Magasinet Utgave 4 September 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet Utgave 4 September 2012"

Transkript

1 Magasinet Utgave 4 September Sparer penger med godt vedlikehold av skole Side 22 Knust glass etter 22. juli blir kunst Side 34 Fleksibel alderspensjon hva lønner seg? Flere enn forventet tar ut pensjon mens de fortsatt er i jobb, mens mange vurderer det samme. Andre igjen ønsker å fortsette i arbeid etter at de har gått av med særaldersgrense. Hva er smart å gjøre? Side 6 15

2 KLP-nytt Leder Fattig pensjonist? I dette nummeret av KLP Magasinet presenterer vi resultatene fra en fersk spørreundersøkelse (InFact) som viser at kun 1 av 5 i yrkesaktiv alder svarer at de føler en bekymring for å få dårligere råd som pensjonist. Det er mange måter å tolke slike resultater på. De siste tiårene har alderspensjonistene som gruppe hatt en sterk inntektsutvikling i her i landet. Innføring av folketrygd i 1967 og innføring av obligatorisk tjenestepensjon, gjør at perspektivene på pensjonisttilværelsen er radikalt endret de senere år. Stadig flere arbeidstakere vil gå inn i pensjonisttilværelsen med om lag 2/3 av sin sluttlønn. I tillegg har de formue og gunstige skatteregler. «Det er ikke pensjonistene som er blitt rike, men de rike som er i ferd med å bli pensjonister» skrev forskeren Charlotte Koren (NOVA) på slutten av nittitallet. I 1999 hadde pensjonistene ifølge SSB en gjennomsnittlig samlet inntekt på kroner. Ti år senere var den på kroner. Det tilsvarer en økning på 74,5 prosent målt i nominelle kroner. Selv med en prisstigning på 22,9 prosent i samme periode, så er dette en sterk inntektsutvikling. Dette vil fortsette, men det har selvsagt sin pris. Alderspensjonene i folketrygden må betales av morgendagens yrkesaktive. Utgiftene til alderspensjoner i Folketrygden utgjorde 4,5 prosent av BNP i 2000, men de vil stige til ca 12 prosent i 2050, selv etter at opptjeningsreglene for folketrygden er modernisert. Det blir en krevende oppgave for våre barn å stå ved dette pensjonsløftet. Vi får krysse fingrene for at solidariteten mellom generasjonene holder. kommunikasjonsdirektør 36 Lisa går fortsatt til skolen, viser en undersøkelse fra KLP. Foto: Trygg Trafikk 16 Regjeringen følger med Det er flere enn regjeringen forventet som går av med tidligpensjon. Statssekretæren svarer for regjeringen. 18 Matkurs KLPs Dugnadsfond har bidratt til at Ungdomsgruppa i Kreftforeningen har arrangert matkurs. 31 Ingen premieøkning Finanstilsynet fikk ikke gehør hos Finansdepartementet vedrørende å redusere den maksimale beregningsrenten. 32 Barn skades For mange barnehagebarn skades. KLP synes dette er bekymringsfullt. 39 Litt Extra lån Hva er Litt Extra lån, og hvem kan benytte seg av tilbudet? KLPs eksperter svarer på dette og mye annet. Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: Godt resultat for KLP KLP kan vise til gode resultater etter første halvår. Til tross for uro i finansmarkedene leverer KLP en avkastning på 3,1 prosent (verdijustert). Bokført avkastning endte på 1,9 prosent. Tekst: Peder Ullevold KLP har klart seg bra gjennom finansuroen, og kan over de tre siste år vise til best verdijustert avkastning blant de livselskapene som er aktive på det offentlige pensjonsmarkedet. Det betyr bedre avkastning på pensjonsfondene. I tillegg har KLP bygget opp en soliditet som gir trygghet og forutsigbarhet for KLPs pensjonskunder. - For ansatte i offentlig sektor og våre kunder er det viktig å vise at vi tar godt vare på pensjonsmidlene gjennom å levere gode resultater, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Godt utgangspunkt Etter et godt første kvartal var andre kvartal preget av svak utvikling i aksjemarkedene. Dette Norges beste indeksfond Økonomibladet Dine Penger har kåret Norges beste indeksfond. KLPs indeksfond stakk av med både 1. og 3. plass. Det er smart å spare langsiktig i indeksfond fordi du får billig forvaltning og god spredning, skriver Dine Penger. KLP AksjeVerden Indeks havner på 1. plass i kåringen av Norges beste indeksfond. Fondet investerer i aksjer over hele verden inkludert nye markeder. KLP AksjeNorge Indeks II tar 3. plassen i kåringen av Norges beste indeksfond. Fondet investerer i norske aksjer. medførte at verdijustert avkastning i andre kvartal ble 0,4 prosent, mens bokført avkastning endte på 0,7 prosent. - KLP leverer et solid resultat for første halvår. I lys av fallet i andre kvartal er vi godt fornøyd med den avkastning vi har oppnådd. KLP prioriterer soliditet og langsiktighet i forvaltningen av pensjonsmidlene. Det gir nå resultater, og er et veldig godt utgangspunkt for å oppnå gode resultater fremover, sier Thornes. Meget god soliditet KLP har fortsatt en meget god soliditet og er godt rustet til å møte uroen i finansmarkedene. Ved utgangen av første halvår hadde KLP en total soliditetskapital på 41,7 milliarder kroner som tilsvarer 17,5 prosent av forsikringsfond. Selskapets soliditet er også sterk i forhold til myndighetenes krav. KLP-konsernet hadde ved utgangen av første halvår en forvaltningskapital på 313 milliarder kroner. Av dette utgjør livselskapets forvaltningskapital 280,7 milliarder kroner. «KLP har fortsatt en meget god soliditet og er godt rustet til å møte uroen i finansmarkedene.» Konsernsjef Sverre Thornes 1 KLP fortsatt Miljøfyrtårn KLP ble i sommer resertifisert som Miljøfyrtårn. Sertifikatet gjelder for KLPs Hovedkontor i Oslo, Morselskapet Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap samt datterselskapene: KLP Kapitalforvaltning AS KLP Fondsforvaltning AS KLP Forsikringsservice AS KLP Bedriftspensjon AS KLP Skadeforsikring AS KLP er sertifisert innen følgende krav 0 krav til alle bransjer 23 krav til kontorvirksomhet 74 Krav til IKT bruk/ leveranse Dette innebærer at virksomhetens miljøstandard og rutiner er funnet å være i overensstemmelse med de nevnte krav. Virksomheten kan dermed dokumentere at strenge krav innen temaene arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt. Sertifikatet er gyldig til Sammenligne pensjonsleverandører? Årets «KLP målt mot andre pensjonstilbydere» er ferdigstilt. Rapporten gir blant annet tilgang til sentrale nøkkeltall for ulike pensjonsleverandører. Rapporten søker å forklare sentrale faktorer som påvirker pensjonsutgiftene for en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon, samt å gi enkel tilgang til sentrale nøkkeltall for å kunne sammenligne ulike pensjonsleverandører. Tallene er hentet fra FNO og selskapenes årsrapporter, eller beregninger med utgangspunkt i disse kildene. Rapporten sendes ut til alle kommuner, store bedrifter og helseforetak og er utarbeidet av seksjon for Næringspolitikk og analyse i KLP. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Kommunene får nye samhandlingsmillioner Nesten samtlige av landets kommuner får sin del av potten når Helse- og omsorgsdepartementet deler ut 81,6 millioner til 199 samhandlingsprosjekter. I bunken med 380 søknader var det mange gode prosjekter. Kommunene vil sette i gang tiltak for å forebygge og fremme sine innbyggeres helse, og dette viser at de aktivt følger opp samhandlingsreformen. Nå bidrar regjeringen med ytterligere 80 millioner til dette, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen (bildet). Gjennom tilskuddsordningen gis det penger til et mangfold av prosjekter. Mange kommuner får midler til å etablere frisklivssentraler, der man kan få hjelp til å legge om kostholdet, komme i form og å stumpe røyken. Det er også mange rehabiliteringstiltak som får støtte, der man gir tilbud nærmere hjemmet og forebygger sykehusopphold. Pengene går også til kommunesamarbeid om lokalmedisinske sentre, og til tiltak som lokale jordmortjenester og helsetjenester for barn og unge. Alle disse tiltakene er i tråd med vårt mål om å gi pasienter, og mennesker som står i fare for å bli pasienter, et mer samordnet tilbud nærmere der de bor. I mange tilfeller er det bedre oppfølging i lokalmiljøet som skal til for å få folk tilbake i arbeid og aktivitet, sier Strøm- Erichsen. Prosjektmidlene som tildeles kommer i tilegg til de 5,6 milliardene som er overført til kommunene, og som brukes til utskrivningsklare pasienter, kommunal medfinansiering og etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Tilskuddsordningen ble etablert i 2010 for å stimulere kommunene til å sette i gang samhandlingstiltak. Fotograf: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter God oppfølging etter 22. juli Helsedirektoratet har kartlagt oppfølging av de som ble rammet av hendelsene 22. juli Hovedkonklusjonen er at oppfølgingsarbeidet fungerer godt, skriver Kommunesektorens Organisasjon personer er til sammen rammet av hendelsene, etter Helsedirektoratets definisjon. Av disse har 1501 fått tilbud om oppfølging i sin kommune. Flere som har opplevd seg berørt av katastrofen, men som ikke har vært direkte rammet har også fått tilbud om oppfølging. Det er veldig gledelig å få vite at kommunene gjør en så solid innsats. Det er også betryggende at undersøkelsen bekrefter at kommunene oppdager, og retter opp, feil som blir gjort, sier Gudrun Grindaker, direktør for helse og velferd i KS. (Kilde: KS) Rekordmange eneulykker med bil Antall eneulykker med bil har økt med 10 prosent det siste året, skriver Finansnæringsens Fellesorganisasjon (FNO) på sine nettsider. Ved eneulykker er kun en bil involvert, og ofte dreier det seg om utforkjøringer i stor fart. Økningen på eneulykker er på hele 63 prosent om man sammenlikner med 2005, viser trafikkskadestatistikk fra FNO som omfatter materielle skader. I landlige strøk med lange øde strekninger, er det en større andel eneulykker, sammenliknet med fylkene med store byer. Mange bruker bilbelte, men ikke alle har gjort det til en vane. 46 prosent av omkomne i bil i 2010 brukte ikke bilbelte viser en dybdeundersøkelse av Statens Vegvesen. Stine Neverdal, kommunikasjonssjef i FNO, sier at ca. 30 liv kunne vært spart hvert eneste år hvis alle brukte bilbelte. (Kilde: FNO) Ca. 30 liv kunne vært spart hvert eneste år hvis alle brukte bilbelte Utvider UNN Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) skal bygge ut i Tromsø for nærmere 1,9 milliarder kroner. Den nye A-fløyen blir på cirka kvadratmeter og koster alene over 1,4 milliarder kroner. Et pasienthotell på kvadratmeter har en kostnad på 400 millioner, skriver Harstad Tidende. I planene inngår renovering av kvadratmeter. Byggetiden er beregnet å ta 4,5 år, og når A-fløyen står ferdig vil akuttmottaket være forbedret, poliklinikken utvidet, det blir økt kapasitet på operasjoner, dagkirurgi, spesialisert rehabilitering og på intensiven. Det blir dessuten et nytt laboratorium og større areal for blodbanken. Melde for å lære 1. juli startet alle private og offentlige sykehus med å sende melding til Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten om hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient. Målet er å lære av hendelsene og forhindre at hendelser som kunne vært unngått skjer igjen, skriver Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har nå en meldeordning som er i tråd med internasjonale anbefalinger om meldesystem som skal fremme læring. Endringer i meldeordningen, samt den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen er to sentrale tiltak vi har satt i verk for å støtte opp om helsetjenestens arbeid for å bedre pasientsikkerheten, forteller helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. (Kilde: Helse og Omsorgsdepartementet) Best på innovative anskaffelser Tirsdag 19. juni mottok Helse Sør-Øst NIMAs innkjøpspris for sitt arbeid med å skape innovasjon innen offentlige anskaffelser. Dette er en pris som årlig deles ut av NIMA - Norsk forbund for Innkjøp og Logistikk - til personer eller bedrifter som har bidratt til innovasjon og utvikling gjennom innkjøpsfunksjonen. Årets prisvinner har ikke bare markert seg i form av sin størrelse, men også i form av sin utvikling, innovasjonsevne og profesjonalisering. Hver og en av oss er avhengig av at virksomheten leverer sine tjenester på en betryggende måte det er ofte livsviktig. Kandidaten er fortsatt under utvikling og det er et håp og ønske at NIMA-prisen både kan være som anerkjennelse og belønning for utviklingen så langt og som en inspirasjon til det videre arbeidet, uttalte jurymedlem og styreleder i NIMA, Svein-Egil Hoberg da han delte ut årets NIMA-pris. Prisen ble mottatt av viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen. Dette var overraskende og oppmuntrende. Dette er viktig da vi har satt oss store mål og prøver å jobbe med dette hver dag. Det å motta en så stor anerkjennelse skal vi ta med til alle som jobber med det, og ikke minst lederne og de ansatte som sitter daglig i arbeid med dette, uttalte Marthinsen ved mottakelsen av prisen. Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen sammen med Svein- Egil Hoberg. Flertall for redningsvestpåbud Syv av ti nordmenn som omkommer i båtulykker bruker ikke redningsvest om bord. Nå støtter hele ni av ti nordmenn et påbud om bruk av redningsvest i fritidsbåter. Syv av ti støtter også en lavere promillegrense på sjøen, viser en undersøkelse gjennomført av Perduco på vegne av KLP. 70 prosent av de som har omkommet i båtulykker i Norge brukte ikke vest, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. 13. juli var høringsfristen for forslaget om påbud og redningsvest og promillegrense på 0,2 til sjøs. Nå skal regjeringen avgjøre. Ny plan for hjerneslag For pasientar som blir ramma av hjerneslag, er dei første timane kritiske for om dei overlever og kor store skadar dei får. I Helse Vest er det no vedteke ein ny plan som skal sikre beste behandling frå slaget er oppdaga til ferdig rehabilitering, skriv Helse Vest på sine nettsider. Hjerneslag er den tredje største dødsårsaka i Noreg og det er mange indivalidiserte av skadane kvart år. Fagdirektør i Helse Vest RHF, Baard-Christian Schem, seier at ei forbetring i planane i forhold til dei nasjonale retningslinjene per i dag, inneber at alle med symptom skal til sjukehus. Nokre former for hjerneslag kan være vanskelige å diagnostisere og krev utgreiing i sjukehus. (Kilde: Helse Vest) 4 KLP Magasinet

4 Flere enn forventet tar ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2012 I statsbudsjettet for 2011 som ble lagt fram høsten 2010 ble det anslått at antall mottakere av alderspensjon under 67 år ville være ved utgangen av Ved utgangen av 2011 viste det seg at under 67 år hadde tatt ut alderspensjon. Av disse er det rundt som jobber i offentlig sektor og som tar ut alderspensjon fra folketrygden i tillegg til jobb. Allerede ved utgangen av første halvår 2012 er det mottakere av alderspensjon under 67 år. Kilde: NAV I Statsbudsjettet for 2012 ble det lagt til grunn mottakere ved utgangen av I revidert nasjonalbudsjett ble dette anslaget økt til mottakere. Pensjon i pose og sekk Den nye pensjonsreformen skal stimulere oss til å arbeide lenger. Mange velger likevel å ta ut pensjon samtidig som de er i lønnet arbeid. På den måten opplever man å få i pose og sekk. Spørsmålet er om dette lønner seg. Regjeringen advarer mot å leve på forskudd. 6 KLP Magasinet Illustrasjonsfoto: Bigstock.com KLP Magasinet 7

5 Pensjon Pensjonsreformen medførte at det fra 2011 ble mulig å ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år. I desember 2011 hadde nær personer i alderen år tatt ut fleksibel alderspensjon. I tillegg økte antall alderspensjonister over 67 år med om lag personer slik at totalt antall alderspensjonister i folketrygden økte med hele fra utgangen av 2010 til utgangen av Den sterke veksten i antall pensjonister bidro til en meget sterk vekst i utgiftene til folketrygdens alderspensjon i Blant de som har tatt ut alderspensjon før fylte 67 år er det en sterk overvekt av menn, om lag 82 prosent. Ved utgangen av 2011 var det nær AFP-pensjonister i offentlig sektor. En pensjonist er ikke lenger hva det en gang var Det sier forsker Per Erik Solem i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Solem har i mange år arbeidet med spørsmål knyttet til arbeid og pensjonering, og ga nylig ut rapporten «Ny kunnskap om aldring og arbeid». - Det at man i dag kan kombinere pensjon og arbeid innebærer at man kan pensjonere seg tidlig og samtidig fortsette å jobbe. Denne ordningen kan føre til at det ikke blir så lett å ta stilling til hva som lønner seg. Usikkerhet i forhold til helsa og hvor lenge man lever, ofte omtalt som helsepessimisme, kan føre til at mange tar ut pensjon tidlig, for å sikre seg, mener Solem. Høy utdanning lengre i jobb Blant de som har tatt ut alderspensjon før fylte 67 år er det en sterk overvekt av menn, om lag 82 prosent, viser regjeringens rapport. Noe av forskjellen kan ifølge arbeidsgruppen forklares med at flere kvinner enn menn mottar pensjon fra andre ordninger som uførepensjon, AFP og etterlattepensjon. Videre er det flere kvinner enn menn som har for lav opptjent pensjon til å kunne gå av med tidligpensjon. Selv om man korrigerer for disse faktorene og ser på uttak av alderspensjon som andel av de som kan gå av før 67 år, er det imidlertid en klar overvekt av menn. Over tid vil flere kvinner kunne gå av med tidligpensjon blant annet fordi yngre årskull av kvinner har høyere pensjonsopptjening enn eldre årskull. - Det sentrale for om man velger å stå i arbeid lenge, er selvsagt om man har helse til det. Det viser seg at de med høyere utdanning i stor grad har fysisk lettere arbeidsoppgaver, finner arbeidet interessant, har medbestemmelse og engasjement i jobben. Summen av disse faktorene gjør at man både klarer og ønsker å jobbe lenger, sier Solem. - Også de som finner arbeidsoppgavene meningsfulle og viktige for andre, står lengre i jobb enn dem som ikke har samme gleden ved den jobben de utfører. For eksempel kjører Renovasjonsetaten i Oslo rundt med biler der det står «Vi gjør Oslos viktigste jobb». Det er klart at det skaper engasjement for jobben om man har en slik holdning til oppgavene man utfører, legger forskeren til. «De som selv har valgt å gå av med pensjon, greier seg bedre enn de som blir tvunget ut i tidligpensjon på grunn av overtallighet eller liknende.» per erik solem Lite fleksibelt arbeidsliv Solem ser utfordringer i det moderne arbeidslivet med tanke på å tilrettelegge for å la arbeidstakere stå lenge i jobb. - Når vi snakker om å tilrettelegge, er det primært redusert antall timer som er løsningen. Vi har ikke lenger rom for å flytte ansatte fra tunge og kompliserte til fysisk og mentalt enklere oppgaver. De arbeidsoppgavene som tidligere besto i vaktmesterfunksjon, sentralbord, posthåndtering og så videre, er i mange bedrifter outsourcet og finnes dermed ikke lenger. Alternativet er derfor i for mange tilfeller enten uføretrygd eller tidligpensjon, slår forskeren fast. - Det finnes heldigvis lyspunkter, legger han raskt til: - Enkelte kommuner klarer for eksempel å beholde lærerne lenger ved å tilby seniorene færre undervisningstimer og ekstra feriedager. På den måten blir jo jobben litt mindre krevende, samtidig som arbeidsgiver gir et viktig signal om at disse arbeidstakerne er viktige ressurser som man ønsker skal være lenge i yrkesaktivt liv. «Pensjonering» betyr ikke lenger at man ikke er i arbeid. I dag kan man være pensjonist og samtidig være i full jobb. Reglene er kompliserte, men mange har valgt å utnytte mulighetene i den nye pensjonsreformen. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl «Pensjonsreformen medførte at det fra 2011 ble mulig å ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år. I desember 2011 hadde nær personer i alderen år tatt ut fleksibel alderspensjon. I tillegg økte antall alderspensjonister over 67 år med om lag personer slik at totalt antall alderspensjonister i folketrygden økte med hele fra utgangen av 2010 til utgangen av Den sterke veksten i antall pensjonister bidro til en meget sterk vekst i utgiftene til folketrygdens alderspensjon i 2011.» Jevner seg ut Rapporten «Uttak av pensjon og yrkesaktivitet blant eldre status og utviklingstrekk» er laget av en arbeidsgruppe under Arbeids- og pensjonspolitisk råd. Her kan man lese svart på hvitt at antallet som har valgt å ta ut tidligpensjon, er langt større enn regjeringen forutså. - Dette er i og for seg ingen fare. Summen jevner seg ut med årene. De som tar ut tidligpensjon får lavere årlige utbetalinger, samt at vi får jo skatteinntekter fra dem som velger både pensjon og jobb. Bestemme pensjonsalder selv Solem har imidlertid ennå ingen klar formening om hvem som vil velge å ta ut tidlig pensjon og kombinere pensjonen med inntektsbringende arbeid. Det han derimot er opptatt av, er hvorvidt de selv velger å gå av. - De som selv har valgt å gå av med pensjon, greier seg bedre enn de som blir tvunget ut i tidligpensjon på grunn av overtallighet eller liknende. De har nemlig ikke forberedt seg på denne tiden, og har ikke anledning til å ta overgangen gradvis slik vi vil anbefale, sier han, og forklarer: - Mange som går av med tidligpensjon finner ut at venner og ektefelle fortsatt er i jobb, de mister det sosiale nettverket og kan lett havne i en passiv TV-titterolle. Om de kan trappe gradvis ned, kan de få tid på seg til å skaffe seg interesser og aktiviteter som erstatning for det betalte arbeidet. Ifølge Solem bruker de som slutter i arbeidslivet den frigjorte tiden til å bruke lenger tid på avislesing, måltider og TV. Samt husarbeid. - Mange har store planer om å bruke mer tid på ferier, venner og familie, men man ser at mye tid går til passivt tidsfordriv. Jobben har for mange betydd faste rutiner og struktur. Når man selv skal organisere dagene, blir det for mange vanskelig å fylle den med nye aktiviteter. Derfor er også en smidig overgang viktig. Per Erik Solem i NOVA har forsket på alderdom og arbeidsliv. Han ser at mange som går av med pensjon bruker mindre tid enn planlagt til fritidsaktiviteter og samvær med barnebarn, familie og venner. Mange blir passive i det de mister den strukturen som arbeidslivet har gitt dem. 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Fra fyr til fange Da Bjørn Ragnar Ness gikk av med særaldersgrense som 57-åring, var det ikke snakk om å bli hjemmeværende. Han byttet brannvesen med rettsvesen. Pensjon Bare helse bekymrer mer enn økonomi En av tre nordmenn frykter mest av alt at de får dårlig helse når de blir pensjonister. Deretter følger bekymringen for å få dårligere råd (18,8 prosent). Det viser en spørreundersøkelse InFact har gjennomført på vegne av KLP. - Du kan parkere hvor du vil. Jeg er sjefen her. Bjørn Ragnar Ness rager nærmere to meter over bakken, og tar med naturlig autoritet og mye godt humør imot på Asker og Bærum Tingrett. Her er han rettsbetjent, og jobber to dager i uka med å sørge for at vitner finner rett rettssal, at dommere, advokater og tiltalte har vann i glassene og roer ned personer som kan være alt fra triste til aggressive. - Jeg har også fått i oppgave å være vitnestøtte. Det er ikke lett for alle å skulle inn i en rettssak å vitne. Da er det godt å ha noen å snakke med i forkant, sier Ness, som ikke synes spranget fra brannstasjonen til Tingretten er veldig lang. - Man er jo en slags omsorgsperson i begge rollene. Som brannbetjent kom jeg opp i mennesker i krisesituasjoner enten det var trafikkulykke eller brann. Det samme gjør jeg her. Det er bare ulike former for krise. Ville jobbe Ness er utdannet forskalingssnekker, men kom til brannstasjonen som 42-åring. Den siste tiden jobbet han som brannmester ved alarmsentralen. Da han gikk av for snart tre år siden, fikk han tilbud om å ta vakter innimellom. - Det var hyggelig å få tilbudet, men det ville bety at jeg ble innkalt i helger, om netter og ferier. Jeg trengte litt mer forutsigbarhet, så jeg takket ja til denne jobben ved Tingretten. Nok fritid Siden Ness har jobbet skift i mange år, er han vant til å ha mye fri og kan strukturere dagene. På spørsmålet om det da ikke ville være deilig å nyte livet som pensjonist i relativt ung alder og fylle dagene med et helt annet innhold, svarer Ness: - Jeg kunne selvsagt ha drevet mer med hobbyen min modelljernbane eller fartet verden rundt. Men hvem skulle jeg da gjort det sammen med? Venner og kona er jo på jobb. Nei, jeg trives med å gå på jobb, treffe kolleger og være til nytte for mennesker. Rigide regler Ness ville tvert i mot gjerne ha jobbet mer enn sine to dager i uka. Men reglene setter en stopper for det. - Siden jeg går fra en stilling i offentlig sektor til en annen, kan jeg ikke jobbe mer enn 167 timer i kvartalet, som tilsvarer to dager i uka. Hadde jeg derimot gått over i privat sektor, ville det ikke være slike begrensninger. Den tidligere lokføreren som jeg deler denne stillingen med, kan jobbe så mye han vil. Jeg skulle gjerne jobbet enda mer jeg så lenge helsa holder. Bjørn Ragnar Ness har skiftet ut brannstasjonen med Tingretten. Han er glad han kan jobbe også etter særaldersgrensen var nådd. Det er et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18 til +65 år og som ikke er pensjonister ennå, som er spurt i undersøkelsen. Undersøkelsen avdekker at det er overraskende liten forskjell mellom de unge og de eldre i svarene som gis. Like mange under 30 år som de over 65 år bekymrer seg for helsen og økonomien. - Vi ser at flere kvinner enn menn er redd for å få dårligere råd som pensjonist, sier kommunikasjonsdirektør i KLP, Ole Jacob Frich. - Dette oppleves nok også som en realitet med tanke på at flere kvinner enn menn jobber deltid og dermed må se fram til en dårligere pensjon enn menn, sier han. Solid økonomi Undersøkelsen viser at jo eldre man blir, jo mer ser man frem til pensjonisttilværelsen. - I et i løpet av noen tiår har alderspensjonistene vært den befolkningsgruppe som har hatt den sterkeste inntektsutviklingen. Det er åpenbart at forventningen til egen økonomisk situasjon er radikalt endret i befolkningen, sier Frich, og legger til: - Selv om mange ser frem til pensjonisttiden, er det likevel kun syv prosent som svarer at det å slutte i jobben er det man mest ser frem til. Man kan tolke dette som at det er et stort potensial for arbeidsgivere som vet å tilrettelegge for at ansatte kan stå lenger i jobb, sier Frich. - Innføring av folketrygd i 1967 og innføring av lov Foto: NTB Scanpix om obligatorisk tjenestepensjon i 2006 gjør at perspektivene på pensjonisttilværelsen er radikalt endret. Dette har selvsagt sin pris, fordi alderspensjonene i folketrygden må betales av morgendagens yrkesaktive, sier han. Realistiske Frich mener morgendagens pensjonister er realistiske i sin vurdering av sin personlige økonomi som pensjonister. Han peker blant annet på at mens utgiftene til alderspensjoner var på 4,5 prosent av BNP i 2000, vil de stige til ca 12 prosent i 2050, selv etter at opptjeningsreglene for folketrygden er modernisert. - Dette skyldes både at det blir flere eldre, men også at det blir flere eldre med en langt bedre opptjening i Folketrygden. I tillegg gir tjenestepensjonene både i privat og offentlig sektor et viktig økonomisk bidrag til pensjonisttilværelsen. Pr i dag er det spart opp nær 1000 milliarder i livsforsikringselskapenes og pensjonskassenes fond. Stadig flere arbeidstakere vil gå inn i pensjonisttilværelsen med om lag 2/3 av sin sluttlønn. Og ikke minst bidrar gunstige skatteregler også til en romsligere økonomi for pensjonister, sier Frich prosent av alle nordmenn eier sin egen bolig. Det er vesentlig høyere andel egen eiet bolig enn andre i europeiske land. Boligformuen gir et økonomisk handlingsrom. Det illustreres ved at en økende andel eldre konverterer boligformuen til forbruk. Det ser vi i KLP gjennom låneproduktet «Litt Extra», legger han til. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Pensjon Alderspensjon fra folketrygden Pensjonsreformen har medført at det er gjort tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. Det er viktig å være klar over at i hovedsak så videreføres reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP. Det betyr at offentlig tjenestepensjon fortsatt vil være en sluttlønnsbasert bruttoordning som gir en pensjon på 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening (30 år) før levealdersjustering. Dette gjelder fra 67 år eller tidligere hvis du har særaldersgrense. AFP er videreført som en tidligpensjonsordning mellom år i offentlig sektor. Hvilke muligheter har du? - Fordi alderspensjon i folketrygden har blitt fleksibel har også du som har offentlig tjenestepensjon fått flere muligheter fra 62 år som bør inngå i din vurdering, sier spesialrådgiver Morten Gjelstad i KLP. - Det første du bør vurdere, er selvsagt om du ønsker å slutte helt i arbeid eller ikke, sier han, og fortsetter: - Hvis du skal slutte helt i arbeid mellom år, bør du sannsynligvis ta ut AFP eller alderspensjon etter særaldersgrense (85-års regel) hvis du har rett til det. I valget mellom AFP eller Nyttige adresser: Pensjonsreformen fra 2011 åpner for at man kan ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede når du fyller 62 år og du kan gjøre det mens du er i full jobb. Hva er dine muligheter, hva lønner seg og hva du bør sjekke er sentrale spørsmål for morgendagens pensjonister. Tekst og foto: Ole Jacob Frich «Kjernen av problemstillingen er om du vil ha mer penger de nærmeste årene, eller om du vil ha høyest mulig pensjon i alderdommen» morten gjelstad alderspensjon bør du ta hensyn til skatteregler fordi AFP har gunstigere skatteregler enn alderspensjon. Gjelstad viser til at hvis du fortsetter i arbeid etter 62 år eller tar ut tjenestepensjon med særaldersgrense (eksempelvis sykepleiere og enkelte andre grupper) så kan du vurdere om du også skal ta ut alderspensjon i folketrygden. Hvis du velger å ta ut AFP, er det ikke tillatt å ta ut folketrygd i tillegg. Det er krav til at du har en viss folketrygdopptjening for at du skal kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år (ved senere uttak eller delvis uttak blir kravet til opptjening lavere). Gjelstad anbefaler at du går inn på og sjekker om du har høy nok opptjening. Faktorer som avgjør om det er lønnsomt Hvis du skal fortsette i arbeid etter 62 år, kan du velge å ta ut alderspensjon fra folketrygden i tillegg til lønn. Fordi din alderspensjon fra folketrygden skal fordeles utover forventede antall år som pensjonist, betyr tidliguttak at du får livsvarig lavere årlig alderspensjon fra folketrygden sammenlignet med om du venter med uttak. - Kjernen av problemstillingen er om du vil ha mer penger de nærmeste årene, eller om du vil ha høyest mulig pensjon i alderdommen, understreker spesialrådgiver Gjelstad. Skal du gjøre en økonomisk vurdering av om tidliguttak lønner seg, er det hans anbefaling at du tar hensyn til følgende: Avkastning: Sammenlign forventet avkastning på pengene du tar ut med avkastning om du venter med uttak. Hvis du venter med uttak, får du en avkastning som tilsvarer lønnsveksten i samfunnet. Skatt: Vurder samlet skatt på lønn og pensjon ved tidliguttak (for eksempel ved 62 år) og ved 67 år sammenlignet med om du venter med uttak. På den ene siden får du skattefradrag for alderspensjon fra folketrygden som er høyere jo lavere alderspensjon du mottar, dette taler isolert for tidliguttak. På den andre siden kan du få toppskatt, skatt på avkastning og formueskatt ved tidliguttak som isolert taler for å vente med uttak. Levealder Den viktigste faktoren for å vurdere hva som lønner seg er levealder. Om du lever lengre enn forventet gjennomsnitt for kullet ditt, vil tidliguttak være mindre lønnsomt fordi du får mange år etter 67 år med lav pensjon. Lever du kortere, vil det kunne tale for å ta ut pensjon tidlig. Men siden levealderen som kjent er ukjent, så kan ingen med sikkerhet si hva som lønner seg for deg. KLPs spesialrådgiver understreker at det kan være andre forhold utover den økonomiske vurderingen som gjør at du velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden. - Noen vil vektlegge at de får en periode med samlet høy utbetaling som gir stor økonomisk frihet. Andre vil vektlegge at pensjonsutbetalingen er høyest mulig den dagen de slutter å arbeide slik at de venter med uttak, sier Gjelstad Dette bør du sjekke Hvis du vurderer tidliguttak av alderspensjon i folketrygden, er det viktig at du sjekker hvordan dette påvirker ditt pensjonsnivå når du slutter i arbeid. Du bør undersøke som minimum hva du vil Ved 62 år er 51 prosent av medlemmene i arbeid, for 67 åringer er andelen 11 prosent få i pensjon ved tidlig uttak av alderspensjon i folketrygden og hvor mye det reduserer ditt samlede pensjonsnivå ved 67 år. Hvis du syntes pensjonsnivået ved 67 år blir lavt, bør du vente med å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Det kan også være nyttig å sjekke hvordan du kommer ut etter skatt. Skatt på pensjon er lavere enn skatt på lønn. På kan du legge inn din lønn og mulige pensjon og få beregnet skatten i de ulike bør jeg ta den ut eller vente? Ved 62 år alternativene. Andre forhold som kan være verdt å sjekke, er hvordan videre opptjening påvirker ditt pensjonsnivå. - Til syvende og sist er det en høyst individuell vurdering om du ønsker tidliguttak av alderspensjon i folketrygden eller ikke. Forutsetningen i den økonomiske vurderingen vil variere fra person til person og det er svært individuelt hvordan man vektlegger andre forhold utover den økonomiske vurderingen, sier Morten Gjelstad. Liten kunnskap om pensjon Det er fortsatt liten kunnskap om pensjon i den norske befolkningen. Tekst: Peder Ullevold Bare 24 prosent oppgir at de har helt eller delvis oversikt over hva de får i samlet pensjon, ifølge en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for FNO. - Det er altfor mange nordmenn som ikke tenker på at de økonomiske valgene de tar i dag kan ha store konsekvenser for framtidens pensjonisttilværelse. Folk har liten kunnskap om egen pensjon. Uten slik kunnskap er det også vanskelig å ta stilling til behovet for tilleggssparing til alderdommen. Forhåpentligvis vil flere innse at tiden er overmoden for å skaffe seg oversikt over egen pensjonsstatus og ta nødvendige grep, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Bare 24 prosent oppgir at de har helt eller delvis oversikt over hva de får i samlet pensjon. er 29 prosent av medlemmene uføre Ved 65 år har 48 prosent av medlemmene AFP eller alderspensjon ved særaldersgrense Fordeling mellom yrkesaktive og pensjonister i KLP ( ) Alder I arbeid Ufør Tidligpensjon Alderspensjon Kombinasjon 62-åringer 51 % 29 % 11 % 0 % 9 % 65-åringer 23 % 18 % 22 % 26 % 11 % 67-åringer 11 % 18 % 2 % 63 % 5 % Dette er en øking på 1 prosentpoeng siden i fjor, men 4 prosentpoeng lavere enn i Kunnskapen om egen pensjon stiger med alderen. I gruppen over 60 år er det 46 prosent som er helt eller delvis enig i at de har oversikt over hva de får i samlet pensjon. Det er noe flere menn enn kvinner som oppgir at de har oversikt. Undersøkelsen viser at innholdet i pensjonsreformen er svært lite kjent blant befolkningen. Dette til tross for omfattende politiske prosesser og stor mediedekning. Bare 12 prosent oppgir at de har svært god eller god kjennskap til innholdet av pensjonsreformen. 60 prosent har svært liten eller liten kunnskap. Dette er omtrent samme nivå som i fjor. Kunnskapen om pensjonsreformen er lav i alle aldersgrupper og aller lavest i aldersgruppen år. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Få vurderer pensjonsordning ved jobbskifte Kunde- og salgslederne Ingunn Meringdal og Mariann Bjølverud, har ansvaret for seniorkursene som avholdes i helseforetakene. De opplever økt pågang og mer interesse hos de ansatte for å forstå mer av sine pensjonsrettigheter. Kun en av fire arbeidstakere vurderte pensjonsordningen sist gang de byttet jobb. Tekst: Linda Nilsen Methi Nær tre av ti menn sjekket pensjonsvilkårene sist de byttet jobb, mens under en av fem kvinner gjorde det samme. Dette kommer frem i en undersøkelse utført av Perduco på oppdrag fra KLP. Cathrine Hellandsvik, Direktør for Næringspolitikk og analyse i KLP, synes tallene er lave. - Pensjonsordningen er en viktig del av lønnen selv om pensjonen først utbetales når du er pensjonist. Det er derfor urovekkende at så få synes å vurdere en viktig del av det man skal leve av når man blir eldre ved jobbskifte, sier Hellandsvik. Vanskelig En forklaring på at så få vurderer pensjonsordningen ved jobbskifte, mener Hellandsvik kan være at folk ikke tar inn over seg hvor viktig pensjonsordningen er, eller synes pensjon er så vanskelig at man kvier seg for å spørre. - Den tjenestepensjonen arbeidsgiveren sikrer deg kan ha en verdi på mellom 2 prosent og opp mot prosent av lønnen, så forskjellen mellom en god og en mindre god pensjonsordning kan være betydelig, sier Hellandsvik. Undersøkelsen viser at det var færre som vurderte pensjonsordning sist gang de byttet jobb blant de som jobber i offentlig sektor enn de som jobber i privat sektor. En mulig forklaring kan være at de som jobber eller går mellom jobber i offentlig sektor, vet at de har en god pensjonsordning og at denne er lik hos ulike arbeidsgivere i offentlig sektor. - Derfor kan det være at offentlig ansatte ikke er så opptatt av pensjon når de skifter jobb innen offentlig sektor. De vet de er godt sikret uansett, sier Cathrine Hellandsvik. Pensjon er viktig lønnsgode Pensjonen for offentlig ansatte er en viktig del av godtgjørelsen man mottar for jobben. - Vi hører ofte at en god offentlig tjenestepensjon brukes som begrunnelse for at lønnen til offentlig ansatte kan ligge litt under lønnen i privat sektor. Vi har også inntrykk av at offentlige arbeidsgivere bruker pensjonsordningen mer aktivt i sin rekruttering enn tidligere, sier Hellandsvik: - Mange arbeidsgivere i offentlig sektor er nå mye flinkere til å fremheve hvilket gode pensjonsordningen i offentlig sektor er. Selv om arbeidstaker selv betaler 2 prosent til egen pensjonsordning, kan arbeidsgiver årlig betale opp mot prosent av lønnen for å sikre arbeidstakeren en god pensjon, sier Hellandsvik. Eldre mer interessert Undersøkelsen viser at det er flere eldre enn yngre arbeidstakere som vurderte pensjonsordning ved siste jobbskifte. - Dette er jo ikke så overraskende, sier Hellandsvik. Det som kanskje er litt mer uventet er at det er relativt liten forskjell i svarene mellom eldre og yngre arbeidstakere. Selv godt voksne arbeidstakere ser ut til å være lite opptatt av pensjon når de skifter jobb. Jeg håper disse i alle fall sjekker om bedriften har en AFP-ordning og hvordan retten til AFP påvirkes ved jobbskiftet, sier Hellandsvik. AFP er en viktig og god tidligpensjonsordning i offentlig sektor. Ny AFP i privat sektor er fra 2011 et livsvarig påslag til folketrygden som kan utgjøre så mye som % av lønna i pensjon resten av livet. Det er imidlertid ikke alle bedrifter i privat sektor som har AFP. Undersøkelsen viser også at halvparten av de spurte vil sjekke pensjonsvilkårene neste gang de bytter jobb. - Det er oppløftende, og kan tyde på at folk har blitt mer opptatt av hva de får i pensjon. Det er jo tross alt det man skal leve av når man blir eldre, sier Hellandsvik. «Mange yngre mennesker blir overrasket over å få vite hvor mye de taper i pensjon på å jobbe redusert. Det er greit å kjenne til før det er for sent» Ingunn Meringdal og Mariann Bjølverud Stadig flere vil på seniorkurs Pensjonsreformen og mye oppmerksomhet knyttet til pensjon og pensjonstid i mediene, har fått offentlig ansatte til å strømme til KLPs seniorkurs. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Perduco har på oppdrag fra KLP gjennomført denne undersøkelsen, respondentene er den norske befolkningen, 15 år eller eldre. Undersøkelsen er gjennomført på web, gjennom Norstats webpanel. Det er totalt gjennomført 1900 intervjuer. Utvalget er kvotert på geografi for å sikre tilstrekkelig antall respondenter i hvert fylke/ hver landsdel. Resultatene er vektet på geografi, kjønn og alder. Vurderte du pensjonsordningen sist gang du begynte i ny jobb? 3% 74% 23% Vil du vurdere pensjonsordningen neste gang du bytter jobb? 28% 21% 51% Menn 28% 54% 70% 2% 18% Kvinner 49% 78% 6% 22% 25% 31% 19% Det er opp til arbeidsgiver eller tillitsvalgte å kontakte KLP og be om seniorkurs. KLP setter stor pris på å bli invitert, og opplever økende interesse for disse kursene. - Bare innenfor helseforetakene som vi har ansvar for, avholder vi godt over 30 kurs årlig, og vi kan ha over 100 deltakere på hvert kurs, forteller kunde- og salgsleder Ingunn Meringdal i KLP. - Dette er kurs som kan skreddersys ut fra hva våre eiere/kunder ønsker å ha fokus på. De kan gå over to dager om man ønsker det. Responsen vi får, er i all hovedsak veldig positiv. De fleste opplever kurset som nyttig og nødvendig for å planlegge mot pensjonstiden, skyter hennes kollega Mariann Bjølverud inn. Kursene avholdes både i helseforetakene og i kommunene. Ifølge de to er det en utfordring at tilbudet ikke er så kjent hos alle arbeidsgivere, samt hvilke bred kompetanse KLP kan tilby. - Stort sett er det arbeidsgiverne som kontakter KLP for slike kurs, men Norsk Sykepleierforbund, Fagforbund, Den norske legeforening og andre som har tilknytning til KLP inviterer oss også til å gjennomføre seniorkurs, sier Meringdal. Trenger råd De rene seniorkursene kan ta for seg tilleggstema som ernæring og helse, skatt, arv og skifte og andre forhold for et godt og trygt liv som pensjonist. - Vi setter naturlig nok av mye tid på å snakke om pensjon både om Folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Vi gir deltakerne innblikk i pensjonsrettigheter og hvilke muligheter som ligger i den nye pensjonsreformen med blant annet å kombinere arbeid og pensjon, sier Bjølverud. På spørsmål om hva de fleste er opptatt å få svar på, kommer det raskt fra Meringdal: - Det første spørsmålet er naturlig nok: Hva får jeg i pensjon? Vi kan selvsagt ikke gi generelle svar på dette, men vi kan ta individuelle samtaler i etterkant der vi kan gå spesifikt inn på den enkelte. - De som kommer på disse kursene er gjerne ansatte i alderen 58+. Det betyr at de har flere år igjen av yrkeslivet, og vi bidrar til å gi dem innsikt i hvordan de bør fortsette løpet for å komme best mulig ut som pensjonister, legger Bjølverud til. Komplisert Selv om Bjølverud og Meringdal selv kjenner temaet pensjon godt, har de full forståelse for at mange synes det er komplisert. - Avisene er jo fulle av informasjon om pensjon, men ofte får man jo flere spørsmål enn svar når man leser slike artikler. Den offentlige oppmerksomheten bidrar imidlertid til at flere får øynene opp for at det er viktig å kjenne til sine pensjonsrettigheter og vite hvilke muligheter og begrensinger som ligger i ordningene, sier Bjølverud. Meringdal opplever at stadig flere trenger hjelp til å finne frem i jungelen, og det er derfor venteliste på enkelte av kursene. - Også yngre mennesker ønsker nå å få bedre innsikt. Mange blir for eksempel overrasket over å få vite hvor mye de taper i pensjon på å jobbe redusert. Det er greit å kjenne til før det er for sent, poengterer de to. 14 KLP Magasinet Ja Nei Vet ikke KLP Magasinet 15

9 Tema tittel her Regjeringen følger pensjonsutviklingen nøye «Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon» norske arbeidstakere velger å gå av med pensjon før de fyller 67 år. Det er langt flere enn regjeringen planla for i statsbudsjettet. I dette intervjuet presiserer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet at regjeringen tross dette ikke har noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil likevel følge nøye med på utviklingen. Tekst:Signy Svendsen Foto: Kyrre Lien/SCANPIX Statssekretær Jan-Erik Støstad åpner opp for tidligere forslag om endring i offentlig tjenestepensjon, og mener det er viktig hvordan offentlige ansatte reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen. I årets tre første måneder alene økte antallet tidligpensjonister med I løpet av 2012 vil tallet stige ytterligere, viser tall fra Arbeidsdepartementet. Pensjonsreformen gir arbeidstakere mellom 62 og 67 år anledning til fritt å kombinere jobb og pensjon. Oversikten Arbeidsdepartementet sitter på, viser at dette skjer i langt større utstrekning enn hva regjeringen hadde tatt høyde for i sine anslag. Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, anslo regjeringen at antallet tidligpensjonister i snitt ville ligge på gjennom hele I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er anslaget oppjustert til Merkostnaden for det offentlige vil ifølge beregninger NA24 har gjort, da beløpe seg til nær 1,8 milliarder kroner. Jobb kombinert med pensjon Alderspensjon og ny AFP i privat sektor kan fritt kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkortes. Det er mulig å ta ut alderspensjon helt eller gradert, mens man fortsetter i arbeid. Men tidlig uttak vil gi lavere årlig pensjon. Ordningen har ført til at to av tre tidligpensjonister velger å jobbe ved siden av. På spørsmålet fra KLP Magasinet om vi har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet, svarer statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet: - Regelverket som ligger i folketrygdens alderspensjon etter reformen gir gode incentiver til å fortsette i arbeidslivet. Også AFP i privat «Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeidsog velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år har vært økende også i 2011» sektor og private tjenestepensjoner er lagt om med sikte på å gi økt fleksibilitet når det gjelder uttak av pensjon, og disse ordningene gir i likhet med folketrygdens alderspensjon mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon. Slik det gikk vil offentlig ansatte få både levealdersjustering og strammere regulering av løpende pensjoner, men ikke fordelene av å kunne jobbe ved siden av pensjonen uten avkorting og å uten begrensning kunne øke pensjonsnivået ved å jobbe lenger når levealdersjusteringen slår inn. Lite erfaringsmateriale Har regjeringen blitt overrasket over hvor mange som har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og å ta ut pensjon? - Før 2011 var det ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, og uttak av AFP i offentlig og privat sektor kunne ikke kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Vi hadde derfor lite erfaringsmateriale å bygge på da vi skulle anslå antall alderspensjonister under 67 år og utgiftene til alderspensjon i I anslagene som ble utarbeidet i samarbeid med NAV til statsbudsjettet 2011 undervurderte vi hvor mange som ville ta ut alderspensjon før 67 år. Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år har vært økende også i Det er gledelig og gir oss blant annet mulighet til å bygge videre ut det offentlige velferdstilbudet. Mange over 62 år ser dermed ut til å kombinere arbeid og pensjon. Evaluere I Soria Moria II heter det at «Pensjonsreformen trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten». Føler du at vi har nådd denne målsettingen eller kan det bli aktuelt med innstramninger i adgangen til tidlig avgang? - Fleksibelt uttak av alderspensjon ble mulig fra 1. januar 2011, og det er foreløpig for tidlig å vurdere virkningene som reformen over tid vil ha for eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon. Vi har tatt initiativ til en evaluering av pensjonsreformen i regi av Norges forskningsråd. Evalueringen vil blant annet vurdere reformens bærekraft og virkninger av fleksibel alderspensjon. Vi har ikke nå noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon, men vil selvfølgelig følge utviklingen og resultater av evalueringen etter hvert som de foreligger. Endring i offentlig tjenestepensjon? Er den utgiftsøkning som skyldes tidlig uttak av folketrygd noe som vil bekymrer deg i budsjettsammenheng? - Utgiftene til folketrygdens alderspensjon vil de nærmeste årene bli høyere jo flere som tar ut alderspensjon tidlig. Over tid påvirkes imidlertid folketrygdens utgifter i liten grad av når pensjonen tas ut. Det skyldes at reglene for uttak av alderspensjon er såkalt nøytralt utformet, og tidlig uttak gir dermed lavere årlig pensjon. Jeg er derfor ikke spesielt bekymret for utviklingen, men ved hvilken alder folk tar ut pensjon og eldres yrkesaktivitet er selvsagt noe vi følger med på, inkludert om det er trekk ved regelverket som kan stimulere til tidlig uttak. Det heter også i Soria Moria II at; «Det skal arbeides videre med tjenestepensjonsordningene, blant annet oppfølging av offentlige tjenestepensjoner etter lønnsoppgjøret 2009». Det er en kjent sak at den modellen Regjeringen ønsket seg for offentlig tjenestepensjon ikke fikk gjennomslag hos partene i arbeidslivet. Er det aktuelt for regjeringen og ta fram igjen de forslagene om endring i offentlig tjenestepensjon? I tilfelle ja, - i hvilken sammenheng ser du for deg at det kan skje? - Hvis arbeidstakerorganisasjonene på et realistisk grunnlag ønsker å drøfte den videre utviklingen av offentlig tjenestepensjon, er vår dør åpen. I praksis kan det være viktig hvordan offentlige ansatte medlemmer i organisasjonene reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon som nå blir svært populær i privat sektor, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Dugnadsfondet Indisk helaften Takket være pengestøtte fra KLPs Dugnadsfond kunne Ungdomsgruppa i Kreftforeningen Oslo og Akershus tilby indisk matkurs for sine medlemmer. Tekst: Tale Sørum Foto: Erlend Rokseth Strand - Vi ønsket å prøve noe nytt og annerledes. Ungdomsgruppen ønsket å tilby sine medlemmer noe kult. Nå kan vi lage like god mat som det de gjør på restaurant, sier Anniken Golf fra Kreftforeningen. Fra bunnen I mars møttes ungdomsgruppen i lokalene til Masalamagic ved Tøyenparken. - Der var det langt unna Toro-poser og masala-glass. Maten skulle vi lage selv helt fra bunnen av, forteller hun. Gruppen fikk veiledning av innehaver og kursholder Niru Kumra. Hun har drevet firmaet Masalamagic i en årrekke, og er kjent både som TV-kokk og reiseleder. Hennes mål er å gjøre indisk mat like vanlig som pizza og pasta. Hun sier det slett ikke er noe hokus pokus. Hemmeligheten i det indiske kjøkkenet er krydderet. Riktig sammensetning og riktig mengde er nøkkelen til å lykkes, forklarte Niru for de fremmøtte. Først gikk de fremmøtte gjennom oppskriftene og råvarene de skulle bruke over en kopp varm chai-te og indisk snacks og fingermat. Kumra fortalte mye om både India, krydderene som skulle brukes og generelle tips til matlaging. Hun fortalte blant annet at gurkemeie har lang tradisjon for å brukes mot betennelse i kroppen. - Vi lærte også at indisk halvfabrikata ikke yter ekte indisk mat rettferdighet, og at foredlet krydder er ok, men at noe smak forsvinner jo mer det bearbeides. Niru anbefaler å bruke krydderet i sin opprinnelige form og ikke ferdig malt, forteller Anniken. Fornøyde kokker Etterpå var det ungdommenes tur til å sette i gang på kjøkkenet. De ble delt inn arbeidslag og fordelte oppgavene mellom seg. - Det skulle vise seg at det slett ikke er noen kunst å trylle frem indiske retter slik du får dem servert på restaurant. Vi var mange kokker i sving, men med god veiledning ble det lite søl. Vi lot oppvasken stå og spiste ved ferdig dekket langbord med indiske toner i bakgrunnen. Vi var alle fornøyde med både kvelden og maten, sier Anniken Golf på vegne av Ungdomsgruppen i Kreftforeningen i Oslo og Akershus. Les mer på Støtter frivillighet KLPs dugnadsfond støtter frivillige ildsjeler som har en hjertesak de brenner for. I løpet av 2012 har følgende prosjekter mottatt støtte: St. Hallvardlekene Aktivitetsdag for fysisk og psykisk utviklingshemmede Klatrestativ i Liland barnehage Family Support Lithuania of Norway støtte til familier i Litauen I form av dyner, mat, klær Aleneforeldreforeningen i Vestfold/Buskerud. Sommerskole i dans og drama for aleneforeldre. Fagerengborg Velforening Midler til lyddempende plater i taket Foreldrerådet i Haslum Barnehage Førstehjelpskurs Livsglede for eldre Kristiansand. Lom Frivillighetssentral Møteplass for flykninger i Lom Vågå Puckers støtte til ishockeyutstyr Alf Magne Bye trening av gruppe i qigong som har effekt på Parkinsons sykdom Fritidsklubben Ren-Eng Femundløpet-utbedring av trase Mitandi Klinikk Uganda FAU Nannestad Penger til kostymer, rekvisitter, sminke, scenografi, lys. Sjøspeiderne i Sandnes Sommerskole Sør-Trøndelag Parkinsonforening Gåstaver og ryggsekker med stol Sandnessjøen Flerkulturelle gruppe samlinger for flyktninger og asylsøkere Du kan nominere årets kandidat! Kjenner du en person eller organisasjon innen offentlig sektor som har gjort noe spesielt for å fremme etisk handel eller etikk knyttet til innkjøp? Da vil vi gjerne høre fra deg. Tekst: Tale Sørum Prisen «Ikke for enhver pris» deles ut til en person eller organisasjon i offentlig sektor som på særskilt måte har arbeidet for å fremme etiske aspekter ved innkjøp innen kommuner, helseforetak og andre offentlige etater og departementer, eller andre offentlige virksomheter. Prisen deles i år ut på Anskaffelseskonferansen i Oslo den 15. november, og er et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi), Initiativ for Etisk Handel og KLP. - Vi ønsker forslag på kandidater, og nomineringen kan gjøres fortløpende frem til konferansen starter, opplyser Direktør for samfunnsansvar i KLP, Eli Bleie Munkelien. Man søker kandidater som har jobbet konkret og målrettet med å stille etiske krav til leverandører, og drevet aktivt informasjonsarbeid og kunnskapsformidling. Kandidaten kan være en pådriver for videreutvikling, engasjert i debatter og stått frem som en talsperson for temaet. Prisen består av heder og ære, samt en utmerkelse. I fjor ble prisen tildelt Ståle Pedersen, som var initiativtaker til Saudakonferansen. Han var også ansvarlig for at Sauda ble landets første Fairtradekommune. I 2010 fikk Helse Sør-Øst prisen for sitt arbeid med å stille etiske krav til leverandørene og leverandørutvikling som virkemiddel i oppfølgingen. Spørsmål angående nominasjonen og prisen kan sendes til 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Øyvin Yri er blant de musikklærerne som har løpt mellom brøkstillinger i flere kommuner, og som frykter at han må spiser erter når han blir pensjonist. Musiker og minstepensjonist Tjenestepensjon for deltidsansatte har vært en kampsak for Musikernes Fellesorganisasjon i mer enn ti år. Ved siste lønnsoppgjør vant forbundet frem. Tekst: Signy Svendsen Foto: Christine Gullhav I mai gikk ansatte ved norske kulturskoler til streik for blant annet bedre pensjonsrettigheter for deltidsansatte. Da streiken ble avblåst 5. juni, hadde Musikernes Fellesorganisasjon, MFO, fått gjennomslag for sine krav. Noen få kommuner har tatt på seg ansvaret med å samordne stillinger for deltidsansatte. Nå pålegges resten av landets kommuner å følge deres eksempel. På farten Medlemsbladet til Musikernes Fellesforbund, Musikkultur, hadde nylig en lengre reportasje om utfordringer knyttet til deltidsansatte og frilansere på de kommunale kulturskolene. Klarinettlærer Øyvin Yri (63) er en av dem som har god grunn til å frykte for å ende opp som minstepensjonist, og sto frem i magasinet med sin historie. Han jobber i flere ulike kommuner på Østlandet, og farter fra undervisningssted til undervisningssted. I løpet av en uke tilbakelegger han flere timer på tog, buss og bane. Men transportetappene er det minste problemet. Verre er det med pensjonen. I likhet med andre som er ansatt i mange små stillinger, har han ikke stor nok stillingsprosent til å bli meldt inn i en pensjonsordning, det som skal gi pensjon utover alderspensjon fra folketrygden. For å få tjenestepensjon i offentlig sektor, må arbeidstiden overstige 14 timer i uka (37,5 prosent stilling). Har man en lavere stillingsbrøk enn dette, vil man ikke bli meldt inn og man ligger an til å bli minstepensjonist. Den største stillingen Øyvin har er 33 prosent. Da hjelper det ikke at han jobber hver eneste dag. Nettopp på grunn av ansatte som Yri, var pensjonsrettigheter igjen et tema for vårens tariffoppgjør. Burde stått på Klarinettisten Yri fyller 64 år i år, og det å skifte jobb er et ikke-tema. Heldigvis har han vært i pensjonsgivende arbeid før han de siste ti årene har hatt jobb som kulturskolelærer. Jeg angrer ikke på at jeg tok jobb som kulturskolelærer, men jeg angrer på at jeg ikke har stått mer på og sagt ifra til arbeidsgiver at dette godtar jeg ikke. Jeg håper virkelig på bedre forhold for dem som er unge nok til å få glede av det, sier han til Musikkultur. Seier for musikerne Etter nesten to uker med streik denne våren, kunne MFOs forhandlere sette punktum for en sak de har kjempet for siden begynnelsen av 2000-tallet: Pensjonsrettigheter for musikere som er ansatt i noen prosent i flere kommuner. Foreløpig gjelder retten til å samordne stillingene kun kommunene imellom. Ansatte i statlige stillinger, for eksempel videregående skoler, har foreløpig ikke slike rettigheter. Nestleder i MFO, Hans Ole Rian, understreker at det blir arbeidsgivers ansvar å samordne pensjonsinnberetningen. Så lenge man har deltidsstillinger som til sammen blir 37,5 stilling, skal man få tjenestepensjon for det. KS har forpliktet seg til å utarbeide systemer, sier han til Musikkultur. I en kommentar til oppgjøret, sier Roy Halvorsen, direktør Næringspolitikk og analyse i KLP, følgende: - Denne saken har tydeligvis vært meget viktig for arbeidstakerorganisasjonene. Det er administrative utfordringer knyttet til den praktiske gjennomføringen av den nye bestemmelsen. KLP konstaterer den endring som er gjort i tariffavtalen og regner med at det vil bli valgt rapporteringsrutiner som innebærer at de med mange deltidsstillinger vil bli sikret offentlig tjenestepensjon i tråd med de nye tariffbestemmelsene. Bedre toner i distriktene Mens musikklærere ved kulturskolene på Østlandet streiket for pensjon og høyere stillingsbrøk, er situasjonen for deres kolleger i blant annet Stord en helt annen. Stord kommune med sine innbyggere har 25 lærere tilknyttet til Kulturskolen. De fleste av disse er hele stillinger eller i høye stillingsbrøker i kombinasjon med annen stilling. Pianolærer Omar Zahl Pettersen kom flyttende til Stord nettopp for å ha mulighet for å leve av yrket og videreutvikle seg faglig. I dag er han også mentor for Royal Opera House. Frarøves - Mitt inntrykk er at kommuner utenfor storbyene og sentrale strøk er opptatt av å beholde kompetente lærerkrefter, og at de dermed tilbyr ordninger som tiltrekker seg gode lærere. I byene har kulturskolen konkurranse fra privatmarkedet, og ferdig utdannede musikere står nærmest i kø når jobber utlyses. Slik er ikke situasjonen for distriktskommunene, sier Pettersen. Han er personlig opprørt over hvordan hans kolleger i andre deler av landet blir behandlet, og reagerer veldig sterkt på at godt utdannede mennesker blir tilbudt stillinger ned i 12,5 prosent. - Det å frarøve ansatte både forutsigbar økonomisk situasjon og tjenestepensjon på denne måten, er mildt sagt provoserende, mener han. Kommunalt samarbeid Ikke alle mindre kommuner kan ansette lærere i alle typer stillinger innen kulturskolen. Stord har derfor inngått et samarbeid med nabokommunene, og leier ut blant annet ballettlærer og messinglærer til Fitjar som har kun 3000 innbyggere. - For oss er dette optimalt. Vi forholder oss til kun en arbeidsgiver der vi er ansatt 100 prosent, og så er det kommunen som leier oss ut. Samkjøring av mange små stillinger og pensjonsrettigheter er dermed ikke noe tema for oss, sier Pettersen. Foto: Kjell Vikanes 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 HMS!Steine skole i Bø kommune i Vesterålen er en barneskole med elever fra første til syvende klasse med skolefritidsordning (SFO). I år er det 93 elever ved skolen. - Godt vedlikehold er billig På Steine skole i Bø kommune har vaktmester Tor Idar Paulsen blant annet bygget hoppbakke. Rektor Hans Kristian Pettersen er kjempefornøyd med vaktmesteren. Godt vedlikeholdte skoler gir mindre hærverk, roligere elever og et bedre læringsmiljø. Det er Steine skole i Bø kommune i Vesterålen et godt eksempel på. Tekst og foto: Geir Bjørn Nilsen Tor Idar Paulsen (63) er en av mange tusen vaktmestere som daglig sliter med slunkne kommunebudsjetter. Samtidig er han og Steine skole i Bø kommune i Vesterålen et strålende eksempel på at selv små budsjettposter kan gjøre underverk for en liten skole i bygde-norge. Rektoren ved skolen skryter, elevene skryter og foreldrene har gitt skolen titusener på titusener for at Tor Idar Paulsen skal få lov til å fortsette å utvikle lekeområdet ved skolen. Gammel viten Vaktmesteren på Steine skole har bare kroner på vedlikeholdsbudsjettet. Likevel har skolen klart å bygge mye nytt og samtidig vedlikeholde bygningsmassen ved skolen. Det er god butikk for alle. Også for elevene, som går på skolen for å lære. Allerede på slutten av 1970-tallet påviste den amerikanske forskeren Michael Rutter at kvaliteten på skolebygningen også kan ha betydning for elevenes læringsutbytte. En godt vedlikeholdt skole påvirker elevene på en positiv og oppbyggende måte, mens nedslitte klasserom i større grad legger forholdene til rette for hærverk, som kan bidra til å bygge ned elevenes moral og følelse for forpliktelse overfor skolen sin (Fifteen thousand hours: secondary schools and their effect on children, M. Rutter med flere). På Steine skole har de ikke hatt hærverk på mange år. Skolen tilskriver mye av æren for dette vaktmester Tor Idar Paulsen. Han har kontroll på vedlikeholdet. Han får i tillegg mye støtte av foreldrene ved skolen. Oppsiktsvekkende Tor Idar Paulsen har jobbet i 12 år ved Steine skole. - Jeg er utdannet som tømrer og jobbet i et lokalt byggefirma i 25 år. Ettersom vi ikke visste hva en heisekran var, og brukte egne skuldre til å bære både tømmer, tanksperrer og plater, ble jeg sykemeldt med ødelagte skuldre. Etter to års sykemelding fikk jeg jobb som vaktmester ved skolen på Steine. I tillegg har jeg ansvaret for tre barnehager, forteller Tor Idar Paulsen. For skolen ble ansettelsen svært lykkelig. Tor Idar har forandret skoleområdet nesten uten å bruke penger. For eksempel renner det en liten elv forbi skolen. Denne ønsket foreldrene å få lagt i rør, men vaktmester Paulsen ville det annerledes. Han har bygget broer over elven og laget promenader slik at ungene kan bruke elva i det daglige. Da KLP Magasinet var på besøk, hadde en av skoleelevene til og med klart å fange en liten ørret bare ved å bruke hov. I midten av juni kjøpte foreldrene inn gummibåter som elevene kan bruke på elven. Lønnsomt Rektor Hans Kristian Pettersen sier at godt vedlikehold er god økonomi. - Når vi vedlikeholder skolen godt over lang tid, frigjør vi midler som kan brukes til andre formål, sier han. Hva har du lekt mest med? Ingri Olaisen (13) Helene Rose Olsen (13) Nora Endresen Olsen (12) Glenn Martin Både (12) - Jeg brukte sandkassen mye da jeg var yngre, men nå bruker jeg ballbingen mest. Hver dag! Siden skolen vår ser så bra ut, har jeg mer lyst til å være på skolen. - Ballbingen! Den er min favoritt. Jeg synes det er fint at skolen vår ser så bra ut at vi faktisk kan skryte til de andre elevene i kommunen over skolen. - Vi har veldig mye som ser bra ut ved skolen vår. Jeg har brukt mest tid i ballbingen. Tor Idar er grei, han er ikke så veldig streng. - Da jeg var yngre, brukte jeg nok sandkassen mest, men nå bruker jeg ballveggen og ballbingen mest. Siden skolen vår ser så bra ut, er det veldig lite hærverk. KLP Magasinet 23

13 KF62 Dinamo KF62 Dinamo Foto: Sigve Aspelund / Tinagent Ikke alle barneskoleelever kan fange sin egen ørret i skoletida. Bak ligger «Hasseborg» og svømmehallen (til høyre). Pettersen peker på at det er svært lønnsomt for skolen å ha en så flink vaktmester. - Å kjøpe inn nytt utstyr er dyrt. Hvis vi ser noe vi har lyst til å Dette er noe av det Tor Idar Paulsen har laget ved Steine skole: 1. Turløpype med hinder. Løypen er èn kilometer få laget, klipper vi ut et bilde av gjenstanden og gir til Tor Idar, så lager han noe til oss som ligner. Det er billig. Også rådmann i Bø kommune, Merethe Skille, vet å sette pris på den jobben Tor Idar gjør. - Vår vaktmester Tor Idar er helt sentral i hvordan Steine skole fremstår i dag, sier Skille, og legger til at Tor Idar fikk Bø kommunes Arbeidsmiljøpris i Vaktmesteren krever ikke mye av politikerne i kommunen sin. Jeg skulle gjerne hatt kroner mer til vedlikehold, men av en eller annen merkelig grunn er det noen ganger enklere å be om en million kroner til nytt bordkle enn om kroner til mer maling, sier han. Maling er for øvrig nøkkeltipset fra vaktmesteren til andre vaktmestere som sliter med dårlig råd: - Mal ofte. Vi har vinduer ved denne skolen som ble satt inn på 1950-tallet. De er ennå gode fordi de får årlig vedlikehold. og brukes daglig. 2. Minikollen. En hoppbakke som er bygget med støtte fra Norsk Tipping. 3. Akebakke. 4. Steinehuken. En gapahuk ved Minikollen. 5. Lavo. 6. Skigåing med skiskyting (med snøball) 7. Torshavn. En havn i elva ved skolen. 8. Promenaden. Et bekledd område ved elva. 9. Dilleparken. Krokodiller utskjært i tømmer. 10. Ballvegg. Skyt og få poeng! 11. Ballbinge. Bygget med støtte fra Norsk Tipping. 12. Hasseborg. En egen «landsby» ved skolen. Elever har delvis vært med å bygge den. 13. Friidrett ballkast og lengdegrop. 14. Bryggen. 15. Sandbinge huskestativ 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25 og klatrestativ. 16. Curlingbane, bowling og boccia. Her får du mer ut av noe du allerede har! Som sykepleier har du en veldig god pensjonsordning i KLP. Dette gir deg økonomisk trygghet gjennom hele livet. Det gir deg også tilgang til flere økonomiske fordeler og muligheter, som du kan benytte deg av allerede i dag. Du kan få vår beste rente på sparing og lån, gunstige forsikringer, samt gode betingelser på sparing i fond. Les mer om fordelene og mulighetene på klp.no/medlem, eller send «Sykepleier» til 2262 og vi vil kontakte deg en av de nærmeste dagene.

14 Helse Helse Fagforbundet frykter for kvaliteten I 2010 ble det uteksaminert rundt 1500 hjelpepleiere. Behovet var Fagforbundet frykter at dette betyr flere ufaglærte i sykehjemmene. Norge trenger hjelpepleiere innen 2030 for å takle eldrebølgen. - Allerede i dag mangler en tredjedel den formelle utdanningen som kreves, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord til Aftenposten. Hun mener flere heltidsstillinger er en viktig forutsetning for å gjøre det mer attraktivt å utdanne seg til hjelpepleier. I dag jobber nesten 70 prosent av hjelpepleierne deltid, mange av dem ufrivillig. Nord er kritisk til å rekruttere ansatte fra utlandet, og mener dette også er et etisk spørsmål. - I utgangspunktet bør et land ha gode strategier for å dekke egne behov for arbeidskraft. Hvis man henter fra fattige land, er det også et spørsmål om etikk. Hjelpepleierne trengs ofte for å dekke disse landenes egne behov, sier hun. Mer fleksibilitet I stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» foreslår Kunnskapsdepartementet en rekke endringer i helseutdanningene. Blant annet en Høyere aktivitet i sykehusene - Målet er å redusere ventetidene. Ferske tall viser at aktiviteten innen somatikk er høyere i første tertial 2012 sammenlignet med samme periode i fjor. Ventetiden er i samme periode redusert med 2 dager, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Nye tall fra Norsk pasientregister viser at det var døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 1. tertial Sammenlignet med samme periode året mer fleksibel veksling mellom skole og praksis på videregående, og mulighet for at de som for eksempel har fagbrev som hjelpepleier kan begynne direkte på sykepleierutdanning (yveien). Statssekretær Ragnhild Setsaas (SV) understreker overfor Aftenposten at utdanningene bare er en del av løsningen. Hun karakteriserer det store behovet for hjelpepleiere som en kjempeutfordring. - Vi tror at tiltakene i stortingsmeldingen kan gjøre utdanningen mer interessant. Samtidig må også arbeidslivet bidra. Det må ikke være så rigide regler for hvilke yrkesgrupper som kan gjøre hvilke oppgaver. Arbeidsgiverne må tilby utviklingsmuligheter og faglig interessante jobber også for helsefagarbeidere, sier Setsaas. Hun vil også gjøre det kjent blant unge at man kan jobbe som hjelpepleier i en periode uten at det blir en blindvei i karrieren. Mulighetene til å ta videreutdanning senere i livet skal sikres, sier hun. Regjeringen har i oppdragsdokumentet for 2012 bedt de regionale helseforetakene om å øke aktiviteten. 26 KLP Magasinet før var det en vekst innenfor alle typer opphold. Dette gjelder også innenfor offentlig finansiert aktivitet ved private sykehus. Antall døgnopphold økte 0,9 prosent, antall dagbehandlinger økte 2,4 prosent og antall polikliniske konsultasjoner økte 4,3 prosent fra 1. tertial 2011 til 1. tertial pasienter hadde minst én behandling ved et somatisk sykehus i 1. tertial Det er en vekst på 2,1 prosent fra 1. tertial Oslo-sykehus vil bruke en halv milliard på datasystem Direktøren ved Oslo universitetssykehus (OUS) foreslår å innføre et felles datasystem for sykehusene. Prisen er 573 millioner kroner, skriver Dagens Medisin. Administrerende direktør Bjørn Erikstein vil legge fram forslag om å innføre det såkalte DIPS som felles elektronisk postjournal og pasientadministrativt system ved OUS på et styremøte fredag, skriver Dagens Medisin. I dag har de ulike sykehusene som går inn under OUS forskjellige datasystemer. Helse sørøst har en rammeavtale om bruk av DIPS-løsningen, men den utløper 20. august. Derfor har styret det travelt med å vedta innføring av et felles system. På styremøtet er valg av løsning for elektronisk postjournal og pasientadministrativt system eneste punkt på dagsorden. Sykehusleger har ikke fast jobb Ni av ti leger som spesialiserer seg har bare en midlertidig kontrakt. I følge Dagsavisen har de fleste leger fylt 40 år før de får fast jobb. Legeforeningen mener det går ut over både kvalitet og pasientenes sikkerhet. - Vårt hovedankepunkt mot praksisen med midlertidige stillinger er at vi mener det går ut over kvalitet på pasientbehandlingen, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø, sier Johan Torgersen, leder i Yngre legers forening, til NTB. Han mener ansettelsesforholdene i norske helseforetak i altfor stor grad styres av kortsiktige driftsbehov. DIPS kan være på plass i OUS i siste kvartal 2014, og de samlede kostnadene anslås til rundt 573 millioner kroner. I fjor høst hadde helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen følgende kommentar til IKT- situasjonen ved OUS: - Det er utrolig at sykehuset har endt opp med tre forskjellige elektroniske journalsystemer og fire forskjellige radiologiske systemer. Allerede for to år siden slo helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) fast at hovedregelen i norsk helsevesen skal være fast ansettelse. Torgersen mener arbeidsgiversiden ikke har vist vilje til å sette dette ut i praksis, noe arbeidsgiverforeningen Spekter avviser. - Vil de ha faste stillinger kan de komme til oss når som helst og få det, men da må de gå med på å endre tariffavtalen, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Spekter, til NTB. KLP Magasinet 27

15 Miljø Inneklima på arbeidsplassen 17. september ønsker KLP Skadeforsikring velkommen til en fagdag om inneklima i KLP-Huset. Her deltar blant annet regiondirektør Kjell Haugen i Arbeidstilsynet. På dagsordenen: Hva kan din kommune vente fra Arbeidstilsynet fremover? Må kommunen vente på millionbevilgninger for å få et bedre innemiljø, eller kan mye gjøres ved hjelp av lokal kompetanse og systematisk jobbing? Et gjennomført prosjekt rundt forbedring av innemiljø på skoler presenteres. KLP ønsker å samarbeide med flere kommuner om forbedringsarbeid på dette området. Kan det være aktuelt med et prosjekt i din kommune? Fagdagen passer for rådmenn, ordførere, eiendomsansvarlige, rektorer, HMS-ansvarlige og hovedverneombud. Ingen deltakeravgift. Interessert? Ta kontakt med fagsjef Geir Grønsholt på tlf eller Kan et stykke papir bli bærekraftig business? Siden nyttår har 14 nordiske selskaper som er medlemmer av FNs Global Compact, deriblant KLP, sett på hvordan bedrifter kan bidra til bærekraftig utvikling med utgangspunkt i FNs søkelys på bærekraftig energitilgang. Tekst: Signy Svendsen - FNs konferanse om bærekraftig utvikling resulterte som forventet i et stykke papir. De 14 nordiske selskapene som er medlem av FNs Global Compact ønsker at det papiret skal bidra til en litt bedre verden. For at det skal skje, må næringslivet stimuleres. Det vil kreve politiske omprioriteringer og konkret handling, sier Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP. Tilgang til energi Ifølge Munkelien har denne prosessen resultert i tre hovedpunkter som må på plass dersom vi skal gå fra små enkeltinitiativer til global bærekraftig utvikling der privat sektor er en sentral aktør: - Det første punktet dreier seg om at tilgang til energi er en nøkkel til velferdsutvikling og påvirker folks muligheter for jobb, god helse, utdannelse, likestilling, og ikke minst tilgang til rent vann. Et felles mål om å jobbe for energitilgang til alle må motivere innovasjon i energisektoren, og det må settes ambisiøse mål om utvikling av lavkarbonløsninger og energieffektivisering, understreker hun. Modenhetsrangering for energi Munkelien påpeker at dersom investorer skal få øynene opp for land som sørger for energieffektive løsninger og som forvalter knappe energiressurser på en bærekraftig måte, vil en nøytral rangering på disse områdene være viktig. - Selskaper og investorer går ikke inn i prosjekter med høy risiko, usikker avkastning og ustabil produksjon, sier hun, og fortsetter: - På samme måte som FN i dag rangerer land etter menneskelig utvikling, støtter vi at det utvikles en indeks som viser i hvilken grad land tilrettelegger for investeringer i fornybar energi og energieffektive løsninger. Dette vil gi land insentiver til å utforme politikk som legger til rette for selskaper som produserer miljøvennlig energi, som har miljøvennlig produksjon, og som tilbyr energieffektive produkter. Land og sektorer som scorer godt på en slik rangering vil således Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP, har deltatt i Global Compacts utforming av konkrete forslag som skal sørge for at ordene fra Rio+20 kan overføres til konkret handling. kunne tiltrekke seg investorer og private initiativ innen fornybar energi. Tilrettelegging for OPS Dersom man skal øke investeringstakten innen fornybar energi, mener de 14 selskapene i Global Compact at privat-offentlig-samarbeid må finne sted. - En bedre tilrettelegging for samfinansiering og samarbeid mellom ulike private og offentlige aktører kan redusere usikkerhetsmomentene ved investeringer og næringsutvikling i utviklingslan, sier Munkelien. Hun påpeker at FN gjennom sitt Global Compact har skapt nettverk knyttet til bedrifters samfunnsansvar. - Mange steder har lokale nettverk skapt en konstruktiv dialog mellom medlemsbedrifter, det sivile samfunn og myndighetesorganer. Vi mener disse lokale nettverkene kan spille en viktig rolle i å tilrettelegge for privat-offentlig samarbeid og fungere som en solid plattform dersom de blir gitt mandat. Ikke bare ord Eli Bleie Munkelien og hennes «partnere» i Global Compact mener disse forslagene vil bidra til at vi går fra ord til handling. - Dette vil kreve at forslagene reises på internasjonalt nivå og at bedrifter trekkes med når nå diskusjonene fra Rio+20 stilner, og vi sitter igjen med et stykke papir som skal omsettes til praksis. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Tema tittel her Myndighetshjørnet Aktuelt Ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunene Økte pensjoner fra 1. mai 2012 I desember 2011 vedtok Stortinget ny tjenestepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. KS ba allerede i 2010 om at regjeringen må sørge for å endre pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner slik at denne ordningen blir lik den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Nå har regjeringen fulgt opp og sendt et forslag til ny pensjonsordninger for folkevalgte på høring. Også pensjonsordningen for sametingsrepresentanter foreslås endret slik at den blir lik den nye ordningen for stortingsrepresentanter. Mens regjeringsmedlemmer tidligere fikk sikret full pensjon etter 6 år, og stortingsrepresentanter var sikret full pensjon etter 12 år, har kravet til opptjeningstid for å sikre full pensjon vært 16 år for folkevalgte i kommuner og fylker. I den nye tjenestepensjonen for alle disse politisk valgte vil medlemmene måtte arbeide ca 41 år for å sikres samme pensjonsnivå som de hadde tidligere. De nye tjenestepensjonsordningene for de politisk valgte er en såkalt nettoordninger som ikke skal samordnes med folketrygden. I struktur er den lik den nye folketrygden. Alle år teller med, det bygges opp en beholdning som hvert år reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet. Når pensjonen skal utbetales blir pensjonen i praksis levealdersjustert. Pensjonen kan tas ut fra tidligst 62 år og senest fra 75 år. Som for folketrygden blir den årlige pensjonen vesentlig høyere jo senere den tas ut. Den nye pensjonsordningen for regjering og stortingsrepresentanter gjelder fra , ny pensjonsordning for sametingsrepresentanter og folkevalgte i kommuner og fylker ventes å bli gjort gjeldende fra slutten av Regjeringen og organisasjonene har blitt enige om å øke grunnbeløpet i folketrygden (G) med 3,67 prosent til kroner fra 1. mai Det følger da av de regelendringer som ble vedtatt i forbindelse med pensjonsreformen at alderspensjonene i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonen øker med 2,89 prosent fra 1. mai i år. De som bare mottar minstepensjonen fra folketrygden (garantipensjon) får pensjonen økt med 3,16 prosent, mens uførepensjonen i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonen øker i takt med G, det vil si med 3,67 prosent. Høy reguleringspremie i 2012 Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i kommunal sektor ble ikke vesentlig annerledes enn det man hadde forventet. Flere av tilleggene ble imidlertid gitt virkning fra en dato senere på året enn hva som er vanlig. Det førte til at gjennomsnittlig lønnsvekst gjennom 2012 ble høyere enn forventet. Mens man før oppgjøret startet forventet at årets reguleringspremie ville ligge på under 5 prosent av kundenes premiereserve, må man nå forvente en reguleringspremie for i år på mellom 5 og 6 prosent av premiereserven. Reguleringspremien vil bli fastsatt og fakturert i august. Ikke premieøkning i 2013 Rett før sommeren i år varslet Finanstilsynet at de mente det ville være riktig å redusere den maksimale beregningsrenten til 2,0 prosent fra 1. januar KLP var i mot dette forslaget, og er fornøyd med at Finansdepartementet tok hensyn til argumentene. Hadde forslaget om å redusere den maksimale beregningsrenten til 2,0 prosent blitt gjennomført, ville det medført en ytterligere økning i pensjonspremiene for offentlig tjenestepensjon på over 10 prosent fra tidspunktet for iverksettelse. Tilsvarende premieøkning ville man også fått i private ytelsesordninger. Allerede lavere KLPs ansvarshavende aktuar Roar Engen viser til at gjennomsnittlig garantert rente i offentlige ordninger i utgangspunktet er lavere enn i private ordninger. Engen mener at nedsettelse av garantert rente ikke er fornuftig i dagens situasjon, med mindre det lave rentenivået antas å ville vedvare over meget lang tid. - Jeg mener selskapene vil makte å ivareta dagens rentegaranti gjennom fornuftig prising av denne garantien, kombinert med sterk bufferoppbygging i gode tider, sier Engen Ny vurdering Forslaget var på høring før sommeren og mange argumenterte mot en reduksjon i den maksimale beregningsrenten. Finansdepartementet har nå tatt hensyn til KLP og de øvrige livsforsikringsselskapenes argumenter, og bestemte at den maksimale beregningsrenten i livsforsikring ikke skal endres fra KLP Magasinet

17 Smått og stort :-) For dårlig sikkerhetsopplæring? barn ble skadet i norske barnehager i fjor. Det tilsvarer 60 barn hver eneste barnehagedag. Og jo større barnehagen er, desto flere skader oppstår. Tekst: Bente Bang Ødegård Illustrasjonsfoto: Tarjei Krogh, Scanpix Dette kom frem i en undersøkelse Kompetansetorget fikk utført i vår*. Undersøkelsen viser også at en stor del av ansatte i barnehager mangler grunnleggende sikkerhetsopplæring. Rundt barnehageansatte fikk ikke innføring i barnehagens egne sikkerhetsrutiner i fjor, skriver Aftenposten. Bekymringsfullt Situasjonen er veldig alvorlig. Det settes av for lite tid og ressurser til å gi opplæring i sikkerhet i norske barnehager, sier Mariann Fjeldstad, leder av yrkesorganisasjonen Delta, som organiserer førskolelærere og assistenter i norske barnehager. Lars Wiig, avdelingsleder for Oppgjør i KLP, er enig i at det er bekymringsfullt at ansatte i barnehager i mange tilfelle ikke får tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. - Men heldigvis ser vi at en tredjedel av ulykkeshendelsene som meldes, ikke fører til noen skade eller utbetaling i det hele tatt. I mange av sakene dekker vi behandlingsutgifter, mens bare et fåtall av skadene er av mer omfattende karakter, noe som medfører større utbetalinger, sier han. Forsikret i barnehagetiden Mange norske barn er omfattet av KLPs kollektive barneulykkesforsikring i barnehagetiden. Denne forsikringen gjelder når barnet skader seg på barnehagens nærområde, utenfor dette området når aktiviteten skjer under barnehagens ledelse, og på direkte vei til og fra barnehagen. Den kollektive barneulykkesforsikringen i KLP gir utbetaling ved varig medisinsk invaliditet og ved dødsfall. I tillegg dekkes behandlingsutgifter etter en skade. *Undersøkelsen er gjennomført av Lean Communications for Kompetansetorget, som driver med sikkerhets- og HMS-kurs for utsatte arbeidsplasser, deriblant barnehager. Her svarer styrere i norske barnehager på spørsmål om skadeomfang og sikkerhetsopplæring i egen barnehage. Er barnehagen sikker nok? En undersøkelse viser at barnehageansatte ikke fikk innføring i barnehagens egne sikkerhetsrutiner i fjor. Tips til barnehagestyrere Sjekk at lekeapparater og uteareal er i orden. Mye kan ha skjedd i løpet av sommeren. Det kan samtidig være smart å gå over innearealet for å se at alt er greit. Se til at gjerder er hele og porter er i orden, slik at barn ikke lett kan komme seg ut fra barnehagens område. Vurdér om de trafikale forholdene rundt barnehagen er tilfredsstillende, og hvordan disse forholdene eventuelt kan forbedres. En brannøvelse kan være fornuftig, slik at alle blir oppdatert på hva de skal gjøre dersom en brann oppstår. God trening kan være helt avgjørende for utfallet ved en brann. Sørg for at de ansatte har nødvendig oversikt over barn med spesielle behov, sykdomsog/eller adferdsmessig. Ha klare rutiner for hvem som gjør hva i en krisesituasjon, og sørg for at disse rutinene er godt kjent og forstått av samtlige ansatte. Året er 1975 I 1975 hadde KLP fått forsikrede og en forvaltningskapital på knapt 2 milliarder kroner. Til sammenligning er antallet i 2012 mer enn forsikrede og en forvaltningskapital på 315 milliarder kroner (pr.1. kvartal). Året er 2006 I 2006 etablerer KLP datterselskapet KLP Bedriftspensjon AS. KLP Bedriftspensjon tilbyr ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon innenfor henholdsvis foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Primærmarkedet er bedrifter med tilknytning til offentlig sektor, men selskapet har også mange kunder i privat sektor. Quiz 1. Når forventes ny pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner å bli gjort gjeldende? 2. Hvor mye utgjør folketrygdens grunnbeløp (G) fra 1. mai 2012? 3. Hva er et viktig tiltak på skoler for å få mindre hærverk, samtidig som det bedrer elevenes læringsutbytte? 4. Hvor mange hjelpepleiere mener Fagforbundet at Norge trenger innen 2030 for å takle eldrebølgen? 5. Hvilket indeksfond ble av økonomibladet Dine Penger kåret til Norges beste? Svar: 1. Fra slutten av Kroner Godt vedlikehold hjelpepleiere 5. KLP AksjeVerden havnet på 1. plass. KLP AksjeNorge Indeks II fikk 3. plass. Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Dagens glade «Pensjon er så vanskelig å sette seg inn i. Men det som er så positivt er at dere forklarer det så forståelsesfullt». Goder i KLP? I KLP er det flere medlemsfordeler. Det er jo noe kundene har interesse for, men ikke alltid lett å vite hva det innebærer. En kunde ringer inn: «Jeg er medlem i KLP og lurer på hvilke hoteller dere har rabatt på i Nord-Norge? Tenkte også angående leiebil da jeg også trenger det på ferien.» En annen måte å si det på Sender denne e-posten en gang til da den opprinnelig antagelig har forsvunnet i den digitale skyen! Langsiktige investeringer Det er mange som oppdager fordelene med den offentlige pensjonsordningen når de snakker med KLP. Følgende utsagn kom fra en kunde etter en samtale om pensjon: «Det er en langsiktig investering å jobbe i kommunen. Du blir ikke rik, men du sulter i hvert fall ikke når du blir pensjonist.» Rør-leger? KLP sender ved innmelding i pensjonsordningen ut et innmeldingsskriv til den forsikrede. En kundekonsulent mottok følgende tilbakemelding: «Jeg er blitt innmeldt i pensjonsordningen for sykehusleger i KLP. Men jeg er fremdeles rørlegger!» Pensjonsprofessor Regelverket innenfor pensjonsområde kan gi hver og en noe å bryne seg på. En oppgitt pensjonist kom med følgende tilbakemelding: «Jeg forstår at det ikke er enkelt, man må jo være professor i pensjon for å forstå reglene til NAV!» Hukommelse Min hukommelse er blitt mye bedre i det siste. Nå kommer jeg ofte på at det er noe jeg har glemt. Bevare meg vel KLP beregner etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle, og ikke alle er klar over hvilke rettigheter de har. En enke kom følgende spørsmål: «Jeg har på kontoen min i dag fått pensjon etter min mann, men jeg har jo også fått min egen pensjon i tillegg? Kan det være rett!?» Da vi fortalte at det var riktig, ble hun veldig overrasket: «Åh bevare meg vel, det er jo helt fantastisk!». Krøllalfra, alfakrøll eller bare krøll? En eldre enkemann ringer inn fordi han skal sende en e-post til KLP, og spør etter hvilken adresse han skal bruke. «Adressen er Han finner så frem penn og papir; Klpalfrakrøllklp.no? a-l-f-a-k-r-ø-l-l?» Nei du skal ikke skrive alfakrøll på den måten. Litt oppgitt sukker han; «Men du sa jo nettopp alfakrøll? Hva skal jeg skrive 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Terroraksjonen 22. juli har påvirket oss på mange måter. Kunstneren Jan Fredrik Grøndal Henriksen fant sin måte; å bruke glass fra VG-bygget til et prosjekt for å hjelpe ungdom rundt om i Europa. KLP Eiendom som eier bygget, ga sin tilslutning, og prosjektet «Fønix Dramatic Glass» ble en realitet. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Glass fra 22. juli hjelper ungdom Jan Fredrik Grøndal Henriksen er utdannet skuespiller, men bruker nå mye tid på sitt Fønix-prosjekt rettet mot ungdom i hele Europa. 70 unge mennesker fra 16 nasjoner var i to hele uker samlet til workshop i Oslo. Her jobbet de med kunstprosjektet basert på glass fra VG-bygget. Da bomba i Regjeringskvartalet gikk av 22. juli 2012, gikk det ut over byggene rundt. Akersgata 55, på folkemunne «VG-bygget», som eies av KLP Eiendom, var ett av dem. 22. juli 2013, ett år etter terroraksjonen, sitter 70 unge mennesker fra 16 nasjoner i alderen år i et lokale i Oslo og har workshop. De jobber med det ene tonnet glass fra VG-bygget og omskaper det til kunst. Kunsten skal gi inntekter som igjen skal hjelpe vanskeligstilte ungdom i Europa. EUs støtteordning for ungdomsprosjekter bidrar med euro, cirka kroner, mens KLP Eiendom altså sørget for ett tonn glass. Etisk Jeg var i Spania da bomben gikk av. Da jeg kom hjem, fikk jeg se alt det knuste glasset som lå i biter på fortauet, og en ide begynte å ta form, forteller Jan Fredrik Grøndal Henriksen. Butikkeierne hadde sopt det opp i små hauger, og det så egentlig litt fint ut. Jeg tenkte at alt dette må ikke kastes, vi bør heller prøve å lage noe fint ut av det, fortsetter 27-åringen. Han tok derfor kontakt med KLP Eiendom og spurte om han kunne overta noe av glasset som lå igjen etter at deres vinduer ble knust. Svaret var positivt, og Norsk Folkehjelp hjalp til med å frakte glasset inn på et lager. Det er dette glasset ungdommene jobbet med i sin to uker lange workshop nå i juli. Den unge kunstneren forteller at ideen hele tiden har vært å bruke glasset til en form for integreringsarbeid for barn og unge, og at pengene fra prosjektet skal gå til dette. - Under workshopen hadde vi en lengre diskusjon om hvorvidt det er etisk rett å tjene penger på terroraksjonen. Vi konkluderte med at her helliger målet middelet. AUFeren Bjørn Ihler som selv overlevde Utøya, er partner i prosjektet og har gitt oss i støtte i vår vurdering. Scenekunst Fønix-prosjektet består av to deler. Den ene delen er å utvikle kunst og prototyper for salg av det knuste glasset. Den andre delen er å utføre integreringsarbeid via scenekunst. I en invitasjon til konferansedeltagerne omtales prosjektet på følgende måte: «If you want to fight for tolerance in Europe, the place to be is in Oslo in July and we will together let the Norwegian Phoenix rise from the broken glass». - Prosjektet har fått stor oppmerksomhet utenfor Norges grenser. Jeg var nylig på tyrkisk TV og snakket om prosjektet for 10 millioner TVseere. Dette har blitt langt større enn jeg håpet å drømme om, sier Grøndal Henriksen. Han er utdannet skuespiller, og jobber til vanlig som reisende teaterinstruktør og coach for unge skuespillere. Under workshopen i Oslo, var han læreren i improvisasjon og scenekamp. - Teater og scene er effektive virkemidler i arbeid med og for ungdom. Jeg er utrolig glad for å ha fått denne muligheten til å jobbe sammen med ungdom fra hele Europa for sammen å kunne bidra til et mer tolerant og integrert Europa. I en tid med økonomisk krise og høy ledighet blant de unge, er dette kanskje ekstra viktig, understreker Jan Fredrik Grøndal Henriksen. Spesiell dag De 70 deltakerne var samlet til workshop 22. juli i år, ett år etter terroraksjonen. Grøndal Henriksen medgir at det var en spesiell dag, og deltakerne reagerte på ulik måte. Men for alle føltes det nok meningsfullt å kunne gi sitt bidrag nettopp ved å være en del av et prosjekt som skal bidra til mer toleranse mennesker imellom. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 «I en tid med stor fokus på fysisk aktivitet, er vi veldig glade for at foreldre tydeligvis lar barna i stor grad gå eller sykle til skolen. For barna er dette viktig både med tanke på gratis trim og frisk luft før en krevende skoledag» Thomas Nilsen, KLP foreldrene om å tenke seg nøye om når skolen starter igjen nå i august, og benytte anledningen til å endre denne praksisen prosent av de som kjører barna til skolen, svarer at de gjør det på grunn av farlig skolevei. Og jo flere som kjører til skolen, jo farligere blir skoleveien. Vi får da en negativ spiral. Denne kan snus ved at færre velger den enkleste løsningen. For eksempel vil det bli mindre trafikk rundt skolen dersom foreldrene bare kjører barna et stykke på vei, sier han. Lite kjøring i Vest-Agder I Vest-Agder svarer hele 97 prosent nei på spørsmålet om de kjører barna til skolen. Mens i Troms svarer kun 61 prosent det samme. - Vi har ikke noen indikasjon på hvorfor det er geografiske forskjeller, men avstander og satsing på gang- og sykkelveier gir jo utslag. Vi vet at for eksempel Kristiansand har satset mye på gang- og sykkelveier og trygge skoleveier, noe som kanskje også gir utslag i denne undersøkelsen, sier Thomas Nilsen. - La barna få trafikkerfaring Trygg Trafikk har som målsetting at enda flere barn går til skolen. - I tillegg til de helsemessige og miljømessige fordelene gir dette barna trafikktrening og trafikkerfaring. Skoleveien er også en viktig sosial arena for barna, hvor de går sammen med klassekamerater og barn fra nabolaget, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk. Hun legger til at foreldrene er viktige rollemodeller og har hovedansvaret for trafikkopplæringen av barna. - Det at barn kjøres til skolen gjør at de får mindre trening i å ferdes i trafikken. Når vi vet at grunnlaget for god trafikantatferd dannes tidlig, er det viktig å bidra til at barna kan gå og sykle til skolen, sier Sandberg. Impulsive og lekende KLP Skadeforsikring og Trygg Trafikk laget i fjor en foreldreveileder: «6-åringer på skolevei». Denne veilederen deles ut til alle foreldre til ferske skolebarn, og målsettingen er å gi barn og voksne en «bruksanvisning» på hvordan man kan ferdes i trafikken på en sikker måte. - Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom førsteklassinger, men noen fellestrekk er nok at de er impulsive, lekende og lett lar seg distrahere. Vi vet også at de minste skolebarna ikke kan bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg, sier Thomas Nilsen. Hvis skoleveien anses å være spesielt farlig, anbefaler han foreldre å lese veilederen «Særlig farlig eller vanskelig skolevei», utarbeidet av Trygg Trafikk og KLP Skadeforsikring. Både denne veilederen og «6-åringer på skolevei» kan lastes ned fra KLPs nettsider. Øvelse gjør mester Snakk med barna om hvordan vi må bruke øynene og ørene i trafikken. Da øver dere på å øke barnets oppmerksomhetsevne. Øv på å stoppe, se og høre før dere krysser en vei. Da innarbeider dere gode vaner. Se etter og snakk om andre trafikanter, skilt og signaler i trafikken. Da forstår barn lettere hvorfor vi har trafikkregler og hvorfor det er viktig å ta hensyn til andre trafikanter. Snakk om hva som kan være trygt og farlig å gjøre i ulike situasjoner. Da trener dere barnas risikoforståelse og vurderingsevne. Barna går til skolen Det lages ofte et bilde av at barn blir kjørt til skolen. Dette stemmer ikke med de tallene som fremkommer i en undersøkelse Perduco har gjennomført på vegne av KLP. Den viser at nesten 8 av 10 foreldre unngår å kjøre barna til skolen. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Trygg Trafikk, John Nordahl og Eivor Eriksen - Dette er veldig positive tall, sier Thomas Nilsen, rådgiver for skadeforebygging i KLP. - I en tid med stor fokus på fysisk aktivitet, er vi veldig glade for at foreldre tydeligvis lar barna 36 KLP Magasinet i stor grad gå eller sykle til skolen. For barna er dette viktig både med tanke på gratis trim og frisk luft før en krevende skoledag, legger han til. Negativ spiral 43 prosent av de som svarer at de kjører barna til skolen, oppgir «praktiske årsaker» som grunn at de likevel skal samme vei. Nilsen ber disse Kari Sandberg i Trygg Trafikk Gode råd til foreldre som kjører Kjør sakte i nærheten av skoler og vær spesielt oppmerksom på at barn kan komme fra alle kanter Tenk nøye gjennom hvor du stanser, slik at det ikke oppstår farlige situasjoner Følg alltid skolens henvisninger for stopp og parkering Parker aldri på gangfelt eller fortau Unngå rygging Sikre både deg selv og barna på alle turer Dette må barna som skal ta buss lære Hvor de skal stå og vente på bussen At de må stå godt synlig for sjåføren At de skal sitte rolig i setet, med sekken på fanget At beltet skal brukes dersom det finnes At de aldri må gå over veien før bussen har kjørt G W (Kilde: Trygg Trafikk) 6-åringer på skolevei J ForeldreheFte KLP Magasinet 37

20 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Fra venstre: Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Anita I. Engenes om bankspørsmål Liten attføringspensjon fra KLP og så sykmeldt Jeg mottar 20 prosent attføringspensjon fra KLP og fikk derfor ikke sykepenger når jeg nylig var syk. Kan dette være riktig? Det kan være riktig at du ikke har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden eller sykelønn fra arbeidsgiver. Det skyldes i tilfelle ikke at du mottar attføringspensjon fra KLP, men at du ikke har opparbeidet ny rett til sykepenger eller sykelønn fra arbeidsgiver. Hvis du har jobbet i minst 26 uker etter at sykepengene stoppet vil du ha rett til sykepenger/sykelønn fra første dag ved ny sykmelding. Hvis du derimot ble syk igjen før det var gått 26 uker er kravet for å få sykepenger i arbeidsgiverperioden at du har gjeninntrådt i din avtalte stillingsstørrelse. Hvis din avtalte stillingsstørrelse er 100 prosent og du nå jobber i 80 prosent vil du altså ikke ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Hvis du jobber i et helseforetak vil du likevel ha tariffavtalt rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder hvis du har vært tilbake i jobb i en måned. Det holder da at du har jobbet i 80 prosent stilling. Kari Bakken Aldersgrense for helsefagarbeidere Vi har nå ansatt tre helsefagarbeidere, som vi skal melde inn i KLP, men kan ikke finne ut hvilken aldersgrense vi skal bruke? Helsefagarbeidere ble i tariffoppgjøret i kommunal sektor i år plassert under samme stillingskode som hjelpepleiere, og får da aldersgrense 65 år. Dette gjelder også i helseforetakene. Det har tidligere ikke vært fastsatt noen aldersgrense for disse stillingene som dermed har hatt aldersgrense 70 år. De vil bli tatt med i oversiktene over stillinger med særaldersgrense. Kari Bakken Forskuddstrukket skatt Jeg glemte å melde fra skriftlig til KLP at jeg var tilbake i full stilling, og dette har medført at jeg må tilbakebetale for mye utbetalt pensjon med brutto kroner , selv om jeg faktisk bare har fått utbetalt kroner Kroner er forskuddstrukket skatt. Hvorfor krever KLP også forskuddstrukket skatt? Svar: KLP må kreve tilbake forskuddstrukket skatt av for mye utbetalt pensjon, dvs. bruttobeløpet og ikke bare nettobeløpet. Skatteetaten kan ikke refundere forskuddsstrekket overfor KLP eller andre tilsvarende pensjonsordninger. Dette følger av skattebetalingsloven. Når feilutbetalt pensjon er betalt tilbake til KLP, vil vi sende endringsoppgave til skatteetaten som da vil foreta ny ligning for de aktuelle feilutbetalingsår og refundere for mye trukket forskuddstrekk til deg. KLP har forståelse for at det kan oppleves som urimelig å skulle betale tilbake brutto feilutbetalt pensjon, og dersom det var mulig å få tilbakeført forskuddstrukket skatt direkte fra skatteetaten, hadde vi gjort dette i stedet. KLP må imidlertid forholde seg til regelverket og skatteetatens praksis. Rune Henry Torstensrud Arbeid ved siden av alderspensjon Jeg har gått av med alderspensjon fra KLP den 1. mai i år og lurer på hvor mye jeg kan jobbe uten at pensjonen min blir redusert? Hvis du jobber så mye at du fyller kravene for medlemskap i pensjonsordningen, blir pensjonen din redusert. Siden du har sluttet i din faste stilling er det antakelig mest aktuelt for deg å påta deg vakter eller annet midlertidig arbeid hos din tidligere arbeidsgiver. Inn- og utmelding av pensjonsordningen skal da skje ut fra gjennomsnittsberegninger for hele kvartalet. Det betyr at du kunne jobbe veldig lite i kvartalet som startet 1. april til 1. juli, siden du hadde jobbet i hele april før du tok ut pensjon. Med samlet timetall for hele kvartalet på 168 timer skulle du i tilfelle meldes inn igjen og pensjonen din stoppes eller reduseres for hele kvartalet. Fra og med 1. juli kan du derimot jobbe i inntil 167 timer i kvartalet uten at pensjonen din blir redusert. Kari Bakken KLP som hovedbank? Jeg har akkurat åpnet en sparekonto i KLP Banken og syntes alt fungerte så bra. Jeg har derfor bestemt meg for å flytte alt over å bruke dere som min hovedbank. Hvordan gjør jeg dette videre? KLP Banken er en enkel gebyrfri nettbank, hvor du vil få en god oversikt over ditt kundeforhold. Selv om vi er en nettbank kan du når som helst ta kontakt med oss for å snakke med en av våre saksbehandlere. For å bruke oss som din hovedbank, må du logge deg inn i nettbanken. Her kan du opprette de bruks- og sparekonti du har behov for og du kan bestille Visakort. Lån søkes også fra nettbanken. Vi ordner alt med tidligere bank. Efakturaene vil du allerede finne i nettbanken, og autogiroene vil vi hjelpe deg med å flytte. Dersom du ønsker at vi skal ta oss av alt, gå inn på fyll ut flytteskjemaet, så hjelper vi deg. Eller ta en telefon til oss: tlf nr Anita I. Engenes Regneeksempel: Nedenfor er et estimat på hva KLP Banken kan tilby dere ut fra de opplysningene som er opplyst til oss. Til fradrag kommer tinglysning, etableringskostnader og evt takst. Kvinne 69 år, mann 72 år, boligens antatte markedsverdi kr i Tromsø kommune. Nytt Litt Extra lån kr dagens boligkreditt innfris kr = Disponibelt kr Litt Extra eller boligkreditt? Vi er et ektepar som bor i en enebolig i Tromsø. Vi har i dag boligkreditt på kr , vi har brukt kr , med pant i boligen vår. Vi har en meglervurdering på kr Vi har to voksne barn og kunne tenke oss å fordele litt arv til dem. Vi lurer på om lånet Litt Extra kan være noe for oss? Litt Extra lån skiller seg ut på flere måter. Den største forskjellen er at søkerne ikke vil bli inntektsvurdert. Vi legger til grunn deres alder og markedsverdien på boligen. Jo eldre man er på søkertidspunktet jo mer kan man ta ut av oppspart verdi på boligen. I tillegg skal man ikke betale noe tilbake så lenge man lever og bor i boligen. Rentene vil bli lagt til lånesummen og dere får skattefradraget. Lånet, inkludert påløpte renter, gjøres opp når dere enten flytter på sykehjem, dør, eller ved salg av boligen. En boligkreditt behandles som en vanlig lånesøknad, der det blir gjort en vanlig kreditt-/inntektsvurdering av lånesøkerne. Deres inntekt er avgjørende for hvor høyt lån vi kan tilby og den sikkerhet som Tromsø tilbys. Lånet gir dere en fleksibel kredittramme til benyttelse. Skulle en av dere falle fra og har et lån på kr vil dette måtte betjenes av den gjenlevende personen. Litt Extra lån betjenes ikke og den lengst levende er sikret økonomisk og kan fortsette å bo i egen bolig så lenge man ønsker. Som eier av boligen må du følgelig betale dine andre inngåtte forpliktelser og offentlige kommunale avgifter slik at ikke det blir tinglyst legalpant. Mange av dem som søker på Litt Extra lån hos oss har fortalt at de har ønsket å oppgradere boligen slik at man kan bli gammel i den. Andre vil sikre lengstlevende og mange gir forskudd på arv, slik dere vurderer å gjøre. Mulighetene er mange! Dersom dere ønsker å søke på Litt Extra lån i KLP Banken, eller vil ha mer utfyllende informasjon, gå inn på bank. Eller ring til oss, så hjelper vi dere: tlf nr Anita I. Engenes 38 KLP Magasinet KLP Magasinet 39

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer

Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Effekter av pensjonsreformen på pensjonsuttak og sysselsetting Jobbskifter blant seniorer Pensjonsforum 28. februar 2014 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 12.5.215 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 2 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG ARBEID I 214 5 3 MOTTAKERE AV PENSJON

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Av: Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel pensjoneringsalder ble innført fra januar 2011. Frem til september 2011 var det drøye 30

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen Offentlig pensjon Torfinn Thomassen Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening - Fleksibilitet Offentlig tjenestepensjon/ AFP Medlemsfordeler 15.04.2013 2 KLP offentlig tjenestepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Pensjonsreformen hva har skjedd?

Pensjonsreformen hva har skjedd? Pensjonsreformen hva har skjedd? Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 10.06.2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid... 2 3. Sammendrag... 4 4. Uttak av

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Aktuarielle problemstillinger i SPK

Aktuarielle problemstillinger i SPK Aktuarielle problemstillinger i SPK Sjefsaktuar Siri Slotterøy Johnsen Statens pensjonskasse For aktuarforeningen 28.11.2013 BARN ALDER BOLIG AFP EKTEFELLE UFØR FLEKSIBILITET FORSIKRING PERMISJON TRYGGHET

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer