Side 31. Side Side 6 7. Side 12. Nyheter 6 Livs stil24 Utenriks32 Før Børs 42 Etterbørs 54. SIDE 4 5 (debatt) og 24 29

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 31. Side 16 17. Side 6 7. Side 12. Nyheter 6 Livs stil24 Utenriks32 Før Børs 42 Etterbørs 54. SIDE 4 5 (debatt) og 24 29"

Transkript

1 Side Side 6 7 Side 12 Nyheter 6 Livs stil24 Utenriks32 Før Børs 42 Etterbørs 54 Side 31 SIDE 4 5 (debatt) og 24 29

2 EN FRI DAGSAVIS Sjef redaktør og administre rende direktør: æringsminister Trond Giske varsler i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv at staten kan tenkes å selge seg ned i Cermaq. Selskapet, som har røtter i gamle Statkorn, har utviklet seg til et internasjonalt havbrukselskap med virksomhet innen fôrproduksjon og oppdrett i Chile, Canada, Skottland og Norge. Det er vanskelig å få øye på noen god begrunnelse for det statlige eierskapet, og det er oppmuntrende at Giske åpner for å redusere det. Den som dermed tror staten vil redusere sitt omfangsrike eierskap i norsk næringsliv, tar feil. I regjeringens siste eierskapsmelding varsler Giske et mer aktivt eierskap. Han åpner for å selge mer, men til gjengjeld vil han også kjøpe mer. Det er grunn til Dersom politikerne er bekymret for norsk industri, bør de stramme inn pengebruken over offentlige budsjetter å frykte at det blir mest av det siste. De siste fire årene har staten nettokjøpt for over 58 milliarder kroner, og nå klør det åpenbart i fingrene til næringsministeren etter å handle mer. På landsmøtet til LOforbundet Industri Energi denne uken skisserte han hvor og hvordan: «Vi har vært for redde for å styre de statseide selskapene for å sikre norsk industri», sa næringsministeren ifølge Klassekampen. Giske gjorde det klart at han vil knytte statens deltakelse i aksjeutvidelser, for eksempel i Hydro, til at selskapene satser på industriutvikling i Norge. Det vil det neppe komme noe godt ut av. Det er selvfølgelig hyggelig at selskaper, statseide eller ikke, investerer mer her til lands. Men det er riv ruskende galt å bruke statens velfylte kasse som premiepenger til dem som gjør det. Dersom politikerne er bekymret for norsk industri, bør de heller stramme inn pengebruken over offentlige budsjetter. Dét er den største truselen mot industrien og resten av konkurranseutsatt sektor, ikke mangelen på kapital. Er det utenlandsk eierskap som bekymrer, er den beste medisinen å fjerne formuesskatten. Den gir norske private eiere en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske eiere. Kanskje er det Giskes plan. Den dagen private eiere gir opp og flytter ut, står Giske klar til å kjøpe så han kan sole seg i rollen som garantisten for nasjonalt eierskap. Det vil muligens være en god dag for Giske, men det vil være en dårlig dag for norsk næringsliv. rbeiderparti -vedtaket om veto mot postdirektivet fikk Senterparti-leder Liv Signe Navarsete til å erklære at det er «en god dag». Vesentlig bedre enn da hun var i Eid sist onsdag. Feature re daktør: Nyhetssjs efer: Politisk re daktør: Redaktør DN.no: Ut gitt av: Dagens Næringsliv A/S GRUNN LAGT AV MAGNUS ANDERSENA I 1889 et begynte med samhandling. En diger visjon lansert med glød av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen i Siden gikk det verre. Det har lignet på lamhandling og småhandling. Nå får statsminister Jens Stoltenberg det til å høres ut som om det dreier seg om sandhandling. I sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte brukte Stoltenberg et eksempel fra Os i Østerdalen for å illustrere hvor smart reformen er. Der har kommunelegen delt ut bøtter med sand til eldre og halvert antall hoftebrudd. Gevinsten er stor. Et hoftebrudd koster kroner å behandle og rehabilitere. En bøtte sand koster mye mindre. Idag er det gratis for Os kommune å få behandlet en brukket hofte på et statlig sykehus. Mens de må betale for bøtta med sand. Med det nye forslaget får de penger til sand. Med det nye forslaget blir det lønnsomt å forebygge, sa Stoltenberg. Med Hanssens modell ville han hatt rett. Men den er blitt kraftig redusert. Det er bred enighet om at det trengs mer samhandling i norsk helsevesen for å gi pasientene bedre tilbud og det offentlige mer kontroll på utgiftene. Flere pasienter bør få et bedre og billigere tilbud nærmere der de bor. Og kommunene bør stimuleres til forebygging. Hanssen ville bruke økonomiske virkemidler for å få til dette. Han sa at en ny finansieringsmodell var «kjernen i reformen». Kommunene skulle betale 20 prosent av sykehusregningen. Til gjengjeld skulle de få overført den samme summen fra staten. Hanssen ville flytte 13 milliarder kroner fra de statlige sykehusene til kommunene. Hvis kommunene klarte å forebygge innleggelser eller gi pasienter et kommunalt tilbud, ville de spare penger. Kritikken var massiv. Sand for å forebygge hoftebrudd er greit nok. Men kan en kommune Etter at Hanssen forsvant ut med et brak, har reformen trippet stillferdig videre med Strøm- Erichsen som fostermor påvirke om folk får blindtarmbetennelse? Hvordan skal en liten kommune håndtere den enorme sykehusregningen den brått kan få hvis en buss med skolebarn kjører utfor veien? Opposisjonen har vært skeptisk. Det var også rødgrønn tvil. Senterparti-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete sa at innføring av medfinansiering «kan virke mot sin hensikt». Etter at Hanssen forsvant med et brak, har reformen trippet stillferdig videre med Anne-Grete Strøm-Erichsen som fostermor. Fredag la hun frem regjeringens forslag om hvordan den skal gjennomføres fra Tanken om at kommunene skal betale en del av regningen, har overlevd i krympet format. I stedet for 13 milliarder kroner blir det fem milliarder som skal flyttes til kommunene. Kommunene skal betale hele regningen for utskrivningsklare pasienter som venter på for eksempel en sykehjemsplass. De skal også betale 20 prosent av regningen for medisinske innleggelser og behandlinger. Men det innføres en maksgrense på kroner for et enkeltopphold. Og den store forskjellen er at kirurgi inkludert hoftebruddskirurgi holdes utenfor. Os kommune får altså likevel ikke penger til sand. Det vil fortsatt være gratis for kommunen å få behandlet en brukket hofte på et statlig sykehus. Det nye er at Os må betale hvis en utskrivningsklar hoftebruddspasient blir liggende på sykehus. «Kommunal medfinansiering er en meget viktig del av samhandlingsreformen,» mener regjeringen. Tanken er fortsatt god. Men krympingen av reformen viser at den er vrien å gjennomføre selv på områder der det ville vært fornuftig som penger til sandbøtter. Hanssens modell ville forresten også bety at kommunene skulle betale en del av utgiftene ved fødsler. Nå holdes fødsler utenfor. Med god grunn. Det ville ikke være smart å gjøre det lønnsomt for kommuner å motivere folk til å få færre barn. Kjeti l B. Als ta dheim er kommenta to r i Dagen s Næ rings liv. kjet il.alsl ta

3

4 Gro Tvedt Anderssen INNLEGG Matmakt atkjedeutvalgets rapport, som publiseres i dag, er trist lesning for norske forbrukere. Fire matgiganter kontrollerer hundre prosent av det norske dagligvaremarkedet. Fire innkjøpssjefer bestemmer hva fem millioner nordmenn spiser. Kjedemakt er blitt et europeisk problem. Andre land setter også spørsmålstegn ved dagligvarekjedenes dominerende rolle: England, Tyskland, Frankrike, Sverige også på EU-nivå leter man etter løsninger på problemet. Men ingen land har større konsentrasjon av kjedemakt enn Norge. Hva sier kjedene selv? Det er knallhard konkurranse, sier de. Hvorfor er da Rema alltid billigst? Hvordan kan da de to største kjedene eie Bama, Norges største frukt- og grøntleverandør, sammen? Norge har flest butikker per innbygger, og det har sin pris, sier matgigantene. Men hvorfor satser kjedene på nettverk og ikke utvalg, når undersøkelser viser at kundene ikke er fornøyd? Vi har nok butikker, men de er ikke gode nok. Importvern har skapt de høye prisene, sier matgigantene. Hvorfor koster da soltørkede tomater, som ikke er omfattet av importvernet, 20 kroner kiloen inn til landet og 200 kroner ut av butikken? Det nytter ikke å bare gå etter kjedene, en må se på leverandørene også, sier matgigantene. Dette er sant. En må se på det store bildet for å finne løsningen. Leverandørene har lenge vært under Konkurransetilsynets lupe. Men rapporten påviser en maktforflytting fra leverandørene til kjedene. Det er kjedene som i dag er portvokterne for maten vi får i oss. Utvalget er bedre i dag enn før, sier matgigantenes talsmann, Thomas Angell. Må vi sammenligne med det blåhvite syttitallet for å slå oss til ro med dagens utvalg? Bør ikke spørsmålet være: Hvilket utvalg kunne vi ha hatt i dag, om ting var annerledes? De norske matgigantene tjener på at ting forblir som de er. Naturlig nok. Tre av Norge seks rikeste driver med dagligvare. Det er lov å tjene penger. Det er prisverdig at det skapes arbeidsplasser. Men det norske dagligvaremarkedet skal ikke tilpasses en håndfull kjøpmenn. Det norske dagligvaremarkedet skal ikke tilpasses en håndfull kjøpmenn. Det skal tilpasses fem millioner nordmenn Det skal tilpasses de fem millioner nordmenn som hver dag er avhengig av norske dagligvarebutikker. Så hvilken mathverdag ønsker vi oss? Lokal spekemat, nye ølsorter, spennende oster. De kommer ikke inn, eller blir tatt ut av hyllen etter kort tid. De omsetter ikke nok for effektive matgiganter. Ostedisker, kjøttdisker, fiskedisker, bakeri utsalgssteder som er en del av matkulturen i andre europeiske land, er for nordmenn blitt spesialforretninger. Kunne matinnkjøp vært mer inspirerende om ikke de fire store dekket alle våre matbehov? Det nærmer seg påske, og tusenvis av nordmenn planlegger å krysse grensen for å gjøre matinnkjøpene. I Sverige er det billigere bacon. Utvalget er dobbelt så stort. Dette er blitt en tradisjon, noe vi ikke lenger stiller spørsmål ved. Når markedet har stagnert i vårt eget land, gjør vi innkjøpene i et annet. Vil vi ha det slik? For vi er ikke fornøyd med situasjonen. Ifølge kjedenes egen undersøkelse er bare halvparten av kundene tilfredse med utvalget. Bare en tredjedel

5 Helge Hasselgård er tilfreds med prisnivået. Og bare en tredjedel føler seg inspirert når de vandrer rundt med handlekurven. Matkjedeutvalgets rapport er trist lesning for oss forbrukere. Den viser at vi ikke lenger rår over vårt mest grunnleggende behov: maten. Produsenter og leverandører kjemper i dag om kjedenes gunst, ikke forbrukernes. Nordmenn handler dagligvarer for 140 milliarder kroner i året. Burde vi ikke få en større del av dette tilbake i form av større utvalg og riktigere priser? Samtidig føler Forbrukerrådet i dag lettelse. Endelig kan vi begynne på arbeidet med å forbedre mathverdagen vår. Vi vil ha matgleden inn i norske dagligvarebutikker. Vi vil ha et mangfold av leverandører og butikker som kjemper om vår oppmerksomhet. Vi vil ha inspirasjon og begeistring i butikkhyllene. Vi vil se sesongene i ferskvarediskene og grønnsakshyllene. Vi vil overraskes av kunnskap og entusiasme i fiskedisken. Vi vil se lokale stoltheter i øl- og kjøttdisken. Kort sagt: Vi vil begeistres! Gro Tvedt Anderssen, fagdirektør i Forbrukerrådet og medlem av Matkjedeutvalget. INNLEGG Matmakt ire store selskaper har hånd om 99,9 prosent av dagligvaremarkedet i Norge. Det er en maktkonsentrasjon som må stå sentralt når makten i verdikjeden for mat skal vurderes. I dag offentliggjøres Matkjedeutvalgets rapport. Den siste tiden har det vært gjort iherdige forsøk på å avfeie Matkjedeutvalgets rapport allerede før den er lagt frem før offentligheten har fått mulighet til å vurdere og diskutere innholdet. Det kan se ut som at noen ønsker å unngå debatten om dagligvarekjedenes makt for enhver pris. Metoden for å unngå denne debatten er å si ordene «landbrukspolitikk» og «importvern» om og om igjen. Men det kan ikke være slik at dagligvarekjedene skal være unntatt for offentlig debatt inntil de har fått gjennomslag for den landbrukspolitikken de mener er riktig. Matkjedeutvalget har sett på maktforholdene i hele verdikjeden for mat. Det bør ikke overraske noen dersom utvalget har oppdaget at de fire dagligvarekjedene utgjør det leddet der makten er mest konsentrert. Det er en viktig forskjell mellom landbruksdebatten og FLERE INNLEGG Side Gjestekommentar Øynene som ser Trym Riksen Innlegg Politisk slagside Vibeke H. Madsen Arbeidstid på vidvanke Anders Folkestad Mat, makt og penger Per Olaf Lundteigen kjedemaktdebatten. Den makten som er et resultat av landbrukspolitikken, for eksempel Tines rolle som markedsregulator, er tilsiktet. Den er politisk valgt. Man kan være enig eller uenig, men dette er en maktstruktur som er vedtatt i politiske organer. Det kan man ikke si om kjedemakten. Utvalgets mandat var derfor ikke å se på den allerede politiske bestemte landbrukspolitikken, men om det har utviklet seg utilsiktede maktkonsentrasjoner i verdikjeden for mat. De fire dagligvarekjedene Coop, Ica, Rema 1000 og Norges- Gruppen kontrollerer 99,9 prosent av dagligvaremarkedet i Norge. Det plasserer Norge i europatoppen når det gjelder maktkonsentrasjon. Noen vil hevde at det i seg selv ikke er noe galt i at dagligvarekjedene har makt, og det kan de ha rett i. Det er slett ikke gitt at de misbruker sin makt selv om de har mulighet til det. Men det at muligheten er så sterkt tilstede, gir i seg selv grunn til å vurdere hvilke grenser samfunnet ønsker for hvordan dagligvarekjedene skal kunne utøve sin makt. Leverandørene fremmer ikke noe krav om oppsplitting eller endringer i organisasjonsformene for dagligvarekjedene. Det vi ønsker, er å sikre at prisreduksjoner, effektivisering og kvalitetsforbedringer i industrien når frem til forbrukerne at det skal være grenser for maktutøvelse, grenser som sikrer rettferdig konkurranse og god handelsskikk. Vi ønsker sikkerhet for at den sterke part ikke skal kunne bruke sin forhandlingsposisjon til å sikre seg urimelige fordeler. Men vi er krystallklare på at krav som stilles til dagligvarekjedene, også må gjelde de andre leddene i verdikjeden, leverandørene inkludert. God handelsskikk må prege forhandlingsprosesser i alle ledd, og vi som kommersielle aktører må respektere og forstå at det eneste som er interessant i et samfunnsperspektiv, er at forbrukeren får et best mulig dagligvaremarked enten det gjelder pris, utvalg, kvalitet eller tilgjengelighet. Dette er ingen særnorsk debatt. Kjedemakten diskuteres i en rekke land. I Storbritannia ble alle de politiske partiene, konservative, sosialdemokrater og liberale, enige om behovet for et nytt sett med kjøreregler for dagligvarehandelen. Britene mente blant annet at dagligvarekjedenes maktutøvelse påførte leverandørene uventede kostnader og overdreven risiko. De vurderte kjedemakten som en så betydelig risikofaktor at de fant behov for en egen voldgiftsdomstol for å sørge for at de nye kjørereglene blir fulgt i praksis. Metoden for å unngå denne debatten er å si ordene «landbrukspolitikk» og «importvern» om og om igjen En slik tverrpolitisk enighet bør det også være mulig å oppnå i Norge enighet om en lov som sikrer god handelsskikk i dagligvaresektoren, og som følges opp av et eget ombud med ansvar for håndhevelse, overvåkning og rapportering. Ombudet må være et redskap for alle, inkludert forbrukere, kjøpmenn, leverandører og arbeidstagere. Ingen burde være tjent med å skyte ned Matkjedeutvalgets rapport før den er lest. Ingen burde være tjent med å torpedere en viktig og sunn diskusjon før den har startet. Hvis forslagene som Matkjedeutvalget i dag legger frem, ikke skulle ha livets rett, må det være fordi de ikke står seg i en åpen og redelig diskusjon. Vi som produserer og leverer varer til dagligvarekjedene, er klare til å ta den diskusjonen. Vi håper alle andre parter er villige til å gjøre det samme. Det fortjener den norske forbrukeren. Helge Hasselgård, administrerende direktør i Dagligvareleverandørenes forening og medlem av Matkjedeutvalget.

6 Lover oppkjøp e FINANS ANDREAS NYHEIM OSLO Når Johan H. Andresen jr. fyller 50 år til sommeren, kan han trygt unne seg en fest. Regnskapene til Andresens Ferd-konsern viste ifjor et overskudd på 2,7 milliarder kroner før skatt. Verdien av konsernets aksjer, fondsinvesteringer, eiendom og andre investeringer er nå hele 17 milliarder kroner. Andresen har aldri før hatt en så høy formue. Vi er tilbake på den gode trenden fra 2006 og Noen forretningsområder skiller seg ut, men alle bidrar positivt. Det er ingen selvfølge i et så diversifisert konsern, sier Andresen. Målet er at Ferd-formuen skal øke med ti prosent hvert år. Det satte finanskrisen en stopper for. Men etter krisen har Ferd blitt 5,5 milliarder mer verdt i løpet av to år. Årsresultat 2010 Låner fem milliarder Ifjor sikret Andresen seg muligheten til å låne fem milliarder kroner i banken. Kreditten står nær ubrukt, etter at selskapene Nille og Ship Equip har blitt solgt den siste måneden. Også i Handicare, som ble solgt ifjor sommer, var han stor aksjonær. Totalt fører salgene halvannen milliard inn døren i konsernets lokaler på Lysaker. Ferd-konsernet vil utnytte bankkreditten som et våpen til å gjøre nye oppkjøp: Ja, den er der fordi vi ønsker å bruke den når vi finner et selskap hvor vi kan bidra og hvor eierne og ledelsen foretrekker oss. Da vil vi naturligvis bruke den. Det koster jo noe å ha den, poengterer Andresen. Han nevner Well Technology Group som et eksempel på selskaper Ferd gjerne eier flere av. DN har tidligere skrevet at Ferd betalte nærmere 400 millioner kroner da det kjøpte 34 prosent av oljeserviceselskapet fra gründerne ifjor høst. Det har siden blitt døpt om til Interwell. Vi møter flere og flere eiere som ikke ønsker å selge seg helt ut, men spør hvem som kan være med og utvikle verdiene, sier Andresen. Børsnotering Enkeltselskapet som bidro mest til det solide fjoråret, var oljeselskapet Aibel. Det vant flere større kontrakter og leverte et driftsresultat før avskrivninger (ebitda) på 757 millioner kroner. Det gjør at selskapet trolig er verdt syv åtte milliarder kroner. Andresen eier 78 prosent av aksjene gjennom Ferd og indirekte gjennom oppkjøpsfondet Herkules. Planen er å notere selskapet på Oslo Børs i løpet av året og samtidig selge seg ut. Samtidig holdes døren på gløtt for private equity-fond eller andre kjøpere. En annen løsning er ikke utelukket. Men denne prosessen er det Herkules som styrer, sier finansdirektør John Giverholt. Har nådd målet Siden 2003 har den verdijusterte egenkapitalen i Ferd økt med nesten ti milliarder kroner. Det tilsvarer en årlig avkastning på 13,6 prosent, godt over Andresens tiprosentskrav. Vi mener dessuten at vi tar mindre risiko enn om vi skulle investert i indeksen på Oslo Børs, sier Giverholt. Sjefen selv bruker også mye tid på konsernets femte ben, Resultat per område. Verdijustert egenkapital i Ferd. sosialt entreprenørskap. På dette området har Ferd gjort en rekke mindre investeringer. Blant annet Trivselleder, i regi av komikerne Kjetil og Kjartan, og gatemagasinet Asfalt. Du fyller 50 år i juli. Er du en mann av storstilte feiringer? Nei, det er jo midt på sommeren. Så den markeringen blir nok utsatt til senere. Sprer pengene på børs Johan H. Andresen jr. har ikke bare satset på flere hester, men et helt felt. Han har spredd formuen fra salg av skismurning i Swix til amerikanske hedgefond. Aksjeplukkerne i Ferd Invest har dessuten fått tillatelse til å lete over hele Norden. Akkurat nå er låskonsernet Assa Abloy, Svenska Kullagerfabriken, ølmerket Carlsberg, under-vannsentreprenøren Subsea 7 og panteselskapet Tomra de fem største investeringene. Ferd-systemet eier børs-noterte aksjer for 3,9 milliarder kroner. Andresen nøler når DN spør hvilken bransje som står hans hjerte nærmest: Nei, det er livsfarlig å ha bransjer man blir forelsket i. Men hvor mener du potensialet er størst? Verden kommer til å trenge mer energi. Man kan ha ulike formeninger om hvilken form, men at den karbonbaserte kommer til å være viktig i år til er helt uomstridt. Der har Norge sine forutsetninger, og vi har både lyst og kapasitet til å være med videre.

7 tter nytt toppår NÅ FÅR DU 5% INNSKUDDSRENTE MED 36 MÅNEDERS BINDINGSTID. MARKEDETS BESTE. NEWMARKETING Norges Bank signaliserer at renten skal opp, og hos oss kan du allerede nå få 5% med 3 års binding. Ifølge Finansportalen per er dette markedets beste tilbud. Gjelder årlig effektiv rente på innskudd mellom og 20 millioner kroner. Vi tilbyr også fastrente på 3, 6, 12 eller 24 mnd. Kontakt oss på eller Se også

8 Frykter for høy olje OLJE MORTEN BERTELSEN BERGEN Statoil leverte igår plan for utbygging og drift av Vigdis Nordøst til myndighetene. Det er ikke det største funnet, men det vil bidra til å holde produksjonen oppe, sier konserndirektør Øystein Michelsen i Statoil da han overleverte planen til Olje- og energidepartementet på oljeselskapets årlige energidag i Bergen igår. Det kan komme godt med. I en ny rapport ber Det internasjonale pengefondet (IMF) myndigheter over hele verden gjennomgå sin energipolitikk og tilpasse seg en tidsalder med økt og uventet høy knapphet på olje. Fremvoksende økonomier skriker etter verdens viktigste råvare for å olje sin egen vekst. Samtidig peker stigende oljepris over lang tid i retning av økende oljeknapphet, ifølge IMF. Det kan føre til nye store ubalanser og skade verdensøkonomien, ifølge pengefondets rapport som ble lagt frem mandag. Siden januar har oljeprisen steget rundt 27 dollar fatet etter uroen i Midtøsten og Nord- Afrika. Det gjør tidligere oljeminister Marit Arnstad bekymret. Hun er i dag nestleder i Statoilstyret. Mye av prisen er drevet av frykt og usikkerhet. Store svinginger er ikke bra for noen, heller ikke for Norge. Hvis det fører til negative utslag for europeisk og amerikansk økonomi, er det ikke bra, sier Arnstad. Samlet produksjon på norsk sokkel. «Formidabel utfordring» Fra 1981 til 2005 steg verdens oljeproduksjon med 1,8 prosent i året. En slik vekst i fremtiden er ikke sannsynlig, ifølge IMF. Samtidig venter fondet at Kinas energibehov vil tredoble seg fra 2008 til Hvis den såkalte trendveksten i verdens oljeproduksjon faller med ett prosentpoeng, kan det bremse den årlige veksten i verdensøkonomien med et kvart prosentpoeng. Makroøkonom Kyrre Knudsen i Statoil nikker. Det er ikke så kontroversielt at høy oljepris vil ha en slik effekt på verdensøkonomien. Spørsmålet er hvor lenge dette vil vare, sier han. En viktig årsak til utfordringene er fallende oljeproduksjon fra store og modne felt. Å opprettholde produksjonen på disse feltene er ifølge IMF en «formidabel utfordring». Snever debatt Oljedebatten er stort sett knyttet til klimaspørsmålet. Mange ser ut til å tro at vi vil greie oss uten olje og gass fremover, samtidig som vi skal dekke energibehovet globalt. Det er ikke mulig, sier Arnstad. Hun får støtte av leder Gro Brækken i OLF, oljenæringens interesseorganisasjon. Det er et paradoks, sier Brækken. Statoil-sjef Helge Lund er enig: Vi kan ikke gjøre klimautfordringen til et spørsmål om å være for eller imot olje og gass. Det reduserer kompleksiteten i disse spørsmålene, sier Lund.

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Misforstått matmakt SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11. Norges Handelshøyskole. Lars Sørgard. http://www.nhh.no/sam/debatt/

Misforstått matmakt SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11. Norges Handelshøyskole. Lars Sørgard. http://www.nhh.no/sam/debatt/ Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-2/11 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2011 Misforstått matmakt av Lars Sørgard Publisert

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank. Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 20. november 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 26. oktober

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011 Journalpost.: 11/28429 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Bakgrunn Landbruks-

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Varige verdier og tydelige spor. Rapport for 1. halvår 2012. Videre vekst. For å skape varige verdier og sette tydelige spor

Varige verdier og tydelige spor. Rapport for 1. halvår 2012. Videre vekst. For å skape varige verdier og sette tydelige spor Varige verdier og tydelige spor Rapport for 1. halvår 2012 Videre vekst. For å skape varige verdier og sette tydelige spor 1 Ferds regnskap for 1. halvår 2012 Resultat 1.1. 30.6.2012 1.1. 30.6.2011 2011

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Har du et sterkt ønske om å bli rik, men aner ikke hvordan du skal gå fram? Tror du at du må lese en haug med bøker og

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 0 Ideene bak Statens Pensjonsfond Utland Generasjonsperspektiv: Bevare oljeformuen for fremtidige

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen Indeksfond Aksjeindekser ble introdusert som en metode for å måle gjennomsnittlig avkastning til et utvalg aksjer. Den eldste eksisterende amerikanske aksjeindeksen Dow Jones Industrial Average ble publisert

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Agenda i kundens tidsalder Dagens dagligvaremarked, fra fugleperspektiv Forbrukertrender Stortingets

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Har kunden alltid rett?

Har kunden alltid rett? Forbrukerrådet Har kunden alltid rett? Thomas Bartholdsen 14. Oktober 2011 NVE Energidagene Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg Virksomhetsidè Forbrukerrådet

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Smart kapital hvor går de smarte pengene i 2014?

Smart kapital hvor går de smarte pengene i 2014? Smart kapital hvor går de smarte pengene i 2014? Citykonferansen 2014 Tom Erik Myrland Investeringsdirektør Ferd Dagens temaer «Rammevilkår» «Strategi» Visjon og verdier Eiers risikotoleranse Konkurransefortrinn

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Hvilke feller lurer for

Hvilke feller lurer for Forbrukerrådet Hvilke feller lurer for boligkjøperne? Thomas Bartholdsen 11. Oktober 2011 NE Kunnsskap Nyboligmarked og nyboligsalg Forbrukerrådets visjon: Vi gir forbrukerne makt og mulighet til å ta

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Fjerde kvartal 2015. Sverre Valvik CEO

Fjerde kvartal 2015. Sverre Valvik CEO Fjerde kvartal 2015 Sverre Valvik CEO 1 Aksjen AFK oversikt AFK børsutvikling vs Oslo Børs indeks 10 år AFK pr 31.12.2015 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En informasjonsbrosjyre fra BedreSkatt basert på rapport utarbeidet av Ny Analyse

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Heidenreich Holding AS. Introduksjon juni 2015

Heidenreich Holding AS. Introduksjon juni 2015 Heidenreich Holding AS Introduksjon juni 2015 Introduksjon Familieeid investeringsselskap; bygger på mer enn hundre års næringslivshistorie Investerer i modne bedrifter med utviklings- og konsolideringspotensial

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Introduksjon til Heidenreich Holding

Introduksjon til Heidenreich Holding Introduksjon til Heidenreich Holding 1 Januar 2014 Introduksjon Familieeid investeringsselskap; bygger på mer enn hundre års næringslivshistorie Investerer i modne bedrifter med utviklings- og konsolideringspotensial

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

"Mer makt til forbrukerne - også på dagligvaremarkedet"

Mer makt til forbrukerne - også på dagligvaremarkedet "Mer makt til forbrukerne - også på dagligvaremarkedet" Randi Flesland Visjon: Vi gir forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg Forbrukerne er på nett 24/7 Forbrukerrådet.no Finansportalen.no Hvakostertannlegen.no

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 12 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.halvår var MNOK 614,4, en vekst på 2 % i forhold til samme periode i fjor. I 2.kvartal falt omsetningen med 2% til MNOK 31,6 Konsernets

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Nye tider. Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Nye tider. Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Nye tider Verden klarer seg nok, trolig Norge også. Men Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 Landet vokser, ikke mediemarkedet, sier statistikkene IRM. Swedbank 3 A big swinger Reklame

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag Risikokapital ik k it i Nord-Norge N Analyse av risikokapitalmiljøene Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

HORDALAND PÅ BØRS. Johannes D. Neteland Styreleder Bergen Næringsråd

HORDALAND PÅ BØRS. Johannes D. Neteland Styreleder Bergen Næringsråd HORDALAND PÅ BØRS Johannes D. Neteland Styreleder BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 MEDLEMMER FRA ALLE BRANSJER I BERGENSREGIONEN Næringspolitikk setter dagsorden Møteplass Viktigste møtearena mellom næringsliv,

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen?

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Gardermoen14. november 2013 Innhold Norsk forvaltningsindustri

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2014

RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2014 RAPPORT FOR 1. HALVÅR 2014 SOSIALE ENTREPRENØRER VI SKAL SKAPE VARIGE VERDIER OG SETTE TYDELIGE SPOR NØKKELTALL 1. HALVÅR 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Tall i mrd kr. Verdijustert egenkapital 25,5

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget - Av Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i First House Jan-Erik

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 1. kvartal 2013 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Norge Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100 95-5,00 % 90-10,00 % 85 80-15,00 % 75 70-20,00 % 65-25,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Norge -20,14 % -4,92 % OSEFX -19,92 % -2,19 %

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad Hæ? Matkjedeutvalg? Er det et problem? Det er lov å tjene penger i Norge. Det er til og med en fordel for

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer