Skolen er inngangsporten XXXXXXXXX XXXXX

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolen er inngangsporten XXXXXXXXX XXXXX"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Tar favorittlæreren til filmen Reportasje 22 Dans i fritt fall Intervju 28 Lærerløfteren Fotoreportasje 32 Flytende skole gir håp NOVEMBER Nyankomne unge: Skolen er inngangsporten XXXXXXXXX XXXXX 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout NOVEMBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef 12 Hovedsaken: SKOLE FOR NYANKOMNE Sofienberg skole i Oslo er ett av mange ulike undervisningsopplegg til de unge minoritetsspråklige som nylig har kommet til Norge. De tolv elevene til lærer Petter Mohn har ikke har fullført grunnskolen, verken i hjemlandet eller i Norge. Frisonen I fritiden får Erlend Skjærseth Stensø flere skrubbsår enn det er stjerner på himmelen. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Intervju 28 Fotoreportasje 32 Friminutt 36 Frisonen 37 Innspill 38 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Min favorittærer 20 Selv om andre på Teaterhøgskolen snakket med ham i korridoren og tok en te med ham og slike ting, turte ikke Janne Heltberg snakke med høgskolelektor Øystein Stene. FOTO: ODA BERBY 2 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Fotoreportasje 32 En ny og oppsiktsvekkende skole skaper økt bevissthet rundt den rivningstruede bydelen Makoko i storbyen Lagos i Nigeria. 28 Lærerløfteren Kommunene har ikke lenger noen økonomisk unnskyldning for ikke å sende lærerne på etter- og videreutdanning, nå som staten skal ta mer av regningen, sier nyslått kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Rundt 900 nyankomne innvandrere mellom 16 og 20 år følger egne opplegg for å få fullført grunnskole. Utdanning har møtt noen av dem. Foto: Nina Bull Jørgensen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Bra med satsing på skolen, men glem ikke barnehagen I forrige uke la den nye regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for Etter å ha arbeidet med budsjettet i tre uker, kunne Solberg-regjeringen blant annet love 300 millioner kroner mer til etter- og videreutdanning av lærere enn det Stoltenberg-regjeringen gjorde i midten av oktober. Det er i tråd med det Høyre snakket mye om i valgkampen. «Lærerløftet» og økt satsing på skolen var trolig deres aller viktigste sak i ukene før valget. Det forplikter selvsagt, og både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg presenterte lærersatsingen på Skøyenåsen skole i Oslo noen dager før resten av budsjettet ble lagt fram. Det er mye å glede seg over i forslaget, og det er flere lærere som nå vil få anledning til å ta etter- og videreutdanning. De siste årene har det ikke manglet på interesse for dette blant lærerne, men mulighetene har i realiteten vært så som så. Noe av det viktigste som skjer, er at kommunene får mer penger til dette, og det innebærer at det blir langt vanskeligere å si nei til lærere som ønsker å benytte seg av tilbudet. Ledelsen i KS bekrefter overfor Utdanning at dette blir en konsekvens av budsjettforslaget. Positivt er det også at regjeringen setter av penger til å styrke kapasiteten ved høyskoler og universitet slik at det blir flere studieplasser til alle lærerne som vil styrke sin kompetanse. Barnehagene står det langt mindre om i forslaget fra Solberg-regjeringen. Det var også noe vi tok opp i forkant av høstens valg, hvorfor er det så liten oppmerksomhet om en så viktig del av utdanningssystemet? Vi tror ikke det kommer av at Høyre og Fremskrittspartiet ikke anerkjenner barnehagens betydning. Barnehageforliket for noen år siden viste at samtlige partier er opptatt av at alle barn skal ha muligheten til å benytte seg av et godt barnehagetilbud. Og det gjør de aller fleste barn opp til seks år i Norge i dag. Men tilbudet blir ikke fullgodt uten nok barnehagelærere og uten at de som allerede arbeider i barnehagen også får et skikkelig etter- og videreutdanningstilbud. Her handler det i tillegg om å øke interessen for yrket, om å øke statusen og om å øke studiekapasiteten i barnehagelærerutdanningen. Lønn har vært et gjennomgangstema i flere tiår, og fortsatt henger barnehagelærere langt etter grupper det er naturlig å sammenligne seg med. Den nye regjeringen kan ikke gjøre så mye med det direkte, men den kan gjerne sende noen signaler til både KS og private barnehageeiere om at det er på høy tid å gjøre noe. Hovedtariffoppgjøret til våren blir svært viktig i så måte. 3 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

4 Aktuelt Åtte av ti foreldre tar hensyn til aldersgrenser på kinofilm Når foreldre tar barna med på kino tar 82 prosent hensyn til aldersgrensene. 95 prosent mener det bør være aldersgrenser på kino, ifølge en pressemelding fra Medietilsynet, som i samarbeid med TNS gallup nylig gjorde en undersøkelse om holdninger til aldersgrenser på kinofilm. Endringsforslag til statsbudsjettet 2014 Flere lærere vil få ja Regjeringen vil lette den økonomiske byrden for kommunene når lærere skal få faglig påfyll, og KS mener flere lærere vil få ja fra skoleeier. TEKST Paal M. Svendsen Allerede 4. november ble det klart at regjeringen vil bevilge 300 millioner kroner til lærere som vil ta etter- og videreutdanning. Dette gjøres blant annet ved at staten skal ta en større del av utgiftene fra kommunene, mens lærerandelen står urørt. Regjeringen vil øke statens andel til 60 prosent på alle fagområder, men med et ekstra løft i matematikk og andre realfag på opptil 75 prosent. Den gir også kommunene ekstra midler til å sette inn vikar når en lærer tar faglig påfyll. Vil dette bety at kommunene vil si ja til flere lærere nå? Det regner jeg med. Kommunene ønsker å gi bedre etter- og videreutdanning, men vi må minne om at mange oppgaver ikke er finansiert fullt ut, som barnevernet, likebehandling av barnehager, økte ressurser og bosetning av flyktninger, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, til Utdanning. Da budsjettlekkasjen kom 4. november, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa at kommunene nå ikke har en unnskyldning for å si nei til lærere som vil ha faglig påfyll. De får nemlig reduserte utgifter og penger til å sette inn vikar. Hva tenker du om dette? Kommunene trenger ingen unnskyldning. Kommunene er opptatt av å gi lærerne etter- og videreutdanning. De økonomiske rammene spiller imidlertid inn og hadde regjeringen latt skoleeier lokalt få bestemme over pengene, hadde flere lærere fått muligheten til å få faglig påfyll. Men vi er kjempefornøyd med forslaget, og det er i tråd med hva vi har etterspurt, sier Helgesen. KS-lederen sier de lenge har hevdet at ordningen «kompetanse for kvalitet» må tilføres flere midler. Se hva Sogn og Fjordane klarte i 2009 og Da fikk 400 lærere etter- og videreutdanning utenfor den statlige ordningen. De gjorde Regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, lover mer penger til etter- og videreutdanning av lærere. Her med byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Anniken Hauglie, under presentasjonen av etterog videreutdanningsløftet for lærere på Skøyenåsen skole i Oslo nylig. FOTO: PAAL M. SVENDSEN Vi er kjempefornøyd med dette, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen om lærerløftet til den nye regjeringen. FOTO: MARIANNE RUUD noe aktivt og lokalt. De nasjonale bindingene er problemet, sier hun. Universiteter og høgskoler skal pusse på tilbudet Innbakt i forslaget er også 50 millioner kroner til å bygge opp videre- og etterutdanningssystemet ved universiteter og høgskoler. Et desentralisert tilbud slik at lærere utenfor de store lærestedene kan ta mer faglig påfyll via fjernundervisning på nett, skal også bygges ut. 35 millioner kroner settes > Se også intervjuet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, side av til stipend til lærere som tar videreutdanning utenfor det statlige kompetanseprogrammet. Stipendiene kan brukes til redusert arbeidstid eller ekstra lønn. Konsentrere seg om studiene Rektor ved Skøyenåsen skole i Oslo, Merete Hansen, mener den nye ordningen er bedre enn den gamle: Lærerne jobber nå 72 prosent, men skal med den nye ordningen jobbe bare 40 prosent. Det er bra slik at de kan konsentrere seg om studiene. Det er viktig at lærerne har en egenandel i form av at de underviser litt. På den måten kan de relatere 4 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

5 I år jakter også barnehagebarn på telys I 2012 og i 2011 samlet over skolebarn inn over 20 millioner brukte telys til gjenvinning, det vil si 130 tonn reduserte CO2-utslipp. I år er konkurransen også åpen for barnehagebarna. Over skole- og barnehagebarn er allerede påmeldt, ifølge en pressemelding fra Ikea. Barne- og ungdomslitteraturpris 2013 til «Karikko» Boken «Karikko» av Seita Vuorela og illustratør Jani Ikonen fra Finland er første verk som får den nystiftede Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. «En brødresaga som treffer og beveger leseren til siste side» heter det fra juryen i en pressemelding. undervisninga til praksisen, sier hun til Utdanning. Vil beholde lærerandelen Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier det er bra at regjeringen tar tak i kapasiteten for videre- og etterutdanning ved universiteter og høgskoler. Vi må presse på slik at kommunene følger opp nå. Regjeringen har ikke helt svaret på hvordan kommunene skal følge dette opp utover at de skal betale mindre og mindre. Det er likevel bedre at flere får ta del enn at det skal bli lukrativt for noen få. Skolen er mer tjent med at flere lærere får ta del i denne ordningen, sier hun. Endringer i statsbudsjettforslaget Den nye regjeringen foreslår å: l øke grunnfinansieringen til universiteter og høyskoler med 100 millioner kroner. l øremerke 300 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere. l droppe to barnehageopptak i året. l videreføre makspris i barnehage på samme reelle nivå som i l gi kommunene 280 millioner mer enn i de rødgrønnes budsjett. l avvikle ordningen med en gratis kulturskoletime på barnetrinnet. l øke minimumstilskuddet til private barnehager fra 96 til 98 prosent av hva kommunale barnehager får. Dropper to barnehageopptak Mens regjeringen sier nei til to barnehageopptak, vil den bruke 69 millioner kroner til økt grad av likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Maksprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013, ifølge NTB. Når tilbudet om et utvidet barnehageopptak reverseres, er det ventet at antallet som mottar kontantstøtte vil øke fordi etterspørselen etter barnehageplass blir mindre. Regjeringen setter derfor av 20 millioner kroner til økte utgifter ved kontantstøtte. Fra 1. august 2014 øker regjeringen minimumstilskuddet til private barnehager fra 96 til 98 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. Den vil også øke bevilgningen til lederutdanning for styrere i barnehage med 10 millioner kroner neste år. Omkamp om studiestøtten Det blir omkamp på Stortinget etter at regjeringen sa nei til å utvide studiestøtten til 11 måneder. TEKST Paal M. Svendsen og Marianne Ruud I tilleggsproposisjonen til statsbudsjett for neste år som ble lagt fram 8. november går Høyre- Frp-regjeringen bort fra forslaget fra den forrige regjeringen som ville innfri et årelangt ønske fra studentene, nemlig 11 måneders studiestøtte. Regjeringen mener det blir for dyrt på lang sikt og øker i stedet den månedlige utbetalingen med knappe 350 kroner. Leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) på Stortinget, Trond Giske (Ap), sier til Utdanning at han er skuffet over at regjeringen ikke har funnet plass i budsjettet til 11 måneders studiestøtte. Høyre har gjort seg høy og mørk, så dette er for dårlig. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få dette på plass, sier Giske. Både Venstre og KrF har programfestet at de vil ha 11 måneders studiestøtte. Jeg er veldig skuffet. Nå blir det omkamp i Stortinget, sier Iselin Nybø (V). KrFs Anders Tyvand er noe mer avmålt: Forslaget fra regjeringen er ikke godt nok. Siste ord er ikke sagt, sier han. Høyres Henrik Asheim sier at han forstår at studentene er skuffet. Det samme skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en melding på Twitter: «Jeg forstår at studentene er skuffet over at det ikke blir 11 måneders studiestøtte fra 2015». Ola Magnussen Rydje, leder for Norsk Studentorganisasjon, sier til Utdanning at han regner med omkamp i Stortinget. Det er flertall på Stortinget for dette, så vi håper det går gjennom likevel. KrF og Venstre har sagt at dette bryter med noe de var enige om, så vi er spente, sier Rydje. Han kaller regjeringens skroting av utvidet studiestøtte for direkte skadelig for høyere utdanning. Studentene får ikke studere etter evne og talent. Nå må de jobbe veldig mye deltid og får ikke tid til å være på lesesalen, sier han. 5 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

6 Aktuelt Elevene måtte hoppe ut av vinduene på skolebuss i brann Brannen i en skolebuss i Nordreisa i Troms skal ha vært eksplosjonsartet, men til alt hell ble ingen skadd. Til NRK forteller et kvinnelig øyenvitne at skoleelevene måtte hoppe ut av vinduene. (NTB) OD-dagen Færre vil gjøre et dagsverk Færre skoler melder seg på Operasjon Dagsverk, og det er synkende oppslutning blant elevene ved skolene som deltar. TEKST Anne Grethe Norbeck Fra 2007 til 2012 har antall elever som går på skoler som er påmeldt, gått ned med over , viser tall som Utdanning har hentet inn fra ledelsen i Operasjon Dagsverk (OD). I samme periode har antall elever som har jobbet, enten i en bedrift, hjemme eller at de har tjent penger på andre måter, gått ned med over Årets tall er ikke klare. Årskullene har vært forholdsvis stabile, så det er trolig andre forklaringer på nedgangen. Utdanning har vært i kontakt med flere forskere som grunnet manglende forskning på området ikke vil uttale seg. Lite interesse Grong barne- og ungdomsskole i Nord-Trøndelag deltok ikke på årets OD-dag. I de 13 årene Kirsten Gartland, sekretær ved skolen, har jobbet der, er det første gang de ikke deltar. Grunnene til at vi ikke deltar er en kombinasjon av lite arbeidsplasser, at elevene har vist liten interesse for å ordne seg jobb og at det er dyrt, sier hun. Ifølge henne skal veldig mange elever tidligere ha vært hjemme, bare 5 6 personer har vært på skolen. Regningen blir da kastet over på foreldrene. Deltagelse på OD-dagen Påmeldte elever Elever som har jobbet Operasjon Dagsverk: Årlig solidaritetsaksjon av, med og for ungdom. Bidrar til å gi utdanning til ungdom i resten av verden. 575 skoler deltok på årets OD-dag (31. oktober). Pengene går i år til Redd Barnas prosjekt «voldsfrie skoler» i Guatemala, Honduras og Mexico. Jobbes årlig inn ca. 30 millioner kroner på OD-dagen. Drives av ca frivillige. Kilde: Operasjon Dagsverk Hun har inntrykk av at elevene har vært litt passive med å ordne seg jobb, at de kanskje ikke ser nødvendigheten av det. Vanskelig å få jobb Heller ikke Grong videregående skole med sine vel 300 elever, deltok i år på Operasjon Dagsverk. Det begrunnes blant annet med at det er vanskelig å skaffe nok jobber. Vi har mange elever i forhold til tilgangen på plasser. Ingen i offentlig sektor tar imot skoleelever i år, og det finnes ikke så mange private bedrifter her, sier Ingunn Sagmo, elevinspektør ved skolen. Svein Helland, rådmann i Grong kommune, stiller seg uforstående til at kommunen ikke skulle ha tatt imot noen skoleelever på årets OD-dag. Dette er totalt ukjent for meg. Vi har ikke hatt noen drøfting om dette. Vi er positivt innstilt til å tilby OD-jobber, og har ikke noe prinsipp om at vi ikke skal tilby slike jobber, sier Helland. Han kjenner bare til en barnehage som ut fra økonomiske hensyn har sagt nei til å la en skoleelev jobbe der i forbindelse med OD. Jeg kan ikke se at andre kommunale bedrifter i Grong skal ha fått noen som helst forespørsel fra elever om å få jobbe på OD-dagen i år, sier han. Han uttrykker at det finnes flere kommunale jobber som ungdommer kunne ha utført denne dagen, og kommunens økonomi skulle ikke være noe hinder. For lite fleksibilitet Ingunn Sagmo, elevinspektøren ved Grong videregående skole, mener at OD-systemet er for lite fleksibelt. Vi kunne tenke oss å ha en OD-dag som er mer fleksibel i rammene, der elevene kunne gå sammen om å lage et opplegg. Men det kan være vanskelig for elevene å få inn nok penger ved alternative prosjekter, sier hun. Da skolen i fjor deltok på Operasjon Dagsverk hadde de en egen avtale med OD-komiteen, men Sagmo mener at det ble for mye administrativt arbeid. Flere møter på skolen i stedet Ved Voss videregående skole jobber stadig færre 6 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

7 Varsler om dårlig utdanning for barnevernsbarn Barnevernsbarn har et dramatisk mye dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen, heter det i Riksrevisjonens rapport for Både Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Kunnskapsdepartementet kritiseres. (NTB) Vant mesterskap med lammecarré Med lammecarré og tjukkmjølkspudding på menyen vant elevene fra Raufoss videregående skole over fire andre videregående skoler i Hedmark og Oppland i konkurransen for videregående trinn 2 kokk- og servitørfag, ifølge Oppland fylkeskommunes nettsider. Karakterer Oppslutningen om solidaritetsaksjonen Operasjon Dagsverk er dalende. ARKIVFOTO OD Elevene i Sogn og Fjordane fortsatt best Elevene i Sogn og Fjordane hadde det høyeste karaktersnittet i landet av elevene som gikk ut av grunnskolen i år, men skillene mellom fylkene er svært små. I gjennomsnitt hadde elevene der 41,2 grunnskolepoeng. Elevene i Akershus og Oslo hadde også høyt karaktersnitt, med henholdsvis 41,1 og 40,8 grunnskolepoeng. Gjennomsnittet for alle elever var 40,0 grunnskolepoeng, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Men det er liten forskjell mellom fylkene i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Forskjellen i karaktersnitt mellom Sogn og Fjordane og Telemark, som endte nederst, var 2,4 grunnskolepoeng. elever på OD-dagen, ifølge Endre Sigurdson, elevinspektør ved skolen. I år er 190 elever i arbeid, av dem er 50 prosent hjemme. Totalt 60 elever har møtt på skolen. For bare 4 5 år siden var det bare noen få elever som var på skolen, sier han. De fleste elevene som jobbet på OD-dagen, skal Prøver å tilpasse ha jobbet på plasser hvor de allerede hadde en fot innenfor. Sigurdson mener at det tidligere var enklere for elevene å skaffe OD-jobb, siden det da var mer forefallende arbeid de kunne utføre. Samtidig tror han at elevenes holdning til å jobbe på OD-dagen kan ha endret seg. Embla Husby Jørgensen, leder i Operasjon Dagsverk, har forståelse for at enkelte kan synes at systemet rundt OD kan være lite fleksibelt. Vi jobber ut mot rundt 600 skoler, og da må man ha visse regler, og vi har ikke ressurser til å gjøre mange enkeltvedtak. Jeg forstår at personer kan oppfatte det som lite fleksibelt, men vi prøver å tilpasse så mye som mulig, å gjøre det brukervennlig, sier hun. Hun påpeker at det er elevene selv gjennom Elevtinget, som bestemmer hvor mye de deltagende elevene må betale. Leder i Operasjon Dagsverk 2013, Embla Husby Jørgensen FOTO OD Foreldres utdanning er viktig Sosial bakgrunn, her målt ved foreldrenes utdanningsnivå, henger tydelig sammen med elevenes resultater i grunnskolen. Elever som har foreldre med lang høyere utdanning oppnådde i gjennomsnitt 45,6 grunnskolepoeng mot 33,6 for de elevene som har foreldre med lavest utdanning. Det skiller altså 12 grunnskolepoeng mellom disse to gruppene av elever. Forskjellene er størst i teoretiske fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag, og noe mindre i praktiske fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. I matematikk standpunkt fikk elever som har foreldre med lang høyere utdanning i gjennomsnitt 4,3, mot 2,7 for dem som hadde foreldre med lavest utdanning. Jentene best i nesten alt I likhet med tidligere år oppnådde jentene også i 2013 høyere karakterer enn guttene i alle fag, bortsett fra kroppsøving. Matematikk var faget hvor det var jevnest mellom kjønnene. Størst forskjell mellom kjønnene var det i norsk hovedmål standpunkt, hvor jentene fikk 4,2 mens guttene fikk 3,5 i gjennomsnitt. I gjennomsnitt hadde jentene 4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Jentene fikk 42 grunnskolepoeng i gjennomsnitt, mens guttene fikk 38. I gjennomsnitt oppnådde elevene noe lavere karakterer til skriftlig eksamen enn i standpunkt i samme fag, men til gjengjeld fikk de noe høyere resultat til muntlig eksamen sammenlignet med standpunkt i samme fag. 7 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

8 Aktuelt Legger ned og flytter flere skoletilbud i Troms Så godt som alle videregående skoler i Troms fylke vil bli berørt av en omlegging som er foreslått av Ap/Høyre/KrF-fylkesrådet. Det er voldsomt, sier Thomas Nordvoll, leder i Utdanningsforbundet Troms til avisa Nordlys. Den politiske ledelsen mener fylkeskommunen må kutte forbruket med rundt 100 millioner kroner hvert av de neste fire årene for å få økonomien på rett kjøl. PISA-undersøkelsene PISA PISA - Programme for International Student Assessment er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Målet er å kartlegge 15-åringers kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk, naturfag og problemløsing. PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Norge har deltatt siden oppstarten i Resultatene fra undersøkelsen våren 2012 vil bli publisert 3. desember Den norske delen er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling gjennomfører PISA-testene, som noen land nå mistenkes for å jukse med. Bildet er fra hovedkvarteret i Paris. FOTO OECD Utdanningsdirektoratet har gitt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) i oppdrag å gjennomføre prosjektet. Flere land kan ha jukset Tre land skal ha fabrikkert svar for å forbedre landenes resultater i PISA-undersøkelsene. At noen vil jukse, overrasker norsk PISA-ekspert. TEKST Paal M. Svendsen En tysk og en canadisk forsker står bak studien «Can We Trust Survey Data? The Case of PISA». Den peker på at det har kommet inn svar fra Italia, Slovenia og De forente arabiske emirater som forskerne stusser over, ifølge den svenske avisa Dagens Nyheter. Forskerne reagerer på at en del av svarene er helt like, noe de mener er svært oppsiktsvekkende. Årsaken er at det er 184 forskjellige spørsmål i spørsmålsskjemaet, og det skal svært mye til for at noen svarer helt likt, ettersom mengden spørsmål med svaralternativer er så omfattende. Til tross for dette er det ved flere tilfeller i disse tre landene levert inn det som kan se ut som kopier. Enda større problem Svarene rektorene gir, brukes for å sette barnas resultater i en sammenheng, for eksempel når det gjelder likeverd, undervisningsformer og lærertetthet. Resultatet gjør at man må sette spørsmålstegn ved troverdigheten ved PISA-undersøkelsen. Det er usikkerheter i de innsamlete dataene, sier Jörg Blasius, professor i sosiologi ved universitetet i Bonn i Tyskland. Han har gjennomført studien sammen med Victor Thiessen, professor emeritus i sosiologi ved Dalhousie University i Canada. I studien skriver de at de har oppdaget «sterke bevis for fabrikkering av data i flere land». Ifølge forskerne er det ikke rektorene som har jukset, men landenes skolemyndigheter. Men vi kan anta at problemet er enda større. Det stilles 184 spørsmål, og vi har bare sett på direkte kopier. Dersom vi tenker oss at skolemyndighetene har endret noen variabler litt, så finner vi ikke det i undersøkelsen vår, sier Blasius. Det er uklart om dette har ført til at disse tre landene har fått en høyere rangering som følge av jukset. Må følges opp Marit Kjærnsli, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for PISA 2009, sier til Utdanning at hun er overrasket over at noen skal være interessert i å jukse med skolespørreskjemaet. Det er et spørreskjema som besvares av rektorene og handler om skolen, for eksempel antall lærere, utstyr på skolen og skoleledelse for å nevne noe. Det brukes som bakgrunnsinformasjon og har ingen direkte innvirkning på elevenes resultater. Det er derfor vanskelig å skjønne hva motivet skulle være for å jukse, sier Kjærnsli. Hun presiserer overfor Utdanning at hun ikke har lest artikkelen, og påpeker at den ikke er publisert og foreløpig heller ikke vurdert som godkjent for publisering. Det er imidlertid viktig at dette følges opp. Hvis det viser seg at noen jukser, må det tas alvorlig, sier Kjærnsli. 8 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

9 Dette vil stoppe barnelagingen! Barnehagene i Vadsø kan få kortere åpningstider fra 2014, fordi en ny skole presser Vadsøs økonomi. Ingen vil vel produsere flere barn under slike forhold, sier Veronica Carstens, mor og privat næringsdrivende, til Finnmarken.no. Flertall vil beholde arbeidsmiljøloven Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har varslet liberalisering av arbeidsmiljøloven, men seks av ti arbeidstakere og ledere ønsker enten at arbeidsmiljøloven står urørt eller at den gjøres strengere, ifølge det årlige arbeidslivsbarometeret fra YS, skriver Dagsavisen. Videregående skole Færre velger kreative fag Interessen for å velge kreative program som gir studiekompetanse, er dalende. Stadig flere tar i stedet studiespesialisering. TEKST Anne Grethe Norbeck og Kirsten Ropeid Stadig flere elever søker seg inn på studiespesialisering på bekostning av kreative fag, viser Utdanningsdirektoratets søkertall for videregående trinn 1 (vg 1). I 2009 var det 20 ganger så mange søkere til realfag, språk og samfunnsfag sammenlignet med søkere til studiespesialisering med formgivning. Det gjelder da førstevalgssøkere. Fem år senere var det tilsvarende tallet økt til 30. Også sammenliknet med andelen som har satt musikk, dans og drama øverst på sin søkerliste hadde andelen søkere som har studiespesialisering som førstevalg, gått opp. I 2009 var det åtte ganger så mange søkere som ville gå på studiespesialisering som på musikk, dans og drama. I 2013 var det tilsvarende tallet økt til 11. For studiespesialisering økte søkertallene fra til fra 2009 til Men søkertallene til musikk, dans og drama har gått ned fra 3051 til For studiespesialisering med formgivning gikk søkertallene ned fra 1154 til 975. Til tross for en økning på snaut 2000 i det totale søkertallet for vg 1 har det altså vært en nedgang i antall søkere til kreative fag. Det dreier seg i denne sammenheng både om en relativ og absolutt nedgang. For studiespesialisering er situasjonen motsatt. Søkningen dit har har økt mer enn de totale søkertallene. For idrettsfag har søkertallet ligget forholdsvis stabilt på rundt Se også side inne i dette bladet, «Dans i fritt fall» Søkertall til Vg1. Indekserte tall. År 2009 = Studiespes. med formgivning Musikk, dans og drama Studiespesialisering Totalt antall søkere AKTIVE KLASSETURER MED CLUB ENGLAND THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR 45 YEARS CLUB ENGLAND CLUB ENGLAND FYLLER 45 ÅR I 2014! Kr. 1000,- i rabattverdi pr. elev ved bestilling innen fristen vi sender deg. Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse. Gratisplasser* for foresatte og lærere. Vær raskt ute hvis klassen vil reise i juni eller om høsten Eks. 1: Scarborough med York Spennende, trygg og solrik ferieby med Englands råeste fornøyelsespark.vi besøker den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre, og kanskje London eller Skottland. Eks. 2: Brighton med London Englands største og mest berømte badeby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere vil treffe ungdommer fra hele verden. Andelen elever som velger blant annet musikk, dans og drama, synker. ILL.FOTO JØRGEN JELSTAD * Avhengig av gruppens størrelse UTDANNING nr. 19/15. november 2013

10 Aktuelt Setter foten ned for universitetsambisjoner Den nye regjeringen er bekymret over kvaliteten på flere av høyskolene blant i alt fem høyskoler som ønsker å bli universiteter. Dermed stopper regjeringen inntil videre denne prosessen, skriver Aftenposten. Skoleskyss Skolebuss i strid med loven Ungdomsrådet i Lyngen har i ett års tid kjempet for å bedre tilstanden på skolebussen, uten å nå frem. Nå er saken klaget inn til fylkesmannen i Troms. TEKST Anne Grethe Norbeck Bussen som frakter ungdom fra Lyngseidet til Nordkjosbotn videregående skole, er altfor dårlige, mener ungdomsrådet i Lyngen i Troms. Rådet mener transporttilbudet bryter med elevenes lovfestede rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Om vinteren er det iskaldt på bussen, setene er steinharde og seteryggen kan ikke justeres opp eller ned, og det er ikke noe lys i taket. Hvis man drar klokken 6.15, har man gjerne lyst å sove på bussen. Men på de elendige veiene som bussen kjører, er ikke det særlig komfortabelt, sier leder Karoline Lyngdal i ungdomsrådet. Ifølge oppvekstsjef Anette Holst reiser 32 elever med bussen. Mange av dem har sju mils reisevei til skolen. Ungdomsrådet får støtte av Lyngen kommune. Vi ønsker å forhindre frafall i skolen. Og bussreisen kan være en belastning for ungdommene. De begynner tidlig og har lange dager. Vi er opptatt av det totale utdanningstilbudet, sier oppvekstsjef Anette Holst. Saken er satt på vent Fylkesråd for samferdsel, Terje Olsen (H), bekrefter at han har vært i kontakt med Lyngen kommune og vært på befaring i bussen. Vi har forståelse for saken, men har dessverre ikke funnet noen løsning. Men vi har ikke forlatt saken, sier Olsen til Utdanning. Troms fylkeskommune har leid inn buss fra Torghatten Busselskap, men det er fylket som er ansvarlig for driften. Hvordan oppfatter du elevenes situasjon? Ungdommene har lang skolevei på veier som ikke er blant de beste. Og jeg ser jo at forholdene på bussen er ganske spartanske. Det er en nøktern standard, det er ikke regulerbare seter eller lys i taket. Det er ikke ulovlig, men jeg skjønner dem. Terje Olsen regner imidlertid ikke med at saken blir løst i budsjettet for neste år. Fylkeskommunen har en anstrengt økonomi, og det er mange utfordringer i samferdselssektoren i Troms, sier han. Foreslår spleiselag Olsen har foreslått et spleiselag med fylkesråd for utdanning, Magnus Mæland, som også representerer Høyre. Er det aktuelt for dere å inngå i et slikt spleiselag? Ja, selvfølgelig. Men vi har veldig store økonomiske utfordringer i Troms fylke nå. Den økonomiske situasjonen tilsier knallharde prioriteringer og mange tunge beslutninger, sier Mæland. Han vil ikke prioritere å bruke mer penger på en bedre skolebuss. Harde seter og dårlig oppvarming gjør at mange elever ved Nordkjosbotn videregående skole opplever bussturen som en belastning. FOTO ESPEN LYNGRA Leder Karoline Lyngdal i Ungdomsrådet i Lyngen mener skolebussen er i så dårlig stand at det går ut over elevenes læringsmiljø. FOTO PRIVAT Ferdigbehandlet før jul Saken blir sannsynligvis ferdigbehandlet hos fylkesmannen før året er omme. Sølvi Melum, seniorrådgiver i utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i Troms, er saksbehandler for denne saken. Saken er akkurat kommet inn, og jeg har ikke sett på den. Vi har ikke tatt stilling til saken, sier hun. Hun vet heller ikke eksakt når saken kommer til å være ferdigbehandlet. Hvor lang tid det tar, avhenger av hva vi skal gjøre. Dette er ikke en standardsak. Det er en del vurderinger som må gjøres. Vi må sjekke nærmere reguleringer og se hva vi har hjemmel til. Jeg kan dessverre ikke si når saken er ferdigbehandlet, sier hun. Blir det før jul? Ja, jeg regner nå med å være ferdig før jul, svarer hun. 10 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

11 Aktuelt navn Ja takk til framsnakking Tittel Xxxx Målet mitt er å gjøre Oslo, som er en TEKST Navn Etternavn FOTO Navn Etternavn god by, til en enda bedre by å bo og leve i. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Oslo kommune Anniken Hauglie Navn (41) Etternavn (xx) Hvem Byråd i Oslo for kunnskap og utdanning for Aktuell Høyre. Tekst om personen Aktuell Tok over etter Torger Ødegaard 15. oktober. Kom fra byrådsposten helse og sosiale tjenester. Hva blir det viktigste i jobben din som byråd for Xxxxx kunnskap og utdanning? Det Xxxx blir å xxx sørge xxx for xxxat frafallet i videregående skole minker og at flere går ut fra skolen med en ballast som gjør dem rustet for en god start på voksenlivet. For å klare det må en styrke hele barnehage og skolesektoren, blant annet med norskopplæring i barnehagen. Blir det to opptak i Oslo-barnehagene? Det tror jeg. Jeg hadde håpet mer penger enn vi fikk over statsbudsjettet, så det vil ta lengre tid enn vi ønsker, men det er helt klart et mål. Hva mener du om karakterer på barnetrinnet? Jeg er åpen for et tidsbegrenset forsøk, med forskning som følger prosjektet. Det vil gjøre det mulig å si om det har en hensikt å innføre karakterer tidlig eller ikke. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Det er flere jeg ville ha gått på noen forelesninger til. Jo Røislien, for å lære mer om matte og naturfag, og Mari Rege, for å lære blant annet mer om frafall og at trygd smitter. lese bøker i mange sjangere og er en ferieleser, det er da jeg har tid. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Nattbordet er fullt. De to neste jeg skal lese, er «Og fjellene ga gjenlyd» av Khaled Hosseini og «Osloskolen på 1900-tallet». Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Sosiale medier bruker jeg mye, både Twitter og Facebook. Jeg har blant annet lagt ut en sak om språkløftet i barnehagen, et oppslag om resultatene på Nasjonale prøver, og i går en stemningsrapport etter besøk av utkledte, skumle og flotte barn som var innom på halloween. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Jeg ville ha fortalt om hva som skjer når folk havner utenfor. I min forrige jobb så jeg hvordan det å ha sosiale, faglige eller helsemessige utfordringer kan ekskludere mennesker. Mange har lyst til å delta og kunne klart det bare de fikk litt oppmuntring og støtte fra omgivelsene. Her kunne alle ha gjort litt mer. «Mange ytrer seg i det offentlige rom og nettet på en ufin måte. Ja takk til å «Sitat» framsnakke.» Navn Etternavn Hvilke organisasjoner er du medlem av? Jeg støtter Den norske Tibet-komité og Landsforbundet mot stoffmisbruk. Hva liker du best ved deg selv? Jeg anser meg selv som en kunnskapssøkende og lyttende person. Jeg er også eventyrlysten og liker å få innsikt, både faglig og geografisk. Hva er din favorittbok? Da jeg studerte, fordypet jeg meg i Bosnia. Derfor er det to bøker jeg vil trekke fram, «Broen over Drina» av Ivo Andric, som forklarer spenningsforholdene rundt broen. «Bokens folk» av Geraldine Brooks, er en relativt ny og veldig fascinerende bok fra samme område. Jeg liker å Hvem ville du gitt straffelekse? Voksne som ikke tenker på at de er forbilder både på godt og vondt. Mange ytrer seg i det offentlige rom og nettet på en ufin måte. Ja takk til å framsnakke. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Alle bør engasjere seg litt i sitt lokalsamfunn. Det har jeg alltid gjort. Nå i dag ved å være lokalpolitiker. Hvem er din favorittpolitiker? Det er mange gode politikere. Må jeg nevne en, velger jeg Inge Lønning. Han hadde evnen til å se de lange linjene og tenke prinsipielt. Han var enestående i sitt slag UTDANNING nr. nr. 19/15. 15/23. november september

12 Hovedsaken De virkelige streberne Når hvert ord er en og hver Jan Ali Jaqobi var alene på flukt i to år. Han gikk aldri på skole i hjemlandet Afghanistan. Han kunne verken lese eller skrive da han kom til Norge for to år siden. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 kamp, setning en seier Furaha Bamwenda flyktet med familiemedlemmer fra krig og konflikt i Kongo. Hun snakket både fransk og engelsk, og hadde allerede gått mange år på skole da hun kom til Norge. Nå går de i samme klasse på Sofienberg skole i Oslo. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken NORSK FOR UNGE INNVANDRERE «Denne oppgaven er vanskelig». Lærer Petter Mohn leser setningen høyt, sakte og tydelig for elevene sine. TEKST OG FOTO Nina Bull Jørgensen Med sterke historier i sekken Voksenopplæring for nyankomne Ifølge en fersk undersøkelse fra NOVA (rapport 7/2013) har ni av ti deltakere i grunnskoleopplæringen for voksne innvandrerbakgrunn. Dette utgjør på landsbasis mer enn 5500 elever. Av disse er cirka 900 barn i alderen år, det vil si barn som får «voksenopplæring». Ifølge Utdanningsdirektoratet varierer tilbudene mellom kommunene. I en del tilfeller må barn og unge gå sammen med godt voksne og deltakere uten minoritetsbakgrunn. Særlig i mindre kommuner kan elevgruppene være svært sammensatte. Abdalla, kan du si den samme setningen i komparativ? Denne oppgaven er kjempevanskelig, svarer Abdalla. Svaret skaper en viss munterhet i klasserommet. Samtidig sier svaret noe om hvilke utfordringer både elevene og læreren i klasse 2GB på Sofienberg skole står overfor hver eneste dag, hver eneste time. «Utfordringer» er for øvrig nok et ord som er litt vanskelig å forstå. En «utfordring» er noe du har lyst å få til, noe som er vanskelig, men ikke umulig, forsøker læreren å forklare. For elevene er hvert ord og hver setning en stor utfordring, og læreren må velge sine ord med omhu. Abstrakte begreper er vanskeligere enn ord som beskriver konkrete ting. Mangler grunnskole Elevene i klasserommet er mellom 16 og 20 år, og de har det til felles at de ikke har fullført grunnskolen, verken i hjemlandet eller i Norge. Over hele landet er det rundt 900 ungdommer som benytter seg av lignende tilbud. Det er tolv elever i klasserommet. Halvparten har hodene dekket av sjal. En gutt har rastahår og caps, mens tre av guttene ser ut som de kommer fra Midtøsten eller Asia. Mange har kommet hit som flyktninger, ofte helt alene. Andre har kommet via familiegjenforening. De kommer fra Somalia, Tanzania, Irak, Tyrkia, Afghanistan, Sierra Leone. Alle har sin egen sterke historie i ryggsekken. Rømte alene Med lav stemme forteller Jan Ali Jaqobi om flukten ut av Afghanistan. Jeg gikk alene på føttene over fjellet. Jeg gjemte meg i fjellet i flere uker. Så gjemte jeg meg under en gammel lastebil. Veiene var dårlige. Jeg dro til Pakistan, Iran, Tyrkia og Hellas. I Hellas var jeg i flyktningleir. Så dro jeg til Frankrike, Tyskland, Danmark og til slutt Norge. Etter ett år som enslig mindreårig asylsøker på asylmottak i Nord Norge kom Jan Ali til Oslo. På spørsmål om hvorfor han bestemte seg for å forlate Afghanistan, nøler han litt før han svarer. Han snakker med korte, enkle setninger på et gebrokkent, men godt forståelig norsk. Jeg var 14 år gammel. Min bror var i militæret. En dag kom han hjem. Og så kom Taliban og tok han. De dro fram kniven. Og drepte han sånn, sier Jan Ali mens han peker mot strupen. Han bodde i Hazara provinsen og tilhører det forfulgte Hazarafolket. Faren døde like før Jan Ali ble født. Moren døde ikke lenge etter at hennes eldste sønn ble myrdet foran øynene hennes. Det er litt vanskelig å fortelle hvordan moren min døde, sier Jan Ali. Jan Ali har bodd tre år i Norge nå. Før han kom hit, hadde han aldri gått på skole. Han kunne ikke lese og skrive, heller ikke på morsmålet dari. Jeg kunne lese noen få ord på dari, da jeg bodde i Afghanistan. Men jeg kunne ikke skrive. Jeg gikk ikke på skole mens jeg var på flukt i Pakistan og Iran. Det var heller ingen skole i flyktningleiren i Hellas. Hvordan kommuniserte du med folk mens du var på flukt? Jeg snakket ikke så mye, men jeg lærte meg noen få ord på engelsk. Og så brukte jeg tegn og kroppsspråk, sier Jan Ali. Elev for første gang For to år siden gikk Ali for første gang i sitt liv gjennom porten til en skole. Han var fylt 18 år og satte seg for første gang ved en pult i et klasserom. Første skoledag på Sofienberg var jeg litt redd. Det var så mange nye mennesker, og jeg hadde aldri vært på en skole før, sier Jan Ali med et forsiktig smil. I den første timen på norsk forsto jeg ingenting. Å lære seg alfabetet var veldig vanskelig i begynnelsen, men det går bedre nå. Det er bra å gå på skole og lære å snakke og skrive, sier Jan Ali. Salum Isam Sulemain fra Tanzania drømmer om å bli bilmekaniker. Jan Ali Jaqobi savner Afghanistan og drømmer om å reise tilbake for å kjempe for sitt folk Furaha Bamwenda fra Kongo ønsker å bli lege, fordi hun liker å hjelpe andre. 14 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

15 Kontaktlærer Petter Mohn velger sine ord med omhu for å være sikker på at alle elevene forstår hva han sier. Jan Ali er nå 20 år gammel sier at han har det fint i Norge. Jeg vet at skolen er viktig, og jeg føler meg trygg her. Men av og til er det vanskelig å følge med i timen, fordi jeg tenker så mye. Jeg tenker på broren min og moren min. Noen ganger klarer jeg ikke å sove om natten. Hender det noen ganger at du våkner om morgenen og tenker at du ikke klarer å gå på skolen? Ikke noen ganger. Mange ganger, sier Jan Ali. Han har ingen mor eller far som kan rive av han dyna når han våkner om morgenen og ikke vil på skolen. Han har heller ingen hjemme som kan hjelpe han med lekser eller muntre han opp når motivasjonen er på bånn. Elsker Norge og skolen I samme klasse som Jan Ali går Furaha Bamwenda fra Kongo. Hun er også 20 år gammel og har flyktet fra krig og konflikt. Hun har også traumatiske opplevelser i bagasjen, og hun snakker gebrokkent norsk. Men der stopper likhetene mellom de to. Jeg gikk åtte år på skole i Kongo. Da snakket jeg fransk. Og så flyktet vi til Uganda, til en flyktningleir som hadde skole. Der gikk jeg i to år og lærte meg engelsk, forteller Furaha. Furaha hadde flere års skolegang før hun kom til Norge, og hun kunne allerede det latinske alfabetet. Hun kom ikke alene, men sammen med tante, onkel og to fettere. De fikk asyl i Norge fordi tanten var syk og trengte en spesiell behandling. Alle lever fremdeles, og de støtter hverandre i hverdagen som best de kan. Onkelen min går også på norskkurs, og vi hjelper hverandre. Og mine fettere på 12 og 13 har lært seg flytende norsk allerede. De syns bare det er gøy å snakke norsk, sier hun. Furaha ser lyst på fremtiden, selv om fortiden fortsatt tynger henne. Hun forteller at hun så sine tre beste venninner bli brutalt drept på skolen i Kongo. De tilhørte «feil stamme» og var forfulgt av opprørsgrupper. Jeg kan aldri reise tilbake til Kongo. Aldri. Jeg vil ikke. Her i Norge har jeg det bra. Folk er snille. Lærerne er snille og flinke. Jeg står opp hver morgen og gleder meg til å gå på skolen. «Voksenopplæring» for ungdommer Jan Ali og Furaha er to av 170 minoritetsspråklige ungdommer som går på det som kalles «Grunnskoleopplæring for voksne» på Sofienberg videregående skole i Oslo. De får undervisning > «Noen ganger klarer jeg ikke å sove om natten.» Jan Ali Jaqobi (20), flyktning fra Afghanistan 15 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

16 Hovedsaken NORSK FOR UNGE INNVANDRERE < Et første møte med sørlandsidyll og norske fjell og fjorder. «Jeg står opp hver morgen og gleder meg til å gå på skolen.» Furaha (20), flyktning fra Kongo tilsvarende ungdomsskolen, slik at de kan få et vitnemål som gir rett og mulighet til å begynne på videregående skole. I Norge har alle voksne en lovfestet rett til grunnskoleopplæring og deretter videregående opplæring, dersom en ikke har fullført dette tidligere. Denne retten gjelder uansett nasjonalitet, og det er ikke formulert krav til bestått norskprøve for å begynne på grunnskoleopplæringen. Kamil Øzerk, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo mener det er spesielt viktig å fokusere på de nyankomne i denne aldersgruppen. Mens norske ungdommer allerede har etablert sine sosiale nettverk, føler disse ungdommene seg ofte alene og har store kulturelle utfordringer i tillegg til de språklige utfordringene. Øzerk mener det er svært viktig at de nyankomne innvandrerungdommene får gå på samme skole som vanlige norske ungdommer på samme alder. Det gir en god sosialiseringsmulighet. Selv om de er på en egen avdeling, er de tett på andre elever som allerede går på videregående. Det virker inspirerende og bidrar til at elevene blir bedre mentalt forberedt på å selv ta skrittet over i videregående, sier Øzerk, som anbefaler at flere kommuner i landet etablerer det samme tilbudet. Familiegjenforening Majoriteten av de nyankomne ungdommene har kommet til Norge gjennom familiegjenforening. En stor andel er også flyktninger. Og blant flyktningene er en stor andel enslige mindreårige. Det er kommunes plikt og ansvar å tilby disse ungdommene grunnskoleopplæring. Ordningen blir finansiert til dels gjennom statstilskudd og til dels gjennom andre tilskuddsordninger avhengig blant annet av deltakernes oppholdsstatus eller om de er enslige mindreårige. Det viktigste er at det faktisk fins ulike tilbud over hele landet. Og jeg har besøkt flere steder med gode tilbud, for eksempel et kompetansesenter i Søgne kommune, med engasjerte lærere og flotte fasiliteter. Selv om senteret ikke er lokalisert i nærheten av en videregående skole, er det ingen tvil om at de unge får en god start i det nye landet, sier Kamil Øzerk. Likevel fins det rom for forbedring, mener han. Lærere bør styrke sin metodekompetanse. Det er viktig å ha en verktøykasse som hjelper deg å treffe alle ungdommene. Noen elever kommer fra Polen, noen fra Afghanistan. Noen har opplevd krig, andre ikke. Noen har mange år med god skolegang bak seg, andre ikke. Og elevene kommer fra land med svært ulike pedagogiske tradisjoner. Øzerk underviser selv i flerkulturell pedagogikk for lærere. Hvert år deltar rundt tretti lærere fra hele landet på hans kurs. Kurset er hovedsakelig nettbasert, men krever oppmøte på universitetet én gang i måneden i to dager. Lærerne på disse kursene viser stort engasjement, og det er oppløftende å høre at nesten alle elevene i aldersgruppen år tar imot tilbudet om å gå på videregående etter å ha fullført grunnskoleutdanningen, sier pedagogikkprofessoren. I samme bås Sofienberg skole tilbyr altså ett av mange ulike undervisningsopplegg til de unge minoritetsspråklige som nylig har kommet til landet. De unge får en mulighet til å tette igjen hull i grunnskoleutdanningen. Kontaktlærer Petter Mohn, som også er rådgiver og sosiallærer, er enig med professor Øzerk i at tilbudet kan videreutvikles og forbedres. Vi har mange elever med behov for stor individuell tilrettelegging, men vi har ikke nok kapasitet. Det er det vi merker mest på kroppen. Rådgiveren på Sofienberg forteller at det er store sprik i nivåene til elevene. Det er stor forskjell på de som har gått noen år 16 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

17 < Man Ismael Adan, Salum Isam Sulemain og Terhas Ferzigi sier de trives på Sofienberg skole og at de ser lyst på fremtiden i sitt nye hjemland. Abdifarah Adan Mead (bakfra) får hjelp av læreren til å forstå hjemmeleksene. Elevene i klasse 2GB bryner seg på spørsmål om Norges hovedstad, Norges høyeste fjell, norsk natur og innvandring. på skole i hjemlandet og de som aldri har gått på skole. Jan Ali og Furahah er eksempler på det. Vi kan ikke bare sette alle elevene i en bås og kalle dem «flyktninger» eller «innvandrerungdom». Hver og en har sin spesielle bakgrunn, og elever i samme klasse kan ha svært ulike forutsetninger for å klare seg bra på skolen. Noen av elevene har med seg papirer og offentlige dokumenter som viser hvor og hvor lenge de har gått på skole i hjemlandet eller andre land de har bodd i. I andre tilfeller må skolen stole på det eleven selv sier om sin egen skolegang, uten at skolen og rådgiveren kan være sikker på hva slags skolegang det er snakk om. Selv når elevene sier de har gått på skole før, kan det vise seg at den utdanningen de har fått i hjemlandet, har vært av dårlig kvalitet, sier Mohn. Utålmodige Petter Mohn og de andre lærerne på Sofienberg gjennomfører kartleggingsprøver og intervjuer med nye elever for å finne ut hvilket nivå de ligger på; for å finne ut om de trenger ett, to eller tre år før de er klare for videregående skole. Det hender likevel at vi plasserer dem feil. Det prøver vi å fange opp, slik at de kan rykke opp eller ned et trinn uten for mye byråkrati. Selv om han ønsker å være fleksibel og imøtekommende, må Mohn ofte gå inn i harde diskusjoner med enkeltelever. Det er mange som er utålmodige og har vanskelig for å forstå hva de selv trenger av skolegang for å komme seg videre. Noen kommer hit og sier «jeg trenger bare ett år», men når de er ferdige i 10. klasse, er de likevel ikke godt nok rustet til videregående. Og mange av elevene tror de er flinkere enn det de egentlig er, fordi de på mange måter lever i en beskyttet verden på Sofienberg skole. Petter Mohn sier at lærerne på Sofienberg alltid tar seg tid til å forklare ord og begreper som elevene ikke forstår. Elevene sammenligner seg med de andre elevene i klassen og føler sjelden at de henger langt etter, ifølge Mohn. Mange får sjokk når de begynner på videregående, når tempoet blir høyere og lærerne ikke lenger har tid til å forklare grunnleggende begreper, sier Mohn. Fremtidsdrømmer Jeg drømmer om å bli lege. Jeg liker å hjelpe mennesker, sier én av elevene. Vi er tilbake i klasserommet og snakker om drømmer for fremtiden. Fem-seks av elevene rekker opp hånda. Bilmekaniker. Advokat. Elektriker. Snekker og rapper. Kokk. Lege. Petter Mohn sier at det er urealistisk for de fleste av elevene hans å håpe på å bli lege, advokat eller akademiker. Noen få av de aller sterkeste og ivrigste kommer seg gjennom studiespesialisering på videregående og begynner på universitetet. Men de fleste av elevene begynner på yrkesfag, ifølge Mohn. Vi prøver å gi elevene hjelp til å realitetsorientere seg, sier Mohn. Å takle traumene En av de største utfordringene er kanskje det å håndtere traumer elevene har fått på grunn av psykiske belastninger. Med krig og andre vonde opplevelser i bunnen av skolesekken har mange av elevene vanskelig for å konsentrere seg. Og for læreren er det ikke alltid like lett å tolke hva som ligger bak når en elev nekter å skrive en stil eller nekter å svare på et spørsmål. Vi ser ofte symptomer og antar at de har opplevd mye fordi de kommer fra krigsherjede områder. Vi prøver å se hver og en. Og vi prøver så godt vi kan å ta hensyn i timene, sier Mohn. Noen få av elevene åpner seg for læreren og forteller om problemer og vonde opplevelser de har bak seg. Men de fleste snakker sjelden om traumene sine. Mange vet ikke engang hva begrepet «traume» innebærer. Jeg gikk på et kurs i traumeterapi. Men det er enklere når man vet hva barna har opplevd. Med våre elever vet vi ofte ikke det. Vi her i Norge tror gjerne at det er best å snakke, mens mange av våre elever tror det er best å ikke snakke om problemene. Her er det kulturforskjeller, sier Mohn. En gang sa jeg til en elev: «Kanskje det ville være fint å snakke med en psykolog?» - «Tror du jeg er gæær'n eller!», var svaret jeg fikk. Elsker jobben sin Det fins også mye glede i hverdagen på Sofienberg skole, understreker Petter Mohn. På tross av mange utfordringer, elsker han jobben sin. Jeg har jobbet i vanlig norsk videregående skole tidligere, og jeg må si at vi her på Sofienberg har et nærere og mer fortrolig forhold til elevene. Lærerne er dedikerte, og jeg opplever en hengivenhet og takknemlighet fra elevene som er uvanlig, og som gjør at vi har det gøy. Mohn forteller at han av og til blir gledelig overrasket når tidligere elever kommer innom kontoret hans og forteller at de klarer seg bra. En jente kom innom en dag og sa: «Nå er jeg ferdig på videregående. Jeg klarte det! Jeg fikk en rose på skoleavslutningen, og den skal du ha. Det er takket være deg at jeg klarte det. Jeg klarte den vanskelige utfordringen.» 17 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

18 Kort og godt «Prøv igjen. Feil igjen. Feil bedre.» Samuel Beckett, irsk forfatter ( ) TV-aksjonen 2013 Liknes skole premiert av Fylkesmannen Fylkesmannen i Vest-Agder ønsket å premiere den skoleklassen i fylket som samlet inn mest penger til TV-aksjonen 2013, men endte med å premiere en hel skole, Liknes skole i Kvinesdal kommune. Ved skolen har man samlet inn penger til TV-aksjonen seks år på rad. To travle uker høsten 2013 ga godt innsamlingsresultat og lærdom om temaet demens. Innsamlet sum i år ble kroner. 293 elever på trinn deltok, så det vil ble kr. 196,47. pr. elev. Skolen får dermed premien, som er et besøk av «Viten På Hjul» VitenLosene fra Vitensenteret Sørlandet. Elevene får én dag med aktiviteter og eksperimenter i sine egne lokaler. Nytt på nett I Slå opp graviditet og forkjølelse Store norske leksikon AS, et hel-digitalt, idealistisk forlag, står bak allmennleksikonet snl.no. Ifølge en pressemelding lanserte de nylig den nye utgaven av Store medisinske leksikon med gratis medisinsk kunnskap på nettet, skrevet og oppdatert av leger og eksperter. Leksikonet er en fusjon av artiklene i Kunnskapsforlagets Store medisinske leksikon som kom ut på papir i 2006, og medisinartiklene fra Store norske leksikon. Innholdet oppdateres løpende, som i snl.no. har artikler. Nytt på nett II Fra v.: Esayes, Anud, André og Suzanne har nettopp bidratt i et direktesendt program i Radio Kvinesdal. Der fortalte de litt om aktiviteter på skolen under de to TV-aksjonsukene. FOTO: BJØRG G. OMLAND Av Bjørg Grøtteland Omland lærer ved Liknes skole medlem i TV-aksjonskomiteen i Kvinesdal Helse Helsetiltak virket bedre på jenter enn gutter En fersk doktorgrad fra Norges idrettshøgskole (NIH) viser at barn ønsker å ta sunne valg hvis de bare får muligheten, ifølge en pressemelding fra NIH. I studien vår klarte vi i større grad å påvirke jentene enn guttene. De fikk lavere kroppsmasseindeks, var mer i fysisk aktivitet og satt mindre stille, forteller May Grydeland, doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole. Grydeland er i sluttspurten av sitt doktorgradsarbeid som er en del av studien Helse, ernæring, inaktivitet og aktivitet (Heia). Målet var å bidra til sunn vektutvikling hos barn i overgangen til ungdomsalder. Forskerne i prosjektet så på hvilke tiltak som tidligere hadde hatt effekt på barn, og de satte sammen en tiltakspakke som skulle prøves ut blant skolebarn i alderen 11 til 13 år. Målet var å få barna til å bli mer fysisk aktive, sitte mindre stille, spise mer frukt og grønt og bytte ut sukkerholdig drikke med vann. Tiltakene ble iverksatt på 12 skoler i to skoleår mellom 2007 og skoler deltok som kontrollgruppe. Til sammen samlet de inn data fra ca barn. Selv om vi klarte å påvirke adferden hos en del, var det grupper vi ikke nådde fram til, deriblant overvektige barn og gutter som sitter mye i ro foran en skjerm, sier May Grydeland. Strålevern Må måle radon før nyttår Nytt arkeologispill Gratisspillet jaktenpaafortiden.no er et arkeologispill til bruk i skoler over hele landet, melder Universitetet i Stavanger i en pressemelding. Målgruppen er elever som tar valgfagene forskning i praksis og levende kulturarv i ungdomsskolen. I spillet tas spillerne til graven Krosshaug på Jæren, der en person ble gravlagt omkring 450 år etter Kristus. Hvem lå i graven? Hvilken rolle hadde han eller hun på gården? Hva tenkte de om døden før kristendommen? Dette er spørsmål elevene søker etter svar på. Det følger en lærerveiledning med spillet. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (UiS) og NettOp, UiS avdeling for utvikling av digitale læremidler, står bak spillet. Strålevernforskriften som trådte i kraft 1. januar 2011 krever at skoler, barnehager og utleieboliger skal måle og dokumentere sitt radonnivå innen 1. januar Målingen må foregå i minst to måneder i perioden 15. oktober til 15. april. Kilde: NTB 18 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

19 Ut i verden Kenya Lærere for retten grunnet sex-trakassering Spania Noen av de rundt 1150 lærerne som har blitt sagt opp grunnet seksuell trakassering av kvinnelige elever i løpet av de to siste årene, skal nå for retten, melder kringkastingsselskapet Al Jazeera. De fleste ofrene var mellom 12 og 15 år gamle, ifølge Ahmed Hussein, representant for myndighetene. Trakasseringen kom for en dag etter at myndighetene åpnet en gratis, nasjonal hjelpetelefon, noe som førte til at 600 mannlige lærere ble sagt opp i fjor og ytterlige 550 i år. Kinesisk for spanske barn Afrika Lærer Huijuan gestikulerer til barna under en time i kinesisk i barnehagen TEO 2 i Madrid. Pilar Alvarez, barnehagens leder, sier ettermiddagskursene i kinesisk ble startet etter inspirasjon fra atskillige skoler og språksentre i byen som holder slike kurs. Grunnen er at spanjolene, etter fem år med økonomisk krise, skjeler til Kinas raskt voksende økonomi. FOTO: JULIEN GERARD/AFP/NTB SCANPIX I 2030 vil antall barnemødre være fordoblet Antall jenter som blir mødre før de er 15 år gamle, vil fordobles i Afrika sør for Sahara, ifølge en ny rapport fra FN, skriver allafrica.com. Ifølge rapporten har Vest- og Sentral-Afrika verdens høyeste andel unge kvinner som er blitt mødre før de var 18 år gamle, 28 prosent. I pressemeldingen med rapporten heter det at tiltakene mot dette bør være å gi jentene skolegang, motarbeide barneekteskap, endre holdninger til kjønnsroller, øke informasjon om og tilgang til prevensjon og yte mer støtte til unge mødre. Statped statlige spesialpedagogiske tjenester Statped er fra 1. januar 2013 en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis muligheter til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Statpeds fagområder er syn, hørsel, døvblindhet/kombinerte syns- og hørselsvansker, språk/tale, sammensatte lærevansker og ervervet hjerneskade. Statped er en sammenslåing av 11 kompetansesentre: Bredtvet, Huseby, Nedre Gausen, Møller-Trøndelag, Skådalen, Statped Nord, Statped Vest, Sørlandet, Tambartun, Torshov og Øverby. I tillegg driver vi Skådalen skole for døvblindfødte og A.C. Møller skole for hørselshemmede. Ønsker du kontakt eller vil lese mer om våre tjenester, se Utdanning annonse 197x130 2.indd :55 19 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

20 Min favorittlærer Tar favorittlær til filmen FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX Eleven Skuespiller Janne Heltberg har like godt bestemt seg for å lage film med favorittlæreren. Hvem skulle trodd hun en gang var redd for å snakke med ham. Hvem Janne Heltberg (31) Skuespiller. Har spilt i filmene «Pionér», «Victoria» og «Mer eller mindre mann». Roller i flere store teateroppsetninger, nå hovedrollen i kritikerroste «Ronja Røverdatter» på Nationaltheatret. Medlem i teaterkompaniet Asklepios Hane som setter opp «Dei Ugudelege» på Det norske teatret i januar. Læreren Hvem Øystein Stene (44) Førstelektor ved Teaterhøgskolen. Stene har regissert flere kortfilmer og spillefilmen «Bambieeffekten». Han er også forfatter og kommer med sin fjerde roman på nyåret. TEKST Jørgen Jelstad «Ronja Røverdatter» går nå for fulle hus på Nationaltheatret, og Janne Heltberg spiller selveste Ronja. Skuespilleren som tidligere har spilt blant annet i filmene «Pionér», «Victoria» og «Mer eller mindre mann», ber om en tenkepause på spørsmålet om hvem som er hennes favorittlærer. Fire minutter senere tikker det inn en sms: «Klar». Det er én soleklar favoritt, og det er høgskolelektor Øystein Stene på Teaterhøgskolen, sier Heltberg. Hvorfor det? Han får deg til å bli modig, og han får deg aldri til å føle deg dum samme hvor lite du kan. Øystein er ekstremt nysgjerrig og interessert i andre mennesker, og det er et godt utgangspunkt for en lærer. Og så er han utrolig smart, sier Heltberg. Jaha? Det var litt vanskelig i begynnelsen. At han var så smart, og jeg følte meg for dum. Det lå en ærefrykt der. Jeg så at andre snakket med ham i korridoren og tok en te med ham og slike ting, men jeg var redd for å snakke med ham, sier Heltberg. På tide å ringe Teaterhøgskolen for å snakke om smarthet og frykten for dumhet. Typisk flinkis Hei, Øystein. Janne Heltberg sier du er hennes favorittlærer. Hvorfor det, tror du? Det har jeg ingen anelse om, men jeg prøver i alle fall å skape et rom for nysgjerrighet, åpenhet, dialog og refleksjon for studentene, sier Stene. Ikke verst, det er nesten som å høre Jannes egne ord om deg. Hun sier du er utrolig smart? He, he. Jeg vet hun har sagt det, men hva skal jeg si til det. Jeg tror jeg bruker intuisjon, tvil og lytting mer enn ren kunnskap i undervisningen. Jeg har ikke til hensikt å lære studentene noe annet enn lyst til selv å lære, sier Stene. Han mener altfor mange, selv på universitetsnivå, er altfor opptatt av å tilfredsstille krav og bare gjøre ting riktig. Det er en meningsløs måte å tenke pedagogikk på. Jeg ser på meg selv som en fasilitator. Jeg skal lage rammer slik at studentene og jeg kan undersøke ting sammen, sier Stene. Hvordan var Janne som student? Da hun begynte, var hun en typisk flinkis. En jente som ville svare riktig og godt på alle oppgavene. Men når alt lå til rette for det, var hun superklar for kreative analyser og kritisk refleksjon langt utover det skoleflinke, sier Stene. Janne Heltberg forteller selv om en usikker begynnelse ved Teaterhøgskolen. Jeg kunne ikke stort om teater da, så jeg låste meg inn på biblioteket og leste klassikerne fra gresk antikk og opp til i dag. Jeg var ekstremt pliktoppfyllende og opptatt av å ta igjen det jeg lå etter i, for ikke å føle meg dum. Men jeg klarte å gi mer slipp etter hvert og i større grad følge magefølelsen, sier Heltberg, som allerede i barneskolealder tok sine første skritt inn i skuespillets verden. NRK-barn Jeg var et NRK-barn fra jeg var ti år, sier Heltberg. Hun hadde roller i «Midt i Smørøyet», «Asy- 20 UTDANNING nr. 19/15. november 2013

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer