Sameiet Drammensveien 52 C D Beboermappe. HMS Helse Miljø Sikkerhet

Transkript

1 Sameiet Drammensveien 52 C D Beboermappe HMS Helse Miljø Sikkerhet V1 Oppdatert per 4. mars 2012

2 Innhold 1 Innledning Internkontroll Nyttige telefonnummer og e-post adresser Diverse kontakter Sameiets styre (2011) Brann Branninnstruks Egenerklæring for brannslukningsapparat og røykvarsler Anbefaling fra Oslo kommune, brann og redningsetaten vedr. kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannteknisk utstyr Krav til brannsikkerhet i hjemmet Gassvettreglene Elektriske anlegg og utstyr Elektrisk anlegg og utstyr i den enkelte boenhet Elektrisk anlegg til felles bruk i sameiet Restriksjoner ved reparasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr Sikringsskap Vannlekkasjer Hvordan forebygge vannlekkasje Stoppekraner Forurensning Porttelefonanlegg Garasjer og biloppstillingsplasser Vedtekter Husordensregler

3 1 Innledning 1.1 Internkontroll I forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskiften) av 6. desember 1996 finner vi bestemmelsene om systematisk HMS-arbeid i virksomheter. Forskriften bruker begrepet virksomheter, men dette omfatter ikke bare næringsvirksomhet. Også boligeieformer hvor flere mennesker eier noe sammen, faller inn under begrepet virksomhet. Derfor er boligvirksomheter underlagt internkontrollforskriften. Som en følge av dette har styret uarbeidet en dokumentasjon over tiltak som skal sikre at sameiet planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder virksomheten sin i samsvar med krav fastsatt i helse, miljø- og sikkerhetslovgivningen (HMS). Dokumentasjonen som er relevant for hver seksjonseier er samlet i dette dokumentet som skal finnes tilgjengelig i hver leilighet. Her finner du også vedtekter og husordensregler. Permen skal følge leiligheten ved salg eller utleie av leiligheten. I tillegg er det utarbeidet ytterligere dokumentasjon av kartlegging av internkontrollen i sameiet samt oppfølging av denne. Disse dokumentene som oppbevares av styrets leder. Permen holdes oppdatert av styret, og oppdaterte dokumenter vil bli sendt ut til sameierne. Sameierne har selv ansvar for å holde permen oppdatert med de nyeste versjoner av dokumentene. Dokumentet og senere oppdateringer sendes elektronisk til sameierne. 3

4 2 Nyttige telefonnummer og e-post adresser 2.1 Diverse kontakter Brann 110 Politi 112 Lege 113 Rørlegger Østreng Rørleggervakta (døgnåpen) Rørleggersentralen (døgnåpen) Elektriker n Majorstua AS ( 24-timers service) Nb-telefonnummerene til rørleggere/elektrikere er kun et forslag. De er ikke å forstå som anbefalinger eller at sameiet har noe avtale med disse. 2.2 Sameiets styre (2011) Randi Kvalsnes Øyvin Grimnes Tom Arecenovic Kristian Andersen Leder randi.kvalsnes@gmail.com Styremedlem oivin.grimnes@gmail.com Styremedlem tom.arsenovic@intergraph.com Varamedlem kristian.andersen@gmail.com 4

5 3 Brann 3.1 Branninnstruks VARSLE Ring telefonnummer 110 EVAKUERE SLUKKE 1. Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles umiddelbart. Slå alarm, varsle beboerne ved å ringe på dørklokker, banke lage støy, kaste stein på vinduer eller lignende for å skape oppmerksomhet. 2. Evakuere bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes ut. 3. Ved mindre branntilløp, forsøk å slokke brannen med tilgjengelig slokkeutstyr. 4. Lukk dører og vinduer. Hvis brannen ikke slokkes straks er det særlig viktig at dører til det rom som brenner og utgangsdør holdes lukket for å hindre spredning av brannen. Rømningsveier Trappeutgang eller via egen balkong/vindu (installer branntau i festekrok) Gjør deg kjent med hvor slokkeutstyr er plassert i din bolig, og hvordan det skal brukes Sørg for at rømningsveier alltid er frie Møteplass ved brann er på plenen foran byggets inngangsparti Kontroller at alle beboere er ute av bygningen Nødtelfoner 5

6 3.2 Egenerklæring for brannslukningsapparat og røykvarsler Ettersom en eventuell brann vil angå oss alle og det er sameiet som sådan som er ansvarlig for at det finnes røykvarslere i boenhetene ønsker styret å påse at alle har montert røykvarslere. Vi ber dere derfor påse at det følgende er i orden og krysse av og signere skjemaet og enten levere det i styreleders postkasse eller sende en signert versjon på e-post. I min leilighet er det installert brann-/røykvarsler, og jeg har kontrollert at den fungerer I min leilighet finnes det enten brannslukningsutstyr som brannslukningsapparat eller vannslange Dato: Signatur Navn med blokkbokstaver: 6

7 3.3 Anbefaling fra Oslo kommune, brann og redningsetaten vedr. kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannteknisk utstyr Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-4, første ledd Eier av ethvert brannobjekt skal, der det er nødvendig, sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m. m for å hindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten Røykvarslere Ettersyn (egenkontroll) av røykvarslere bør gjennomføres en gang pr. måned. Utskiftning av batteri bør gjennomføres en gang pr. år (1.desember) Som en hovedregel bør røykvarslere som er eldre enn ti år skiftes ut. Brannalarmanlegg Ettersyn (egenkontroll) bør gjennomføres minst en gang pr. måned. Kontraktfestet kontroll bør gjennomføres en gang pr. år. Vedlikehold (reparasjon/service) bør foretas av firmaer som kan dokumentere samarbeidsavtale med leverandør av angjeldende anleggstype. Husbrannslange Ettersyn (egenkontroll) bør utføres hvert halvår Håndslokkere Ettersyn (egenkontroll)) bør gjennomføres minst en gang pr. måned. Pulverapparat skal kontrolleres av kompetent person eller virksomhet når den er fem år gammel. Pulverapparat skal vedlikeholdes (service) av kompetent person eller virksomhet når den er ti år gammel. Skumapparat og CO2 apparat skal kontrolleres av kompetent person eller virksomhet når den er to år gammel. Røykventilasjon Ettersyn (egenkontroll) bør utføres hvert år. Kontraktfestet kontroll bør gjennomføres hvert femte år. Tørropplegg Ettersyn (egenkontroll) av pakninger og at kraner er avskrudd bør utføres hvert år. Brannstiger Ettersyn (egenkontroll) bør utføres hvert år. Ledesystem 7

8 Ettersyn (egenkontroll) bør uføres en gang pr. måned. Kontraktfestet kontroll bør gjennomføres en gang pr. år. Sprinkleranlegg Brukeren skal sørge for at prøving, service- og vedlikeholdsprogram blir gjennomført i henhold til instruks fra leverandør av systemet eller en tilsvarende kvalifisert virksomhet. 8

9 3.4 Krav til brannsikkerhet i hjemmet Alle boliger skal ha minst en godkjent røykvarsler. Denne skal være plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket. Det er eiers ansvar å anskaffe røykvarslere, mens kontroll og batteriskift er brukers ansvar. Kontroll bør utføres hver måned. Batteri skal skiftes ut hvert år, med mindre det er batteri i røykvarsleren som varer i flere år. Husk da å registrere når batteriet først ble satt inn, slik at det blir enkelt å vite når en skal bytte. 1. desember er den offisielle røykvarslerdagen i Norge, en dag mange benytter til å bytte batteri i sine røykvarslere. Det kan kreves at flere røykvarslere blir montert i boligen. Dette gjelder dersom røykvarsleren ikke høres godt nok i alle soverom (minst 60 db) med lukkede dører. Det bør monteres minimum en røykvarsler i hver etasje av boligen, men brannvesenet anbefaler å montere røykvarslere i alle rom hvor det er aktivitet, som stue, soverom, gang og kjøkken. Røykvarslerne bør seriekobles slik at når en varsler utløses, vil alle varslerne begynne å pipe. Alle boliger skal ha manuelt slokkeutstyr som kan benyttes i alle rom. Det beste slokkemiddelet er vann, husbrannslange anbefales! Vann er rent og effektivt, og det finnes i ubegrensede mengder. Over 90 prosent av boligene har pulverapparater. Med jevne mellomrom bør apparatet snus opp ned for å fordele pulveret jevnt. Dette er et meget effektivt slokkemiddel, men vær klar over at rengjøringskostnadene er betydelig større enn ved bruk av vann og at etter 18 sekunders effektiv slokking er apparatet tomt. Et annet effektivt slokkemiddel er skum. Det gir minimale følgeskader, men har også begrenset mengde skum i apparatet. 9

10 3.5 Gassvettreglene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med gasselskapene utarbeidet grunnleggende regler for bruk av gass. 1. Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft. 2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme. 3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist. 4. Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet. 5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer. 6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær. 7. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann. 8. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom. 9. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om. 10

11 4 Elektriske anlegg og utstyr 4.1 Elektrisk anlegg og utstyr i den enkelte boenhet Det elektriske anlegget og utstyret skal være i forskriftsmessig stand, og styret har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold, ettersyn og kontroll av utstyret og installasjonene i fellesområdene. Inne i boenhetene er det beboerene selv som har ansvaret for vedlikehold, ettersyn og kontroll av det elektriske utstyret og installasjonene. Beboerne oppfordres til å få autorisert fagpersonell til å kontrollere de elektriske installasjonene og det elektriske utstyret fra tid til annen for eksempel hvert 5. eller 10. år, og at eventuelle feil og mangler blir rettet opp. I tillegg oppfordres beboerne til å foreta et daglig ettersyn av det elektriske utstyret og installasjonene i leiligheten ved å kjenne etter hvorvidt stikkontakter, brytere, plugger og lignende er unormalt varme, hvorvidt det lukter svidd eller om stikkontakter, brytere eller ledninger er misfarget eller ødelagt. For å kunne unngå branntilløp er det også viktig at elektriske apparater brukes riktig. I denne sammenheng er de viktigste råd og tips: Ikke bruk løse lamper eller frittstående varmeovner i rom hvor det er barn eller dyr. Tørk ikke tøy på elektriske ovner. Slå av kokeplater etter bruk. Glemsomme personer bør anskaffe seg tidsbryter. Monter rikelig med stikkontakter. Unngå løse dobbeltkontakter og andre provisoriske løsninger. Bruk aldri sterkere pærer enn lampene er beregnet for. Trekk støpselet ut av termostatstyrte elektriske apparater som kaffetraktere, brødristere, hårfønere, styrkejern og lignende når de ikke er i bruk. Vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner eller brødbakingsmaskiner bør ikke brukes uten tilsyn. Varmetepper eller varmeputer må aldri brukes uten tilsyn. De må heller ikke brettes sammen under bruk. Varmelaken skal også bindes fast til madrassen, slik at det ikke beveger seg. Er sikringer, koblingsbokser, støpsler eller brytere unormalt varme, kan det tyde på overbelastning av anlegget. Ta kontakt med installatør. Gammelt elektrisk utstyr kan være brannfarlig, og bør kastes. Elektrisk utstyr som brukes utendørs skal alltid kobles til jordet stikkontakt. 4.2 Elektrisk anlegg til felles bruk i sameiet Vaskemaskin: Beboerne må ta kontakt med en av styrerepresentantene, dersom dere merker at det lukter svidd i vaskekjelleren etter bruk. Tørketromler: Beboerne må ta kontakt med en av styrerepresentantene, dersom dere merker at det lukter svidd i vaskekjelleren etter bruk. Lofilteret skal rengjøres etter hver gang tørketrommelen er brukt. 11

12 4.3 Restriksjoner ved reparasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr Det er strenge begrensninger for hva ufaglærte personer kan foreta av reparasjoner på elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Følgende liste viser hva en ufaglært har lov til å gjøre: Tilkobling/skifting av topolete støpsler/plugger til og med 25A (ampere), med og uten jording. Tilkobling/skifting av topolete skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16A (ampere), med og uten jording. Tilkobling og reparasjon av bordlamper, lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere. Tilkobling og skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som del av den faste installasjonen, tilkoblet med kronklemme eller med støpsel/stikkkontakt. Dessuten skifting av andre belysningsarmaturer i tørre rom med isolerende gulvdekke. Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og støpsel. Skifting av deksel for brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Alt annet elektrisk installasjons- og reparasjonsarbeid på elektriske anlegg og utstyr skal utføres av autorisert fagpersonell. 4.4 Sikringsskap Unormalt varme sikringer eller sikringer som går ofte, er et tegn på overbelastning eller kontaktfeil i sikringselementet. Dette kan føre til brann, og det er viktig å kontakte fagfolk som kan utbedre problemet så raskt som mulig. Husk at det er bare autoriserte installatører som har tillatelse til å foreta reparasjoner i sikringsskap. 12

13 5 Vannlekkasjer 5.1 Hvordan forebygge vannlekkasje Fra rør og kraner: 1. Hvis det er stoppekran(er) for vann i leiligheten, kontroller at den holder tett. Sørg for å sette deg inn i hvor den er og hvordan den brukes. Hvis stoppekranen(e) er dårlige, sørg for utbedring eller utskiftning. 2. Felles stoppekraner for vann i blokken er plassert i blokkens kjeller i bod-gangen i motsatt ende av vaskeriet. De vedlagte bilde Ved akutt lekkasje stenges straks egen stoppekran. Om nødvendig må du også stenge stoppekranen i kjelleren. Alle beboere og styret må straks underrettes om stenging. 4. Rørlegger tilkalles for umiddelbar avhjelping av lekkasjen og gjenåpning av stoppekraner. 5. Følgeskader av vannlekkasje er forsikringssak som Sameiet er forsikret for. Forsikringsselskapet skal inspisere følgeskader og vurdere årsak og forsikringsansvar. Dette gjelder bygningsmessige skader. Skader på inventar meldes og dekkes av beboers egen innboforsikring. Utbedring av bygningsmessige skader skjer enten ved at forsikringsselskapet rekvirerer håndverker, eller ved at beboer selv ivaretar dette. Hvis du leier leilighet, må eier av leiligheten underrettes. Sameiets egenadel på forsikringen er per januar 2012 kr Sameiet kan kreve refusjon for egenandelen hos seksjonseier hvis skaden skyldes feil eller mangler som sameier burde ha rettet opp, eller tiltak som sameier burde ha iverksatt for å begrense skadens omfang. Følgeskader som forsikringsselskapet ikke vil dekke må dekkes av seksjonseier. Hvis sameiets ansvar, dekker sameiet skadeutbedringen. Dersom lekkasje og fuktskade er oppstått, må du snarest mulig åpne opp skadede steder for uttørking. 6. Utbedring av rør og opplegg og armatur, skifte av pakninger etc. er ikke forsikringssak. Ansvardelingen er her i grove trekk at installasjoner innenfor leilighetens stoppekran er seksjonseiers ansvar, mens installasjoner foran leilighetens stoppekran er sameiets ansvar. 7. Ved renovering av eget bad forutsettes seksjonseier selv å stå som byggherre og bære alle kostnader uansett omfanget av renoveringen. Styret skal underrettes. Nødvendige godkjennelser iht. gjeldene lov/forskrift/retningslinjer fra offentlige myndigheter må innhentes. Fra radiatorer: 1. Sørg for at radiator ikke står uten varme rett under åpent vindu om vinteren. Dersom vannet i radiatoren fryser vil dette kunne medføre store vannskader. 13

14 Fra balkong og tak: 1. Følgeskader fra taklekkasjer er ikke forsikringssak, men må enten dekkes under leverandørens garanti eller av Sameiet selv. Lekkasjer eller skader som oppdages må meldes til styret straks. 2. Overvannsskader fra balkonger kan skyldes at avløp fra balkong ikke er holdt åpne. Slike overvannsskader vil normalt ikke dekkes av forsikringen på bygningen. Eventuell tvist 1. Ved eventuell tvist om kostnadsfordeling, ansvar etc. er ikke ovenstående veiledning avgjørende. Slik tvist løses i henhold til forsikringsvilkår og gjeldende rettslig regulering, samt Sameiets vedtekter og husordensregler. 5.2 Stoppekraner Hovedstoppekran til begge oppganger finnes i bod-gangen ved vaskerommet (Doppgangen). Se bilder av hovedstoppekranen nedenfor. Det er satt opp skilt som viser vei til hovedstoppekranen. 14

15 6 Forurensning Sameiet driver ikke virksomhet som vesentlig forurenser det ytre miljø. Imidlertid har sameiet for en oljefyr. For å redusere klimagassutslipp samt hindre muligheter for oljelekkasjer, vurderes det nå andre mer miljøvennlige oppvarmingsformer, som fjernvarme eller jordvarme. 15

16 7 Porttelefonanlegg Dagens porttelefonanlegg ble installert i november 2010 og er høyttalene med fargemonitor av typen AIPHONE GH-serie. Anlegget er levert og montert av Assistent Partner AS, Arbos Gate 2, 3041 Drammen, org.nr Kontaktperson Bjørnar Pettersen, e-post: post@assistentpartner.no, telefon Det er 5 års garanti på utstyr og installasjon. Bruksanvisning på porttelefonanalegget følger som vedlegg 1. 16

17 8 Garasjer og biloppstillingsplasser Nedenfor følger retningslinjer for garasjer og biloppstillingsplasser fra 1. juni 2001: Plasser kan tildeles eiere/familier som eier og bor i leilighetene og har bil. Fremleie av plassen er ikke tillatt. Leieretten kan gjensidig sies opp med en måneds varsel. Plasser lyser styret ledig ved oppslag i oppgangene. De som har oppstillingsplass kan søke på ledig garasjeplass og omvendt. Plasser tildeles etter ansiennitet regnet fra det tidspunkt man overtok leiligheten med fratrekk for den tiden man ikke bor i leilighet. Parkeringsplassen går ikke i arv til familiemedlemmer eller nye kjøpere av leiligheten. 17

18 9 Vedtekter VEDTEKTER for Boligsameiet Drammensveien 52 C-D Org.nr sist endret på sameiermøte den 27. april 2011 KAPITTEL 1 NAVN OG FORMÅL 1-1 Navn Sameiets navn er Sameiet Drammensveien 52 C-D. Sameiet består av 21 boligseksjoner av eiendommen gnr. 211, bnr. 66 i Oslo kommune i henhold til oppdelingsbegjæring datert Definisjon En eierseksjon består av en sameieandel i eiendommen med tilknyttet enerett til bruk av en nærmere angitt seksjon med tilhørende boder og eventuell balkong/terrasse. 1-3 Formål Formålet med sameiet er å: 1. Ivareta driften av sameiet 2. Administrere bruk og vedlikehold av fellesanlegg og fellesareal. 3. Ivareta alle andre saker av felles interesse. I tilfelle tvil om en sak er av felles interesse, avgjøres spørsmålet med alminnelig flertall på sameiermøtet. KAPITTEL 2 RÅDERETT 2-1 Fysisk råderett Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin seksjon (bruksenhet) og rett til å nytte fellesarealene til det de er ment til eller vanlig brukt til. Bruksenheten må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av andre seksjoner. Fellesarealene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i den bruk som er avtalt eller forutsatt. 18

19 2-2 Rettslig råderett Den enkelte sameier rår som en eier over seksjonen og har full rettslig råderett over sin seksjon, herunder rett til overdragelse, utleie og pantsettelse, se dog 2-4. Seksjonen kan dog ikke selges til juridiske personer, firma eller lignende. Sameiermøtet kan dispensere fra dette. Seksjonene må kun nyttes til beboelse. Sameierne fraskriver seg forkjøps-, løsnings- og oppløsningsrett som de ellers måtte ha etter norsk rett. 2-3 Felleskostnader Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte seksjon, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken. Den enkelte sameier skal innbetale a kontobeløp etter vedtak av styret eller sameiermøtet. Det kan fastsettes at det også skal innbetales til et vedlikeholdsfond. 2-4 Godkjennelse og melding av leietakere og melding av sameiere Erverver av seksjon, samt leietaker av seksjon må meldes til styret. Meldingen må inneholde navn, telefonnummer og ny og gammel eiers adresse. Godkjenning av leietakere kan bare nektes i det enkelte tilfelle når det foreligger saklig grunn til det. Eiere som leier ut sin selveierseksjon, er ansvarlig for å informere leietager om de til enhver tid gjeldende husordensregler for sameiet før leieforholdet trer i kraft. 2-5 Sameiets panterett i den enkelte seksjon Som sikkerhet for oppfyllelse av sameiernes forpliktelser overfor sameiet etter vedtektene er det i hver seksjon utstedt en pantobligasjon på kr ,- med pant i hver seksjon. Pantobligasjonen i den enkelte seksjon skal ha prioritet etter 80 % av lånetakst avgitt av takstmann, som er godkjent av Forsikringsrådet, uten opptrinnsrett. Fra har sameiet for krav mot sameieren, som følger av sameieforholdet, panterett i hver seksjon med et beløp som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp, jfr. eierseksjonslovens 25. KAPITTEL 3 SAMEIERMØTET 3-1 Ordinært sameiermøte mandat og innkalling Sameiermøtet er sameiets øverste organ. Ordinært sameiermøte holdes hvert år innen utgangen av april måned 19

20 Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker til behandling på sameiermøtet. Styret innkaller skriftlig til ordinært sameiermøte med et varsel på minst 8 og høyst 20 dager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet. Med innkallingen skal også følge styrets årsberetning med revidert regnskap. For at forslag som krever to tredjedels flertall eller mer skal kunne behandles på sameiermøtet, må hovedinnholdet i forslaget være beskrevet i innkallingen. 3-2 Ekstraordinært sameiermøte Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere, som til sammen har en tiendedel av stemmene, skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret innkaller skriftlig til ekstraordinært sameiermøte med minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Dersom det er nødvendig kan det ekstraordinære sameiermøtet innkalles med en frist på minst 3 virkedager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som skal behandles. Hovedinnholdet i forslagene må være beskrevet for at disse skal kunne behandles. 3-3 Stemmerett fullmakt I sameiermøtet har sameierne stemmerett med en stemme for hver seksjon de eier. Sameierne har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt, eventuelt med bundet mandat. Fullmakten anses å gjelde på førstkommende sameiermøtet med mindre det fremgår at noe annet er ment. Fullmakten kan når som heist trekkes tilbake. 3-4 Oppgaver og arbeidsform På det ordinære sameiermøte skal disse saker behandles selv om de ikke er nevnt i innkallingen: 1. årsberetning fra styret 2. godkjenning av årsregnskapet 3. budsjett 4. godtgjørelse til styret, forretningsfører og revisor 5. valg 6. andre saker som er nevnt i innkallingen Det ekstraordinære sameiermøtet skal kun behandle saker som er nevnt i innkallingen til møtet. Sameiermøtet ledes av styrets leder med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder som ikke behøver å være sameier. 20

21 Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som treffes av sameiermøtet. Protokollen leses opp før avslutningen av møtet og underskrives av møtelederen og minst en av de tilstedeværende sameiere valgt på sameiermøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for sameierne og kopi skal sendes sameierne. 3-5 Stemmeregler ugildhet Med mindre annet bestemmes i lov om eierseksjoner eller nedenfor, treffes alle beslutninger med alminnelig flertall i forhold til de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. Det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer til vedtak om: a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet gar ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter, c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap, d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom, som går ut over vanlig forvaltning, e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål eller omvendt, f) samtykke til reseksjonering som nevnt i 12 annet ledd annet punktum i lov om eierseksjoner, g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5 prosent av de årlige fellesutgiftene, h) endring av vedtektene. Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter krever tilslutning fra alle sameierne. Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i noen avstemming på sameiermøtet om avtale med seg selv eller nærstående eller om eget eller nærståendes ansvar. KAPITTEL 4 STYRET M.V. 4-1 Styret sammensetning 21

22 Sameiet skal ha et styre. Styret velges av og blant sameierne. Styret skal bestå av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. Ett av medlemmene skal være leder. Styrets leder velges særskilt Styret velger innen sin midte nestleder. Styremedlemmer samt varamedlemmer tjenestegjør i to år. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av det ordinære sameiermøtet i det år tjenestetiden utløper. Styremedlemmene kan gjenvelges. 4-2 Styrets virksomhet Styremøtet ledes av styrets leder, eller i dennes fravær av styrets nestleder. Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers stå for forvaltningen av sameiernes felles anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak fattet av sameiermøtet. Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Det hører inn under styrets oppgave å ansette, si opp og avskjedige forretningsfører og andre funksjonærer, gi instruks for dem, fastsette deres godtgjørelse og føre tilsyn m at de oppfyller sine plikter. I felles anliggender representerer styret sameierne og forplikter dem med underskrift av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Den skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmer. 4-3 Stemmeregler ugildhet Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget. Styremedlem eller forretningsfører må ikke delta i behandling eller avgjørelse av noen spørsmål som vedkommende selv eller nærstående har fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. 4-4 Revisor Sameiet skal ha registrert eller statsautorisert revisor. Revisor velges av sameiermøtet og tjenestegjør inntil en annen revisor blir valgt av sameiermøtet. 22

23 KAPITTEL 5 ANDRE BESTEMMELSER 5-1 Fellesutgifter Utgifter ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles på sameierne etter størrelsen på sameiebrøkene. Dersom særlige grunner tilsier det kan kostnadene fordeles etter nytten. Styret fastsetter på bakgrunn av budsjett a kontobeløp som innbetales forskuddsvis hver måned til dekning av fellesutgiftene. Unnlatelse av å betale de utlignede andeler av sameiets forpliktelser etter påkrav anses som vesentlig mislighold og kan gi sameiet rett til å kreve seksjonen solgt, jf eierseksjonslovens Innvendig vedlikehold Den enkelte sameier skal holde bruksenheten forsvarlig vedlike slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Innvendige bygningsmessige endringer og installasjoner skal forelegges styret. Ved manglende indre vedlikehold fra den enkelte sameiers side kan styret for vedkommendes regning, foreta det vedlikehold som er nødvendig for å bevare eiendommens verdi eller å avverge ulemper. Sameieren må varsles før slikt vedlikehold settes i verk. Vinduer/dører i hver selveierseksjon, dekkes også av Vedlikehold av fellesarealer Vedlikehold av fellesarealer er sameiets ansvar. Alle utvendige endringer krever samtykke fra styret eller sameiermøtet, jfr. 3-5 annet ledd. 5-4 Vedlikeholdsfond Sameiermøtet kan fatte vedtak om opprettelse av et fond til dekning av påregnelige fremtidige vedlikeholdsutgifter. De beløp seksjonseierne skal innbetale til fondet innkreves sammen med det månedlige a kontobeløp for dekning av sameiets utgifter. 5-5 Husordensregler Sameiermøtet kan med alminnelig flertall fastsette husordensregler. Selv om det fastsettes forbud mot dyrehold, kan bruker av seksjonen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen. 5-6 Pålegg om salg 23

24 Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jfr. eierseksjonslovens Fravikelse Medfører sameierens eller brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven. 5-8 Eierseksjonsloven Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 kommer til anvendelse så fremt intet annet er fastsatt i ovennevnte vedtekter. 24