Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Skotbu skole OBS! Møtedato: Møtetid: Kl Møtet begynner med en omvisning på Skotbu skole v/rektor Marit Rismyhr TIL BEHANDLING: SAM-36/09 NAVN PÅ NY SKOLE OG BARNEHAGE PÅ SKOTBU SAM-37/09 UTBEDRING AV GRUSVEIER I SKI KOMMUNE PRIORITERING AV RESTERENDE MIDLER FRA KRISEPAKKEN (TILTAKSPAKKE) SAM-38/09 MOTORFERDSEL OG DISPENSASJONSPRAKSIS PÅ LANGEN ETTER NYE BESTEMMELSER I MARKALOVEN SAM-39/09 NAVNESAK - NAVNING AV NYE VEIER I OMRÅDET NORDRE FINSTAD SAM-40/09 FORSLAG TIL ENDRINGER I KRAV TIL ENERGIFORSYNING I BYGNINGER - HØRING ORIENTERINGSSAKER - Midlertidig inndragning av bevilling til skjenking av alkohol Bøndenes Hus - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging vedtatt EVENTUELT Ski, Lise Vistnes leder

2 Saksbehandler: Oddmund Arntsberg Arknr.: GNR 53/19 Arkivsak: 09/ BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling / Utvalg for samfunn og miljø 36/ Kommunestyret / NAVN PÅ NY SKOLE OG BARNEHAGE PÅ SKOTBU Forslag til vedtak: Det nye bygget på Skotbu gis navnet Skotbu skole og barnehage. Saksopplysninger: Bakgrunn Den nye skolen og barnehagen på Skotbu skal tildeles offisielt navn. I kommunstyremøte (KST 28/09) ble det vedtatt retningslinjer for navnsetting av kommunale bygg og institusjoner. I samme sak ber kommunestyret om at det settes i gang prosess med å gi offisielt navn på det nye bygget på Skotbu. Om bygget og saken Skolen på Skotbu brandt ned i 2006, denne hadde navnet Mørk skole. Mørk skole er et navn som kan føres tilbake til ca Bygget som nå skal gis navn, innehar flere funksjoner: barnehage, barneskole, SFO og grendehus. Nybygget ble åpnet og tatt i bruk i februar Gjennom byggeprosjektet har kommunens administrasjon benyttet navnet Skotbu barnehage og skole. Som en del av prosjektet ble det også satt opp skilt med samme navn, dette skiltet står fortsatt. I januar 2009 kom det reaksjoner fra beboere på Skotbu. Beboerne mente at bygget burde navnes Skotbu skole og barnehage og at navn og skilt må endres i tråd med dette. Høringsuttalelser Den ble saken sendt på høring. I høringsbrevet inviterte vi lag, foreninger og berørte virksomheter til å komme med synspunkter på om navnet skal være Skotbu skole og barnehage eller Skotbu barnehage og skole. Høringsfrist ble satt til Det er kommet to høringsuttalelser; barnehageseksjonen i Ski kommune og fra Skobu Vel. Uttalelse fra barnehageseksjonen Barnehageseksjonen ved Kjetil Aldrin har uttalt seg om navnesaken og mener at navnet på bygget og anlegget bør være Skotbu barnehage og skole. Dette begrunnes ut fra følgende: Navnet skal vise en naturlig rekkefølge, dvs at barnehage kommer før skole i barnets alder og utvikling. Her vises det også til at samme prinsipp benyttes i skolen, hvor det heter barne og ungdomsskole. Side 2

3 Det har i flere år har vært lovpålagt å bygge ut barnehager i forhold til foreldrenes behov. Fra har alle barn over 1 år rett til barnehageplass. Navn skal fastsettes ut fra saklige og nøytrale kriterier. Når forskjellige aktiviter og virksomheter er samlet på samme sted, er det viktig at disse framstår som likeverdige og likestilte. På denne måten unngår man diskusjon om en aktivitet er viktigere enn en annen. Diskusjonen om navn på det nye bygget og anlegget ble ført i prosjektgruppa for byggeprosjektet, og Barnehageetatens syn fikk gjennomslag her. Etter dette ble navnet Skotbu barnehage og skole benyttet i alle dokumenter og saker som ble lagt frem til politisk behandling. Uttalelse fra Skotbu Vel Skotbu Vel ved Kirsti Lynne ønsker at det nye bygget skal hete Skotbu skole og barnehage. Skotbu Vel legger vekt på at skolen på Skotbu har lange tradisjoner og er obligatorisk mens barnehagen er frivillig. De anfører også at det i de fleste sammenhenger er naturlig å nevne den eller de eldste først. Vurdering: Ski kommune ønsker et navn som lokaliserer bygget og som benevner virksomheten som drives. Det bør også tilstrebes at navnet er lett å skrive og uttale. Stedsnavnet Skotbu forteller hvor i kommunen bygget og institusjon ligger. Bruk av stedsnavnet er å både identitesskapene og er med å sette Skotbu på kartet. Alle som har uttalt seg i saken, både gjennom høringsprosessen og i andre sammenhenger synes å være enige om at det er naturlig og hensiktsmessig å bruke stedsnavnet Skotbu. Det som har vakt diskusjon er hvorvidt skole eller barnehage skal komme først i navnet. Skotbu Vel mener at skole bør komme før barnehage mens barnehageseksjonen mener at barnehage bør komme først. Både barnehagesseksjonen og Skotbu Vel anfører gode argumenter for sitt syn. I denne saken synes vi det er riktig å legge mest vekt på innbyggernes syn og fremmer derfor forslag om at det nye bygges gis navnet Skotbu skole og barnehage. Økonomiske konsekvenser: Det er allerede satt opp skilt med navnet Skotbu barnehage og skole. Dersom man endrer navnet til Skotbu skole og barnhage må det settes opp nytt skilt. Selv om dette representer en merkostnad mener vi at dette kan forsvares. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Bruk av stedsnavnet Skotbu på et kommunalt bygg er identitetsskapende og dette vurderes å bidra positivt for den sosiale utvikling av Skotbu samfunnet. Konklusjon: Kommunens administrasjon foreslår at det nye bygget gis navnet Skotbu skole og barnehage. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 3

4 Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev fra Ski kommune ved Geodata og oppmåling b) Høringsuttalse fra Ski kommune, barnehageseksjonen c) Høringsuttalse fra Skotbu Vel Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 4

5 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: Q10 Arkivsak: 09/799-6 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 37/ UTBEDRING AV GRUSVEIER I SKI KOMMUNE PRIORITERING AV RESTERENDE MIDLER FRA KRISEPAKKEN (TILTAKSPAKKE) Forslag til vedtak: 1. Oppsandveien forsterkes og asfalteres i ca 2 km lende, fra Løkenveien og østover. 2. Eikjolveien forsterkes og asfalteres så lenge pengene rekker. Saksopplysninger: Rådmannen viser til Kommunestyre vedtak i sak 41/09 om Utbedring av grusveier i Ski kommune Allmenningsveien og Kråkstad syd, vedtaket gjengis, men saken ligger som vedlagg til denne saken. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyret øker bevilgningen til Allmenningsveien til fra 1 mill til 1,25 mill kr. 2. Kommunestyret øker bevilgningen til Kråkstad syd fra 3 mill til 3,33 mill kr for følgende tiltak. Asperudveien Kråkstad 2,2 mill og Sørumveien 1,13 mill. 3. Kommunestyrets bevilgning til grøfterens, skraping av vei og kantslått reduseres fra kr til kr. Det ble i ØP for også bevilget 1 mill til Allmenningsveien og 1 mill til Kråkstad syd. Vedtaket over betyr derfor at Allmenningsveien hadde en kostnadsramme på 2,25 mill, Asperudveien hadde en kostnadsramme på 3,2 mill og Sørumveien hadde en kostnadsramme på 1,13 mill. Totalt var kostnadsrammen på 6,58 mill. Når Kommunestyre behandlet 1 tertialmelding 2009 i sak 52/09, ble det vedtatt at ,- av de resterende midlene fra krisepakken (reserven / uforutsett), skulle tilfalle Kommunalteknikk som generelle midler for oppussing av kommunens grusveier. Vurdering: Kommunalteknikk vurderte ulike måter å forsterke veibanen på, før topplaget med asfalt kunne legges. Det var tilkjøring av grusmasser / brukt asfalt (fresemasser) og dyp - stabilisering eller en kombinasjon av disse. Kommunen innhentet tilbud på slike fresemasser og kommunen fikk et godt tilbud fra Statens Veivesen på fresemasser som har ligget 5-6 år i Ytre Enebakk. Disse massene er nå brukt som forsterking på alle de 3 veiene som er asfaltert. Denne fresemassen blir lagt ut med asfaltmaskin, vannet og komprimert. Dette forsterker veibanen, samtidig som det gir et godt underlag for asfalten, slik at den skal ligge støtt i mange år. En annet forhold som har vært positivt for kommunen er at kommunen fikk et godt tilbud på utlegging av asfalt i år og derav fresemasser. Disse 2 nevnte forholdene har medført av kostnadene for nevnte 3 veier blir på ca 5,3 mill, mens kostnadsrammen var på 6,58 mil. Side 5

6 Kommunen har derfor ca 1,7 mill igjen, inklusiv de ,- fra 1. tertialmelding, til ytterligere forsterking og asfaltering av noen km med grusveier. Det er viktig at kommunen får lagt så mange meter med asfalt som mulig i år, for å utnytte de gode prisene kommunen har i år. Kommunalteknikk anbefaler at Oppsandveien forsterkes med fresemasser og får asfalt i en lengde på ca 2 km, fra Løkenveien og østover. Dette fordi Oppsandveien allerede er forsterket og utbedret de siste årene og derfor ønsker kommunalteknikk at denne veien får asfalt, for å ta vare på den forsterkningen som allerede er gjort. Et annet forhold som er viktig her er den store trafikken inn til golfbanen om sommeren. Deretter anbefaler Kommunalteknikk at Eikjolveien blir forsterket og får asfalt så lenge pengene strekker til. Eikjolveien er en gammel fylkesvei og er i relativ god teknisk stand. Det er mye trafikk på Eikjolveien og derfor bør den prioriteres høyt. Alternativt til rådmannens innstilling er at resterende del av Eikjolveien som ikke har asfalt blir tatt først og at Oppsandveien blir tatt etterpå, i den utstrekning det er penger. Økonomiske konsekvenser: Grusveier er dyrere å drifte enn veier med asfalt. Derfor er det en fordel å få lagt så mange km med asfalt som mulig. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen negative konsekvenser. Det er et pluss for omgivelsene at det er asfalt, fremfor grus. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: Samlet saksframstilling, kommunestyresak 41/09 Side 6

7 Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: K01 Arkivsak: 09/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 38/ Kommunestyret / MOTORFERDSEL OG DISPENSASJONSPRAKSIS PÅ LANGEN ETTER NYE BESTEMMELSER I MARKALOVEN Forslag til vedtak: 1. Rådmannen gis på vegne av kommunen myndighet til å gi dispensajon fra motorferdselsbestemmelsene i markaloven. 2. Følgende kriterier legges til grunn for dispensasjon fra motorferdselsbestemmelsene: Et behov som har en vesentlig samfunnsverdi, for eksempel grunnundersøkelser og framføring av offentlig vann og avløp Et behov som har en vesentlig nytteverdi, for eksempel frakt av byggematerialer til hytter som ikke har vegadkomst Varig eller midlertidig funksjonshemming dokumentert ved legeattest som tilsier at vedkommende ikke kan ro eller padle eller ferdes i Langenvassdraget på annen måte 3. Vilkår som bør stilles for å innvilge dispensasjon begrenset tidsrom hovedregel om begrensning i motorstørrelse til 4 hk som tidligere ingen motorferdsel i Bruelven i hekkeperioden 8. april til 15. juli. som tidligere Saksopplysninger: Markaloven trådte i kraft 1. september 2009 bl.a. med nye bestemmelser om motorferdsel. Ski kommune ba i høringsuttalelsen til markaloven i 2007, under folkemøtet i Rådhusteatret i 2007 og i e-post til MD av april 2009 om avklaring omkring kommunale forskrifter om motorferdsel hjemlet i motorferdselloven. MD har i brev datert 26. juni 2009 svart at markalovens bestemmelser om motorferdsel vil gjelde og at lokale forskrifter ikke kan gjøre unntak fra markalovens bestemmelser. For Ski kommune betyr dette at motorferdsel i Langenvassdraget nå er forbudt, og at den kommunale bestemmelsen om at det er tillatt med båt med inntil 4 hk på Langen ble opphevet fra fra 1. september Det gjøres imidlertid unntak i loven for person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks og skogbruksnæring. Fastboende ved Langen har dermed i utgangspunktet anledning til å benytte båt med motor til og fra boligene. Det er ikke satt begrensning i ant hk. Kommunen har i brev til Miljøverndepartementet 31. august 2009 bedt om klargjøring av denne bestemmelsen. Det er uklart hva som ligger i til og fra, ettersom de flestefastboende har veiforbindelse. Miljøverndepartementet har i brev 15. september 2009 svart at eiendommer som har veiforbindelse normalt ikke vil falle inn under unntaksbestemmelsene for nødvendig motorferdsel i utmark og vassdrag. Side 7

8 Unntaket for fastboende gjelder ikke motorferdsel til og fra hytter. Hytteeiere og andre må søke kommunen om dispensasjon for å bruke motorbåt til og fra hytter. Dispensasjon kan ifølge loven bare gis dersom hensynene i lovens formålsbestemmelser ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering anses å være klart større enn ulempene for friluftslivet, nærmiljøet eller allmenne interesser. Lovens formålsbestemmelse er å fremme friluftslivet og legge tilrette for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Kommunen må etter loven vurdere fordeler og ulemper og hva som vesentlig kan tilsidesette lovens formål. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon og sette vilkår for denne. I tillegg til unntaket for fastboende er det i lovens 10 listet tolv unntak fra forbudet mot motorferdsel. Kommunen skal etter lovens 6 føre tilsyn med at bestemmelsene i markaloven blir overholdt. Kommunen avgjør også på hvilke områder det skal føres tilsyn. Det går fram at tilsynsmyndigheten kan stanse personer, fartøyer eller motorkjøretøyer dersom dette er nødvendig for å utøve tilsynet. Vurdering: Rådmannen behandler og avgjør i dag dispensasjonssaker om motorferdsel etter motorferdselloven og tilhørende forskrifter. I markaloven 15 går det fram at Kommunen kan gi dispensasjon Det vil være naturlig at rådmannen også er myndighet i motorferdselsbestemmelsene etter markaloven. Antall dispensasjonssaker har bare vært 1 til 2 i året. Dispensasjon har bare blitt gitt dersom nytten har vært vesentlig, som for eksempel grunnundersøkelser for å legge avløpsledning, dersom det er dokumentert særskilt behov som følge av funksjonshemming, nødvendig frakt av byggematerialer til hytte utilgjengelig med bil eller spesielle arrangementer av svært begrenset varighet, bl.a. aktivitetsdag på Frambu. Framover regner kommunen med at det kommer søknader fra hytteeiere ved Langenvassdraget som ønsker å bruke motorbåt til ulike formål slik de har kunnet gjøre frem til markaloven trådte i kraft. Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for hva som kan være grunnlag for dispensasjon i markaloven. Imidlertid henvises det til at bestemmelsene er lagt nært opp til motorferdselloven, og at forarbeider og rettspraksis m.m. om tolkningen av motorferdsellovens bestemmelser vil ha betydning også for tolkningen av motorferdselsbestemmelsene i markaloven. Ifølge informasjon fra Direktoratet for naturforvaltning skal det foreligge særlige grunner for å kunne gi dispensasjon. Side 8

9 Rådmannen ser likevel for seg følgende kriterier for å søke og dispensasjon: Et behov som har en vesentlig samfunnsverdi, for eksempel grunnundersøkelser og framføring av offentlig vann og avløp Et behov som har en nytteverdi, for eksempel frakt av byggematerialer til hytter som ikke har vegadkomst, Varig eller midlertidig funksjonshemming dokumentert ved legeattest som tilsier at vedkommende ikke kan ro eller padle eller ferdes i Langenvassdraget på annen måte Vilkår som bør stilles for å innvilge dispensasjon begrenset tidsrom hovedregel om begrensning i motorstørrelse til 4 hk som i dag ingen motorferdsel i Bruelven i hekkeperioden 8. april til 15. juli. som i dag Økonomiske konsekvenser: Saken har ingen økonomiske konsekvenser utover at det trolig blir merarbeid for Plan- og utviklingsavdelingen å behandle flere søknader om dispensasjon og å føre tilsyn. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Dispensasjonspraksisen det legges opp til i vedtaket vil medføre lite motorferdsel i Langenvassdraget. Kommunen har mottatt flere klager på støy fra motorbåter og ulovlig ferdsel denne sommeren. Fravær av støy oppleves viktig for rekreasjon, og flere som ror og padler i stedet for å kjøre vil være positivt for både helse og miljø. Konklusjon: Rådmannen gis på vegne av kommunen myndighet til å gi dispensajon fra motorferdselsbestemmelsene i markaloven. Rådmannen foreslår følgende kriterier for å søke og dispensasjon: Et behov som har en vesentlig samfunnsverdi, for eksempel grunnundersøkelser og framføring av offentlig vann og avløp Et behov som har en nytteverdi, for eksempel frakt av byggematerialer til hytter som ikke har vegadkomst, Varig eller midlertidig funksjonshemming dokumentert ved legeattest som tilsier at vedkommende ikke kan ro eller padle eller ferdes i Langenvassdraget på annen måte Vilkår som bør stilles for å innvilge dispensasjon begrenset tidsrom hovedregel om begrensning i motorstørrelse til 4 hk som i dag ingen motorferdsel i Bruelven i hekkeperioden 8. april til 15. juli. som i dag Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: Ingen. Markaloven kan leses på Lovdata Vedlegg som ligger i saksmappen: a) Rundskriv T-3/09 om iverksetting av markaloven, Miljøverndepartementet 4.september 2009 Side 9

10 Saksbehandler: Oddmund Arntsberg Arknr.: GNR 137/594 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 39/ NAVNESAK - NAVNING AV NYE VEIER I OMRÅDET NORDRE FINSTAD Forslag til vedtak: Med hjemmel i delingslovens 4-1 gis de nye veianleggene og boligfeltene på Nordre Finstad følgende navn: 1. Navn på vei fra rundkjøring i Vestveien frem til Vellingberget gis navnet Villenga 2. Navn på boligfelt B3 gis navnet Finstad hageby 3. Navn på boligfelt C1 gis navnet Midtskogen 4. Undergang,Søndre Tverrvei gis navnet Rennimellom 5. Kommunalteknisk virksomhet sørger for oppsetting av vegnavnskilt Vedtak om navnsetting kan ikke påklages. Saksopplysninger: Bakgrunn De nye veiene på Nordre Finstad skal tildeles offisielle veinavn. Den ble det sendt på høring et forslag om 3 nye veinavn på Nordre Finstad. Høringsbrevet ble sendt Skanska (utbygger), Johanne Eidevik, K. Jacobsen AS, Villenga barnehage (oppsittere), Ski historielag og Statens navnekonsulenter for Østlandet. Ved utløp av høringsfristen var det kun kommet uttalelse fra Ski historielag. Vi ønsket ikke å fremme navnesaken uten at utbygger hadde uttalt seg til navneforslagene, Skanska ble derfor gitt ny mulighet for å uttale seg. I september 2009 gav Skanska Norge AS tilbakemelding. Utbyggingsfeltet som skal navnes er fradelt gårdsbruket Nordre Finstad. Området er særdeles rikt på kulturminner; ødeåker, hulvei og gravhauger. Det har vært flere husmannsplasser under gården; Ødegården, Midtskog, Vellingberget og Rennimellom. Ved navnsetting av nye veier og utbyggingsfelt ønsker kommunen å bruke navn som lokaliserer stedet og hvis mulig sier noe om stedets fortid eller tidligere virksomhet. Navnet skal være lett å oppfatte, skrive og uttale. Vurdering: Når man skal navne de nye veiene og boligområdene er det naturlig at man etablerer veinavn som har tilknytning til kulturminnene i området. Samleveien fra rundkjøringen i Vestveien til Vellingberget Hovedveien inn til utbyggingsområdet starter i rundkjøringen i Vestveien og går i retning Vellingberget. Denne veien går gjennom det som har vært åkermarka på gården. Side 10

11 Fra historielaget har vi fått opplysninger om at navnet Vellingberget er blitt til ved en feilskriving og at det opprinnelige navnet var Villengberget, dvs berget ved Villenga. Navnet Villenga skal vissnok ha sitt utspring i at det i tidligere tider var en villeng (utslått) hvor det ble drevet såkalt putedyrking (dyrkingsmåte i vikingetiden). Det foreslås at denne veien gis navnet Villenga. Boligfelt B3 På dette utbyggingsfeltet er det satt i gang bygging. Utbygger har i planer og prospekt benevnt feltet som Finstad hageby. Ideen om hagebyen skal ha sin opprinnelse i England. Hagebyene kjennetegnes ved grønne og luftige boligstrøk hvor det rundt hver bolig anlegges private hager men at det til området også inngår fellesarealer. Den mest kjente hagebyene i Norge er Ullevål hageby i Oslo. Betegnelsen hageby er ikke tidligere brukt i Ski kommune. Navnet Finstad hageby lokaliserer navnet til Finstad-området samtidig som etterleddet hageby avgrenser det i forhold til andre veier hvor navnet Finstad brukes. Vi mener utformingen av området slik det fremgår av bebyggelsesplanen forsvarer bruk av betegnelsen hageby og foreslår at dette feltet gis navnet Finstad hageby. Boligfeltet C1 Boligfeltet C1 er planlagt bebygd med 10 lavblokker. Dette boligfeltet ligger ca 100 meter nordvest for den tidligere husmannsplassen Midtskog. Vi foreslår at boligområdet får navn etter husmannsplassen og gis navnet Midtskogen. Innkomne høringsuttalelser Både Skanska Norge AS og Ski historielag støtter de navneforslag som har vært sendt på høring. Ski historielag viser til at kommunen allerede har vært i kontakt med historielagets navneekspert Bjørn Myrvoll og stiller seg bak hans vurderinger. Navn på veganlegg I forbindelse med at Statens vegvesen ferdigstilte Søndre Tverrvei ble Ski kommune bedt om å gi navn på undergang på G/S-veien mellom Folloveien og Markveien. Anlegget ble navnet Rennimellom etter husmannsplassen. Vi syntes dette var et beskrivende og godt navn på snarveien mellom boligområdene og en fin måte å holde liv i et gammelt navn fra nærområdet. Vi ønsker nå et formelt vedtak på dette navnet og foreslår at undergangen gis navnet Rennimellom. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket vil medføre kostnader til anskaffelse og oppsetting av veinavnskilt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Forslaget til vedtak 1 3 er i samsvar med de navneforslag som har vært på høring. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 11

12 Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev datert b) Kart påført navneforslagene c) Høringssvar fra Ski historielag d) Høringssvar fra Skanska Norge AS Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 12

13 Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: L40 &00 Arkivsak: 06/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 40/ FORSLAG TIL ENDRINGER I KRAV TIL ENERGIFORSYNING I BYGNINGER - HØRING Forslag til vedtak: Ski kommune avgir høringsuttalelse som er prinsipielt positiv til de skjerpede kravene til fornybar energi i nye bygg i samsvar med vedlagte utkast til brev. Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har sendt på høring forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger. Forslaget er ifølge KRD en oppfølging av nasjonale miljø- og energimål og internasjonale forpliktelser om reduksjon av klimagassutslipp. Forslaget følger opp tiltak og målsettinger i klimaforliket knyttet til plan- og bygningsloven, blant annet om forbud mot installering av oljekjel. For å redusere utslipp av klimagasser stiller ny plan- og bygningslov krav om forsvarlig energibruk. Videre er det i loven gitt en klar hjemmel for styring av hvilke energikilder som benyttes. Forslag om nye krav til energiforsyning til bygninger bygger på og forsterker gjeldende teknisk forskrift, hvor det fremgår at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet (minimum 40 %) kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Departementet foreslår nå et skjerpet krav til energiforsyning for bygninger over 500 m2. I høringsnotatet skisseres to alternative forslag til krav om energiforsyning: Bygninger over 500 m2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % alternativt 80 % av energibehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel. I tillegg skisseres et forslag til unntaksbestemmelse og et forslag om forbud mot installasjon av oljekjel: Kommunen kan i område der det er etablert eller etableres sammenhengende, stasjonær infrastruktur for distribusjon av gass gi helt eller delvis unntak fra kravene om energiforsyning. Nye bygninger skal ikke ha oljekjel for oppvarming. Departementet har ikke tatt stilling til hvilke alternativ som bør forskriftsfestes, herunder om det bør gis et unntak for bruk av naturgass til oppvarming eller et forbud mot oljekjel. Departementet ber om tilbakemelding på valg av modell(-er). Etter departementets syn er det et stort potensial for energieffektivisering i bygninger. Det er gitt ytterligere føringer om tiltak og målsettinger i klimaforliket knyttet til plan- og bygningsloven. Blant annet er partene i klimaforliket enige om å vurdere krav om passivhus som standard for nye bygg innen Med passivhus menes bygg som har ekstremt lavt energibehov sammenlignet med dagens byggstandard. Side 13

14 Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2010 med ulike overgangsbestemmelser som beskrevet i høringsnotatet. Vurdering: Rådmannen tilrår at Ski kommune avgir høringsuttalelse som bidrar til å bygge opp under nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, og som samtidig er tråd med kommunens egne mål i klima- og energiplanen om å øke andelen fornybar energi i kommunale bygg. Økonomiske konsekvenser: Avhengig av valg av modell, vil et skjerpet krav til energiforsyning til bygninger medføre noe økte byggekostnader. KRD anslår en merkostnad på 15 øre/kwh for krav om 80 % fornybar energi. Merkostnaden kan på den annen side være et større insentiv til å redusere energibruken og energibehovet mer enn i dag ved å oppføre nye bygg som lavenergi- eller passivhus med svært lave årlige utgifter til oppvarming. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Skjerpede krav til bruk av fornybar energi bidrar til en mer bærekraftig utvikling i form av redusert CO2 utslipp. Konklusjon: Ski kommune avgir høringsuttalelse som er prinsipielt positiv til de skjerpede miljøkravene i samsvar med vedlagte utkast til brev. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Utkast til høringsuttalelse fra Ski kommune Vedlegg som ligger i saksmappen: b) Høringsbrev og høringsnotat fra KRD datert 17. juli 2009 Side 14