Innkalling for Kommunestyret. Møte starter kl 17:00 med at Birkenes blir en AV-og-Til kommune. Orientering v/rådgiver Marte Sletten i Av-og-Til

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 17:00-20:00 Møte starter kl 17:00 med at Birkenes blir en AV-og-Til kommune. Orientering v/rådgiver Marte Sletten i Av-og-Til Presentasjon av Økonomiplan Årsbudsjett 2015 v/rådmann Gro Anita Trøan Saksnr Tittel Saksliste 061/14 Godkjenning av møteprotokoll /14 Meldinger 063/14 Delegasjonssaker 064/14 Forebygging av 1% MC-kriminalitet 065/14 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen. 066/14 Kommuneplanens samfunnsdel - utlegging til offentlig ettersyn/høring 067/14 Demensplan /14 Driftsrapportering 2. tertial 069/14 Selskapsavtale Telemarks kontrollutvalgssekreteriat IKS - endelig behandling 070/14 Mandat utredning kommunereform 071/14 Søknad om fritak politiske verv. Suppleringsvalg. 072/14 Møtekalender 2015

2 073/14 Søknad om fritak fra eiendomsskatt etter 7 b- bygninger av historisk verdi Unntatt offentlighet 074/14 Søknad om fritak fra eiendomsskatt etter 7 b- bygninger av historisk verdi Unntatt offentlighet 075/14 Søknad om fritak fra eiendomsskatt etter 7 b- bygninger av historisk verdi Unntatt offentlighet 076/14 Søknad om fritak fra eiendomsskatt etter 7 b- bygninger av historisk verdi Unntatt offentlighet 077/14 Søknad om fritak fra eiendomsskatt etter 7 b- bygninger av historisk verdi Unntatt offentlighet Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 061/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3889 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

4 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 062/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3889 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 1 "Uavhengig attestasjonsrapport om rutiner for finansforvaltning" 2 Brev til aksjonærer i Agder Energi AS om fusjonsplan mellom Agder Energi AS og Agder Energi Næringsbygg AS 3 Orientering status og framdrift Konsesjonskraft IKS

5 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 044/14 Tjenesteutvalget PS /14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Astrid Færden Gaare 14/3466 Forebygging av 1% MC-kriminalitet Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune tar avstand fra organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-klubber. Disse klubbene er uønsket i kommunen. Kommunen vil bruke gjeldende regelverk for å hindre etablering av slike klubber og miljøer, samt jobbe målrettet for å bekjempe eventuelle etablerte 1 % klubber. 2. Birkenes kommunes arbeid mot organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-miljøet/ supportklubber, utøves i tett samarbeid med politiet. 3. Birkenes kommune ønsker at hele lokalsamfunnet, medregnet næringsliv og det sivile samfunn, bidrar til at 1 % MC-klubber ikke etablerer seg i kommunen. 4. Det skal arbeides målrettet gjennom SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) for å hindre at ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet og 1 % MC-miljøet. Tjenesteutvalget - 044/14 Tjen - behandling: Enstemmig 9 stemmer. Tjen - vedtak: 1. Birkenes kommune tar avstand fra organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-klubber. Disse klubbene er uønsket i kommunen. Kommunen vil bruke gjeldende regelverk for å hindre etablering av slike klubber og miljøer, samt jobbe målrettet for å bekjempe eventuelle etablerte 1 % klubber.

6 2. Birkenes kommunes arbeid mot organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-miljøet/ supportklubber, utøves i tett samarbeid med politiet. 3. Birkenes kommune ønsker at hele lokalsamfunnet, medregnet næringsliv og det sivile samfunn, bidrar til at 1 % MC-klubber ikke etablerer seg i kommunen. 4. Det skal arbeides målrettet gjennom SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) for å hindre at ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet og 1 % MC-miljøet. Formannskapet - 028/14 FM - behandling: Enstemmig, 8 stemmer. FM - vedtak: 1. Birkenes kommune tar avstand fra organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-klubber. Disse klubbene er uønsket i kommunen. Kommunen vil bruke gjeldende regelverk for å hindre etablering av slike klubber og miljøer, samt jobbe målrettet for å bekjempe eventuelle etablerte 1 % klubber. 2. Birkenes kommunes arbeid mot organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-miljøet/ supportklubber, utøves i tett samarbeid med politiet. 3. Birkenes kommune ønsker at hele lokalsamfunnet, medregnet næringsliv og det sivile samfunn, bidrar til at 1 % MC-klubber ikke etablerer seg i kommunen. 4. Det skal arbeides målrettet gjennom SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) for å hindre at ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet og 1 % MC-miljøet. Link til andre dokumenter Forebygging av lokal, organisert kriminalitet ( Rapport KRÅD 2013) Forebygge og bekjempe kriminalitet fra enprosentmiljøet og kriminelle MC-gjenger( Håndbok Politiet/KS 2014)

7 Saksopplysninger/bakgrunn I Politirådsmøte på Birkeland 10/6-14, informerte politiet om 1 % MC. Politiet ser med bekymring på utviklingen av dette miljøet. 1 % MC er klubber og personer som definerer seg ut av det etablerte samfunnet, og som følger sine egne lover og regler. Regelverket skal følges, selv om det kolliderer med samfunnets regelverk. Det er absolutt krav om taushet overfor utenforstående. De er uniformerte, og har en hierarkisk organisering. Deltakere i dette miljøet er involvert i gjentakende og alvorlig kriminalitet, blant annet grov voldsbruk og narkotikakriminalitet. Kriminalitet er en legitim del av medlemmenes aktivitet, og flertallet er kriminelt aktive. Kripos omtaler 1 % klubbene som landets best organiserte kriminelle nettverk var ca.2/3 av medlemmene i 1 % klubbene straffedømt. Veksten i det kriminelle MC-miljøet gir grunn til bekymring. I 1997 besto dette miljøet av Hells Angels og Bandidos, som hadde 3 lokallag hver. I 2013 hadde miljøet vokst til 10 klubber med ca. 47 lokallag fordelt på ca.25 kommuner. I tillegg finnes et 40-talls støttegrupper fordelt på ca.40 kommuner. Aktive 1 % klubber i Agder er Bandidos og Outlaws i Kristiansand, Coffin Cheaters og Gladiators MC i Arendal og Devils Choice i Farsund. Mongols satser stort på å etablere seg i Norge, og jobber i rekordfart for å rekruttere medlemmer, samt at de begår mye kriminalitet for å styrke økonomien i klubbene. Enkelte klubber i Europa styres nå fra Kristiansand. 1 % klubbene har i de senere år etablert flere støttegrupper- såkalte «streetcrew». Dette er jevnt over yngre, kriminelle ungdommer med liten eller ingen fartstid i 1 % MC- miljøet. Streetcrewmedlemmene er redskaper for å få utført kriminalitet, som igjen er et ledd i å gjøre seg fortjent til et senere medlemskap i klubben. Også i Agder er det støttegrupper. Forebygging og bekjempelse av 1 % MC-miljøet, er et nasjonalt satsingsområde. Politidirektoratet og KS har i 2014 gitt ut en håndbok for politi og kommuner, som handler om dette. Politiets mål er å redusere antall eksisterende klubber, hindre rekruttering og hindre etablering av nye kriminelle MC-klubber. For å klare dette trenger de et tett samarbeid med kommunen.

