Ikke en eneste av de 65 konsesjonene i 2009 går til oppdrettsbransjen i Rogaland. Istedet flyttes næringens tyngdepunkt nordover.

Transkript

1 Krokfot på Matfylket Ikke en eneste av de 65 konsesjonene i 2009 går til oppdrettsbransjen i Rogaland. Istedet flyttes næringens tyngdepunkt nordover. Rosenkilden NÆRINGSLIVS- MAGASINET NR ÅRGANG 16. Side 12, 13 og 14 Aarbakke utelukker utflagging Med spenstig fyrverkeri, banketter på de beste hotellene og med hele det offisielle Ningbo på plass, åpnet Bryne-gründeren Inge Brigt Aarbakke sin nye fabrikk i Kina 20. april. Men å flagge ut er helt uaktuelt.. Side 6, 7, 8 og 9 Tre scenarioer for Stavanger Øst Sentrumsaksen i Stavanger Øst ligger mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata - fra BIs lokaler til Storhaugtunnelen og består av fire kvartaler. Nå har arkitekter utarbeidet tre ulike scenarioer for hvordan bydelen skal utvikles..side 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28 og 29 Er Stavanger på kartet? Når Stavanger skal gjøre noe som koster mye penger, er begrunnelsen ofte at vi vil sette Stavanger på kartet. Har vi så kommet på noe kart? Rosenkilden har utfordret Per Inge Torkelsen, klovn og politiker..side 40, 41 og 42

2 30 Jeg tror VM bare vil gjøre arrangementet enda mer kjent og øke interessen i fortsettelsen, sier Bjørn Maaseide til Rosenkilden om sandvolleyfesten. Neste mål er å gjøre Stavanger til sandvolleyballmetropol nummer én i Europa. 36 Trodde du at det bare er maten som er avgjørende for en vellykket måltidsopplevelse? I så fall tar du feil. Kai Victor Hansen ved Universitetet i Stavanger mener det er flere faktorer enn selve maten som spiller en rolle. 44 Det begynte i Malmgården i Nå finnes det Helgø Matsenter på Mariero, Stokka, Sandved, Bogafjell, Jørpeland og Kvadrat. Det kan kanskje være fristende for en 50-åring å lene seg litt tilbake og delvis nyte tilværelsen. Men ikke for Roald Helgø. 52 Kompetanseutvikling hos medarbeiderne er nøkkelen til trivsel og gir kvalitet, mener gründer Else-Marie Sandvoll. Trollberget Barnehage AS mottok nylig Rogaland Personalforums HR-pris for Her forteller hun om hemmeligheten bak suksessen. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Egil Hollund, Erik Lindboe, Egil Rugland, Frode Berge, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger- regionen. Telefon: Telefaks: E-post: post@stavanger-chamber.no. Opplag: Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotografer: Haagen Tangen Eriksen, Kim Laland og Philip Tornes /BITMAP. Årgang:16. Redaksjonen avsluttet: 14. april MILJØMERKET Trykksak INNHOLD LEDER SIDE 3 KILDEN SIDE 4-5 AARBAKKES KINESISKE EVENTYR SIDE 6-9 DET TVEEGGEDE SVERDET SIDE BROTTSJØ FOR OPPDRETTS- NÆRINGEN TRUER MATFYLKET SIDE DETTE MENER VI OM STAVANGER SIDE TRE MÅTER Å BYGGE STAVANGER ØST PÅ SIDE VI SKAL BLI SANDVOLLEYENS WIMBLEDON SIDE SLIK PÅVIRKES MÅLTIDET DITT SIDE ER STAVANGER PÅ KARTET? SIDE DET REGIONALE MATSENTERET SIDE KONSERTHUSDIREKTØREN SIDE LEGE OG FORSKER FIKK FIRSPRANGPRISEN SIDE 51 NYTENKNING, ENGASJEMENT OG TRO PÅ PRODUKTET SIDE M44 - SPREK FIREÅRING I STADIG UTVIKLING SIDE NÅ ER LYSE STØRST UTENFOR ROGALAND SIDE NÅ KOMMER ROSENKILDEN.NO SIDE 58 NYTT FRA BRUSSEL SIDE 59 INNSIKT OG UTSYN SIDE 60 KOMMUNIKATØREN SIDE 61 STYRELEDEREN SIDE 63 MØTER I NÆRINGSFORENINGEN SIDE 64 NYTT OM NAVN SIDE 67

3 LEDER 2 3 Ny trussel mot Matfylket Mens fiskeriminister Helga Pedersen klipper over det røde båndet under åpningen av Måltidets hus på Ullandhaug 4. mai, utspiller det seg et maktspill som kan bli en hemsko for matnæringen i Rogaland. Mønsteret blir stadig tydeligere! De siste ti årene har nemlig stadig flere konsesjoner til oppdrettsnæringen gått nordover. Fram til 1994 var Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane tyngdepunktet i det norske havbruket, men brått fikk vi se en endring i konsesjonspolitikken. De siste 15 årene har utviklingen skjedd i Nordland, Troms og Finnmark og i år toppet det seg for alvor. Ikke en eneste av de 65 konsesjonene går til Rogaland. Hva er filosofien bak en slik politikk? ELENDIG SAMHANDLING Klyngene i havbruksnæringen i Rogaland er en viktig grunn til at Måltidets hus blir etablert i denne regionen. Måltidets hus er dessuten et nasjonalt prosjekt og skal representere en kompetanse næringene i hele landet skal nyte godt av. Da må vi få et skikkelig svar på hvorfor myndighetene ønsker å flytte næringen vekk fra kompetansen, og lengre nordover hvor logistikken er dårligere og hvor miljøregnskapet ikke går opp på grunn av lang transport. Vi håper at Helga Pedersen innser paradokset ved å regulere ned matnæringen i Matfylket. Samlokalisering av næringer og kompetansemiljøer er viktig, spesielt for en næring som representerer en så stor del av norsk eksport. Står det virkelig så dårlig til med samhandlingen i dette landet at vi klarer å splitte kompetanse og produksjon, så kan det få alvorlige konsekvenser. Her legger staten opp til at vi fortsatt bare skal være en råvareprodusent, uten evne til å foredle produktene. Oppdrettnæringens interesseorganisasjoner har tilbakevist de miljømessige innsigelsene mot å øke havbruksproduksjonen i Ryfylke-bassenget. Vi oppfatter at departementets dokumentasjon ikke er særlig sterk og at nye undersøkelser må til dersom man fortsetter å holde Matfylket utenfor. Sykdomssituasjonen er ifølge fagfolkene mer eller mindre under kontroll, og det er en myte at det er mer utslipp av næringssalter i Rogaland enn andre steder. INNSER PEDERSEN PARADOKSET? Fylkesordfører Tom Tvedt har sagt at han allerede er i dialog med fiskeriministeren og at nye møter vil finne sted når hun kommer til Stavanger i begynnelsen av mai. Vi tror det er en god anledning og at åpningen av Måltidets hus er den rette rammen for en slik diskusjon. Etter en omvisning i de nye lokalene, noen møter med kompetansemiljøet og litt mer kunnskap om hvordan havbruket drives i Rogaland, vil vi tro at Helga Pedersen innser paradokset ved å regulere ned matnæringen i Matfylket. SKAPER STORE VERDIER Tom Tvedt bør kreve at Rogaland tilgodeses med opptil ti nye konsesjoner neste år. At satsingen på Rogaland bør være en del av en nasjonal strategi er nevnt, men samtidig må statsråden ta på alvor næringens betydning for verdiskapningen, sysselsettingen og bosettingen i indre strøk. Ved ikke å innvilge flere konsesjoner, truer hun de eksisterende. Problemet er at de som driver oppdrett i Rogaland i dag ikke får ta del i veksten i det voksende markedet så lenge staten nekter dem vekst. I reportasjen om denne problemstillingen i dette nummeret av Rosenkilden kan du dessuten la deg imponere over hvor store verdier oppdrettsbransjen genererer til andre bransjer, enten det gjelder transport eller underleveranser. Rogaland skal fortsatt være et kraftsenter for havbruk. Etter den omfattende jobben som er gjort i løpet av de siste årene for å sikre posisjonen som matnæringens vugge, føles det imidlertid merkelig å bli satt krokfot på av de som mer enn noen bør bidra til en sunn utvikling i den regionen som år etter år dokumenterer størst verdiskapning i landet.

4

5 Om overskudd og underskudd KILDEN 4 5 Synspunktene på Stavanger2008 har vært mange og til dels svært så ulike. Hva ville vi med kulturhovedstaden? Hva sitter vi igjen med etter 327 millioner kroner brukt på 160 prosjekter og arrangementer? Selvbildet til folk i regionen skulle styrkes og vi skulle vise hvordan vi i fellesskap kunne bevege kunst- og kulturuttrykk i nye retninger med fordomsfrihet og åpenhet: Open Port. Hvilke verdier har vi som gir oss stolthet og gjør regionen attraktiv for mennesker som vi gjerne ser komme hit? Skal regionen vår fortsatt framstå som best i verdiskapning her i landet, trenger vi vekst. Og skal vi vokse, trenger vi flere hoder og hender. Vår egen fruktbarhet vil gi flere mennesker de neste 40 årene og vi venter at flytter hit. Målet for 2008 var omdømmebygging gjennom økt trivsel og attraktivitet. Hvilket etterlatt inntrykk forventer vi så at folk sitter igjen med av Stavanger og Rogaland etter denne tidenes største kultursatsning i Norge? OVERSKUDD I 2009 kunne driftsdirektøren for 2008, Cornelius Middelthon, avslutte sitt arbeid med det glade budskap om at Stavanger2008 hadde gått med overskudd. Hele sju millioner! - Utrolig, sier vi når vi har hørt at slike kultursatsninger vanligvis går med store underskudd. Vi har hatt stålkontroll på økonomien, sier Middelthon. Og forklarer det meste av overskuddet med renter og valutagevinst Resultatet for Stavanger2008-regnskapet isolert sett er imponerende. Men tap har det vært. Bare hos andre enn prosjektorganisasjonen. Åpningsfesten kostet managementselskapet Stageway 6,5 millioner et tap som selskapet selv tok. Musikalen Byterminalen som ble utviklet og gjennomført i et samarbeid mellom LO og Næringsforeningen gjennom stiftelsen Arbeid & Kultur, kostet over syv millioner med et bidrag på under 20 prosent fra Stavanger2008. Samtidig forbeholdt 2008 seg alle sponsorprofileringer som følge av inngåtte storavtaler. Underskuddet på kroner tok selvfølgelig Næringsforeningen og LO. Forsøket på å selge CD-en Byterminalen til Stavanger2008 før jul i fjor ble besvart med at Kulturhovedstaden ikke hadde råd til å kjøpe CD-er: - Kassen er tom, sa Middelthon. Vi snakker om det eneste prosjektet som ble vist i sin fulle lengde i NRK-fjernsynet i beste sendetid... UNDERSKUDD Point of Peace var et av hovedarrangementene i 2008 fra søknaden ble levert til gjennomføringen i september. Arrangementet ga navnet til en egen stiftelse. Det var ikke måte på hvor mange fredsprisvinnere som skulle ta turen til Stavanger. Her skulle de sette sine fotavtrykk i den gode saks tjeneste. Selveste Johan Galtung skulle forelese en hel måned om fred og fordragelighet. I sannhet et spennende prosjekt. Men også med stor fallhøyde, fordi store navn melder lettere forfall enn mindre. Og slik ble det med fredsprisvinnerne. Til slutt var det bare et fåtall som dukket opp. Deltakelsen fra egen region ble langt mindre enn forventet blant annet som et resultat av Aftenbladets kritiske omtale måneder før arrangementet fant sted. På bakgrunn av Aftenbladets artikler, skulle 2008-ledelsen ha stoppet hele prosjektet. I den grad jeg har gjort noen feil som daglig leder, er det at jeg har tapt 1,5 millioner kroner gjennom lånet vi ga Point of Peace i september i fjor. Nå føler vi oss lurt av stiftelsen, uttaler Middelthon til Aftenbladet nå i februar. Og legger til: - Moralsk feil å hjelpe Point of Peace enda mer. Point of Peace begjærte seg til slutt konkurs. Stiftelsen var ikke i stand til å gjøre opp for seg. Et dundrende underskudd står i grell kontrast til Stavanger2008s solide overskudd. Teknisk sett. ETTERLATT INNTRYKK Stavanger2008 handlet først og fremst om immaterielle verdier. Det var et omdømmeprosjekt til regionens egenforståelse og til formidling av våre verdier til andre. Utad blir Point of Peace og Stavanger2008 samme greia. For alle involverte i Point of Peace utenfor regionen har dette prosjektet vært identisk med Stavanger2008, inntil de oppdager det tekniske skillet mellom Stavanger2008s hovedprosjekt Point of Peace og Stiftelsen Point of Peace. Slik blir konkursen en formidabel utfordring for Stavangers framtidige omdømme. Skillet mellom skyld og ikkeskyld blir helt uinteressant. Stavanger2008 hadde et budsjett på rundt regnet 320 millioner. Point of Peace -konkursen etterlot 5-6 millioner kroner i ubetalte regninger. Superstjernen og ringreven Morten Harket sikret seg sine honorarkroner før konkursen var et faktum. Konfliktanalytiker og fredsforsker Johan Galtung og Den norske operas primaballerina Ingrid Lorentzen er i godt selskap med Bellona-Hauge og alle de andre mindre kjente artister og bidragsytere som ikke fikk sine honorarer. Mange av oss omtaler 2008 som en suksess. Men hva med dem vi inviterte - uten å betale? Stavanger2008 har støttet prosjekter som andre har ansvar for. Stemplet Stavanger2008 forpliktet både stempler og stemplet. Men hva med stålkontrollen i de prosjektene en valgte å gi midler til. Da trenger en forståelse. Men stålforståelse blir nok for vanskelig for de fleste av oss som søker etter mål og mening. Vi som setter likhetstegn mellom kultur og næring. Fordi det handler om verdier og hvordan vi forvalter disse. Og derfor om etikk. Slik skapes vårt omdømme med ønsket eller uønsket etterlatt inntrykk

6 ROGALAND SATSER I KINA Bryne-grunder Inge Brigt Aarbakke lytter mens Tore Gjedebo fra Styrbjørn ønsker den nye Aarbakke-satsingen i Ningbo velkommen. Dermed er en ny epoke i selskapet i gang. Til høyre for Aarbakke sitter Stavanger kommunes utsending, Per Olav Hanssen.

7 6 7 Aarbakkes kinesiske eventyr Her starter Inge Brigt Aarbakkes kinesiske eventyr! Med generalkonsuler og den politiske ledelsen i millionbyen Ningbo på plass, ønsker Styrbjørns Tore Gjedebo Bryne-gründeren velkommen til den nordiske industriparken i en storslagen åpningsseremoni. I Kina: Harald Minge Foto: Karl Emil Sødergren Klokken fire på natten norsk tid, et par timer før de første arbeidsfolkene normalt er på jobb i Aarbakkekonsernets selskaper i gamlelandet, ble champagnen sprettet for en ny epoke i selskapets historie i byen Ningbo, like utenfor Shanghai. Satsingen i Kina blir selvsagt diskutert, for et annet industrilokomotiv på Bryne, ABB, har nettopp bestemt seg for å flagget ut. Nå stiller noen spørsmålet om Aarbakkes etablering i Kina betyr at man vurderer samme løsning. ABB etablerte også først en moderat post i Kina, før selskapet på grunn av finanskrisen altså følte seg tvunget til å flytte hele produksjonen ut. - UAKTUELT Å FLAGGET UT Inge Brigt Aarbakke forstår at dette spørsmålet reises, men forsikrer ansatte i de norske selskapene om at intensjonen er alt annet enn utflagging. - Det er uaktuelt! Jeg er brynegutt og patriot. Vi har lokal ledelse og lokale eiere i Aarbakke. Satsingen i Kina er imidlertid nødvendig for å være konkurransedyktig også i framtiden. Vårt framtidsmarked øker internasjonalt og da må vi posisjonere oss rett. Satsingen i Kina er nok heller et viktig skritt for å kunne styrke vår tilstedeværelse hjemme, sier Aarbakke. Bla om >>>

8 ... fortsettelse fra forrige side ROGALAND SATSER I KINA Hva fabrikken i Kina skal produsere, er ennå ikke klart. Den største investeringen, produksjonsmaskinene, gjenstår, men i løpet av året håper man å være i gang. Trolig vil 30 ansatte være på plass i fabrikken. - Vi snakker kun om underleveranse, innkjøp og levering av komponenter til andre. Det er ikke snakk om å kopiere noe av produksjonen hjemme. Det første året er målet vårt å gå i null i Kina, sier han. ABB har lenge blitt trukket fram som kompetansebedriften i regionen som har gått motstrøms, og som har holdt stand mot å flytte produksjonen ut av landet. - Det er veldig leit at selskapet må gå til dette skrittet og et stort tap for kompetansen i regionen. Det er ugunstig for alle oss som driver med innovasjon. Samtidig er det en umulig situasjon å beholde utviklingsarbeidet på Bryne, mens produksjonen skal foregå kilometer borte og i en annen tidssone. Det er simpelthen ikke praktisk mulig. KUNNE IKKE SI NEI Aarbakke mener det var rett å hoppe på toget nå. - En del ting kan du simpelthen ikke si nei til, og vi valgte å gripe sjansen. Samtidig er situasjonen en annen nå enn da vi valgte å inngå avtalen. Vi takket ja til Kina-satsingen da det var mangel på arbeidskraft hjemme og flytter inn midt under finanskrisen. Selv om også vi har vært nødt til å foreta noen grep, tyder alt på at Aarbakke vil ha 20 prosent vekst i omsetningen i 2009, basert på utviklingen i første kvartal. Vi satser nå videre på det vi har og venter med nye investeringer, sier han. FABRIKK I BRYNES FARGER Aarbakke-skiltet blir avduket, fyrverkeriet sendt opp og dresskledde menn og kvinner strømmer inn i den blankpolerte fabrikken. En stor delegasjon fra Norge er invitert med. Finansfolk og ansatte i Aarbakke-selskapene dominerer. Fabrikken er malt i rødt og hvitt fotball-laget Brynes farger akkurat som hjemme. Om litt skal det mye omtalte appelsintreet på plass. - Kinesere liker også å ha det løye på jobb! Vi vil overføre Aarbakke-filosofien til Kina. Dermed er det enklere å knytte til seg de beste folkene. Vi ønsker at jungeltelegrafen skal fortelle om trivsel, omsorg, kvalitet og godt arbeidsmiljø. Det er ikke alltid like vanlig her nede. Så satser vi på et lokalt lederteam, sier Aarbakke, som har ansatt Nils Olav Digre som leder for fabrikken. Han har allerede flyttet til Kina, skal være utstasjonert i tre år og har vært pådriveren for Kina-satsingen. - Lønningene er lave i Kina. Hva med lønnsnivået hos dere? - Vi kan jo ikke sprenge markedet, men er mer opptatt av totaliteten. Gode arbeidsforhold skal være et varemerke. EGERSUNDER STÅR BAK Mellom alle de kinesiske prominensene under åpningsseremonien, sitter en smilende egersunder. Det virker som han nærmest kjenner hele den politiske ledelsen i Ningbo personlig. Ove Nodland er mannen bak Nordic Industrial Park (NIP), industriparken Aarbakke nå blir en del av. Totalt er 35 selskaper flyttet inn, 32 av dem er fra Norden og to fra Norge. Målet er å gjøre det lettere for utenlandske selskaper å etablere seg i Kina. Parken ble etablert i 2003, og er Kinas første og eneste hundre prosent utenlandsk eide industri- og forretningspark kvadratmeter står nå klar og i løpet av 2010 vil det samlede gulvarealet være på kvadratmeter. Her tilbys billig arbeidskraft og rimelige lokaler. Vanlig årslønn for en fagarbeider i det øvre sjiktet i Kina er kroner, mens en ingeniør mottar mellom 50.- og Vi hadde ikke våget å gjøre dette uten den kunnskapen Ove Nodland og NIP representerer. I stedet for å starte i 8. divisjon, går vi rett inn i eliteserien eller til nøds 1. divisjon her nede. Andre har prøvet og feilet før oss, sier Aarbakke. HANSKEN ER KASTET Det er varmt ute, opp mot 30 grader, men en lumsk vind krever at de mange sikkerhetsvaktene må stormsikre de røde løperne og redde de høye blomsteroppsatsene. Tolken har nettopp oversatt den siste av et voksent antall taler fra den provisoriske scenen på fabrikkområdet. Det er tid for nok en seremoni, nemlig å plante treet som skal symbolisere at en ny nordisk bedrift har flyttet inn i industriparken. Rundt treet ligger en spade til hver av vip-gjestene, som alle får utdelt et par hvite hansker. Inge Brigt Aarbakke er som kjent ikke redd for å få møkk på hendene. Med et lurt smil, kaster han hanskene ut til publikum. Det er tid for å komme i gang med jobben. Etter taler og seremonier blir Aarbakke-fabrikken i Ningbo åpnet. Dette er Nordic Industrial Park: Etablert i Ligger i byen Ningbo med seks millioner innbyggere like utenfor Shanghai. Norsk ledelse ved Ove Nodland. Eid av Styrbjørn 87,5 prosent og Ove Nodland 12,5 prosent. Kinas eneste 100 prosent utenlandseide industripark. Leverer totale løsninger til de fleste forretningsalternativene. Skandinavisk ledelse på seks med mer enn 60 års erfaring i Kina. Samlet organisasjon på 70 lokale kolleger. 35 skandinaviske selskaper etablert. Totale investeringer på 500 mill. NOK. Samlet gulvareal i 2010 vil være kvadratmeter. Aarbakke flyttet inn i ny fabrikk 20. april Ove Nodland, leder for Nordic Industrial Park (NIP). - Ha tålmodighet - Skal du etablere deg i Kina, må du være klar over at ting tar tid og at det krever ressurser, sier Ove Nodland, leder for Nordic Industrial Park (NIP). Nodland jobber nå med å tilrettelegge etablering i Kina for nordiske bedrifter, og mener at inngangen til dette markedet aldri har vært lettere. - Kommer du til oss, tilrettelegger vi for det meste. Så gjelder det å forstå kineserne, og ikke minst; gi dem en sjanse til å forstå deg. Du må vise dem respekt, sier han. Nodland framhever også behovet for lokalt lederskap. - Nøkkelpersonell og lederskap bør rekrutteres lokalt. Da får du virkelig folk som forplikter seg. Vær god på informasjon til alle nivåer og mest mulig hands on. Misforståelser og kulturforskjeller kan selvsagt bli et problem. Ha dessuten i bakhodet at konfidensialitet ikke har samme mening i Kina som hjemme. Det du tror er en fortrolig samtale med en person, blir fort kringkastet, sier han.

9 88 9 Gjedebo fortsetter i Kina Tore Gjedebo og Styrbjørn står bak Nordic Industrial Park i Ningbo, og mener flere bør vurdere mulighetene for produksjon i Kina. Her ønsker han Inge Brigt Aarbakke velkommen. Det er Gjedebo-selskapet Styrbjørn som er hovedeier i Nordic Industrial Park (NIP) i Ningbo. Selskapet har operert i Kina siden 1991, og Tore Gjedebo ser ikke bort i fra at eierskapet i NIP på 87,5 prosent blir opprettholdt. Med en rekke mulige investorer på tilhørerbenken presenterte Styrbjørn mulighetene i Kina generelt, og NIP-prosjektet spesielt. - Vi slipper gjerne flere inn i prosjektet, men det kan også tenkes at vi fortsetter alene. Dersom vi realiserer noe nå, er det sannsynlig at vi gjør ytterligere investeringer her i Kina. Dersom lønnsomheten i NIP er bra, er det også mulig å bruke disse midlene til annen satsing her nede. At vi jobber videre med Kina er i hvert fall helt sikkert, forsikrer Tore Gjedebo. Ved å bruke ressursene og den lokale kunnskapen og erfaringen i NIP, er det nå langt enklere for norske bedrifter å etablere seg i Kina. Gjedebo tror flere bør gjøre framstøt i Asia, og synes debatten om norsk utflagging er rimelig meningsløs. - Dersom du tror at bedriften din kan tjene på å etablere seg i Kina eller i et annet land, så bør du gjøre det. Hvis ikke gjør konkurrenten din det, og det er en langt verre trussel mot driften hjemme i Norge. Produksjon ute kan frigjøre krefter til å drive innovasjon og utvikling hjemme. Vi må etter hvert innse at Norge ikke er noe produksjonsland, men et råvareland. Da må vi satse enda tyngre på utdanning slik at vi bevarer denne posisjonen, sier han. En god del norske bedrifter flytter produksjon til østblokkland og Baltikum. - Det er forståelig, men forskjellen mellom Kina og landene i Øst-Europa er markedene. Dersom du ikke bare skal produsere noe som skal skipes hjem til Norge, men også ønsker å operere i et av verdens største markeder, tror jeg Kina er rett, sier Gjedebo, som mener at flere bør foreta følgende øvelse: - Hva ville du gjort hvis du hadde blanke ark og mulighet til å etablere produksjon i Kina? Jeg er ikke i tvil, avslutter han. Scana: - Betydelig bedre rammevilkår i Kina Med 800 ansatte og en omsetning på 400 millioner kroner i 2008 er Scana nest største norske selskap i Kina, etter Jotun. Scana Industrier ASA har flere selskap i Kina. Det største, Leshan Scana, er lokalisert i Sichuan-provinsen sør-vest i Kina og er en anerkjent leverandør i det kinesiske markedet innen produksjon av valser. Selskapet leverer også støpte spesialprodukter til stål-, energi-, offshore-, bygnings- og skipsindustrien. Scana var bl.a. en viktig leverandør til Birdnest Stadium i Beijing, hovedarenaen for de olympiske leker i Scana har også et selskap i Shanghai som utfører service, vedlikehold og leveranser av nytt utstyr til skipsindustrien. Konserndirektør i Scana, Christian Rugland, sier at rammevilkårene for å drive handel og industri i Kina er betydelig bedret de senere årene. - Veksten i den kinesiske økonomien har vært formidabel, og det har vært lønnsomt for våre aksjonærer at vi satset i Kina, sier Rugland. Som følge av finanskrisen anslås den økonomiske veksten i Kina å falle til 8 prosent i Rugland sier at Scanas produksjon av valser forventes å fortsette på godt nivå, da disse treffer bra i forhold til de infrastrukturutbygginger den kinesiske stat har iverksatt for å stimulere økonomien. - Store kulturelle forskjeller og lang avstand til Norge er barrierer som kan svekke resultatene av satsingen i Kina. Selskap som ikke er kjent med Kina, bør nok vurdere å etablere seg i en industripark som kan legge til rette med administrative og driftsmessige tjenester, sier Rugland.

10 ROGALAND SATSER I KINA Det tveeggede sverdet 60 prosent av de ansatte hos ABB på Bryne har tapt kampen mot sine kinesiske kollegaer og må slutte å bygge roboter i løpet av året. Å etablere seg i Kina er et tveegget sverd, sier Per Ole Torkildsen. Tekst: Egil Hollund Foto: Haagen Tangen Eriksen/ BITMAP Han bør vite hva han snakker om, Per Ole Torkildsen. Han har sittet i styret i ABB og den tidligere Trallefabrikken på Bryne, mer eller mindre kontinuerlig helt siden 70-tallet. Nå er fagforeningslederen i Forbundet for Ledelse og Teknikk en av de ansattes representant i styret i ABB i Norge. Han har levd med trusselen fra lavkostland i mange år, og han vet mye om hva som skal til for å ikke tape i konkurransen. Han vet også hvordan det er mulig å dra nytte av et samarbeid med underleverandører i Østen og til slutt hva som kan skje dersom markedet svikter og internasjonale eiere må kutte kraftig - Jeg forstår godt at bedrifter i Rogaland ønsker å etablere seg i Kina og ta del i veksten i det enorme landet. Er du til stede med lokale salgsfolk, kan det åpne seg opp et stort marked, sier Torkildsen. Nå er det ikke noe nytt for ABB å samarbeide internasjonalt og benytte seg av underleverandører. Helt siden Trallefabrikken satte sammen sin første robot til eget bruk på slutten av 60-tallet og markedet ble såpass imponert at det nærmest ble et krav at maskinen måtte kommersialiseres har deler og komponenter blitt kjøpt fra utlandet. - Det første store møtet med Kina kom imidlertid i Da ønsket ABB, som allerede var tungt inne i Kina på kraftsiden, å kutte kostnader og effektivisere produksjonen. Vi la om måten vi jobbet på og begynte å få skrudd sammen større deler i Kina. Noen år senere fikk vi også produsert ferdige enheter av de enkleste typene der borte, forteller Torkildsen. GIKK STRÅLENDE Kort fortalt; mye av de arbeidsintensive operasjonene tok kineserne seg av. Og det gikk strålende. I 2008 hadde ABB i Norge sitt beste år noen sinne. Godt hjulpet av intensiv satsing på teknologi og utvikling, har ABB sin robotproduksjon på Bryne klart å holde stand mot konkurrentene og vært markedsledende på verdensbasis ikke minst innen bilindustrien. KRISE Men så slo finanskrisen inn over ABB med full tyngde. Konkursspøkelset truer bilindustrien, og ABB på Bryne fikk en svikt i omsetningen på rundt 90 prosent. Det førte til oppsigelser og permitteringer og til slutt vedtaket om å flytte all produksjon til Kina. Utviklingsavdelingen skal være igjen og 176 ansatte skal bli til 60 innen utgangen av Det er utvilsomt dramatisk for den stolte industribedriften som sådde frøene til en rekke selskaper i områder. Det er bare å nevne i fleng: Uni Mek, J. B. maskinering, Haaland, Salte og Aarbakke. - Utflagging av produksjonen er en farlig beslutning av ABB å ta. En ting er å benytte underleverandører i Kina. Men når vi nå flytter all produksjon til en helt annen del av verden, vil det gjøre livet til utviklingsavdelingen vår betydelig vanskeligere, sier Torkildsen. Og det er nettopp framtiden til utviklingsavdelingen Torkildsen frykter aller mest: - Grunnen til at kundene våre velger oss framfor våre konkurrenter, er at vi har kunnet tilby mer avanserte løsninger. Hvem som helst kan bygge roboter i dag, men det er ikke hvem som helst som kan lage software og styringssystemer som gjør alt det kunden har behov for. En av årsakene til at vi har klart å ligge i forkant, er nærheten til produksjonen. Når den nå forsvinner til Kina, kan det gjøre oss sårbare, mener Torkildsen. Han ser ikke for seg at ABB på Bryne vil vokse igjen med det første. Selv om markedet for lakkeringsroboter tar seg opp igjen, kan det også hende at ABB vil benytte seg av utviklingskompetanse i Kina. Kjetil Garpestad er sluttester hos ABB på Bryne. I løpet av året flyttes produksjonen til Kina og han mister jobben. ULIK KULTUR Men til tross for mørke skyer på Bryne, Torkildsen vil ikke advare Rogalandsbedrifter mot å etablere seg i verdens

11 Per Ole Torkildsen frykter ABB er i ferd med å eksportere kompetansen sin til Kina. - Du konkurrerer globalt og arbeidsintensiv produksjon er det selvsagt interessant å få gjort i lavkostland. Men du må ikke være blåøyd, sier han. største nasjon. Han synes også Nordic Industrial Park er en god idé. Det er ikke enkelt å etablere seg der borte uten at du har en stor organisasjon i ryggen. - Du konkurrerer globalt og arbeidsintensiv produksjon er det selvsagt interessant å få gjort i lavkostland. I tillegg er det en stor vekst i landet og et stort marked i seg selv. Han er imidlertid soleklar på at du må vite hva du gjør. Og selv om Nordic Industrial Park kan gjøre det lettere for Rogalands-bedrifter, betyr ikke et slikt tilbud at du kan tillate deg å være blåøyd. - Det er en helt annen kultur i Kina. Dersom dine ansatte får et par kroner Det er en helt annen kultur i Kina. Dersom dine ansatte får et par kroner mer betalt et annet sted, slutter de på dagen. Per Ole Torkildsen mer betalt et annet sted, slutter de på dagen. Lojalitet til deg som arbeidsgiver finnes ikke. Kombinert med et lovverk som nærmest gjør det fritt fram å kopiere nesten hva som helst, kan du risikere at folk som jobbet for deg den ene uken starter en konkurrent rett over gata den neste uken som kopierer ditt produkt, sier Torkildsen. Oppsummert; det handler mye om kunnskap og kompetanse. Begynner vi å eksportere den, vil det i mange tilfeller være begynnelsen på slutten. Torkildsen frykter at det kan skje med ABB på Bryne dersom de mister kontakten de har til kundene og derav mister det forspranget de har innen teknologi.

12 Brottsjø for oppdrettsnæri I løpet av de 40 siste årene har Rogaland utviklet en sterk og levedyktig oppdrettsnæring, men gradvis flyttes nå tyngdepunktet for den norske havbruksnæringen nordover. I 2009 får ikke Rogaland en eneste av de 65 konsesjonene staten deler ut. Det er en alvorlig trussel mot Matfylket. Tekst: Harald Minge I Måltidets hus på Ullandhaug jobbes det på spreng for å få bygningen klar til åpningen 4. mai. Rogalands nye mattempel er det viktigste skrittet som til nå er tatt for å sikre og styrke Matfylkets posisjon. Men det finnes nok av utfordringer å ta tak i, og én av dem er svært akutt. Rogaland har tatt mål av seg til fortsatt å være et kraftsenter i norsk oppdrettsvirksomhet. Sammen med andre naturbaserte næringer, legger havbruksnæringen grunnlag for matfylkeprofilen. ETABLERT NÆRINGSKLYNGE Havbruksnæringen i fylket har utviklet en komplett næringsklynge bestående av slakteri- og videreforedlingsvirksomhet (Hjelmeland, Helgøysund), transportbedrifter, fiskemel- og formelfabrikker, som eksempelvis i Egersund, på Karmøy og Skretting i Stavanger. Du har utstyrsleverandører som AkvaGroup, forskningsmiljøer hos Skretting ARC og Dirdal, undervisningsmiljøer som Rygjabø, UiS og så videre. Rogaland ett av få fylker i landet som har fått dette til. Verdiskapningen er I 2009 får ikke Rogaland en eneste av de 65 konsesjonene staten deler ut. Det er en alvorlig trussel mot Matfylket. høy. Ifølge SINTEF skaper hvert årsverk i kjernevirksomheten 0,77 årsverk i andre næringer. For hver krone i verdiskaping i oppdrettsnæringen, skapes det verdier for 0,95 kroner i andre næringer. Verdiskaping per årsverk i oppdrettsnæringen er blant de høyeste i landet uansett næring. I Rogaland er potensialet stort, men for å bevare og videreutvikle denne bransjen i godt samarbeid med de gode matmiljøene i regionen, må Rogaland få sin naturlige del av statens årlige konsesjonstildelinger. Dette skjer ikke i 2009-runden. Ingen av de 65 nye konsesjonene er øremerket Rogaland. Mens alle andre fylker nord for Rogaland fikk direkte tildeling av konsesjoner, sto Matfylket igjen som svarteper. Aktører i fylket kan riktignok delta i konkurransen om fem såkalte økologiske konsesjoner, men det er en mager trøst. - FØYER SEG INN I ET MØNSTER Hans Inge Algrøy er regionsjef i Fiskeriog havbruksnæringens landsforening (FHL), region Sørvest Norge. Lenge har han observert at Rogaland har kommet dårligere ut i konsesjonstildelingene. - Dette føyer seg inn i et mønster som vi har sett over tid. Tyngdepunktet for norsk oppdrettsnæring er i ferd med å flyttes nordover, sier han, og viser til SINTEF-tall som viser utviklingen de siste ti årene. Fram til 1994 hadde Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane hegemoniet i det norske havbruket. Men så skjedde det en endring. Nordland, Troms og Finnmark overtok. - En videreutvikling av oppdrettsnæringen vil styrke Rogaland sin profil som

13 ngen truer Matfylket Dette føyer seg inn i et mønster som vi har sett over tid. Tyngdepunktet for norsk oppdrettsnæring er i ferd med å flyttes nordover. Hans Inge Algrøy matfylke, det vil gi økt aktivitet og dermed bosetting og sysselsetting i de mer grisgrendte områdene av fylket. Politikerne bør være tydelige på at i neste konsesjonsrunde, som nåværende regjering har sagt kommer neste år, bør Rogaland tilgodeses med mellom fem og ti nye konsesjoner, eller tilsvarende kapasitetsøkning hvis det er andre tildelingsnøkler som legges til grunn, sier han. Fiskeridepartementet peker på flere momenter når tildelingsstoppen til Rogaland skal forklares. Det hersker en oppfatning av at det ikke er tilgjengelig areal, at området er preget av konflikter mellom oppdrett, fiskeri og andre interesser - særlig i indre deler av Ryfylkebassenget. Sykdomssituasjonen har vært et tema, sammen med miljøbelastninger som skyldes oppdrettsnæringen - som næringssalter og lakselus. SAMEKSISTENS VIKTIG Hans Inge Algrøy tror deler av argumentasjonen er basert på ufullstendig grunnlag. - Med større og færre lokaliteter vil det bli mer tilgjengelig areal. Dette er et arbeid som er på gang via en såkalt generalplan som næring og myndigheter samarbeider om, sier han. Konfliktsituasjonen mellom fiskere og oppdrettsbransjen tror han kan løses. - Havbruksnæringen og fiskerinæringen har i flere år samarbeidet om løsninger som skal ivareta fiskerienes interesser gjennom et såkalt sameksistensutvalg. I prosjektet inngår levende fangst av sei som skal gi fiskerne bedre kvalitet på fangsten, fóringsregimer som ikke gir forspill til villfisk og miljøovervåking. Dette er en problemstilling som blir tatt på alvor. NY VAKSINE MOT SYKDOM Sykdomssituasjonen (særlig lakselus) begynner ifølge fagfolkene å komme Bla om >>>

14 ... fortsettelse fra forrige side Hans Inge Algrøy, regionsjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), har lenge observert at havbruksnæringen gradvis flyttes nordover. under kontroll. Ny vaksine ble utviklet og tatt i bruk fra vårutsettet i Foreløpige observasjoner tilsier at vaksinen virker. - Når det gjelder næringssalter er det en myte at det er mer utslipp av slike i Rogaland enn andre steder. Etter Havforskningsinstituttets observasjoner utgjør utslipp fra oppdrettsanlegg kun cirka tre-fire prosent av total mengde næringssalter. Det meste kommer med kyststrømmen fra kontinentet, sier Algrøy. STRENGE REGULERINGER Havbruksnæringen er underlagt strenge reguleringer med hensyn til sertifisering av utstyr og prosedyrer for det meste - med fortløpende innrapportering slik at myndighetene hele tiden har kontroll med aktiviteten. - Lakselus er et mindre problem i fjordene enn i havnære lokaliteter. Det kommer av at lakselusen tåler fersk- og brakkvann dårlig. Ellers bruker næringen mer og mer leppefisk som er en rensefisk som spiser lus av laksen. Næringen har også investert store summer i teknisk utstyr både for å forbedre produksjonen, men også for å hindre rømming og for bedre fiskevelferd, sier Algrøy, som mener at alle disse tiltakene viser at næringen tar ansvar. - Ikke bare fordi omgivelsene krever det, men også fordi det som er nytting for omgivelsene er nyttig for næringen selv. Alle aktørene erkjenner at havbruk må drives på en bærekraftig måte, og slik at en i hovedsak har aksept fra omgivelsene på den aktiviteten en driver. Algrøy mener det er maktpåliggende at politiske myndigheter i Rogaland er oppmerksom på det store omfanget av aktiviteten som oppdrettsnæringen driver. - De bør være medhjelpere for næringens videre utvikling i Rogaland. Det er ikke bare havbruksbransjen selv som har nytte av det, men også leverandørindustrien og alt det andre av aktivitet som næringen indirekte bidrar til. Like viktig som å arbeide for interne næringsrelaterte forhold, er det at det legges vekt på skikkelig infrastruktur. Hver dag går det rundt ti biler eller kilo fisk fra slakteriene i Ryfylke til spesielt Europa. - Vi får ikke ta del i veksten - Oppdrettsnæringen i Rogaland går glipp av sju-åtte prosent vekst i året så lenge vi ikke får tildelt konsesjoner, sier Nils Viga, regiondirektør i Marine Harvest. Oppdrettsgiganten på Hjelmeland representerer rundt 40 prosent av havbruksnæringen i Rogaland. Men uten nye konsesjoner frykter regiondirektøren stagnasjon i bransjen. - Dette er en næring i sterk vekst, og det er viktig at også Rogaland får bli med på oppturen. Nå er inntjeningen god og bransjen gjør det bra, sier han. At Rogaland ikke får tildelt nye konsesjoner tror han er politisk motivert. - Dersom man hadde nektet Hordaland eller noen av de andre fylkene konsesjoner, hadde det blitt ramaskrik fra politikere og fra bransjehold. Her i Rogaland blir det ikke så mye bråk, og derfor er det enklere å overse oss. - Betyr det at politikerne fra Rogaland Tvedt i dialog med fiskeriministeren Fylkesordfører Tom Tvedt er allerede i dialog med fiskeriminister Helga Pedersen om mangelen på konsesjoner til oppdrettsnæringen i Rogaland. Han mener fiskeridepartementets argumentasjon er for enkel. - Jeg har møtt representanter fra næringen og diskutert saken med fiskeriministeren. Vi vil ha et nytt møte i forbindelse med åpningen av Måltidets hus i begynnelsen av mai, sier Tvedt, som er bekymret for utviklingen. - Vi kan ikke finne oss i at Rogaland blir ekskludert på denne måten. At tyngdepunktet gradvis flyttes nordover er åpenbart. I oppdrettsbransjen er miljøaspektet viktig. En side av dette er definitivt transport, og da er vel en voldsom oppbygging av oppdrett langt nord lite heldig, sier Tvedt. Fra Helga Pedersen har Tvedt fått høre argumentasjonen for at Rogaland blir holdt utenfor. - Hun framhever spesielt sykdomssituasjonen og de negative konsekvensene for seifisket ryfylkefiskerne mener havbruket har ført til. Jeg mener at en del av denne argumentasjonen er basert på synsing, og at den derfor ikke er holdbar. Derfor må dette gjennomgås på nytt, sier Tvedt. ikke gjør en bra nok jobb for oppdrettsbransjen? - Det vil jeg ikke påstå, sier Viga, som mener tildelingspolitikken er et merkelig signal til Matfylket. - Tenk at alle fylkene i landet fikk konsesjoner, utenom Rogaland Nils Viga, regiondirektør i Marine Harvest. og Agder. Man kan undre seg over hva som ligger bak. Her i fylket er det rom for vekst, vi trenger ikke engang etablere nye anlegg for å håndtere nye konsesjoner. Så må vi huske hva oppdrettsnæringen betyr når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. En konsesjon betyr normalt en omsetning på 25 millioner og rundt ti ansatte. Så kan vi regne inn hva havbruksnæringen genererer av inntekter i andre næringer, sier Viga. Som sjef for Matfylket Rogaland mener Tvedt det er opplagt at havbruksnæringen må ha gode levekår. - Riktignok er Måltidets hus på Ullandhaug et Fylkesordfører Tom Tvedt nasjonalt senter, men grunnen til at en slik institusjon er lagt til Rogaland er jo nettopp råvaresituasjonen og klyngene innen matnæringen, sier Tvedt. Fylkesordføreren er opptatt av å sikre framtidige konsesjoner til Rogaland. Regiondirektør Nils Viga i Marine Harvest tror de andre fylkene vinner fram fordi de lager mer bråk enn det politikere fra Rogaland er i stand til. Tvedt er ikke så sikker på at det er rett taktikk. - Du ser sjelden rogalendinger i demonstrasjonstog. Vi har et annet lynne, en annen mentalitet og jobber annerledes. Det tror jeg oftest gir gode resultater. Vi må heller ikke miste selvbildet, men huske at Rogaland blir pekt på av de andre fordi vi er flinke og får ting til, sier Tvedt.

15 AL DENTE FOTO: ANDREAS KLEIBERG INGEN MØTER ER LIKE - MEN ALLE ER LIKE VIKTIGE Om du skal snakke, pludre, plapre, skravle eller sladre. Tale, synge, hviske eller rope. Prate, preke, konversere eller kommentere. Stavanger Forum har optimale fasiliteter for både kongresser, konserter, konferanser, utstillinger, mindre samlinger, banketter, arbeidsmøter og pauser. Lokalene våre består av 25 møterom med kapasitet på inntil personer i samme sal.

16 Vi elsker Stavanger sentrum men vi er ikke fornøyde og tilbudet til barn! Folk er stolte av Stavanger sentrum og liker seg der, men kunne godt tenke seg bedre parkeringsforhold og et mye bedre tilbud til barn. Det er hovedkonklusjonen etter at Barometer Markedsanalyse har undersøkt våre holdninger og erfaringer med sentrum. Tekst og foto: Egil Hollund Undersøkelsen er laget på oppdrag fra Stavanger Sentrum AS og gir alt i alt et bra resultat for handelsstanden og næringslivet i bykjernen. Over 60 prosent svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med sentrum. Bare ni prosent er misfornøyde eller svært misfornøyde. - Det står så absolutt til liv i Stavanger sentrum. Vi har en del utfordringer på flere punkter, men hovedkonklusjonen er oppløftende. Men det gir seg ikke selv å ha et oppegående sentrum. Det viktigste suksesskriteriet vårt framover er å trekke så mye folk som mulig til byen, sier administrerende direktør Karl Jan Søyland i Stavanger Sentrum AS. HANDEL ER DET VIKTIGSTE Det er også et overveldende flertall som er stolte av byen og er godt fornøyde med både utvalget av butikker, utesteder og restauranter service og åpningstider. Hele 80 prosent av de spurte har vært i sentrum minst én gang i løpet av de siste 14 dagene. 50 prosent oppgir handel som den viktigste årsaken til besøket. - Det er verdt å merke seg at hovedattraksjonen fortsatt er handel. Folk setter pris på mangfoldet, kvaliteten og alt det andre handelsnæringen i sentrum står for. Det er viktig at vi er bevisst dette framover når sentrum skal utvikles videre, påpeker Søyland. DYRT OG DÅRLIG Blant grunnene til at folk ikke benytter sentrum oftere, handler det for det meste om dyr parkering og manglende parkering. - Vi hadde forventet at folk ikke kom til å være fornøyde med parkeringsforholdene. Det understreker etter min mening at det er behov for et stort parkeringsanlegg under Nytorget eller Bergeland med rundt 1500 plasser, sier Søyland. Han påpeker samtidig at bildet er nyansert. For 73 prosent av de spurte fikk parkeringsplass med en gang da de besøkte byen sist. Bare ti prosent måtte lete og vente i mer enn ti minutter. - Jeg tror nok det har en del med informasjon og kjennskap å gjøre også. Og det er ikke enkelt å informere om hvor det er ledig kapasitet i en by som har vært en kontinuerlig byggeplass med stadige omlegginger de siste ti årene, sier Søyland. LITE FOR BARN Folk savner også et mye bedre tilbud til barn og unge. Det er lite som er tilrettelagt for barn og lite kjekt å finne på, sier de som har svart på undersøkelsen. - Stavanger kommune har under etablering en arbeidsgruppe, der også Stavanger Sentrum AS er med. Arbeidsgruppen skal se på tilbudet til barn og unge i sentrum og framtiden til Geoparken. Undersøkelsen som nå er gjennomført understreker viktigheten av dette arbeidet, sier Søyland. Det er første gang det er gjennomført en omdømmeundersøkelse for Stavanger sentrum. Det er heller ikke mange andre byer der det er gjort tilsvarende arbeid. - Dette blir et nyttig redskap. Endelig kan vi bygge debatten på fakta og ikke bare synsing, påpeker Søyland. Undersøkelsen skal gjennomføres jevnlig for å kunne studere utviklingen. Trolig blir neste runde om to år. Fakta: Omdømmeundersøkelsen er laget av Barometer Markedsanalyse, på oppdrag fra Stavanger Sentrum AS. Datasamlingen ble gjennomført per telefon, med totalt 350 intervju blant et tilfeldig utvalg av husholdninger i Stavanger, Sola og Randaberg. Stavanger Sentrum AS Stavanger Sentrum AS (STAS) har en visjon om å bidra til at byens sentrum styrker sin

17 16 17 med parkeringsforholdene - Endelig kan vi bygge sentrumsdebatten på fakta, sier administrerende direktør Karl Jan Søyland i Stavanger Sentrum AS. posisjon som regionens viktigste senter for handel, kultur, offentlig og privat servicevirksomhet. I Stavanger Sentrum AS eier Stavanger kommune (40 prosent), Næringsforeningen i Stavanger-regionen (20 prosent), Stavanger Gårdeierforening (20 prosent) og BYEN Stavanger sentrumsforening (20 prosent). - Vi jobber med problemstillingene Styreleder Ronny Knag i Byen er ikke overrasket over konklusjonene i undersøkelsen. Disse problemstillingene jobbes det med, sier han til Rosenkilden. Han synes det er hyggelig å få bekreftet at folk stort sett er fornøyde med tilbudet og servicen i Stavanger sentrum og nyttig å få en bekreftelse på at publikum og næringslivet ser de samme utfordringene. - Både Byen og kjøpesentrene jobber med å gi et enda bedre tilbud til unger. Vi er bevisst problemstillingen og undersøkelsene viser at vi bruker ressursene våre riktig på dette området, sier Knag. Parkeringsproblematikken er en gjenganger som det også jobbes kontinuerlig med fra både private interesser og kommunen. - Skal vi som bysentrum konkurrere med de som har fri parkering, må tilbudet være godt og lett tilgjengelig. I tillegg til kapasitet, har vi en utfordring i å markedsføre den kapasiteten som til en hver tid er tilgjengelig og ledig. Dette er også et arbeid som pågår, sier Knag. I tillegg til å være styreleder i Byen, er Knag sjef for bedriftsmarkedet i Fokus Bank.

18 Spar penger på IP-telefoni! Ring som før bare billigere! - Utnytt internettkapasiteten - Gratis ringing mellom fasstelefon og mobil - Ring som før, bare billigere! Hesbynett hjelper deg nå, ring tlf: Din lokale kompetansepartner: Revisjon. Virksomhetsutvikling. Internkontroll. Skatt og avgift.* PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger *connectedthinking SATS bedrift - vi gjør arbeidsplassen sterkere og friskere Ønsker din bedrift en treningsavtale med SATS? For mer informasjon om vårt treningstilbud, Kontakt Trond Hagelin på tlf eller e-post: trond.hagelin@sats.no

19 12 19 INTERNASJONALT OPPDRAG FOR GLOBAL KUNDE Resources Global Professionals er et globalt konsulentselskap og nåværende oppdrag for Andrew Whittaker belyser dette på en utmerket måte. Tlf Hospitalsgata 4, 4006 Stavanger

20 STAVANGER ØST Tre måter å bygge Stava Disse tre har kanskje svaret på hvordan den såkalte Sentrumsaksen i Stavanger Øst vil se ut i framtiden. Sammen med Kristin Gustavsen i Urban Sjøfront, presenterer arkitektene Ingrid Lønn og Henrik Lundberg tre ulike scenarioer. Tekst: Harald Minge Foto: Kim Laland/BITMAP Området ligger mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata - fra BIs lokaler til Storhaugtunnelen og består av fire kvartaler. Sentrumsaksen er på hele kvadratmeter pluss BI, hvilket sier noe om dimensjonene. Tenk deg området mellom Breivatnet og Holmen eller hele UiS på Ullandhaug. For øvrig har Stavanger Øst et resterende utbyggingspotensial på rundt kvadratmeter - inkludert nybygg og rehabilitering. Nå foreligger det en mulighetsstudie som er utarbeidet av private grunneiere i den såkalte Sentrumsaksen, Stavanger kommune, Urban Sjøfront og KAP (Kontor for Arkitektur og Plan). - En rekke byfunksjoner er allerede på plass i Stavanger Øst, men nå har vi utarbeidet tre ulike scenarioer for det vi kaller Sentrumsaksen. Vi håper vi har funnet noen svar på hvordan dette området kan utvikles til beste for bydelen og byen, sier Kristin Gustavsen i Urban Sjøfront. TRE RETNINGER Arkitektene ser for seg tre retninger for området og kaller de tre scenarioene Mediebyen, Byliv og Knutepunkt. Disse presenteres nærmere på de neste sidene. Det arbeidsgruppen nå skal ta stilling til, er spørsmålet om området blir en klynge for regionens kulturnæringer, inkludert medie- og filmmiljø, et senter for nye store bydekkende funksjoner eller et bysenter med både alminnelige byfunksjoner og nye kontor- og handelskonsepter. Vi håper vi har funnet noen svar på hvordan dette området kan utvikles til beste for bydelen og byen. Kristin Gustavsen