Passivhus - vi ønsker å bygge passivhus - hva gjør vi? Kilde: L2 Arkitekter

Transkript

1 Passivhus - vi ønsker å bygge passivhus - hva gjør vi? Kilde: L2 Arkitekter

2 Innhold i denne delen Utvikling i tiden Langsiktig planlegging TEK Passivhus- HVA er nå det? Passiv energidesign Prosess Eksempler / Erfaringer / kostnader

3

4 Aktiv-hus Fokus på miljø- og materialegenskaper og passive tiltak Null-hus Null-drift Null-livsløp Pluss-hus Null-drift Null-livsløp

5 Utvikling i tiden

6 Trinnvis skjerping Å halvere byggesektorens energibruk innen 2040 krever en storstilt og langsiktig plan for å endre markedet for energieffektive løsninger, poengterer Lavenergiutvalget. Nr 6-09 g g gp g Utvalget foreslår 11 konkrete virkemidler. Ett forslag er en handlings- og kompetanseplan for energieffektivisering i byggsektoren. Vi foreslår også en trinnvis skjerping av byggeforskriftene. Vi mener passivhus bør bli krav i 2017, sier Dokka. Tor Helge Dokka: lavenergiutvalget la frem sin rapport for Terje Riis-Johansen Netto nullhus i 2027 Det er tre år før hva som er signalisert i klimaforliket. Netto null-energihus bør være forskriftskrav i Dette høres veldig radikalt ut - men EU sier det samme, poengterer Dokka. Bør varsles Utvalget mener de trinnvise skjerpelsene bør forhåndsannonseres; at myndighetene allerede ved neste forskriftsskjerpelse (i 2012) annonserer hvilke nivåer som skal nås i 2017 og 2022.

7

8 Nesten nullenergi 18. mai 2010 stemte Europaparlamentet for å godta Europarådets innstilling om å kreve mer energieffektive nybygg ygg i morgendagens g EU-bygg. Det nye og utvidete direktivet om energi i bygg fastsetter at alle nye bygg i EU fra 2021 må bygges som "nesten-nullenergi"-bygg. nullenergi Nye offentlige bygg må gå foran og oppfylle dette kravet allerede fra 2019.

9 Klimameldingen, Klimameldingen april 2012 Regjeringen vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til nesten nullenerginivå i 2020 Regjeringen vil senere definere passivhusnivå og nesten nullenerginivå Beslutninger skal baseres på utredninger om samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser, og kompetanse i byggenæringen Eu s reviderte bygningsenergidirektiv fastslår at: alle nye bygg skal være «nesten nullenergibygg» i 2020 alle ll offentlige ff tli nye bygg b skal k l være «nesten t nullenergibygg» i 2018

10 Teknisk forskrift

11 Mer isolasjon i vegger, tak og gulv -70 tall TEK -97 TEK 10 PASSIV 10 cm 20 cm 25 cm cm

12 Passivhus livssyklus - fra vuggen til graven Driftsfase -50% av totalt Energibruk Råvare, produksjon, transport, driftsfase, f gjenbruk

13 -70 tall TEK - 87 TEK 97 TEK 07 TEK - 10 TEK 15? Dagens krav Lavenergi Passivhus 0-hus Passiv + EU sier 2021 / 2019 ZEB?

14 Passivhus Grimstad Passivhus - hva ER nå det..? Passivhus Lier Nor One Sørumsand

15 Meterologisk institutt tt Storøya barnehage Marienlyst skole MILJØ

16 PASSIVHUS KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING Superisolert bygg Minimale luftlekkasjer Vinduer mot syd og vest Superisolerte vinduer og dører Utnytte passiv solvarme Minimalt med kuldebroer Balansert ventilasjon med høy virkningsgrad gg Effektivisert el.forbruk og installasjonx ENERGI MILJØ

17 NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data 17

18 NS3700 Norsk standard for passivhus og lavenergihus Bestilles på Kriterier for passivhus- og lavenergibygg - Yrkesbygg Lastes gratis ned fra PR-NS 3701 ferdig 2011/12

19 Minstekrav til bygningsdeler NS3700

20 Ytterflate / oppvarmet gulvflate Hus 100m2: 312m2/100m2= 3.12 Hus 45m2: 175m2/45m2 = Kontroll mot NS3700 / eller Prosjektrapport 42 Eksempel passivhus: Enebolig på 300 m2 i Oslo Enebolig på 200 m2 i Lillehammer Enebolig gpå 100 m2 i Karasjok 15 kwh/m2 år 25 kwh/m2 år 50 kwh/m2 år 20

21 Eksempel energibruk i passivhus bolig energibudsjett 65 kwh/m 2 år Tappevann 31.4 % Ventilasjonsvarme 1.8 % Romoppvarming 13.8 % Vifter 7.4 % Pumper 0.6 % Belysning 18.6 % Teknisk utstyr 26.5 % ENERGI MILJØ

22 Eksempel energibruk i passivhus barnehage Energibudsjett 64 kwh/m 2 år Tappevann 24,7 247% 1a Romoppvarming 16,7 % Vifter 9,2 % 3b Pumper 1,0 % 5 Teknisk utstyr 17,1 % 4 Belysning 31,2 % Møllestua Barnehage (Rivco, Kristiansand)

23 Passiv energidesign Den beste kwh er den som ikke brukes!

24 REDUSER VARMETAPET 1. Plassering og utforming Økt mengde isolasjon Gode vinduer og gprioritert vindusareal Eliminere kuldebroer Minimale luftlekkasjer Varmegjenvinning Passivhusvindu ( N-Tech Passiv ) fra NorDan

25 REDUSER EL-FORBRUKET 2. Energieffektiv belysning: Behovsstyring Utnytte dagslys Energieffektivt utstyr Energieffektiv viftedrift Redusert kjølebehov Fjell barnehage, Drammen

26 UTNYTT SOLENERGI 3. Plassering av vinduer Solfangere / solceller Varmtvann Oppvarming Strøm Automatisk solavskjerming / fast-

27 VIS OG KONTROLLER ENERGIBRUKEN 4. Simulèr energibruk (NS3031) Visualiser energibruk Kontrollèr mot NS3700 / (3701) Kilde: Kåre Hagen & Co AS

28 VELG ENERGIKILDE 5. Forenklet oppvarmingssystem: Ikke behov for kaldrassikring Mindre omfattende varmeanlegg Fleksibel plassering av varmekilder Gulvvarme kan være tregt Kostnadsbesparende Enovakonkurranse!

29 VELG ENERGIKILDE Endelig valg av forsyningssystem y Ofte avhengig av beliggenhet og lokale forhold Individuelle løsninger kollektive løsninger Varmepumpe, fjern/nærvarme (tettbygde strøk), pellets/ved, solfanger/solceller, l ll bio-olje/-gass?

30 Energiforsyning (NS3700 og Prosjektrapport 42) Varmesystemet skal i vesentlig grad benytte andre energikilder enn elektrisitet og fossil brensel Boligbygninger: Levert energi fra el. og fossil skal være mindre enn bygningens g totale netto energibehov fratrukket halvparten av netto energibehov til varmtvann Yrkesbygg: CO2 utslipp fra levert energi skal ligge under fastsatte verdier Muligheter: Varmepumper, sol, jordvarme, biobrensel, biogass, fjernvarme

31 Passive energikilder Fig Sintef

32 Varmegjennvinning av gråvann Solfangere Varmt vann Foto Teknisk Ukeblad Solceller Strøm

33 Høyeffektiv varmegjenvinning Høyeffektiv varmegjenvinning av ventilasjonsluft Varmegjennvinning av gråvann

34 Nor One Sørumsand Passivhus Grimstad

35

36 Fordeler med å arbeide og bo i passivhus Temperaturstabilt Stillhet Styringsanlegg ivaretar temp / luft / lys mv. Frisk, ren luft God innekomfort Lav strømregning Lave driftskostnader Annenhåndsverdien er høy

37 Motivere til mindre energibruk Hvordan forholder vi oss til utviklingen? Nybygg OK, men hva med tilbygg, og renovering? TEK - SÅ dårlig har vi lov å bygge! Fokus..Langsiktig g g planlegging g er viktig! Tlf

38 Langsiktig planlegging l

39 Prosess - Langsiktig g planlegging Politisk vilje, engasjement til langsiktig plan Kommuneplan Energi og klimaplan Områdeplan Detaljplan Tekniske fellesanlegg Bygg

40 Kommuneplan - kartdel og tekstdel Energi og klimaplaner Politisk målsetting om byggstandard i egne bygg Krav og mål til renovering av eksist bygg Krav til reguleringsplaner Energi og miljømålsetting Tekniske krav mv Etc

41 Utsnitt av tekstdel i kommuneplanen: n Kommunedelplanen legger opp til at det kun skal bygges passivhus innenfor planområde, 70% av all energiforsyning i skal være fornybar frem mot 2019 hvor all energiforsyning i skal være fornybar o Det skal innenfor hvert delområde defineres egen plan for energiforsyning, som forankres i utbyggingsavtale t for hvert delområde

42 Detaljplan Energifokus i reg.planer Krav til energiutredning Krav om energinivå Krav om andel fornybar energi Krav til installasjoner / tekniske k anlegg / mv Differensiering mellom fortettet /enebolig Krav til max CO2 utslipp

43

44 Mulig prosess - Bygg Bestemme seg for passivhus Plan og designkriteri er Drift Hovedentreprise Skisse- For- Byggeprosess Detaljprosjekt prosjekt prosjekt Totalentreprise Enovas utredningsstøtte Enovas rådgiverstøtte Enovas investeringsstøtte Enovas rådgiverstøtte

45 Bestemme seg for passivhus Bestemme seg for passivhus Overordnet beslutning helt fra starten koblet til energi- og klimaplan, kommuneplan Kalkyler- sammenligninger Teknisk/økonomisk k/ k i k analyse av prosjektet t Sikre energi/miljøansvarlig og prosjektledelse med tilstrekkelig kompetanse Tverrfaglig kunnskap er viktig! Enova utredningsstøtte t tt

46 Plan og designkriterier Plan- og designkriterier Utarbeide plan- og designkonkurranse gjør passivhusstandard til et konkurransekriterium ta også med drift SINTEF Prosjektrapport 42 / NS3700 Jury bredt sammensatt Arkitektvalget viktig for resultatet! Enovas rådgiverstøtte

47 Konkurranse og tilbudsunderlag d l Eksempel ved totalentreprise et tekstforslag forslag kan være: Funksjonsbeskrivelse er laget med utgangspunkt i gjeldene teknisk forskrift.(tek10) Byggets tilbudte energistandard vil være et konkurransefortrinn.. Ved tilbudsinnlevering vil totalentreprenør måtte dokumentere simulert energibruk og byggets energiklasse. Dette gjelder også kostnader til drift. (EPC) Passivhusstandard / 0-energi bygg er en målsetting.

48 Skisseprosjekt Skisseprosjekt Rådgivergruppe engasjert etter konkurranse energikompetanse må også med Prosjektgruppen sjekker mot forskrifter, behov for føringsveier, høyder m.v. og vurderer om skisseprosjektet er egnet som underlag for forprosjekt Energirådgiver viktig i denne fasen! Enovas rådgiverstøtte

49 Forprosjekt Forprosjekt Beskrivelse og kalkyler for hvert enkelt fag utarbeides Merkostnad for passivhus verifiseres om ønsket Sett av nok tid til prosjektering! Søk om Enovas investeringsstøtte

50 Detaljprosjekt Entrepriseform Hovedentreprise Generalentreprise Totalentreprise Byggeherrestyrt delentreprise andre Felles for alle entrepriseformer Energiansvarlig kontrollerer og ser på helheten Anbudskonkurranse Detaljprosjektering ---- kompetanse hor rådgivere viktig Helhetlig planlegging

51 Byggeprosess Byggeprosessen Detaljert oppfølging Behandle endringer/konsekvenser Tetthetsprøving obligatorisk Opplæring av utførende Vurdere tak-over-ta Involver driftspersonell og brukere Tett samarbeid prosjektledelse og byggherreombud/byggeleder (gjelder hele prosessen)

52 Byggeprosess Tørt bygg!

53 Drift Overføring til drift Opplæring av driftspersonell og brukere Energiledelse Håndtere avvik i energibruk Benytte bygget i undervisning i Info til eiere og presse

54 Rehabilitering mot passivhusnivå Rehabilitering er et viktig satsingsområde Mange utfordringer alle tilfeller forskjellige, men prinsippene er like Ambisjonene bør tilpasses hvert enkelt prosjekt Noen løsninger er enklere å gjennomføre enn andre bruk lavenergistandard på de vanskeligste Sett opp mål for energiforbruk/m 2 for hele kommunens byggmasse alle reduksjoner bidrar!

55 SKATTEDIREKTORATET, OSLO

56 Eksempler på tiltak ved rehabilitering Mindre krevende tiltak: Styringssystem og regulering Behovsstyring Belysning Energileveranse (fra oljekjel til biokjel eller varmepumpe?) Større tiltak: Vinduer Etterisolering Tetthet t Ventilasjonsanlegg 56

57 Passivhus

58 Økonomi Eksempel Barnehage Skole Bolig Skadbergbakken i Sola kommune Kilde: Husbanken

59 Møllestua Barnehage Kristiansand nær 0-hus Ark. Amtedal og Hansen AS Innflyttet aug 2011 Totalt 1340m2 over 2 etg. Energimål: 64.1 kwh/m 2 år (m/varmepumpe 55 kwh/m2år) Herav Solceller og solfangere ca 45 kwh/m 2 år Merkostnad passiv ca 4% (kr.750/m2).mot (TEK -07) Mer-innvestering til passiv kr for Kwh spart(passiv) Tilleggsinvestering..nær 0-hus Kr for ytterligere kWh/år (solceller og solfangere) Alt under ett: Kr for sparte kwh/år

60 Eksempel: Nye Fevik Skole 8000m2 TEK10 PASSIVHUS Til oppvarming kwh/år kWh/år Totalt levert kwh/år kWh/år = kW/år Kostnader: Merkostnader for passiv standard 800 x 8000 = 6.4 mill (3.5-4%) Tilskudd fra Enova 350 x 8000 = 2.8 mill Netto merkostnad 36mill 3.6 Spart strøm kwh = kr/år Hva blir valget: Passiv eller ikke? PS! Enova s støtte tt skal være utløsende for tiltaket t

61 Eksempel bolig: Bolig 150m2 BRA Total kost.bygg 150x = Kr Tilleggskost passiv ca 6% Kr Tilskudd fra Enova Kr.450.-/m2 Kr Netto merkostnad Kr Energibruk: Hus bygd etter TEK10, oppvarming Totalt og tappevann (50+40) x 150m kwh/år kwh/år Passivhus m/standard solfangere (15+10) x 150m kwh/år 9700 kwh/år Simulert besparelse 8250 kwh/år kwh/år Nær 0-energi bygg Total lbesparelse merkost Kr.900.-x150m2 x Kr = kwh/år

62 Hva gjør andre og hva er gjort tidligere.?

63 MØLLESTUA BARNEHAGE PASSIVSTANDARD og nær o-bygg Arkitekt Amtedal og Hansen Arkitektkontor, Kristiansand Rådgiver på Passiv-design og energi: Arkitekt Bengt G Michalsen AS 63

64 Solceller Møllestua Barnehage 64

65 Germeindezentrum - kommuneadm.bygg St. Gerold Tlf

66 ENERGI MILJØ

67

68 OBOS Mortensrud 17 boliger

69 Blakstadmodellen 4 stk passivhus ifroland Under bygging Se på denne..: 69

70 9 stk PASSIVHUS for MANDAL KOMMUNE Under bygging 70

71

72

73 Erfaringer Alle byggeprosjekter er unike og krever skreddersøm og nytenkning Viktig med konkurransegrunnlag med tydelige energi- og miljøkrav Løsninger lar seg gjennomføre i praksis, men noe upløyd mark og nye løsninger som krever god oppfølging og koordinering i alle ledd Passivhus er enkelt og ufarlig, MEN krever grundig planlegging og respekt for Energidesign-prinsippene av alle involverte..!..og ARKITEKTENS ROLLE ER VIKTIGERE ENN NOEN SINNE! VELG RÅDGIVERE MED ERFARING----DE ANDRE KOMMER DA ETTER..!!

74 ARKITEKTER Tyve år er gått, og jeg har lyst til å si min hjertens mening : Hvis norske arkitekter flest skulle sammenlignes med noen annen yrkesgruppe, er det prostituerte. Også arkitekter gjør hva som helst for penger. Sivilarkitekt og solenergiekspert Harald N. Røstvik fyrer av bak h bridbil rattet i sin hybridbil.

75 Så hvorfor gjør vi det ikke Mangel på kunnskap og kompetanse Usikker på inneklima og brukertilfredshet mediaomtale Lite erfaringer og få gode eksempler Merkostnader Vi gjør som vi pleier Fordommer konservativ bransje!

76 Til dagens møtedeltakere Det offentlige må være foregangsbyggherrer, tenk passivhus fra starten..! Energi- og miljøplaner må settes ut i livet, ikke bli et dokument i skuffen Kravspesifikasjoner på anbud- og tilbudsforespørsler må oppdateres, Bestiller må ha kompetanse, Kompetanse må tilføres i alle ledd adm, private mv Arealplanleggere må ha klare føringer Politikere bestemmer.. Dere må lære politikerne hva de skal bestemme...! BRUK ENOVA!

77 Takk for meg og lykke til med videre arbeid.