Styresak. Bjørn Morten Øen Beredskapsarbeid i Helse Førde. Arkivsak 2012/2715 Styresak 070/2012 A Styremøte

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Bjørn Morten Øen Beredskapsarbeid i Helse Førde Arkivsak 2012/2715 Styresak 070/2012 A Styremøte Framlegg til vedtak 1. Styret tar saka til orientering og ber om å bli oppdatert på beredskapsarbeidet og eventuelle utfordringar ein måtte identifisere gjennom ROS-arbeidet.

2 Oppsummering Administrerande direktør vil i denne saka orientere styret om status i arbeidet med beredskap, og kva prioriteringar dette arbeidet er tenkt gitt vidare. Helseføretakets beredskapsarbeid er regulert i lov og forskrift samt nasjonal og regional plan for helsemessig og sosial beredskap. Ein er her pålagt å samordne eigne beredskapsplanar med tilsvarande beredskapsplanar for sentrale samarbeidspartnarar i helseføretaka sine opptaksområde for å kunne handtere både interne og eksterne hendingar. Ei rekkje beredskapshendingar dei siste år har gjort at det er blitt stor merksemd på helseberedskapen, og Helse Førde arbeider med å implementere læringspunkt og erfaringar gjennom revisjon av eige planverk. Samvirke med andre nødetatar, kommunane, fylkesmannen, og andre beredskapsetatar er viktig for å løyse kritiske situasjonar best mogleg. Helse Førde er i dag representert i mange samarbeidsforum som har som mål å koordinere både beredskapsarbeid og beredskapssituasjonar. Viktige beredskapstiltak som det vert arbeidd med lokalt/regionalt: Innføring av automatisert varslingssystem Virtuell AMK i Helse Vest Innføring av HelseCIM krise- og beslutningsstøttesystem Revisjon av eige planverk Læringsnettverk for beredskapsplanlegging Beredskapsarbeid er eit leiaransvar i heile linjeorganisasjonen, og beredskapssjef har på vegne av administrerande direktør ansvar for å koordinere arbeidet og for å utarbeide overordna rammer/planverk. Fakta Ei rekkje hendingar har medført at helseberedskap har fått stor merksemd i Norge spesielt siste 3 år. Dei viktigaste hendingane i den seinare tid er: Pandemien 2009 (Influensa A (H1N1)) Askesky Vulkanutbrot på Island 2010 og 2011 Terrorangrepa på regjeringskvartalet og på AUF-leiren på Utøya 22/ Stormen Dagmar 2011 Alle desse hendingane har sett helse- og sosial messig beredskap på store prøver, og evalueringar viser at det er fleire område som er sårbare, og kommunar og helseføretak må bli betre i stand til å handtere kritiske hendingar i framtida. Bakgrunn og rammeverk Lovverket gir heimel og føringar for beredskapsarbeidet i dei regionale og lokale helseføretaka med underliggande einingar. Det viktigaste lovverk som dannar utgangspunkt for arbeidet er: Lov om helsemessig og sosial beredskap Smittevernlova Lov om spesialisthelsetenesta Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid Forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Forskrift om varsling av tiltak ved alvorlege hendingar av betyding for internasjonal folkehelse (IHR- forskrifta)

3 Overordna nasjonal helse- og sosialberedskapsplan gjev føring for organiseringa av helseberedskapen i Norge og er såleis eit rammeverk for planane til føretaka, både på regionalt og lokalt nivå. Styringsdokumentet Styringsdokumentet frå Helse Vest RHF set føringar for beredskapsarbeidet i det enkelte helseføretak. Sentrale punkt i 2012 har vore revisjon av lokal beredskapsplan med utgangspunkt i rullert regional beredskapsplan, terrorhendingane 22/7 og andre tidlegare hendingar. Regional plan for helsemessig og sosial beredskap Regional plan for helsemessig og sosial beredskap i Helse Vest vert rullert kvart tredje år og ved alle større endringar i føresetnadane for planen. Planen utgjer det overordna rammeverk for spesialisthelsetenesta, og skal bidra til å verne om liv og helse til befolkninga gjennom å sikre at ein kan tilby nødvendige spesialisthelsetenester ved kriser og katastrofar i fredstid og under krig. Meir konkret skal planen bida til: at dei samla helseressursane i regionen blir utnytta så effektivt som mogleg i ein beredskapssituasjon at beredskapsleiinga er tydeleg, og at ansvar og roller er definerte og kjende at samordninga mellom helsetenesta og samarbeidande etatar blir styrka. Samanheng mellom nasjonal, regional og lokal plan sjå figur vedlegg A Beredskapsansvar / beredskapsleiing Helse Vest RHF Helse Vest RHF har etter lova både eit sørgje for - ansvar, som blant anna omfattar fastsetting og oppdatering av regional helseberedskapsplan, og eit ansvar for samordning av denne planen med andre relevante planverk (Spesialisthelsetenestelova 2-1a). Ved behov, skal spesialisthelsetenesta yte bistand til andre regionale helseføretak ved ulukker og andre akutte situasjonar. Det regionale helseføretaket som mottar bistand, skal yte kompensasjon for utgifter som det regionale helseføretaket som bidrar med hjelp vert påført, med mindre noko anna er avtalt (jf. 2-1c Lov om spesialisthelseteneste,). Helse Vest RHF har ein intern beredskapsplan som beskriv detaljane i leiings- og informasjonsberedskapen som RHF`et vil vurdere og setje i verk ved regionale beredskapssituasjonar. Helseføretak i Helse Vest Administrerande direktør i kvart helseføretak er ansvarleg for etablering av eit forsvarleg planverk for helsemessig og sosial beredskap i eige helseføretak, og skal fastsette, revidere og øve den lokale beredskapsplanen. Helseføretaka skal (utdrag frå regional plan for helsemessig og sosial beredskap): sette av midlar til beredskapsarbeid sjølv dekke utgiftene til beredskapsarbeid og øvingar. Kostnadene skal synliggjerast i budsjettet til det enkelte helseføretak. Etter samvirkeprinsippet bærer helseføretaka sjølv eigne utgifter i samband med innsats og handtering av ulukker og kriser. ha eit beredskapsutval med nødvendige fullmakter. Dette skal stadig oppdatere og øve helseføretakets eigne beredskapsplaner, herunder sørgje for nødvendig kompetansebygging. utnemne ein beredskapskoordinator i føretaket som skal holde fokus på planarbeidet og sørgje for koordineringa av dette. Beredskapskoordinatoren deltar i beredskapsutvalet.

4 revidere alle lokale planverk som beskriv konsekvensreduserande tiltak og også eventuelle førebyggande tiltak for å bringe dei i samsvar med denne overordna helseberedskapsplanen for Helse Vest. Planane skal bygge på lokale risiko- og sårbarheitsanalyser. kontinuerleg revidere og justere sine helseberedskapsplanar i tråd med denne planen, med hovudrevisjon kvart 3. år. samordne eigne beredskapsplanar med tilsvarande beredskapsplanar for sentrale samarbeidspartnarar i helseføretaka sine opptaksområde for å kunne handtere både interne og eksterne hendingar. med mindre nødvendig og regelmessig kontakt med kommunane vert ivaretatt på annan måte, skal helseføretakenes øvingsutval minst éin gang årleg ta initiativ til eit beredskapsmøte med fylkesmannen for å betre samordninga mellom spesialisthelsetenestens beredskapsplanar og dei kommunale beredskapsplanane. Fylkesmannen har eit samordningsansvar ovanfor kommunane og andre sentrale aktørar. Helseføretaka bør: inngå lokale samarbeidsavtalar med brann, politi, FORF (friviljuge organisasjonar) og sivilforsvaret. vurdere behov for lagerhald av spesielle antidot grunna mogleg kjemikalieeksponering av befolkning ved ei ulukkeshending relatert til kjent industriverksemd med storulukkespotensiale. Prinsipp for beredskapsarbeidet Helseberedskapsplanen bygger på følgjande tre prinsipp: Ansvarsprinsippet Den etaten som har ansvar for eit fagområde/tenestetilbod i ein normalsituasjon, har òg ansvaret for nødvendige beredskapsførebuingar og handtering av ekstraordinære hendingar. Dette gjeld òg ansvaret for å gi informasjon innanfor sitt eige fagområde. Nærleiksprinsippet Ei krise skal handterast på lågast mogleg operative nivå. Likskapsprinsippet Den organisasjonen ein etablerer under kriser og i krig, skal vere mest mogleg lik organisasjonen ein opererer med til dagleg. Beredskapsleiing i helseføretak og helseinstitusjonar Etter ansvarsprinsippet har administrerande direktør i helseføretaket også ansvaret under beredskapssituasjonar i helseføretakets ansvarsområde. Beredskapsleiinga skal i slike situasjonar opptre på vegne av, og med fullmakter frå, direktøren. Dette for å kunne disponere helseføretakets ressursar og, om nødvendig, inngå nødvendige avtalar med eksterne samarbeidspartnarar. Samansetning og rollefordeling i beredskapsleiinga skal vere tydeleggjort i helseføretaket sin beredskapsplan. Beredskapsleiinga skal vere den same for alle typar hendingar. Beredskapsleiinga kan kalle inn rådgjevarar/etablering av rådgjevingsgrupper tilpassa den enkelte situasjon. Føretaket skal definere éin kompetent person i vakt med tilstrekkelege fullmakter frå direktøren som kan ivareta funksjonen som kriseleiar inntil beredskapsleïinga er etablert. Ved behov for samordning ved større hendingar der fleire helseføretak er involvert, skal det helseføretak som leiar hendinga innkalle/kontakte representantar frå andre involverte helseføretak. Det HF som eig hendinga vurderer fortløpande behov for samordning og støtte. Representantar frå det einskilde helseføretaket syter sjølv for å vidareformidle informasjon til tilsvarande leiingsnivå i eiga verksemd. RHF sin beredskapsleiing skal hjelpe lokalt helseføretak i arbeidet med handtering av beredskapssituasjonen, dersom den blir meir omfattande enn dei har kapasitet til sjølv. Organisering av beredskapsleiinga sjå vedlegg B

5 Beredskapshendingar siste år Fleire store og alvorlege hendingar dei siste år bidrar til stor merksemd kring beredskap og beredskapsarbeid. Dei viktigaste hendinga er oppsummert i eige vedlegg (vedlegg C). Dette gjeld: Pandemien 2009 Askesky Vulkanutbrot på Island 2010 og 2011 Terrorangrepa på regjeringskvartalet og på AUF- leiren på Utøya 22/ Stormen Dagmar (2011) Beredskapsarbeid Helse Førde Helse Førde har ei rekkje beredskapstiltak under arbeid. Beredskapssjef Tilsett i 100 % stilling frå 15. august Har eit overordna ansvar på vegne av adm. dir. å koordinere beredskapsarbeidet i Helse Førde Har den første tida brukt mykje tid på etterarbeid etter Dagmar og mange foredrag for vidare læring lokalt, regionalt og nasjonalt. Stor nasjonal interesse for at vi skal dele våre erfaringar. UMS (Unified Messaging Systems) - varsling Eit varslingssystem kor ein kan varsle store og små grupper (førehandsdefinert) med ei talemelding eller SMS. Den som mottar meldinga kan kvittere med ulike kodar som viser korleis ein responderer (t.d. 1. eg kjem innan 15 minutt, 2. eg kjem innan 30 minutt, 3. eg kan ikkje møte). Systemet krev tilgang til internett, men utfører varsling automatisk utifrå kva alarm som vert sett i verk. UMS kan varsle store mengder personell på kort tid. Helse Førde har skaffa systemet, men det krev ein del ressursar for å få systemet operativt. Ein er i ferd med å etablere ei prosjektgruppe som får ansvar for dette. Frist for etablering av automatisert varsling av beredskapsleiing og akuttgrupper: 31. desember Revisjon av beredskapsplan Revisjon av Helse Førde sin beredskapsplan er starta opp. Bakgrunn for dette er rullert Regional helsemessig og sosial beredskapsplan, læringspunkt frå terrorhandlingane 22/7, stormen Dagmar i romjula 2011, pandemien i 2009 og andre aktuelle beredskapshendingar, samt organisasjonsmessige endringar i helseføretaket. Det er behov for ei større endring i panverket for gjere det meir moderne og betre eigna til handtering av beredskaps- og krisesituasjonar, men i den første fase tar ein utgangspunkt i dagens planverk for å sikre at dette er i samsvar med krav og dei læringspunkt vi ser påkravd å innføre. Frist for første revisjonsfase er 31. desember Virtuell AMK Helse Vest RHF har etablert prosjekt Virtuell AMK med representantar frå kvart HF, RHF, Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). Beredskapssjef representerer Helse Førde i prosjektgrupa. Det vil i tillegg verte oppretta ei rekkje arbeidsgrupper med brei samansetjing.

6 Bakgrunnen for dette prosjektet er dei erfaringar som vart gjort under terrorhendingane den 22/ med manglande svarkapasitet på nødnummer 113 og under stormen Dagmar med svikt i kritisk infrastruktur, ikkje minst EKOM (elektronisk kommunikasjon). Prosjektet har som mål at dei 4 AMKsentralane i Helse Vest skal kunne arbeide saman virtuelt i dagleg drift for å sikre rask svartid, rask respons og eit fagleg godt tilbod med bruk av samla ressursar. Prosjektet starta den 21. september 2012 etter eit forutgåande forprosjekt. Styringsgruppe for prosjektet er Direktørmøte i Helse Vest. Som eit straks tiltak vert det sett i verk tekniske ordningar som sikrar svar på Medisinsk nødhjelp 113 ved at ein innfører omruting ved høg trafikk og ved bortfall av infrastruktur. Frist: 1. november 2012 Frist hovudprosjekt: sommaren 2013 HelseCIM Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har innført HelseCIM som er eit krise- og beslutningsstøttesystem. Tilsvarande har Fylkesmannen og kommunane samt ein del andre etatar innført CIM. Helsedirektoratet har vidare gitt dei regionale helseføretak (RHF) og helseføretaka (HF) tilbod om å innføre HelseCIM og dette er no i ferd med å bli innført over heile landet. Helse Vest starta sitt innføringsprosjekt den 8. oktober Helse Førde er representert ved beredskapssjef. Læringsnettverk for beredskapsplanlegging Fylkesmannen har søkt Helsedirektoratet om midlar for å kunne etablere eit læringsnettverk for 10 kommunar, fylkesmannen og Helse Førde. Læringsnettverket skal mellom anna bidra til å auke forståinga og kompetansen innan beredskapsområdet, utarbeide ROS, beredskapsplanar og å samordne sine planverk. Det er planlagt 4 samlingar i nettverket fordelt over eitt år, med oppstart hausten Beredskapssjef representerer Helse Førde i dette arbeidet. Regionalt beredskapsutval (RBU) I Regional plan for helsemessig og sosial beredskap vart det innført at Helse Vest skal ha eit regionalt beredskapsutval samansett av beredskapssjefar/beredskapsrådgjevarar i det enkelte HF. Utvalet skal vere rådgjevande for Helse Vest RHF i beredskapsspørsmål og skal samarbeide på tvers av HF i beredskapsspørsmål for m.a. å samordne planverk. RBU hadde første møte den 8. oktober Fylkesmann - Fylkesberedskapsrådet Beredskapssjef representerer Helse Førde i Fylkesberedskapsrådet. På plan sida er rådet viktig med omsyn til informasjon og samvirke og har i tillegg ei viktig koordinerande rolle i m.a. situasjonar kor vi har svikt i kritisk infrastruktur eller kor denne er truga. Det er godt samarbeid mellom fylkesmannen og Helse Førde i beredskapsarbeidet. Politimeisterens kollektive redningsleiing Beredskapssjef er Helse Førde sin representant i Politimeisterens kollektive redningsleiing. Også her er gjensidig informasjon og samvirke viktige moment, og den kollektive redningsleiinga vert nytta av politimeisteren i større og/eller krevjande redningsaksjonar.

7 Øvingsutvalet Sogn og Fjordane har eit øvingsutval med representantar for politi, brann, friviljuge organisasjonar (FORF) og sivilforsvaret. Helse Førde sine representantar i dette utvalet er ambulansesjef, seksjonsleiar AMK og beredskapssjef. Øvingsutvalet koordinerer kva øvingar ein skal delta i/skipe til for å skape dei beste og mest relevante øvingsarenaene. Sogn og Fjordane Politidistrikt har fått tildelt den nasjonale øvinga «Øvelse TYR» i Denne vert ei stor øving som neste år vil dominere øvingsaktiviteten. Kvar etat må dekke eigne kostnadar. Utover dette er Helse Førde med på ei rekkje øvingar gjennom året. Størst øvingsaktivitet er det på dei prehospitale tenestene og AMK, men også beredskapsleiinga er med på relevante øvingar. 11X møte (nødetatsmøte) Møtearena for nødetatane/alarmsentralane til brann, politi og helse ( ). Her går ein gjennom spesielle og krevjande aksjonar, drøftar samvirke, opplæring og andre forhold som påverkar samarbeidet. Frå Helse Førde deltek ambulansesjef og seksjonsleiar AMK. Nødnett Nødnett er eit nytt landsdekkande nett for nødetatane. Utbygginga er i gang og Sogn og Fjordane er panlagt utbygd i perioden Dette er ein digitalt nett (meir liknande mobilnett) som er avlyttingssikkert, og som er utvikla for å sikre eit godt samvirke både innan og mellom etatane. Det er også ei rekkje andre tenester som vert tilgjengeleg i nødnett og etterkvart vil nødnett vere tilgjengelege for andre etatar med eit beredskapsperspektiv. Innføring av nødnett er ressurskrevjande både i høve teknisk tilrettelegging og personell (ikkje minst opplæring). Det er utarbeidd eit eige forprosjekt knytt til nødnett som seier noko om kva konsekvensar dette vil få for Helse Førde. Ein av dei store fordelane med nødnett er kapasiteten (eige nett for nødetatane), samvirke og tryggleiken. Nødnett skal dekke om lag 79 % av alle landområder i Norge og nærmare 100 % av folkesetnaden. Sogn og Fjordane har tunneldekning i 11 tunnellar i dag og vil truleg få nødnettsdekning i ytterlegare 19 tunnellar. Trass dette vil det vere mange tunnellar (129 tunnelar over 500 meter) utan dekning. Hovudmålet er at det skal vere nødnettsdekning langs alle riks-, fylkes- og kommunevegar. Med utgangspunkt i topografien i fylket så vil Sogn og Fjordane vere eit krevjande fylke å bygge ut med tilfredsstillande dekning. Kommentar / Utfordringar Det er forventa at alle tar grep om beredskapsarbeidet og så langt som mogleg sikrar at organisasjonen har plan for korleis ein skal handtere forventa og meir uventa hendingar i framtida. Noko kan vi truleg aldri sikre oss mot, men i slike situasjonar er det viktig å ha plan for om mogleg setje i verk tiltak som kan redusere konsekvensane. Andre utfordringar er av økonomisk art. Erfaringar frå stormen Dagmar viser at vi må etablere alternative kommunikasjonsvegar, gjerne i samarbeid med andre etatar (aktørar). Enkle tiltak (satellitt telefon, Ip- telefon osv..) er i ferd med å bli etablert. Ny luftambulansebase opnar for beredskapsløysingar som elles kan vere vanskeleg å etablere på ein god og trygg måte. Dette er m.a.: Tilrettelagt beredskapsrom (leiing) med gode IKT- løysingar (må sikre gode og redundante løysingar mot våre institusjonar) Tilrettelagt hangar for krisemottak / evakueringsareal Tilrettelagt ambulansegarasje for sanering av kontaminerte pasientar

8 Ein må legge ein plan for å etablere nødstrøm ved dei institusjonane som ikkje har reservekraft tilgjengeleg. I dag gjeld dette Indre Sogn psykiatrisenter og Tronvik. Drivstoffleveranse ved strømbrot er ei anna utfordring. Helse Førde bør vurdere om det er mogleg og tenleg å etablere eigne drivstoffanlegg t.d. ved Førde sentralsjukehus, Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus for å sikre drivstoffleveranse til eigne køyretøy ev i samarbeid med kommunane. Slike anlegg kan nyttast i dagleg drift, og ein må vurdere om dette også er kostnadssvarande. Konklusjon Det er ingen grunn til å tru at dei erfaringar og læringspunkt som m.a. Gjørv- rapporten har peika på ikkje gjeld Helse Førde. Noko av det viktigaste i denne samanheng er risikoerkjenning. Helse Førde har ei rekkje forbetringsområde, men det er samstundes viktig å peike på at ein har tatt fatt i mange forhold, sett av ressursar og at ein har ein plan for beredskapsarbeidet i helseføretaket. Beredskap er ikkje berre å utarbeide ein overordna plan, men og å forankre beredskapstenking i alle ledd og ansvarleggjere linjeleiarane innan sine områder. Basert på Gjørv- rapporten må helseføretaket ha fokus på haldningar, kultur og leiarskap. Det vil vere naudsynt å setje av tid til både å planlegge, øve og evaluere, slik at organisasjonen står best mogleg rusta til å handtere krisesituasjonar. Dette er ressurskrevjande, men og heilt nødvendig. Som sagt under den nasjonale beredskapskonferansen okt. 2012: Det hastar framtida er NO.

9 Vedlegg A Samanheng mellom nasjonal, regional og lokal helsemessig og sosial beredskapsplan Nasjonal plan for helsemessig og sosial beredskap Rammeplan for hele helse- og sosialforvaltningen og tjenesten Helse Vest sitt beredskapsplanverk Regional plan for helsemessig og sosial beredskap Rammeplan for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Helse Førde sitt beredskapsplanverk Lokale beredskapsplaner (HF, Helse Vest IKT ) Operative beredskapsplaner for aktører i spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Figur: Organisering av ansvar

10 Vedlegg B Organisering av beredskapsleiing Nivå av beredskapsleiing ved regionale/nasjonale beredskapssituasjonar Varslings- og rapporteringslinjer i helsesektoren i beredskapssituasjonar Dersom situasjonen tilseier det, vil Helse- og omsorgsdepartementet fatte vedtak om delegasjon av den operative koordineringsfunksjonen til Helsedirektoratet. Direktoratet skal då førestå overordna koordinering av helsetenestens operative innsats. Det inneber iverksetting av tiltak og overordna koordinering av tiltak mot andre verksemder i helse- og sosialforvaltninga og i kommunehelse- og spesialisthelsetenesta. Ved slike hendingar vil ansvar og rapporteringsvegar som vist i figuren over gjelde. Unntaket er atomhendingar. Det er etablert ein nasjonal beredskapsorganisasjon som handterer atomulukker. Beredskapsleiing i Helse Vest RHF Helse Vest RHF har overordna administrativt ansvar for at beredskapssituasjonar i regionen blir forsvarleg handtert og samordna med annan innsats. Det tyder at RHF skal sjå til at folkesetnaden får nødvendig og tilstrekkeleg hjelp ved ulukker og andre akutte situasjonar i helseregionen. Tiltakskort for handtering av ulike situasjonar føreligg i intern beredskapsplan for Helse Vest RHF. Helse Vest RHF sin rolle i ein beredskapssituasjon er: ved behov vere kontakt til og gje støtte til det enkelte helseføretak i beredskapssituasjonar som overgår helseføretaka sin kapasitet. hjelpe til med samordning i beredskapssituasjonar som involverer fleire helseføretak, her under Helse Vest IKT AS vegleie og utøve mynde som eigar, her under kontakt med statlege organ yte styringsrett til disponering av personell. hjelpe det enkelte helseføretak med informasjonstiltak.

11 Helse Vest RHF kan pålegge helsepersonell som tenestegjer i det regionale helseføretaket og i institusjonar som det regionale helseføretaket eig eller har avtale med å utføre nærmare tilvist arbeid i enkelte akutte situasjonar. Helse Vest RHF delegerer denne fullmakta til den enkelte helseføretaksleiing. Helseføretaka skal vurdere om det er nødvendig å beskrive eit slikt pålegg ved tilsetjing av nytt personell.

12 Vedlegg C Beredskapshendingar siste år Vi vil kort oppsummere dei viktigaste hendingane. Pandemien 2009 Influensa A (H1N1), også kalla «Svineinfluensa», medførte at Verdens Helseorganisasjon (WHO) erklært pandemi med følgjande utvikling: Pandemifase april 2009 Pandemifase april 2009 Pandemifase juni 2009 Pandemien er eit faktum Dei første scenario som vart presentert for Norge var alvorlege og ville ramme store delar av folkesetnaden. På bakgrunn av dette vart det nasjonalt, regionalt og lokalt sett i verk store tiltak for å møte denne situasjonen. Mellom anna vart det nasjonalt kjøpt inn mykje medisinsk teknisk utstyr som vart fordelt utover i dei respektive helseføretak. Ei nasjonal vaksineavtale vart iverksatt og det vart gjennomført massevaksinasjon. Etter kvart viste det seg at Norge ikkje vart ramma så hardt som først antatt, og ein reduserte gradvis beredskapen. I ettertid kan vi sjå tilbake på ei langvarig og hektisk tid med mange store og små utfordringar. Pandemien medførte at vi i 2009 måtte revidere planverket slik at plan og tiltak stod i samsvar med det som var praktisk mogleg å gjennomføre. Framleis kan vi betre planverket og ikkje minst at pandemiplan vert sterkare integrert i beredskapsplanen forøvrig. Utifrå eit historisk perspektiv så vil verden også i framtida verte ramma av nye pandemiar, og ein må vere budd på å møte desse utfordringane. Pandemien i 2009 var av den snille typen, og ein fryktar sjølvsagt meir potente og dødelege pandemiar som vil setje både helsetenesta og samfunnet elles på store prøvelsar. Askesky Vulkanutbrot på Island 2010 og gonger har vulkanutbrot på Island medført askesky som har påverka all flytrafikk. Dette viser kor sårbart samfunnet er overfor naturfenomen. I helsetenesta hadde desse hendingane først og fremst konsekvens for luftambulansetrafikken, fly og helikopter, kor desse ikkje kunne fly. Ved begge desse hendingane mobiliserte Helse Førde beredskapsleiing. Hovudfokuset var å redusere konsekvensane ved å auke beredskapen på bilambulansetenesta samt ved å mobilisere utrykningsteam frå sjukehusa. Terrorangrepa på regjeringskvartalet og på AUF- leiren på Utøya 22/ Terrorhandlingane denne dagen sjokkerte ein heil verden, og i eit beredskapsperspektiv vil desse hendingane ha stor betyding for korleis vi bygger vår beredskap i framtida. Helsetenesta gjorde ein imponerande innsats og har fått mykje skryt i ettertid spørsmålet vi må stille er kva som hadde skjedd om hendingane hadde skjedd utanfor sentrale austlandsområde?? Det vart sett ned ein kommisjon som fekk i oppgåve å gjennomgå og trekke lærdom frå angrepa på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, og rapporten som no er lagt fram kjem med ei rekkje tilrådingar (NOU 2012:14 Rapport frå 22. juli- kommisjonen (Gjørv- rapporten)).

13 Kommisjonens HOVUD tilråding Grunnleggande holdningar og kultur knyta til: 1. Risikoerkjenning 2. Gjennomføringsevne 3. Samhandling 4. IKT-utnytting 5. Resultatorientert leiarskap Kommisjonens tilrådingar HELSE System og rutinar for oppfølging av pårørande og skadde Varsling og kommunikasjon Nasjonale faglege retningsliner Revisjon av planverk og prosedyrar Kompetanseutvikling og øvingar Kommisjonens oppfatning er at det som grunnleggande skilte det som gjekk godt frå det som gjekk dårleg, i hovudsak var knyta til haldningar, kultur og leiarskap, og korleis menneske og organisasjonar utøva det mynde dei var gitt. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga i brev av 7. september 2011 Helsedirektoratet i oppdrag å foreta ein gjennomgang av helsesektorens innsats etter terrorangrepa 22. juli Den overordna problemstillinga var å belyse «hvor godt helsetjenesten og helsemyndighetene ut fra sine forutsetninger bidro til å beskytte befolkningens liv og helse». Helsedirektoratet sin rapport «Læring for bedre beredskap» er ein gjennomgang av helsesektorens innsats etter terrorangrepa 22. juli 2011, og ikkje ein evalueringsrapport. Gjennomgangen vurderer helsetenesta sin innsats ut frå gjeldande rett, særleg lov om helsemessig og sosial beredskap, og forskrift om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Vidare har Helsedirektoratet frå HOD fått i oppdrag å ivareta oppfølginga i samarbeid med dei regionale helseføretaka, fylkesmennene, kommunane og andre aktuelle fagmiljø. Det er ei rekkje oppfølgingstiltak, og dei prioriterte tiltaka er: System og rutinar for oppfølging av pårørande og overlevande Varsling og kommunikasjon m.a. knyta til nødmeldetenesta Forsvarleg kommunikasjon mellom Nødnett og analogt nett i utbyggingsfasa Nasjonale retningsliner og felles planverk for samarbeid mellom nødetatane Nasjonale retningsliner for pasient- triagering Revisjon av regelverk, planar og prosedyrar, inkl. gjennomgang av lov om helsemessig og sosial beredskap Kompetanseutvikling og øvingar. Det vert no arbeidd med å utarbeide detaljerte oppfølgingspunkt som mest truleg får konsekvens for vårt helseføretak med omsyn til ressursbruk og kostnadar. Stormen Dagmar Stormen Dagmar sette beredskapen i store delar av Vestlandet hardt på prøve. Sist Sogn og Fjordane var ramma av ein slik storm var Nyttårsstormen i 1992, men den ramma ikkje kritisk infrastruktur, straum, EKOM og veg, like hardt. Vi har erfaring frå at delar av infrastrukturen svikter i større eller mindre område, men aldri at «alt» svikta for så mange på same tid. Det var mange med ansvar for viktige samfunnsfunksjonar som desse dagane hadde ein krevjande situasjon å handtere. Helse Førde sine utfordringar var først og fremst relatert til svikt i EKOM (elektronisk kommunikasjon), spesielt telefoni. Både FSS, NSH og LSH var godt sikra med nødstrøm og dei interne telesystema fungerte. Hovudutfordringa var at telesambandet ikkje fungerte og at store delar av folket i fylket ikkje fekk summetone korkje på fast- eller mobiltelefon. Dette medførte at folk i fylket m.a. hadde vanskar med å kome i kontakt med nødnummera ( ), legevaktstelefon osv.. Internt i

14 helseføretaket så medførte svikten i telenettet at vi hadde vanskar med kommunikasjonen til Nordfjord sjukehus, Indre Sogn psykiatrisenter og Tronvik. Svikt i EKOM medførte at vi i lengre periodar ikkje hadde kontakt med (frå/til) store delar av ambulansetenesta, noko som medførte at vi ikkje hadde oversikt over status i distrikta og at vi ikkje ville kunne varsle om noko skjedde. Stengde vegar skapte og transportmessige vanskar. I situasjonar med stor fare for ras langs vegane må ein og gjere risikovurderingar knytt til om det er forsvarleg å transportere ein pasient til sjukehus eller om det er tryggare å avvente situasjonen lokalt det både av omsyn til pasient og tilsette. Informasjon til tilsette og publikum såg ein tidleg var viktig, men utfordringa var kva og korleis ein skulle formidle dette. NRK Sogn og Fjordane gjorde her ein god jobb og tok eit stort samfunnsansvar. Drivstoff forsyning kunne blitt ei stor utfordring. Nordfjord sjukehus allierte seg med ein lokal entreprenør som kunne levere 1000 liter diesel. Førde sentralssjukehus og Lærdal sjukehus hadde ikkje mangel på drivstoff, men om situasjonen hadde blitt langvarig og det i tillegg hadde vore andre temperaturar kunne dette blitt ei utfordring. Bensinstasjonane er ikkje nødstrømsikra og kunne ikkje levere drivstoff til ambulansar og beredskapskøyretøy dette kunne blitt eit alvorleg problem. Beredskapsplanen har vore noko uklar på korleis leiarar og tilsette skal reagere i slike situasjonar. Ein mindre revisjon har tydeleggjort linjeleiaransvaret og at tilsette skal møte på sin arbeidsplass dersom det er grunn til å tru at det vil vere behov for dei. Kommunane hadde og store utfordringar, dels større enn helseføretaket. Institusjonar/kriseleiing mangla nødstrøm, manglande ekstern og intern kommunikasjon, isolerte kommunar og grender grunna stengde vegar, svikt i tryggleiksalarmar, manglande ambulanseberedskap og manglande legeberedskap (interkommunale legevakter).