2-01. EU og miljø. Er EU svaret på miljøutfordringene? Av Dag Seierstad. skriftserien 2-01

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2-01. EU og miljø. Er EU svaret på miljøutfordringene? Av Dag Seierstad. skriftserien 2-01"

Transkript

1 2-01 EU og miljø Er EU svaret på miljøutfordringene? Av Dag Seierstad skriftserien 2-01

2

3 Er EU svaret på miljøutfordringene? Av Dag Seierstad Nei til eu Skriftserien

4 2001 Nei til EU / Dag Seierstad Trykk: PDC Tangen Printed in Norway ISSN Forsideillustrasjon: Okular Opplag Flere hefter kan bestilles fra: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Telefon: Telefaks: E-post: I 2001 vil skriftserien bare bli sendt til de medlemmene som krysser av på medlemsgiroen for å få heftene. Hvis du er medlem og ikke får skriftserien, men ønsker å motta den, kan du ta kontakt med Nei til EU for gratis tilsendelse. Ring Remi Moen på eller send epost: 2 Skriftserien 2-01 Nei til eu

5 Innhold 1. Miljøutfordringene slik OECD ser dem 4 2. Miljøutviklingen i EU slik EUs Miljøagentur beskriver den 7 3. Ressurser under press 10 Uopprettelige tap av jord Transportveksten truer miljøet Turisme som miljøproblem 49 tonn materielle ressurser for hver innbygger! Kan EU-fisket reddes? 4. Forurensningene 14 Ozon største lyspunkt Mer og mer drivhus Noe reinere luft Flere reine elver, men Stadig mer avfall Radioaktivitet overalt? 5. Trygg mat? 18 Kugalskap for å spare penger Grønt lys for genmat Kaos om genplanter 6. Patent på liv? 23 EU-direktivet om patent på liv Patent på liv truer biologisk mangfold 7. Er EU svaret på miljøutfordringene? 24 Vedlegg 27 Art. 95 og art. 175: To typer miljøvedtak Miljøgarantien ingen garanti Studieopplegg 30 Nei til eu Skriftserien

6 1. Miljøutfordringene slik OECD ser dem Er EU svaret på miljøproblemene? Det er ikke dyrt å bedre miljøet på kloden. Det er den optimistiske konklusjonen til OECD i en fersk miljørapport. (OECD Environmental Outlook, april 2001 ) Med en målretta blanding av strenge regler, miljøavgifter, frivillige avtaler, salgbare utslippskvoter og øko-merking kan viktige miljøproblem mestres uten at det koster samfunnet særlig mye. For eksempel vil ei tiltakspakke som ikke går lenger enn til å fjerne all miljøskadelig subsidiering, innføre CO2-avgift på drivstoff og fyringsolje og en miljøavgift på miljøfarlige kjemikalier, føre til en klar forbedring av det globale miljøet. Med de avgiftsstørrelsene rapporten legger til grunn, vil CO2-utslippene fra OECD-land (30 høyt industrialiserte land) bli 15 prosent lavere i 2020 enn om utviklingen går som nå. Miljøavgiften på kunstgjødsel vil fjerne 30 prosent av nitrogenbelastningen på elver, sjøer og grunnvann. Slike miljøfordeler kan OECD-landa få nesten gratis. Det samlede nasjonalproduktet vil bare bli en prosent lavere enn om denne tiltakspakka ikke blir satt ut i livet. Slik kolliderer OECD-rapporten kraftig med Kyoto-argumentet til president Bush det at klimatiltak vil ramme USAs økonomi. Politikk nytter! OECD-rapporten legger fram forslag til slike tiltak eller tiltakspakker for de fleste viktige miljøproblem. Rapporten viser at miljøproblemene ikke er noe vi trenger å leve med. De aller fleste kan fjernes eller reduseres kraftig. Vi har kunnskaper nok til å vite hva som virker. Det eneste som trengs, er politisk vilje til å sette inn tiltak som monner. Noen av tiltaka har bivirkninger av samfunnsmessig art. Høye miljøavgifter på produksjon kan knekke bedrifter som er viktige for et lokalsamfunn. Høye miljøavgifter på forbruk kan ha en dårlig sosial profil. Slike virkninger kan motvirkes av samfunnet på andre måter på nytt hvis det er politisk vilje til det. Alt i følge OECD. Utfordringene er store «Politikk nytter» er den grønne tråden i OECD-rapporten om miljøutsiktene på kloden vår. Men utfordringene er store. OECD-rapporten er en kraftig advarsel mot å feie miljøproblemene under teppet. De enkleste miljøproblemene er riktig nok løst eller i ferd med å løses. Rapporten fastslår f.eks. at mens en for år sia ga seg i kast med forurensningene fra faste punktkilder (fabrikker), er det nå forurensningen fra såkalte «diffuse» og spredte kilder (landbruk, biler, forbrukere) som er utfordringen. De miljøproblemene som gjenstår, er kompliserte både teknologisk, økonomisk og politisk. Vanskelige politiske avveininger må til for å løse dem. Ofte kan de bare løses gjennom internasjonale avtaler der statene gjensidig forplikter hverandre. Men de er løsbare, insisterer OECD. 4 Skriftserien 2-01 Nei til eu

7 Grunnleggende interessekonflikter Kampen om å løse dem kan likevel bli lang og tøff. Det er mye som står på spill, for det dreier seg om interessekonflikter av grunnleggende slag: Hvordan skal ressursene på denne kloden fordeles? Hvordan skal byrdene ved å redusere grensekryssende forurensninger fordeles? Og de forurensningene som ikke kan fjernes, hvor på kloden skal de lagres og hvordan skal kostnadene fordeles? Utslippene av klimagasser er et eksempel på en slik interessekonflikt. OECD regner med at det samlede utslipp av klimagasser fra OECD-land vil øke med en tredjedel fram til 2020 sterkt i strid med målet i Kyoto-avtalen om en reduksjon på 5 prosent fra 1990 til 2008/2012. For å oppfylle Kyotokrava må de fleste OECD-land redusere utslippene sine med prosent i forhold til det OECD regner som den sannsynlige utviklingen, den vi vil få hvis president Bush får det som han vil. Energisluket Det er transport og annen energibruk som bidrar mest både til utslippene av drivhusgass og til alle former for luftforurensning. OECD regner med at bilbruken vil øke med 40 prosent fra 1997 til 2020, mens flytrafikken vil tredobles. Eneste lyspunkt er at de fleste miljøødeleggelsene ikke lenger stiger i takt med den økonomiske veksten. Energiforbruket og bruken av andre ressurser, som vann og metaller, vokser langsommere enn bruttonasjonalproduktet i mange OECD-land. Men de absolutte påkjenningene på miljøet øker. OECD regner for eksempel med at det samlede energiforbruket vil øke med 35 prosent fram til 2020 til tross for at mange produkter og produksjonsprosesser krever mindre energi enn før. Fornybare ressurser trues Viktige fornybare ressurser tappes uforsvarlig. Fjerdedelen av verdens fiskeslag er enten helt vekk eller kraftig redusert på grunn av overfiske. OECD regner med at etterspørselen etter fisk vil øke fram til 2020, men all vekst i forbruk må dekkes av oppdrettsfisk. Fiske etter det en begynner å kalle «villfisk» vil i beste fall kunne holdes på dagens nivå. Miljøproblemene knytta til oppdrett er godt kjent her i Norge. Den ondeste sirkelen oppstår hvis oppdrett får et omfang som gjør at stadig mer av fôret til oppdrettsfisken tapper proteinkilder som kunne vært brukt direkte til mat for mennesker. Mange steder er skogen under hardt press. Trusselen om avskoging er størst i land utafor OECD. OECD regner med at skogarealet utafor OECD vil gå ned med 10 prosent fram til 2020, og da er det den mest verdifulle tropeskogen som rammes hardest. I mange land er tropeskogen i ferd med å forsvinne og med dem en viktig del av det globale artsmangfoldet av planter, dyr og mikroorganismer. Også jordsmonnet er i fare. Erosjon truer både mengden og kvaliteten av den dyrkbare jorda. Nei til eu Skriftserien

8 Kampen om vannet Et stadig mer intensivt landbruk med bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel forurenser både grunnvann og overflatevann. OECD regner med at vannforbruket i landbruket vil øke med 15 prosent fram til Nitrogenutslippene til vann vil øke med 25 prosent, og metanutslippene til luft med 9 prosent hvis ikke effektive mottiltak settes inn. Forurensning av grunnvann har tidligere ikke vært noe alvorlig problem i OECD-land, men slik er det ikke lengre. Nitrat i grunnvann er blitt et stort problem i mange land, og problemet vil øke i tida framover. Problemet forsterkes fordi drikkevann i stigende grad hentes fra grunnvann. Også i andre deler av verden er ferskvann i ferd med å bli en knapp ressurs. Der kan kampen om ferskvannet bli eksplosiv om få år. Uoversiktlig avfall Mengden husholdningsavfall i OECD-statene økte med 40 prosent mellom 1980 og 1997 og nådde da opp i 540 millioner tonn. Avfallsmengden stiger ikke like raskt som før. Men OECD regner likevel med at avfallsmengden kommer opp i 770 millioner tonn i Det er blitt bedre kontroll med utslipp av kjemikalier direkte fra bedrifter og andre produksjonsanlegg. Men gjennom de varene som produseres, ender store mengder kjemikalier som avfall og mye av avfallet er miljø- og helsefarlig. Tusenvis av nye kjemiske sammensetninger slippes hvert år ut i naturen omkring oss. De økologiske og helsemessige virkningene er lite kjent. Det gjelder særlig langtidsvirkningene. OECD frykter at giftstoffer kan ha alvorlige virkninger på miljøet og menneskers helse de neste 20 år. Særlig uvisse er virkningene av såkalte hormonhermende stoffer (endocrine disrupters) stoffer som påvirker hormonbalansen til mennesker og dyr. 6 Skriftserien 2-01 Nei til eu

9 2. Miljøutviklingen i EU EUs Miljøagentur EEA (European Environmental Agency) under ledelse av spanjolen Domingo Jiménez-Beltrán følger miljøutviklingen i EU nøye. Høsten 1999 kom den store rapporten «Europas miljø ved århundreskiftet», våren 2000 kom «Miljøsignaler 2000» (Environmental Signals 2000), og våren 2001kom «Miljøsignaler 2001». Innholdet i disse rapportene kan sammenfattes slik: «Europas miljø ved århundreskiftet», 1999: Presset på miljøet øker. Konklusjonen er krass: «Det er ikke noen betydelig forbedring å spore i den generelle miljøkvaliteten i EU. På noen områder forverres derimot miljøtilstanden.» Trass i enkelte lyspunkter går utviklingen feil vei for miljøet i EU. Rapporten til Miljøagenturet tar for seg situasjonen på 15 hovedområder og kommer til at ozon-utslippene er det eneste området der det er en «positiv utvikling». På 9 områder er det «en viss, men utilstrekkelig positiv utvikling» og på 5 områder en «negativ utvikling». Utviklingen er negativ når det gjelder jord og jordkvalitet, artsmangfold, kyst- og havområder, landdistrikt og fjellområder. Rapporten er like klar når det gjelder årsakene: Bak miljøproblemene ligger «først og fremst den voldsomme vekst i samfunnsøkonomien», veksten i veiog lufttransporten, økt urbanisering og «forringelsen av miljøet i landdistriktene». Miljøagenturet ser likevel noen positive tendenser: Lokale forurensninger er redusert, mange elver er reinere, bruken av vindenergi vokser, sykling utgjør en større del av trafikken i noen storbyer, det utpekes pestisidfrie områder i mange land, det økologiske landbruket øker i omfang, energieffektiviteten øker i mange land, og mange kommuner utvikler lokale Agenda 21-program. Men Miljøagenturet så likevel ikke særlig lyst på framtida: «Utviklingen i de fleste miljøbelastninger er heller ikke oppmuntrende. ( ) Innenfor områdene drivhusgasser og klimaendringer samt avfallsproduksjon er prognosene dystre.» «Miljøsignaler 2000»: Transport og energibruk på ville veier «Miljøsignaler 2000» legger hovedvekten på at utviklingen går i feil retning når det gjelder transport og energibruk. På begge disse områdene gjør prisutviklingen det vanskeligere å nå miljømålene. Det blir f.eks. stadig billigere å bruke privatbil i forhold til å reise med buss eller tog. Landbruket utvikler seg fortsatt i intensiv retning. En mer detaljert gjennomgang fins i rapporten «Are we moving in the right direction? Indicators on transport and environment integration in EU» fra mai Konklusjonen er at transportbehovet, energiforbruket og CO2-utslippene fra transport øker i de fleste EU-land, og at fly og bil fortrenger mer miljøvennlige transportformer. Transport bidrar vesentlig til en lang rekke miljøproblem: klimaendring, forsuring, lokale luftforurensninger, støy og tap av biomangfold. Nei til eu Skriftserien

10 Rapporten peker på en del ulikheter mellom EU-land. De nordiske EUland bruker avgifter, prissetting og arealplanlegging i større grad enn andre land for å påvirke transporten i miljøvennlig retning. «Miljøsignaler 2001»: Veksten truer miljøet En omlegging av både produksjon og forbruk må til for å møte de tøffeste miljøutfordringene. Samtidig sitter en slik omlegging langt inne og har lange utsikter. Trass i mer miljøvennlig teknologi, fører den økonomiske veksten til at presset på miljøet øker. Endringer i forbruksmønstret trekker også i samme retning. Det vanlige forbruket øker i takt med inntektene, og det er få tegn til en omlegging av forbruket i miljøvennlig retning. Endringene i forbruksmønster går miljøpolitisk sett i feil retning. Mellom 1980 og 1997 økte utgiftene til mat og klær med 20 prosent, boligutgiftene med 47 prosent, transportutgiftene med 65 prosent og utgiftene til rekreasjon og ferier med 73 prosent. Det er utgiftene til bilhold og feriereiser som øker mest, og det er også slikt forbruk som belaster miljøet mest. Stadig flere husholdninger skaffer seg hytter eller andre feriesteder, ofte i områder der miljøbelastningene på forhånd er store. Det er velstandsutviklingen som fører til at privatbilisme og turisme øker, og til at stadig flere skaffer seg bolig nr. 2 med de miljøbelastninger dette fører med seg. For at økt velstand ikke skal øke belastningene på miljøet, må forbruket dreies i miljøvennlig retning. Det er det få tegn til. Miljøagenturet peker ut transportsektoren som det vanskeligste problemet. Forurensningene fra biler, skip og fly bidrar både til klimaendring, til miljøbelastningen i storbyene og til grensekryssende luftforurensning. Men bak det hele ligger den generelle økonomiske veksten. Miljøagenturet regner med en vekst fra til 2010 på 45 prosent. Denne veksten «vil sannsynligvis oppveie de miljøforbedringer som er oppnådd og gjøre det vanskeligere å oppnå en bæredyktig utvikling» konkluderte EUs egen Miljøagentur i rapporten fra høsten Siste miljørapport fra OECD (OECD Environmental Outlook ), utgitt i april 2001, bekrefter i alle hovedsak det bildet som EUs egne miljørapporter tegner. I tillegg til at OECD-rapporten dekker et større geografisk område (alle høyt industrialiserte land), er forskjellen først og fremst at OECD trekker linjer helt fram til 2020 der hvor EU-rapportene stopper ved Gammelt nytt De siste miljørapportene fra EU hamrer inn et budskap som er over ti år gammelt: EU bygger opp et økonomisk system som ikke er forenlig med en økologisk bærekraftig utvikling. Det fastslo EUs egne miljøeksperter så tidlig som i Da kom den såkalte «Task Force»-rapporten med en svært kritisk analyse av hva det grenseløse indre markedet kunne føre til: veitransporten over grensene kunne øke med prosent, helse- og miljøfarlige produkter kunne selges mer ukontrollert, risikoavfall og kjernefysisk avfall kunne fraktes mer ukontrollert det kan bli negative miljøvirkninger både i pressområder og i perifere strøk. Rapporten ble heftig diskutert også her i Norge i forbindelse med EØSdebatten i , men er i liten grad fulgt opp med effektive mottiltak fra 8 Skriftserien 2-01 Nei til eu

11 EUs side. Våren 1992 vakte det tilsvarende oppsikt da det tyske ukemagasinet «Der Spiegel» ga ut et spesialnummer om hva det indre markedet ville bety for miljøet. Der Spiegel skildret et EU med «skitten vekst», et EU kvalt av sin egen søppel, med en transportlavine som bare blir større og større, med et industri- og kjemilandbruk som øder sitt eget ressursgrunnlaget, med billig energi som har dyre konsekvenser, og med en fri flyt som også omfatter tvilsomme matvarer. «Der Spiegel» valgte en ordbruk som skulle vekke leserne. Men felt for felt er de tyngste miljøproblemene like uløste i dag som i Det viser EUs egne miljørapporter. Nei til eu Skriftserien

12 3. Ressurser under press Er EU svaret på miljøproblemene? Uopprettelige tap av jord «Ødelagt jordsmonn er del av det systematiske misbruket av det europeiske rommet, av dets territorium og dets naturressurser», sa direktøren for EEA, Domingo Jiménez-Beltran, da han i desember 2000 la fram en rapport om jordressursene i Europa. («Down to earth: soil degradation and sustainable development in Europe: A challenge for the XXI century»» EEA & UNEP) Tett bosetting og intens næringsvirksomhet fører til forsuring, erosjon, forgiftning og klimaendringer. Økt behov for matproduksjon og for livsutfoldelse i fritid og ferier bidrar sammen med industriutviklingen og transportøkningen til at presset på jordarealer og jordkvaliteten vil øke. I noen deler av Europa er ødeleggelsene så alvorlige at de har redusert jordsmonnets evne til å opprettholde lokalsamfunn og lokale økosystemer. Endringene er i praksis uopprettelige fordi det kan ta hundrevis eller tusenvis av år for å gjenopprette den matjorda som forsvinner. Tredjeparten av Europas matjord rammes av denne utviklingen, og over 150 millioner hektar dyrka mark er utsatt for sterk erosjon. Situasjonen er kritisk i mange Middelshavsland og rundt Svartehavet, men den er alvorlig også i Sentral-Europa (Tyskland og Østerrike) og i Irland. Hvis utviklingen fortsetter som i dag, kan 80 prosent av all dyrka mark i EU rammes av vannerosjon i Miljørapporten fra 2001 (Environmental signals 2001) følger opp dette perspektivet og er særlig krass nettopp når det gjelder jordressursene. Erosjon, forurensing og nedbygging av jordbruksarealer er de mest iøynefallende truslene mot matjorda i EU, og mange av endringene er uopprettelige. Driftsformene i jordbruket virker også negativt, både bruken av tungt utstyr, av gjødsling og av plantevernmidler. Hver dag går det med 100 mål jord til nye motorveier. Det betyr at nærmere 40 kvadratkilometer i året blir lagt under asfalt på nye motorveier. Transportformål krever nå 1,2 prosent av hele EUs landareal. I lys av dette finner Miljøagenturet det ekstra beklagelig at det ikke fins noen overordna politikk for vern av matjorda verken nasjonalt eller på EU-nivå. Transportveksten truer miljøet Det samlede energiforbruket har siden 1980 økt med 1,3 prosent i året. Men i transportsektoren øker energiforbruket dobbelt så raskt, med 2,5 prosent i året. En slik vekst svarer til en dobling i løpet av år. Bak veksten ligger mange forhold: Inntektene øker, og folk flest bruker stadig mer av inntekten på transport og turisme. Det betyr at stadig flere reiser mer både daglig og i feriene. Den gjennomsnittlige reiseavstanden øker både til jobb, til butikk og til feriemål. Folketallet øker lite, men tallet på husholdninger øker. Det blir færre personer i hver husholdning, men flere biler. 10 Skriftserien 2-01 Nei til eu

13 Buss- og jernbanepriser øker mye raskere enn prisen på bilhold. Det gjør at det blir økonomisk fordelaktig å bruke privatbil i stedet for buss og tog. Prisen på drivstoff falt på 1980-tallet, og nådde først i 2000 opp på samme nivå som i I forhold til inntektene blir privatbilen stadig billigere. Prisen på bensin dekker på ingen måte de reelle kostnadene ved privatbilismen. Eller som EEA uttrykker det: «Prissignalene i transportmarkedet er fortsatt ukorrekte.» Dette har bidratt til at energieffektiviteten i veitransporten ikke har bedret seg de siste 30 åra. Det trengs like mye energi for å frakte ett tonn eller én passasjer én kilometer nå som for 30 år siden. Dyre klimautslipp Det er transporten som driver energiforbruket i EU kraftigst i været. Siden 1985 har transporten økt forbruket av energi med 47 prosent mot bare 4,4 prosent i de andre delene av økonomien. Dette fører til at utslippene av klimagasser øker trass i de teknologiske endringene som foregår. Miljøkostnadene ved transporten er anslått til 5,5 prosent av det samlede nasjonalproduktet i EU. I tillegg kommer trafikkulykker som koster EUlanda 2,3 prosent av BNP og trafikkorker som koster 0,5 prosent av BNP. Disse kostnadene dekkes i liten grad i drivstoffprisene. Som EU-rapporten sier det: «De mest miljøskadelige transportformene er ofte de billigste og de mest attraktive med hensyn til kvalitet og fleksibilitet.» Prisutviklingen fremmer privatbilisme framfor kollektivtransport. Miljøavgifter kan være effektive når de legges direkte på miljøbelastende produksjon. Men de må ofte settes upopulært høyt hvis de skal styre forbruket mot mindre miljøbelastende forbruk. Særlig høyt må miljøavgifter settes hvis en skal endre transportmønstret fra privatbil til kollektivtransport. Det gjør ikke situasjonen enklere at miljøavgifter blir mindre effektive jo mer inntektene øker. Jo mer penger en har å bruke, jo mer vil bilen brukes sjøl om bensinprisen øker. Turisme som miljøproblem Turister står nå for halvparten av alt energiforbruk innen transportsektoren i EU og tallet øker med 3 prosent i året. Denne utviklingen vil fortsette. Når inntektene øker og feriene blir lengre, vil en stadig større del av inntektene brukes på feriereiser. Folk reiser oftere, og de reiser lengre vekk enn før. I 2020 regner EEA med at EU-landa vil ta imot 720 millioner turister fra andre land. Denne utviklingen øker belastningene på miljøet. Bil- og flyreiser gir utslipp av klimagasser. Mange fritidsaktiviteter bidrar til økt støy, erosjon og andre miljøbelastninger. Bolig nr. 2 i form av hyttebygging krever ressurser både i form av materialer og energi. I tillegg går det med store arealer. Bolig nr. 2 krever i snitt 40 ganger så stort areal som en leilighet. Og søppelmengden pr. person på franske feriesteder er 100 kilo høyere i døgnet enn på hjemstedet der de samme menneskene bor. Alt i følge EUs eget miljøagentur. 49 tonn materielle ressurser for hver innbygger! EUs begynte for noen år siden å beregne EU-landenes samlede uttak av ma- Nei til eu Skriftserien

14 terielle ressurser (utenom vann og luft). («Total Material Requirement of the European Union», EEA 2001) Hensikten er å få et mål på størrelsen av de miljøinngrepene som må til for å opprettholde industri- og energiproduksjonen, matforsyningen og transporten i EU-landene. I tillegg til råvarer og alle former for fossilt brensel, inngår også alt avfall i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. EUs samlede uttak av materielle ressurser økte fra 18,1 milliarder tonn i 1995 til 18,7 milliarder tonn i Økningen skyldtes først og fremst økt import av råvarer, særlig av metaller. Utvinning av metaller fører med seg store mengder med gruveavfall i form av slagg o.l.. 40% av EUs uttak av materielle ressurser skjer i land utafor EU. 18,7 milliarder tonn betyr at det går med 49 tonn materielle ressurser for hver eneste innbygger i EU. Dette uttaket er klart lavere enn for USA der hver innbygger krever 84 tonn materielle ressurser, men høyere enn i Japan der tallet er 45 tonn. Det er ingen ting som tyder på at ressursuttaket skal gå ned med det første sjøl om uttaket av materielle ressurser ikke øker like raskt som EUs samlede nasjonalprodukt. Mellom 1988 var den økonomiske veksten 18 prosent, mens ressursuttaket økte med 11 prosent. Kan EU-fisket reddes? Fisken kan forsvinne og fiskerne med den. Hvis ikke fiskeripolitikken legges dramatisk om, vil flere arter utryddes og fiskeridistrikt avfolkes. Det er budskapet i ei såkalt «grønnbok» om EUs fiskeripolitikk som EU-kommisjonen la fram i mars I følge fiskerikommissær Franz.Fischler er utsiktene dystre: «Hvis vi ikke snarest gjennomfører reformer, risikerer mange spennende fiskearter å forsvinne helt. Det blir ganske enkelt fanga for mye ungfisk, slik at bestandene ikke fornyer seg. EUs fiskeflåte er i dag 40 prosent for stor, og hele fiskerisektoren er gjennomsyra av mistro fordi fiskerne føler seg tilsidesatt i beslutningsprosessen.» Strammere kvoter og strengere kontroll Grønnboka krever at det må settes langt strammere kvoter for hva som kan fiskes. Samtidig må kontrollen både med fangsten og med fiskebestanden bedres. Det nytter ikke lenger å basere seg på den nasjonale kontrollen. Det skal opprettes et «Felles inspeksjonskontor» direkte under EU-kommisjonen. Den nasjonale kontrollen må overvåkes. Det er tydeligvis alt for fristende å se gjennom fingrene med hva egne fiskere fanger. Derfor trengs det egne EUinspektører med rett til å ilegge bøter for overfiske. Vekk med overkapasiteten! Grønnboka krever at fiskeriflåten må saneres kraftig. Det har EU lenge prøvd på. Det er gitt støtte til å hogge opp gamle fiskeskøyter, men samtidig er det gitt støtte til nybygging og til ny fangstteknologi. Evnen til å fiske EUhavet reint for fisk, har økt for hvert år som har gått. Men nå skal fangstevnen ned heter det enda en gang. Båter skal hogges opp. Kystdistrikt skal få støtte til å utvikle arbeidsplasser utenom fisket. Meldingene fra Brussel er de samme som før. Er det mer alvor denne gang? 12 Skriftserien 2-01 Nei til eu

15 Nasjonal motstand EU har gjort fiskeripolitikken overnasjonal. Det fins ikke en spansk, dansk eller britisk fiskeripolitikk. Og det fins ingen nasjonale grenser mellom fiskebankene det fins bare et felles EU-hav. Det er dette som gjør presset for overfiske så vanskelig å stå i mot. Det enkelte land har ikke noe overordna økologisk ansvar for å ta vare på bestandene. Det ansvaret ligger på EU. Men hver nasjonal regjering har ansvaret for å få ut størst mulig kvote til egne fiskere når kvotene settes og fordeles. Det er derfor kampen om kvotene blir så innbitt og ender med at de samlede kvotene systematisk blir satt uforsvarlig høyt. Hver nasjonal regjering presses av egne fiskere, av egen fiskeindustri og av frykten for arbeidsløshet i fiskeridistriktene. Spania, Portugal, Storbritannia, Frankrike og Irland er de største fiskerinasjonene i EU og de sluker ikke budskapet til grønnboka og fiskerikommissær Fischler uten videre. Tre av dem hører til stormaktene innen EU. De er ikke vant til å gi seg uten sverdslag. Det kan virke besnærende at ressurser som krysser nasjonale grenser slik fisk lett gjør forvaltes best om de kan forvaltes overnasjonalt. Til nå har ikke EU overbevist i den retningen. Nei til eu Skriftserien

16 4. Forurensningene Er EU svaret på miljøproblemene? Ozon største lyspunkt Det store lyspunktet gjelder ozonlaget. Det blir stadig tynnere. Men utslippene av stoffer som bryter ned ozonlaget i atmosfæren, er kraftig redusert. Utslippene er faktisk redusert langt mer enn statene har forplikta seg til gjennom internasjonale avtaler. Det er ett beklagelig unntak, og det er utslippene av haloner. De øker fortsatt. De samlede ozontruende utslippene nådde toppen i Men virkningene på ozonlaget vil vare i mange år. En regner med at ozonlaget først vil bygge seg opp igjen fra ca. 2035, og at et fullt gjenoppbygd ozonlag tidligst kan bli mulig i Denne lange perioden med økt ultrafiolett stråling vil øke omfanget av hudkreft drastisk. I 2055 venter Miljøagenturet 15 ganger så mange tilfelle av hudkreft som det var i Fordelingen av CO2-utslipp EU kom ut av Kyoto-forhandlingene i 1997 med en forpliktelse til å kutte utslippene av klimagasser med åtte prosent. Etter seige dragkamper ble EU-regjeringene i juni 1998 enige om hvor taket for utslipp skal legges i det enkelte EU-land. Sju EU-land påtok seg å kutte utslippene av klimagasser i forhold til nivået i Utenom Luxemburg som skal kutte med 28 prosent er det Tyskland og Danmark som skal kutte mest med 21 prosent. Deretter følger Østerrike med et kutt på 13 prosent, Storbritannia med 12,5 prosent og Nederland, Italia og Belgia med 6-7,5 prosent. (se tabell >) Finland og Frankrike kan få holde utslippene på nivået fra 1990, mens fem EU-land kan øke utslippene av klimagasser. Portugal og Hellas kan øke mest, med henholdsvis 27 og 25 prosent. Spania kan øke med 15 prosent, Irland med 13 og Sverige med 4 prosent. Når Sverige får anledning til å øke sine utslipp, skyldes det bl.a. at Sverige må ta i bruk andre energibærere for å erstatte CO2-fri atomkraft. Spania, Portugal, Irland og Hellas får øke sine utslipp fordi deres utslipp pr. innbygger foreløpig ligger langt under EUgjennomsnittet. Det kan se ut som om Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Sverige og Finland ligger godt an til å klare Kyoto-kravene sine i I Tyskland og Storbritannia krever det likevel at utslippene fortsatt går ned. I fjor (2000) økte utslippene med 2 prosent i Storbritannia, mens de var stabile i Tyskland. 14 Skriftserien 2-01 Nei til eu

17 Mer og mer drivhus EU står for 24 prosent av de samlede utslippene av drivhusgasser fra industrialiserte land. (USA står for 40 prosent.) EUs utslipp av drivhusgasser gikk ned med 4 prosent fra 1990 til Det skyldtes at utslippene gikk kraftig ned i Tyskland og Storbritannia, begge steder på grunn av svært spesielle forhold. I Tyskland gikk utslippene ned med 19 prosent og i Storbritannia med 14 prosent. I resten av EU økte utslippene. I Storbritannia har det skjedd en kraftig overgang fra kull til olje, gass og atomkraft, mens den tyske nedgangen i høy grad skyldes omstillingene i det gamle Øst-Tyskland etter samlingen av Tyskland i Store deler av industrien er nedlagt, samtidig som en skifta fra sterkt forurensende brunkull til steinkull, olje og gass. Slike brå overganger kan ikke gjentas. Utsiktene er derfor ikke gode. I Kyoto påtok EU seg å redusere utslippene av drivhusgasser med 8 prosent fram til EUs miljøagentur regner med at utslippene i stedet vil øke med 6 prosent. De fleste EU-land ligger an til å sprenge Kyoto-kravet ganske kraftig. Det gjelder Italia, Spania, Portugal, Nederland, Belgia, Østerrike, Hellas, Irland og Danmark. Fram til 2050 kan utslippene av kulldioksid øke så mye som 45 prosent i følge «Miljøsignaler 2001». Dette er dramatisk sett i lys av at drivhusbelastningen, i følge Miljøagenturet, antakelig burde senkes med prosent dersom en skal gjenopprette en form for økologisk drivhusbalanse innen år Endringer i utslipp av klimagasser i forhold til Kyoto-kravene Endringer i prosent Kyoto-kravet: Luxemburg - 43,3 % - 28 % Tyskland - 18,7 % - 21 % Danmark - 4,6 % - 21 % Østerrike + 2,6 % - 13 % Storbritannia - 14,0 % - 12,5 % Belgia + 2,8 % - 7,5 % Italia + 4,4 % - 6,5 % Nederland + 6,1 % - 6 % Frankrike - 0,2 % 0 % Finland - 1,1 % 0 % Sverige + 1,5 % + 4 % Irland + 22,1 % + 13 % Spania + 23,2 % + 15 % Hellas + 16,9 % + 25 % Portugal + 22,4 % + 27 % EU totalt - 4,0 % - 8 % Nei til eu Skriftserien

18 Noe reinere luft Utslippene fra stasjonære kilder er generelt gått ned. Derimot øker utslippene fra transporten, både fra veitransport, luftfart og skipsfart. Den samlede belastningen på miljøet er likevel noe redusert. Det skyldes særlig at utslippene av svoveldioksid er falt i de fleste land. Dermed reduseres omfanget av sur nedbør. Derimot er alle EUs grenseverdier for sommertåke (smog) i byer overskredet hvert år etter Partikkelforurensing fører til mange dødsfall i EUs storbyer. Anslaget fra Miljøagenturet er slike dødsfall i året. Rapporten fra 1999 fastslår at den samlede forurensing via luft, vann, mat, andre forbruksvarer og bygninger «i betydelig grad» kan bidra til astma, allergier, matforgiftning, visse typer kreft og nedbrytning av immunforsvaret. Flere reine elver, men Tallet på svært forurensede elver er falt betydelig. Det skyldes at industriutslippene er gått kraftig ned og at det skjer langt mer effektiv rensing av kloakk fra byene. Utslippene fra landbruket er derimot like store som før. Plantevernmidler og kunstgjødsel forurenser både grunnvann og overflatevann i mange EU-land. Nitrat i grunnvann er blitt et særlig stort problem i Nederland og Danmark. I elvene er det like mye nitrat som før. Dette bidrar til at grunne kystfarvann overbelastes av næringsproduksjon (eutrofiering). Stadig mer avfall Det blir stadig mer avfall, og avfallet transporteres stadig lengre. Mange steder har kildesortering redusert avfallsmengden til en tredel av hva den ellers ville vært, og gjenbruk av glass og papir øker for hvert år. Likevel øker den samlede avfallsmengden også av glass- og papiravfall. I 1995 ble det produsert 3,5 tonn avfall per innbygger i EU. Husholdningsavfallet utgjorde ca. 600 kilo per. innbygger. Det er bare i Tyskland og Nederland at avfallsmengden øker mindre enn den økonomiske veksten skulle tilsi. Avfallet blir dessuten stadig giftigere. Etter Eurostats registreringer har det giftige avfallet passert 27 millioner tonn, og tallet øker fra år til år. Mer effektiv rensing fører til et nytt miljøproblem: renseanlegga produsere store mengder forurensa slam, med stort innslag bl.a. av tungmetaller. Hvordan skal det lagres, eventuelt brukes, slik at det ikke oppstår ny avrenning til jord og vann? For tre fjerdedeler av kjemikaliene på markedet er det ikke en gang mulig å sette opp noen risikovurdering: det fins ikke noen analyser av hvilken giftfare eller annen miljøfare de representerer. Radioaktivitet overalt? Et direktiv om atomavfall kan gjøre hele Europa til avfallsplass for radioaktivt avfall. Det dreier seg om et EURATOM-direktiv som ble vedtatt av EU 16. mars 1996 og som innen mai 2000 skulle være innarbeidd i nasjonal lovgivning i alle EU-land. Prøvesprengninger og kjernekraftverk har det siste halve århundret pro- 16 Skriftserien 2-01 Nei til eu

19 EU og radioaktiv avfall Hva gjør du hvis du har en masse avfall som er så radioaktivt at du ikke kan gjemme det bort på en betryggende måte? Du sprer det så tynt utover at det ikke blir spesielt mye radioaktivitet noe sted! Det er slik EU har tenkt å løse en del av avfallsproblemet fra kjernekraftverkene. dusert en serie med radioaktive stoffer som ikke fins i naturen. Det dreier seg om radioaktive isotoper (varianter av stoffer) som i normal tilstand ikke er radioaktive. Noen av dem er så radioaktive at de kan gi store helseskader sjøl i ekstremt små doser, f.eks. isotoper som strontium 90, cesium 137 og plutonium 239. Kjernekraftverk bruker bl.a. uran som råstoff, og noe av avfallet er det en kan kalle «oppbrukt» uran. Annet radioaktivt avfall oppstår når kjernekraftanlegg skal avvikles. Da er det store mengder radioaktivt metall i vegger og annet utstyr innen i anlegget. Lavaktivt og ikke-aktivt EURATOM-direktivet trekker ei grense mellom avfall som er «lavaktivt» og avfall som er «ikke-aktivt». Det lavaktive avfallet skal fortsatt lagres mest mulig betryggende, mens det ikke-aktive skal behandles som vanlig avfall. Det kan derfor spres nesten hvor som helst, på søppelfyllinger, på veiene våre som fyllmasse, opp i lufta gjennom forbrenning, gjennom vanlige forbruksvarer ved gjenbruk av metallskrap. Radioaktivt uranavfall fra kjernekraftverk er brukt av USA i panserbrytende granater både i Irak og i Jugoslavia. Betegnelsen «ikke-aktiv» er villedende. Det betyr på ingen måte at avfallet ikke er radioaktivt. Det betyr bare at radioaktiviteten er under noen fastlagte grenseverdier. Mer blir «ufarlig» EURATOM-direktivet setter grenseverdiene langt høyere enn de som har vært brukt før til dels flere hundre ganger høyere. Dermed blir langt mer avfall definert som «ikke-aktivt» og dermed ufarlig. Det er da også meningen. Avfallet fra kjernekraftverkene hoper seg opp i stadig større mengder, og det blir stadig dyrere å lagre det på betryggende vis. Alle land med kjernekraftverk strever med det samme problemet. Radioaktivt avfall blir støpt inn i ulike typer materiale, foreslått lagra i djupe gruvesjakter, i rom utsprengt i stabilt grunnfjell, til og med foreslått sendt ut i verdensrommet. Siden mange radioaktive stoffer vil være radioaktive i tusenvis av år, har en til nå ikke funnet noen betryggende lagringsmåte. Da heller spre radioaktiviteten jamt utover slik at ingen lenger kan dokumentere at avfallet fører til alvorlige helseskader! Nei til eu Skriftserien

20 Ikke til mat og leker Forkjemperne for slike løsninger hevder at menneskeskapt radioaktivitet er ufarlig hvis den er mindre enn den naturlige bakgrunnsstrålingen, den som treffer oss fra verdensrommet uansett hva vi gjør. Dette er svært omstridt. Mange hevder at enhver økning av radioaktiviteten er skadelig uansett hvor liten økningen er. Det viser seg f.eks. at rundt kjernekraftverk er hyppigheten av leukemi hos barn høyere enn det normale uansett hvor lite målbar radioaktivitet som lekker ut av kjernekraftverket. Det paradoksale er at det avfallet som skal være så ufarlig, kan brukes til alt bare ikke til mat, leker, kosmetikk eller smykker. Det forbyr EURA- TOM-direktivet. Så er det kanskje litt farlig likevel? 5. Trygg mat? Rundt omkring i verden organiseres det stadig kraftigere forbruker-aksjoner mot den maten som tilbys. Mange forbrukere føler uro overfor alt matvarene utsettes for av genspleising, hormonbruk, antibiotika, radioaktiv bestråling og tilsettingsstoffer. Etter andre verdenskrig har landbruket i de fleste EU-land blitt kraftig industrialisert. Rask vekst i husdyrhold var bygd på import av billig fôr fra Asia, Latin-Amerika og Afrika. Men sammen med fôret fikk også en rekke smittekilder, bl.a. salmonellabakterier, fotfeste i det europeiske industrilandbruket. Rundt 1970 bestemte de nordiske land seg for å den nye smittesituasjonen på alvor. Streng overvåking av fôr og stamme importregler for levende dyr, matvarer og fôr fikk situasjonen under kontroll. Andre land i Europa satte ikke inn slike tiltak og fikk utover på 1980-tallet store problemer med smittestoff i kjøtt og egg. Salmonellabakterier og den såkalte «hamburgerbakterien» (en E.Coli-variant) er eksempler på bakterier som spredte seg kraftig overalt i EU-/EØSområdet utafor Skandinavia (minus Danmark). Siden antibiotika mange steder ble brukt som tilsetning i fôr for å få husdyr til å vokse fortere, fikk en også bakterier som var resistente mot antibiotika. Multiresistente salmonellabakterier er nå vanlige i mange land, også i Norge. (Eystein Skjerve i Nei til EUs motmelding til regjeringens Europamelding) Verdens helseorganisasjon, WHO, karakteriserte utviklingen som dramatisk så tidlig som i årsrapporten for 1996: «Verden står på stupet av en global krise i forhold til smittsomme sykdommer». I kappløpet mellom bakterier og mennesker utvikler bakteriene resistens raskere enn forskerne klarer å utvikle nye typer antibiotika. Dette gjelder også sjukdommer som smitter gjennom mat. Utover på 1990-tallet måtte EU flere ganger ty til kraftig nedslakting av husdyr på grunn av smittsomme dyresjukdommer. Utbrudd av svinepest førte til at millioner av gris måtte slaktes i Tyskland, Nederland og Belgia. Millioner av storfe er slakta i Storbritannia, Frankrike og Nederland på grunn av munn-og-klovsjuke. 18 Skriftserien 2-01 Nei til eu

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Nei til EU www.neitileu.no Oslo 22.08.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Vi viser til Europautredningens

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Redd miljøet: Gjør noe!

Redd miljøet: Gjør noe! Redd miljøet: Gjør noe! Er du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høre tomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egne hender! Du kan bidra. Sammen med venner og familie kan du gjøre en forskjell!

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk DinE Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk dekkspor Hvilke dekkspor etterlater du deg? Det er dekk som får verden til å rulle Alt du ser

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging?

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Presentasjon på Kommuneplankonferansen 2012 Kommuneplanlegging som ekstremsport Kommuneplanlegging som ekstremsport Voss

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer