for automatisering - Vakuum teknologi GASSFRITT! Vi vil informere om Eaton Holecs nye gassfrie anlegg, XIRIA 12 og 24 kv RMU-koblingsanlegg nå er klart for levering. Anlegget leveres i enten 3 eller 4 felts utførelse, da som lastbryter eller effektbryter etter eget valg. Alle strømførende, primære deler og mekanismer er plassert i en fullstendig lukket kasse. Slik hindres en hver form for ytre påvirkning. For nærmere informasjon eller fordelaktig pristilbud, se vår nettside eller ta kontakt med: Drammens kontoret ved produktsjef Bjørn Walstad, tlf , mobiltlf Trondheims kontoret ved salgssjef Rolf Alander, tlf mobil, mobiltlf

14 Leverte 27,5 tonn plastemballasje til gjenvinning Vant plastcupen Fra mars i fjor til april i år leverte entreprenørselskapet PEAB hele 27,5 tonn plastemballasje til gjenvinning fra byggeprosjektet Marienlyst Park. Som takk fikk selskapet sende åtte av sine medarbeidere til England for å se fotball sammen med tre fra Norsk Gjenvinning som har stått for avfallshåndteringen på byggplassen. Det var nemlig førstepremien i Plastcupen. En konkurranse arrangert av Plastretur AS for å motivere til økt kildesortering på landets byggeplasser. Plastcupen startet i mars i 2003, og ble avsluttet 1. april i år. Under prisutdelingen onsdag 21. april på Marienlyst Park, sa Peter Sundt, administrerende direktør i Plastretur AS, at interessen for konkurransen viser at bygg- og anleggsbransjen tar kildesortering på alvor. Det er gledelig å gi førstepremien til mannskapet hos PEAB som har gjort en formidabel innsats under byggeprosjektet Marienlyst Park. Vi vil selvsagt også takke Norsk Gjenvinning som har gjort en meget god jobb med å implementere enkle, effektive og brukervennlige innsamlingssystemer. Men det er fortsatt mye å hente på landets byggeplasser. Jeg håper på vegne av Plastretur at flere følger i dette lagets fotspor. Drar til England med god samvittighet Lagkaptein på PEABs vinnerlag, Peter Westerberg, er strålende fornøyd med å ha vunnet. Men han legger fort til at premien alene ikke var motivasjonen for å levere plastemballasje til gjenvinning. For at en byggeplass skal være trygg og effektiv kreves det at den er ryddig. Vi har containere på rekke og rad for ulikt avfall. Noe som gjør det enklere å sortere. I tillegg har vi stativ med perforerte sekker utenfor hver oppgang. Det handler om å ha et enkelt system. Men det viktigste er selvsagt å ha medarbeidere som ser nytteverdien i å kildesortere. Turen til England for å se Chelsea mot Manchester United er hele lagets fortjeneste. Det er hyggelig å få noe igjen for innsatsen, sier han. Sender plastemballasje til gjenvinning uansett Ove Indrelid, HMS-leder i PEAB, sier selskapet lenge har prioritert gjenvinning av plastemballasje. Enkelt og greit fordi det både er økonomisk, tidsbesparende og miljøvennlig. At vi vant viser at vi som jobber med prosjektet Marinelyst Park har sunne holdninger til kildesortering. Selv om kravet til kildesortering hadde forsvunnet ville vi likevel fortsatt. Som entreprenør har vi et stort ansvar overfor miljøet. Og at det i tillegg er tidsbesparende og økonomisk gjør det ikke akkurat mindre attraktivt, sier han. Det er gledelig å gi førstepremien til mannskapet hos PEAB som har gjort en formidabel innsats med å levere plastemballasje til gjenvinning, sier administrerende direktør i Plastretur, Peter Sundt, i det han overrekker diplom til lagkaptein Peter Westerberg i Peab (t.v) Oslo en foregangskommune Til tross for at konkurransen var åpen for hele bygg- og anleggsbransjen, var alle de 20 påmeldte fra Oslo-området. I følge Reidar Sverdrup, avdelingsleder i Plan- og bygningsetaten, kan dette skyldes at Oslo er eneste kommune i landet som stiller konkrete krav til kildesortering på byggeplasser. - Oslo er eneste kommune i landet som pålegger tiltakshaver å lage en avfallsplan. Det skal for eksempel aldri være mer enn 40 prosent restavfall. Følges ikke reglene gis det bøter. Det gis heller ikke ferdigattest. Årsaken er at det skal lønne seg å kildesortere. Peter Sundt mener den snevre geografiske spredningen av deltakere kan skyldes at mange av landets deponier dumper prisene. Vi er i en tøff konkurranse med deponier som dumper prisene for å kapre kunder. Det innebærer at mange velger å levere det meste som restavfall. Dette er selvsagt uheldig. Derfor er det viktig å motivere til økt kildesortering. Det ligger også et ansvar for å tilrettelegge for økt gjenvinning i de enkelte kommunene. Oslo er eksempel til etterfølgelse, sier han. Plastcupen Plastcupen var en lagkonkurranse der byggeplasser konkurrerte mot hverandre. Det laget som sendte mest kildesortert plastfolie til gjenvinning, målt per kvadratmeter byggeareal, vant en helgetur til England med innlagt Premier Leaguekamp. Hensikten var å gi bygg- og anleggsbransjen et målrettet fotballspark bak ved å invitere til en konkurranse om kildesortering av plastemballasje, sier Eirik Oland, informasjonssjef i Plastretur AS. Enklere og mer effektiv innmåling av ledningsnett Med DPOS-data korrigeres dine GPS-målinger slik at du oppnår desimeters nøyaktighet i sanntid Spar opptil 70% i utstyrsinvestering Spar tid til forberedelse og i feltarbeid Bedrer muligheten til å måle ved lett vegetasjon Kun en GPS-mottaker er nødvendig vi har basestasjonene SATREF dpos STATENS KARTVERK 14 Volt 2-3/2004

15 15

16 Driftserfaringer med spolejor 22 kv distribusjonsnett Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, NTE, eier og driver distribusjonsnettet i Nord Trøndelag. Dette nettet består av ikke mindre enn 4300 km med luftlinje og 700 km jordkabel. Som de fleste andre everk valgte også NTE på slutten av 1970-tallet å demontere alle trinnspolene, for så å drive nettet med isolert 0-punkt. Trond Øksnes Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Isolert 0-punkt, sammen med retningsbestemte jordfeilvern med automatisk GIK, var betraktet som den fremtidige beste løsningen. Tilsynelatende var dette en grei løsning på den tiden det ble innført. Den gang var jordstrømmene generelt mye mindre, og en vellykket GIK i ny og ne ble ikke oppfattet som noe problem av abonnentene. Siden den gang har nivået på jordstrømmene i nettet hele tiden vært stigende. Det kommer av at det har blitt mer og mer vanlig å legge jordkabel når nye nett skal bygges, eller gamle skal moderniseres. Jordkabel har som kjent ca. førti ganger så stor ladestrøm pr. lengdeenhet som luftlinje. Nye forskrifter 3. mai 2001 innførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, nye og skjerpende forskrifter for jordfeilvern. Fra dette tidspunktet skal jordfeilvern i rene kabelnett reagere når overgangsmotstanden mot jord kommer under 1000 ohm. Dersom nettet består av luftlinje, eller en blanding av linje og kabel er deteksjonskravet 3000 ohm. FEA-F Isolert 0-punkt skaper problemer både for netteier og kundene Den kraftige økningen i jordstrømmer gir netteierne to hovedkategorier av problemer. Det ene er stadig dårligere leveringskvalitet på grunn av mange utkoblinger på forbigående jordfeil. Siden dette fenomenet skaper så mange unødvendige avbrudd skal det forklares nærmere. Når hovedsakelig fugler eller trær danner en kortvarig forbindelse mellom en fase og jord, vil det oppstå en lysbue. Dersom jordstrømmen i det aktuelle nettet er mindre enn ca. 25 ampere, vil lysbuen slukke av seg selv, og ingen vil merke noe av det som skjedde. Dersom jordstrømmen er større enn ca. 25 ampere vil lysbuen ikke slukke av seg selv. Den vil fortsette å brenne. Det som startet med en forbigående jordfeil har utviklet seg til en varig jordfeil. Den eneste måten å få slukket den brennende lysbuen på er å gjøre linja spenningsløs. I slike nett vil det bli et høyt antall såkalte vellykkede GIK`er. Frekvensen er ekstra stor på forsommeren når mange nye småfugler begynner å fly, og utpå høsten når trekkfuglene samler seg. Det andre er at kravet fra DSB om at jordfeilvern skal reagere ved en definert overgangsmotstand blir teknisk umulig å overholde når jordstrømmene kommer over en viss størrelse. Uo-spenningen er et uttrykk for overgangsmotstanden til jord. Mao. det Uo-nivået vi stiller inn på jordfeilverna, er et uttrykk for ved hvilken overgangsmotstand til jord verna vil varsle jordfeil. Dette innstillingsnivået kan beregnes etter følgende formel: Likning for beregning av Uospenning: Uo = Uf Når en har jordfeil med metallisk kontakt, ( Ro = 0), vil Uo-spenningen bli det samme som fasespenningen Uf. Ved økende overgangsmotstand og jordstrøm vil nivået på Uo synke drastisk. Dersom jordstrømmen i et nett er 43 ampere, og Ro = 3 kohm, blir Uo-spenningen 10%. Det er en generell anbefaling at Uo-nivået på jordfeilvern ikke skal stilles lavere enn 10%. Årsaken er at jordfeil i overliggende nett kan, føre til at Uo-nivået i distribusjonsnettet overskrider 10%, pga. den kapasitive koblingen i transformatorene. Skal man følge denne anbefalingen fullt ut betyr det at en jordstrøm på 43 ampere er det maksimale en kan ha i luftnett/blandet 22kV nett. NTE har, for å etterleve de nye forskriftene, stilt ned Uo-nivået langt under de anbefalte 10% i mange nett. Vi har så langt ikke hatt problemer som følge av dette. Første dykkspole i 1992 NTE installerte i 1992, som et forsøk, en jordspole i et nett hvor antall utkoblinger på forbigående feil var svært høyt. Vi kan dokumentere at det ble en umiddelbar, radikal forbedring av leveringskvaliteten. I Figur 1. Denne figuren illustrerer et av hovedproblemene med isolert nullpunkt. Når jordstrømmen og overgangsmotstand i feilstedet kommer over bestemte verdier heves Uo-spenningen bare ubetydelig. Figur 2. Artikkelforfatteren viser her den omtalte parallellmotstanden. Det er den som gjør det mulig for retningsbestemte jordfeilvern å fungere sikkert. 16 Volt 2-3/2004

17 det flere år hadde vi ikke en eneste utkobling på forbigående feil i dette nette! Krever ny kompetanse Gjennom de årene vi har jobbet med prosjektering, installasjon og drift av spolejordet nett har vi oppdaget at det er en god del fallgruver en kan gå i. Hovedutfordringen ligger i å få de retningsbestemte jordfeilverna til å virke pålitelig. Ideelt skal et avgangsvern reagere kun på jordfeil som er på egen linje. Dette er for øvrig den samme filosofien som når en driver med isolert 0-punkt. Da er imidlertid vinkelforskjellen mellom for- og bakoverretning hele 180 grader. Når en går over til spolejordet nett kan denne vinkelforskjellen krympe ned til noen få grader. Da sier det seg selv at en må ha nøyaktige vern, og inngående kjennskap til vernas utløsekarakteristikk, samt hvordan de måler jordfeilstrøm. Det som forstyrrer det vektorbildet som vernet på avgangen med jordfeil skal tolke, er at avgangens kapasitive egetbidrag ikke lar seg måle. Typiske utslag av feil innstilling/prosjektering er at feil vern løser ut, eller at ingen vern reagerer når jordfeil oppstår. Det vil føre for langt å gå i detalj hvorfor dette kan skje. Imidlertid må følgende punkter overveies grundig når man skal gå over til spolejordet nett: Jordspolen må være riktig dimensjonert. Dykkspoler med trinnløs regulering av ytelsen anbefales. En må ha i tankene hvilke fremtidige utvidelser en ser for seg i nettet. Ved installasjonen vil kanskje spolen virke unødig stor. En må huske på at spolen skal stå i nettet i flere tiår. Parallellmotstanden må ha tilstrekkelig effekt. Ved isolert nett måler verna på den komponenten av jordstrømmen som ligger 90 grader foran U, dvs. Io x sin_. Dette vil fungere dårlig når en innfører jordspole. Resulterende jordfeilstrøm vil være hhv. induktiv eller kapasitiv avhengig om en over- eller underkompenserer nettet. For at ikke kompenseringsgraden skal spille noen rolle stilles verna inn slik at de måler på den komponenten av jordstrømmen som ligger i fase med Uo, dvs. Io x cos_. De naturlig forekommende resistive strømmer i nettet er vanligvis for små til at en kan basere retningsbestemmelsen på dem. For at vernet skal få en tilstrekkelig resistiv strøm å måle på, leveres moderne spoler med en effektmotstand ferdig montert på kassen. Det er denne motstanden som kalles parallellmotstanden. Parallellmotstanden er via en kontaktor tilkoblet en effektvik- MØRE TRAFO AS N-6230 Sykkylven Tlf: Faks: more.trafo@moretrafo.no Figur 3. Ved feil ser alle jordfeilverna en jordstrøm som ligger nær 270 _. Først når parallellmotstanden kobles inn trekkes strømvektoren på feilbefengt avgang inn i utløseområdet, og korrekt vern vil starte. Profilann.Elektro 1 5/4/04, 2:40 PM 17

18 ling inne i spolen. Denne viklingen har vanligvis samme ytelse som parallellmotstanden. Det er svært viktig at en koster på en parallellmotstand som har tilstrekkelig ytelse. Dersom en ved idriftsettelsen skulle oppdage at parallellmotstanden er for liten, så kan den ikke uten videre erstattes med en som er større. Effektviklingen inne i spolen må også skiftes. Spolejordet nett krever ekstremt nøyaktige vern. Verna må ha justerbar utløsesektor. Denne tilpasses det aktuelle nettet ved idriftsettelsen. Verna bør videre ha en triplogg hvor verdier for Io, Uo og utløsevinkel lagres og tidsettes. Det er hensiktsmessig å velge vern som har fri parametrerbar utløsekarakteristikk. På den måten kan verna gis en utløsesektor slik at de fungerer både ved isolert og spolejordet nett. For å kvalitetssikre jobben som er gjort bør en ta skarpe jordfeilprøver både på den avgangen som har størst og minst egetbidrag. Ved å sammenholde utløsevinkelen i forhold til utløsesektoren, ser en hvilken sikkerhetsmargin en har. I det siste har NTE utviklet en metode for å gjøre dette vha. AUS. Den store fordelen er at finjusteringen av verna kan gjøres uten stress fordi ingen kunder merker noe av det som foregår. Vi har Figur 4. Jordfeilen oppstår ved tidspunket X. Den øverste kurven viser at spolen begynner å kompensere umiddelbart. Tidsoppløsningen er 10ms pr. rute. videre anskaffet en 3kohms effektmotstand som brukes for å simulere jordfeil med overgangsmotstand. På denne måten kontrolleres at verna har fått innstillinger som oppfyller DSB`s krav. Det er et forskriftskrav at jordspoler som inneholder mer enn 900 liter olje må plasseres slik at eventuell utstrømmende olje samles opp. Ved å velge kabeltilkobling med berøringssikker høyspent endeavslutning forenkles plasseringen av spolen vesentlig. Riktig innstilt kompensering gir effektiv slukking av lysbue Det geniale med jordspolen er at den ved jordfeil kompenserer den kapasitive strømmen i feilstedet ved å sette opp en omtrent like stor induktiv strøm. Resulterende strøm blir derved tilnærmet null. Figur 4 viser at jordspolen gir tilnærmet momentan respons når jordfeil oppstår. En annen gunstig virkning er at spenningen over feilstedet bygges opp med en viss tidsforsinkelse. Dette er gunstig mht. å unngå gjentenning av lysbuen. Konstant innkoblet parallellmotstand gir effektiv demping av høy resonansspenning Ett av våre nettområder hadde svært usymmetriske fasespenninger mot jord. Ved resonans målte vi en Uo-spenning på over 30 V. For å dempe denne høye U0-spenningen valgte vi å ha parallellmotstanden innkoblet hele tiden. Merkeeffekten på motstanden er 100kW. Dette ga en svært gunstig effekt. Resonansspenningen med innkoblet motstand ble redusert til 4V. En annen gunstig effekt av dette er at spoleregulatoren arbeider mye mindre enn før. Tidligere avstemte den nettet mange ganger i døgnet. Nå utfører regulatoren 1 2 avstemminger pr. døgn. Også i vårt 66kV regionalnett har vi i enkelte områder høg Uo-spenning ved resonans. Den høge Uo-spenningen setter en grense for hvor nært resonanspunktet vi kan stille spolene. Mao. den bestemmer hvor godt vi kan kompensere. For å dempe usymmetrien har vi 2 stk. nye 66kV spoler i bestilling. Disse skal leveres med parallellmotstander. Ved å drive nettet med disse innkoblet antar vi å kunne stille inn en kompenseringsgrad som er optimal. Status pr. 2004, og veien videre NTE ønsker å bli oppfattet som en seriøs netteier av både offentlige myndigheter og av kundene sine. Pr. i dag har NTE 13 regulerspoler med resonansregulator i drift. Kort fortalt er erfaringene med drift av spolejordet nett gode. Vi akter å fortsette med å installere spoler av to grunner. Den ene er pga. kundetilfredshensyn. Det vår plikt å begrense de stadig større ulempene som kundene påføres hver gang det skjer et avbrudd. I dag er konsekvensene av et avbrudd på en brøkdel av GE Energy (Norway) AS Industriveien 22, 1920 Sørumsand, Tlf , fax ge-hydro.norway@ps.ge.com GE Energy (Norway) AS GE Hydro Gåsevikveien 6, 2027 Kjeller, Tlf , fax ge-hydro.norway@ps.ge.com 18 Volt 2-3/2004

19 et sekund ofte like store som om strømmen er borte i flere minutter. Som kjent blir ikke netteierne straffet gjennom KILE-ordningen om antall kortvarige utkoblinger er aldri så høyt. Vi ser ikke bort i fra at KILE med tiden vil endres på det punktet. Den andre grunnen er at vi i en del nett har så store jordstrømmer at vi må inn med spole for å tilfredsstille DSB`s krav til deteksjon av høyohmige jordfeil. For noen år siden var jordfeilproblematikk noe everkene ikke tok særlig alvorlig. Uo-nivået sto standardmessig på 30 volt. Mao. vernas evne til å detektere høyohmige jordfeil var derfor i mange tilfeller svært dårlig. Etter at DSB konkretiserte kravene til følsomhet, våknet bransjen og innså at her hadde de en jobb å gjøre for å komme à jour. Nå er det tekniske utstyret sammen med kunnskap og driftserfaring tilgjengelige. Det er ingen grunn til å sitte på gjerdet lenger. Figur 5. Jordfeilen slipper ved tidspunkt X. Det går 10 perioder, eller 0,5 sekunder før full fasespenning mot jord er gjenopprettet. Tidsoppløsningen er 20ms pr. rute. 19

20 Fornybar energi for 1 million Britiske hjem På den årlige konferansen til British Wind Energy Association (den britiske vindkraftforeningen) (BWEA) ble delegatene fortalt at de prosjektene for fornybar energi som skal utvikles i løpet av de neste to årene vil produsere mer enn 1000 MW med ny kraftkapasitet. Delegatene fikk høre at denne nye utviklingen vil øke den totale kapasiteten for fornybar energiproduksjon i Storbritannia til godt over 1500 MW innen slutten av år 2005, slik at det vil bli produsert nok strøm til å møte etterspørselen fra nesten en million britiske hjem. Storbritannia har planer om å dekke 10% av landets energibehov ved å bruke fornybare kilder innen 2010, samt at man har forventninger om å produsere 20% fra slike kilder innen Dominerende I følge en ny rapport fra regjeringen er det sannsynlig at vindkraft vil være den mest dominerende form for fornybar teknologi frem til Rapporten Renewables Innovation Report melder om at vind både på fastlandet og offshore kan sørge for nesten hele den veksten som kreves for å oppfylle 2010-målet for fornybar energi. Den britiske energiministeren Stephen Timms sier: Denne rapporten viser de fremtidige konsekvensene av vindkraft og bekrefter vår mening om at det vil bli mulig å oppnå dette målet. En talsmann for det britiske handels- og industridepartmentet (DTI) tilføyer: En gjennomgang som ble foretatt av DTI i samarbeid med Carbon Trust identifiserer veien fremover for bransjen dersom det skal bli mulig å oppfylle landets fornybare mål, forventninger om CO2-reduksjoner og ønskede økonomiske fordeler. Rapporten konkluderer med at alle former for fornybare energiteknologi har potensialet for å gi et vesentlig bidrag til regjeringens langsiktige forventinger om CO2-reduksjoner. I tillegg fremhever rapporten den viktige rollen som brenselsceller kan komme til å spille i forbindelse med oppnåelsen av store karbonbesparelser gjennom økt effektivitet. Bidrag til økonomien Administrerende direktør Tom Delay på Carbon Trust sier: Denne rapporten fremhever tydelig det store potensialet som finnes for at fornybar energi kan både redusere CO2-utslipp og gi et vesentlig bidrag til den økonomiske utviklingen i Storbritannia. Utfordringen for bransjen og regjeringen dreier seg om å sikre at vi griper denne muligheten ved å overvinne hindringene mot utviklingen av vindkraft og ved å støtte fornybare teknologier med et stort potensial. I fjor gikk Storbritannia i gang med noe som beskrives som verdens største utvidelse innen fornybar energi da regjeringen meldte om 15 nye vindkraftanlegg rundt omkring på kysten av landet. Et av disse vil være det største anlegget noen gang og det skal plasseres km utenfor kysten av flyket Lincolnshire på østkysten av England. Det er forventet at disse 15 anleggene skal settes i drift innen slutten av dette tiåret, og at de skal samlet produsere mellom 5,4 og 7,2 GW, nok til å møte etterspørselen fra mer enn en av seks britiske husholdninger. Administrerende direktør Marcus Rand fra BWEA sier: Vi har de beste vindressursene i Europa, og disse nye vindkraftanleggene vil sørge for at Storbritannia kan raskt komme til å bli en verdensleder innenfor utvikling av offshore vindkraft Volt 2-3/2004

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og England. Leverandør til de fleste ledende båt merkene

Detaljer

Forskriftskrav jordfeil

Forskriftskrav jordfeil Agenda/læringsmål Agenda: Gå gjennom relevante forskriftskrav Læringsmål: Vite hvilke bestemmelser i FEF2006 som er relevante for jordfeilshåndtering Hva må vern stilles på for å håndtere forskriftskravene

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V

Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V Kursdagene i Trondheim 05.01.2010 Salgssjef Olav Dalsbotten Møre Trafo AS MØRE TRAFO M E R A V D E T S O M T E L L E R 200 kva med

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet 1 Vestfold Trafo Energi AS Lokal spolekompensering ute i nettet 2 Lokal spolekompensering av jordfeilstrømmer Fasene går fra å være i symmetri med alle fasene til å bli usymmetriske. Jordfeil strømmen

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Kjøpsveileder Solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.

Kjøpsveileder Solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. Kjøpsveileder Solceller Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. Solceller I likhet med solfanger, utnytter også solceller energien i solens stråler. Forskjellen er at mens solfanger varmer opp vann,

Detaljer

NYHET. Du tar hånd om byggingen vi ordner verktøyene

NYHET. Du tar hånd om byggingen vi ordner verktøyene NYHET Du tar hånd om byggingen vi ordner verktøyene Eie eller leie? det er spørsmålet Du er ikke den eneste som vurderer fordeler og ulemper ved kjøp av proff-verktøy. Med nye Hitachi Fleet Control har

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Partnerskap Kvalitet Verdi for kunden Langsiktighet

Partnerskap Kvalitet Verdi for kunden Langsiktighet Partnerskap Kvalitet Verdi for kunden Langsiktighet Ravema Ledende partner til nordisk verkstedsindustri En omfattende rasjonaliseringsprosess pågår kontinuerlig for å styrke den nordiske verkstedsindustriens

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Nettilknyttet solcelleanlegg

Nettilknyttet solcelleanlegg Nettilknyttet solcelleanlegg Oktober 2012 www.getek.no GETEK N e t t i l k n y t t e t solcelleanlegg i bygg. Selv så langt mot nord som i Norge kan man ha god nytte av solenergi. Pga. vår lange sommer,

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

pipe og ildsted i ett

pipe og ildsted i ett pipe og ildsted i ett KINGFIRE KINGFIRE KINGFIRE Bo naturlig spar varme og energi En kald vinterdag går mot slutten. Dagen var hektisk og full av arbeid. Det eneste du ønsker deg, er å hente deg inn og

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Jordfeil. Agenda/læringsmål

Jordfeil. Agenda/læringsmål Agenda/læringsmål Agenda: Systemjording Måleprinsipper Verntyper Beregningseksempler Læringsmål: Muligheter/begrensninger ved ulike typer jordfeilvern Hva er hensiktsmessig systemjording for ulike nett

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger

Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger For enkel, sentralisert administrasjon av skrivere og multifunksjonsmaskiner ADMINISTRER ARBEIDSFLYTEN ENKEL ADMINISTRASJON AV SKRIVERE OG

Detaljer

Scandinavian Electric AS leverer nettanalysatorer for kontroll av energiforbruk og nettkvalitet til NTNU Trondheim og det er vi stolte av. www.scel.

Scandinavian Electric AS leverer nettanalysatorer for kontroll av energiforbruk og nettkvalitet til NTNU Trondheim og det er vi stolte av. www.scel. Vår nettanalysator mater nettinformasjon inn til driftssentralen. Vi har løsninger for IT, TT og TN-nett Nettanalysatoren sørger for en kostnadseffektiv jordfeilovervåking av trafokretsene Vår WGS summasjonstrafo

Detaljer

Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen.

Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen. Se meg i øynene og si at jeg ikke må bruke halve dagen på å fikse gravemaskinskuffen. 1 Norske hardhauser siden 1970 Året er 1970, stedet er Klepp og tanken er krystallklar: Vi skal lage produkter som

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet

Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet ADR Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet ADR skulle flytte inn i nye lokaler. Administrerende direktør Ragnar Berg hadde en ting klart i hodet. Han ville ikke ta det gamle

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

SI Energi og Miljø

SI Energi og Miljø SI0 7005 Energi og Miljø Elektrisk energiteknikk Noen aktuelle utfordringer 5. Mars 2003 Arne Nysveen 1 Kraftsystem - tradisjonelt Generering Transmisjon (overføring) Distribusjon Forbruker Husholdning

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING Clima Teknikk AS Skredderveien 3 S I D E 1 1537 Moss Bankgiro: 5081.05.78955 E-post: post@climateknikk.no Tlf: 69 27 26 00 Org. Nr:

Detaljer

Bolig i både gode og gode dager. Forsikring mot doble bokostnader Hele 10 års reklamasjonsfrist Dette er Trygg Handel fra Skanska Bolig

Bolig i både gode og gode dager. Forsikring mot doble bokostnader Hele 10 års reklamasjonsfrist Dette er Trygg Handel fra Skanska Bolig Bolig i både gode og gode dager Forsikring mot doble bokostnader Hele 10 års reklamasjonsfrist Dette er Trygg Handel fra Skanska Bolig Nyhet! Boligkjøp med lave skuldre Boligkjøp er en av de største, viktigste

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Strever du for å gjøremer med mindre? Møt utfordringen med fokus på å gjøre mer med mindre ressurser. Hva betyr mest, planet

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v)

Rutland Regulator. RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Rutland Regulator RWS200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/20 12v CA-11/21 24 v) Dokument nr. SM-314 Utgivelse A Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 5 Advarsel Vennligst les denne manualen før du

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift?

Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift? Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift? Motstridende interesser mellom D-netteier og systemansvarlig? FASIT-dagene 2016, Gardermoen, 23-24 november Olve Mogstad Separatnett og produksjonsanlegg

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v)

Rutland Shunt Regulator. SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Rutland Shunt Regulator SR60 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/05 12v) Dokument nr. SM-310 Utgivelse D Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen og instruksjonene

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Verditransport for fremtiden.

Verditransport for fremtiden. Verditransport for fremtiden. Vi produserer trygge og varige rørløsninger, gjennom innovasjon på et stødig grunnlag. Vi vet at vi har et stort ansvar, og at den jobben vi gjør er uhyre viktig. Hver dag.

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

GRØNN ENERGI FOR EN NY LANDBRUKSGENERASJON

GRØNN ENERGI FOR EN NY LANDBRUKSGENERASJON GRØNN ENERGI FOR EN NY LANDBRUKSGENERASJON SOLARWATT SOLCELLESYSTEMER FOR LANDBRUKET 2 SOLARWATT Blindtext DU BRYR DEG OM MILJØET Som gårdbruker og entreprenør bygger du for kommende generasjoner. For

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 Utvikling av forretningskultur Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 1 2 Reklamefilm Dette er Mesta Landets største veientreprenør Inndelt i fire forretningsområder

Detaljer

xzzhjhzx AF Gruppen ASA Telefon afgruppen.no 2 kingdesign.no / 0614

xzzhjhzx AF Gruppen ASA Telefon afgruppen.no 2 kingdesign.no / 0614 Hensikt Mål Verdier xzzhjhzx AF Gruppen ASA Telefon +47 22 89 11 00 afgruppen.no 2 kingdesign.no / 0614 6 Hensikt Visjon Forretningsidé 12 Mål Eiere Medarbeidere Kunder Leverandører Samfunn Helse, miljø

Detaljer

Fra husdrøm til drømmehus

Fra husdrøm til drømmehus Fra husdrøm til drømmehus Boliger Hytter Landbruk Takstoler Elementer Ferdighus fra Nord-Trøndelag Overhalla Hus AS ble dannet i 1971, da to bedrifter med lang historie i lokalsamfunnet ble slått sammen.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet Ombygging av transformatorarrangement i mast Forventninger til markedet Tekna 5.janunar 2010 Arild Borge Markedssjef i Infratek Entreprenør Utdannelse: Ingeniørhøgskole (ØIH) og markedsøkonom (BI) Tidligere

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Ditt design din fordel

Ditt design din fordel Ditt design din fordel Registrer designet ditt og få en unik posisjon i markedet. Gjør ideer til verdier Designreg.: 083858 Foto: Einar Aslaksen/Vestre AS Designreg.: 084460 Foto: Exentri AS Designreg.:

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En sjømann går i land 1,5 årsverk

Detaljer

NYHET. Uponor Modulsystem 63 110 mm - En innovasjon innen installasjonsteknikk! fra Uponor

NYHET. Uponor Modulsystem 63 110 mm - En innovasjon innen installasjonsteknikk! fra Uponor NYHET fra Uponor UPONOR VVS TAPPEVANN- OG RADIATORRØR KOMPOSITT MODULSYSTEM 63-110 Uponor Modulsystem 63 110 mm - En innovasjon innen installasjonsteknikk! 04 2009 9005 Fleksibel prosjektering, lett tilgjengelig,

Detaljer

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Sylvelin Aadland Prosjektleder LOOP Byggavfallskonferansen 28.-29. januar 2015 LOOP er et kompetansesenter og en samarbeidsarena

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you.

Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you. Top End windows from Nordvestvinduet don t just give you a new look at the world, but also give the world a new look at you. Nordvestvinduet er spesialister på å designe individuelle løsninger for de aller

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v)

Rutland Shunt Regulator. SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Rutland Shunt Regulator SR200 Instruksjonsmanual (Part No. CA-11/18 12v CA-11/19 24v) Dokument nr. SM-312 Utgivelse B Utarbeidet av as Maritim 2002 Side 1 av 9 Introduksjon Vennligst les denne manualen

Detaljer

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg!

Afumex halogenfrie kabler. Et trygt og sikkert valg! Afumex halogenfrie kabler Et trygt og sikkert valg! Fokuserer du på brannsikkerhet er halogenfrie kabler det beste og eneste fornuftige valget. Halogenfrie kabler redder liv når uhellet er ute. Andre

Detaljer

- Alarmer slik vi kjenner dem er utdatert

- Alarmer slik vi kjenner dem er utdatert - Alarmer slik vi kjenner dem er utdatert Det er kommet en ny aktør på markedet. Han mener forbrukerne blir lurt til å tro at det er smart å leie alarm. Av Elisabeth de Lange Gjesdal For en dag siden.

Detaljer

Solenergi - Sirkulærøkonomi. Thor Christian Tuv Solenergi FUSen Thor Christian Tuv - 1

Solenergi - Sirkulærøkonomi. Thor Christian Tuv Solenergi FUSen Thor Christian Tuv -   1 Solenergi - Sirkulærøkonomi Thor Christian Tuv Solenergi FUSen 13.11.2018 Thor Christian Tuv - www.fusen.no 1 Thor Christian Tuv - www.fusen.no «Kunnskap for en bedre verden» De nye talentene,og deres

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

DEN NORDISKE UTFORDRINGEN INNEN BILRUST BESKYTTELSE

DEN NORDISKE UTFORDRINGEN INNEN BILRUST BESKYTTELSE DEN NORDISKE UTFORDRINGEN INNEN BILRUST BESKYTTELSE DINITROL 60 ÅR PÅ DE NORDISKE VEIENE I dagens utvikling innen bilindustrien, er biler vanligvis skapt, utviklet og produsert fra et globalt perspektiv.

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk

Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Feriehus for den kresne Garantert førsteklasses håndverk Vi er et lite firma og har spesialisert oss på levering av mobile bo-enheter primært til bruk innen reiseliv/turisme og ferie/fritid. Alt vi leverer

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA Ellika TAVERES-CACHAT ellika.cachat@sintef.no Stipendiat ved NTNU Sintef Byggforsk Innhold 1. Introduksjon 2. Hvorfor snakke om fasader? 3. Nye tanker

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer