NR årgang - Vol. 62

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 3-2012 21. årgang - Vol. 62"

Transkript

1 NR årgang - Vol. 62 s 8 EFNS 2012 s 17 Presentasjonen s 20 Nevrolitterært om PU

2 Styret i Norsk nevrologisk forening 5/2012-5/2014 Leder: Are Brean, Legeforeningens tidsskrift og Oslo universitetssykehus Nestleder: Jana Midelfart Hoff Haukeland Universitetssykehus Sekretær: Mats Fredriksen Sykehuset Vestfold, Tønsberg Økonomiansvarlig: Kari Anne Bjørnarå Vestre Viken HF, Drammen Styremedlem: Gry Klevan Kolibri Medical Group Sandnes Styremedlem: Anne Hege Aamodt Oslo universitetssykehus Styremedlem: Lasse Pihlstrøm Oslo universitetssykehus Innhold: Redaktørens hjørne Leder n har ordet Nevrolognytt Glimt fra EFNS i Stockholm Presseklipp fra Halden Arbeiderblad Interessegruppe for Nevromuskulære Sykdommer Publisèr og lagre dine kasuistikker Presentasjonen Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus Nevrolitterært PU, fra myten til nevrohabilitering Nevrolitterær quiz nr. 9 og Nevrolitterært sommermøte på Senja Vi gratulerer Axonet er medlemsblad for Norsk nevrologisk forening. Frister for innsending av stoff: Nr. 1: 15/1, Nr. 2: 15/5, Nr. 3: 15/9. Redaktør Espen Dietrichs, avdelingsoverlege professor dr. med., Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo. Bladet må bare siteres med tydelig kildeangivelse. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for innhold og synspunkter i signerte innlegg. Disse står helt og holdent for innsenders regning. Forsiden (hovedbilde) Et minne fra sommeren som gikk: Nevrologer som tilbringer St. Hans-natten på yttersia av Senja Redaktørens hjørne - eller tanker fra trikken Lørdag den 22. september kunne vi lese følgende i debattspalten i Dagens Næringsliv, skrevet av Legeforeningens statistikksjef Anders Taraldset, og med referanse til Statistisk sentralbyrås helseregnskap: Helseutgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (bnp) i Norge var 9,2 prosent ifjor. Det er klart lavere enn i de fleste av de landene vi gjerne sammenligner oss med. USA ligger på 17,6 prosent, Frankrike på 11,6 prosent, Tyskland på 11,6 prosent, Danmark på 11,1 prosent, Sverige på 9,6 prosent og Storbritannia på 9,6 prosent (tall for 2010). Holder vi utenfor helseutgiftene til langtidspleie, har vi det vi kan kalle de «primære» helseutgiftene. De «primære» helseutgiftene er for Norge desidert lavest i Norden (i prosent av bnp ifjor): Sverige 9,2 prosent Danmark 8,7 prosent Finland 8,1 prosent Island 8,0 prosent Norge 6,3 prosent. Alle de øvrige vesteuropeiske landene har «primære» helseutgifter på omkring åtte ti prosent, og Tyskland og Frankrike ligger her på godt over ti prosent i Dersom de «primære» helseutgiftene i Norge skulle utgjort samme andel av bruttonasjonalproduktet som i Tyskland og Frankrike, måtte disse utgiftene i Norge vært omkring prosent høyere enn ifjor. Dette tilsvarer ca milliarder kroner mer per år i «primære» helseutgifter i Norge. De totale helseutgiftene i Norge er redusert fra 12,5 prosent i 2003 til 11,9 prosent ifjor, regnet som andel av bnp for Fastlands-Norge, ifølge SSBs egen tabell. Dette er tankevekkende lesning når vi tar i betraktning det økonomiske press og den direkte og indirekte hets som alle vi som er ansatt i det offentlige helsevesen har måttet» 3

3 tåle i de siste årene. Aller verst har det vært for de sykehusene som har vært involvert i omorganiseringen i Stor-Oslo: AHUS, Oslo universitetssykehus og Sykehuset Vestre Viken. Og da blir det jo ikke noe bedre når styreleder i Helse Sør-Øst, Per Anders Oksum, gir beskjed til de ansatte i Oslo universitetssykehus om at resultatene av gigantfusjonen ikke kommer fort nok fordi de ansatte ikke er sultne nok. Det kan tyde på, og jeg tror det er slik i mange organisasjoner, at man på en måte vender seg til et visst nivå; at dette er vi fornøyd med, også er man ikke villige nok. Det har noe med organisasjonskulturen å gjøre, sa Oksum til TV 2. Vi som arbeider i dette systemet i Stor-Oslo, opplevde at store pasientgrupper ble flyttet mellom sykehus over natten. Samtidig ble det forventet at for eksempel 15% av omkostningene skulle forsvinne over natten hvis 15% av pasientene ble borte. Men slik er det selvfølgelig ikke i praksis. Én ting er at 15% av pasientene faktisk ikke forsvinner over natten, men dette er slett ikke det viktigste. I vårt fag, nevrologien, er Norges to eldste nevrologiske avdelinger - på Rikshospitalet (117 år) og Ullevål (65 år) - slått sammen administrativt, men ikke fysisk. I løpet av alle disse årene avdelingene har eksistert, har begge avdelinger gått gjennom en dynamisk utvikling. De har hver på sitt sett utviklet seg til funksjonelle avdelinger for å kunne ivareta henholdsvis second opinion og særlig ressurskrevende intensivnevrologi fra egen og andre helseregioner på Rikshospitalet, og i stor grad akuttnevrologi og områdefunksjon for Oslo by på Ullevål. Bemanningssituasjon og vaktordninger på hvert sted har tilpasset seg gjennom en lang prosess, selv om særlig Ullevål har lidd av en svær underkapasitet i forhold til det faktiske behovet for både akutte og elektive tjenester, for innleggelser så vel som poliklinikk, der mange nevrologiske pasienter må ivaretas på suboptimal måte i andre avdelinger, og på andre sykehus som ikke har nevrologiske avdelinger. Og Rikshospitalet sliter blant annet med utilstrekkelig bemanning for å ivareta alvorlig syke, overvåkningstrengende pasienter. Jeg er sikker på at vi kunne drive mer effektivt og kanskje atpåtil spare penger hvis avdelingen i OUS kunne samles under ett tak, med felles vaktordninger for legene og med sykepleierbemanning og tjenester fra andre kliniske service-fag på tvers av sengepostene. Men dette lar seg faktisk ikke gjøre når vi fysisk er plassert på forskjellige steder. Og nei, løsningen er ikke å ansette enda flere stabsmedlemmer i administrasjonen som kan kreve enda flere rapporter om alle mulige og umulige parametre. Å tilsfredstille byråkrater som ønsker å kontrollere det vi gjør, er blitt sykehusenes fjerde hovedoppgave, sidestilt med (eller er den ikke egentlig prioritert over?) pasientbehandling, forskning og undervisning. Og ja, vi har nedbemannet. Men vi har ikke mistet 15% av pasientene. Antallet innleggelser er omtrent som før, og vi er fortsatt uten mulighet til å ivareta alle som egentlig trenger øyeblikkelig hjelp-innleggelse i Nevrologisk avdeling. Poliklinikkkøen er fortsatt helt uakseptabel, med fristbrudd på nyhenviste og elendig kontrolltilbud for kronikerne. Personalet løper fortere og fortere for å klare sine oppgaver, og så fort som i dag har de aldri løpt før! Så da er det ikke lett å nedbemanne ytterligere i vaktlagene på begge sykehus. Og da er det ikke lett å spare enda 20 millioner, eller hva det nå til slutt er vi forventes å spare neste år... Personlig er jeg faktisk en av dem som tror på sykehusfusjonen. Jeg tror at det er hensiktsmessig med ett stort universitetssykehus i Oslo, og jeg tror at Oslo bare bør ha én nevrologisk avdeling. Men da må jo forholdene legges til rette! Vi kan ikke ha en avdeling som nærmest er en byråkratisk illusjon hvis vi skal være sammen, må vi få lov å arbeide sammen og på samme sted. Men OUS er jo ikke alene om å ha problemer: Jeg har stor medfølelse med AHUS og Vestre Viken, som begge har fått primæransvaret for nye pasienter uten at forholdene er lagt ordentlig til rette for det heller. At planleggingen av sykehusomleggingen i Stor-Oslo ikke holdt mål, er det vel ingen tvil om. Politikerne, og byråkratene i helsedepartementet og helseregionen, har åpenbart ikke håndtert oppgaven på beste måte. Men vi kan ikke underslå at sterke krefter innen Oslo-sykehusene selv også bidro til at fusjonen kom for fort, og at den administrative fusjonen ikke gikk hånd i hånd med en strukturell og driftsmessig. Mange har feilet, og det er ikke vanskelig å finne kandidater som fullt fortjent - kunne egne seg som syndebukker. Men det aller viktigste nå må ikke være å fordele skyld, men å rette blikket fremover: Nå er vi i en situasjon der vi må redde stumpene. Kanskje har politikerne noe å lære av den økonomiske analysen til Anders Taraldset? Jonas Gard Støre synes å være en habil politiker kanskje den beste av alle i Regjeringen. Det at han har fått helseministerposten, kan vi bare tolke som et signal på at Regjeringen endelig tar norsk helsevesen og helsepolitikk på alvor. Vi krysser fingrene for at han klarer å forstå situasjonen og rydde opp der det trengs. For oss og ikke minst for våre pasienter! Espen Dietrichs 4 5

4 Leder n har ordet Kjære alle nevrokolleger EFNS-kongressen 2012 har blitt avholdt i et høstlig Stockholm. Som antatt på forhånd så vi klart betydningen av legemiddelindustriens norske kongressforbud, for den norske deltagelsen var mye mindre enn på mange år. Det å skulle organisere sin deltagelse på egenhånd, sitter nok lenger inne for mange av oss enn det å bare sette et enkelt kryss i Ja takk -ruten på industriens ferdige pakketurer. Det er ikke bare et norsk fenomen. EFNS egen statistikk viser nemlig at en betydelig andel av deltagerne fra alle land fortsatt kommer gjennom gruppepåmeldinger i praksis via industrien. Mange internasjonale kongresser vil slite med deltagerantallet dersom kongressforbud på norsk maner blir det vanlige i Europa. Det gjelder foreløpig ikke EFNS, for årets kongress satt en sannsynlig deltagerrekord tross norsk svikt, og det er en klar forventning om enda høyere deltagerantall når EFNS- og ENS-kongressene blir slått sammen fra 2014, og fra 2015 under navnet European Academy of Neurology. NNF hadde etter årsmøtevedtak, og for tredje gang, søkt om å få kongressen til Norge. Heller ikke denne gang lyktes vi, for kongressene i 2016 og 2017 ble vedtatt lagt til hhv København og Amsterdam. På forhånd var det lagt ned et betydelig arbeid både fra NNF og fra vår samarbeidspartner Visit Oslo. Vi har i etterkant av årets søknad fått uventet klar støtte for Norges kandidatur fra flere sentrale aktører i europeisk nevrologi. Vi er derfor sikre på at arbeidet ikke har vært forgjeves, for innsatsen fra det norske nevromiljøet blir lagt merke til internasjonalt og kan bane veien for nye norske nevromuligheter til europeisk samarbeid på mange arenaer. Men før dette skal blant annet Nevrodagene 2013 avholdes. Styret er i skrivende stund på vei inn i sin tradisjonelt intensive arbeidshelg for å bestemme tema og foredragsholdere for de styrte sesjonene. Dette er imidlertid kun en liten del av Nevrodagene. Det aller viktigste faglige innholdet er det nemlig hver enkelt av alle oss NNF-medlemmer som bestemmer gjennom hva og hvor mye vi velger å melde inn til de frie foredragene og postersesjonene. Det er disse som først og fremst definerer den faglige profilen til Norges viktigste nevrofaglige arrangement. Som nevnt i Axonets forrige lederord er Ingeniørenes hus nå stengt, og det har vært nødvendig å finne nye lokaler for Nevrodagene. Det har vært viktig for styret å holde arrangementet sentrumsnært, og å beholde den intime atmosfæren og felleskapsfølelsen som Ingeniørenes hus sine avskjermede lokaler har gitt arrangementet. Etter grundig research har vi vært heldige å få innpass i den ærverdige Samfunnssalen midt i Oslo sentrum, i nær gangavstand fra Oslo S. Samfunnssalen driftes nå profesjonelt av Oslo Kongressenter, men ligger helt avskjermet fra den øvrige kongressvirksomheten. I denne historiske salen sitter de viktige debatter i veggene, eller som Jens Stoltenberg sa det i en tale der i 2010: Etter stortingssalen er Samfunnssalen ett av de viktigste rommene i norsk politisk historie. Mange vil mene det ikke er tilfeldig at det av de to salene er Samfunnssalen vi skriver med stor s I denne salen har man alltid gått inn i sin tids største utfordringer for å skape en bedre fremtid. Hjernesykdommer er en av de største helseutfordringer i vår tid. Samfunnssalen er også derfor et passende sted for norske nevrologer å møtes i et vårlig Oslo og her er det heller ingen kongressforbud som truer! Med høsthilsen, Are. Et stort slikt europeisk fellesprosjekt er Hjerneåret 2014, som det norske Hjernerådets Europeiske storebror, European Brain Council, er initiativtager til. Mange av dere vil huske den betydelige suksessen til det norske Hjerneåret 1995, under dyktig ledelse av NNFs Bjarne Ranheim, og med blant andre Ragnar Stien, Johan Aarli, Nils Erik Gilhuus og Espen Dietrichs som andre sentrale nasjonale pådrivere. Forskning på hjernen og på hjernesykdommer står enda sterkere i dag, og det er ingen grunn til at ikke et nytt Hjerneår skal kunne bli møtt med like stor offentlig interesse som den gang. NNF har tatt initiativ til dannelsen av en nasjonal styringsgruppe frem mot For å øke bredden av engasjement og aktiviteter kommer vi til å søke samarbeid med andre norske nevroaktører rundt dette. 6 7

5 Nevrolognytt EFNS-kongress i Stockholm Årets EFNS-kongress ble arrangert i Stockholm. Dette ble første gang kongressen ble arrangert etter at de nye norske reglene for firma-sponsede kongressreiser ble innført. Som ventet ble antallet norske deltagere noe lavere enn det som har vært vanlig på EFNS-kongressene gjennom de siste årene, men likevel var det ca. 90 norske til stede, hvorav anslagsvis 60 var leger. Mange presenterte også sine arbeider. Her er et lite utvalg, fotografert av Are Brean og Line Sveberg Røste. Tzoulis og Tran Hanne Lunde Trond Sand (t.v.) og Petter Omland 8 9

6 Glimt fra EFNS-kongress i Stockholm Else Charlotte Sandset Lasse Pihlstrøm Helle Høyer Nicola Logallo Geir Braathen Brit Jacobsen 10 11

7 Presseklipp fra Halden Arbeiderblad C Azilect Teva T TABLETTER 1 mg: Hver tablett inneh.: Rasagilinmesilat tilsv. rasagilin 1 mg, hjelpestoffer. INDIKASJONER: Behandling av Parkinsons sykdom, som monoterapi (uten levodopa) eller som tilleggsbehandling (med levodopa) hos pasienter med doseavhengige fluktuasjoner. DOSERING: 1 mg 1 gang daglig med eller uten levodopa. Kan tas med eller uten mat. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig. Barn og unge (<18 år): Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt, og anbefales derfor ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. KONTRAINDIKASJONER: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Samtidig behandling med andre monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere, inkl. reseptfrie legemidler og naturmidler, f.eks. johannesurt) eller petidin. Det må gå minst 14 dager mellom seponering av rasagilin og til behandling med MAO-hemmere eller petidin påbegynnes. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. FORSIK- TIGHETSREGLER: Samtidig bruk av fluoksetin eller fluvoksamin bør unngås. Det bør gå minst 5 uker fra seponering av fluoksetin og til behandling med rasagilin påbegynnes. Det bør gå minst 14 dager mellom seponering av rasagilin og til behandling med fluoksetin eller fluvoksamin påbegynnes. Samtidig bruk av dekstrometorfan eller sympatomimetika, som finnes i nasale og orale slimhinneavsvellende midler eller forkjølelsesmidler som inneholder efedrin eller pseudoefedrin, anbefales ikke. Forsiktighet bør utvises når behandling påbegynnes ved lett nedsatt leverfunksjon. Bør unngås ved moderat nedsatt leverfunksjon. Hvis pasientens tilstand forverres fra mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør rasagilinbehandling avsluttes. INTERAKSJONER: Interaksjon ved samtidig bruk av MAO-hemmere (inkl. reseptfrie legemidler og naturmidler, f.eks. johannesurt) og fluoksetin, fluvoksamin, sympatomimetika, dekstrometorfan, SSRI, SNRI, trisykliske og tetrasykliske antidepressiver. Fordi rasagilin har MAO-hemmende effekt, bør antidepressiver gis med forsiktighet. Samtidig administrering av ciprofloksacin (CYP 1A2-hemmer) øker AUC av rasagilin med 83%. Potente CYP 1A2-hemmere kan påvirke plasmanivået av rasagilin og bør administreres med forsiktighet. Risiko for at plasmanivået av rasagilin hos røykere kan bli nedsatt, pga. induksjon av CYP 1A2. Ved samtidig bruk av entakapon øker clearance for rasagilin med 28%. GRAVIDITET/AMMING: Overgang i placenta: Kliniske data for eksponering under graviditet er ikke tilgjengelig. Forsiktighet anbefales ved bruk til gravide. Overgang i morsmelk: Ukjent. Eksperimentelle data indikerer hemming av prolaktinsekresjonen, og melkeproduksjonen kan derfor hemmes. Forsiktighet anbefales når preparatet gis til ammende. BIVIRKNINGER: Svært vanlige ( 1/10): Nevrologiske: Hodepine (monoterapi), dyskinesi (kombinasjonsbehandling). Vanlige ( 1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Flatulens, buksmerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Angina pectoris, ortostatisk hypotensjon. Hud: Dermatitt, utslett. Immunsystemet: Allergi. Infeksiøse: Influensa. Luftveier: Rhinitt. Muskelskjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter, nakkesmerter, artritt, artralgi. Nevrologiske: Dystoni, karpaltunnelsyndrom, balanseforstyrrelse. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær. Psykiske: Depresjon, hallusinasjoner, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Svulster/cyster: Hudkreft. Øre: Vertigo. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Feber, ubehag, redusert vekt, fall. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. Hud: Vesikulobulløst utslett. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse. Psykiske: Forvirring. Rapportert etter markedsføring: Tilfeller av serotoninergt syndrom med agitasjon, forvirring, stivhet, feber og muskeltrekninger hos pasienter samtidig behandlet med antidepressiver/snri. Tilfeller av økt blodtrykk, inkl. sjeldne tilfeller av hypertensive kriser forbundet med inntak av en ukjent mengde tyraminrik mat, og ett tilfelle av økt blodtrykk hos en pasient som samtidig brukte karkontraherende øyedråper med tetrahydrozolinhydroklorid. OVER- DOSERING/FORGIFTNING: Symptomer: Symptomer rapportert etter doser fra 3 mg til 100 mg inkl. dysfori, hypomani, hypertensive kriser og serotoninergt syndrom. Overdose kan være forbundet med signifikant hemming av både MAO-A og MAO-B. I en enkelt-dose-studie fikk friske 20 mg/ dag og i en 10-dagers studie fikk friske 10 mg/dag. Bivirkningene var milde til moderate og ikke relatert til rasagilinbehandling. I en dosefinnende studie av pasienter på kronisk levodopabehandling som ble behandlet med rasagilin 10 mg/dag, er det rapportert uønskede hjertekarreaksjoner (inkl. hypertensjon og postural hypotensjon) som forsvant etter avsluttet behandling. Disse symptomene kan ligne de en ser med ikke-selektive MAO-hemmere. Intet spesifikt antidot. Behandling: Pasienten overvåkes, og nødvendig symptomatisk og støttende behandling gis. Se Giftinformasjonens anbefalinger N04B D02. EGENSKA- PER: Klassifisering: Selektiv MAO-B-hemmer. Virkningsmekanisme: Potent, irreversibel selektiv MAO-B-hemmer som kan gi økt ekstracellulært nivå av dopamin i striatum. Det forhøyde dopaminnivået, og derved den økte dopaminerge aktiviteten, er sannsynligvis årsaken til effektene på dopaminerg motorisk dysfunksjon. Absorpsjon: Raskt. C max etter ca. 0,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet 36%. Proteinbinding: Plasmaproteinbinding ca %. Fordeling: Gjennomsnittlig distribusjonsvolum 243 liter. Halveringstid: Terminal halveringstid 0,6-2 timer. Metabolisme: Nesten fullstendig i leveren via CYP 1A2. Rasagilin metaboliseres ved N-dealkylering og/eller hydroksylering til 1-aminoindan, 3-hydroksy-N-propargyl- 1-aminoindan og 3-hydroksy-1-aminoindan. Utskillelse: Primært via urin (62,6%), sekundært via feces (21,8%). Total utskillelse (84,4%) etter 38 dager. <1% skilles ut uforandret i urin. PAKNINGER OG PRISER: 28 stk. kr 916, stk. kr 3562,60. Mer ON Mindre OFF* Én daglig T: Refusjonsberettiget bruk: Behandling av Parkinsons sykdom, som tilleggsbehandling (med levodopa) hos pasienter med doseavhengige fluktuasjoner. Refusjonskode: ICPC: N87 Parkinsons sykdom/icd: G20 Parkinsons sykdom. Vilkår nr 44: Refusjon gis kun i kombinasjon med levodopa/dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom og motoriske end-of-dose -fluktuasjoner som ikke kan stabiliseres med levodopa/dekarboksylasehemmer. Sist endret: Priser sist endret *) Rascol O et al. Lancet 2005;365: H. Lundbeck AS Postboks 361, 1326 Lysaker 13

8 Interessegruppe for Nevromuskulære Sykdommer er etablert Stiftelsesmøte for Interessegruppen for Nevromuskulære Sykdommer ble avholdt i Oslo 7. mars Invitasjon var sendt ut til alle medlemmer av Norsk Nevrologisk Forening, samt i tillegg til enkelte med kjent faglig interesse for temaet. Ca. 25 personer var til stede på stiftelsesmøtet. Møtet var lagt tidsmessig i forbindelse med Nevrodagene. Stiftelsesmøtet ble kombinert med et faglig møte med inviterte foredrag fra professor Claudia Sommer, Würzburg, Tyskland, og professor Laurence Bindoff, Bergen, Norge. Det ble enstemmig vedtatt å etablere Interessegruppen for Nevromuskulære Sykdommer ( Norwegian Interest Group for Neuromuscular Disorders ). Som hovedformål ble det vedtatt å fremme standarder for behandling og diagnostikk for pasienter med nevromuskulære sykdommer, samt fremme forskning på feltet nevromuskulære sykdommer. Viktigheten av å arbeide med kolleger, med pasienter, og med relevante og besluttende institusjoner (sykehus, universitet, offentlige myndigheter) ble fremhevet. Interessegruppen organiseres som et åpent nettverk og der man tilstreber tilslutning fra fagpersoner som arbeider klinisk og/eller forskningsmessig med nevromuskulære sykdommer. En hovedoppgave for Interessegruppen vil være å rekruttere relevante personer inn i nettverket, samt å opprettholde aktivitet i nettverket. Nevrologer, nevrofysiologer og relevant undergruppe av pediatere ble fremhevet som særlig viktige. Professor Svein Ivar Mellgren, Tromsø, ble enstemmig valgt som leder av Interessegruppen og stiftelsesmøtet utpekte i tillegg en bredt sammensatt gruppe for sammen med lederen å ivareta formålet for Interessegruppen samt etablere en robust interessegruppe. Disse ble oppnvnt: Christian Vedeler, Bergen, Nils Erik Gilhus, Bergen; Elisabeth Farbu, Stavanger; Emilia Kerty, Oslo; Kristin Ørstavik, Oslo; Trond Sand, Trondheim; Geir J. Braathen, Skien. Interessegruppen er avhengig av økonomisk støtte og praktisk hjelp. Stiftelsesmøtet var derfor enig om hensiktsmessigheten av å søke slik assistanse fra farmasøytisk industri. På stiftelsesmøtet forelå et dokument om diagnostikk og behandling av CIDP beregnet på fagpersoner og en brosjyre om pasientinformasjon for CIDP. Brosjyrene var utarbeidet av arbeidsgruppen som har tatt initiativ til å opprette Interessegruppen. Det var enighet om også i fremtiden å ha årlig møte i tidsmessig tilknytning til Nevrodagene. Til neste møte i mars 2013 er det planlagt fokus på myasteni hos barn, inflammatoriske myopatier og nevroborreliose. Svein Ivar Mellgren og Nils Erik Gilhus 14 15

9 Kasuistikker.no - publisèr og lagre dine kasuistikker Kjære kollegaer. Jeg har den glede å få opplyse om et nettsted jeg har opprettet med navn kasuistikker.no. Dette er Norges første og eneste rene samleside for kasuistikker. Den er forbeholdt helsepersonell og er helt gratis å bruke. Den er ment som en database hvor man både kan lagre og publisere alle sine kasuistikker. Det er ønskelig med kasuistikker fra alle spesialiteter, men som snart ferdig nevrolog håper jeg vi blir først ute igjen. Logoen har selvfølgelig kroppens viktigste organ i sentrum som en dobbel betydning. Nevro-NEL har jo blitt en kjempe suksess med nærmere 1000 treff om dagen og det er ønskelig å knytte kasuistikker opp til de enkelte sykdommene beskrevet her. Jeg håper og tror siden er nyttig og vil bli mye brukt og at den kan utvikle seg etter hvert. Den er en fin måte å få samlet alle sine kasuistikker på med enkel tilgang der du skulle befinne dag. I tillegg er tilbakemeldingen fra våre medisinstudenter, allmennpraktikere og ikke minst sykehusleger at det er et stort behov for en slik kasuistikk side på norsk, både for egen læring og i undervisningsøyemed. Jeg håper dere tar dere tid til å se på siden. Presentasjonen Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF. Av Astrid Edland, avdelingsoverlege Nevrologisk avdeling ble etablert i 1955 av overlege Leif Emblem som da hadde vært spesiallege i nevrologi på medisinsk avdeling fra Avdelingen var dermed en av de første nevrologiske avdelinger som ble opprettet utenfor universitetssykehusene. Direkte foranledning til etablering av egen avdeling, var polio-epidemiene i Senere har avdelingen gjennomgått en rekke omorganiseringer og utvidelser i et stort sentralsykehus som også har skiftet navn flere ganger, - Drammen sykehus, Buskerud sentralsykehus m.m. Så er vi tilbake til Drammen sykehus (DS), men nå som en del av Vestre Viken Helseforetak (VVHF). Med opprettelsen av Vestre Viken HF i 2009, ble det store endringer, også for nevrologisk avdeling. Vår avdeling skal ha ansvar for nevrologien i det nye, store sykehusområdet.» Pr dags dato er det ingen inntektskilder til siden, noe som kan være aktuelt på sikt. Mvh Lars Kristian Kjellevold Kst overlege nevr. avd. SSHF. Kristiansand Nevrologisk avdelings leger. Fra venstre: Savtantar Singh, Malthe Smith, Ida Kjellsen, Anna Kaja Rognerud, Johan Höljer, Marianne Solberg, Mette Bergum, Karl-Friedrich Amthor, Elisabeth S. Navjord, Astrid Edland, Stian Østrem, Mari W. Henriksen, Sigrun Randen, Kristoffer Hellum, Jeanette Koht, Kari Anne Bjørnarå, Camilla Eek, Ingrid Bjørnå. Ikke tilstede: Gunnar Hansen, Merete Undeland, Torstein Spetalen, Cecilia S. Simonsen, Agnes Hochnowska

10 Det betyr en økning i befolkningsgrunnlag fra til , uten tilsvarende økning i sengetall og personellressurser. En solid utfordring for å bruke politikerspråk. I Vestre Viken er det i alt 4 sykehus og lokalsykehusene Bærum, Ringerike og Kongsberg har egne slagposter på de medisinske avdelinger. Hallingdal Sjukestugu har også behandlingstilbud til slagpasienter i samarbeid med Ringerike sykehus. Bærum sykehus har 4 senger for lett nevrologi. All annen generell nevrologi skal til avdelingen på Drammen Sykehus. Nevrologisk avdeling, DS er områdeavdeling for nevrologi og 10. etasje i høyblokka er nevrologen. Der har vi sengepost, dagpost, poliklinikk samt hoveddelen av en stor nevrofysiologisk seksjon. Langtids-EEG registrering (et døgn) gjøres på Habiliteringsavdelingen. Sengeposten består av to deler, slagpost med 12 senger og generell nevrologi med 14 senger. Det er stor turnover og lave liggetider på begge seksjoner. Vi har ca 2500 innleggelser på sengeposten per år, i tillegg kommer innleggelser på dagpost/lettpost. Slagposten ble etablert i 1995 og er en meget velfungerende seksjon med høyt kompetent fagmiljø. Det er nye behandlingslinjer for slagpasienter, prosjektorganisert aktivitet for å få pasientene raskere til behandling, nært samarbeid med prehospitale tjenester, MR-seksjonen og karkirurgisk avdeling på sykehuset m.m. Med svært få døgnsenger er det desto større behov for en dagpost og samarbeid med lettpost og sykehotell. Dagposten har innlagt pasienter per dag. Det er MSpasienter som får Tysabri eller kortisonkur, pasienter som får behandling med Kiovig. Pasienter som skal til flere spesialundersøkelser har base på dagposten og får dermed utført hele utredningen på en dag uten å måtte legges inn på døgnpost. 3 sykepleiere koordinerer all aktivitet på dagposten som også omfatter MS-poliklinikken. Vi har en stor poliklinikk med alle typer nevrologiske problemstillinger. MS-poliklinikk, TIA-poliklinikk og epilepsipoliklinikk flere ganger i uka gjør at mange av disse pasientene slipper innleggelse for videre utredning. Egne Botoxdager på dagpost fungerer effektivt. På de ulike seksjonene i avdelingen har vi lagt stor vekt på en tverrfaglig arbeidsform. Det gir en bedre utnyttelse av fagressurser i avdelingen og det gir igjen et bedre tilbud til pasientene. Avdelingen har en egen nevrofysiologisk seksjon der man i 2011 utførte over 2000 EEG, 900 ENG, dessuten EMG og VEP. Langtids-EEG med videofilming gjøres ved Habiliteringsavdelingen, men undersøkelsene tolkes av nevrolog ved vår avdeling. Det gjøres ca 200 slike undersøkelser per år. På Drammen Sykehus er Habiliteringsavdelingen organisert som et habiliteringssenter der man har spesialisthelsetjenester til både voksne og barn sammen. Vår avdeling har ansvaret for nevrologtjenestene på Habiliteringssenteret og denne oppgaven deles av 3-4 av våre leger. Vår avdeling har lav legebemanning i forhold til avdelingens nedslagsfelt som er Vi har 11 overlegestillinger, derav 2 til habiliteringsavdelingen. I tillegg kommer en spesiallegestilling i nevrologi ved Bærum sykehus. Antall LIS er nylig økt til 9 og vi kunne endelig få en turnus med delte vakter. Vi arbeider hele tiden med å få sykehusledelsen til å forstå at dette er landets laveste nevrologbemanning i forhold til folketall og at vi derfor må få flere stillinger. Det er det ikke lett å få gehør for i disse tider. Det er som kjent ikke subspesialiteter i nevrologi. Faget er imidlertid blitt så stort at det er behov for en viss funksjonsfordeling mellom de forskjellige legene i avdelingen. Vi organiserer dette i kompetanseområder og får dermed økt spisskompetanse i avdelingen samtidig som alle også må jobbe med generell nevrologi. Avdelingen er fortsatt gruppe-2 avdeling, men tilfredsstiller nå de formelle kravene til gruppe-1. Legeforeningen og spesialitetskomiteen kan vente en søknad og gruppeendring om ikke så lenge. Til tross for lav bemanning og stort arbeidspress, har vi en dyktig og engasjert stab som også er kjent for et meget godt sosialt miljø. Forskning og fagutviklingsaktiviteter er blitt et prioritert område og avdelingen fikk sin første PhD i 2011 da Jeanette Koht ble ansatt. Hun har nå 50% post doc stilling og veileder yngre kolleger i PhD-prosjekter (genetikk) og andre studier. Kari Anne Bjørnarå er godt i gang med sin PhD på Parkinsons sykdom. De neste årene vil avdelingen bidra med inkludering av pasienter til større prosjekter utgående fra OU (spesielt MS-immunologi og epilepsi-/migrene-genetikk). Både overleger og LIS deltar i ulike studier og prosjekter og i 2011 var vår avdeling den som hadde flest publikasjoner i Vestre Viken. Det er vi stolte av! Vår avdeling er også praksisavdeling i nevrologi for medisinerstudenter fra UiO. I år er Drammen Sykehus 125 år og det skal feires med ulike tiltak for å markere sykehuset som en stor og nyttig kompetansebedrift. Nevrologisk avdeling skal ha presentasjoner på åpen dag for sykehuset. Vi har innslag fra våre ulike seksjoner i sykehusets jubileumsfilm som skal vises for publikum, bl.a. på nær-tv. Vi fortsetter å jobbe aktivt for å bevare vårt gode faglige og sosiale miljø og mener at vi er en ganske ekspansiv avdeling selv om det er økonomisk trange tider i helsevesenet generelt og Vestre Viken spesielt

11 20 Nevrolitterært Psykisk utviklingshemning, fra myten til nevrohabilitering. Av Nils Olav Aanonsen Myten I Voluspå forteller volven om verdens og menneskets tilblivelse. Æsene Odin, Loður og Høne bygger av kjempen Ymes kropp Midgard, verden, og av to vakre trær skaper de mennesket; Ask og Embla. For at disse skal bli riktige mennesker må de ha indre egenskaper og Odin, slu som alltid gir dem sin medfølelse, Loður gir dem sitt blod og bevegelsesevne og Høne gir dem sin forstand. Odin ble snart enehersker i Valhall mens hans bror Loður forsvinner straks og fullstendig ut av mytene. Hva skjer med Høne? Han havner i asyl hos vanene! Vi vet at alt han kan si er: andre får råde. Vanene overveier å ta livet av ham, men lar ham heldigvis få leve. Han får det aller nødvendigste til sitt livsopphold og blir så oversett og nevnes svært sjelden i Edda. Høne er trolig den første psykisk utviklingshemmede som nevnes i verdenslitteraturen og hans skjebne er påfallende lik den psykisk utviklingshemmede har i dag. Oldtid Historiske kilder omtaler sjelden eller aldri mennesker med psykisk utviklingshemning, tidlig ervervede hjerneskader eller misdannelser. Dette skyldes trolig at de vanligvis ble tatt av dage. Hverken grekerne eller romerne hadde medlidenhet med svake eller vanskapte individer og den aller minste tegn til sykelighet eller svakhet var nok til at nyfødte regelrett ble kassert. Dette var ikke bare praksis i den primitive krigerstaten Sparta, men selveste Aristoteles slutter seg til det samfunnsmessig fornuftige i en slik praksis. Romerne overtok svært mye fra grekerne og i den tidligste Romerrett slås det fast at nyfødte med misdannelser skal avlives, Filosofen Seneca (4 f Kr 65 e. Kr.) anbefaler drukning som en human metode. Barnedrap generelt var nemlig ikke bare akseptert, men ansett som en fornuftig form for familieplanlegging. Den lærde Tacitus ironiserer over jødene som forbyr drap av uønskede barn og opplever fattigdom og store barnekull. Foruten spedbarn med synlige avvik, rammet praksis med infanticid først og fremst jentebarn. Romerske familier skal således sjelden ha oppdratt mer enn sin førstefødte datter, samtidig som de gjerne hadde flere sønner. Først med den offisielle kristning av Romerriket blir barnedrap forbudt. Islam følger senere opp med å nedlegge forbud mot å ta livet av pikebarn. For barn med misdannelser, medfødte avvik, mental retardasjon skulle det imidlertid drøye ytterligere nesten halvannet tusen år før holdningen til avlivning endret seg, forbud mot barnedrap gjaldt nemlig ikke dem. Middelalder Voksne mennesker med medfødte nevrologiske skader, fysiske deformiteter, mental retardasjon og infantil autisme har mest sannsynlig sjelden blitt sett både i oldtid og middelalder. Til forskjell fra for eksempel psykiske lidelser som melankoli eller nevrologiske lidelser som epilepsi, blir de da heller ikke nevnt av tidens lærde. Den romerske legen Galén, sjeflege hos keiser Marcus Aurelius, er et lite unntak. I en av sine kommentarer til Barn av sin tid Hippokrates bemerker han at det ikke er bra for forstanden både å ha for stort og for lite hode. Han er knapp, men kan ha referert til observasjoner av mennesker med microcephali og hydrocephalus. De fleste psykisk utviklingshemmede bærer ikke klare ytre kjennetegn, trolig kan lett utviklingshemmede derfor ha blitt oversett blant samtidens skarer av fattige, syke og sinnslidende. Utfra juridiske dokumenter som er bevart kan vi likevel se at man tidlig har hatt behov for å skille mellom dem med forbigående kognitiv svikt og dem med varig. En engelsk lov fra tallet regulerer arvegang blant adelen. Loven skiller mellom galskap ( lunacy ) og psykisk utviklingshemning ( idiocy ). Den første gruppen kunne arve både adelstittel og eiendom, de siste fikk ikke arverett. Fra vår egen middelalderlitteratur kjenner vi to tilfeller fra målgruppen for nevrohabilitering, Helge på Hergilsøy og Ivar Beinlaus. Helge nevnes i Gisle Sursons saga. Han skal ha hatt et stort hode, men likevel liten forstand, ha spist som et dyr og sett ut som et troll. Hans far Ingjald lot ham likegodt leve blant dyrene på gården og utstyrte ham med en kvernstein rundt halsen så han ikke skulle stikke av. Sagaen gjør ikke noe poeng ut av dette, annet enn å nevne det som en særegenhet i forbindelse med Ingjald. Ivar Beinlaus omtales i sagnet om Ragnar Lodbrok, hans far som med sine sønner rodde opp Seinen og herjet Paris på midten av 800 tallet. Ivar var ovklok,» 21

12 22 men kunne ikke sette bena under seg og har trolig hatt et ryggmargsbrokk. Han skal ha blitt båret til slagmarken på et skjold og fra det kommandert sine krigere og ha vunnet et stort slag i Northumbria og siden levd der som vikingekonge. Teologi og byttinger Dr. Martin Luther ( ) den store teologiske reformator, karakteriserte utviklingshemmede som en form for kjøttklumper ( massa carnis ) og anbefalte å la dem drukne som nyfødte. I en av hans bordtaler har han også omtalt en gutt som man forstår må ha hatt en form for autisme. Han kunne ikke snakke, enda det var tydelig for alle at han både hørte og så, han oppførte seg rart og avvikende, hadde ikke normal folkeskikk, han kunne rope og skrike og bli sint uten grunn, var dessuten urenslig i en alder av tolv og han spiste angivelig like mye som fire voksne bønder. Luther anbefalte å kaste også ham i elven. Hans teologiske begrunnelse skal ha vært at Djevelen liker ikke å drukne. Han kunne trygt oppfordre til slikt. Den rettslærde humanist Hugo Grotius ( ) skriver for eksempel at siden deformerte barn ikke har sjel, kan man straffefritt avlive dem. Dette forble også holdningen i mesteparten av europeisk lovgivning til langt inn på 1800 tallet og er fremdeles tilfellet i deler av verden. Til langt inn på tallet var det allmenn oppfatning at djevelen eller de underjordiske ofte byttet ut nyfødte med sitt eget avkom. Byttinger var gjenkjennbare på ytre tegn og utviklingsavvik. I historien om Byttingen fra Joramo nevnes for eksempel et barn som skal ha sett ut som en gammel mann: øyne som en fisk, hode stort som en hest og likt et kålhode, tynne ben og lite muskler på kroppen. Ifølge Troels- Lunds Daglig liv i Norden på tallet ble det anbefalt å kle byttingene nakne og la solen skinne på dem første påskedag slik at de kunne sprekke. Vi kan også i folkeeventyrene lese om mer korporlige metoder for å tvinge de underjordiske til å hente tilbake byttingene sine: Saa begyndte Kjærringen at blive slem mod Byttingen, og Torsdagskvelderne tog hun ham ud og dængte ham dygtig paa Søpledyngen. Historien slutter med at byttingen blir tatt tilbake av de underjordiske. Først på 1500 tallet dukker mer akademiske medisinske betraktninger omkring årsaker til psykisk utviklingshemning opp. Paracelcus ( ) er en av de første som beskriver en assosiasjon mellom struma og mental retardasjon ( kretinisme ). Den berømte jødiske livlegen til Maria de Medici: Felipe Montalto ( ), gav i 1614 ut et stort verk som beskriver abnorme psykiske tilstander han mener er forårsaket av organiske forstyrrelser i hjernen. Han nevner et bredt spekter av tilstander fra mental retardasjon ( idiotia et imbecilitas ) over psykiske lidelser (melankolia) til kjærlighetssorg! Institusjoner På tallet ble de første institusjoner for sinnslidende, psykisk utviklings- Martino di Bartolomeo, ca Detalj fra legenden om Sankt Stefan. Djevelen bytter et spedbarn med en bytting. hemmede og andre med fysiske avvik opprettet, best kjent og beryktet er kanskje La Salpetriere i Paris. I Kristiania ble det første Tugthus opprettet i Selv om livet her neppe var luksuriøst, kan man likevel slik jeg ser det, se ansatser til en mer human holdning enn tidligere. I statuttene for tukthuset står det for eksempel at det er opprettet for å ivareta de aldeles fattige, Ugifte, Blinde og Dumme, samt de som stedse eller næsten alltid ere sengeliggende og saa skrøbelige at de ikke uden Hjælp kan komme ud af huset. I Frankrike slår etter hvert mer humane holdninger igjennom, spesielt pga den kjente legen Philippe Pinels arbeide. I England kom legen og farmasøyten John Langdon Down til å få en tilsvarende rolle. Down levde fra 1828 til 1896 og var den første overlege ved Earlsworths Asylum for Idiots. Han må ha vært uvanlig begavet og dessuten langt forut for sin tid. Han innførte for eksempel både fysisk aktivitet og ergoterapi for pasientene slik at deres daglige liv skulle oppleves mer meningsfylt. Han var også sterkt engasjert i likestilling og avviste for eksempel kategorisk at kvinner med utdannelse hadde høyere risiko for å få barn med psykisk utviklingshemning. Som vitenskapsmann forsøkte han å utforske årsaker, prognose, læringspotensial etc. hos sine pasienter og han forsøkte å klassifisere dem fenotypisk. I 1866 rapporterer han således: We have the Ethiopian variety, The Malays, The white Negroes, and a very large number of congenital Idiots are typical Mongols.» 39 23

13 24 En pioner for Aandssvagesagen Emma Hjorth ( ) Emma Hjorth På hjemmebane har vi hatt en sann pioner i Emma Hjorth ( ). Hun hørte til en familie som på idealistisk grunnlag engasjerte seg usedvanlig sterkt for de åndssvake. Da hennes far opprettet den første spesialskole i Norge: Anstalten for aandelig abnorme Børn i Kristiania 1877 jobbet seks av hans syv voksne barn der. Som kvinne var Emma Hjort utestengt fra høyere utdannelse og måtte fremstille seg som en av de første i landet for privatsertifisering som lærer. Noe hun klarte med glans. Så foretok hun private studiereiser i Skandinavia, Tyskland og helt til USA for å studere institusjoner for psykisk utviklingshemmede. Da hun kom hjem opprettet hun i 1898 et privat asyl, Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem for Aandssvage! For egne og innsamlede midler! Hun skal ha blitt en personlig venn av vår nye konge Haakon og dronning Maud, Bjørnsom omtalte henne i beundrende ordelag og Grieg spilte gratis på konsert til inntekt for hennes stiftelse. Denne bemerkelsesverdige kvinnen fikk dessverre bare nyte almenhetens respekt og takknemlighet en kort tid før tidsånden vendte seg mot henne. Nytt politisk tankegods fra venstresiden om det offentliges ansvar fremfor privat veldedighet ( fed veldedighed ) kom til å ramme henne personlig. Aviskampanjer mot Fru Hjorths private spekulasjonsforetagende ble etter hvert så uutholdelig for henne at hun i 1914 donerte hele institusjonen med eiendommer, 17 hus, alle aktiva, fond og legater til Staten. I 1915 fikk hun Kongens fortjenestemedalje i gull for 35 års virke for Aandssvagesagen. Hun forble kontroversiell til sin død. Racehygienisk alarm! Omtrent samtidig oppstod i Norge en bevegelse anført av farmasøyten Jon A. Mjøen som med utgangspunkt i teorier om rasebiologi fremholdt nødvendigheten av å begrense den skadelige innflytelse av psykisk utviklingshemmede. Målsetningen var bl.a. eliminasjon av mental retardasjon og i likhet med nesten hele den vestlige verden ble det i Norge i 1932 vedtatt en steriliseringslov. Vidkun Quisling radikaliserte praksis gjennom Lov til vern av folkeætten av 1942 og fikk den til å omfatte epileptikere, alkoholikere, schizofrene, døvblinde, sociopather foruten psykisk utviklingshemmede. Alt i alt ble frem til krigens slutt om lag 1500 personer sterilisert i Norge. Innriksdepartementet diskuterte faktisk også om man skulle innføre et eutanasiprogram etter mønster fra Tyskland, men avviste heldigvis dette entydig. I Tyskland regner man med at minst mennesker alt i alt ble avlivet. Selv om steriliseringer fortsatte også etter krigen, får vi med opprettelsen av Åndssvakekontoret i 1946 og to år senere Åndssvakeloven føringer for en bedre og mer human omsorg for alle psykisk utviklingshemmede. Det satses store penger og i rask rekkefølge kommer nå de store sentralinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede, Nærlandheimen 1948, Trastad 1954, Vestlandsheimen 1963 osv. I 1960 fikk psykisk utviklingshemmede rett til individuell uføretrygd og utover 1960 tallet er det blir åndssvakhet erstattet med de mer nøytrale psykisk utviklingshemning. Kritikk mot forholdene som langt på vei var underfinansiert førte til at Helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) blir opprettet 1970, igjen med en klar målsetning om rettighetsstyrkning og forbedring på alle plan for de psykisk utviklingshemmede. Språk og tankegang blir medikalisert, man snakker om pasienter, behandling, sykehus osv. og akademisk adferdspsykologi etter amerikansk mønster får et stadig større klinisk fotfeste. Det skulle imidlertid gå kort tid før dette og hele HVPU blir sterkt angrepet i offentligheten. Noen lesere vil huske med hvilken patos og glødende indignasjon både Åndssvakeomsorg og senere HVPU ble angrepet fra slutten av tallet. I mine øyne en parallell til angrepene på Emma Hjort. Selv far til en datter med autisme, Arne Skouen angrep hvitfrakkene nådeløst. Han stiftet aksjonen Rettferd for de handicappede som raskt fikk stor tilslutning. Bilder mest egnet til å mobilisere avsky mot navngitte leger og psykologer florerte i pressen til etter hvert stor personlig belastning for de eksponerte mens avisene etter hvert brakte rene føljetonger om enkeltpasienter ( Gro og Sol ). Det hele fikk raskt politiske overtoner og radikale konsepter som normalisering og etter hvert empowerment kom på dagsorden, psykisk utviklingshemmede skulle høres og de hadde krav på et tilbud i kommunen på like linje som øvrige borgere. Stortingsmelding 88 (1974-5) Omsorg for psykisk utviklingshemmete (også kjent som Lossius I etter formannen i komiteen, fylkespsykiater Ole Petter Lossius) var sterkt kritisk og slo fast at planlegging og utbygging av tiltak påhviler kommunens alminnelige helse og sosialtjeneste og boligformidling de statlige arbeids og trygdekontorer. Overlege og direktør for Emma Hjort Ole B. Munch ( ), som hadde vært en ildsjel og viet hele sin yrkeskarriere til Legevisitt hos Ole B Munch» 25

14 arbeid for psykisk utviklingshemmede, gikk av i 1975 og flyttet til Danmark. Det kom ytterligere en NOU- Lossius II, som førte til politisk vedtak i 1989 om nedleggelse av HVPU. Utvalget uttalte: man kan ikke se at HVPU har kompetanse som ikke finnes eller kan bygges opp innenfor de vanlige etater i kommunen. Man ville bort fra en krenkende særomsorg (som ble et skjellsord) og vi fikk Ansvarsreformen som overførte alt ansvar for psykisk utviklingshemmede til kommunene. I 1991 hadde imidlertid vinden dreid noe, det hadde vært regjeringsskifte og Habilitering i spesialisthelsetjenesten ble opprettet fordi man mente det likevel ville være behov for spesialisthelsetjenester for målgruppen. Nevrohabilitering Hva gjør da denne nye spesialisthelsetjenesten? Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten er nevrologi, men tilsatt like deler adferdspsykologi og psykiatri. Det er tverrfaglig sammensatt virksomhet hvor legen må samarbeide med spesialutdannede vernepleiere, fagkonsulenter og psykologer. På lik linje med de fleste spesialiteter har Helsedirektoratet laget en Prioriteringsveileder for virksomheten og pasienter henvises fra fastleger og kommunens administrativt ansvarlige med spesifiserte problemstillinger. Ettersom en svært stor andel av psykisk utviklingshemmede har epilepsi, står dette helt sentralt i det kliniske arbeidet. Følgetilstander av tidlige hjerneskader, syndromer, muskellidelser, nevropsykiatri og adferdsavvik hos utviklingshemmede hører også kjernevirksomhet. Etiologisk utredning og diagnostikk av henviste pasienter inntar en viktig plass, spesielt blant flerkulturelle som har høyere forekomst av psykisk utviklingshemning og som sjeldent har vært utredet i sitt opprinnelige hjemland. Selv om forskning omkring årsaker til psykisk utviklingshemning aldri har vært så stor som den er i dag og det ifølge lærebøker er identifisert nær 800 identifiserte årsaker til psykisk utviklingshemning er den likevel svært beskjeden i forhold til annen nevrologisk forskning. I praksis kan vi sjeldent stille etiologisk diagnose og vi har få virkemidler til å behandle kognitiv svikt, også i de tilfeller hvor vi har stillet en etiologisk diagnose. Trolig vil utviklingen innen molekylærbiologi og medisinsk genetikk gi terapeutiske muligheter både for å forebygge og behandle psykisk utviklingshemning i årene som kommer. Helt nylig har det for eksempel latt seg gjøre å karakterisere et fosters genom utfra prøver av mors blod. Sensitivitet og spesifisitet er på nær 100% og de første kommersielle bioteknologiske bedrifter i Europa tilbyr nå sikker Downsdiagnostikk før 10. uke. Man kan sende blodprøven i posten. Det er slik jeg ser det grunn til å tro at med tilgang på mer avansert prenatal diagnostikk og mer kunnskap om kognitivt og somatisk avvik knyttet til DNA- polymorfismer, vil antallet som aborteres på genetisk grunnlag ikke avta, men tilta. Det vil neppe være politisk vilje eller mulighet til å hindre det. Ettertid. Historien om psykisk utviklingshemning er rik på eksempler på at man på et moralsk grunnlag, blir angrepet av ettertiden. Seneca var kjent som en stor humanist, Luther som en moralsk foregangsmann, Down virket og forsket til beste for sine pasienter, Emma Hjort var idealist og HVPU var virkelig intet torturkammer. Men når man bedømmes på ettertidens kriterier er man forsvarsløs. Trolig vil ettertiden ha kritiske merknader også til dagens virksomhet. Og det vil ganske sikkert oppleves urettferdig av oss som arbeider i nisjen. Kanskje man vil peke på daglig språkbruk som psykisk utviklingshemmet, pasienter, avvik, behandling som devaluerende? Kanskje man vil kritisere at psykotrope legemidler gis ved problemadferd? Muligens vil det komme fornyede angrep mot adferdspsykologi som en form for hundedressur av mennesker eller kanskje dagens ekstreme byråkratisering av tillatelse til å bruke makt og tvang også for å forebygge skade, vil bli kritisert? La oss håpe at noen også vil rette oppmerksomheten mot misforholdet mellom behovet for helsetjenester og forskning på psykisk utviklingshemning og de smuler denne virksomheten faktisk får både av de offentlige helsebudsjettene og forskningsmidler. Kanskje noen også vil spørre seg hvordan fagfolk år etter år fant seg i at feltet konsekvent ble oversett av sykehusdirektører og helseforetakenes styrer til tross for spesifiserte pålegg om tilretteleggelse for virksomheten gjennom årvisse Oppdragsdokumenter og politiske vedtak i Stortinget? Kommunal praksis med å sette ut bo- og omsorgstjenester for psykisk utviklingshemmede på anbud står laglig til for hugg. Spesielt siden realiteten er at den vinner som kan gi så billig tilbud som mulig, ofte mot spesialisthelsetjenestens råd om det kvalitativt kan være et dårlig tilbud. For ikke å snakke om at den psykisk utviklingshemmede personen kanskje må flytte på seg hvert tredje år hver gang et nytt anbud utlyses. Eller. kanskje man vil peke på at moderne DNA- diagnostikk med adgang til provosert abort ikke er så svært forskjellig fra infanticidet i oldtiden? Det er umulig å vite hvordan vinden vil blåse og den som lever får se. Inntil videre kan vi fastslå at Hønes skjebne, å få det nødvendigste, for så å bli oversett og glemt (hvertfall i sykehusenes budsjettprosesser), fremdeles er normen. Anbefalt lesning: Halvor Fjermeros. Åndssvak! Et bidrag til sentralinstitusjonens og åndssvakeomsorgens historie. Universitetsforlaget

15 Nevrolitterær quiz nr. 9: Nevrolitterær quiz nr. 10?? Oppgaven i Nevrolitterær quiz nr 9 i Axonet 61 (nr ) ble gjenkjent av et rekordartet antall lesere. Men det skulle da vel bare mangle? Christer Mjåsets siste roman Hvite ravner ble anmeldt i Axonet 60 (nr ) og har høstet mye omtale i media ellers også. Og jeg synes det er rett og rimelig med mange korrekte svar når vi spør etter en forfatter som selv er medlem i Norsk nevrologisk forening. Denne gangs vinner: Anne Katrine Fodstad Sølvplass: Espen Saxhaug Kristoffersen (39 minutter etter) Bronse: Emilia Kerty (45 minutter etter) Fjerdeplass: Halfdan Kierulf (52 minutter etter) Femteplass: Barbara Ratajczak (1 time 58 minutter etter) Sjetteplass: Kari Anne Bjørnarå (2 timer 4 minutter etter) og slik fortsatte svarene å tikke inn! Kari Anne Bjørnarå leder fortsatt klart i Axonets nevrolitterære quiz Adelskalender, men Emilia Kerty på annenplass knappet litt innpå med sin bronseplass i denne runden. Etter at Nevrolitterær quiz nr 9 presenterte en roman skrevet av en av Norsk nevrologisk forenings egne medlemmer, vil vi også i Nevrolitterær quiz nr. 10 holde oss til norsk samtidslitteratur. Litt vanskeligere enn sist eller kanskje ikke??? Anwar Ahmed holdt brevet fra Fylkeslegekontoret opp i lyset mens han lente seg tilbake i stolen. Stemmen hans var rank og høytidelig da han leste høyt. - Og som følge av paragraf ditt og datt i forbindelse med innrapportert -Ikke så jævlig høyt da Mads ga Anwar et stivt blikk. Det var nok av mennesker på Betlehem den formiddagen. Tentamenene var i full gang, og skoleungdommene kom i store flokker og skulle feire at de hadde levert med en cola og en stor pizza på deling. - må pasienten levere fra seg førerkortet for de neste tolv månedene! Anwar senket arket og kikket uforstående over bordet. I tolv måneder? -Det er et standardformular, svarte Mads tørt. Jeg får nok lappen tilbake etter seks hvis jeg søker om det. -Seks måneder uten lappen! På Hitra!!! Hva skal du gjøre når du er på vakt? Mads trakk på skuldrene. Ta taxi, antar jeg. ed red Utdraget var hentet fra Christer Mjåsets siste bok Hvite ravner Han kjente at oppgittheten var begynt å forlate ham. Han hadde tatt noen runder på gulvet på kontoret da Charlotte åpnet brevet og skjøv det over skrivebordet mot ham. Han hadde jo visst at det var flere som kunne komme til å stille spørsmål ved om han skulle kjøre bil så kort tid etter et krampeanfall, men han hadde ikke forventet seg at det skulle gå så langt som dette. Så hvilken roman handler om legen og epileptikeren Mads på Hitra - han som ikke hadde lyst til å slutte å kjøre bil etter et anfall? Forfatteren har nylig fått mye positiv omtale for sin siste bok. Dette utdraget er fra den nest siste. Axonet ønsker alle en riktig god høst! Og som vanlig: Stor heder, ære og hyggelig omtale i Axonet til de som raskest sender riktig svar med navn på forfatter og tittel på bok til Redaktøren: ed red 28 29

16 Nevrolitterært sommermøte på Senja Vi gratulerer Inger-Lise Mero som 17. august forsvarte sin avhandling Studies of genetic risk factors for multiple sclerosis. Finemapping, replication and genetic association to clinical phenotype." for graden PhD ved Universitetet i Oslo.. Bildet viser i første rekke doktoranden og biveileder Benedicte Lie, og i bakre rekke fra venstre biveileder Elisabeth Gulowsen Celius, andreopponent Charalampos Tzoulis, førsteopponent Lisa Barcellos, tredjeopponent Eirik Helseth, fungerende Dekanus Sigbjørn Fossum og hovedveileder Hanne F. Harbo. Petter Strømme som under det 42. VM i tennis for leger avholdt i Cervia i Italia i september vant mixed double i klasse 55år+ sammen med røntgenlege Heidi Eggesbø. Her hylles de nye verdensmestrene av Jim Manion, sekretær i World Medical Tennis Association og en av de andre norske deltagerne (Erik Zadig)

17

3. LEGEMIDDELFORM Tabletter Hvite til off-white, runde, flate, koniske tabletter, merket GIL og 1 på den ene siden og glatte på den andre siden.

3. LEGEMIDDELFORM Tabletter Hvite til off-white, runde, flate, koniske tabletter, merket GIL og 1 på den ene siden og glatte på den andre siden. 1. LEGEMIDLETS NAVN AZILECT 1 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 1 mg rasagilin (som mesilat). For fullstendig liste over hjelpestoffer se punkt 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Rasagilin Accord administreres oralt i én dose på 1 mg én gang daglig med eller uten levodopa.

Rasagilin Accord administreres oralt i én dose på 1 mg én gang daglig med eller uten levodopa. 1. LEGEMIDLETS NAVN Rasagilin Accord 1 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 1 mg rasagilin (som tartrat). For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen!

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hanne Flinstad Harbo 1, Are Brean 2, Leif Gjerstad 3, Nils Erik Gilhus 3 1 Styreleder i Hjernerådet/ Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Hjernerådet i Hjerneåret 2015

Hjernerådet i Hjerneåret 2015 Hjernerådet i Hjerneåret 2015 Nyhetsbrev Sommer 2015 Hjernerådet har innledet Hjerneåret 2015 med aktivitet og engasjement. Ved årsmøtet 18. mars 2015 ble et nytt styre valgt, som nå planlegger en informasjonskampanje

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo Foto: Szacinski/Oslo Museum Invitasjon MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo FOREDRAGSHOLDERE INGVARD WILHELMSEN Ingvard Wilhelmsen er professor ved Institutt for indremedisin,

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Gluxine 625 mg tablett, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder glukosaminsulfatnatriumkloridkompleks, tilsvarende 625 mg glukosamin eller 795

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret og Bærum Kommune inviterer til Heldags seminar Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig 26. september 2013 Union scene, Drammen Kl. 08.30 15.30 Program Kl. 08.30

Detaljer

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir

Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir Det er ingen grunn til at pasienter med hypertensjon skal plages av ankelødem. Zanidip har like god effekt som andre antihypertensiva, men gir redusert ankelødem. 1 En sammenslåing av studier viser at

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN AZILECT 1 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 1 mg rasagilin (som mesilat). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Tablett 5 mg: 6 mm bikonveks, hvit tablett merket SN5 på den ene siden. 10 mg: 8 mm bikonveks, hvit tablett merket SN delestrek 10 på den ene siden.

Tablett 5 mg: 6 mm bikonveks, hvit tablett merket SN5 på den ene siden. 10 mg: 8 mm bikonveks, hvit tablett merket SN delestrek 10 på den ene siden. 1. LEGEMIDLETS NAVN Selegilin Mylan 5 mg tabletter Selegilin Mylan 10 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Selegilinhydroklorid 5 mg, og 10 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg.

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg. 1. LEGEMIDLETS NAVN Loratadin Orifarm 10 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 10 mg loratadin. Hjelpestoff med kjent effekt: laktose For fullstendig liste over

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10. Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.13 Medisinske spesialiteter ca 44 DNLF Hjerte, lunge, ortopedi, hjernekirurgi osv..

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Rasagiline ratiopharm 1 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 1 mg rasagilin (som mesilat). For fullstendig liste

Detaljer

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark Takk for invitasjonen! Min bakgrunn Spesialist i barnesykdommer

Detaljer

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. LEGEMIDLETS NAVN Mesasal 500 mg stikkpiller PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Mesalazin 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Stikkpiller

Detaljer

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal 1. LEGEMIDLETS NAVN Minprostin 0,5 mg / 2,5 ml endocervikalgel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dinoproston (prostaglandin E2) 0,2 mg/ml For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon ICMJE International Committee of Medical Journal Editors ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter Bakgrunnsinformasjon Hensikten med dette skjemaet er å informere leserne av artikkelen du er (med)forfatter

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG FOR Onsior 6 mg tabletter til katt

PAKNINGSVEDLEGG FOR Onsior 6 mg tabletter til katt PAKNINGSVEDLEGG FOR Onsior 6 mg tabletter til katt 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer