Kultur og Fritid i Midtre Rælingen. En visjon frem mot 2020

Transkript

1 Kultur og Fritid i Midtre Rælingen. En visjon frem mot 2020 Styret i Midtre Rælingen Vel Desember 2011 Vi vil med dette dokumentet sammenfatte ideer vi har om hvordan nærmiljøet vårt her i Midtre Rælingen kan utvikles i takt med den pågående utbyggingen. Vi beskriver også de eksisterende anleggene og eventuelle forbedringer som kan gjøres på disse. Ideene som presenteres vil vi søke å realisere ved innspill i kommuneplanprosesser, reguleringsforslag og andre muligheter som byr seg. Noen av forslagene vil vi selv aktivt arbeide med å realisere enten alene eller i samarbeid med andre krefter i lokalmiljøet. Vi ønsker innspill med nye idéer for å komplettere dette dokumentet så ta gjerne kontakt på leder@midtreralingenvel.no Vi ønsker å gjøre kommunens motto til vårt eget: Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyern. Dokumentet er derfor delt opp i tre seksjoner: Østmarka Bygda - Øyern

2 Østmarka Innfallsportene: Det er i all hovedsak tre innfallsporter til Østmarka i Midtre Rælingen: Sørlidalen, Tristilvegen og Ramstadsjøvegen. I tillegg så er det lett å komme opp til 3kmlysløypa fra Kirkebyvegen og det er en sti inn i marka fra Myrvoll. Skogsbilvegen fra Hektnersletta inn mot Ramstadsjøen er i god stand fram til velteplassen ovenfor Foss Event. Derfra fortsetter den inn til Ramstadsjøen som traktorveg med varierende kvalitet. Deler av traseen følger den gamle vannledningsgaten fra den gang Ramstadsjøen var drikkevannskilde. I partier er traktorvegen i så dårlig forfatning at grunneierne er avhengige av gode teleforhold for å kunne ta ut tømmer vinterstid. Det er ingen tvil om at både de som ferdes på vegen og grunneierne ville ha fordel av å få denne opprustet med utskifting av masser i visse strekk, dreneringstiltak og oppgrusing til fastere dekke. Med litt planlegging så burde det være mulig å kombinere skogsdrift og kjøring av løypespor om vinteren. Det bør også være mulig å ta ut tømmer i sommerhalvåret hvis vegen blir forbedret. Kommunen har prøvd å få til samarbeid med grunneierne for å få forbedret vegen, men prosessen har gått i stå. Vi mener at det bør gjøres nye forsøk på å komme fram til løsninger som alle brukere av vegen vil se som fordelaktige slik at vi kan få prosessen i gang igjen. Fra Tristilvegen har det lenge gått blåmerket sti og skuterløype inn i Østmarka. Her er det nå planlagt etablering av høydebasseng i åsen øst for Bikkjetjønn med gruset bomveg ned til Tristilvegen. Det er også satt av plass i reguleringsplanen til utfartsparkering på deler av Klasdammen. Derfra går også den gamle vannledningen opp mot Svarttjern og videre mot Ramstadsjøvegen. Det burde være mulig å gjenbruke denne traseen for å skape kommunikasjon mellom de to ferdselsårene. Denne traseen vil også kunne sporkjøres om vinteren. Sporkjøring videre opp til Bikkjetjønn og nordover til Marikollen langs den gamle 50km-løypa er også ønskelig slik at det blir mulig med rundturer inn i marka uten å måtte sette seg i bilen og kjøre til Marikollen først. Fra Myrvoll går det en gammel sti inn mot Sørlidalen, der 50km-løypa krysser traktorvegen, og videre opp til Tristilåsen. Denne stien er en av de fineste i området med variert skogsterreng og et utsiktspunkt på toppen. Det er kun i korte strekk at den er like våt som stiene vanligvis er her i kommunen. Den delen av stien som ligger utenfor markagrensa kan vi forvente at vil forsvinne til boligbygging, men det er da viktig å bevare tilgang til resten av stien slik at den også i fremtiden vil være en innfallsport til marka. I Sørlidalen går det traktorveg opp til området nord for Tristilen. Vegen er godt farbar i lange strekk, men også med myrdrag der vegen er dårlig. Med relativt begrenset innsats bør det være mulig å opparbeide vegen til å bli en fin innfallsport til bruk av marka. Det bør etableres og merkes utfartsparkering også i dette området. Fra Kirkebyvegen bør det ryddes og merkes adkomst opp til lysløypa.

3 Stier i marka: Det mange stier i marka selv om det var flere for 50 år siden. Mangel på beite og bruk har gjort at mange har grodd igjen. For noen år siden ryddet, merket og skiltet MRV noen av stiene i området rundt Tristilen. Vi har sett at dette har hjulpet godt og at de fleste av disse stiene nå holdes åpne med en innsats på noen timers kvistklipping og vindfallrydding i året. I området nord og vest for traktorvegen i Sørlidalen, samt i området rundt Sisselrudåsen på Ramstad, finnes det en del gamle stier som fremdeles er gjengrodde og umerkede. Disse bør også tas opp igjen. En bør også se om det er mulig å plankelegge noen av myrsøkkene i de mest brukte stiene slik at disse kan brukes også i perioder med mye fukt i terrenget. Det bør også være mulig å sette opp informasjonstavler på utsiktspunkter som forklarer hva man ser. Tilsvarende bør det være mulig å sette opp informasjonstavler på steder med kulturhistorisk interesse, eller der geologi, fauna eller flora har særegenheter som kan være interessante for turgåerne. Sist, men ikke minst så er det viktig at stiene våre blir avmerket på kommunens kartverk i tillegg til i sosiale nettverk for deling av turalternativer. For eksempel Vann: Ramstadsjøen ligger sentralt i vår del av marka. Vannkvaliteten er god og inviterer til bading noe en kan se litt eldre ungdom ofte gjør fra neset utenfor Hudreheimen. Vi bør se på om det er mulig å tilrettelegge bedre for bading i området og gjøre dette kjent for flere. Jeger og Fiskeforeningen pleier fiskebestanden i Tristilen og det er ofte fiskere å se langs strendene av Tristilen og Ramstadsjøen. Dette arbeidet bør så absolutt fortsette og kanskje informasjon om dette også kan settes opp på strategiske punkter. Det kunne kanskje være en idé å avholde fiskekonkurranser med innrapportering av fangst på kommunens nettside? Huldreheimen: Ruinene bør ryddes slik at det blir lettere å få med seg hva som lå her for over hundre år siden. Historieformidlingen kan også klart forbedres. Huldrekolonien: Kommunen eier Huldrekolonien, en liten hytte øst for Ramstadsjøen. Denne hytta kalles også for Speiderhytta og brukes av NSF-speidergruppa i Rælingen. Den kan også leies av andre ved henvendelse til kommunen. Dette tilbudet bør gjøres mer kjent og hytta bør standardheves slik at den i større grad tas i bruk. Klatrefelt: I Tristilåsen ned mot Bikkjetjønn er det en skrent som Rælingen Klatreklubb holder på å opparbeide som klatrefelt. Arbeidet har tatt noe tid og byggearbeidene i Tristilvegen har gjort adkomsten vanskelig det siste året, men det er godt håp om å få feltet ferdig i løpet av et par år slik at en for første gang kan klatre utendørs i Rælingen. Når feltet er ferdig bør stien over myra ved Bikkjetjønn plankelegges slik at adkomsten blir enkel. Det bør også lages en fører for feltet slik at det blir lettere for de som aldri har klatret her før å ta feltet i bruk. Ridning: Det er ikke tilrettelagt egne ridestier i marka, men vi vet at det har vært oppe til drøfting. Med til dels dårlig kvalitet på traktorvegene så er de lite egnet også til

4 ridning samtidig medfører ridning at de blir mer opptråkket for turgåerne. Det er i alles interesse at det tilrettelegges bedre. Jakt: Det drives sesongmessig kvotejakt i skogen, men det er også åpent for helårsjakt på noen arter. Dette er det lange tradisjoner på og det er et godt miljø i kommunen. Vi ser ikke noen konflikter med annen bruk, da jakta ofte foregår før turgåerne har fått i seg frokosten. Utsiktspunkt: Tristilåsen, Hektnerhøgåsen og Sisselrudåsen er de beste utsiktspunktene inne i vår del av marka. Alle tre lider av at skogsdrift og beite ikke lenger holder vegetasjonen nede. Vi bør rydde trær og sette opp plansjer der utsikten forklares for de som tar seg turen opp. MRV har gjennom en årrekke hatt postkasser med der en kan skrive seg opp når en besøker toppene. Vi har sett et jevnt svakt økende besøk i årene etter at vi startet å vedlikeholde stiene opp til toppene. Bygda I bygda skjer det store endringer for tiden med utbygging på Smestad og i Hektneråsen. Dette betyr at det vil flytte inn mange nye naboer som ikke kjenner denne delen av Rælingen fra før og som da gjerne trenger litt hjelp til å finne fram til mulighetene som ligger i nærområdet. Vi ser derfor at informasjonsarbeidet blir viktig både ved å gjøre informasjon tilgjengelig på nett og ved å sette opp skilt og informasjonspunkter rundt om i terrenget. Utbygging: I forbindelse med utbyggingene blir det etablert lekeområder og interne stier i byggefeltene. Det er viktig at denne typen infrastruktur kommer på plass i forbindelse med utbyggingen og ikke overlates til beboerne å gjennomføre i ettertid. Det er også viktig at utbyggerne er med å bidra til at omkringliggende infrastruktur kommer på plass selv om denne kanskje ikke ligger innenfor reguleringsområdet. På denne måten kan vi sikre at økt belastning på fellesressurser ikke medfører at disse blir ødelagt for alle. Det blir også mulig å få til nye tilbud som ikke har vært mulig å forsvare uten en større befolkning. Grendelag: For å ta vare på de lokale lekeplassene er det viktig at det etableres grendelag og sameier der det er obligatorisk medlemskap for de nærmeste naboene. Kommunen bør stå i bresjen for å få disse etablert. Disse vil da ha det fulle ansvaret for å vedlikeholde lekeplassene etter at de er ferdigstilt av utbygger. Solstua grendelag er et godt eksempel på at dette kan fungere. Lekeplassen er et naturlig samlingspunkt både til lek, dugnad og fest og er dermed et viktig samlingspunkt for de som bor i området. I etablerte områder som Kirkebyvegen, Nybakk, Støtterudvegen og Burvegen bør en søke å etablere nye grendelag. Som en gullerot for beboerne bør det etableres lekeområder innenfor hver av disse med støtte fra kommunen eller i forbindelse med fortetting av boområdene. I Støtterudvegen er

5 det en litt tilårskommen fotball- og basket-bane som kunne trenge en ansiktsløfting. Denne ble i sin tid etablert av MRV, men vi føler at det er riktig at de som bor i nærområdet nå tar seg av vedlikeholdet. Gangveger: Det er etablert nye gangveger flere steder i Midtre Rælingen. Den viktigste er den langs Fv120 til Fjerdingbykrysset, men den lokale gangvegen mellom Solstuvegen og Støtterudvegen er en viktig kommunikasjonsåre som har samlet området på tvers av bekkedalen. Denne vegen har gjort området til et helhetlig boområde. Undergangen ved Musikkhytta har gjort at vi nå har sikker adkomst til byggefeltene på vestsiden av fylkesvegen. Det som mangler av gangveger er først og fremst å videreføre gangvegen på østsiden av fylkesvegen fra Støtterud til Hektner. Det er lite trygt å måtte krysse den trafikkerte fylkesvegen to ganger, derav en gang i 80-sonen for å komme gjennom dette området. Dernest så er det viktig å videreføre gangvegen fra avkjøringen til Tveiter gård fram til Grini og videre ned til avkjøringen til Myrdammen. Det bør være mulig for litt større barn å sykle helt fram til badeplassen der uten at de utsetter seg for livsfare i trafikken. Ved å forbinde Støtterudvegen med en gangvegstubb sørover vil en kunne få trygg ferdsel og bedret framkommelighet på tvers av boområdene. Alle disse gangvegene bør kunne etableres med forenklet standard til drastisk redusert kostnad. Med økt lastebiltrafikk med leire til Lecafabrikken er det viktig at vi får på plass gangveger langs hele fylkesvegen. Kongevegen: Kongevegen går gjennom bygda vår. Den er fragmentert og er i strekk blitt gjort om til bilveg, andre strekk ligger som gruset traktor- eller gangveg og noen strekk kan til tider være nærmest uframkommelig på grunn av dårlig drenering i kombinasjon med traktorspor og leirgrunn. Det bør være et satsningsområde for kommunen å opparbeide kvaliteten på dekket med duk og grusing samt skogrydding langs traseen slik at den kan brukes gjennom hele året. Vi ser at der den er godt drenert og gruset så blir den brukt også vinterstid ved at folk tråkker seg spor. En kan også vurdere å holde den åpen ved å kjøre snøfreser på de viktigste strekkene. Stier: Det er mange gamle stier i bygda. Noen er gjengrodde, mens andre holdes åpne uten noen form for vedlikehold ved at folk ferdes på dem jevnlig. Gjengroing er et problem og vi ser at stien til tider legges om for å finne lettere veg gjennom vegetasjonen. Vi mener at stiene i bygda bør ryddes, skiltes og gruses slik at de blir framkommelige også i perioder med nedbør. Den viktigste stien er fra Burvegen og ut til fugletårnet ytterst på Rælingsøya. Her er det trafikk av landbruksmaskiner som har lagd sin egen veg uten særlig tilrettelegging. Her bør vedlikeholdet intensiveres slik at det blir mulig å komme seg fram både på sykkel og med barnevogn uten å risikere livet. I de områdene der erosjonen fra råka nærmer seg vegen må denne legges om slik at tiltaket ikke forsvinner i elva de første årene. Det neste som bør prioriteres er å arbeide seg nordover fra Burvegen gjennom Skovholthagan og Støtterudhagan til Smestadfeltet der det er inne i reguleringen at det skal etableres gruset sti nedenfor byggefeltet. Det er et kritisk punkt ved den gamle elvekafeen på Nordhagan der stengsler og privatisering ved tiltak rund hytte og ridebane har gjort stien uframkommelig. Her bør kommunen invitere til befaring med

6 interesserte parter for å avklare hvor stien skal føres og hvordan framkommeligheten skal sikres; skilting osv. Denne stien bør gruses i hele sin lengde da den vil bli bygdas hovedkontakt med vassdraget. Det bør også ryddes i undervegetasjonen slik at de som ferdes på stien får utsiktspunkter mot vannet. På lengre sikt så bør denne stien forlenges på traktorvegen gjennom Holthagan og videre til bebyggelsen ved Hammeren. Her holder kommunen på å etablere en plan for området ved Bygdetunet og kirken. Vi håper at turveg langs vassdraget videre mot bebyggelsen nederst i Sundmannsvegen vil bli en del av denne. Visjonen for kommunen på lang sikt bør derfor bli å etablere en gruset turveg / tursti fra fugletårnet på Rælingsøya i sør til Sundmannsvegen i nord. Det er også av interesse å utnytte legging av ny kloakkledning langs stranda ved Lecafabrikken til å etablere en turveg i området. Så vidt vi har sett så vil ikke Fylkesmannen at ledningen legges på leira i naturreservatet. Ved at den legges på land vil kostnadene øke, men dette vil kunne avhjelpes hvis en i noen grad benytter restmasser fra Lecafabrikken og tilrettelegger en turveg på toppen av traseen. I tillegg til stien langs vassdraget finnes det mange gamle stier som knytter bebyggelsen til vassdraget. Noen av disse bør gruses opp for å sikre rundturer i lokalmiljøet av varierende lengde. Utsiktspunkt: Trollåsen har i tidligere tider vært et sted man samlet seg for å slappe av og nyte utsikten. Det er kort veg å gå og ligger samtidig fint for seg selv inne i skogen. I samarbeid med grunneier bør en sørge for at utsikten ikke gror igjen, og helst få noe av den gamle utsikten tilbake ved å ta ned noen av trærne nedenfor skrenten. Skolen: Det er bibliotek, gymsal, skoleplass med lekeapparater, aula, amfi, musikkrom og skolekjøkken på Smestad skole. Alle disse vil kunne tas i bruk og skolen vil virkelig bli tyngdepunktet i lokalsamfunnet. Her er det mye potensial som fremdeles ikke er utnyttet. Her ønsker vi at ungene skal gå på kulturskole etter skoletid. Her vil vi gjerne ha dansekurs for store og små. Her vil vi se lese- og samtalegrupper, amatørkokker i arbeid og konsentrerte bridgespillere. Vi vil at kommunen aktivt arbeider for å tilrettelegge for at skolen blir tatt i bruk. Ballplasser: Det er et uttrykt ønske om en ballbinge ved Smestad skole under den forutsetning av at dette ikke går på bekostning av den nåværende skoleplassen. Det er et lite skogholt sørøst for skolen som lett vil kunne tilrettelegges for denne bruken. Området er relativt flatt slik at det antageligvis ikke vil være nødvendig å sprenging. På Klasdammen skal det etableres en liten grusbane. Denne vil være viktig for de litt større barna. Det kan med fordel sette av plass til en basketballkurv med en liten asfaltert driblesone. Det er viktig at det settes opp lyskastere slik at banen også kan brukes i høstmørket. I Støtterudvegen er det allerede en liten fotballbane og en basketballkurv. Det er til og med en lyskaster høyt oppe i et grantre, men denne har ikke lyst på mange år. Ved å etablere et grendelag og gi dem midler til å ta et første løft på vedlikeholdet bør denne plassen igjen kunne bli et samlingspunkt i vegen. I Solstuvegen er deler av lekeplassen satt av til ballbane. Grendelaget her fungerer bra og bør belønnes for det ved at de får støtte til for eksempel et ballnett. Dette er det

7 som står høyest på ønskelisten samtidig som det sikrer mot at unger kommer løpende ut i vegen etter baller på avveie. Lokale skiløyper: I Kirkebyvegen bør det ryddes slik at en lett kan komme seg opp i lysløypa. På Hektnersletta ble det vinteren 2011 igjen kjørt opp skuterløype. Denne er ca 2km lang og er for det meste flat. Denne er perfekt for barna å lære seg å gå på ski i og skolen har benyttet seg av den ved flere anledninger. Denne løypa vil også være perfekt for de litt eldre som ikke tør å sette utfor kneikene i lysløypa i Marikollen samtidig som den vil være en fin trimløype for nabolaget. Det som mangler er kanskje mest informasjon slik at flere ser mulighetene og tar den i bruk. En godt bevart hemmelighet for de som liker å gå på litt bredere ski er leira nede ved vannet. Når isen har lagt seg skal det ikke mye snø til før det er fint skiføre nede ved Svellet. Dette er en tur for dager det ikke blåser og hele stranden fra Lillestrøm og ned til Rælingsøya kan tråkkes opp. En kan også få tilgang til øyene ute i deltaet for nye opplevelser i urørt landskap. Når råkene ikke er trygge begrenses turen. Litt utpå vinteren senkes vannstanden i vassdraget og isen legger seg ned på leira. Da er den garantert trygg på disse strekkene. Kommunen bør se på om det er mulig å skuterkjøre deler av denne løypen, men det må i så tilfelle kombineres med tydelig skilting av hvilke strekk som er åpne slik at folk holder seg unna utrygg is. Hvis en får ryddet vegetasjonen langs stiene og disse gruses vil snøen legge seg på disse og en vil kunne benytte dem som lokalskiløyper. Akebakker: På Hektneråsen er det satt av plass til en ake-/skibakke. Denne bør planeres og ryddes for undervegetasjon. Det bør bli det lokale Grendelaget som tar seg av vedlikeholdet etter at den er etablert. Det bør settet opp en stolpe med lyskaster slik at den vil kunne bli benyttet også på kveldene i uka og ikke bare i helgene. På Smestad er Grindlia satt av til ake-/skibakke. Her holder MRV på å avklare om vi kan få på plass to lyskastere for kveldsbelysning av bakken. Vi ønsker å etablere et system med lysføler, bryter med timer og tidsintervall der anlegget kan slås på. Kombinasjonen av disse vil begrense bruken til når det er mørkt; det er barn i bakken og når det ikke er for sent på kvelden. Vi håper å få avklart dette i løpet av vinteren slik at dette blir siste sesong uten lys i bakken. Baser: Skolen har etablert en liten base i skogen vest for Myrvoll. Denne består av et ildsted og noen sittestokker og er samlingspunkt for klasser på tur i skogen. Etter hvert vil denne basen måtte vike for boligbygging, men da er det nok naturlig å etablere en ny base innenfor markagrensa. Hektneråsen FUS Barnehage vil nok også ønske å etablere seg en base ute i skogen. Det ville være naturlig å se på muligheten for å finne et sted innenfor markagrensa også for dem. Skolen har også etablert en permanent gapahuk nederst i Grindlia. I selve gapahuken er det ly til ca en klasse, men området er stort og det er ikke noe problem om både to og tre klasser oppholder seg der samtidig. Etter hvert som skolen fylles opp vil det være naturlig å sette opp en gapahuk til ved siden av den andre slik som Fjerdingby skole har gjort i Rælingsåsen. I tillegg til selve gapahuken er det gruset opp en gårdsplass og etablert et ildsted med sittestokker. Dette ble bygget sommeren 2011 for

8 ca 15000,- og med ca 50 dugnadstimer. Det gjenstår den del rydding av skog sør for området. Dette vil FAU ta tak i til våren. Smestadtoppen barnehage kjøpte Sø-Støa for noen år siden og ønsker nå å intensivere bruken av området. De investerer både tid og penger i å tilrettelegge området, ikke bare for egen bruk, men også i samarbeid med skolen og MRV. I første omgang skal FAU arrangere dugnad for å rydde skog slik at det blir lysere og triveligere. I neste omgang vil vi se på om vi kan hjelpe til med å forbedre framkommeligheten ved å få en gruset sti ned til Støa. Hvis vi ser noen år fremover så kan kanskje Støa være etablert som turkafé i helgene med salg av kaffe og vafler til turgåere da gjerne i regi av skolen for å finansiere klassekasser. Vi ønsker å få på plass igjen brygga som det kun står to jernstolper av i dag og både barnehagen og skolen vil kunne ta turer ut på Svellet i ro- og seilbåter. De eldste elevene på skolen vil kanskje kunne få instruksjon i seiling med joller og brett. Noen år tilbake var det tradisjon å arrangere sankthansdans på Støa. Denne tradisjonen tar vi gjerne opp igjen når forholdene ligger til rette for det. Vi skulle gjerne sett at Nord-Støa ble kjøpt av kommunen for å bli inkludert i miljøet med Sø-Støa. Denne delen av Rælingen ville da kunne få sin utgave av Sandbekkstua som et kulturelt samlingspunkt ned mot vassdraget. Dette vil medføre et stort økonomisk løft, men vi mener at midler fra salg av kommunens tomter på Smestadfeltet bør beholdes i bygda og brukes på denne type tilrettelegging. Det må sikres et politisk vedtak på dette. Gamle Holt skole: Her er det i dag øvingslokale for band og motorcrossbane. Motorcrossklubben har begrenset leiekontrakt og kommunen bør bestrebe seg på å finne en ny lokasjon til erstatning. Vi mener at hele eller deler av banen med hell kan omformes til sykkelcrossløype. Bandøvingene bør kunne fortsette, men med klare begrensninger på hvor sent på kvelden det skal kunne øves. Aktiviteten på Holt bør utvides til å bli en ungdomsklubb for lokalsamfunnet. Da gjerne med noen alternative aktiviteter sammenlignet med klubben på Åmot. Dette vil dermed utvide det samlede tilbudet i kommunen ikke bare på antall, men også på typer aktivitet. Fuglekikking: Det er mange som kommer langveisfra for å se på fugletrekkene. Med litt tilrettelegging vil denne kunnskapen kunne formidles til flere enn de mest ihuga entusiastene. Kanskje vi kunne få satt opp et par permanente kikkerter i fugletårne sammen med interaktive informasjonstavler med observerte fugletyper og eksempler på artenes sang. I samarbeid med naturobservasjonssenteret i Fet så burde det være mulig å få til formidling også i vår del av verneområdet. Ridning: Det er flere gårder i kommunen med oppstalling av hester og mulighet for å ta ridetimer. Hektner gård er den som er best tilrettelagt med egen ridehall i tillegg til utebane, men også på Nordhagan har de bygget opp et ridemiljø. Dette er et tilbud som ikke er forbeholdt de som bor i lokalmiljøet, men det kan for noen være en medvirkende årsak til at de søker å bosette seg i kommunen.

9 Det som mangler er tilrettelegging av rideveger både i bygda og i skogen. Flere av de andre tiltakene som er foreslått vil gå hånd i hanske med å forbedre mulighetene for turridning. Grusede stier, skogsbilveger med fastere dekke er nevnt tidligere, men det bør også åpnes opp for fri ferdsel for hester på en del private veger. Dette gjøres best ved at det inngås avtaler mellom grunneierne og stallene der konfliktpunkt nummer 1 antageligvis vil være hestemøkk. Den enkle måten å fikse dette på er å etablere påbud om bruk av oppsamlingspose for ridning på veg og tilrettelagte stier i kommunen. Hvis hestemiljøet får utvikle seg skal vi ikke utelukke at det kan være aktuelt å omregulere en av gårdene til feltrittbane. Golf: I kommuneplanen ligger det inne omregulering av Vestegården til 9-hulls golfbane. Med overetablering av golfbaner og dårlig økonomi så er det lite sannsynlig at disse planene vil bli noe av i overskuelig fremtid. Kanskje det heller er feltrittbane som vil være rett bruk av disse arealene? Saluttanlegget på Hektnersletta: Bak bensinstasjonen ligger det en liten kolle der det i Huldreheimens storhetstid ble satt opp to saluttkanoner. Løpene ligger i mosen og ruster, mens hjulene sannsynligvis står i et uthus et sted. Det ville være fantastisk om dette området kunne tilbakeføres til slik det engang var. Det er midt i bygda og lett tilgjengelig for alle aldre. Saluttskyting på 17.mai kunne vel også bli en tradisjon som kan gi bygda identitet. Øyern I gamle dager var Nitelva, Svellet og Øyern hovedferdselsåren gjennom bygda. Nå har de ligget nærmest brakk der kun et fåtall har hatt mulighet til å glede seg over nærheten til vannet. Fiske: Vi har mange fine fiskeplasser der det jevnlig hales i land større og mindre fangster. I samarbeid med Jeger- og Fiskeforeningen burde flere få muligheten til meditasjon og spenning over en fiskestang. Øyern er den mest artsrike innsjøen i landet og det er få restriksjoner. Båtforeninger: Det er båtforeninger ved Torva, på Åmot på Nordby og for vår del av kommunen på Nordhagan. Disse er notorisk fulle med lange ventelister for å få plass til båt på vannet. Med økende antall innbyggere er det lite ønskelig å etablere mange nye båtplasser da dette vil være i konflikt med naturreservatet. Dagslipp: Det vi heller bør ha er en dagslipp der en kan sette ut båten og parkere tilhenger og bil. Det ligger til rette for dette i vika ved pumpestasjonen nedenfor Burvegen. Her kan den gamle vegen til Leca utvides for å gjøre plass til biler og hengere. Inngrepet i naturreservatet kan holdes til et minimum og plasseringen er perfekt for enten å sette kursen ut på Øyern eller oppover Glomma.

10 Badeplasser: Det er også fine badeplasser med klart og fint glommavann og fine sandstrender på noen av øyene i deltaet. Båtsport: Det er lite aktuelt å tilrettelegge for båtsport i vår del av kommunen da det er 4- knopsgrense og begrensninger på hvilke typer motorfarkoster som kan brukes i naturreservatet. De som ønsker fart og spenning bør derfor se sørover til Flateby. Roklubb på Støa: I forbindelse med at de nederste jordene på Smestad nå skal bygges ut så har Øie AS kjøpt Nord-Støa. De har ryddet skogen og skal tilrettelegge stier ned til og langs vannet. De skal også overføre deler av arealet til kommunen. Vi vet ikke om grensene er trukket opp ennå, men ser et stort potensial i bukta på Nord-Støa. Her vil en kunne etablere en liten marina for ro- og seilbåter, seilbrett, kajakker, kanoer og kitere. Disse vil ha sitt Svellet som sitt nærområde og vil ikke belaste området med forurensning, propeller og støy samtidig som det vil kunne bygges opp til å bli et fantastisk tilbud for innbyggerne i kommunen. Det bør være mulig å få Fylkesmannen med på at et slikt tiltak vil kunne gjennomføres. En roklubb på Støa vil øke aktiviteten i området og sikre at det blir et kulturelt tyngdepunkt i bygda. Her vil vi kunne bygge på tradisjonene fra den gang Fet og Rælingen var én kommune med en hovedveg i midten.