Nordlandssykehuset. Sykehus som nettverk kvalitet i sentrum og kvalitet i linje.

Transkript

1 Nordlandssykehuset Sykehus som nettverk kvalitet i sentrum og kvalitet i linje. Nordlandssykehuset HF Fra nettsidene: Nordlandssykehuset er Nord Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus. Sykehuset har både lokale, fylkesdekkende og landsdelsdekkende funksjoner. Helseforetaket har lokalsykehusfunksjoner for Salten (Bodø), Lofoten og Vesterålen, fylkesdekkende funksjoner innen innen medisin, kirurgi og psykiatri. Det samme gjelder flere andre kliniske fag og laboratoriespesialiteter. Regionalt senter for spiseforstyrrelser for voksne og Regionalt senter for sykelig overvekt mottar pasienter fra hele Nord Norge. Nordlandssykehusets primærområde er regionene Salten (Bodø), Lofoten og Vesterålen med ca innbyggere. De største sykehusene innenfor både somatikk og psykiatri ligger i Bodø. Her ligger også Salten distriktspsykiatriske senter (DPS). Lokalsykehus og distriktspsykiatriske sentre finnes også i Lofoten og Vesterålen. Nordlandssykehuset bygger helt nytt lokalsykehus i Vesterålen. I Bodø bygges nytt sykehus i en kombinasjon av nybygg og modernisering av gammel bygningsmasse. Ferdig sykehus skal stå klart i

2 Nøkkeltall Nordlandssykehuset består av tre somatiske sykehus; Bodø, Vesterålen og Lofoten: Nordlandssykehuset er midt oppe i store utbygninger både i Bodø og Vesterålen med samlede investeringer på 4,6 milliarder kroner. Nytt sykehus i Vesterålen/Stokmarknes åpnes i august Kombineres med et utviklingsprogram der pasientforløpene defineres og omstruktureres i forkant pågående arbeid som ser på 60 pasientforløp. 2

3 Organisering Nordlandssykehuset ble reorganisert i 2007 med gjennomgående klinikker og uten stedlig ledelse i Vesterålen og Lofoten. Direktør og klinikkleder (i rotasjon) reiser til Vesterålen og Lofoten klinikkleder skal være der minst en gang i måneden. Ordningen er eksternt evaluert, og ordningen videreføres. Det ytres ønske fra flere hold blant annet fra lokalpolitikere om økt tilstedeværelse av ledelse på alle lokalisasjoner. Det pekes på at veien til leder og avgjørelser på små problemer på stedet kan bli lang. Åtte Klinikker Prehospital klinikk Akuttmedisinsk klinikk Diagnostisk klinikk Hode og bevegelsesklinikk Kvinne /barnklinikk Kirurgisk og ortopedisk klinikk Medisinsk klinikk Psykisk helse og rus To senter Drift og eiendom Utbygging Administrative stabsavdelinger HR Økonomi Forskning og pasientsikkerhet Kommunikasjon Samhandling Kvalitetssystem, IKT og prosesstøtte Nye sykehusbygg Organisering Nordlandssykehuset får 25 medisinerstudenter fra siste studieår utplassert fra Tromsø viktig for både studenter og sykehus, rekruttering og utvikling. 3

4 Et vennlig sykehus Nordlandssykehuset skåret gjennomsnittlig på PasOpp undersøkelsen i Sykehuset ønsker å forbedre dette fordi kultur i relasjonen til pasienter vil henge nært sammen med kultur i forholdet mellom ansatte. Samtidig ser man at PasOpp ikke er egnet for forbedringsarbeid før man kan bryte resultatene ned til enhetsnivå og dette arbeidet har startet. Sykehuset har fire prosjekter for et vennligere sykehus: 1. Oppmerksom vennlighet i somatiske sengeposter Dette delprosjektet har som fokus kulturen i sengeposten, med vekt på hvordan ansatte forholder seg til pasientene på sengepostene og til hverandre. Målet er høy tilfredshet både hos pasienter og ansatte ved at pasientene blir behandlet på en optimal måte både menneskelig, medisinsk og servicemessig. Prosjektet retter særlig oppmerksomhet rundt pasientens velkomstsamtale der forventningsavklaring er et viktig punkt før oppholdet ender med en avslutningssamtale. Dette er gode og litt annerledes begreper for en aktivitet som finner sted mange steder, og kan åpne både for bedre kvalitet/opplevelse under oppholdet og en mulighet for å fange opp den individuelle pasients erfaring i forbedringsarbeidet. 2. Estetikk og matkultur (pent, ryddig, rent og bra mat) Pene, rene og gode omgivelser og innbydende, god og sunn mat betyr mye for pasientene. Sykehuset sier de har et forbedringspotensiale her. I dette delprosjektet inngår tre underprosjekter: a. kunst/utsmykking, b. ryddighet/renhold i posten og c. mat. 3. God lege pasientkommunikasjon Dette delprosjektet har nær relasjon til delprosjekt 1. God kommunikasjon er sentralt for pasienttilfredshet, behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. 4. Innføring og oppfølging av nyansatte Måten den nyansatte tas imot på og følges opp er svært viktig for kompetanseutvikling, trygghet og tilegnelse av det beste i stedlig kultur. 4

5 Faglig samarbeid i nettverk Den største utfordringen for Nordlandssykehuset er å opprettholde et bredt tjenestetilbud som sentralsykehus og samtidig bidra til å utvikle lokalsykehusene i Lofoten og Vesterålen. Nettverk og samarbeid Foretaksinternt Klinikkorganisering over de tre sykehuslokalisasjonene Ekte gjennomgående ledelse i indremedisin Indirekte gjennomgående ledelse i kirurgi Få (1 2) fast ansatte kirurger med generellkirurgisk vaktkompetanse i både Lofoten og Vesterålen et problem for virksomheten på kort og lang sikt God bemanning av faste spesialister i indremedisin i Ve også fast nevrolog overtar lokalsykehusrehabilitering fra Lødingen Gynekologbemanning stabilisert ved fødeavdelingen i Vesterålen avhengig av innleie for å dekke keisersnittsberedskap ved fødestuen i Lofoten holdepunkt for variabel praksis (keisersnitt) Få faste spesialister i indremedisin i Lofoten også her muligens variasjon i praksis meget krevende beleggssituasjon i med sengepost Systematisk ambulering innen barnemedisin, urologi, ønh, nyremed, infeksjonsmedisin, kardiologi, øye All psykiatri samlet i én klinikk utgjør ca 1/3 av foretaket Innen kreftbehandling er det en kontinuerlig balansering mellom å utvikle tjenestetilbudet innen eksisterende funksjonsfordeling og å opprettholde kreftbehandling og kreftkirurgi som viktig basis for andre behandlinger som for eksempel akuttkirurgi og traumebehandling. Nordlandsykehuset ser det også viktig å utvikle tilbudet til den generelle indremedisinske pasienten her er det høyt belegg og kort liggetid og en andel på akutte innleggelser helt opp i 90 prosent på lokalsykehusene. 5

6 Innen hele somatikken i Vesterålen er det tett samarbeid med primærhelsetjenesten legene kjenner hverandre, har felles prosedyrer og komplett kontaktinformasjon (fastleger og sykehusleger, direkte linje og mobil) slik at det er både lett og ønskelig å diskutere felles pasienter. Erfaringsmøter der man ser sammen på henvisninger til og epikriser fra sykehuset er viktig for kvalitet og samarbeid, men det anses ikke alltid lett å få fastlegene til å møte. Nordlandssykehuset bruker 120 millioner kroner på reise 57 millioner på pasienter fra Vesterålen. En vurderer stadig hvordan finne den beste balanse mellom reiseutgifter versus lokal investering for å utvide behandlingstilbudet. Små sykehus er avhengige av godt samarbeid med andre. Det er også en forutsetning for robuste fagmiljøer å ha fag i nettverk. Kanskje er det bedre å finne god oppgavedeling enn å lete etter funksjonsfordeling. Psykisk helse og rus et desentralisert tilbud DPS ene skal være veien inn i psykiatrien men også veien ut av psykiatrien for pasienten. Dette gjelder også ved tvangsinnleggelser. Lofoten/Vesterålen var tidlig ute med å bygge ut en desentralisert modell for DPS, og har vært holdt frem som modell i mange sammenhenger. Å være tidlig ute har alltid en pris utpreget desentralisering har gjort det vanskelig å bemanne enhetene med kvalifisert personell fordi de må dekke flere enheter og derfor tilbringer for mye tid på veien i stedet for med pasienten. For sterk desentralisering medfører også at pasientgrunnlaget ble lite i forhold til kapasiteten og en glidning mot å løse kommunale oppgaver og for mye innsats for pasienter med lettere tilstander. Virksomheten er nå trukket noe mer inn til Vesterålen DPS. Antall fristbrudd er redusert fra 40 til 0 prosent. Kravet om komplette akutt team er vanskelig å realisere fullt ut i Vesterålen det er for få akutte hendinger til at de kan bruke standardmodeller fra større steder. Det brukes mye fast innleide leger og mye lederfokus og tid på å sikre at disse følger lokale prosedyrer. 2 innleide leger og 2 LIS leger er stammen. Oppskriften for å skape et robust fagmiljø er for Vesterålen DPS å ikke smøre for tynt. Samtidig ser de behovet for at primærhelsetjenestens kompetanse styrkes innen psykisk helsevern og rus. Lokal utdanning er viktig og må kunne skreddersys til lokale behov. På Vesterålen DPS prøver de ut psykiater som deltar i fastlegens konsultasjon med pasienten via telekonferanse. 6

7 Vesterålen DPS ga et klart budskap om at Norge ikke er likt det må gjøres lokale tilpasninger, og nasjonale mål og retningslinjer er ikke alltid anvendbare overalt. Prehospitale tjenester og akuttmedisinsk kjede Nordlandssykehuset har samlet to AMK sentraler til en. De har svært desentralisert ambulansetjeneste med medfølgende utfordringer knyttet til andel tid i beredskap versus aktive oppdrag og opprettholdelse av kompetanse. I løpet av 2014 legges det om til at turnuslege ikke tar imot pasientene alene i akuttmottaket i Bodø foreløpig er det ikke mulig å etablere slik ordning på lokalsykehusene. Ny spesialitetsstruktur og planer om å ha en standard hvor gastrokirurger skal være den vaktbærende spesialitet for kirurgisk akuttberedskap representerer en reell og uløst utfordring for øyeblikkelig hjelp beredskapen ved de små sykehusene. Et spesielt hensyn her er det faglige perspektivet om at øyeblikkelig 7

8 hjelp beredskapen må tuftes på elektiv virksomhet på dagtid. Altså at det man gjør på vakt må være virksomhet som har en klar parallell innen elektiv virksomhet på dagtid Arbeid med kvalitet Nordlandssykehuset har arbeidet målrettet for å bedre kvaliteten i lang tid, og med særlig oppmerksomhet etter uheldige saker i Da sykehuset fikk ny ledelse ble ansvar for kvalitet lagt i linje ved at viseadministrerende direktør (VAD) ble ansvarlig for kvalitet. Situasjonen under styresak Kvalitet og pasientsikkerhet sept 2010 Tiden ble opplevd som meget knapp direktørene skulle sitte i 6 mnd inntil kvalifisert ledelse var på plass. Det var ikke rom for en tradisjonell og langsom langsiktig prosess her skulle noe gjøres raskt foretaket var i krise! : A. Docmap skal tas i bruk fullt ut som kvalitetssystem i NLSH B. Trygg Kirurgi sjekklisten skal innføres C. Det gjennomføres innledende undersøkelse av ansattes holdninger til pasientsikkerhet D. Det gjennomføres innledende undersøkelse av sykehusdødelighet E. Standardisert sykehus dødelighetsrate og skadefrekvens per 1000 liggedøgn monitoreres F. Det innføres pasientsikkerhetsvisitter G. Det innføres avdelingsvise/seksjonsvise kvalitetsparametre H. Det skal utvikles en pasientsikkerhets score for NLSH I. Det skal brukes tverrfaglige team for gjennomgang av diagnostikk og behandling av kreftpasienter J. Det skal etableres systematisk bruk av komplikasjonsmøter i kjernevirksomheten ved NLSH K. Det utvikles en møteplan med innlagte tema og foredrag som underbygger og understøtter styrets kunnskap og involvering i kvalitetsarbeidet i foretaket. Kvalitet i praksis riktig prosess før riktig resultat Nordlandssykehuset har påvist at bruk av en enkel sjekkliste Trygg kirurgi kan føre til 40 prosent reduksjon av sykelighet etter operasjoner. Kurven under viser hvordan bruken har økt over tid til mellom 90 og 100 prosent i siste periode. 8

9 Trygg Kirurgi sjekklisten For full effekt krever arbeidsmåten tverrfaglig fokus teamet rundt pasienten må stoppe med det de driver med og sammen svare ut spørsmålene spørsmål som kan oppleves som banale. Bruksmåte Trygg Kirurgi sjekklisten Legger teamet ned alt arbeid mens lista gjennomgås? Ikke besvart 2 % Nei 44 % Ja 54 % NEI 26 % JA 74 % Ved å interessere seg for prosess og ikke enderesultat (sykelighet) så man at selv om sjekklisten ble brukt så ble de ikke brukt riktig og dette kunne korrigeres. Med et mer tradisjonelt fokus på endepunktet postoperativ sykelighet ville det tatt lenger tid, man ville antagelig ha observert mindre effekt av tiltaket med to mulige utkommer: at prosjektet ble avblåst eller at man måtte gjøre feilsøking og starte på nytt. Er det slik at vi for ofte bruker resultatmål og ikke prosessmål? 9

10 Gjennomgang av kvalitet i pasientjournaler (Global Trigger Tool (GTT)) Gjøres ofte på et utvalg Nordlandssykehuset kjører GTT gjennomgang av 1680 journaler per år, ca 8 prosent av alle opphold. Dette gir resultatdata for alle relevante enheter i foretaket slik at den enkelte enhet kan identifisere egne pasientskader. Måling av pasientskader Global Trigger Tool Andelen innleggelser med minst en pasientskade i perioden januar 2010 juli 2013 for hele Nordlandssykehuset HF NLSH totalt Trend NLSH halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår 2013 Pasientsikkerhetsvisitter Sykehusledelsen går egne pasientsikkerhetsvisitter på avdelingene. Der møter de et utvalg ansatte og diskuterer tiltak og muligheter for forbedring. Metoden har spredd seg til andre sykehus Tiltak blir definert, ansvar fordelt og tiltakene blir fulgt opp. 10

11 Ute av syne ute av sinn kvalitet på tavler Ledelsen bruker tavler på enhetene der de kvalitetstiltakene man jobber med synliggjøres og følges opp. Tavlene minner hele organisasjonen på at dette er prioritert. Dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet Foretakets Dashbord for kvalitet og pasientsikkerhet Nordlandssykehuset tar kvalitet på alvor, og viser hvor mye det krever av tid, ledelsesfokus og mot til å være åpne for å oppnå endring. Det arbeides med kvalitet i bred forstand fra pasientopplevelser og vennlig sykehus til harde data på sykelighet og dødelighet. Slik oppsummerer de selv status: 11

12 Kompetanse og bemanning Det er krevende å rekruttere tilstrekkelig bemanning, særlig spesialister innen anestesi og kirurgi, men også indremedisin. Problemene er særlig uttalt på lokalsykehusene, slik at en på tross av systematisk arbeid med ambulering i stor grad må benytte seg av vikarstafetter. Det innebærer kjente utfordringer både på kvalitet og mulighet for å drive utviklingsarbeid. Hørt i Vesterålen: med to faste kirurger er det slik at hvis vi må leie inn en vikar fordi en er syk så har vi 50 prosent vikarer. Tenk om vi i stedet kunne fått en vikar fra Bodø og at de leide inn den eksterne. Da ville vi hatt 0 prosent vikarer og Bodø ville hatt 15 prosent. Er dette en god ide? Det vil kreve noe ekstra å opprettholde kvalitet og kompetanse i de minste lokalsykehusene. Vi har ikke noe imot å være lillebror bare storebror bryr seg om oss. Så er det ikke så lett for storebror som heller ikke har ressursoverskudd. Burde storebror/sentralsykehuset hatt en liten ekstra reserve ressurser (les personell) koblet til et klarere ansvar for lillebror? Kompetanse kan flyttes i sykehus og ut av sykehus: Helse Nords handlingsplan for diabetes Arbeidet med bedre diabetesomsorg startet rundt 2006 i erkjennelsen av at disse pasientene fikk for tilfeldig og ustrukturert behandling i sykehusene. Gjennom første fase av arbeidet ble det etablert diabetes team med ansvarlig overlege og sykepleier. Det ble også etablert fagnettverk for diabetes. 8 millioner kroner per år ble investert i denne satsningen mellom 2008 og 2013, og diabetes blir nå brukt som modellsykdom for behandlingstilbudet til andre mennesker med kronisk sykdom. Fellesretningslinjer og elektronisk diabetesjournal er gjennomført ved alle sykehusene. Dette ga grunnlag for å sette mål for behandlingen og følge opp pasienten i hele forløpet Det er vanskelig å bli bedre om du ikke vet hva du gjør ( Tor Claudi). Nå trekkes også primærhelsetjenesten systematisk med igjen for å kunne legge til rette for bedre håndtering av en stor pasientgruppe utenfor spesialisthelsetjenesten. Det arrangeres Diabetesmøter i samtlige kommuner i lokalsykehusområdet der fastleger, 12

13 medarbeidere på legekontorene, ansatte i hjemmetjenesten og andre interesserte helsearbeidere inviteres til gratis kurs. Samtidig arrangeres startkurs for pasienter og kveldsmøter i lokalforeningene av Diabetesforbundet. Opplegget gjennomføres i alle kommuner i lokalsykehusområdet. Helsepersonellkurset Velkommen /introduksjon v/ overlege NLSH Tor Claudi Diabetes; klassifisering, epidemiologi, v/ Tor Claudi Kurs ansatte i kommunehelsetjenesten: forebygging Brukersynspunkt på v/ Jan Robert Aalstad diabetesomsorgen Diabetesaksjon i Nord Norge NDF v/ prosjektleder NDF Gøril Klette Fysakprosjektet i v/ Fysak koordinatorer Steigen/Hamarøy/Tysfjord kommune Kaffepause m/enkel servering Måling av blodsukker; på legekontor og i hjemmetjenesten v/ lab. konsulent i NOKLUS Rigmor Lind Insulintyper og injeksjonsteknikk v/ diabetessykepleier NLSH Trine Selnes Pause Mat og diabetes v/ klinisk ernæringsfysiolog NFK Kari Hege Mortensen Legekurset Velkommen /introduksjon v/ overlege NLSH Tor Claudi Diabetes; klassifisering, v/ Tor Claudi Kurs for epidemiologi, allmennleger: (6 kurstimer/poeng) forebygging Brukersynspunkt på v/ Jan Robert Aalstad diabetesomsorgen Diabetesaksjon i Nord Norge NDF v/ prosjektleder NDF Gøril Klette Fysakprosjektet i Steigen/Hamarøy/Tysfjord kommune v/ Fysak koordinatorer Kaffepause m/enkel servering Diagnostikk v/ Tor Claudi NOKLUS diabetesjournal v/ Tor Claudi Tablettbehandling v/ Tor Claudi Insulinbehandling v/ Tor Claudi Behandling av hypertensjon, hyperkolesterolemi og albuminuri v/ Tor Claudi Mest spennende er kanskje at det gjennomføres felleskonsultasjoner med pasient, spesialist og fastlege eller grupper av fastleger. Etter å ha gjennomført kurs i seks av tolv kommuner har over 400 helsepersonell, 52 fastleger og turnuskandidater og 300 pasienter deltatt og tilbakemeldingene er (selvsagt) gode. Pasientenes rolle brukermedvirkning Samarbeidet beskrives som godt med tydelig kontakt i foretaksledelsen. Utfordringen her som de fleste andre steder synes å være å komme fra medvirkning på system til individnivå. Registrering av pasientopplevd kvalitet på avdelingsnivå vil kunne endre dette. 13

14 Samhandling med kommunene Nordlandssykehuset opplever foreløpig liten effekt av KAD senger (Kommunal akutt døgnenhet) i kommunene. Men samhandlingsreformen virker: liggedøgn for utskrivingsklare er redusert fra om lag 8000 i 2011 til rundt 900 i 2012 og Samhandling er definert ansvar i sykehusets ledergruppe. Samarbeidet med kommunene (21) er nå organisert i et overordnet samarbeidsorgan. Det arrangeres fagdager for helsepersonell, erfaringsmøter med kommunene og en årlig samhandlingskonferanse. Kommunene melder om at de blir tatt på alvor og partene oppfatter seg som likeverdige partnere som jobber for felles mål. Nordlandssykehuset bidrar aktivt til kompetanseutvikling i kommunene en forutsetning for at man skal kunne realisere samhandlingsreformen blant annet ved å tilby omfattende hospiteringsordning. OPPSUMMERING Nordlandssykehuset arbeider særlig aktivt og systematisk med kvalitet. Her det mye å lære og mange eksempler å hente også for andre helseforetak. Redigert av Andreas Moan, Spesialrådgiver dr. med. Andreas.moan@hod.dep.no 14