Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave"

Transkript

1 U-NYTT Malawi: Afrikas varme hjerte Vannpumpe gir økt matproduksjon Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave

2 Konsensus? I forrige nummer av U-nytt snakket vi litt om Stortingsmelding 35, Utviklingsmeldingen. Dette er et viktig dokument fra Regjeringen, og skal opp til diskusjon i Stortinget i oktober. I Utviklingsfondet har vi studert Utviklingsmeldingen grundig, og leverte i august en høringsuttalelse til Utenrikskomiteen. Et av våre viktigste ankepunkter er mot en av hovedforutsetningene for hele meldingen, nemlig utsagnet om at det nå er en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken (s. 8). Dette er ikke korrekt. Det finnes mange meningsforskjeller og forskjellige tilnærminger til utfordringene som ligger i økende fattigdom i Afrika, barnedødelighet, underutvikling og et stadig større gap mellom de rike og de fattige i verden. Denne debatten vil pågå så lenge situasjonen ikke blir radikalt bedre. Det finnes ingen internasjonal konsensus i utviklingspolitikken. Derimot finnes det noe som kalles Washingtonkonsensusen, som blant annet foreskriver økende liberalisering og økonomisk globalisering som nøkler til fattigdomsbekjempelse. Washington-konsensusen lever fortsatt i beste velgående i både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), til tross for en viss bevegelse de senere årene. Vi mener at Norge aktivt bør uttrykke sin uenighet mot Verdensbanken og IMFs markedsfuntamentalisme, som har vist seg å være katastrofal for de fleste av de landene som har blitt utsatt for de nyliberale hestekurene. Washington-konsensusen var et forsøk på å erklære debatten om samfunnsøkonomiske mål og midler for avsluttet. The end of history, kalte historikeren Francis Fukuyama dette, i 90-tallets gledesrus over Sovjetunionens fall. Nå var alle enige om at markedsliberalismen skulle løse verdens problemer. I ettertid er det lett å se at dette var et ideologisk forsøk på å innføre markedsfundamentalisme i stor skala. Om noe er lært av de siste årenes ideologiske basketak, burde det være at det ikke finnes én oppskrift på utvikling. Dette burde fordre en viss ydmykhet i forhold til absolutte sannheter. Kun et mangfold av lokale strategier kan la fattige selv styre sin egen utvikling. Vi ønsker at Stortingmeldingen om utvikling skal fremme slikt mangfold. Arvid Solheim Forsidebildet er fra Malawi. Se s 4-5 for mer informasjon. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet Solidaritetskonsert Cato Salsa Experience (bildet), Tungtvann, Ravi & Dj Løv, og Are Kalvø stiller opp for Utviklingsfondet. Ungdomsgruppe i Utviklingsfondet Helga 3-5. september var ca 90 ungdommer var samlet til Stormøte i de splitter nye konferanselokalene som Utviklingsfondet disponerer i Grensen 9B. Ungdommene diskuterte miljø og globalisering, internasjonal handel, og en rekke andre temaer. Viktigst av alt var at Stormøtet offisielt markerte etableringen av en ungdomsgruppe i Utviklingsfondet. Det ble etablert seks arbeidsgrupper som skal drive arbeidet framover, i tillegg til en Kjernegruppe som skal koordinere. Mer informasjon: Ungdomskoordinator ansatt Aina Grødahl (26) begynte 26. juli som koordinator for Utviklingsfondets nye ungdomsgruppe. Hun er ansatt i 40 prosents stilling, og vil ha hovedansvaret for det praktiske og administrative arbeidet knyttet til ungdomsgruppa. Hun er også et bindeledd mellom staben og ungdomsgruppa. Aina er utdannet lærer med fordypning i utviklingsstudier. Hun sitter i Arbeidsutvalget i Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), der hun tidligere har vært leder for lokallaget på Høgskolen i Oslo. «Supermakt» er tema for den årlige Globaliseringskonferansen, som i år går av stabelen oktober på Samfunnshuset og Sentrum Scene i Oslo. Også i år vil over tusen mennesker delta i diskusjoner om globalisering, utvikling og andre dagsaktuelle spørsmål. Utviklingsfondet arrangerer flere seminarer, og oppfordrer alle til å delta. Nytt av året er at vi også arrangerer konsert. Kjente artister som Cato Salsa Experience, Tungtvann, Ravi & Dj Løv og Are Kalvø vil bidra til en fantastisk kveld. I tillegg kan vi love noen store overraskelsesgjester. Tema for kvelden er Malawi og Utviklingsfondets prosjekter der. Les mer om dette på s 4-5. Overskuddet fra konserten går til Utviklingsfondets arbeid. Så bli med på Superkonsert på Rockefeller 22. oktober! Dørene åpner klokken Billetter koster 200,-, men deltakere på Globaliseringskonferansen får 50,- rabatt. eller ring for mer info Øverst: Fra Stormøtet. Nederst: Ungdomskoordinator Aina Grødahl. Foto: Bjørn Heger/Utviklingsfondet 2

3 Matsikkerhet I hvert U-nytt i 2004 presenterer vi Utviklingsfondets fire fagprogrammer. Biologisk mangfold og Tørrland var i nr 1 og 2; nå er det Matsikkerhet som står for tur. I julenummeret kan du lese om Sivilt samfunn-programmet. Teff er det viktigste kornslaget for fattige bønder i høylandet nord i Etiopia. Foto: Plaza/Halland/Utviklingsfondet Flertallet av verdens fattige og underernærte i verden bor på landsbygda og er knyttet til landbruket. Til tross for at det produseres nok mat i verden til alle, er det ca 840 millioner mennesker som sulter eller er kronisk underernærte. Antallet har økt de siste årene. Hver dag dør ca mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker. Det er behov for økt matproduksjon i årene framover. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, mener det er behov for 50 prosent økning i matproduksjonen de neste 30 årene for å bekjempe sult, dekke opp for endringer i kosthold og økt befolkning. De fattigste landene og utviklingslandene samlet er de siste ti årene blitt netto importører av både mat og andre landbruksprodukter. Tvungen import og dumping av sterkt subsidierte landbruksvarer fra de rike landene har ødelagt for lokal produksjon. Internasjonale finansinstitusjoner har presset landene til å innrette mye av produksjonen på eksport for å skaffe valuta, men prisutviklingen på tropiske produkter har vært svært negativ. Om prisutviklingen hadde vært den samme som for industrivarer siden 1980, hadde utviklingslandene hatt en ekstra valutainntekt per år på ca 250 milliarder dollar, ca fem ganger den totale bistanden fra de rike landene til utviklingsland. Mange utviklingsland og internasjonale bistandsdaktører har også i mange år neglisjert landbruket. Mye av verdens landbruksproduksjon er ikke bærekraftig. Jorda pines og forgiftes gjennom bruk av store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Store områder ødelegges av erosjon, bl.a. fordi jorda legges åpen gjennom ensidig produksjon. Overforbruk av vann slik at grunnvannstanden reduseres, er også et dramatisk problem i mange områder. Arbeidet for matsikkerhet og et bærekraftig landbruk står helt sentralt i arbeidet til Utviklingsfondet. De fleste av prosjektene som støttes på grasrota er direkte knyttet til å øke den lokale matsikkerheten. I tillegg arbeider Utviklingsfondet sammen med sine partnerorganisasjoner i Sør politisk, for å endre politikk og rammebetingelser som har betydning for matsikkerheten. Vi arbeider blant annet med handelsspørsmål i Verdens handelsorganisasjon (WTO), ulike prosesser i FN, og er en av initiativtakerne til en internasjonal kampanje for mer og bedre bistand til landbruket i utviklingsland. Matsikkerhet Den mest anerkjente definisjonen av matsikkerhet stammer fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: Matsikkerhet er oppnådd når alle til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang på mat, i en mengde og kvalitet tilstrekkelig til å tilfredsstille deres diettmessige behov og preferanser, som også danner grunnlaget for et aktivt liv og god helse Matsuverenitet Matsuverenitet er et prinsipp som har fått stadig større oppslutning de senere årene, og som Utviklingsfondet også støtter. Prinsippet ble lansert av den internasjonale bondeorganisasjonen Via Campesina. Slik ble det definert av forumet for frivillige organisasjoner under Verdens mattoppmøte i 2002: Matsuverenitet er retten til folk, lokalsamfunn og land til å definere sin egen landbruks-, arbeids-, fiskeri-, mat- og jordpolitikk som er økologisk, sosialt og økonomisk passende for deres unike forhold. Det inkluderer den virkelige retten til å produsere mat, noe som også omfatter at alle mennesker har rett til trygg, næringsrik og kulturelt passende mat, til matproduserende ressurser og muligheten til å beskytte seg selv og sine samfunn. 3

4 Malawi Oxfam Malawi: En utviklingsmaskin Når Utviklingsfondets partner Oxfam Malawi setter alle kluter til, lar ikke resultatene vente på seg. Allerede det første året merker landsbyene klare forbedringer. I løpet av kun noen få år, endres faktisk et helt lokalsamfunn. Christoffer Ringnes Klyve (tekst og foto) Chisinlcha, Shire Highlands, Malawi: Etter en lang biltur på humpete og støvete veier, blir vi møtt av syngende og dansende kvinner, når vi går ut av bilen. Malawi kalles ikke Afrikas varme hjerte for ingenting, og fattigdom er ikke noe hinder for gjestfrihet. Etter litt forsiktig oppmuntring, begynner lederen for landsbyens utviklingskomité, Yvonne Banda, å fortelle om hva de har gjort så langt. Gradvis kommer hun mer og mer på gli, oppmuntret av de andre kvinnene og mennene som er til stede. Aller først hadde vi et allmøte over flere dager. Innbyggerne i landsbyen, sammen med folk fra Oxfam og en offentlig landbruksveileder, laget en liste over de viktigste utfordringene vi står overfor. Deretter prioriterte vi disse etter viktighet, og med hjelp fra Oxfam laget vi en plan for hvordan vi kunne løse disse problemene, sier hun. På bistandens stammespråk kalles dette Participatory Rural Appraisal, eller bare PRA. Det sentrale her, er å la lokalbefolkningen selv identifisere problemene og løsningene på dem. Landsbyen Chisinlcha fikk være med i Oxfams program for et års tid siden, da Utviklingsfondet begynte å støtte programmet. PRAen var det første som skjedde. Etter å ha gjennomført over 100 PRAer i Mulanje-distriktet, kan vi forutsi ganske nøyaktig hvilke utfordringer en landsby vil identifisere. Det handler stort sett om dårlig matsikkerhet og ernæring, dårlig vann, aids og dårlig tilgang til lokale og nasjonale markeder. Likevel går vi gjennom hele prosessen hver gang, slik at innbyggerne selv kommer fram til resultatet. Dette gjør at folk selv føler større ansvar for å løse problemene enn tilfellet ville vært om en ekstern «ekspert» kom inn og fortalte landsbyen hva som var problemene og hvordan de skulle løses. I tillegg er det ikke alle problemene vi kan hjelpe til med å løse, og da er det viktig at vi synliggjør det med en gang, sier John Makina som leder Oxfams program i Shire Highlands. Lite mat og dårlig vann I Chisinlcha var det største problemet dårlig matsikkerhet, blant annet på grunn av tørke. Oxfam kan ikke gjøre noe med været, men de kan gi såkorn og opplæring Kvinner har viktige posisjoner i landsbyutviklingskomiteene som får ansvaret for gjennomføringen av Oxfams prosjekter 4

5 Afrikas varme hjerte i hvordan de kan dyrke matvekster som tåler tørke bedre, og de kan gi opplæring i ulike teknikker for å bedre effektiviteten i jordbruket. Noe av det første som skjedde her, var at vi fikk såkorn til mais, bønner og peanøtter av Oxfam. I første omgang var det bare noen få bønder som fikk såkorn, men disse må levere tilbake minst dobbelt så mye som de fikk utdelt. Dermed kan dobbelt så mange bønder få prøve seg neste år, når de også har sett med egne øyne hvordan naboene klarer seg, sier Yvonne Banda. Hun viser oss alle sekkene med mais og peanøtter som nå står pent oppstilt i kornlageret. Vi fikk 9 sekker med frø i fjor, og nå har vi 22 sekker stående til utdeling før neste års avling. Nummer to blant problemene våre var dårlig drikkevann. Den lokale vannrørledningen var gått i stykker, og vi hadde verken kunnskaper eller råmaterialer til å reparere den. Konsekvensen var at folk hentet vann i elva i stedet, noe som førte til kolera og andre vannbårne sykdommer. Fra Oxfam fikk vi veiledning og sement. Vi sørget selv for sand og grovarbeidet med å reparere rørledningen. Nå har vi rent vann, og nesten ingen får kolera lenger, sier hun smilende. Ansvar for egen utvikling For å prioritere og koordinere innsatsen, har hver landsby etablert lokale komitéer med ansvar for ulike aspekter ved landsbyens utvikling; en for vann, en for jordbruk, en for helse, og så videre. Alt koordineres av en utviklingskomité i hver landsby, en såkalt Village Development Committee (VDC) bestående av fem kvinner og fem menn. Det er faktisk et poeng i seg selv å ha mange komitéer, slik at en stor andel av landsbyens innbyggere får ansvar for hver sin del av utviklingen, sier John Makina. Mais (bildet til høyre) er og har vært den viktigste matplanten i Malawi. Ensidig avhengighet av mais er et problem. Prosjektene Utviklingsfondet støtter fokuserer derfor på å bedre matsikkerheten ved å gi bønder opplæring og tilgang til nye vekster. Bildet til venstre viser ett eksempel; matretter framstilt av peanøtter og kassava, to av vekstene prosjektene fremmer. Siden starten i 1997, har Oxfams program nå spredd seg til hele Shire Highlandsområdet. I 2003 ble programmet utvidet til 32 nye landsbyer, med finansiering fra Utviklingsfondet. Ytterligere 16 kom med i Smitteeffekt Vi ser at de nye landsbyene som blir inkludert i programmet, opplever en raskere utvikling enn de tidligste. Dette skyldes en smitteeffekt landsbyene i mellom. Folk utveksler erfaringer og frø med slekt og venner i andre landsbyer. Vi ser også at landsbyene handler med hverandre. Når vi nå gjennomfører en PRA i en «ny» landsby, opplever vi at de allerede er godt på vei. Fremfor alt har mentaliteten endret seg. Der vi tidligere opplevde skepsis og en viss motvilje mot forandring, er folk i de nye landsbyene nå veldig innstilt på å få oppleve de samme forbedringene som naboene sine. Gradvis vil Oxfams rolle bli mindre og mindre, slik at landsbyen kan klare seg selv. I tillegg til å gi landsbyene økonomisk selvstendighet, er også opplæring og samarbeid med myndighetenes egne landsbruksveiledere en viktig del av programmet. Disse finnes rundt omkring i hele landet, men mangler både utstyr og opplæring. Når Oxfam om noen år trekker seg ut av området, vil disse lokale veilederne fortsatt være til stede. De vil da ha fått den opplæringen de trenger for å kunne gi landsbyene den nødvendige oppfølgingen. Utviklingsfondet og Malawi «Afrikas varme hjerte» kalles det lille, langstrakte landet mellom Zambia, Mozambik og Tanzania. Malawi har mellom 10 og 12 millioner innbyggere, og er rangert som nr 165 av 175 på FNs utviklingsindeks. Gjennomsnittlig levealder har sunket fra 44 til 37 år; ca 15 prosent av den voksne befolkningen er hiv-positive. I mai 2004 ble Bingu wa Mutharika innsatt som landets andre folkevalgte president. Dessverre sliter landet fortsatt med ettervirkningene av 31 år med diktatur fram til Under diktaturet var det ikke lov å danne uavhengige organisasjoner, og landet har fortsatt et svakt organisasjonsliv. Malawis jordbruk har også sine problemer. Under diktaturet var det bare storbøndene som hadde lov til å dyrke jordbruksprodukter for salg. De 85 prosentene av befolkningen som er småbønder, var tvunget til å dyrke mais. Fortsatt er den ensidige avhengigheten av mais en hovedårsak til dårlig matsikkerhet, utarming av jorda og fortsatt fattigdom for folk flest. Dette går utover ernæringen, noe som igjen gjør befolkningen mer sårbar for aids. Ensidig avhengighet av mais gjør også bøndene mer utsatt for tørke. Mais klarer seg ikke spesielt godt når regnet uteblir. Resultatet blir fort sult og nød. Malawi har vært ett av Utviklingsfondets fem hovedsamarbeidsland siden Vi støtter prosjekter gjennom ulike partnere, deriblant Oxfam Malawi, Harvest Help/Find Your Feet, forskningsnettverkene SARRNET og ICRISAT, og miljølobbyorganisasjonen CEPA. Et utvekslingsprogram er også på trappene Utviklingsfondets prosjekter i Malawi fokuserer på mer mangfoldig matproduksjon og utvikling av et internt marked. Dette vil trygge tilværelsen for det store flertallet i Malawi. Les mer på 5

6 Vannpumpe gir økt matproduksjon Tekst og foto: Marit Fikke Selv om det er åtte måneder siden forrige regnskyll i Tigray i nordlige Etiopia, sprer vannet seg i kanaler over åkeren til Gebreegziabher Mesfin (18). Han er eldste sønn i en familie som sammen med to naboer har investert i en motorpumpe for å føre vann til åkeren fra den helårige elven nedenfor. Familien er i ferd med å forberede vekstsesongen, som nå kan starte tidligere enn normalt. I år slipper de å vente på stabile regnskyll før jorda kan bearbeides og sås. Vi vil dyrke grønnsaker i stedet for korn som vi pleier, forteller Gebre-egziabher. Korn fra et halvt hektar land var knapt nok tilstrekkelig til å dekke eget konsum for familien på fire. Vannpumpen gir nå en forsikring om at grønnsaker vil modnes selv om regnet ikke er tilstrekkelig. Vi har erfaring med dyrking av potet, tomat, løk og pepper fra bakgården vår. Nå vil vi utvide produksjonen for å kunne selge overskuddet, forklarer den unge bonden. Ikke lenger fattige? Grøden må bæres til det lokale markedet halvannen times gange unna. Først vil avkastningen gå til å betale gjelden for vannpumpen som er kjøpt på kreditt gjennom Utviklingsfondets lokale partner Relief Society of Tigray (REST). REST har de siste to årene installert og gitt opplæring i bruk av 35 småskala dieseldrevne vannpumper for interesserte bønder som går sammen i kooperativer med 3-10 Sønnene i de tre familiene viser stolt fram vannpumpa som bringer vann opp fra elva hele året. Gebre-egziabher Mesfin er helt til høyre. medlemmer. Dersom Gebre-egziabhers familie tjener tilstrekkelig på grønnsakssalget, vil de bruke midlene til å utbedre boligen og kanskje kjøpe okser. Familien min vil ikke lenger være fattig, smiler Gebre-egziabher håpefullt. Marit Fikke deltar i utvekslingsprogrammet Volunteers for Sustainable Development, hos Utviklingsfondets partner Relief Society of Tigray i Etiopia Afrikas Horn Grensetvisten mellom Eritrea og Etiopia fortsatt uløst Det er ingen tegn til snarlig løsning av grensekonflikten mellom Eritrea og Etiopia. FNs generalsekretær Kofi Annan besøkte både Eritreas president Isaja Afewerki i Asmara, og Etiopias statsminister Meles Zenawi i Addis Abeba i juli, og oppfordret partene til å finne en løsning. De to fattige landene utkjempet en ødeleggende krig i , og det siste de mange fattige i begge landene ønsker, er en gjentakelse. I Etiopia er det nesten åtte millioner som trenger matvarebistand, hvorav ca. fem millioner regnes som kronisk matusikre. I Eritrea er nesten to millioner mennesker, over halvparten av befolkningen, avhengig av matvarebistand. FN går lei? I midten av september skal FNs sikkerhetsråd vedta halvårig fornyelse av mandatet for FN-styrken (UNMEE) som overvåker grensen og fredsavtalen. Ting tyder på at det internasjonale samfunnet nå er i ferd med å gå lei av at de to landene ikke klarer å komme fram til en endelig fredsavtale. Det er fire år siden krigen og to år siden Grensekommisjonen kom med sin kjennelse. Samtidig har FN enorme oppgaver i Sudan og andre steder, og ting kan tyde på at UNMEE kan bli nedprioritert. Den uløste konflikten rammer lillebror Eritreas økonomi svært hardt. En løsning av konflikten vil frigi tusener fra hæren som kan bidra til å gjenoppbygge landet og gjøre Eritrea mindre avhengig av nødhjelp. Valg i Etiopia I Etiopia knytter det seg stor spenning til valget i Det er laget utkast til ny presselov, men denne er ikke vedtatt. Meles sa i en tale til parlamentet i juli at private radiostasjoner vil kunne etableres. Det vil gjøre det lettere for flere å nå ut med sine budskap. Knut Nyfløt er Eritrea-koordinator i Utviklingsfondet 6

7 Lula: Kampen mot sult er min livsoppgave Av Aksel Nærstad (tekst og foto) Kampen mot sult er min livsoppgave, og det er den viktigste oppgaven til min regjering, sa Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, da han åpnet den ellevte sesjonen av FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD XI), som gikk av stabelen i Sao Paolo i juni i år. President Lula er en karismatisk taler, og høstet stormende applaus da han åpnet UNCTAD XI. Han snakker med innlevelse og overbevisning om kampen mot sult og fattigdom. Nok en gang understreket han at vi ikke kan akseptere at folk sulter, og at regjerninger og organisasjoner både i utviklingsland og i de rike landene må gjøre langt mer for å bekjempe sult og fattigdom. Han utfordret igjen verdenssamfunnet til å opprette et fond for å bekjempe sult og fattigdom. Forslaget har tidligere falt på steingrunn, men Lula fortsetter å tale om nødvendigheten av større innsats og mer penger fra de rike. Samtidig lanserte Lula et nytt initiativ; et internasjonalt institutt for å studere erfaringer, og på basis av det komme med anbefalinger til hva som må gjøres for å bekjempe sult og fattigdom. Lula inviterte også både land og frivillige organisasjoner til FN i september for å diskutere initiativer i kampen mot sult og fattigdom. Da skal en gruppe som FNs generalsekretær og Lula har gått sammen om, legge fram forslag til nye initiativer. Politisk mot og visjoner Gapet mellom fattige og rike har økt, og 55 av utviklingslandene er blitt reelt fattigere de siste ti årene, mens bare 16 har hatt en reell vekst, slo Lula fast. Handel er viktig, men vi må understreke at det bare er et nødvendig element for utvikling. Vi må vise politisk mot for å bygge broer, styrke og enhet i kampen mot fattigdommen. Det er nødvendig med politiske visjoner, sa Lula. Lula har selv gjort dette i praksis. Han har vist mot, og han har visjoner. Null-sultprogrammet er ett eksempel. Brasil har ca 50 millioner permanent underernærte mennesker. I tiltredelsestalen sin som president, sa han at dersom alle brasilianere kunne spise tre måltider mat om dagen når han går av som president, så har hadde han ikke levd forgjeves. Mer handel mindre sult? FNs generalsekretær Kofi Annan understreket i sin åpningstale betydningen av UNCTAD for å utvikle handelspolitikk og -praksis som kan bidra til å redusere gapet mellom fattig og rike, og til å bekjempe fattigdommen. Senere på åpningsdagen ledet utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen en egen rundebordskonferanse om forholdet mellom handel og fattigdom. Selv om det var viktige nyanser i innleggene, så var hovedbudskapet klart: Økt handel er viktig for å bekjempe fattigdom. De fleste av talerne fra utviklingsland fokuserte både på ønsket om økt markedsadgang i Nord og på behovet for økte priser på varene de eksporterer. Synet på om økt handel med mat er en farbar vei ut av fattigdommen er ganske annerledes blant de frivillige organisasjonene og sosiale bevegelsene som var til stede. I erklæringen fra Civil Society Forum, der organisasjonene gjennomførte sine egne møter, er prinsippet om matsuverenitet framhevet. Hvert land må ha rett til å legge opp sin egen matpolitikk for å Både Brasils president Lula (øverst) og FNs generalsekretær Kofi Annan talte under FNs konferanse om handel og utvikling. fø egen befolkning. Det var da også den kjente franske bondelederen José Bové fra Via Campesina som la fram erklæringen overfor generalsekretær Kofi Annan på et møte mellom ham og et par hundre representanter for organisasjoner. Presset fra gatene viktig I møtet med de frivillige organisasjonene la Kofi Annan som ventet vekt på at de frivillige organisasjonene og sosiale bevegelser spiller en viktig rolle i å drive fram forandringer. Det var imidlertid flere som sperret øynene opp, da han sa at uten presset fra gatene hadde ikke Sikkerhetsrådet stemt mot krigen i Irak. Han sa at dette ikke var nok til å forhindre krigen, fordi alle dessverre ikke respekterte FNs vedtak. Men nettopp press fra folk flest og organisasjoner er en forutsetning for demokratiet. Dette presset trengs for å få til en nødvendig endring av politikken for å sikre fred og bekjempelse av fattigdom. Generalsekretæren i UNCTAD, Rubens Ricupero, fulgte opp og holdt et engasjert innlegg om kampen mot krig, og betydningen av presset fra gatene. Det var langt mer enn høflighetsfraser fra de to lederne. Aksel Nærstad er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet Kalender 2005 Kalenderen for 2005 har tema «deltakelse». Årets kalender har fått nytt design, men har fortsatt store, praktiske ruter å skrive i. Hver måned har et flott bilde fra ett av prosjektlandene, med en tekst på norsk, engelsk og spansk. Kalenderen er klar i begynnelsen av oktober, så kanskje du vil bestille årets julegave alt nå? Kalenderen koster kr 50,-, som går til prosjektene Utviklingsfondet støtter. Se eller ring

8 B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo Lotteri! Vinn tur til Utviklingsfondets prosjekter i Honduras I samarbeid med Framtiden i våre hender arrangerer Utviklingsfondet lotteri til inntekt for prosjektarbeidet vårt. Kjøper du lodd gjennom oss, går pengene til å støtte prosjekter i regi av våre partnere i Sør. Blant mange fine premier, er rosinen i pølsen utvilsomt turen til Utviklingsfondets prosjekter i Honduras for to personer, til en verdi av ,-. Vinneren vil både få besøke utviklingsprosjektene, og få muligheten til å oppleve dette vakre landet. Når du kjøper lodd, kan du enten få en spennende overraskelse selv, eller gi bort en litt annerledes presang. Uansett støtter du Utviklingsfondet og kan vinne en av over 1000 premier: - Gavekort fra: Helsport, Body Shop, Stormberg og Cotton Child - Weekend for to med fullpensjon på DNT-hytte - Ulltrøye og ullpledd - Bøker: Bokpakke, World Watch Jordens tilstand, Grønne Gourmeter, diktsamlinger - Turutstyr: sykkelverktøy, fiskeutstyr, sekk og lakenpose i silke Loddsedlene er utformet for å spare penger, slik at mest mulig av loddprisen går til Utviklingsfondets arbeid. Årets lodd er derfor et loddbrett med fire lodd i ett, dvs fire trekninger med fire skrapefelt på ett brett. Prisen er 100,- pr stk. Du kan: 1. Bestille lodd via våre nettsider: 2. Betale inn til kontonummer , og merke betalingen «Lotteri 2004» 3. Fylle ut og sende inn slippen under. Vi sender deg ferdigutfylt giro, som du betaler for å få tilsendt loddene. Ja, jeg vil gjerne bestille lodd à kr 100,- Navn: Adresse: Postnr./sted: Klipp ut slippen og send den til Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Du kan også bestille lodd på Sommerkampanjen ny rekord? I skrivende stund er ikke regnskapsføringen for sommerkampanjen helt ferdig enda. Så langt ser det ut til at resultatet blir veldig bra, selv om det nok ikke blir ny rekord. Vi er kjempeglade for oppslutningen. Tusen takk for innsatsen til alle dere som ga til kampanjen. Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve E-post: internett:http://www.utviklingsfondet.no/

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten,

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp har som mål å sikre at lokale småbønder i Sør-Sudan

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Rapport fra åpningen av Fagforbundets barneby i Angola Av Helga Rismyhr Grinden

Rapport fra åpningen av Fagforbundets barneby i Angola Av Helga Rismyhr Grinden Rapport fra åpningen av Fagforbundets barneby i Angola Av Helga Rismyhr Grinden Fagforbundets barneby i Huambo, Angola, er bygget i samarbeid med SOS Barnebyer. Barnebyen er finansiert ved hjelp av bidrag

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Seminar om norsk genressurspolitikk og bønders rettigheter Mathallen, 7. november 2013 Regine Andersen daglig leder Oikos Økologisk Norge Plantemangfold

Detaljer

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Stein Holden Handelshøgskolen på UMB Hjemmeside: www.steinholden.com Kampen

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler

Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler U-NYTT 4 2004 Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler Fred og miljø Utviklingsfondet gratulerer Wangari Mathai fra Kenya med Nobels fredspris 2004.

Detaljer

fakta om Blantyre, Malawi

fakta om Blantyre, Malawi fakta om Blantyre, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk

Detaljer

Erfaringer fra organisert speiderarbeid:

Erfaringer fra organisert speiderarbeid: Erfaringer fra organisert speiderarbeid: A. System Skal komme speiderne tilgode i form av: - forberedte ledere - bedre planlagte aktiviteter - mindre stress - god oppfølging av hver enkelt speider (og

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer)

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) 4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) Innspill fra Innbyggerdialog-gruppa Arbeidet med kommunerformen er en fin anledning til å styrke lokaldemokratiet og involvere innbyggerne i viktige prosesser og

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Hva er det med Etiopia? Selvhjelpsgrupper i India FNs internasjonale risår

Hva er det med Etiopia? Selvhjelpsgrupper i India FNs internasjonale risår Hva er det med Etiopia? Selvhjelpsgrupper i India FNs internasjonale risår U-NYTT 1 2004 Hva bruker man penger til «Penger er ikke viktig i seg selv, men kun et middel til å oppnå større mål», sies det,

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

Eiendomsregistrering i Etiopia

Eiendomsregistrering i Etiopia Foto: Thomas Dubois Eiendomsregistrering i Etiopia Høgskolelektor Helge Nysæter Etiopia Keiserrike inntil1974 Aldri kolonisert (bare okkupert under 2. verdenskrig) Kommunistisk diktatur 1974-1991 Føderal

Detaljer

Ut i verden med CGIAR-stipend. CGIAR stipendprogram CGIAR

Ut i verden med CGIAR-stipend. CGIAR stipendprogram CGIAR Ut i verden med CGIAR-stipend CGIAR stipendprogram CGIAR Gjennom CGIAR stipendprogram kan forskere søke opphold ved et av disse 15 sentrene. Finn ut mer om CGIAR Du finner mer informasjon om CGIAR og stipendordningen

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

fakta om ngabu, Malawi

fakta om ngabu, Malawi fakta om ngabu, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk

Detaljer

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

SAMMEN I SOSIALE MEDIER MED FELLES BUDSKAP DEN 5 DESEMBER 2016.

SAMMEN I SOSIALE MEDIER MED FELLES BUDSKAP DEN 5 DESEMBER 2016. SAMMEN I SOSIALE MEDIER MED FELLES BUDSKAP DEN 5 DESEMBER 2016. La oss løfte hverandre frem på FNs internasjonale dag for frivillighet! Vi ønsker å vise verdien av frivillig innsats for folk flest ved

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. Juvente i 2017 Arbeidsplan 2015 2017 Vedtatt av landsmøtet i 2015. Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. For at vi skal nå disse målene er det ikke nok at bare landsstyret

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Statistikkoppgave: Utvikling fra 1990 til i dag: Sammenlign fire land

Statistikkoppgave: Utvikling fra 1990 til i dag: Sammenlign fire land Statistikkoppgave: Utvikling fra 1990 til i dag: Sammenlign fire land I denne timen skal elevene selv få øve seg i å bruke statistikk. Vi skal ta utgangspunkt i tre land hvor NLM har misjonsprosjekter,

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter;

Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter; Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter; Behov for ny politikk og store endringer i handelsavtaler POLICY-NOTAT 3/2016 Av Aksel Nærstad Oppsummering: Internasjonal handel er viktig både

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

TEMA: ANDELSLANDBRUK. «Helt på jordet»-konferanse, Alta 8. sept.16 Tone R. Aandahl, NIBIO Svanhovd

TEMA: ANDELSLANDBRUK. «Helt på jordet»-konferanse, Alta 8. sept.16 Tone R. Aandahl, NIBIO Svanhovd TEMA: ANDELSLANDBRUK «Helt på jordet»-konferanse, Alta 8. sept.16 Tone R. Aandahl, NIBIO Svanhovd Hva er andelslandbruk? Andelslandbruk Partnerskap mellom gårdbruker/produsent og forbruker/kunde. Forbruker

Detaljer

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen 2010 Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Næringslivets samfunnsansvar Samfunnsansvar handler om måten vi

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert

Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert U-NYTT 4 2005 Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert Malawis onde sirkel av sult Kystaksjonen får skr yt Ny politisk kurs Regjeringen har staket ut en ny politisk kurs for Norges politikk overfor

Detaljer