Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten"

Kaja Andersson
8 år siden
Visninger:

1 Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Lege Børge H. Winther Spesialist allmennmedisin Kirkegata legesenter, Levanger Tillitsvalg for primærlegene i Nord-Trøndelag

2 Hvordan fåf til bedre samhandling Felles mål: m Pasienten måm få det bedre og må få slippe unødig lidelse! Tilrettelegging for de som skal arbeide i helsevesenet. Gode samhandlingskulturer mellom de ulike nivåer. Forståelse og innsikt i innholdet til hverandres arbeidsdag. Respekt og høflighet h for hverandre og pas.

Tilrettelegging for de som skal arbeide i helsevesenet.

3 Bedre samhandling forts. Historie: * Torgeir Smith Melbys datametodebok - Adresser - Oversikt over utredninger * Systematisk turnuskandidatopplæring ring - Henrik Brochmann

4 Disposisjon: Bedre samhandling 1. Ett eksempel påp god samhandling. IIL. 2. Praksiskonsulenter. 3. Bedre samhandling internt i andrelinjetjensten. 4. Flere privatpraktiserende spesialister. 5. Ungdom 6. Sykehjem 7. Bedre datakommunikasjon. 8. Bedre samhandling innen akuttmedisin. 9. Fjerne unødig helsebyråkrati og forenkle hverdagen til leger og pasienter.

Flere privatpraktiserende spesialister. 5. Ungdom 6. Sykehjem 7. Bedre datakommunikasjon.

5 Eksempel påp god samhandling Innherred interkommunale legevakt: Tanken var over 30 år r gammel og sås vidt meg bekjent lansert av Per Kristian Foss. Småkommunemodell forsøkt lansert 1997 i en interkommunal ordning med tilbud om betaling for småkommune. Gravlagt av legene som selvfølgelig lgelig måtte m fåf lønn etter avtaleverket. Kom i stand Fungerer svært bra men kan selvfølgelig lgelig bli bedre. Viktig å beholde den faglige fornuften. Drivkraften var at det ble vanskeligere å få smålegevaktene til å fungere. Arne Flaat banet vei gjennom irrgangene påp Sykehuset i Levanger. Rudolf Holmvik drev løsningen l gjennom samkommunen og forstod at legene måtte m avlønnes etter avtaleverket.

Gravlagt av legene som selvfølgelig lgelig måtte m fåf lønn etter avtaleverket. Kom i stand 01.12.06. Fungerer svært bra men kan selvfølgelig lgelig bli bedre.

6 Fastlege Møter pasienten i de fleste sammenhenger dvs. fra vugge til grav dvs. d i snitt litt over 2 ggr. årlig. Uendret besøksantall siste 20 år r (SSB 2005). Som regel god innsikt i de fleste forhold som har betydning for pasientens helse. Som regel tid til å ta seg av pasienten der og da ev. gåg nøye inn i problemene ved en seinere anledning. Loser pasienten rundt i helsevesenet og passer påp at hver enkelt gjør jobben sin. Må ta ansvar der andre aktører ikke gjør r det. Er ikke sekretær r for 2. linjetjensten. Har ingen å henvise videre til når n r oppgaver lesses påp fra andrelinjetjenesten eller andre samarbeidspartnere som kommune o.a. o Kan legge inn pas. med loven i hånd h men kan fåf refusert henvisninger om der er for gode eller for dårlige. d Stadig flere administrasjonsoppgaver dvs. ikke utfakturerbar tid. Det spesielle med fastlegen er at det er nye problemstillinger innom i hele tiden uten pauser. Det er vanskelig å styre tidsbruken dvs. gi tilstrekkelig tid til den som trenger det mest.

Loser pasienten rundt i helsevesenet og passer påp at hver enkelt gjør jobben sin. Må ta ansvar der andre aktører ikke gjør r det. Er ikke sekretær r for 2. linjetjensten.

7 Sykehuslege/sykehus-spesialist spesialist Vurderer, undersøker og ev. behandler ett avgrenset område etter søknad s fra fastlege. Begrenset tid avsatt til hver pasient. Relativt liten innflytelse påp egen arbeidsdag/pasienttid da telefoner og veiledning av kollegaer også tar tid. Lei av stadig nye tjeneste-/årsplaner. For mye styring og for lite igjen for vakt i forhold til fritid. Har noen ganger hjelp av sykepleier til å gjøre legearbeid etter skjema for legebetaling? Legeansvar?

Relativt liten innflytelse påp egen arbeidsdag/pasienttid da telefoner og veiledning av kollegaer også tar tid.

8 Praksiskonsulent Deltidsansatt fastlege i helseforetaket. Hovedmål l er å bedre samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Kontaktformidlere Bør r være v obligatorisk ved alle sykehus, DPS og også i NAV. Kartlegge og fjerne flaskehalser for pas. Dansk modell. 10 % av fastlegene i Danmark har arbeid ved sykehusene

Kontaktformidlere Bør r være v obligatorisk ved alle sykehus, DPS og også i

9 Bedre samhandling i andrelinjetjenesten Viktig å ha en god, tydelig og gjennomgående ende virksomhetside fra øverste leder til arbeider påp nederste plan. Gode tilrettelagte arbeidsforhold påp alle plan. Innsiktsfulle mellomledere med god forståelse for de enkelte arbeideres behov dvs. tilrettelegge for arbeidernes muligheter og begrensninger (spesialister, gravide, sykdom, vakter, familie, mm.)

Gode tilrettelagte arbeidsforhold påp alle plan.

10 Avtalespesialister Helseregion 4 har nest lavest antall privatpraktiserende spesialister sammenlignet med resten av landet iflg. SSB. Vi måm ha flere avtalespesialister for å bedre flyt i pasientstrømmen. Pasientene ønsker time raskere og vi måm imøtekomme kravet for å unngå unødig lidelse og spare samfunnet for unødig sykefravær. r. Om en oppretter en ekstra stilling eksternt i ett fag vil arbeidsbyrden til avdelingen reduseres og følgelig vil avdelingen trenge mindre resurser.

Pasientene ønsker time raskere og vi måm imøtekomme kravet for å unngå unødig lidelse og spare samfunnet for unødig

11 Spesialisthelsetjenesten, spesialister med driftsavtale med helseforetakene eforetakene Privatpraktiserande legespesialistar og kliniske psykologar med driftsavtale. Tal påp årsverk per innbyggjarar, etter helseregion Helseregion Legespesialistar Kliniske psykologar Heile landet Helseregion Øst Helseregion SørS Helseregion Vest Helseregion Midt- Norge Helseregion Nord 15,8 21,8 14,5 14,1 9,7 8,6 9,1 13,7 5,9 9,8 5,2 3,1

Tal påp årsverk per 100 000 innbyggjarar, etter helseregion.

12 Avtalespesialister Stort behov for privatpraktiserende spesialister og først f og fremst flere psykiatere og psykologer. Også behov for barnelege. Øye, ØNH og nevrologi fungerer bra. Gynekologi. Bra med en viss grad av konkurranse med sykehuset. Befolkningen kan ikke vente i 6 mnd. påp en nevrologisk vurdering på sykehuspoliklinikken når n r de kan fåf den etter 2 uker til avtalespesialist. Problemer måm kunne avklares raskt for å få folk i arbeid. Angst for sykdom blir verre jo lengre en venter. Fastlegene trenger avlastning. 12 % av alle konsultasjoner omhandler psykiatri dvs. vanligste diagnose i allmennpraksis. Flere er unge dvs. 39 % er mellom år. Disse måm være produktiv dvs. være v i arbeid og betale skatt slik at samfunnsregnskapet går g opp.

påp en nevrologisk vurdering på sykehuspoliklinikken når n r de kan fåf den etter 2 uker til avtalespesialist. Problemer måm kunne avklares raskt for å få folk i arbeid.

14 Ungdom Ungdom som henvender seg til fastlege forsøkes imøtekommet straks dvs. ø-hjelp. Ungdom som viderehenvises til bl. a. psykiatrien må ikke avvises. Det er kort avstand mellom lykke og ulykke for ungdom. Stabile vs. Labile. Faller lett mellom flere stoler. Tilrettelegging skole vs. NAV. Det er lett å lage pasienter av ungdom. MåM prioriteres pga. kan fåf store konsekvenser i motsatt fall.

Det er kort avstand mellom lykke og ulykke for ungdom. Stabile vs. Labile.

15 Sykehjem For fåf plasser. For vanskelig å få lagt inn pasienter både b fra sykehus og fra primærhelsetjenesten. rhelsetjenesten. Trenger større resurser. Flere timer tilsyn av lege. Mange lidelser. Mange medisiner. Komplisert. Må organiseres bedre. Tilsyn. Må være tilstrekkelig med omsorgsboliger.

primærhelsetjenesten. rhelsetjenesten. Trenger større resurser.

16 Datakommunikasjon Må ha ett paradigmeskifte fra det går g r ikke til alt er mulig. Spillereglene dvs. forskrifter fra datatilsynet måm følges. Dyr inngangsbillett (32.000,- kr tidl., etter 1. jan ,- kr) og drift (over ,- kr årlig) av helsenett. Prisen måm ned. Vi får f r svært lite igjen for svært dyre tjenester. Vi måm få med erfarne brukere dvs. fastleger i datautvalg som kan bedre samhandlingen og det måm settes krav til leverandørene. rene. De fleste forbedringer tar for lang tid og ansvar for de ulike oppgaver er uklart: Eksempel: Applikasjonskvittering og fjerning av papirversjon av epikriser og laboratoriesvar. Skulle vært v ferdig i høst h men ble utsatt til jul og enda har ikke noe skjedd.

Vi måm få med erfarne brukere dvs. fastleger i datautvalg som kan bedre samhandlingen og det måm settes krav til leverandørene. rene.

17 Akuttmedisin Samarbeidsmøter med primærlegene. rlegene. Kurstimer. Lav/ingen kursavgift. I arbeidstiden. Møteserier. M Oppdateringer. Trening. Ingen blir for god! Foreldet radiokommunikasjonssystem. Rett og slett farlig å bruke når n r en skal kjøre samtidig. For mye mekking. Dårlig kommunal organisering av øyeblikkelig hjelp ansvar hos de fleste unntatt Namsos, Steinkjer og Verdal. Bekledning av leger påp dagtid mht. øyeblikkelig hjelp og ved vakt. Tilstrekkelig utstyr ved ulykker. Kommunalt ansvar og avtalefestet men fåf kommuner har dette i orden. Tilbakemelding fra ambulanse til fastlege?

Dårlig kommunal organisering av øyeblikkelig hjelp ansvar hos de fleste unntatt Namsos, Steinkjer og Verdal. Bekledning av leger påp dagtid mht.

18 Enklere hverdag for leger og pasienter Rekvisisjon for hjelpemidler. Sjekkliste før f r MR u.s. Henvisning til institusjoner utenfor helseforetaket. Vurdering innen eget helseforetak er unødig tidsspille. Raskere tilbake,, frikjøp p av helsetjenester for sykepenger og fritt sykehusvalg. Annonsering/informasjon av tilbud fra 2. linjetjenesten. Kilometergodtgjørelse relse og dagsoppgjør r legevakt

Raskere tilbake,, frikjøp p av helsetjenester for sykepenger og fritt sykehusvalg.

19 Resept 1 Få fornuften og oversikten tilbake inn igjen i helsevesenet. Søk S k råd r d hos allmennpraktikerne både påp nasjonalt og regionalt nivå. Allmennpraktikeren/fastlegen er pasientens budbringer, advokat og rådgiver r og vet hvor skoen trykker men er sjelden nevnt i høringer h og rundskriv. Tar vi allmennpraktikeren for gitt? Beslutningstakerne måm ha gode rådgiverer i helsevesenet både b påp nasjonalt og regionalt nivå.

Allmennpraktikeren/fastlegen er pasientens budbringer, advokat og rådgiver r og vet hvor skoen trykker men

20 Resept 2 Gode ledere og mellomledere i 2. linjetjenesten som får f arbeiderne til å fungere skikkelig på hvert sitt nivå.. De gamle legene som jobbet natt og dag for slikk og ingenting er i ferd med å dø ut. Mer penger inn i helsevesenet, ev. mer skatt eller i det minste fåf mer ut av hver helsekrone. Bruk midlene der det er fornuftig. Utbyggingen av St. Olavs hospital koster nok mer enn vi både b tror og aner.

. De gamle legene som jobbet natt og dag for slikk og ingenting er i ferd med å dø ut.

21 Resept 3 Legg forholdene til rette slik at legene kan få gjort jobben sin. Pasienten måm bli frisk. Les avtaleverket og følg f det. Ta hensyn til at det er ikke alle leger som greier å jobbe like mye. Offentlig vs. privat.

22 Resept 4 Mer forsking for å dokumentere effekt av det vi gjør r og slik at vi kan gjøre de riktige tiltakene. Det trengs betydelig mer forskning i sykehusene og primærhelsetjenesten rhelsetjenesten enn det som foregår i dag. Nytt forskningsfond for primærlegene rlegene etablert. Sykehusledelsen må også kjenne sitt ansvar.

23 Takk for oppmerksomheten! Spørsm rsmål l eller kommentarer?

Like dokumenter

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Disposisjon Samhandling i helsevesenet Fastlegenes rolle Erfaringer Utfordringer Samhandlingsreformen Bedre samhandling var