Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem"

Transkript

1 Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem - Bamble kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning Avgrensing Metode og kvalitetssikring Datagrunnlag og den praktiske gjennomføringen Tiltak for å styrke pålitelighet og gyldighet Høring Revisjonskriterier Helse og omsorg Bamble kommune Bamble sykehjem Avlastningsbolig Boliger med døgnbemanning Kostnader per institusjonsplass Grunnlag for å vurdere kostnadsnivå i institusjon Kostnader per plass i institusjon i Bamble kommune, KOSTRA Kostnader pr plass ved Bamble sykehjem Produksjonssystemet Kvalitetssystem og dokumentasjon Bemanning og kompetanse Tjenestene Brukermedvirkning og valgfrihet Medisinsk behandling, rehabilitering og tannbehandling Aktivitet og stimulering Forutsigbarhet og trygghet Avslutning Konklusjon Anbefalinger...22 Litteratur og kildereferanser...23 VEDLEGG 1 Resultater fra brukerundersøkelsen...24 VEDLEGG 2 Brutto kostnader institusjon, KOSTRA...26 VEDLEGG 3 Regnskapstall...28 ii

3 Sammendrag Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen, som ønsket å få belyst kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem. Noe av bakgrunnen er at KOSTRA viser at Bamble kommune har høye kostnader pr institusjonsplass. Vi har utarbeidet følgende problemstillinger for prosjektet: Hva kan forklare høye kostnader per institusjonsplass i Bamble? Er kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene ved Bamble sykehjem i samsvar med krav i forskrift og de anbefalinger som er gitt for god kvalitet? Gjennomgangen av regnskapstallene viste at høye kostnader pr institusjonsplass i Bamble har sammenheng med: Bamble har en større andel av institusjonsplassene i avlastningsbolig, enn de kommunene vi sammenligner med. De har også et fulltidstilbud, noe ikke alle kommuner har. Plassene i avlastningsboligen i kommunen er betydelige dyrere enn sykehjemsplassene og trekker opp kostnaden pr institusjonsplass. Kostnader knyttet til strøm, drift og vedlikehold av bygget som sykehjemmet holder til i, belastes hovedsakelig sykehjemmet og fordeles ikke på de andre leietakerne. Samtidig fordeler kommunen en del felles administrative kostnader ut til sykehjemmet. Sykehjemmet belastes med mange av kostnadene til kjøkkenet, selv om kjøkkenet også yter tjenester til andre enn dem. Deler av kostnadene til kjøkkenet fordeles, men det kan være grunn til å se på fordelingsnøkkelen. Sykehjemsplassene har også en noe høyere kostnad enn de vi har sammenlignet med, noe som henger sammen med overtidsbruk og noe høyere fastlønnskostnader. For å vurdere kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene har vi sett på produksjonssystemet, eller rammene for tjenestene som Bamble sykehjem yter og selve tjenestene. I prosjektet har vi fokusert på: Produksjonssystemet: Tjenestene: - Kvalitetssystem og dokumentasjon - Bemanning og kompetanse - Brukermedvirkning og valgfrihet - Medisinsk behandling, rehabilitering og tannbehandling - Aktivitet og stimulering - Forutsigbarhet og trygghet Gjennom våre undersøkelser har vi fått inntrykk av at tjenestene ved sykehjemmet i det vesentlige er gode og i tråd med krav som er satt i lov og forskrift. Det er positivt at kommunen har et godt utbygd rehabiliteringstilbud til innbyggerne. Kommunen har også et korttidstilbud som gjør at de bør være godt rustet til å møte kravene i samhandlingsreformen. Det at sykehjemmet har gjeninnført primærkontakter, kan bidra til å gi økt trygghet og forutsigbarhet i forhold til tjenestene Vi har likevel avdekket noen områder der tjenestene ikke er i samsvar med kravene eller på andre måter har mangler. Dette gjelder: Kommunen har ikke et oppdatert kvalitetssystem, men har igangsatt et arbeid for å få dette. De lokale rutinene ved sykehjemmet skal også revideres. iii

4 Avviksrutinene ved sykehjemmet er ikke oppdaterte, men det jobbes med dette som ledd i arbeidet med kvalitetssystemet. Avviksregistrering og oppfølging av avvik var ikke like bra ved alle avdelingene. Det er ikke noen samlet rapportering på avvik for sykehjemmet, men det er planlagt å ta antall avvik inn i driftsrapportene. Beboerne på sykehjemmet har for få legetimer og det er ikke utarbeidet en plan for hvordan kommunen skal nå målet om økt legedekning. Det er ikke et tilstrekkelig aktivitetstilbud som sikrer varierte og tilpassede aktiviteter. Langtidsavdelingen ved sykehjemmet har begrenset tilgang på fysioterapi. Fordelingen av sykepleierressursene fremstår ikke hensiktsmessig ut fra hvordan personalet har beskrevet de sykepleiefaglige utfordringene i avdelingene. Innkomstsamtalen på langtidsavdelingen kan komme sent og sykehjemmet har ikke rutiner som sikrer at beboeren tas med i utforming av tjenestetilbudet underveis. Bemanningssituasjonen gjør at noen beboere kommer opp senere og legges tidligere enn de ønsker. Sykehjemmet har mange deltidsstillinger og økende sykefravær. Vi mener at mange deltidsstillinger og økende sykefravær kan gi risiko for kvalitetssvikt. Basert på de funn vi har gjort, mener vi at kommunen bør vurdere følgende: Forenkle regnskapsføringen og fordelingen av utgifter slik at det er enklere å få oversikt over kostnader knyttet til sykehjemmet og få kostnadene på rett funksjon. Kommunen bør også gjennomføre den planlagte gjennomgangen av kostnadsfordelingen inne helse og omsorg. Ferdigstille arbeidet med kvalitetssystemet og de nye avviksrutinene raskt. I avviksrutinene bør det tas med at både antall og type avvik skal inn i driftsrapportene. Det bør jobbes aktivt med å følge opp avviksregistreringen, slik at alle skriver avvik. Øke antall legetimer i sykehjemmet. Etablere rutiner som sikrer at det avholdes innkomstsamtale på langtidsavdelingen tidligere etter ankomst enn det gjøres i dag. Bedre tilgangen på fysioterapi også til langtidsbeboere. Vurdere om fordelingen av sykepleierressursene mellom avdelingene er hensiktsmessig. Bedre det faste aktivitetstilbudet til beboerne. Skien, Telemark kommunerevisjon IKS Anne Sæterdal forvaltningsrevisor Gerd S Mikelborg forvaltningsrevisor iv

5 1 Innledning Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. I møte vedtok kontrollutvalget prosjektet Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem. Noe av bakgrunnen er at KOSTRA viser at Bamble kommune har høye kostnader pr institusjonsplass. Vi har utarbeidet følgende problemstillinger for prosjektet: Hva kan forklare høye kostnader pr institusjonsplass i Bamble? Er kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene ved Bamble sykehjem i samsvar med krav i forskrift og de anbefalinger som er gitt for god kvalitet? I rapporten har vi sett på både kostnader pr institusjonsplass og kostnader for sykehjemmet. Vi har gjennomgått regnskapstall rapportert til KOSTRA og kommunens egne regnskapstall for å kartlegge hva en sykehjemsplass koster og finne mulige årsaker til høye kostnader pr institusjonsplass. Vi har også sammenlignet regnskapstall for Kragerø og Bamble. For å vurdere kvaliteten på pleie og omsorgstjenestene har vi sett på produksjonssystemet, eller rammene for tjenestene som Bamble sykehjem yter og selve tjenestene. I prosjektet har vi fokusert på: Produksjonssystemet: - Kvalitetssystem og dokumentasjon - Bemanning og kompetanse Tjenestene: - Brukermedvirkning og valgfrihet - Medisinsk behandling, rehabilitering og tannbehandling - Aktivitet og stimulering - Forutsigbarhet og trygghet Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon i tråd med god kommunal revisjonssikk og etablerte standarder på området Avgrensing I undersøkelsen har vi ikke sett på den medisinskfaglige kvaliteten på tilbudet til beboerne, kun om det er rammer/personell til å gi et tilbud i tråd med kravene. Vi har heller ikke kontrollert håndtering av legemidler. Når det gjelder kvalitetssystem og dokumentasjon har vi sett på hva sykehjemmet har av rutiner og prosedyrer og hvordan de brukes, men vi har ikke vurdert innholdet. Vi har ikke kontrollert saksbehandlingen knyttet til søknad om sykehjemsplass og har heller ikke selv undersøkt brukeropplevd kvalitet. Kommunen gjennomfører egne brukerundersøkelser. Vi har sett på resultatene av den siste undersøkelsen som ble gjennomført i 2008 og hvordan denne er fulgt opp. 1 Rapporten er utarbeidet med grunnlag i standarden RSK 001som er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre 23. mai Standarden er gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk, og den bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Kommunene er pålagt å ha årlige forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kapitel 3. 1

6 2 Metode og kvalitetssikring I rapporten har vi tatt utgangspunkt i at kvalitet kan defineres som helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov 2. Kvalitet er altså å tilfredsstille beskrevne krav, forventninger og behov. Vi har tatt utgangspunkt i krav i forskrifter og utarbeidet revisjonskriterier som vi vurderer rutiner og praksis ved Bamble sykehjem opp mot. Kriteriene er beskrevet nærmere i del 3, 6 og Datagrunnlag og den praktiske gjennomføringen I undersøkelsen har vi brukt data som allerede foreligger som offentlig statistikk, kommunens regnskapstall og dokumentasjon vi har fått fra kommunen. De mest sentrale dokumentene fra kommunen er listet opp i litteraturoversikten. Vi har også gjennomgått en av prosedyrepermene på sykehjemmet og sett på kvalitetssystemet som ble utarbeidet i Vi har samlet inn egne data gjennom intervju. Vi har foretatt intervju med kommunalsjef for helse og omsorg, virksomhetsleder for sykehjemmet, virksomhetsleder for enhet for rehabilitering og de to avdelingssykepleierne. Dessuten har vi hatt korte samtaler med to sykepleiere og to hjelpepleiere. Dette ble gjort for å få noe mer utfyllende informasjon om praksis. Vi fastsatte tidspunkt for intervju og avdelingssykepleierne plukket ut ansatte blant de som var på jobb. I tillegg har vi hatt kontakt med virksomhetsleder for oppvekst og sekretær for tiltaksteamet som behandler søknad om sykehjemsplass. Vi har brukt tall fra KOSTRA for å kunne sammenligne data for Bamble og har da bruk tall for kommunegruppe 8 3 som Bamble tilhører, snittet i Telemark og landsgjennomsnittet uten Oslo 4. Vi sammenligner også regnskapstall og grunnlagstall fra KOSTRA for Bamble og Kragerø 5. Noen indikatorer i KOSTRA er hentet fra IPLOS- registeret 6. IPLOS-tall må ifølge SSB tolkes med forsiktighet fordi det fortsatt kan være feil i rapporteringen. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse innen pleie og omsorg i 2008 for brukere av hjemmesykepleie og pårørende og beboere i institusjon. I undersøkelsen er sykehjemmet med, men også beboere fra Vest Bamble aldershjem og Krogshavn omsorgssenter og pårørende fra et bokollektiv for demente. I undersøkelsen fikk kommunen inn få svar fra pårørende. Vi har sett på resultatene fra undersøkelsen som gjaldt institusjon og oppfølgingen av denne. Resultatene fra brukerundersøkelsen er lagt ved som vedlegg Tiltak for å styrke pålitelighet og gyldighet Forvaltningsrevisjonsprosjekter skal gjennomføres på en måte som sikrer gyldighet og pålitelighet. Pålitelighet handler om at innsamling av data skal skje så nøyaktig som mulig. For å oppnå dette har vi utarbeidet intervjuguider, slik at intervjuene har en felles form, noe som øker påliteligheten. Referatene fra intervjuene er godkjent av de vi intervjuet. Vi bruker 2 Definisjonen er lansert som en mulig definisjon i Veileder til forskrift om kvalitet i pleie og omsorgssektoren og er hentet fra Kvalitetsledelse og kvalitetssikring, terminologi (1994) Norsk Standard. 3 Kommunegruppe 8 er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. 4 Dette er brukt fordi Oslo avviker en del fra de andre kommunene. 5 Kragerø tilhører en annen kommunegruppe enn det Bamble gjør. Vi har likevel valgt å bruke Kragerø fordi kommunene har noen fellestrekk; lav institusjonsdekning og satsing på hjemmetjenester. 6 Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk er et nasjonalt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk på pleie- og omsorgsektoren. 2

7 også flere typer kilder, både data vi har samlet inn, offentlig statistikk og kommunens egne dokumenter. I tillegg til regnskapstall i KOSTRA har vi også brukt kommunens egne regnskapstall for å sikre et mest mulig korrekt bilde. KOSTRA brukes som styringsverktøy blant annet av staten. Derfor mener vi at tallene er pålitelige nok til å brukes, men er oppmerksom på at det kan være ulik kvalitet på dataene i KOSTRA. Tallene som gjelder sykehjemmet er gått igjennom med virksomhetsleder. Gyldighet handler om at en undersøker de forholdene som problemstillingene skal avklare. Vi mener at spørsmålene vi har stilt i intervjuene og de tallene vi bruker fra KOSTRA er relevante i forhold til problemstillingene for prosjektet. 2.2 Høring Dokumentet er sendt kommunen på høring og kommunen hadde noen kommentarer til rapporten som er gjengitt nedenfor. Rapporten er endret i tråd med kommentarene, men vi opprettholder anbefalingen om å vurdere på fordelingen av sykepleierressurser mellom avdelingene. Vi har også presisert en fakta opplysning og utdypet mer i våre vurderinger under punkt 6.2. Kommentarer til punkt 2.1 Ingeborg Aaby Andreassen er sekretær i Tiltaksteamet samt enhetens statistikk general og superbruker i forhold til KOSTRA og IPLOS. Tove Midtsundstad er leder av tiltaksteamet. Kommentarer til punkt 6.2 Litt presiseringer i forhold til sykepleierbemanning. Kortidsavdelingen har helt korrekt 2,83 årsverk sykepleier. Dette er eksklusive avdelingssykepleier, som er løst ut av turnus. Pleieavdelingen har 3,05 årsverk med sykepleier, men dette er inklusive 30 % av avdelingssykepleierstillingen som her er i turnus. Slik at forskjellen mellom disse to avdelingene blir i realiteten noe mindre. Kommentarer til punkt 7.3 Underholdning med " den blå timen" har aldri vært en fast månedlig aktivitet. Det var ett arrangement via kulturskolen som ble gjentatt 4 ganger i løpet av 2008/ Revisjonskriterier Delen som går på kostnader er primært beskrivende og har ikke revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er målestokken som ligger til grunn for vår vurdering av kvalitet på tjenestene ved Bamble sykehjem. Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer dette, blant annet: Lov om helsetjeneste i kommunen Lov om sosiale tjenester Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten I tillegg har vi brukt veiledere til forskriftene og rundskriv. 3

8 Viktigst i denne forvaltningsrevisjonen er forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene. Hovedkriteriet for prosjektet er: - Tjenestene skal være utformet slik at beboerne får dekket sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. 7 I forskrift for kvalitet i pleie og omsorg er det listet opp ulike forhold som utdyper hva som menes med grunnleggende behov 8. Vi har lagt vekt på brukermedvirkning og valgfrihet, medisinsk behandling, rehabilitering og pleie og omsorg, tilpassede aktiviteter og at beboeren skal oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet. Vi ser også på kvalitetssystem og dokumentasjon av prosedyrer og rutiner som skal sikre god kvalitet på tjenestene og krav til lokaler, bemanning og kompetansen til personalet. Det redegjøres nærmere for revisjonskriteriene i del 6 og 7. 4 Helse og omsorg Bamble kommune Enhet for helse og omsorg i Bamble har ansvar for kommunens helse, sosial og omsorgstjenester. Kommunen har satset på omsorgsboliger fremfor institusjonsplasser og har bygget om et tidligere aldershjem til omsorgsboliger med døgnbemanning, men ønsker også flere sykehjemsplasser og har planlagt å åpne 22 nye plasser i Bamble sykehjem Bamble sykehjem ble totalrenovert i Alle beboere har enerom med eget bad og wc og det er fellesarealer i tråd med kravene i forskrift for sykehjem og boform for heldøgns pleie og omsorg. Sykehjemmet har en korttidsavdeling med 14 plasser, en rehabiliteringsavdeling med seks plasser og en langtidsavdeling med 20 plasser hvorav syv i en skjermet enhet. Rehabiliteringsavdelingen er organisert under virksomhet for rehabilitering med egen virksomhetsleder. De to andre avdelingene er lagt under virksomhetsleder for sykehjemmet, som også har ansvar for kjøkkenet og nattjenesten i kommunen. Tabell 1. Dekningsgrad og fordeling av plasser i institusjon Bamble Gj.snitt kommunegruppe 08 Gj.snitt Telemark Kragerø Gj.snitt landet u Oslo Plasser i institusjon i prosent av innb over 80 år 7,6 16,9 15,2 8,1 18,5 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. over 80 år Andel plasser i institusjon avsatt til tidsbegrenset opphold ,9 6,7 14,5 Andel plasser avsatt til rehab./ habilitering 15 4,5 9,2 2,2 5,5 Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente 17, ,5 15,6 21,8 Kilde: KOSTRA, SSB 7 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 1 8 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 3 4

9 Tabell 1 viser at kommunen har få sykehjemsplasser. Hvis heldøgnsbemannede boliger inkluderes blir ikke forskjellen like stor, men Bamble kommune har fortsatt en lavere dekning enn de vi sammenligner med. Tabellen viser også at Bamble har en høy andel korttidsplasser og rehabiliteringsplasser, men noe lavere andel plasser i skjermet enhet enn landet og egen kommunegruppe. Denne fordelingen sier ikke noe om antall plasser i forhold til innbyggere. Dette er imidlertid vist i tabellen nedenfor Tabell 2. Faktisk og tenkt fordeling av antall plasser i Bamble dersom institusjonsdekning og fordeling av plasser var lik snittet for egen kommunegruppe (uten avlastningsbolig). Her er det ikke tatt hensyn til døgnbemannede boliger. Ant innb 80 år og over Antall plasser totalt Ant korttidsplasser Antall plasser til rehabilitering Antall pl. i skjermet enhet Tenkt fordeling Faktisk ant plasser Tabell 2 viser at Bamble har noen flere korttids- og rehabiliteringsplasser enn egen kommunegruppe, men de har færre plasser til skjermet enhet. Bamble har i tillegg 12 plasser som er tilrettelagt for demente i bolig med døgnbemanning. Vi har ikke kontrollert om andre kommuner i kommunegruppen har slike plasser. Kragerø har like mange plasser i skjermet enhet på sykehjem som Bamble og to bokollektiv med døgnbemanning for demente med til sammen 22 boenheter. (Kragerø har 555 innbyggere over 80 år.) Korttidsavdelingen Det at sykehjemmet har en korttidsavdeling, gjør at de kan ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset raskt, noe de også gjør. Sykehjemmet får veldig syke pasienter, noe som gjør at det er behov for ekstra personell og det stiller krav til den medisinske behandlingen. Avdelingen har egen kreftsykepleier og har et godt samarbeid med palliativ enhet på Sykehuset Telemark. I perioden januar til september 2009 hadde de 17 dødsfall, hvorav 14 var knyttet til kreft 9. Hvor lenge beboerne er der varierer. I 2009 varierte det fra 1 dag til 200 dager, men med et snitt på 36 dager. Arbeidsmiljø Det er gjennomført en medarbeiderundersøkelse i kommunen i regi av bedriftshelsetjenesten, men vi har ikke gjennomgått resultatene. Det utarbeides resultater for den enkelte avdeling, som gjennomgås med personalet. Bedriftshelsetjenesten kan bistå i oppfølgingsarbeidet. Noen avdelinger ved sykehjemmet er allerede i gang med oppfølgingen av undersøkelsen. Sykehjemmet har noen utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, men dette jobbes det med. I virksomhetsplanen til sykehjemmet har det vært et mål å frigjøre avdelingssykepleierstillingene fra turnusarbeid for å styrke nærledelsen. Dette er gjort i korttidsavdelingen og dette prøves også ut i langtidsavdelingen. Andre fasiliteter som holder til i samme bygg som sykehjemmet Det er kjøkken på sykehjemmet som leverer varm mat til hjemmeboende, kommunens institusjoner og boliger og barnehager. Produksjon av middagsmat til beboere på sykehjemmet utgjør i underkant av 1/3 av den totale produksjonen. Kjøkkenet kjøper inn mat 9 Til sammenligning hadde sykehjemmet i Kragerø i løpet av 12 måneder 8 personer som døde etter overføring fra sykehuset med diagnose med forventet kort levetid. Totalt hadde sykehjemmet i Kragerø et høyere antall dødsfall. I perioden januar til september 2009 var det 21 dødsfall. Bamble sykehjem hadde 41 dødsfall i

10 for sykehjemmet, drifter Rådhuskantina og produserer kursmat til kommunen. Hovedvaskeriet er fysisk plassert på sykehjemmet, men er organisatorisk plassert under Vest Bamble sone. Vaskeriet yter tjenester både for sykehjemmet og for hjemmeboende. Avdeling for rehabilitering holder også til på sykehjemmet og har egne treningsrom som blant annet benyttes til grupper for eldre hjemmeboende og gravide. Legevakten har lokaler i samme bygg som sykehjemmet, noe som innebærer at sykepleier på legevakten kan være bakvakt for sykehjemmet og at lege på legevakten er i nærheten. 4.2 Avlastningsbolig Avlastningsboligen er organisert under virksomhet oppvekst. Den har fem plasser med et tilbud til personer opp til 23 år. Hvis det er kapasitet gis det også et tilbud til personer som er eldre. I oktober 2009 var det 17 brukere med vedtak om plass. Hvor ofte brukerne er i boligen varierer. Boligen har i utgangspunktet åpent alle dager i uken, dag og natt, men pågangen er størst i skolens ferier og helger. Totalt er det 8,95 årsverk tilknyttet boligen fordelt på 15 personer. Belegget i boligen er ufortutsigbart og det oppstår akutte situasjoner hvor det er behov for å leie inn ekstra vikarer. Det brukes også engasjementer for å dekke opp bemanningsbehov i enkeltsaker. Bemanningen er økt som følge av pålegg fra fylkesmannen. 4.3 Boliger med døgnbemanning Kommunen har et eget bokollektiv for demente med 12 plasser på Stathelle og 20 plasser ved tidligere Vest Bamble aldershjem. Det er også 16 plasser for ulike aldersgrupper og 8 plasser for psykisk syke i Krogshavn, og ca 28 plasser som er forbeholdt psykisk syke og utviklingshemmede fordelt på tre ulike boenheter. 5 Kostnader per institusjonsplass 5.1 Grunnlag for å vurdere kostnadsnivå i institusjon Type tjenestetilbud og organisering av tjenestene kan ha betydning for kostnader. Det at både Bamble og Kragerø har få institusjonsplasser gjør at er det naturlig å anta høyere pleiebehov og dermed større bemanningsbehov. Bamble har flere rehabiliterings- og korttidsplasser enn de vi sammenliger med. Det er også forskjell i hvor stor andel plasser i avlastningsbolig for unge utgjør av det totale institusjonstilbudet. I Bamble utgjør plassene i avlastningsboligen på Rugtvedt 11 prosent av institusjonsplassene, mens de i Kragerø utgjør seks prosent, og i kommunegruppen til Bamble utgjør de tre prosent. Kostnaden for en avlastningsplass gir dermed større utslag i totalkostnaden for Bamble enn for de vi sammenligner med. Avlastningsboligen i Kragerø brukes hver tredje helg og i noe varierende grad i ukedagene. Regnskapsgjennomgangen viser også at det er noen andre forskjeller mellom Kragerø og Bamble. Kragerø kjøper flere tjenester enn Bamble, blant annet avlastningstjenester, tjenester knyttet til drift og vedlikehold av bygg og varm mat og matombringing. Bamble og Kragerø har også litt ulik praksis på fordeling av felles kostnader, hvor Bamble fordeler mer. 6

11 5.2 Kostnader per plass i institusjon i Bamble kommune, KOSTRA Grunnlagstallene for brutto driftsutgifter i KOSTRA for Kragerø og Bamble er lagt ved som eget vedlegg 2 til rapporten. I KOSTRA regnes sykehjem, aldershjem og boliger for barn og unge under 18 år herunder avlastningsbolig som institusjon. Tabell 3. Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon Gj.snitt kommunegruppe 08 Gj.snitt Telemark Gj.snitt landet u Oslo Bamble Kragerø Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg til drift av institusjon pr. kommunal plass : : Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner : : Kilde: KOSTRA SSB Tabellen over viser at Bamble har betydelig høyere korrigerte brutto driftsutgifter enn de vi sammenligner med. Ved korrigerte utgifter er ikke kjøp av tjenester med. Dette har betydning for sammenligning mellom Bamble og Kragerø fordi Kragerø kjøper flere tjenester enn Bamble. Dermed får Kragerø lavere korrigerte utgifter. Hvordan dette er i andre kommuner vet vi ikke. Det at Bamble ikke kjøper så mange tjenester, at avlastningsboligen har stort bemanningsbehov og at sykehjemmet har eget kjøkken, er alle faktorer som er med på å forklare høye lønnskostnader. Ser vi på netto kostnader har brukerbetaling betydning. Høy andel korttidsplasser som Bamble har, gir lavere brukerbetaling enn høy andel langtidsplasser. Tabell 4. Netto driftsutgifter pr institusjonsplass Bamble Kragerø Gj.snitt kommunegruppe 08 Gj.snitt Telemark Gj.snitt landet u Oslo Netto driftsutg. pr. institusjonsplass Kilde: KOSTRA SSB Forskjellen mellom de korrigerte brutto driftsutgiftene og netto driftsutgifter er ikke så stor for Bamble eller Kragerø. Årsaken til dette kan være flere, men en faktor i Bamble er lav brukerbetaling og i Kragerø at de kjøper en del tjenester som ikke kommer frem av de korrigerte brutto driftsutgiftene. 5.3 Kostnader pr plass ved Bamble sykehjem Ut fra regnskapstallene og samtaler med leder for teknisk har vi splittet opp kostnadene for sykehjemmet og avlastningsboligen. Regnskapsføringen er på en del områder veldig detaljert, men ikke på en slik måte at det var enkelt å splitte utgiftene mellom sykehjemmet og avlastningsboligen. Derfor har vi ikke klart å splitte alle felleskostnadene. Det er ca 1,6 million kroner vi ikke har fordelt mellom sykehjemmet og avlastningsboligen. En regnskapsoversikt er lagt ved som vedlegg 3. Ledelsen ved sykehjemmet mener at regnskap og budsjett kan forkenkles, slik at det kan bli brukt mer aktivt som styringsgrunnlag. Det er 7

12 også planlagt en gjennomgang med tjenesteledere for å få til en mer korrekt fordeling av fellesutgifter innen hele helse og omsorg. Hvis vi tar utgangspunkt i fordelingen som kommunen selv har gjort i regnskapet er netto kostnad pr plass for Bamble sykehjem på kroner. (Hvis alle felleskostnadene som ikke er fordelt belastets sykehjemmet, blir det kroner). Kostnaden pr sykehjemsplass er dermed lavere enn kostnaden for en plass i avlastningsboligen. Selv om kostnadene reduseres når vi holder avlastningsboligen utenom, er de fortsatt høyere enn de vi sammenligner med, men forskjellen er ikke like stor (se tabell 4). En gjennomgang av regnskapstallene til Bamble og Kragerø viser noen klare forskjeller. Dette gjelder. Høyere lønnskostnader i Bamble Høyere strømkostnader i Bamble Høyere kostnader til mat i Bamble Bamble har inntekter fra internsalg Kragerø har høyere kostnader til kjøp av tjenester og til avskrivninger Bamble har mindre brukerbetaling. Bamble kr pr plass, mot kr i Kragerø. I tillegg har Bamble noe høyere driftskostnader totalt pr plass. Dette omfatter også driftskostnader knyttet til deler av bygget som sykehjemmet selv ikke disponerer, legevakt, kjøkken, vaskeri og rehabiliteringstjenestene i kommunen utenom avdelingen på sykehjemmet. Det at kommunene er ulike, gjør direkte sammenligning vanskelig. Det området som er mest likt er lønnskostnader knyttet til pleie og omsorg ved sykehjemmet. Her vil ikke kjøp av tjenester ha betydning, og fordelingen av felleskostnader kun i mindre grad. Bamble sykehjem har to sekretærstillinger, hvor den ene primært yter tjenester for andre enn sykehjemmet. Sammenligningen viser at kostnaden 10 pr sykehjemsplass i Bamble er kroner høyere enn i Kragerø. Noe kan skyldes den ene sekretærstillingen, men vi ser også at Bamble bruker mer overtid enn Kragerø og at det kan være forskjeller i lønns- og/eller bemanningsnivå. Hvis vi kun ser på fastlønn, bruker Bamble ca kr mer pr plass. Høyere strømkostnader i Bamble henger sammen med at disse ikke fordeles. Det at strøm til både kjøkken og vaskeri belastes sykehjemmet, kan forklare at Bamble har 1,5 millioner kroner til energi, mens Kragerø bare har i overkant av kroner. Kostnader knyttet til renhold, drift og vedlikehold fordeles heller ikke mellom de ulike virksomhetene i bygget, det samme gjelder kontormateriell. Bamble kommune fordeler ellers mange kostnader blant annet knyttet til administrativt personale og til post og banktjenester. Lønnskostnader til renhold er for 2008 ført på feil funksjon, de er ført på pleie og omsorg, men skal føres på institusjonslokaler. De høye kostnadene til mat skyldes at kostnader til innkjøp av mat ikke fordeles. Lønnskostnadene fordeles mellom institusjon (funksjon 253) og aktivisering og servicetjenester til eldre og funksjonshemmede (funksjon 234), hvor litt under 40 prosent av årsverkene belastes funksjon 234. Kjøkkenet produserer mellom 150 og 200 middagsporsjoner pr dag, mens det 10 Vi har ikke med pensjonskostnader, forsikringer eller arbeidsgiveravgift. 8

13 bare er 40 plasser på sykehjemmet. Kjøkkenet står i tillegg for kantinedrift og kursmat for kommunen, men dette utgjør en mindre del av driften. Disse kostnadene belastes sykehjemmet. Ser vi kun på kostnaden til mat som gjelder sykehjemmet, er den relativt lik for Bamble og Kragerø. Den totale kostnaden som kjøkkenet innebærer for sykehjemmet kompenseres noe av inntektene fra salg, men det er likevel en netto kostnad på 1,3 millioner 11 utenom det sykehjemmet bruke på mat. Kragerø kjøper flere tjenester fra andre. Totalt på funksjon 253 og 261 bruker Kragerø 2,8 millioner kroner mer på å kjøpe tjenester (vedlegg 2). Høyere lønnskostnader i Bamble til institusjon kan sees i sammenheng med lavere kostnad knyttet til kjøp fra andre. Kragerø har også større kostnader knyttet til avskrivninger. Her bruker Kragerø samlet for 253 og 261 litt over 1 million kroner mer (vedlegg 2). Oppsummering og vurdering Høye kostnader til plasser i avlastningsbolig for unge trekker opp kostnadsnivået pr institusjonsplass. Det gjør også andre felleskostnader som ikke er direkte relatert til sykehjemsplassene, som omfatter; Kjøkkenet. Deler av kostnadene til kjøkkenet fordeles, men det kan være grunn til å se på om mer burde vært belastet andre enn sykehjemmet. Strøm, drift og vedlikehold av bygget som sykehjemmet holder til i fordeles ikke til andre leietakere, men kommunen fordeler mange felles administrative kostnader ut til sykehjemmet. Felleskostnadene og kostbare plasser i avlastningsboligen forklarer ikke alt. Sykehjemmet har noe høyere lønnskostnader enn Kragerø. Dette kan sees i sammenheng med en noe høyere grunnbemanning, men også bruk av overtid. En liten økning i sykepleierbemanningen kan tenkes å gi lavere totalkostnad fordi overtidsbruken blir mindre. Høyere nettokostnad i Bamble skyldes også noe lavere brukerbetaling fordi kommunen har så mange korttidsplasser. Regnskapsgjennomgangen viste at det er en del felleskostnader som trekker opp kostnadsnivået pr plass. Dermed vil nødvendigvis ikke nye sykehjemsplasser ha like høy kostnad pr plass. 6 Produksjonssystemet 6.1 Kvalitetssystem og dokumentasjon Revisjonskriterier - Kommunen skal utarbeide skriftelige prosedyrer som sikrer at tjenestene er helhetlige, samordnende og fleksible, og at de blir gitt til rett tid Kommunen skal ha internkontroll som sikrer at virksomhetens aktivitet planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene fastsatt i sosial- og helselovgivningen. Internkontrollen skal ha et omfang som anses nødvendig for å etterleve kravene. Internkontroll innebærer at virksomheten skal (her gjengis bare enkelte punkter): Her er trolig ikke alt av pensjonskostnader med, slik at tallet trolig er litt høyere. 12 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 3, Veileder til forskriften 13 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 4 9

14 o Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes o Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten o Skaffe oversikt over områder i virksomheten der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav Faktabeskrivelse Kommunen utarbeidet et kvalitetssystem i 2001, med egne kvalitetsstandarder, men dette er ikke ajourført. Helse og omsorg er i gang med å utvikle et revidert kvalitetssystem som skal legges på intranett når kommunen får ny ansattportal. I systemet vil det ligge rutine for jevnlig gjennomgang/oppdatering. Siden helse og omsorg reviderer sitt kvalitetssystem, har vi ikke hatt en inngående gjennomgang av det gamle systemet. Helse og omsorg har en egen serviceerklæring. Den er ikke behandlet politisk og heller ikke revidert. Ifølge St.meld nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, bør kommunen fastsette lokale kvalitetskrav for tjenestene. Kravene bør fastsettes på politisk nivå for å styrke det systematiske kvalitetsutviklingsarbeidet og øke de lokale engasjementet i forhold til innholdet i omsorgstjenestene. Dette er noe enheten har satt som et forbedringsområde i en tjenesteanalyse. Analysen er utarbeidet som ledd i deltakelsen i KS sitt effektiviseringsnettverk innen pleie og omsorg. Kommunen var med i nettverket i som et ledd i eget arbeid med kvalitetsutvikling. Kommunen har ikke hatt et fagsystem, men innfører det i Til nå er mye arbeid gjort manuelt, blant annet er pleieplanene på papir. I fagsystemet skal en også kunne behandle søknader om sykehjemsplass. Dette gjøres nå manuelt av kommunens tiltaksteam som møtes hver 14. dag. Gjennomgang av møtereferater fra tiltaksteamet viser at det er stort press på sykehjemsplassene, spesielt langtidsplassene, og mange får avslag. Ledergruppa jobber med kvalitetsutvikling for sykehjemmet. Ansatte kan medvirke gjennom personalmøtene. Avdelingene har personalmøter/gruppemøter hver 6 uke for avdelingene. Langtidsavdelingen har to felles personalmøter i året og gruppemøter på hver avdeling hver sjette uke. Gruppemøtene er prioritert fordi ansatte har behov for å ta opp forhold i egen beboergruppe. Sykehjemmet bruker også arbeidsgrupper hvor de ansatte er med blant annet for å jobbe med oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen og en ny velkomstbrosjyre for sykehjemmet. De er også med i NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av sykehjem utenfor sykehus) og planlegger å bli del av Norsk helsenett når de får elektronisk saksbehandlingssystem. Norsk helsenett er etablert for å få et sikret nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren i Norge. Sykehjemmets lokale rutiner, avvikshåndtering og risikovurdering Sykehjemmet har egne rutinepermer på avdelingene som innholder de viktigste rutinene. Deler av permen på korttidsavdelingen var oppdatert i februar 2008, men det var også deler hvor det ikke fremkom når de var oppdatert. Det skal være slike permer på alle avdelingene, men innholdet kan variere noe. Ansatte på langtidsavdelingen refererte til egne rutineark som var utviklet for vikarer, rutine for legemiddelhåndtering, avviksregistrering, døgnrytmeplan og ukeplan. De vi snakket med opplyste at permen/rutinene primært ble brukt i forbindelse med nyansatte. Sykehjemmet har også rutiner blant annet for utstyret som brukes, for mat, for brann, en egen smittevernperm og samling av generelle prosedyrer for pleie og omsorg. 10

15 Rutinene for avvik revideres og sykehjemmet jobber med å redusere antall avviksskjemaer. Dagens rutine ble utarbeidet i Den er ikke tilpasset dagens stillingstitler og omfatter også en rapporteringsrutine som ikke praktiseres i dag. Det er planlagt at antall avvik skal inn i driftsrapportene fra neste år av. Praksisen rundt det å skrive avvik fremstår som ulik, ikke alle avdelinger er like flinke og bevisste på å skrive avvik. Vi fikk også inntrykk av at det var forskjeller blant de ansatte i hvor fornøyde de var med tilbakemeldingene og måten de jobbet med avvik i etterkant av at avviket var meldt. Det var også variasjon i forhold til det å ta opp avvik i personalmøter. Avvikene blir vurdert av verneombud og virksomhetsleder, noe som ikke er i rutinen fra De avgjør hvilke avvik som skal sendes videre til kommunalsjef for helse og omsorg. Avvik som videresendes gjelder primært personskader, ulykker og nestenulykker og spesielt alvorlige avvik. Sykehjemmet planlegger opplæring i hva som ligger i de ulike avvikene. Det gjøres risikovurderinger i forhold til legemiddelhåndtering og spesielle utfordringer vedrørende beboere. Alle beboere skal ha pleieplaner, men på korttidsavdelingen rekker ikke alle å få en fullstendig pleieplan, mens det på langtidsavdelingen ikke alltid er oppdaterte planer. Erfaringer fra beboere/pårørende Sykehjemmet har brukerundersøkelser og et eget beboerutvalg som skal sikre beboere og pårørende medinnflytelse på den daglige driften av sykehjemmet. Det arrangeres også møter for pårørende. Resultatene fra den siste brukerundersøkelsene (vedlegg 1) ble presentert for de ansatte og beboerutvalget. Som følge av brukerundersøkelsen har sykehjemmet gjeninnført bruk av primærkontakter. De vil også bedre informasjonen og har startet arbeidet med ny velkomstbrosjyre, og de vurderer også å sette opp whiteboard i avdelingene for å kunne informere bedre. Brukerundersøkelsen følges også opp i tilknytning til arbeidet med nytt kvalitetssystem. Langtidsavdelingen fikk ny leder i januar Hun har fulgt opp arbeidet med primærkontakter og bedre informasjonen til beboere/pårørende, men utover det har de ikke jobbet med brukerundersøkelsen i avdelingen. Revisors vurderinger Kommunen har ikke et oppdatert kvalitetssystem, men er i gang med å få dette på plass. Dette får også betydning for sykehjemmets rutinepermer. Den permen vi gjennomgikk var ikke oppdatert tilstrekkelig. Det bør være en årlig gjennomgang og oppdatering av rutiner og prosedyrer som dokumenteres. Her vil det være fornuftig å involvere de ansatte og se på hvilke felles rutiner som alle har behov for og hva som er spesielt for den enkelte avdeling, slik at rutinepermen oppleves som nyttig og brukes. Det er viktig med gode rutiner som sikrer brukermedvirkning. Sykehjemmet bør raskt få oppdaterte rutiner for avviksregistrering og sikre bedre oppfølging av avviksregistreringen slik at alle avdelinger skriver avvik. I dette ligger også god informasjon om hva som skjer med avvikene i etterkant, slik at ansatte ser at registreringen er viktig. Det at sykehjemmet nå skal ha antall avvik inn i rapporteringen er bra, her bør også type avvik tas med. Dette vil gi en totaloversikt som kan brukes i arbeidet med kvalitetsutvikling. Det er viktig at den planlagte opplæringen knyttet til avvik gjennomføres, dette vil også kunne gi større fokus på avviksregistrering. Kommunen foretar risikovurderinger, men det fremstod ikke som om dette arbeidet var satt i system. 11

16 Det er positivt at ansatte er med i arbeidsgrupper. Dette bidrar til at de ansatte kan medvirke. Vi har imidlertid fått et inntrykk av at beboerne har stort fokus i personalmøtene, noe som kan bidra til at disse møtene ikke er en så god kanal for medvirkning til kvalitetsutvikling. Det er positivt at administrasjonen vil definere standard og nivå på tjenestene, og at de ønsker at dette skal godkjennes politisk. Vi kan imidlertid ikke se at kommunen har gjort noe mer konkret i etterkant av utarbeidelsen av tjenesteanalysen. Serviceerklæringen bør oppdateres, slik administrasjonen har poengtert. Det er naturlig å se denne oppdateringen i sammenheng med arbeidet med standard og nivå på tjenestene, som jo serviceerklæringen sier en del om. Det at kommunen deltar i effektiviseringsnettverket, er med i NOKLUS og ønsker å være med i Helsenettet, viser at de har fokus på kvalitet på tjenestene sine. Både brukerundersøkelsen, beboerutvalget og møtene for pårørende er kanaler hvor sykehjemmet kan få inn erfaringer til bruk for å bedre egen drift. Sykehjemmet har dermed gode rammer for å ta i bruk erfaringer fra beboere og pårørende. Vi har imidlertid inntrykk av at etterarbeidet med brukerundersøkelsen kunne vært bedre. Den burde vært tema for oppfølging også i 2009 og oppfølgingsarbeidet bør forankres hos de ansatte 6.2 Bemanning og kompetanse Revisjonskriterier Sykehjemmet skal ha en administrativ leder, sykepleier og lege og det antall personell som for øvrig er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand 14. Kommunen bør ha satt en lokal norm for legedekning i sykehjemmet og utarbeidet en plan for hvordan denne skal nås 15. Faktabeskrivelse Bemanning på sykehjemmet Sykehjemmet har en høy andel faglært arbeidskraft blant de fast ansatte. Dette er vist i tabell 5. Virksomhetsledere, administrativt personale, avdelingssykepleiere i administrativ stilling og fysioterapeut tilknyttet rehabiliteringsavdelingen kommer utenom ansatte i turnus. Tabell 5. Planlagt bemanning i turnus dag Bamble sykehjem. Korttidsavdelingen Rehabilitering Pleie Skjermet Andel Sykepleier/vernepleier 2,83 1,70 3,05 1,35 26 % 2,80* 2,85* 1,25* Fagarbeider 8,29 3,90 7,16 5,14 71 % Ufaglært 0,34 0,18 0,55 3 % Totalt 11,46 5,78 10,76 6,49 Kilde: Bamble kommune. *Årsverk sykepleier eksklusiv avdelingssykepleier i turnus. Den planlagte bemanningen viser at sykepleierdekningen er best på rehabiliteringsavdelingen og pleieavdelingen. Sykepleierandelen er noe lavere på korttidsavdelingen enn på pleieavdelingen. Skjermet avdeling har lav sykepleierdekning og har også en stilling på 0,25 årsverk som vernepleier ubesatt. Avdelingssykepleier på pleieavdelingen og skjermet avdeling inngikk ikke i turnusen høsten Ubesatte stillinger og sykefravær er faktorer 14 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns pleie. 15 Rundskriv I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem fra Helse og omsorgsdepartementet 12

17 som kan bidra til at faktisk bemanning har lavere kompetanse enn det som er planlagt. Sykefraværet er beskrevet i del 7.4. Ansatte vi snakket med trakk frem at de faglige utfordringene for sykepleier var størst på korttidsavdelingen. Tabell 6. Personell i pleie og omsorgstjenester samlet 2008 Gj.snitt kommunegruppe 08 Gj.snitt Telemark Kragerø Gj.snitt landet u Oslo Bamble Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Kilde: KOSTRA SSB Tabellen over viser at Bamble kommune har en relativt høy andel med fagutdanning fra videregående nivå, men lavere andel med utdanning fra høyskole og/eller universitet enn landet og egen kommunegruppe. Tabell 7. Pleiefaktor - årsverk i turnus på dagtid per plass i avdelingen Korttidsavdelingen Rehabilitering Pleie Skjermet Pleiefaktor 0,82 0,96 0,83 0,93 Kilde: Bamble kommune. Hvor høy pleiefaktoren bør være, vil variere. Få plasser vil trolig gi økt bemanningsbehov fordi beboerne er dårligere. En undersøkelse av pleie og omsorg i Skien viser at pleiefaktoren i 2007 ved fire sykehjem varierer fra 0,6 til 0,81 på dag. Det kan være stillinger til f. eks matservering og aktivisering som kommer i tillegg, noe vi ikke har kontrollert. Bamble har ikke slike stillinger. Skien kommune har bedre dekningsrad på sykehjemsplasser enn Bamble. (I Skien bor 13,5 prosent av befolkningen over 80 år på institusjon, mens det er 6,1 i Bamble). Kragerø opererer ikke med pleiefaktor, men har 40,6 årsverk i turnus inklusiv natt. Utelates natt får vi en pleiefaktor på 0,78. Her er ikke boassistenter med. Inkluderes disse er pleiefaktoren 0,84. Noen av arbeidsoppgavene til boassistentene utføres av pleiepersonalet i Bamble, men det vil trolig ikke være rett å inkludere alt i pleiefaktoren. Deltid Kommunen har jobbet med å reduseres uønsket deltid, men sykehjemmet har likevel mange deltidsstillinger. Det er innført korte vakter, som et ledd i arbeidet med å spare penger, og helgeturnusen er lagt om. Dette har ført til flere deltidsstillinger for å dekke opp helger og redusert stillingsstørrelsene til de ansatte. En gjennomgang av turnusoversikten på korttids- og langtidsavdelingen viser at det er 28,7 årsverk i turnus og kun åtte som går full stilling. Inkluderes avdelingslederne som også har fulle stillinger, er gjennomsnittlig stillingsstørrelse ca 50 prosent. Dette inkluderer seks vakante småstillinger Virksomhetsleder opplyser at noen av stillingene vil bli holdt vakante ut fra at de ønsker større stillinger når de nye sykehjemsplassene åpner. 13

18 Opplæring I virksomhetsplanen for 2009 har sykehjemmet som mål å lage en 4-årig opplæringsplan, en årlig internundervisningsplan og lage en rekrutteringsplan. Sykehjemmet har en egen kurspott og brukte i 2008 noe mer penger enn det som var budsjettert. Sammenlignet med Kragerø har sykehjemmet i Bamble et høyere opplæringsbudsjett. I 2008 satset Bamble på it-opplæring og det ble da også brukt vikarmidler for å sikre opplæring. Blant de få ansatte vi snakket med, var det delte oppfatninger om mulighet for kurs og opplæring, noen var fornøyd, men det var også noen som ønsket et større kurstilbud. Lege og fysioterapeut Korttids- og rehabiliteringsavdelingen har seks legetimer i uka, mens langtidsavdelingen har tre. Tall fra KOSTRA viser at Bamble har et lavt antall lege- og fysioterapitimer, se tabell 8. Tabell 8. Antall uketimer til fysioterapi og lege pr beboer Bamble Gj.snitt kommunegruppe 08 Gj.snitt Telemark Gj.snitt landet u Oslo Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,10 0,27 0,33 0,32 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,25 0,29 0,27 0,33 Kilde: KOSTRA SSB Tallet for fysioterapitimer er galt. Fysioterapitimene som rehabiliteringsavdelingen har er trolig ikke tatt med. Tallet gir i følge virksomhetsleder for sykehjemmet trolig et bilde på tilbudet ved sykehjemmet utenom rehabiliteringsavdelingen. Det gis fysioterapi til opptrening, slik at noen av beboerne på korttidsavdelingen kan få et tilbud, men det gis ikke fysioterapi for å sikre vedlikehold. Dette gjør at beboere på langtidsavdelingen ikke får fysioterapi, men fysioterapeuten kan gi råd til pleierne om øvelser de kan gjøre med beboerne. I praksis er det vanskelig for pleierne å få gjort slike øvelser. Norm for legedekning Bamble kommune har satt som mål å få antall legetimer opp på landsgjennomsnitt for 2007 som var på 0,31 legetimer pr uke pr beboer. På grunn av den økonomiske situasjonen har de ikke prioritert å få til en økning av antall legetimer og det er ikke utarbeidet en konkret plan for hvordan kommunen skal få økt antall legetimer. Legeforeningen har i et notat 17 anbefalt en norm for legebehov i sykehjem. Timetallet er høyest for rehabiliteringsplasser og korttidsplasser og også noe høyere for plasser i skjermet enhet enn for langtidsplasser. Et sykehjem som kun har langtidsplasser bør ha 0,33 legetimer pr uke pr plass ifølge legeforeningen. Revisors vurderinger Ut fra pleiefaktorene kan det se ut som om Bamble har noe bedre bemanning enn Skien, men her vet vi litt lite om grunnlaget i Skien til å si dette sikkert. Bamble har litt bedre bemanning enn de har i Kragerø, men de har også andre typer plasser som vil kreve ulik bemanning. Det at sykehjemmet har valgt å ha bedre bemanning på skjermet avdeling og på rehabiliteringsavdelingen kan bidra til å sikre et bedre tilbud til beboerne. 17 Den norske legeforening, Notat Lokale bemanningsnormer i sykehjem kommentar til veileder fra Sosial- og helsedirektoratet. 14

19 Sykehjemmet har hovedsakelig faglært arbeidskraft, noe som vil være med på å styrke kvaliteten på tjenestene. De har imidlertid ikke noe høyere sykepleierdekning i turnus enn det kommunen har innen pleie og omsorg samlet, men siden avdelingslederne er sykepleiere, blir sykepleierdekningen noe bedre. Det er naturlig å anta at behovet for sykepleierfaglig kompetanse er høyere i sykehjem enn i hjemmetjenestene. Sykepleierdekningen er lavest på skjermet enhet. Korttidsavdelingen har noe lavere sykepleierdekning enn pleieavdelingen. Med tanke på anbefalinger knyttet til legeressurser i ulike avdelinger og de ansattes vurderinger, mener vi at skjermet enhet og korttidsavdelingen kan ha et større behov for sykepleierdekning enn pleieavdelingen. Mange deltidsstillinger er etter vår mening en utfordring når det gjelder kvaliteten på tjenestene. Det er positivt at sykehjemmet bruker opplæringsmidlene og at de jobber med en flerårig opplæringsplan. Selv om personalet nok kunne fått mer opplæring, mener vi å se at sykehjemmet satser på det å sikre opplæring av personalet. Vi mener at sykehjemmet har for dårlig legedekning, både ut fra sammenligningen vi har gjort med andre kommuner og ut fra anbefalingene som er gitt. Dette er også i tråd med målet kommunen selv har og uttalelser fra ledere vi har snakket med. Ut fra behovene som er i sykehjemmet i dag og fremtidige krav som kan bli stilt til legetjenester i sykehjem, bør kommunen lage en plan for å få økt legedekning. På sikt kan det også være grunnlag for å oppjustere antall legetimer som sykehjemmet bør ha. 7 Tjenestene 7.1 Brukermedvirkning og valgfrihet Revisjonskriterier - Brukere av pleie og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, skal medvirke ved utforming eller endring av tjenestetilbudet 18 - Den enkelte bruker skal gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelsen av tjenestene 18 - Brukere av pleie og omsorgstjenester skal få rimelig valgfrihet i forhold til mat og unngå unødig sengeopphold 18 Faktabeskrivelse De ulike enhetene har ulike utfordringer knyttet til brukermedvirkning og de har ulike rutiner knyttet til innkomst. Alle som er inne på et korttidsopphold, dette gjelder også rehabiliteringsavdelingen, skal ha en innkomstsamtale i løpet av det andre døgnet som vedkommende er i avdelingen. På langtidsavdelingen skal det være en samtale med lege og avdelingssykepleier innen en måned etter at beboeren har kommet. Her pleier pårørende å være med. En del av beboerne har ikke språk og da er pårørende viktige. Sykehjemmet har også informasjon som følger beboere som flytter inn, men denne informasjonen vil ikke alltid være tilstrekkelig. På langtidsavdelingen skal de pårørende fylle ut i en egen bok blant annet hva beboeren liker, familieforhold og tidligere arbeid. 18 Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene 3 15

20 På rehabiliteringsavdelingen jobber de med klare mål for oppholdet og det er egne målmøter to ganger i uken fordelt på fire vakter. Beboerens mål for oppholdet vektlegges. Beboerne skal i utgangspunktet få stå opp og legge seg når de selv ønsker, men bemanningssituasjonen gjør at noen kommer sent opp og får kort tid mellom frokost og middag. De som må ha hjelp av to for å legge seg, må gjøre det før kortvakta går kl noe som kan være tidligere enn de ønsker. Det er fortløpende dialog med pårørende under oppholdet og de organiserer møter hvis pårørende ønsker det, men utover innkomstsamtalen er det ikke noen faste samtaler med pårørende. Brukerundersøkelsen Resultatene fra brukerundersøkelsen viser at pårørende i mindre grad opplever at beboeren får bestemme hvilken hjelp hun/han skal ha, når hun/han skal legge seg og stå opp, når hun/han skal spise. De som har hatt en planlagt samtale med pleiepersonalet har opplevd denne samtalen som nyttig. Beboerne som har svart på undersøkelsen var mer fornøyd enn de pårørende, se vedlegg 1. Mat Sykehjemmet har eget kjøkken som lager alternative varmretter og de har også spesialkost til de som trenger det. Leder for kjøkkenet er god på ernæring ifølge en av avdelingssykepleiene vi snakket med. Måltidene er i utgangspunktet til faste tider, men de kan forskyves og det er også mulig å få mat utenom de faste tidene. Brukerundersøkelsen viste at beboere og pårørende i stor grad var fornøyd med måltidene og maten som beboerne fikk. De var noe mindre fornøyd med muligheten til selv å bestemme når de skal spise. Revisors vurderinger Innkomstsamtalen på langtidsavdelingen bør etter vår vurdering holdes i løpet av kortere tid enn det rutinen tilsier. Hvis det går opp mot en måned, er dette lang tid hvor pleierne kan mangle informasjon om beboeren. Vi har ikke sett nærmere på velkomstmaterialet siden dette revideres, men mener det er naturlig å synliggjøre betydningen av brukermedvirkning overfor både beboer og pårørende. Det bør også være en rutine som bedre sikrer brukermedvirkning underveis ved at beboer/pårørende kan medvirke i forhold til revidering av pleieplan og at det settes av tid til revidering av pleieplan. Hvordan en sikrer brukermedvirkning bør også være tema på personalmøter. Arbeidet rehabiliteringsavdelingen har med mål for oppholdet fremstod som bra og i tråd med krav om brukermedvirkning. Ut fra informasjonen vi har fått, prøver de ansatte å tilpasse tidspunkt for å komme opp og legge seg til den enkelte, slik at unødig sengeopphold unngås, men dette får de ikke til for alle beboerne. Det er beboere som ikke kan velge når de vil stå opp og legge seg og dermed ligger i senga mer enn de ønsker. Vi fikk imidlertid inntrykk av at beboere som ønsket det, stort sett kom opp i løpet av dagen. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser også at ikke alle beboerne får bestemme selv når de skal stå opp og legge seg. Det at sykehjemmet har eget kjøkken gjør at de har et godt utgangspunkt for å gi beboerne variert og helsefremmende kost. Det gjør også at de kan tilby spesialkost og alternative middagsmenyer. Beboerne har valgfrihet både i forhold til tørrmat og middagsmat. Selv om måltidene kan forskyves, vil nok de faste rutinene være med på å styre tidspunkt for mat, slik at valgfriheten her kanskje ikke oppleves reell. Det at noen beboere kommer sent opp pga at 16

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Tjenestekvalitet hjemmetjenester

Tjenestekvalitet hjemmetjenester Tjenestekvalitet hjemmetjenester Fokus på døgnbemannede omsorgsboliger - Kragerø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 715014 2011 Innholdsfortegnelse Sammendrag...ii 1 Innledning...1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Kvalitet og ressursbruk i hjemmetjenesten

Kvalitet og ressursbruk i hjemmetjenesten Kvalitet og ressursbruk i hjemmetjenesten - Notodden kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr.: 707 015 2013 ii Innholdsfortegnelse Sammendrag... ii 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 Problemstillinger

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Frogn kommune 15. JANUAR 2009 RAPPORT 1/09 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 FROGN KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Kommunale tjenester. - Lardal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 701005

Kommunale tjenester. - Lardal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 701005 Kommunale tjenester - Lardal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 701005 2011 Innholdsfortegnelse Sammendrag... II 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier...

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Pleie og omsorg kvalitet på tjenestene

Pleie og omsorg kvalitet på tjenestene Pleie og omsorg kvalitet på tjenestene - Siljan kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 711 013 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Bakgrunn og rammer...1 1.2 Problemstillinger

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument

Detaljer

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KVALITET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I HOLMESTRAND KOMMUNE UTARBEIDET AV

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KVALITET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I HOLMESTRAND KOMMUNE UTARBEIDET AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KVALITET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I HOLMESTRAND KOMMUNE 2013 UTARBEIDET AV Innhold 0. SAMMENDRAG... 4 1. INNLEDNING... 6 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 6 1.2 AVGRENSING

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 24.04.2012 12/293 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Onsdag 2. mai

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 LADEGÅRDEN SYKEHJEM Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 Direkte telefoner: Post 2: 53 03 11 40 Post 3: 53 03 11 60 Post 4: 53 03 11 80 Post 5: 53 03 12 00 Rosegrenden 53

Detaljer

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG V saksbehandler Tove Kvaløy Dato: 24.11. 2011 Referanse Saksgang: Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalg 26.01.12 Formannskap 26.01.12 KOMMUNESTYRE 26.01.12 Saknr. Tittel: AMU

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Rutiner og praksis for IPLOSregistrering. Moss kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Rutiner og praksis for IPLOSregistrering. Moss kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Rutiner og praksis for IPLOSregistrering Moss kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 9. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter ved Nesoddtunet bo- og servicesenter Virksomhetens adresse: Håkonkastet

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 5 5. REVISORS VURDERING 8

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 5 5. REVISORS VURDERING 8 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN 3 2.2 HJEMMEL 3 2.3 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2012. Kvalitet i sykehjem Ski kommune

Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2012. Kvalitet i sykehjem Ski kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2012 Kvalitet i sykehjem Ski kommune Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Ski kommune etter Kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG FORSAND KOMMUNE AUGUST 2014 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015 ASSS TTU høstsamling 2015 Oslo, 3-4 november 2015 ASSS ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene Vedtekter som regulerer samarbeidet Oslo er ny lederkommune i ASSS (overtar etter Kristiansand)

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Saksbehandler, innvalgstelefon Anne Grete Robøle, 55572231 Vår dato 07.09.2012 Deres dato Vår referanse 2012/9395 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Adresse til

Detaljer

Pleie og omsorg kvalitet på tjenestene

Pleie og omsorg kvalitet på tjenestene Pleie og omsorg kvalitet på tjenestene - Drangedal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 717 008 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Bakgrunn og bestilling...1 1.2 Problemstillinger...1

Detaljer

Vedlegg 1. Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering

Vedlegg 1. Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering Vedlegg 1 Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering For drift av Gullhaug bo- og behandlingshjem Arkivsak: 2012003164 Innholdsfortegnelse 1. OPPSETT FOR TILBUDET... 3 2. EVALUERING AV KVALITET... 3 3. KVALITETSPARAMETER...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015 Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Helsetjenesten 12.05.2015 Midlertidig opphør av enhetslederstilling t.o.m. Enhetsleder Helse gikk av med

Detaljer

Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Porsgrunn kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013:1

Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Porsgrunn kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013:1 Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Porsgrunn kommune Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013:1 Innhold Sammendrag... iii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling...1 1.2 Bakgrunn...1

Detaljer

Brukerundersøkelse 2014 LHH

Brukerundersøkelse 2014 LHH Brukerundersøkelse 2014 LHH Gjennomført Mai Juni 2014 I samarbeid med Lillehammer eldreråd Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 4. juni 30.08.2014 en brukerundersøkelse blant beboere og pårørende

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Kvalitet i sykehjem. April 2008 Hå kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Kvalitet i sykehjem. April 2008 Hå kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport Kvalitet i sykehjem April 2008 Hå kommune www.rogaland-revisjon.no 1 Innhold 1 Innhold... 1 2 Sammendrag... 2 2.1 Formål... 2 2.2 Hovedfunn... 2 2.3 Anbefalinger... 2 3 Innledning...

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Budsjett 2016 Helse og velferd

Budsjett 2016 Helse og velferd Budsjett 2016 Helse og velferd Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kommunalsjef fellestjenester: Tildelingskontor, koordinerende enhet, cosdocansvarlig

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 2 TIL HELSE OG OMSORGSTYRET

REGNSKAPSRAPPORT 2 TIL HELSE OG OMSORGSTYRET Utvalg: HELSE- OG OMSORGSTYRE Møtested: Møtedato: 26.06.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 4 5. REVISORS VURDERING 7

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 4 5. REVISORS VURDERING 7 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN 3 2.2 HJEMMEL 3 2.3 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET

Detaljer

Fra innsats )l resultat

Fra innsats )l resultat Fra innsats )l resultat Hvilke kvalitetskriterier legger kommunene )l grunn for utvikling av tjeneste)lbud og hvordan beny9es disse i oppfølging og styring? Gunnar Bendixen KS visjon «En selvstendig og

Detaljer

Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2014 Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene ALTA KOMMUNE Innhold 0. SAMMENDRAG... 1 0.1 Formålet med prosjektet... 1 0.2 Revisors vurderinger og

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 406 Arkivsaksnr.: 12/1381 UFRIVILLIG DELTID Rådmannens innstilling: 1. For å få til mer heltid og større stillinger må arbeidstakerne arbeide

Detaljer

Foto Aleksander Nordaas. Prosjekt. En bedre hverdag på Miljøtunet

Foto Aleksander Nordaas. Prosjekt. En bedre hverdag på Miljøtunet Prosjekt En bedre hverdag på Miljøtunet Omsorgsleder Karin Ingebrigtsen Administrasjon 75 10 15 50 Personal- og økonomi konsulent Sekretærer Fagutviklingssykepleier Kreftkoordinator Frivilligkoordinator

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Kvalitet i pleie- og omsorgstjenester

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Kvalitet i pleie- og omsorgstjenester FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Kvalitet i pleie- og omsorgstjenester Råde kommune 9/11-2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...5 3 METODE OG GJENNOMFØRING...6

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer