Grønne energikommuner aktiviteter i utvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønne energikommuner aktiviteter i utvalg"

Transkript

1 Grønne energikommuner aktiviteter i utvalg februar 2010 S2: KS foreslår at staten bør kjøpe utslippskutt fra kommunene. S6: Lier kommune har gode erfaringer med energisparekontrakter. S10: Rektoren på Otta ønsker velkommen til Norges første nullutslippsskole - snart. S12: Planarbeidet kan bli et enda mer potent klimaverktøy for kommunene. Husk konferansen «Klimaarbeid fra plan til praksis» på Clarion Airport Hotel Gardermoen, februar 2010

2 Staten bør kjøpe klimakutt fra kommunene Kommunene kan dekke halvparten av klimakuttene Norge har forpliktet seg til innen KS foreslår derfor en ny finansieringsordning hvor staten kjøper utslippskutt fra kommunene. KS Klimasatsing Kommunenes utslippskutt vil nå kunne bli en vare som blir gjenstand for prisforhandlinger mellom staten og kommunesektoren. Alt i alt vil ordningen trolig kunne koste staten rundt fire milliarder kroner fram til Også målt med dagens internasjonale kvotepriser vil dette gi svært billige klimakutt for staten. Kommunesektorens klimakutt kan først og fremst oppnås gjennom nye tiltak for energisparing i bygg, nye areal- og transportløsninger, tiltak i landbruket og bedre avfallsbehandling. I tillegg kan det oppnås mye ved å samordne tiltak på disse områdene. God planlegging Eksempler på dette finner vi blant annet i klima- og energiplanene i Rogaland og Østfold. I begge opereres det med akser for kollektivtrafikk mellom de største byene, som utgangspunkt for den videre samfunnsplanleggingen. Ved å knytte utbygging av nye arbeidsplasser, boliger, skoler, barnehager, butikksentre og andre tjenester til disse kollektivaksene, vil det spares et stort antall bilreiser og tilsvarende utslipp. Samtidig vil det kunne skapes attraktive og livskraftige nærmiljøer. Produksjon og bruk av biogass kan være et annet eksempel på nytten av å koordinere flere tiltak gjennom kommunesektoren. Gjødsel fra et fjøs med 30 kyr kan med dagens teknologi brukes til å produsere varme tilsvarende kwh årlig. Tilsettes det prosent energirikt avfall til dette, blir produksjonen doblet og med bruk av denne varmen i lokale bygg kan det spares både klimafarlige metanutslipp og penger. Hele lokalsamfunnet med Disse og lignende tiltak krever betydelige lokale investeringer, som kommunene ikke har midler til å ta på egen kappe slik at det er stort behov for et nytt virkemiddel for klimatiltak i kommunesektoren. Med et slikt nytt virkemiddel vil staten samtidig få dekket en stor andel av sine internasjonale klimaforpliktelser. KS har derfor kalt den foreslåtte ordningen KLOKT klimakutt Klare til klimainnsats Kommunene er klare til nye klimatiltak. Over 80 prosent av alle norske kommuner har nå eller er i ferd med å få en klima- og energiplan. Dette går fram av forskningsprosjektet Klimamål i kommuneperspektiv som Civitas har utført for KS. Rapporten fra forskningsprosjektet viser dessuten at en av fire kommuner er aktivt i gang med nye klimatiltak, basert på forpliktende budsjettvedtak. I tillegg til en rekke konkrete egne initiativer og arbeid med klimaog energiplaner har mange kommuner også skaffet seg betydelig erfaring og kompetanse gjennom aktiv deltagelse i miljø- og samfunns-utviklingsnettverkene Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner og Framtidens byer. Brandbu. Foto: Helge Midttun 2

3 NYTT FRA CLIMIT / NR 1 / MÅNED 2010 Bolig- og næringsutbygging i tilknytning til kollektivaksene kan spare mange bilreiser og store mengder utslipp. Foto: Oslo Sporveier lokalt gjennom kommunale tiltak. Ordningen bygger på at kommunene skal samle sine klimatiltak i lokale klimaprogrammer. Disse programmene kan omfatte mye mer enn kommunenes egne tiltak. Initiativer tatt fra lokale private og offentlige bedrifter, skoler, organisasjoner og andre lokale aktører kan gjerne inngå. Programmene kan også omfatte flere kommuner. Prisforhandlinger For hvert program skal det beregnes samlede kutt og pris for disse, basert på internasjonale CO 2 -priser. Beregningene blir deretter vurdert av en uavhengig akkreditert tredjepart, før staten og kommune sektoren forhandler om endelig pris. Ettersom det her vil være snakk om kjøp og salg, og ikke kostnadsdekning, vil staten kunne avslå kjøp og å betale mer for gode, innovative tiltak og mindre for «lavthengende frukter». På samme måte vil kommunene kunne beholde eventuelle overskudd og selv måtte betale et underskudd. Ordningen legger også til rette for bruk av allerede eksisterende virkemidler, som for eksempel Enovas ordninger. Brukes disse, trekkes dette fra i prisen staten vil gi. KLOKT vil derfor også være en svært fleksibel, enkel og ubyråkratisk ordning. Ny innkjøpsveileder til kommunene Det er mange fallgruver ved konkurranseutforming, fra klager til KOFAavgjørelse eller rettssak fra leverandør og stans i prosjektet. Derfor utformer senioradvokat Marianne Høstmark Dragsten en innkjøps veileder for kommunene. Veilederen er en hjelp når man skal utforme konkurranseregler for innkjøp av energisparetiltak, sier Dragsten. Konkurranse, likebehandling og gjennomføring etter prosedyrene må sikres. Det er såpass komplisert at man trenger punkter for hva man gjør, fra idé til målet. Regelverket er strengt. Veilederen presenteres på GEs konferanse «Klimaarbeid fra plan til praksis» på Gardermoen februar. (Morten Gulden). Senioradvokat Marianne Høstmark Dragsten. Foto: Morten Gulden 3