8 Vurdering Hvorfor bekjempe 1 % MC i Birkenes? Birkenes er en kommune med mange avsidesliggende småbruk, som kan være attraktive som klubbhus. Ikke minst er det vanskelig å bli kvitt klubbene når de først er blitt etablert. Flere 1 % medlemmer bor i Birkenes og er aktivt knyttet til 1 % klubb. Det jobbes også for å rekruttere unge under 20 år. For ca.2,5 år siden avdekket politiet forsøk på å etablere klubbhus i Birkenes. Dette ble stoppet ved aktiv dialog med grunneier. Også i 2014 ble det observert personer fra en 1 % klubb som viste interesse for et småbruk i Birkenes. De fleste store narkotikasakene i Agder har link til 1 % -klubbene. Politiet har registret en aktiv rekruttering til de kriminelle klubbene i Norge og internasjonalt. Kommunens rolle er i første rekke å forebygge at barn og unge blir kriminelle, gjennom å anvende de forebyggende tjenestene som kommunen rår over. Gjennom SLT-samarbeidet kan politiet og en rekke kommunale virksomheter bidra til å forebygge og dermed hindre rekruttering av unge. Samtidig må det jobbes aktivt for å hindre etablering av 1 % MC-klubber. Kommunen har virkemidler som kan hindre etablering av nye klubber/klubbhus, eller vanskeliggjøre aktiviteten til etablerte klubber. Kommunen kan anvende plan- og bygningsloven, samt utføre eiendomstilsyn ( i.f.t. krav i lov om brann-eksplosjonsvern) for å gjøre det vanskelig å etablere lokale «festninger» og annen ulovlig bruk av lokaler. Kommunen kan også anvende alkohollov for å forhindre ulovlig skjenking på fester og tilstelninger, for dermed å gjøre aktiviteten i klubben mindre attraktiv. Kommunen må være årvåken, slik at vi ikke leier ut/selger til denne type virksomhet. Kommunen kan også informere andre potensielle utleiere/selgere slik at de ikke åpenlyst leier ut/selger til denne type grupper. Det er viktig at politiet blir høringsinstans i alle søknader som kan knyttes til et kriminelt MC-miljø, og at man ellers rådfører seg med politiet, dersom man er i tvil. Skal man lykkes i kampen mot de kriminelle MC-klubbene, kan ikke oppgaven overlates til politiets tradisjonelle arbeidsmetoder alene. For å skape tryggere lokalsamfunn må politiet samarbeide med andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Anbefaling I lokalt politiråd 10/6-14 ble det, etter politiets anbefaling, vedtatt at det lages sak på 1 % MC, som behandles i tjenesteutvalg, formannskap og kommunestyre.

9 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 065/14 Kommunestyret PS /14 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jakob Olaus Mo K2 - U01 14/653 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Forslag til Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen med tilhørende vedlegg vedtas. 2. Rådmannen bes om å igangsette arbeidet med å utvikle oppfølgende handlingsplan for å realisere planens mål og intensjon. Vedlegg: Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen - vedlegg Innspill til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Regional plan for Kristiansandsregionen Påvirkbare drivkrefter for vekst i byutvikling - Agderforskning Tjenesteutvalget - 042/14 Tjen - behandling: Enstemmig, 9 stemmer. Tjen - vedtak: 1. Forslag til Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen med tilhørende vedlegg vedtas. 2. Rådmannen bes om å igangsette arbeidet med å utvikle oppfølgende handlingsplan for å realisere planens mål og intensjon.

10 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Planprosessen Kristiansand kommune har i samarbeid med kommunene i Knutepunkt Sørlandet utviklet forslag til en ny Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen. Planen gir noen overordnede føringer og strategier for næringsarbeidet i et langsiktig perspektiv og skal danne fundamentet for næringsarbeidet i kommunene. Næringsplanen skal ligge til grunn for utviklingen av koordinerte handlingsplaner med konkrete tiltak i de enkelte kommunene. Strategisk næringsplan for Knutepunkt Sørlandet skulle etter planen revideres hvert 4 år. Dette ble ikke gjort. Bystyret Kristiansand ba i stedet om at det ble vurdert en ny næringsmelding til politisk behandling (sak 51/12). Etter vedtak i Kommunalutvalget i Kristiansand ble arbeidet med strategisk næringsplan påbegynt. Styret i Knutepunkt Sørlandet vedtok at det skulle arbeides videre med utkastet til strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen med intensjon om å gjøre planen felles for Knutepunkt Sørlandet kommunene. I arbeidet med planutkastet har mer enn 15 aktører fra næringslivet, universitetet, forskningsinstitusjoner og andre viktige utviklingsaktører vært involvert gjennom dialogmøter og har bidratt med viktige innspill. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen har i tillegg gitt et eget samlet innspill som ble i stor grad innarbeidet i forslaget. Det har i tillegg blitt holdt orienteringer i kommunalutvalget i Kristiansand, styret og rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet og i knutepunktkommunenes politiske og administrative utvalg. Formannskapene i kommunene har behandlet høringsforslaget i juni Kristiansand har på vegne av Knutepunkt kommunene sendt planen med tilhørende vedlegg ut til offentlig ettersyn i høringsperioden Innkomne merknader er i henhold til vedtakene behandlet av Kristiansand kommune på vegne av alle samarbeidskommuner. Revidert planforslag til Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen er nå klar for endelig politisk behandling. Planforslaget behandles parallelt i alle samarbeidskommunene i Knutepunkt Sørlandet (Lillesand , Søgne , Birkenes 4.11., Iveland 6.11., Vennesla 6.11., Songdalen , Kristiansand ). Saken er drøftet i Knutepunktets rådmannsutvalg og innstillingen er omforent mellom rådmennene. Planforslaget Utkast til strategisk næringsplan er basert på omfattende analyser av aktuelle rapporter om regionens økonomiske utvikling med fokus på byregionens utfordringer og potensialer. Planen inneholder visjon, mål, og strategiske satsingsområder for kommunenes næringsarbeid. I tillegg er det utarbeidet et vedlegg som beskriver utgangspunktet for Kristiansandsregionen, og som belyser

11 valg av strategi og satsingsområdene `Kompetanse`, `Innovasjon`, `Attraktiv storbyregion` og `Internasjonal konkurranseevne`. Regional plan for Kristiansandsregionen ligger til grunn for satsingsområdene `Transport og infrastruktur` og `Næringsarealer`. Planens visjon er: Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. - Næringsutvikling i Kristiansandsregionen bidrar til vekst og verdiskapning i hele landsdelen. For å sikre konsistens mellom planene er visjonens første del tatt fra Regional plan for Kristiansandsregionen Visjonens andre del er basert på innspill fra Næringsforeningen i Kristiansandsregionen ( ). Planens overordnete mål er: Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenlignet med øvrige storbyregioner. Vekst forstås her som verdiskapingsvekst per innbygger. For å nå målet må produktiviteten og sysselsettingen i regionen vokse sterkt ved samtidig ønsket vekst i antall innbyggere. Foreslått vekstmål på nivå med de øvrige storbyregioner er svært ambisiøst. Kristiansandsregionen har de siste årene ligget på et lavere nivå for flere av vekstindikatorene sammenlignet med de øvrige storbyregioner, både i absolutte tall og i vekstrate i forhold til øvrige storbyregioner. Planens seks strategiske satsingsområder er: Kompetanse Innovasjon Attraktiv storbyregion Internasjonal konkurranseevne Transport og infrastruktur Næringsarealer Innspill og høringsuttalelser Innkomne høringsinnspill er oppsummert i et eget vedlegg med administrasjonens merknader. Innspillene fra mange sentrale aktører for næringsutvikling i regionen har i all hovedsak vært positive både med tanke på involvering, felles planinitiativ i Kristiansandsregionen, prosess og i forhold til planens struktur og målsettinger. Det ble nevnt som positivt «at Kristiansand kommune har gått i bresjen for å lage en felles næringsstrategi for regionen og kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Videre er det positivt for hele Agder at Kristiansand inntar en offensiv posisjon i konkurranse med øvrige storbyer i landet.» (Aust- Agder fylkeskommune). «Kristiansandsregionen er den viktigste vekstkraften i vår landsdel. [ ] Næringsutvikling og økonomisk vekst i denne regionen har store, positive ringvirkninger for resten av landsdelen» (NHO Agder).

12 . Visjonen er utledet fra Regional plan for Kristiansandsregionen som er utviklet og vedtatt av kommunene i regionen, samt Aust- og Vest Agder fylkeskommuner. Visjonen «Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i» er dermed regionalt godt forankret. For å nå planens mål foreslår rådmannen å beholde planens visjon. Planen er justert etter bearbeiding av innkomne høringsinnspill, endringene er redegjort for i eget vedlegg. Utover tekstmessige endringer i plandokumentet er de viktigste endringene følgende: - Betydningen av miljømessig bærekraft for vekst og verdiskapning er tydeliggjort under Overordnet mål og satsingene Innovasjon og Transport og infrastruktur - Overskriften for satsing `Internasjonalisering` er justert til `Internasjonal konkurranseevne` - Tillegg under satsing Kompetanse B. Tilrettelegge for universitetet og andre kunnskapsinstitusjoner: «Fremme tett og forpliktende samarbeid med Universitetet i Agder og FoU miljøer» - Tillegg under satsing Attraktiv storbyregion «...profilere regionens attraktivitet spesielt ovenfor bedrifter, etterspurt arbeidskraft, kompetanse, studenter og besøkende.» - Tillegg under satsing Transport og infrastruktur A. Arbeide for bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen: «Utvide bo- og arbeidsmarkedet med nye veiprosjekter og satsing på kollektivtrafikk som binder sammen regionen» Oppfølging av planen Næringsplanens strategier skal operasjonaliseres gjennom fireårige handlingsplaner med konkrete tiltak. Disse vil utvikles for hver kommune som vedtar planen, og skal ta høyde for kommunenes ulike prioriteringer og ressurssituasjoner. De enkelte tiltak i handlingsplanene prioriteres i forbindelse med kommunenes årlige handlingsprogrammer. Utvikling av handlingsplanene er også en del av prosjektet «Styrke næringsutvikling i Kristiansandsregionen» støttet av Kommunal- og regionaldepartementets utviklingsprogram for byregioner. Prosjektets gjennomføring er forankret i alle knutepunktkommunene. Revisjon av planen vurderes i forbindelse med by-/kommunestyrets planstrategiarbeid. Kommunestyret i Birkenes behandlet saken (018/14) første gang og vedtok å gjennomføre prosjektet «Næringsutvikling i Kristiansandsregionen» i henhold til tilsagn fra KMDs utviklingsprogram for byregioner. Birkenes bidrag i prosjektet skal være arbeidstimer etter fordeling mellom deltakende kommuner.

13 I møte i sak 035/14 vedtok Birkenes kommunestyre at forslag til Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen med tilhørende vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i Kristiansand kommune og at det ble utarbeidet en egen strategi for høringsprosessen i vår kommune. Kristiansand sendte i juni -14 forslaget ut på høring i perioden Kommunestyret i Birkenes behandlet høringsforslaget i sitt møte som sak 051/14. Vi viser til de strategiske satsingene (pkt. 4) som ble drøftet i dette saksframlegget og som kommunestyret tok til foreløpig orientering. Vedlagte forslag til strategisk næringsstrategihøringsforslag er i samsvar med innspill fra kommunestyret endret i to punkter slik: Under satsing Kompetanse (side 6 i planen): «Fremme tett og forpliktende samarbeid med Universitetet i Agder og FOU miljøer», og under satsing Transport og infrastruktur (side 10 i planen): «Utvide bo og arbeidsmarkedet med nye veiprosjekter og satsing på kollektivtrafikk som binder sammen regionen. Kommunestyret kom også med følgende 3 innspill/spørsmål: Grønt inn i ordlyden i hele planen ikke bare ift skog og miljø. Er Birkenes låst i all næringsvirksomhet til knutepunktet, eller der det mulig å bevege seg til andre kommuner, spesielt med hensyn til veianlegg kai og tømmertransport, grønn kommune går ikke via havna i Kristiansand finner kommunen at det gunstig å inngå samarbeid med andre kommuner, må det være mulighet for det. Selve saken og de nevnte 3 innspill/spørsmål ble sendt til prosjektledelsen Så tidlig som i mars 2013 ble det oppnevnt en administrativ prosjektgruppe i vår kommune med mandat å utrede organiseringen av næringsarbeidet i Birkenes. Prosjektgruppa har avholdt flere interne møter i tillegg til dialogmøter med lokalt næringsliv. Det er levert en prosjektrapport datert om dette arbeidet som omhandler strategi for nærings-utvikling i Birkenes kommune. Tidsmessig sammenfalt dette med prosjekt Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen som er

14 en del av KMDs byutviklingsprogram for denne regionen. Birkenes Næringsforum er holdt løpende orientert om denne prosessen i styremøtene 26.03, 23.04, og i frokosttreff der prosjektleder Lukas Wedemeyer orienterte om prosessen med Strategisk næringsplan for vår region. I den videre prosessen vil vi arbeide med kommunens lokale handlingsplaner i nært samarbeid med lokalt næringsliv. Følgende prosjekter er fremmet for prosjektledelsen: 1. God kvalitet i barnehager og skoler. 2. Tidlig innsats: Folkehelse og velferd i alle faser av livet. 3. Videreutvikle jord og skogbruksnæringene. Nisjeprodukter. 4. Stedsutvikling er næringsutvikling. Trivelige sentra med god stedskvalitet. 5. Utvikle kommunens reiseliv Visit Birkenes. 6. Utvikle og kommunisere stedskvaliteter. 7. Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand som lokalt virkemidd Det er avgjørende at handlingsplanene gjenspeiler tilgjengelige ressuser for å gjennomføre de aktuelle tiltak. Det er derfor naturlig at arbeidet med hanslingsplaner starter med en kartelggign av eksisterende tiltak som svarer til satsningsområdene i strategien. På bakgrunn av dette kan kommunen avgjøre nye tiltak enten alene eller i samarbeid med en eller flere av Knutepunktkommunene. Konklusjon Rådmannen mener strategisk næringsplan vil være et godt grunnlag for en felles satsing i regionen og anbefaler at planforslaget vedtas og at arbeidet med oppfølgende handlingsplaner settes i gang. Arbeidet med handlingsplaner starter med kartlegging av eksiterende tiltak som kan knyttes til de aktuelle satsningsområder.

15 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 038/14 Planutvalget PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens samfunnsdel - utlegging til offentlig ettersyn/høring Administrasjonens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Birkenes kommune å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Kommuneplanens samfunnsdel Vedlegg statistikk og analyse Planutvalget - 038/14 PL - behandling: Enstemmig, 8 stemmer. PL - vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Birkenes kommune å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger:

16 Foreliggende forslag til samfunnsdel har en planhorisont på 12 år. I løpet av denne perioden forventes store endringer i kommunesamfunnet gjennom ny kommunereform. Det er behov for fornyelse av offentlig forvaltning blant annet gjennom og endret oppgavefordeling mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå. Det vil som følge av dette komme endringer i både kommune- og fylkesstrukturen. Bakgrunn Bakgrunnen for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel kan oppsummeres slik: Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i sept Målene er for altomfattende. De må spisses og konkretiseres Visjonen trygghet og trivsel bør løftes ytterligere Samfunnsdelen må ta tak i kommunens største utfordringer og prioritere disse Den økonomiske situasjonen Høy befolkningsvekst med høy andel barn og unge Folkehelse, levekår og velferd Oppvekst skole og barnehage Stedsutvikling Strøget, Herefoss og Engesland Nye sentrumsnære boligområder og infrastruktur Næringsutvikling organisering, strategier og prosjektutvikling Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret den og beskriver status for planarbeidet i kommunen. Der gis det også en prioritering av planoppgaver inneværende kommunestyreperiode til høsten I forbindelse med behandling av kommunal planstrategi i kommunestyret den ble det vedtatt at samfunnsdelen av kommuneplanen skulle revideres og ses i sammenheng med et utviklingsprogram for kommunen. Gjeldende kommuneplan ble vurdert å være for altomfattende og for lite spisset i forhold til de utfordringer kommunen står overfor. Antallet satsingsområder bør begrenses med færre og tydeligere mål. Arbeidet med programmet for revisjon av samfunnsdelen startet opp i januar Det er gjennomført en prosess i et utvidet formannskap med flere møter på vinteren og våren. Planutvalget vedtok et program for arbeidet med revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen. Det inneholder en disposisjon over innhold og tema og beskriver prosess for medvirkning og fremdrift. Det er gjennomført prosesser omkring visjoner både administrativt og senest i kommunestyret den I gjeldende kommuneplan har kommunen hatt følgende visjon for arbeidet i kommunen:

17 «Trygghet og trivsel for alle innbyggerne». Kommunen har hatt den samme visjonen over flere år, og fundamentet for trygghet og trivsel vil fremdeles ligge der i det videre arbeidet. Planens oppbygning 1. Visjon: Sammen: understreker at vi påvirkes av hverandre og tar et felles ansvar for miljøet vi er en del av Skaper: gjenspeiler at vi er aktive og kreative sammen om smarte løsninger Vi: omfatter at vi er deltakere og aktører i eget liv Et vekstmiljø: fremhever hva vi ønsker at kommunen skal legge til rette for, dvs. et miljø hvor alle kan utvikle seg positivt og skape merverdi sammen For alle: betyr at vi er en inkluderende kommune uavhengig av hvem du er og hvilke tjenester du trenger Birkenes kommune er i sterkt vekst og utvikling. Dette gjør at endring og omstilling vil prege alle kommunens tjenester i tiden fremover. Vår ledestjerne bør derfor handle om å legge til rette for felles vekst og utvikling for innbyggere, næringsdrivende, brukere, besøkende og medarbeidere i hele kommunen. På den måten bygger vi et samfunn med mulighet for vekst og utvikling for alle. Hele hensikten med visjonen er å vise en tydelig retning for hva vi vil ha mer av. Birkenes kommunes visjon beskrives som: Sammen skaper vi et vekstmiljø for alle Begrunnelse for valg av ord: Sammen: understreker at vi påvirkes av hverandre og tar et felles ansvar for miljøet vi er en del av Skaper: gjenspeiler at vi er aktive og kreative sammen om smarte løsninger Vi: omfatter at vi er deltakere og aktører i eget liv Et vekstmiljø: fremhever hva vi ønsker at kommunen skal legge til rette for, dvs. et miljø hvor alle kan utvikle seg positivt og skape merverdi sammen For alle: betyr at vi er en inkluderende kommune uavhengig av hvem du er og hvilke tjenester du trenger Analyse og og bakgrunn: I utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel har kommunen vært opptatt av å få en kunnskapsbasert tilnærming til de utfordringene som må løses og sette de mål som er nødvendige. Til dette har det blitt samlet inn data innenfor ulike tema som er samlet i et vedlagt analysedokument. I tillegg har det blitt supplert med allerede eksisterende analyser gjort i utarbeidelsen av sektorplaner. 2. Satsingsområder: Det er mange hensyn som skal tas i utarbeidelsen av en kommunal plan. I denne planen har vi valgt å

18 fokusere på tre satsingsområder. Folkehelse og velferd (tidlig innsats) Utdanning Stedsutvikling Tidlig innsats er et begrep som i Birkenes kommune favner bredt. Innen for undervisning innebærer det at et barn med læringsproblemer får hjelp så snart problemet avdekkes (Kunnskapsdepartementet). For Birkenes kommune handler det om at denne tilnærmingen skal prege vårt arbeid innenfor alle sektorer. Gjennom forebygging skal kommunen minimere behovet for ektraordinære tiltak. Utdanning er bærebjelken i et kunnskapssamfunn. Birkenes kommune har fire grunnskoler, tre kommunale barnehager, fire private barnehager og voksenopplæring som leverer tjenester i det som benevnes som utdanningsløpet. I tillegg har vi støttetjenestene PPT og spesialpedagogiske tiltak i barnehage. Det må arbeides pedagogisk gjennom hele utdanningsløpet basert på hva som virker og som er forskningsforankret. Ressurser og innsats må styres etter et grunnleggende prinsipp om at Tidlig Innsats gir best effekt. Stedsutvikling er viktig for å skape vekst og engasjement i kommunen. Birkenes kommune har tre sentrum. Utviklingen av disse betyr mye for bosettingen, næringsaktiviteten og «bolyst». Disse tre sentrene er Engesland, Herefoss og Birkeland. Det er i den videre prosess viktig å få belyst hvilke stedskvaliteter de har og hvordan disse kan videreforedles som et ledd i å skape et vekstmiljø med bolyst og næringsutvikling. 3. Organisasjonen Birkenes kommune: Organisasjonen eksisterer for å levere tjenester til innbyggerne etter oppdrag fra kommunestyret. Dette tydeliggjøres gjennom mål og strategier i ulike styringsdokumenter, som vedtas av Kommunestyret. Disse følges opp med handlingsplaner, hvor konkrete tiltak defineres og prioriteres. Hensikten er å gi organisasjonen en felles og langsiktig retning som gjør det mulig å levere tjenester innenfor de rammene vi har. Alle tjenestene skal tilfredsstille krav i lover og forskrifter som til enhver tid er vedtatt av Stortinget. Birkenes kommune har flere strategier for å legge til rette for en organisasjonskultur som preges av godt medarbeiderskap og lederskap. Blant disse er aktiv bruk av kvalitetsvurderinger og risikovurderinger. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal være en viktig del av kommunens strategiske arbeid slik at uønskede hendelser kan forebygges (tidlig innsats). Samtidig skal kommunen være forberedt på at uønskede hendelser skjer og håndtere disse riktig. Anbefaling Med hjemmel i plan- og bygningsloens vedtar planutvalget i Birkenes kommune å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn.

19 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 048/14 Tjenesteutvalget PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Astrid Nørstebø K2 - G10, K3 - &75 14/3785 Demensplan 2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Vedlegg: Omsorgsplan for Birkenes kommune - vedtatt Tjenesteutvalget - 048/14 Tjen - behandling: Enstemmig, 9 stemmer. Tjen - vedtak: Nedsatt prosjektgruppe utarbeider en handlingsplan for demensområdet med utgangspunkt i følgende forhold: Kartlegging av dagens tjenestetilbud Identifisere udekkede behov i dagens tjenestetilbud, jfr. aktuelle funn i kartlegging Utarbeide forslag til handlingsplan, med utgangspunkt i: Hvordan bør kommunens samlede tilbud til pasienter med demens og deres pårørende se ut? Følgende punkter skal inkluderes: Muligheter innenfor velferdsteknologi Boligtilbud tilpasset fremtidige behov Pårørendes rolle

20 Frivillighet Prioriteringer Prosjektgruppa suppleres med brukerrepresentasjon v/ eldrerådet når det er hensiktsmessig Enhetsledere og tjenestesjef er prosjektansvarlige. Tjenesteutvalget er referansegruppe. Kommunestyret er politisk styringsgruppe, og rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe. Planen ferdigstilles i løpet av første halvår Link til andre dokumenter Stortingsmelding nr. 25 «Mestring, mulighet og mening» «Glemsk men ikke glemt! Om dagens situasjon og fremtidens utfordringer for styrking av tjenestetilbudet til personer med demens.» Demensplan 2015, «Den god dagen» Saksopplysninger: Alle kommuner er fra statlig hold utfordret på å utarbeide sin egen demensplan. Forventet vekst i eldrebefolkningen vil også gi en økt andel av personer med demens. Ved å ha fokus på dette, er målet å øke kompetansen, slik at lidelsen lettere kan oppdages. Dette gir oss igjen mulighet til å igangsette tiltak på et tidlig tidspunkt, med mål om at livskvaliteten til den enkelte økes, samtidig med at behovet for mer omfattende omsorgstjenester utsettes. Dette er tidlig innsats, og i tråd med strategien om å sette mennesker i stand til å mestre eget liv i størst mulig grad, lengst mulig. For å jobbe med planen er følgende gruppe nedsatt: Anne Karin Haugstulen Tveide (dagtilbud/aktivitetssenter) Wenche Stoveland (hjemmetjenester) Bente Ravnevand (institusjon) Torunn Imenes (dagtilbud/institusjon/hjemmetjenester)

21 Astrid Nørstebø, sekretær (fagutviklingssykepleier) Prosjektgruppa vil underveis i arbeidet hente inn relevant kompetanse, både i og utenfor kommunen. Aktuelt lovverk og statlige føringer i forhold til fagområdet skal legges til grunn for planforslag, og planarbeidet skal harmoniseres med relevante prosesser/prosjekter i egen kommune, i Knutepunkt Sørlandet og i forhold til avtaler med helseforetaket. Bakgrunn Omsorg for personer med demens og deres pårørende er blitt betydelig vektlagt fra statlig hold de siste årene, og det er gitt retning for arbeidet i: Stortingsmelding nr. 25 «Mestring, mulighet og mening», Helse og omsorgsdepartementet «Glemsk men ikke glemt! Om dagens situasjon og fremtidens utfordringer for styrking av tjenestetilbudet til personer med demens.» Sosial og helsedirektoratet Demensplan 2015, «Den god dagen» Helse og omsorgsdepartementet Det er en kjent utfordring at et økende antall eldre vil gi økt behov for kompetanse på aldring, og spesielt innenfor demensområdet. Behovsveksten må i stor grad imøtekommes av det offentlige. For Birkenes kommune er det kjent at økningen av andelen eldre over 80 først vil finne sted etter Det er i perioden frem mot dette viktig å forberede seg på hvordan tjenestetilbudet kan bygges opp på en slik måte at kommunen er rustet til å møte utfordringene i forhold denne økningen. Utfordringsbildet som er beskrevet i kommunens Omsorgsplan og kartlegging av dagens tjenestetilbud vil være utgangspunkt for arbeidet med demensplanen.

22 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 041/14 Tjenesteutvalget PS /14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K /689 Driftsrapportering 2. tertial Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Alle avdelinger tilstreber å kun bruke de budsjettmidler som er nødvendig for så sikre forsvarlig drift 2. Av budsjettert avsetning til disposisjonsfond brukes kr 0,8 mill. til å dekke underskuddet i barnevernet, kr 0,8 mill til å dekke utgiftene til skoleelever med spesielle behov, og kr 0,2 mill til å dekke kjøp av eksterne tjenester innenfor servicesenteret 3. Ubrukte lånemidler med intil kr 17,7 mill. brukes til å finansiere investeringsprosjekter fram til kommunen mottar de planlagte inntektene/tilskuddene. 4. Tertilarapport for 2. tertial 2014 tas for øvrig til etterretning. Vedlegg: Tertialrapport Birkenes- gjeld - 2 tertial Birkenes_kommune_-_Tertialrapport_2014T2 Tjenesteutvalget - 041/14 Tjen - behandling: Økonomisjef Tom Olstad informerte og besvarte spørsmål ift utfordringer og tiltak til budsjettrammene for Forslag fra Høyre v/olav Vehusheia: Pkt 1 og 2 endres til 1. Alle avdelinger må kun bruke de budsjettmidler som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift. 2. Overskridelser så langt i år må dekkes innenfor gjeldende budsjettramme før avsetning til

23 diposisjonsfond. Pkt 3 og 4 lik administrasjonens forslag Høyre trakk pkt 1 til fordel for administrasjonens forslag. 5 stemmer for administasjonens forslag. 4 stemmer for Høyres forslag til vedtak. Tjen - vedtak: 1. Alle avdelinger tilstreber å kun bruke de budsjettmidler som er nødvendig for så sikre forsvarlig drift 2. Overskridelser så langt i år må dekkes innenfor gjeldende budsjettramme før avsetning til diposisjonsfond. 3. Ubrukte lånemidler med intil kr 17,7 mill. brukes til å finansiere investeringsprosjekter fram til kommunen mottar de planlagte inntektene/tilskuddene. 4. Tertilarapport for 2. tertial 2014 tas for øvrig til etterretning. Formannskapet - 029/14 FM - behandling: Økonomisjef Tom Olstad og rådmann Gra Anita Trøan informerte-. Forslag fra ordfører: Pkt 1 lik administrasjonens forslag. Enstemig vedtatt, 8 stemmer pkt 2 endres til : Overskridelser så langt i år må dekkes innenfor gjeldende budsjettramme før avsetning til diposisjonsfond. 4 for administrasjonens forslag og 4 for ordførers forslag til vedtak, Ordførers forslag vedtatt med ordførers dobbeltstemme. Pkt 3 og 4 lik administrasjonens forslag, Enstemmig vedtatt, 8 stemmer. FM - vedtak: 1. Alle avdelinger tilstreber å kun bruke de budsjettmidler som er nødvendig for så sikre forsvarlig drift 2. Overskridelser så langt i år må dekkes innenfor gjeldende budsjettramme før avsetning til

24 diposisjonsfond. 3. Ubrukte lånemidler med intil kr 17,7 mill. brukes til å finansiere investeringsprosjekter fram til kommunen mottar de planlagte inntektene/tilskuddene. 4. Tertilarapport for 2. tertial 2014 tas for øvrig til etterretning. Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Tertialrapporten gir en samlet fremstilling av regnskaps- og budsjettsituasjonen basert på tjenesteområdenes rapporteringer og status på fellesområdet pr 31. august Rapporten skal gi informasjon om faktisk nåsituasjon, og forslag til tiltak der det rapporteres vesentlige avvik. Rapporten skal også synliggjøre en forventet årsprognose totalt, og innenfor hvert tjenesteområde. Administrasjonen har gjennom året gitt kommunestyret drifts- og økonomirapportering for januar/februar, mars og tertialrapport for 1. tertial. Videre har administrasjonen gitt tjenesteutvalget og formannsskapet driftsrapportering for mai og juni/juli. Drift Oppsummering Et viktig grep for kommunens økonomi i 2014 har vært å innføre eiendomsskatt, som er den muligheten kommunen har til å øke inntektsgrunnlaget sitt på en forutsigbar måte. Det har gitt økte inntekter på ca kr 9,1 mill i Budsjettet inneholder store innsparingstiltak med helårseffekt allerede i Kr 8,1 mill i budsjettreduksjon på tjenesteområdene ble vedtatt av kommunestyret, og sammen med endringer i Stortingets budsjett ble det til sammen over kr 9,0 mill. I innsparingskravet til kommunestyret lå det et forslag til nedbemanning på 8 personer, samt relativt store innsparinger på driftskostnader. Når det gjelder nedbemanning har omstillingsprosessen nødvendigvis tatt tid, fordi tiltakene først måtte planlegges og så igangsettes innenfor de lover og regler som finnes. Ressurser og organisasjonen er derfor ikke helt i mål ennå.

25 Tabell: Faktisk forbruk av årsverk pr. august 2014 Årsverk budsjett: Stillingshjemler pr august Faktisk forbruk pr august Nedbemanningskrav Teknisk 43,3 46,1 42,7 2 Ressurssenteret 19,2 20,2 20,2 0 Skole og barnehage 140,2 xx 138,1 4 Helse og velferd 107,4 105,3 82,7 2 Servicesenteret 17,1 13,7 14,7 0 Totalt 327,2 XX 298,3 8 Teknisk sektor Arbeidet er i gang med å se på konkurranseutsetting eller annen form for drift av tjenestene. Helt konkret er det utført kartlegging av renholdstjenesten med gjennomgang av ressurser. Tjenesteområdet totalt sett har vært noe underbemannet de siste månedene, og har derfor utfordringer i forhold til å gjennomføre daglig drift. Enkelte lovpålagte og påkrevde oppgaver har blitt utsatt. Tjenesteområdet har ikke nedbemannet på permanent basis ennå, men latt vakanser stå åpne for å klare innsparingskravet sitt i påvente av at man får til en enhetlig strategi. Det ble vedtatt et budsjett hvor innsparingskravet i drift er vanskelig å gjennomføre. Det gjelder særlig energiutgifter, brøyting og vedlikeholdskostnader som var på kr 1,3 mill. Det er særlig brøyteutgifter og energiutgifter som det forventes et overforbruk på. Etterslepet på vedlikehold er ellers alvorlig i kommunen. Ressurssenteret Dette området er nytt fra 1.8, og etablert for faglig støtte og tverrfaglig samordning. Ressurssenteret består av barnevern, helsestasjon, flyktningetjenesten, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), SLT (kriminalitetsforebyggende tiltak), PMTO (foreldreveiledning), spesialpedagogisk tjeneste barnehage og psykisk helse voksne. Tjenestene som hører inn under området har styrket sin bemanning i tråd med budsjett og prosjekter. SLT-koordinator øker med 0,4 prosjektstilling, flyktningetjenesten er inne i en planlagt opptrappingsplan og har økt med 0,1 stilling. Helsestasjonen er tilført 0,5 stilling, samt at det er 15 % prosjektstilling finansiert av Helsedirektoratet. I tillegg er det ansatt en ny konstituert enhetsleder for Ressurssenteret som tar med seg faglederoppgaver innen flyktning og prosjektledelse for tidlig innsats. Barneverntjenesten har flere tunge saker og stort trykk i saksbehandling. Det arbeides med prosessen fram mot felles barnevern med Lillesand. Det er også et prosjekt for å se på et utvidet samarbeid eller sammenslåing med flere av Knutepunktkommunene. Skole og barnehage

26 Der er vedtatt nye handlingsplaner i kommunestyret som skal følges opp som virksomhetsplaner ved hver avdeling, og med felles kompetansetiltak. Ellers har det vært gjort en jobb i forhold til nedbemanning, men som ikke fremkommer tydelig i denne tabellen over årsverk fordi det har oppstått nye behov andre steder. Tjenesteområdet henter derfor ut liten økonomisk effekt av sine nedbemanningstiltak totalt sett, og vil derfor ikke klare å holde seg innenfor budsjettrammen. Foreløpige tall viser en svak nedgang i antall elever med spesialundervisning, men dette vil først kunne bekreftes endelig gjennom den offisielle GSI målingen som har 1. oktober som telledato. Helse og velferd Planlegging og endring av 7 sykehjemsplasser til omsorgsboliger er gjennomført med operativ virkning fra oktober. Prosessen har vært utfordrende, og omfattet mange ansatte. Faktisk bruk av stillingshjemler gjenspeiler ikke hvor mange som er i bruk pr august. Det er et stort vikarforbruk som ikke vises i denne oversikten i perioden. Faktisk reduksjon, som følge av endringene som er gjort, utgjør 3,7 årsverk. Det er urovekkende høyt sykefravær innen helse, og det er stor sannsynlighet for at det er en sammenheng mellom fravær og omstilling. Den enkelte sykemeldte følges opp, og det sees en økning av samtaler i- og henvisninger til møteplassen. Servicesenter Administrasjonen har samlet administrative tjenester for støtte og strategisk oppfølging i et servicesenter som ledes av økonomisjef. Personal er den siste tjenesten som innlemmes, og dette skjedde samtidig med etablering av servicesenteret fra 1.8. Arbeidspresset i tjenesteområdene påvirker også servicesenteret med påtrykk til særlig arkiv og personal. Viktige endringer som er foretatt i fht. sammenligning av stillingshjemler er at innen servicesenteret har personell innen lønn/regnskap og IT-drift blitt overført til henholdsvis Struktur1 og KR IKT. Dette utgjør totalt 5,5 årsverk. Det er opprettet en stilling som kvalitetsrådgiver med ansvar for HMS, internkontroll beredskap og kvalitetssikring av tjenestene i hele kommunen. Den viktigste oppgaven er å støtte organisasjonen i å utvikle en praksis med kontinuerlig forbedring i alle ledd. Budsjett 2014 for servicesenteret inneholdt en styrking på 50 % til kvalitetsrådgiver innen HMS, mens øvrige hjemler og oppgaver er overført fra teknisk (beredskap) og skole (rådgiver under tjenestesjef). I tillegg har vi engasjert en prosjektleder for organisasjonsutvikling for et år med oppstart 1.8. Budsjett til kompetanse, konsulentbistand og omstilling prioriteres til dette engasjementet. Dette er gjort fordi vi ikke kan fortsette å skyve på nødvendige omstillingsoppgaver, deriblant delegasjonsreglement og system for internopplæring. Øvrige kommetarer Når vi går inn mot siste tredjedel av året er det helt klart at vi mangler finansiering til en del enkeltprosjekter. Det har kommet inn kostnader gjeldende fjoråret, vi har ikke fått refusjon av spillemidler som lovet oss, innføring av eiendomsskatt kostet oss ny programvare og boligene på Lille Tømmeråsen faller dyrere enn budsjettert. I tillegg er markedet svært tregt når det gjelder salg av næringseiendom på Tveide og planlagt salg av kommunale boliger. Det ser foreløpig ikke ut til at kommunen trenger å foreta noe ekstra låneopptak for å finansiere investeringene, og en del av avvikene vil jevne seg ut over de neste årene, men lånefinansierte investeringer blir noe høyere enn budsjettert.

27 I andre tertial har eksterne konsulenter vært engasjert i et oppdrag for å analysere kommunens økonomi med hensikt å bruke det som underlag til en finansstrategi fremover med hensyn til å klare å nedbetale gjeld. Organisasjonen merker godt at den økonomiske rammen er stram for å løse arbeidsoppgaver innenfor lov og forsvarlighet. Tertialrapporten viser at risikoen i budsjettet for 2014 ikke gir oss noe handlingsrom, og omstillingsprosessen i Birkenes kommune må fortsette. Regnskapet pr 2. tertial 2014 Totalt for kommunen viser regnskapet et positivt avvik på kr 15,8 mill. sammenlignet med budsjett per 31. august Det skyldes i hovedsak periodisering av skatte- og rammeinntektene. Dette vil utjevne seg fram mot slutten av året. Årsprognose 2014 Fellesområdet(1A) rapporterer med en årsprognose pr august som viser et negativt avvik sammenlignet med budsjett på totalt kr 0,8 mill. Dette fordeler seg på: Konsesjonsavvgift kr 0,2 mill.(negativt) Gevinst finansielle instrumenter kr 0,3. mill.(positivt). Netto renteinntekter og renteutgifter langsiktig gjeld, kr 0,2 mill.(positivt). Avdrag lån, kr -1,1 mill.(negativt) Tjenesteområdene rapporterer totalt en årsprognose med negativt avvik på kr 4,7 mill. som fordeler seg på følgende måte: Teknisk, kr 1,5 mill.(negativt) Ressurssenteret, kr 0,6 mill.(negativt) Skole og oppvekst, kr 2,5 mill. (negativt) Helse og velferd, kr 0,0 mill. Kommunale fellesområder, kr 0,1 mill. (negativt) Kirken, kr 0,0 mill. Pensjonskostnader på tjenesteområdene usikkert (positivt)

28 Hovedområder hvor det forventes negative avvik: Avdrag lån Brøyte og strømutgifter Statlige institusjonsplasser og saksomkostninger barnevernet Tilpasset skoletilbud og skysskostnader Innsparingstiltak knyttet til nedbemanning i skolen og voksenopplæringen IKT avtaler, prosjektkostnader og endring i premieavvik Hovedområder hvor det kan forventes positivt avvik: Avkastning finansielle eiendeler Hjemmetjenesten Boveiledertjenesten Foreløpige prognoser løpende pensjonskostnader ser positive ut pr. 2. tertial. Tallene er derimot usikre. Mer spesifikke kommentarer fremkommer under de enkelte tjenesteområdene. Birkenes kommune rapporterer en årsprognose som viser et negativt avvik totalt på kr 5,5 mill. sammenlignet med budsjett. Kommunen har budsjettert med kr 1,8 mill. til overføring ubundne driftsfond. Foreløpig estimat for udekket underskudd blir dermed kr 3,7 mill. I hele tusen Regnskap pr Budsjett pr Budsjett 2014 Årsprognose 2014 Avvik budsjett prognose Til fordeling "driftskaka" Budsjettskjema 1B Årsprognose Det jobbes målrettet med tiltak i henhold til hva som er beskrevet i budsjett og økonomiplanen for Status på tiltak fremkommer i kommentarene til hvert tjenesteområde.

29 Økonomiske oversikt Regnskap pr Budsjett pr Budsjett 2014 Årsprognose 2014 Avvik årsbudsjett/prognose Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag på lån

30 Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Drift fellesområdet (1A) Oppstillingen over viser hva kommunen har til fordeling etter at finansposter og avsetninger er fratrukket frie disponible inntekter. Vesentlige avvik sammenlignet med budsjett pr 2. tertial er kommentert nærmere nedenfor. Videre er det utarbeidet en årsprognose. Årsprognosen tilsier at det vil bli kr 0,8 mill. mindre å fordele til drift enn budsjettert. Dette er også kommentert nærmere andre steder i tertialrapporten. Skatt og rammetilskudd Skatteanslaget ble nedjustert i revidert nasjonalbudsjett pga. lavere lønnsvekst og lavere skatteinngang i begynnelsen av året. Trenden fortsetter pr august, men endelig skatteinngang er ikke klar før i oktober. Estimater utarbeidet av Telemarksforskning med årsprognose gir grunn å opprettholde budsjettene. Skatt på eiendom

31 Pr august er det fortsatt bare utfakturert eiendomsskatt for verker og bruk. 1. halvår er utfakturert pr september og er som forventet på justert budsjett. Konsesjonsavgift Årsprognosen forventes å bli noe lavere enn budsjett og nedjusteres med 0,2 mill. Investeringskompensasjon reform 97 Årsprognose forventes å bli som budsjettert; kr 0,3 mill. Momskompensajon investeringer kapitaltilskudd ihandlingsplan eldreomsorg og øvrige rentekompensasjoner. Forventes å bli tilnærmet som budsjettert. Integreringstilskudd Inntektsgruppen forventes pr august å blir som budsjettert. Utbytte fra Agder energi Utbytte fra Agder energi er utbetalt med kr 8,9 mill. som regulert budsjett. Finansavkastning obligasjoner og aksjer Avkastningen hittil i år er på kr 3,3 mill (5,2 %). Årsbudsjettet er på kr 3,1 mill. Hittil i år er avkastningen på kr 1,2 mill over budsjett. Renteinntekter av bankinnskudd Negativt avvik pr august med kr 0,5 mill. Renter gjeldende 3. kvartal er ikke bokført ennå, men vil ikke forklare hele avviket. Kommunen har ikke foretatt det låneoptaket som var forutsatt i budsjett/og økonomiplan og må ses opp mot rentekostnadene. Anslag på negativt avvik er ca kr 0,4 mill. Renteinntekter og kalkulatoriske avskrivninger Årsprognosen har et estimat som budsjettert. Renteutgifter Regnskapsmessig er det bokført 1,3 mill. mindre i renteutgifter enn budsjettert. Årsprognosen tilsier at kostnadene blir kr 0,6 mill. lavere enn budsjettert. Avdrag lån Avdrag på lån er bokført med 0,2 mill over budsjettert. Estimat årsprognose tilsier avdrag på 12,8 mill. som medfører et negativt avvik på kr 1,1 mill. Netto avsetninger Dersom årsresultatet blir som det framkommer i årsprognosen, vil budsjettert avsetning på kr 1,8 mill. måtte brukes til å dekke deler av estimert underskudd.