4 En klima-gourmet Å være klimabevisst betyr ikke at man skal leve et liv fattigere på opplevelser. Tvert imot, hevder mesterkokken Bent Stiansen. Gjengitt med tillatelse fra Bama Mer matglede, velvære og et globalt klima for overlevelse? Svaret er grønn saker! Mesterkokken Bent Stiansen er ikke i tvil. Å spise mer grønnsaker er både sunt for kroppen og positivt for det globale klimaet. Det er faktisk også mulig å tilfredsstille selv de mest kresne ganer når man er en klimabevisst forbruker i matveien. I tillegg til smak og sunnhet, har grønnsakene viktige egenskaper i forhold til klima og utfordringen med å ha nok mat til verdens befolkning. Det går enormt med korn og dermed landbruksareal for å produsere en biff eller en svinefilet. Dette medfører store klimautslipp. Grønnsaker, derimot, binder C02. Hele verden kan ikke spise amerikanske biffer. Heller 150 gram biff og mye grønt, enn 300 gram biff og lite grønnsaker, sier Stiansen. 10 g kjøtt per person Han illustrerer poenget med et selvopplevd skoleeksempel fra Vietnam: Jeg var på kokkekurs i Saigon og skulle lære å lage mat på deres måte. Til hovedretten var det 40 gram storfekjøtt i en skål. Ikke mye til en voksen gjest, tenkte jeg men så viste det seg å være for fire personer. Så vi skar kjøttet i tynne strimler, lagde masse fantastiske grønnsaker og la kjøttet på toppen så det så mer ut enn det var. Fantastisk godt! Sunt. Og akkurat det hele verden burde gjøre nå. Verdensmester Bent Stiansen vant Bocuse d`or (VM i kokkekunst) i I dag driver han Statholdergaarden og Statholderens krostue i Oslo, i tillegg til at han er forfatter av mange av de mest brukte kokebøkene i landet. Han understreker hvordan et sunnere kosthold ikke bare gir deg velvære og overskudd, men også er en forutsetning for at vi kan sikre mat for alle mennesker. Jeg har alltid brukt veldig mye grønnsaker i maten jeg lager mye mer enn de fleste kokker. Både i restauranten og privat, er halvparten av mine tallerkener forbeholdt sesongens aller beste grønnsaker. Blir det for mye kjøtt eller fisk i et måltid, blir man i hvert fall jeg! tung og utilpass. Særlig i et stort måltid er det viktig med mye lett føde. Og så er jo grønnsaker fantastisk godt, året rundt, sier Stiansen. Siden biff med løk er en norsk nasjonalrett, valgte jeg småløk, kantareller og en ratatouille altså en grønnsaksblanding til oksefileten. Ellers er jeg aller mest begeistret for aspargesbønner til biff. Jeg elsker aspargesbønner! Men de må kokes riktig: To tre minutter i godt saltet vann, så i iskaldt vann for å stanse kokeprosessen og så freses i smør og hvitløk. Ah! Høytid Til fisk er favorittgrønnsaken asparges. Når den første, norske aspargesen kommer i begynnelsen av mai, er det høytid i Bent Stiansens liv. Den vokser sakte, og får derfor spenst og ekstra mye smak, forteller han. Og er i det hele full av genuin begeistring over de norskproduserte grønnsakene spisskål, smørdampet sommerkål og norske rotgrønnsaker. gratis magasin: Det Du vet, har Du godt av nr.1/2010 bama.no en sunn start på året handler ikke om å spise mindre. men om å spise mer. - grønnsaker: hver sin smak. hver sin skål - wok, ratatouille, pureer - Bent stiansen om kosthold og klimautfordringer - Jakten på kjærligheten Artikkelen er hentet fra Bamas magasin «Spis Mer» nr 1/2010, der man også finner mange gode oppskrifter på klimavennlige retter. 4 Den klimabevisste mesterkokken Bent Stiansen vant Bocuse d`or (VM i kokkekunst) i Foto: Christian Brun

5 Klimaarbeid fra plan til praksis februar 2010 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

6 Sparer man ikke, betaler man ikke Så enkel er tankemåten bak energisparekontrakter, såkalt EPC. Selv om denne enøk-metoden brukes i mye i både EU og USA, er den fremdeles ukjent i Norge. Liers EPC-kontrakt med Siemens holder Siemens ansvarlige for å oppnå energikutt. Siemens har derfor interesse av å sjekke utstyr som disse rørene som distribuerer varme på Sylling skole. Ved daglig å følge med på energibruken, kan driftslederen for finne og rette opp årsaken til et avbrudd. Det automatiske styringssystemet ved Sylling skole sørger for en ideell temperatur året rundt, og har hjulpet den nye skolen (2004) å kutte 44% av energiforbruket sitt. Tekst og foto: Elizabeth Kjønø Det er så enkelt som at hvis den lovte besparelsen uteblir, er det leverandøren som er ansvarlig og må ta kostnaden. På den annen side, dersom vi sparer mer enn det som ble forespeilet oss, så deler vi gevinsten med leverandøren, sier miljørådgiver Unn Hofstad i Lier kommune. Energisparekontraktene innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak som et totalprosjekt. Energientreprenøren garanterer besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken, noe som gjør at eieren av bygget får redusert arbeid og risiko. Kommunene får også tilbud om en finansieringsløsning som gjør det mulig å gjennomføre prosjektet uten egne investeringsmidler. De få prosjektene som er gjennomført i Norge viser at kommunene heller velger egen finansiering gjennom Kommunalbanken. Lier blant de første Erfaringer fra utlandet viser at gjennomføring av energitiltak har økt betydelig med 6 bruk av energisparekontrakter, som også kalles EPC-kontrakter (energy performance contracting). I Norge var Lier kommune en av de aller første til å ta i bruk EPC i Norge, og de visste ikke helt hva de gikk til da de startet prosessen. Kommunen måtte selv gjøre arbeidet for å komme i gang med enøk-arbeidet, blant annet sammenstille informasjon om byggemassen sin for å gi et godt konkurranseunderlag for tilbyderne av EPC-tjenester. Siemens ble valgt som entreprenør og har stått for gjennomføring av alle tiltakene. Mangel på penger hindrer Det største problemet for kommunene er gjerne kapasitet når det gjelder tid og kunnskap. EPC kan ta hånd om denne barrieren. Kommunene tenker i for stor grad på investeringskostnader og for lite på drift. Det er en mengde energitiltak med god økonomi i norske kommuner som av ulike grunner ikke blir realisert. Gjennomføring av energisparekontrakter i kommunene vil kunne føre til større gjennomføring av tiltak på en rasjonell måte og med liten risiko for kommunen, forteller sivilingeniør Kjell Gurigard, som driver et eget rådgivningsfirma. Suksessfaktorer Miljøvernleder Hofstad i Lier er ikke i tvil om hva som har gjort prosjektet så vellykket at kommunen nå bruker 18 prosent mindre energi. Kun én aktør: Fremfor at en ekstern konsulent kartlegger behovene og en leverandør vinner kontrakten via budrunden, så er det her én aktør hele veien, etter at kontrakten er vunnet på vanlig vis. I Lier var det Siemens som kom med det beste tilbudet i 2004, og det har vært et samarbeid begge parter har vunnet på. Kommunen har spart mer enn det som ble avtalt, dermed tjener Siemens penger, siden de får dele den økonomiske gevinsten. Energioppfølgingsverktøy: Gjennom å følge med på forbruket fra uke til uke kan driftspersonell finne feilen fort. Her er det også en alarmmulighet. Alarmen går når forbruket forandrer seg drastisk uten synlig grunn. Lier har foreløpig et halvautomatisk system,

7 Rådgiver i miljø og samfunnsutvikling, Unn Hofstad i Lier kommune: - Dette har vært veldig riktig for oss. Vi vet hele tiden hva vi har å forholde oss til. men planen er å automatisere det enda mer. Vaktmesterne/driftspersonell er viktige, da deres kunnskap om byggene og hvordan de fungerer er helt avgjørende. Vi hadde beregnet en tilbakebetalingsperiode på fem og et halvt år, men inntjeningen vil faktisk bli på under fem år, konstaterer Hofstad fornøyd. Stort potensial Potensialet for energireduksjon i næringsbygg er stort. Det EU- og Enova-finansierte pro sjektet Eurocontract har hatt offentlige byggeiere som målgruppe. Forbruket til offentlige bygg (kommunale og fylkeskommunale) var i 2006 ca 8,7 TWh. Pilotprosjektene har vist at en besparelse på 15 prosent er et konservativt anslag for reduksjonspotensial i kommunal bygningsmasse. Dette utgjør 1,3 terawat timer årlig (TWh/år), eller 910 mill kroner i årlig redusert driftskostnad i kommunene (med en gjennomsnittelig energipris på 70 øre/kwh) De viktigste erfaringene fra pilotprosjektene er: Kapasitet i kommunene, både når det gjelder tid og kunnskap (om både energi og innkjøp), er viktigste barriere Informasjon og data som trengs for å utarbeide tilbudsforespørsel er ofte vanskelig å finne, og denne prosessen krever mye tid og innsats. For kommunene er EPC positivt. Hovedfokuset ligger på sparegarantien når også finansieringen er lagt opp slik at kommunen betaler det de sparer i avdrag, innebærer heller ikke investeringen en økonomisk risiko. Eurocontract-prosjektets bidrag har vært positivt, spesielt dokumentmaler og teknisk støtte. Det har vært nødvendig med mye tid til direkte bistand i tilbuds- og forhandlingsprosessen. Det er flere entreprenører som sitter på gjerdet i forhold til EPC, og noen har benyttet pilotprosjektene til å sette seg inn i konseptet. Tilbakemelding på tilbud blir derfor viktig. Finansieringsløsninger Kommunalbanken tilbyr finansieringsløsninger for EPC-kontrakter. I den graden man gjør en investering, og det ikke bare er vedlikehold, er det helt ok for oss å finansiere det på vanlig måte, sier Tor Christian Hansen i Kommunalbanken. EPC-leverandører kan også tilby finansieringsløsninger. For de fleste kommuner er Kommunalbanken den beste finansieringsløsning, men noen entreprenører tilbyr også finansiering gjennom sine tilbud, forklarer Gurigard. Foreløpig er det få kommuner som har fått øynene opp for EPC. Det er et titall norske kommuner som har vært gjennom prosessen. Tre av de grønne energikommunene har også startet prosessen og jeg tror det blir mange flere i løpet av året, avslutter Gurigard. Fakta om EPC Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak som garanterer besparelser. En EPC-kontrakt er en funksjonsbasert kontrakt og den overfører risikoelementer som utbyggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt og drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til tiltakene fra kommunen til energientreprenøren. 7

8 PROGRAM for konferansen «Klimaarbeid fra plan til praksis», Clarion Oslo Airport Hotel, februar MANDAG 8.februar 2010 TIRSDAG 9.februar :30-11:30 ARBEIDSMØTER 1 * 11:30-12:30 12:30-17:00 HOVEDPROGRAM 08:30-10:30 HOVEDPROGRAM 11:00-13:00 ARBEIDSMØTER 2 * 13:00-14:00 Lunsj /reg POLITIKK PRAKSIS Lunsj 12:30-12:50 12:50-13:05 13:05-13:15 Åpning v/statsråd Liv Signe Navarsete MÅL Nasjonale mål med vekt på kommunesektoren Statsråd Liv Signe Navarsete Har kommunene satt seg mål? Styreleder Halvdan Skard, KS TILTAK Fremtidig utbyggingsmønster: Bidrar PBL og rammefinansiering til et godt utbyggingsmønster? Partner Christian Grorud, Vista Analyse 08:30-10:30 Støtte for kommunenes klimaog energiarbeid KS bidrag til kommunene. Fagleder Kjetil Bjørklund, KS Fylkeskommunenenes rolle. Tidligere fylkesplansjef Per F. Pallesen AVSLUTNING HOVEDPROGRAM 1030 Deltakerne går til sine arbeidsmøter. 13:15-13:25 13:25-13:45 EFFEKT og tiltak? Egner SSBs statistikk seg til dette? Partner Eivind Selvig, Civitas PANELDEBATT Debattleder: Jan Inge Krossli, Kommunal Rapport 13:45-13:55 Orientering om tiltak PAUSE 14:30-17:00 Presentasjon og formidling av gode eksempler 19:00 MIDDAG/SOSIALT * Se nærmere beskrivelse neste side 14:00-16:00 ARBEIDSMØTER 3 * 8

9 ARBEIDSMØTER - en nærmere beskrivelse Enøk med EPC som verktøy Fagansvarlig: Siviling. Kjell Gurigaard, Hvordan kan vi greie å redusere energiforbruket i kommunale bygg med de % som er vedtatt i energi- og klimaplanen uten å ha investeringsmidler? Energisparekontrakter, Energy Performance Contracting, kan være løsningen. Her samarbeider kommunen med en entreprenører,som tar ansvaret for investeringen i ENØK - tiltak, basert på en omforent tiltakspakke. Kommunens opprinnelige energiutgifter settes av til energi og energitiltak i hele kontraktsperioden på 5 til 10 år, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Etter dette vil kommunen dra fullt ut nytte av de sparte energiutgiftene. I arbeidsmøtet vil vi belyse: - Eksempler fra kommuner som har gjennomført prosessen. - Den praktiske prosessen - Støtteordninger - Oppstart av en EPC-prosess, med utgangspunkt i 2 konkrete eksempler. Fjern- og nærvarmeetablering Fagansvarlig: Siviling. Kjell Gurigaard, og drøfte: - Eksempler på gjennomførte prosjekter - Eksempel på lønnsomhetsbetraktninger i konkrete tettsteder. - Skal det velges varmepumpe eller bioenergi som grunnlast? - El eller olje/gass som spiss-/reservelast? Hva skal vi velge? - Hvilke muligheter ligger i Plan og bygningslov, byggeforskrifter og energilov - Støtteordninger og eksempel på hva som trengs i en søknad til Enova. - Presentasjon av konkrete prosjekter fra deltagerne. Konvertering av varmesentraler, vannbåren varme Fagansvarlig: Siviling. Kjell Gurigaard, vann varmepumpe eller bioenergikjel (som innkjøpt ferdig varme eller egendriftet varmesentral.) Hva fører til at en velger det ene alternativet framfor det andre? I tillegg har mange kommunale bygg bare delvis vannbåren varme: Når er det fornuftig å konvertere hele oppvarmingssystemet i et bygg til vannbåren varme - og hvordan gjøres det? Her får deltakerne anledning til å presentere konkrete prosjekter der de ønsker innspill. Småkraft Fagansvarlig: Rådgiver Helge Midttun, fagansvarlig KS, Mange kommuner har store småkraftpotensialer i bygda si, hvordan kan disse potensialene utløses, samtidig som en tar de nødvendige miljøhensyn? Kan kommunene bidra til at fallrettseierne får organisert seg, så de kan komme i gang med planleggingen sin. Hvordan kan småkrafteierne møte kraftselskapene på en konstruktiv måte, dersom de får tilbud om å selge fallrettene sine til kraftselskapene? Fagansvarlig: Rådgiver Turid Haugen, Mange klima- og energiplaner er allerede vedtatt, og flere er under arbeid i norske kommuner. Hvordan tar vi fatt i planene og omsetter dem til handling handling som fører til de ønskede forpliktende dokumenter. Det setter ekstra store krav til de som skal være ansvarlig for en praktisk oppfølging. Styring, miljøledelse og innkjøp Fagansvarlig: Rådgiver Turid Haugen, Vi vil presentere Nedre Eiker-modellen (bruk av verneombud i klimaarbeidet) feiervesenets muligheter i klimaarbeidet (Trondheim kommune) en ny innkjøpsveileder av advokat Marianne Dragsten fra advokatfirmaet Haavind. Kommunenes rolle i klimaarbeidet Fagansvarlig: ing./cand.mag. Christian Grorud, Kommunene er lokal planmyndighet, og har også andre, formaliserte oppgaver og myndigheter. Hvilken innflytelse har egentlig kommunen på de ulike virksomhetsområdene og hva blir kommunens naturlige rolle i klima- og energiarbeidet, sett i forhold til fylkeskommune og stat? I dette arbeidsmøtet belyser vi disse spørsmålene, og viser hvordan en med dette utgangspunktet kan og må - forankre klima- og energiarbeidet hos folkevalgte og i kommunens egen organisasjon. Til slutt tar vi for oss det arbeidet med å synliggjøre innsats og resultater overfor innbyggere, næringsliv og andre forvaltningsnivåer. Mat & klima Fagansvarlig: ing./cand.mag. Christian Grorud, I utslippsstatistikken for norske landbrukskommuner gir jordbruksvirksomheten synlige utslag, og all mat vi spiser har satt utslippsspor etter seg uansett hvor den kommer fra. Hvis vi kjøper lokalt produserte gulrøtter ser det kanskje bra ut inntil vi oppdager at de har reist 50 mil tur/retur for å bli pakket inn i plast Maten setter klimaspor, men hva kan vi gjøre for å handle rasjonelt i forhold til dette? Hva er en naturlig utfordring for kommunene? Er det grenser for ansvar? Vi skal vise hvordan kommunen kan gå frem, uten å gape over for mye! Nullvisjonen Fagansvarlig: ing./cand.mag. Christian Grorud, Hva skal til for at vi skal bevege oss mot et klimanøytralt samfunn? Hvilke strukturelle forutsetninger må endres og skapes for å få det til? Hvilke teknologiske løsninger finnes i dag, i morgen og kanskje lenger fram i tida? 9

10 Velkommen til nullvisjonen! Rektor Ole-Petter Hansen ved den videregående skolen på Otta har en visjon. Studentene hans skal gå på Norges første klimanøytrale skole! energiproduksjon på ulike måter, blant annet med måle instrumenter. Men det koster å bygge ut en foregangsskole på energibruk og sparing. Tiltak ene og installasjonene som foreløpig er planlagt fordyrer utbyggingen med 11,5 millioner kroner. Hittil har Oppland fylkeskommune gitt tilsagn om å bevilge 4,5 millioner kroner til klimatiltakene. Det betinger at også staten spytter i. De øvrige midlene har Grønne energikommuner søkt regjeringen om å få dekket, gjennom en ekstraordinær bevilgning. Rektor Ole-Petter Hansen ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avdeling Otta, håper å kunne ønske velkommen til Norges første klimanøytrale skole i Tekst og foto: Atle Abelsen Ekstra isolering, automatisk varmestyring, varmegjenvinnere, LEDbelysning, solfangere, solcelleanlegg, vindturbiner på taket, skjerming mot nordavind og pedagogisk energilabora torium er bare noen av elementene i Hansens plan, som er ført i pennen av Grønne energikommuner. Ekstrakostnadene er beregnet til 11,5 millioner kroner, i tillegg til byggekostnadene for den ombyggingen som allerede er i gang. Slike tiltak på en skole har en annen effekt enn andre bygg, fordi vi kan ha holdningsskapende arbeid som en del av undervisningen. Elevene blir delaktige, blant annet ved å måle effekten av tiltakene. Dette gjør at de får med seg viktige holdninger ut i arbeidslivet, uttaler Hansen til lokalavisa GD. Energilab Blant de planlagte tiltaket er også etableringen av et energilabora torium som skal utformes slik at det blir synlig mot E6. Her skal det bli mulig å følge energisparing og Ole-Petter Hansen mener imidlertid at det ikke kan legges inn vanlige lønnsomhetsberegninger for slike investeringer. De må betraktes som en viktig del av undervisningen og også sees i forhold til at skolen ligger i et område med seks nasjonalparker og en nyåpnet klimapark i Jotunheimen. Det gir muligheter for å tenke bruk langt ut over skolevirksom heten. Fyr og flamme Fylkesvaraordfører Reidun Gravdahl er i fyr og flamme, og mener det er viktig at politikerne nå kan omsette gode ønsker i praktiske tiltak. Vi er en grønn fylkeskommune, og nå kan vi bidra med noe som virkelig kan vises fram. Dette prosjektet blir en pilot i Norge, sier hun. Det er arkitektfirmaet FuthArk som har levert mulighetsskissen for nullvisjonsprosjektet på Otta til Oppland fylkeskommune. 10

11 Den videregående skolen på Otta skal bli en foregangsskole på energibruk og sparing. Et kjempegodt prosjekt Listetoppene i Ap vil gjøre sitt til at miljø prosjektet på Otta blir en realitet. Det er et kjempegodt prosjekt, sier stortingsrepresentant Torstein Rudihagen til lokalavisa GD etter at Arbeiderpartiets listetopper i Oppland ble orientert om planene. I tillegg til at det blir et demonstrasjonsanlegg for nullutslipp mener han det er ekstra positivt at elevene blir involvert i dette og at det blir en integrert del av undervisningen på ulike fagområder. Det betyr at energi og miljø blir løftet fram og elevene vil få med seg verdifull kunnskap om hvordan de best kan forvalte naturen, sier Rudihagen. I tillegg til å totalrenovere selve skolen, bygger Oppland fylkeskommune også et nytt kulturhus i tilknytning til skolen. Dette omfattes også av GEs nullvisjons-prosjekt. Ill: Arkitekt Eileraas Sævik. 11

12 Arealplaner i et klimaperspektiv Kommunenes planstyring er et av de mest potente verktøyene politikerne rår over i sine klima bestrebelser. Flere av deltakerne i Grønne energikommuner prøver ut forskjellige veier for å finne fram de mest egnede tiltakene. Eksempler på alternative utredninger utført av GE i Sunndalsøra: Til venstre en samvisualisering av de begrensende faktorene for kommunen i arealplanleggingen, til høyre en studie av arbeidsreiser i tettstedet, og i midten et av satellittbildene som viser solinnstrålingen midt på dagen vår og høst. Ill: FuthArk/Asplan Viak. Tekst og foto: Atle Abelsen Kommunens posisjon som lokal planmyndighet gir dem stor innflytelse over framtidig utbyggingsmønster og infrastruktur. Slik påvirkes det framtidige transportbehovet. Sunndal kommune har nettopp vedtatt en ny sentrumsplan for kommunesenteret Sunndalsøra. Parallelt har arkitektkontoret FuthArk og konsulentselskapet Asplan Viak utarbeidet en alternativ sentrumsplan i et klimaperspektiv på vegne av Grønne energikommuner. I denne utredningen foreslår GE blant annet tiltak for å øke gang- og sykkeltransport, og å redusere bilbruken i sentrum. Utredningen går også grundig inn på hvor det er mest hensiktsmessig å etablere nye boligfelt i forhold til soltilgang og klimatiske forhold. Også rasfare og situasjonen ved flom og 12 springflo er tatt med. Det er første gang dette er gjort på Sunndalsøra. Det spesielle med tettstedet, er den nære tilknytningen til Hydro aluminium. Planen ser på muligheten for å utnytte spillvarmen fra verket, ikke bare til bygningsoppvarming, men også til grønnsakproduksjon i drivhus. Studerer prosessen Parallelt med utredningen av den alternative sentrumsplanen, er SINTEF engasjert i å studere hvordan planprosessen har foregått. Denne analysen kan bli nyttig som erfaringsoverføring når liknende utredninger skal gjøres i andre kommuner seinere. Narvik har mange av de samme utford ringene som Sunndalsøra, både med hensyn til industri og topografi. Overføringen av erfaringer fra utrednings arbeidet i Sunndal blir en viktig prøvestein for å finne ut hvordan et klimaperspektiv kan implementeres i øvrige kommuners planarbeid. I Re kommune har klimaperspektivet et litt annet fokus, se artikkelen side 15. Her studerer Vista Analyse nøye hvordan transportbehovet spiller inn i en kommunal og regional sammenheng. Omfattende utbygging Lier kommune står i startgropa i en stor utbygging av en hel bydel på Lierstranda. Kommunen har et uttalt mål om å gjøre bydelen klimanøytral, og GE bistår dels gjennom direkte prosessbistand, dels ved å betale utvalgte rådgivere på utvalgte områder. I Ås vurderer kommunen å legge ut et nytt boligfelt, Dyster Eldor II. Kommunen ønsker i første rekke å utrede hvordan miljø- og klimakrav vil påvirke tomtepriser og utviklingen av området.

13 Grønt i nordvest Tingvoll er landbrukskommunen som aldri har vært redd for store planer, eller å gjennomføre dem. Sunndal er industrikommunen som har vært sett på som skitten, men faktum er at de er mer enn gjennomsnittlig opptatt av miljø. Tekst og foto: Elizabeth Kjønø Siden 1994 har de vært Nordmøres økoalibi, nå blir de også en pioner på fornybar energi. Vi har rullet i gang mat- og klimaprosjektet, forteller teknisk sjef i Tingvoll, Odd-Arild Bugge. Mat- og klimaprosjektet innebærer måling og veiing i storkjøkken og privathusholdninger for å se hvordan man best kan ha et klimavennlig kosthold. Kommunen samarbeider med Grønne energikommer og Bioforsk om dette. Så har vi jo samarbeidsprosjektet mellom alle Orkidé-kommunene og GE om EPCkontrakter. (Om EPC: Se s. 6) Alle ordførerne har sagt seg villige til å være med. I tillegg vil Tingvoll søke om å være prosjektlederstillingen her, sier han videre. Sol- og bioenergi Etableringen av et kompetansesenter for sol- og bioenergi er i gang, og stillingen som daglig leder skal besettes så snart det er mulig. Kommunen og det lokale energiselskapet Neas er også enige om å drifte et selskap som har som formål å bygge et flisfyringsanlegg som skal forsyne kommunen med tre gigawattimer årlig (GWh/ år) til fjernvarmeanlegget vårt, fortsetter Bugge. Den lille kommunen er ikke redd for store prosjekter. På Tingvoll gard skal det runde, energivennlige fjøset bygges i vår. De har fått tilskudd fra Innovasjon Norge til å bygge et biogassanlegg for å lage biogass av møkka fra fjøset. Vi har ikke hatt noen tilbakeslag, så vi tror vi får til alt vi planlegger. Det må vi si oss fornøyd med, avslutter den tekniske sjefen fornøyd. Grønn industribygd En times kjøring fra Tingvoll ligger den kjente industrikommunen Sunndal. Faktisk er industrikommunen mer enn gjennom Sunndal (bildet) og Tingvoll kommune profilerer seg som spesielt miljø- og klimavennlige. Tingvoll har lenge vært en foregangskommune i klima- og miljøarbeidet, sier teknisk sjef Odd- Arild Bugge i kommunen. snittlig opptatt av miljø, og har satt i gang mange spennende prosjekter. Ett av dem er å utnytte spillvarmen fra verket til Hydro aluminium til fjernvarme. Å utnytte spillvarme er noe av det grønneste som er. Man kan jo uansett ikke gjøre noe annet med den, sier daglig leder Jørund Kvande i Sunndal Energi. At vi har en eier i Sunndal kommune som har vært opptatt av miljø og grønn energi og latt oss få lov til å bygge ut, har vært det viktigste. Og tilgang på spillvarme fra Hydro, selvfølgelig. Befolkningen her i Sunndal er også opptatt av å bruke spillvarmen. Nå produserer vi 20 GWh fjernvarme i året, konstaterer han. Miljøsertifisering Industrikommunen har også en hel rekke andre tiltak på tapetet, og er i full gang med å miljøsertifisere kommunale enheter. Så langt er tre av de fem barnehagene Snart er alle de kommunale byggene i Sunndal sentrum tilknyttet fjernvarme, sier miljøvernrådgiver Steinar Anda i Sunndal kommune. sertifiserte, og nå er kommunen i full gang med å gjøre Rådhuset om til miljøfyrtårn. Det at vi nå miljøsertifiserer rådhuset, vil nok øke kompetansen generelt. Det er viktig, sier miljøvernrådgiver Steina Anda i Sunndal kommune. Så skal kulturhuset ombygges så det får fjernvarme. Da gjenstår bare legesentreret og biblioteket, før alle de kommunale byggene i sentrum er tilknyttet. I tillegg vektlegger Sunndal kunnskap om energi, klima og miljø, og er derfor en av kommunene hvor alle fjerdeklassingene må ta Regnmakerskolen er Enovas opplegg for klima- og energiundervising. Begge kommunene er enige om at kunnskap er makt i denne sammenheng, og jobber hardt for å øke kunnskapsnivået i både kommune og befolkning, slik at prosjekter kan gjennomføres mest mulig smertefritt. 13

14 Drahjelp til Re Re i Vestfold blir en prøvestein i kommunenes klimaarbeid på flere områder. Det setter ildsjelen og ordføreren Thorvald Hillestad pris på. Tekst og foto: Atle Abelsen Da regjeringen tok initiativet til å eta b lere Grønne energikommuner i 2007, var ordfører Thorvald Hillestad i Re kommune raskt frampå for å bli en av deltakerne i prosjektet. Nå har «belønningen» omsider kommet, i form av en avtale om å motta tung faglig bistand og tjenester for minst en halv million kroner. Det kommer godt med når de nå vurderer å bygge et nytt omsorgsbygg, planlegger enøk-tiltak i egne bygninger og legger nye arealplaner. Dette er et svært kjærkomment tilskudd i en ellers trang kommuneøkonomi, forteller ordfører Thorvald Hillestad. Dette er fagkunnskap som vi ikke besitter i kommunen, og som hadde vært dyrt å hente ute på markedet. Først i fylket Kommunen står foran flere utfordringer i tida framover, og ønsker å beholde det sterke miljø- og klimafokuset kommunen har arvet fra de to «moderkommunene» Våle og Ramnes fra før sammenslåingen til Re i Vi var først i Vestfold med å utarbeide en helhetlig energiplan for noen år siden, og har senere revidert den i en såkalt klima- og energiplan. Ordfører Thorvald Hillestad i Re kommune er fornøyd med at hans kommune blir en prøvestein på klimaarbeid gjennom bidrag fra regjeringen og KS. Med drahjelp fra regjeringen og KS, får vi nå anledning til å gjennomføre flere av tiltakene som er foreslått i denne planen. Blant tiltakene som ordføreren sikter til er muligheten å utvikle et omsorgsbygg som en lavenergiløsning. Om kommunen vedtar utbyggingen, vil de rundt 120 beboerne kunne glede seg over å bo på noen av landets mest energi gjerrige kvadratmetre. Mye miljøengasjement Miljøvernrådgiver Berit Svensson peker i tillegg på viktigheten av arbeidet med solenergi, bioenergi og andre fornybare energikilder, både i kommunal og i privat regi. Re samarbeider blant annet med nabokommunene Hof og Holmestrand om å energiøkonomisere og forvalte kommunenes bygningsmasse. Da blir det enklere å spare energi og forbedre arbeidsmiljøet, ja, i det hele tatt å spare penger. Dobbel effekt fra nyfeiet ovn I Trondheim bidrar feieren til å minske utslipp fra ovner. Grundige tester feiervesenet og Grønne energi kommuner har gjort, viser at nyfeiet ovn har dobbel effekt i forhold til en ufeiet. Resultatet viser tre klare forbedringer, sier Emil Lerdahl i Trondheims kommunale feiervesen. Raskere oppvarming, høyere maksimaltemperatur (30 grader mer) og større overflate som blir varmet opp. I tillegg sparer man miljøet. Røykgasser som ikke brenner gir nemlig ingen varme og de forurenser mer. Det er ikke påbudt å feie ovnen her, slik det er i Sverige. Feiing av ovn innebærer derfor en ekstrautgift på 500 kroner (i Trondheim). Feieren mener likevel det er verdt det siden at man sparer fyringsutgifter, samt bidrar til bedre miljø. (Elizabeth Kjønø) 14

15 Transport i et regionalt perspektiv Summen av kommunale utbyggingsvedtak bestemmer utbyggingsmønsteret også på regionalt nivå. Hvordan sikrer vi oss at dette mønsteret er samfunnsgavnlig at det bidrar til et lavere transportbehov i fremtiden, og for øvrig gir de effekter vi ønsker og kan akseptere? Tekst: Christian Grorud Vista Analyse Mange ulike forhold påvirker utslippene av klimagasser fra veitrafikken i Norge, men ett er sikkert: De er store og vokser raskere enn mange andre utslipp. I Akershus utgjør f. eks utslippene fra veitrafikken mer enn to tredjedeler av de samlede utslippene av klimagasser. Mange forhold påvirker disse utslippene, og de som oftest nevnes er reisemiddelfordelingen (kollektiv vs privatbil) og bruk av ulike drivstoffer og elektrisitet. Det legges mindre vekt på hvordan arealplanleggingen påvirker det totale transportbehovet i fremtiden. Generelt er det slik at de fleste bilturer er korte, mens de lengre turene samlet forårsaker de største utslippene fra bruken av personbil. Faktisk er det slik at bare % av utslippene skjer på turer som starter og stopper i samme kommune, mens en langt større andel skjer på turer mellom kommuner i samme region! Samspillet mellom lokalisering av boliger, arbeidsplasser, handelstilbud og fritidsaktiviteter på regionalt nivå er med på å bestemme transportbehovet. Hvordan dette sampillet kan skje best mulig i fremtiden og hvilken samordning det forutsetter på tvers av kommunegrensene, har i mange regioner liten innflytelse på det faktiske utbyggingsmønsteret. Analyserer Re og Vestfold For å belyse forholdet mellom kommunenes og fylkeskommunenes utøvelse av planmyndighet, har Grønne energikommuner satt i gang et analysearbeid som omfatter både kommunen Re i Vestfold og Vestfold fylkeskommunes arbeid med plan for bærekraftig arealutvikling i Vestfold fylke. Vi vil se om de regionale planene er tilstrekkelig presise og gjennomarbeidet til å være en rettesnor for regionalt utbyggingsmønster. Det er også viktig å kunne vurdere hvordan staten og kommunesektoren samlet kan fremme et hensiktsmessig regionalt utbyggingsmønster som gir reduserte klimagassutslipp. Nøkkelrolle Fylkeskommunene kan i prinsippet ha en nøkkelrolle i arbeidet for en slik sterkere regional samordning. Med de nye oppgavene som fylkeskommunene har overtatt gjennom forvaltningsreformen og den nye planloven vil fylkeskommunene nå fra årsskiftet 2009/2010 ha et enda bedre grunnlag til å ivareta de regionale utviklingsoppgaver innen areal og transport. Fylkeskommunene har også fått utvidet myndighet gjennom overordnet ansvar for regional planlegging. Uten en sterkere regional samordning vil vi overlate en kostbar og tungdrevet samfunnsstruktur til våre barn og barnebarn. Nedre Eiker-effekten Siden 2006 har Nedre Eiker kommune utviklet en modell hvor virksomhetenes påvirkning på det ytre miljøet inngår i HMS-arbeidet. Nedre Eiker er med i programmet Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har ideer, metode og kunnskap spredt seg videre. Verneombudene har fått opplæring som miljøfyrtårnkonsulenter, sier Per Bjørnar Knudsen i Livskraftige kommuner i KS. De har fått status som miljøfyrtårnkonsulenter og kan veilede egen virksomhet slik at de kan tilrettelegge for miljøtiltak. Alle norske kommuner har et verneombud, og nå skal de være med å påvirke mer enn arbeidsmiljø. Nedre Eiker-modellen er en suksesshistorie. Rundt 10 kommuner har allerede innført modellen, forteller Knudsen. Ordfører Elly Therese Thoresen i Nedre Eiker kommune forteller at miljøsatsingen har gitt dem et positivt omdømme. Vi har vist at det er mulig å bli ledende på miljøområdet selv om vi ikke er en rik kommune. (Elizabeth Kjønø) 15

16 B Returadresse: KS, postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Kontakter Bjørn Johnsen, prosjektleder / Christian Grorud, rådgiver / Turid Haugen, rådgiver / Kjell Gurigard, rådgiver / Amund Gulden, arkitekt / Helge Midttun, rådgiver / Atle Abelsen, informasjonsleder / Elizabeth Kjønø, journalist / Layout/design: Endre Barstad e-post: Foto forside: Øyvind Leren Ansvarlig utgiver: Grønne energikommuner Redaksjonsleder: Atle Abelsen Design/ombrekking: Endre Barstad Trykk: Thoresen Grafisk Trykket på FSC-miljøsertifisert papir av typen Arctic Volume Dette er Grønne energikommuner GEs overordnede mål er å identifisere drivere og flaskehalser i kommunenes klimaarbeid. GE er et samarbeidsprosjekt mellom regjeringen og KS om å drive offensivt klimaarbeid i 21 kommuner og en fylkeskommune. Prosjektet er finansiert av regjeringen og utføres av KS. Prosjektet startet i 2007, og løper ut Politikere og ansatte i norske kommuner har de beste intensjoner om å oppfylle Stortingets og regjeringens mål om kutt i utslipp av klimagasser. De har imidlertid mange hensyn å ivareta, og av og til kan «det gode bli det bestes fiende». GE søker å finne hvilke virkemidler som egner seg best for den enkelte kommune på forskjellige sektorer. De gjelder det å finne tiltak, virkemidler og prosesser med en tydelig suksessfaktor. Det ligger også i sakens natur at vi enkelte ganger feiler. Da kan vi konkludere med hva som ikke fungerer. Om vi ikke av og til feiler, har vi ikke prøvd hardt nok eller vi har ikke benyttet egnede virkemidler. De erfaringer som GE til slutt sitter igjen med, vil bli et verdifullt «veikart» for så vel kommunene som KS og de styrende myndigheter i det videre klimaarbeidet. Verktøyene som er utviklet og etablert i løpet av prosjektperioden, vil bli nyttige hjelpemidler når kommunene søker å oppfylle sine og Stortingets ambisiøse klimamål. Prosjektet går nå inn i en fase der formidling får hovedfokus. Konferansen «Klimaarbeid fra plan til praksis» er den første prøvesteinen på dette. GE har invitert inn klimanettverkene i søsterprosjektet Livskraftigekommuner for at konferansen skal bli en potent formidlingsarena mellom kommunene i klimaarbeidet. I tillegg er nettstedene klimaviljen.no og livskraftig.no gode og viktige verktøy for å nå målet. Vi har bare så vidt begynt. Men det er en god start. 16

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012 Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet Kjetil Bjørklund 14. november 2012 TILTAKSOMRÅDER FOR KOMMUNEN - Kommunen samarbeider med andre som likeverdig partner. - Staten bestemmer

Detaljer

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal Status i prosjektet EPC som verktøy FEM- og EU-prosjektet Mars 2012 / Alf Kristian Enger Sør-Østerdal : Klima: Varmere, Våtere, Villere - Kommunens Energi- og Klimaplan

Detaljer

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Presentasjon av deltagere Navn Stilling/ansvar EPC bakgrunn Ønsker for dagen 2 Prinsipp avtalens utforming (NEE-modell) - Sparefinansiering:

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9

Verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9 Verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9 Hvorfor kommunene? Store utslipp fra transport som kan påvirkes gjennom areal- og transporttiltak Lokal/regional planmyndighet, ansvar for

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

- Hvilke fordeler har EPC-kontrakter i forhold til andre gjennomføringsmodeller?

- Hvilke fordeler har EPC-kontrakter i forhold til andre gjennomføringsmodeller? Tid: Fredag 11. januar kl. 9.30-13.30. Sted: Bioforsk sine lokaler på Tingvoll gard i Tingvoll - Hvilke fordeler har EPC-kontrakter i forhold til andre gjennomføringsmodeller? -Hvor mange kommuner bør

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Trondheim kommunes. Energisparepris 2010

Trondheim kommunes. Energisparepris 2010 Trondheim kommunes Energisparepris 2010 2 Trondheim kommunes Energisparepris 2010 Energispareprisen deles ut for fjerde gang i år. Gjennom Energispareprisen ønsker Trondheim kommune å hedre aktører som

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER KART HVEM ER RÆLINGEN? Ca 18.000 innbyggere Om lag 20 skoler og barnehager 3 svømmehaller og 2 idrettshaller Om lag 85.000 m2 offentlige bygg Knappe 200

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

KOMPLETT verktøy for klima og energiplanlegging. Kjetil Bjørklund, Drammen 16.april

KOMPLETT verktøy for klima og energiplanlegging. Kjetil Bjørklund, Drammen 16.april KOMPLETT verktøy for klima og energiplanlegging Kjetil Bjørklund, Drammen 16.april Erfaringene i det lokale klima og energiplanarbeidet Rundt 40 kommuner laget klima og miljøplaner rundt årtusenskiftet

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015. Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS

KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015. Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015 Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS Agenda Veldig kort om Kommunalbanken Kommunene og det grønne skiftet satsning

Detaljer

Energy Performance Contracting

Energy Performance Contracting Energy Performance Contracting Energieffektivisering med garantert resultat Tor Brekke Enova Hva er EPC? Energy Performance Contracting: Forretningsmodell for å gi garantert avkastning på investeringer

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Saksframlegg Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Vedlegg: Tiltakslister på aggregert nivå Andre

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget I N N K A L L I N G til møte i Det faste planutvalget Det innkalles til møte i Det faste planutvalget torsdag 10. mars 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 03/11 ANNENGANGS BEHANDLING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til tiltak NVEs energidager 16. oktober Kjersti Gjervan, Enova SF Eier ca 20% av alle næringsbygg i Norge Stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

EPC: For godt til å være sant?

EPC: For godt til å være sant? EPC: For godt til å være sant? GBA 2015, Oslo Utgangspunkt i offentlige formålsbygg og mål i EK planer Skoler Barnehager Admin bygg Kulturbygg Helsebygg Idrettsbygg kwh Ca 6000 innbyggere, ca 9.5 GWh,

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD Saknr. 10/4711-16 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS

Detaljer

Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 - Epost: kjell@gurigard.com

Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 - Epost: kjell@gurigard.com EPC - Energy Performance Contracting Introduksjon Kommuner Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 - Epost: kjell@gurigard.com Tema EPC Frå ord til handling

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Energi og klimaseminar 14. november 2010 Nils Tore Skogland daglig leder Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland Stiftet i 1918

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

EPC: For godt til å være sant?

EPC: For godt til å være sant? EPC: For godt til å være sant? Energi i bygg 2015, Scandic Lerkendal Utgangspunkt i offentlige formålsbygg og EK planer EPC omfatter planlegging og gjennomføring av energieffektive tiltak i bygninger

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene? Lørdag den 20. februar 2016 Simen Pedersen Vista Analyse Kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og oppdatere klima-

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 10. september 2015 SAK NR 057-2015 STATUS PÅ ARBEIDET MED YTRE MILJØ I HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 10. september 2015 SAK NR 057-2015 STATUS PÅ ARBEIDET MED YTRE MILJØ I HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10. september 2015 SAK NR 057-2015 STATUS PÅ ARBEIDET MED YTRE MILJØ I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse om arbeidet

Detaljer

ENØK i kommunale bygg i Sør Østerdal

ENØK i kommunale bygg i Sør Østerdal ENØK i kommunale bygg i Sør Østerdal ENØK prosjektet EPC som effektivt verktøy Internasjonale prosjekter Januar 2013 / Alf Kristian Enger Sør Østerdal : Samlet: Ca 35.000 innb. Ca 10.000 km2 Regionrådet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl 08/803 Avgjøres av: Bystyret KLIMA OG ENERGIPLAN FOR HOLMESTRAND

Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl 08/803 Avgjøres av: Bystyret KLIMA OG ENERGIPLAN FOR HOLMESTRAND HOLMESTRAND KOMMUNE SAKSUTREDNING Behandlet av: Møtedato: Sak nummer: Formannskapet 03.09.2009 032/09 Bystyret 16.09.2009 059/09 Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a? Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt

Detaljer

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål)

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål) Omstillingsstyret vedtok i sak 35/2015 å følge opp «Drømmeløftet i Hurum». Som del av vedtaket ba omstillingsstyret om at det utarbeides et strategidokument for videre arbeid med «grønn vekst 1». Dette

Detaljer

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet En energi- og klimaplan vil: Synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Naturviterforum Veien til bærekraftig arealplanlegging 12. og 13. november 2014, First Hotel Ambassadeur, Drammen. Velkommen

Naturviterforum Veien til bærekraftig arealplanlegging 12. og 13. november 2014, First Hotel Ambassadeur, Drammen. Velkommen Velkommen 1 Kanskje mer enn noen gang tidligere er problemstillinger rundt bærekraftig arealplanlegging viktig i samfunnsutviklingen. Svært mange naturvitere har en sentral rolle i dette arbeidet. På Naturviterforum

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Rådmannens innstilling: Saksbehandler: bygg teknisk ansvarlig, Arne Trøhaugen. EPC - prosjekt - Vurderte ENØK tiltak. Hjemmel: Side 1 av 10

Rådmannens innstilling: Saksbehandler: bygg teknisk ansvarlig, Arne Trøhaugen. EPC - prosjekt - Vurderte ENØK tiltak. Hjemmel: Side 1 av 10 Arkivsaksnr.: 14/87-5 Arkivnr.: S02 Saksbehandler: bygg teknisk ansvarlig, Arne Trøhaugen EPC - prosjekt - Vurderte ENØK tiltak Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Alternativ 1: Grunnpakke vedtas gjennomført

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer