Ikke alltid skjønt, men sant og godt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ikke alltid skjønt, men sant og godt"

Transkript

1 Søren Birkvad Ikke alltid skjønt, men sant og godt Festivalisert kvalitet i dokumentarfilmen Det hevdes at kunstnerisk kvalitet ikke lar seg måle. Sannheten er at den kunstneriske kvaliteten måles igjen og igjen: fra for eksempel offentlige tilskudd og anmeldelser til pensumlistenes verkkanoniseringer og festivalkulturens prisutdelinger. I den sistnevnte gruppen hører emnet for denne artikkelen: kanoniseringen av dokumentarfilm gjennom premieringsprosedyrene ved filmfestivaler i Nederland, Danmark og Norge. Konkurranseånden ved filmfestivaler er en viktig kilde til innsikt i kunstens mentalitetshistorie. For dokumentarfilmens vedkommende springer kvalitetskriteriet først og fremst ut av et relasjonelt premiss: dokumentarfilmen er annerledes enn fiksjonsfilmen. Den er mer virkelig. Genrens viktigste statusmarkering ligger i det moralsk opphøyde i å tale sant. Av samme grunn er det dette spørsmålet som står i sentrum av en dokumentarfilmfestival: hvordan tale sant på den beste måten? Kvalitet i dokumentarfilmen er altså et genrespesifikt fenomen. Det er også i høy grad historisk forankret. For å identifisere premissene, som ligger bak dokumentarfilmfestivalenes premieringskultur, må man derfor benytte flere innfallsvinkler. I et historisk innledningsavsnitt drøfter jeg den kombinasjonen av realistisk estetikk og reformistisk idealisme, som kjennetegner dokumentarfilmens normative kultur. I et etterfølgende avsnitt introduserer jeg filmfestivalen som et historisk fenomen og poengterer hvordan det alternative i festivalkulturen samsvarer ideologien i den prestisjetunge etterkrigsdokumentarismen. I artikkelens hovedavsnitt gjør jeg greie for profil og programpolitikk, festival- og premieringskultur samt den typiske vinnerfilmen fra dokumentarfilmfestivaler i Amsterdam og København samt i mindre grad Oslo, Bergen og Grimstad. Denne delen er i hovedsak basert på empiri fra studiet av dokumenter og premierte filmer, foruten deltakende observasjon i og personlige erfaringer fra juryarbeidet ved dokumentarfilmfestivaler. I artikkelens avsluttende avsnitt drøfter jeg festivalfilmens historiske posisjon mellom den tradisjonelle, mer eller mindre politisk korrekte dokumentarismen på den ene siden og fjernsynets nye, kommersielt amoralske reality-formater på den andre.

2 Dokumentarfilmens godt og dårlig: en historisk introduksjon Dokumentarfilmen er altså det motsatte av fiksjon og dermed anbrakt innen for den sfæren som samfunnet til enhver tid tar alvorlig, nemlig det virkelige. Av samme grunn er genren et opplagt valg for den, som vil bore i de ideologiske idealene og den normative tankegangen bak begreper som det virkelige liv, de harde kjensgjerninger eller emner av offentlig interesse. Det vil si idealer og normer som knytter seg til våre forestillinger om hvordan forholdet mellom menneske og samfunn er og hvordan det bør være. Koblingen av kanoniserende prosedyrer og ideologi får en særlig institusjonell forankring i dokumentarfilmens tilfelle, fordi den historisk har vært finansiert av politiske samfunnsaktører, som har tilkjent genren en nyttig påvirkningsevne. Ideer og normative forestillinger i dokumentarfilmmiljøet er ofte kommet ovenfra, det vil si fra en samfunnsmessig elite som for eksempel offentlige organer, politiske organisasjoner og miljøer, statlige filmbyråkratier eller nyhetsredaksjoner. Hva oppdragsgivere og profesjonelle smaksdommere har ansett som relevant og godt for samfunnet, har de gjennomgående også ansett som relevant og gott for dokumentarfilmen og vice versa. Det emblematiske eksempelet på genrens offentlighetstyngede normer for relevant og irrelevant, godt og dårlig er John Griersons dokumentarfilmbevegelse fra og 40- årenes Storbrittania. Som filmprodusent og teoretisk talerør for dokumentarfilmgenren lå kvalitetsidealet for Grierson i filmmediets rent kommunikative muligheter kun sekundært i dets kunstneriske potensial. Oppfattelsen av filmen som en folkeopplysende og sosialt integrerende kraft, som samler folk og lederskap under et felles mål er tidens sentrale propagandaideal fra det nazistiske Tyskland over det liberaldemokratiske USA til det kommunistiske Sovjetunionen. Prosjektet gjelder ikke fiksjonens utflukter i det blå, men en massekommuniserende retorikk som oppmuntrer og oppdrar publikum i nasjonsbyggingens og de politiske ideologienes tjeneste. Det er i høy grad i dette historiske perspektivet man må forstå dokumentargenrens omdømme som tung og kjedelig. I sin første storhetstid i 1930-årene og under 2. verdenskrig lever dokumentarfilmen høyt på de akutte propagandaoppdragene for offentlige organer. I den kvalitetsbevisste dokumentarfilmens to etterfølgende storhetsperioder snus genrens verdihierarki på hodet. Tendensen ses slik i 1960-årenes bølge av mer eller mindre anarkistiske fluen-på-veggen-filmer og i og 00-tallets strøm av kritisk og avslørende (tv)dokumentarisme. Hvor de gamle dokumentarfilmene typisk påskjønnes for deres distanserte dyrkelse av menneskene om tapre tannhjul i samfunnsmaskineriet, blir de nye filmer typisk rost for deres intime innlevelse i det enkelte menneskes rolle i samfunnet ofte som et offer for det. Denne ideologiske transformasjonen i dokumentarfilmen avspeiles i genrens institusjonelle forvitring. Etter unntakstilstanden under den økonomiske verdenskrisen i 1930-årene og under den andre verdenskrigen og etter gjennombruddet for det pluralistisk ekspanderende

3 tv-medium behøver staten ikke lenger dokumentarfilmen. Offentlige legitimeringsinteresser utnytter andre kanaler og mer subtile uttrykksformer: Den statlige propagandafilmen går av moten. Av samme grunn blir dokumentarfilmen fri. Forbindelsen mellom makthavere og dokumentarister svekkes i den vestlige verden eller antar nye former i en stadig mer både ekspansiv og ideologisk selvutslettende statsstøtte til den frie og kritiske kunsten selv innenfor den trauste dokumentargenren. Trenden merkes allerede glimtvis i 1950-årene, slår for alvor igjennom i 60-årene og står sterkt i resten av århundret. I etterkrigstidens materielle overflod overlates dokumentarfilmen i høyere grad til finkulturens motestrømninger og til en ny, kommersiell eller gressrotsfinansiert foretaksomhet. Hva som fra og med 1960-årene blir tilbake i dokumentarfilmen av de gamle dager er den gode viljen. Hvor dokumentarfilmen før krigen pleier en strikt, ideologisk idealisme, synes den etter krigen å dyrke en stadig mer diffus moralisme. Fortsatt taler dokumentaristene typisk på andres vegne. Fortsatt anser de ofte seg selv som Sannhetens og Godhetens forkjempere i en verden av likegyldig underholdning. I tillegg får de typisk lov å være i fred. At dokumentarfilmen i dette historiske perspektivet i høyere grad blir sitt eget formål, får altså direkte følger for genrens kvalitetskriterier slik vi kjenner dem i dag. Det har skjedd en alminnelig arbeidsdeling. På den ene siden hersker hovedstrømmen av mer eller mindre populære, dokumentariske formater som vi navnlig kjenner dem fra fjernsynet: aktualitetsprogrammer, historie-, natur- og reiseprogrammer samt diverse reality-formater. Innenfor dette feltet utgjør de journalistisk dyptpløyende og samfunnskritiske (tv)dokumentarene en spydspiss og et statussymbol for mange produksjons- og tv-selskaper. På den andre siden finner vi den personlige og estetisk ambisiøse art documentary. Ved dokumentarfilmfestivaler premierer man typisk filmer innen for den sistnevnte gruppen, subsidiært innen for gruppen av journalistiske spydspissdokumentarer. Det ideologisk-estetiske idealet innen for den kvalitetsbevisste dokumentarfilmens historie lar seg slik sammenfatte i en enkel formel: realisme + idealisme = dokumentarfilm. Som en basis for genrens epistemologi finner vi dens empiristiske publikumsgaranti: den virkeligheten, som filmen skildrer, lar sig umiddelbart gjenkjenne og verifisere uten for filmen. Som følge av denne kontrakt overholder den typiske dokumentarfilmen realismens klassiske spilleregler: den ytre gjenkennelighet i virkelighetsformidlingen kombineres med en årsak-virkning-analyse av virkelighetens kjerne. I tillegg forsynes denne epistemologi med et idealistisk erkjennelsesideal. Et slikt ideal sammenfattes for eksempel som et livgivende paradoks av Richard M. Barsam i konklusjonen til standardverket Nonfiction Film. A Critical History: The nonfiction film can be informative, persuasive, useful, and all of these; but its true value lies in its insight into the human condition and its vision for improving it. As MacCann writes, the nonfiction film became an ideal instrument for democratic communication, because it is so often concerned with measuring and valuing a present way of life by what it ought to be. At the same time realistic

4 and idealistic, the nonfiction film represents a paradox, a paradox that is resolved by its human focus. It is rooted in actuality and represents that reality, yet it is infused with a liberal idealism about life and an authentic sense of caring for the human condition. With these complementary purposes, the nonfiction film remains one of the most compelling and beneficial of cinematic forms (mine uthevinger) 1) Sett under ett representerer de mange plussordene i sitatet en prisme for den rasjonalistiske nyttetenkningen, det liberale demokrati-idealet og den humanistiske forbedringsiveren som til sammen utgjør en viktig del av modernitetens og dokumentarfilmens mentalitet: deres felles er og bør. Man taler i Richard M. Barsams kosmologi fra et etisk opphøyd nivå measuring and valuing a present way of life by what it ought to be idet den eksemplariske dokumentarist måler og veier verden i forhold til idealet om (ikke Det Skjønne, men) Det Sande og Det Gode. Slike kvalitative målinger utfører man i prinsippet også på dokumentarfilmfestivaler. Her tilføyer man dog et tredje og knapt så klassisk kvalitetskriterium: Det Personlige. Filmfestivalen som alternativ: historiske og ideologiske aspekter Etter denne innledende drøftelsen av de mer overordnede, normative føringer i dokumentargenren lar filmfestivalfenomenet seg presentere som et fenomen i seg selv 2). La meg begynne med et talende eksempel. I 1939 hadde den internasjonale pressen på forhånd utpekt én sikker vinner til førsteprisen ved den internasjonale filmfestivalen i Venezia, La Grande Ilusion, som siden har glidd inn i filmhistoriens kanon som en stor antikrigsfilm: et humanistisk hovedverk av Jean Renoir, som var en av det datidige Frankrikes ledende filmkunstnere og venstreintellektuelle. I stedet valgte juryen å tildele Den Gyldne Løven til to filmer på én gang: den tyske OL-dokumentarfilmen Olympia av Leni Riefenstahl, som var en filmatisk forgrunnsfigur i Det Tredje Riket, og den italienske spillefilmen Lutiano Serra, Pilota av Vittorio Mussolini, sønn av det fascistiske Italias daværende diktator. Hendelsen (som forøvrig vakte skandale og førte til Frankrike, Storbritannia og USAs utvandring fra festivalen) er symptomatisk for den første av filmfestivalens to hovedfaser som historisk fenomen. For å forstå filmfestivalen som et allment kanoniseringsfenomen må man slik ta filmfestivalens antagonistiske karakter i betraktning. Historisk sett eksisterer filmfestivaler, fordi de har vært mot noe. I filmfestivalens første fase var fenomenet gjennomsyret av nasjonalisme og statlig politikk. Verdens første filmfestival, La Biennale di Venezia, blev åpnet første gangen i 1932 som et internasjonalt propagandafremstøt for det fascistiske Italia. Etter skandalen i 1939 besluttet den franske regjeringen å skape et politisk alternativ til Venezia-festivalen, Le festival de Cannes, som etter planen skulle åpnes den 1. september samme år med selveste Louis Lumiere som president, men som måtte utsettes til etter krigen, da Tyskland den 1. september invaderte Polen og Frankrike to dager etter erklærte Tyskland krig.

5 Tradisjonen for motfestivaler blev etter 2. verdenskrig fulgt opp på det samme nasjonale og politiske grunnlaget. Den tredje store urfestivalen, Internationale Filmfestspiele Berlin (die Berlinade), blev i 1952 etablert som et ledd i det nye Vest-Tysklands nasjonsoppbygging som et ideologisk bevisst svar på utfordringen fra det kommunistiske Øst. Hvor man under den kalde krigen hyllet den frie kunsten i Venezia, Cannes og Berlin, hyllet man den sosialistiske kunsten ved den sovjetrussiske filmfestivalen i Moskva eller den tsjekkiske filmfestivalen i Karlovy Vary 3). Kun én ytre fiende forente i sin tid Øst og Vest i dette felleseuropeiske festivalfenomenet: Hollywood. I filmfestivalens historie er det Hollywoods suksessfulle posisjon som internasjonal forretningsmodell og estetisk hovedkonsept som er filmfestivalenes universelle yndlingsaversjon og tennsats (også etter at amerikanerne for alvor begynte å blande sig på festivalfeltet i slutningen av 1960-årene). Det er i tillegg dette amerikanske fiendebilde, som mer eller mindre skjult konstituerer den andre hovedfasen i den europeiske filmfestivalens historie: festivaldirektørens og auteurenes festival. I og med 68-opprøret blir den nasjonalistiske agendaen for alvor avløst av den personlige filmkunsten og det vestlige Nye Venstres agenda. Filmfestivalene, som vokser eksplosivt i de radikale og 70-årene, blir arnestedet for periodedefinerende, europeiske auteurer som Rossellini, Bergman, Visconti, Antonioni og Fellini og forblir et fristed for all verdens filmbølger slik vi kjenner dem fra den italienske neorealismen i den umiddelbare etterkrigstid til de danske Dogmefilmene i 1990-årene. I samme antiautoritære ånd blir den statlig-nasjonale konkurranseagendaen i festivalkulturen avløst av merkbare, institusjonelle og ideologiske forandringer i kjølvannet av tidens ungdomsopprør. For det første blir det i 1972 ved verdens toneangivende filmfestival i Cannes besluttet, at festivaldirektøren framfor de hittil regjerende, nasjonale komiteer, skulle stå for utvelgelsen av festivalens konkurransefilmer. Dermed innfører man så å si auteur-prinsippet på det institusjonelle planet: midt i filmfestivalenes institusjonstunge sportsmetaforikk - verdens beste film eller verdens beste skuespiller - hyller man den subjektive smaken, eventuelt magefølelsen, i skikkelse av den suverene festivaldirektøren. For det andre gjøres dette i ly av den kulturelle modernismens, de filmatiske ny-bølgers og Det Nye Venstres negative didaktikk. Fra og med slutten av årene hedres konkurransefilmene typisk for å være personlige, kritiske, vågale, eksperimenterende, annerledes. Annerledes end Hollywood. Hovedgjenstanden for denne artikkel, den dokumentariske filmens festivaler, er i høy grad et produkt av denne negasjonskulturen i filmfestivalenes annet hovedstadium. I dokumentarfilmfestivalen forenes den eksplisitte, politiske idealismen fra førkrigstidens festivalkultur i Venezia og Cannes med og 70-årenes subjektive art cinema-kriterier. Her frem for noe angis det ikke-kommersielle som filmfestivalens sjel.

6 Hvor de bredt favnende spillefilmfestivaler pleier ideen om den originale kunstnerånden som et alternativ til den kommersielle filmbransjens anonyme samlebåndsunderholdning, er dokumentarfilmfestivalen opptatt av noe lignende, selv om det skjer på annerledes genreog bransjepremisser. Her er det historisk sett ikke spillefilmens rolle som opium for folket man gjør opp med, men dokumentarismens rolle som den servile løpegutten for paternalistiske, offentlige organer. På dokumentarfilmfestivaler støtter man den kontrære folkeopplysningen og den personlige bearbeidning av virkeligheten. I denne forbindelsen har auteuren ikke bare vært et romantisk ideal i den kvalitetsbevisste dokumentarfilmens historie, men et sterkt tiltrengt alternativ til genrens institusjonelt-anonyme opphavsforhold, trauste agendaer og forutsigbare formidlingsformer. Nisjekvalitet: Dokumentarfilmfestivaler i Nederland, Danmark og Norge Dokumentarfilmfestivalen representerer altså en spesialisering en viktig nisje - innen for det vidt favnende filmfestivalfeltet. For alle internasjonale filmfestivaler gjelder det at de hver for seg brer seg over fem funksjonsmåter, nemlig som markedsplass for filmbransjens produsenter og avtakere, som et utstillingsvindu for filmmediet som kunst og kultur (på linje med for eksempel musikk- og litteraturfestivaler), som en konkurranseplattform (på linje med for eksempel De Olympiske Leker), som en mediebegivenhet og som et forum for internasjonalt samkvem 4). Innen for dette fellesfeltet hevder enkelte festivaler seg som viktige kommersielle sentra og mediebegivenheter (især såkalte A-festivaler som de klassiske tre i henholdsvis Venezia, Cannes og Berlin), mens det i det store flertallet av B-festivaler vrimler med filmfora som spesialiserer seg i alt fra unge, uoppdaga talenter (International Festival Mannheim- Heidelberg) over genrerelaterte interesser (China International Cartoon and Animation Festival) til den identitetspolitiske støtten til grupper som kvinner (Women s Film Festival i Seoul) eller spesifikke etniske samfunn (Arab Film Festival Rotterdam). I det enorme, internasjonale nettverket, som filmfestivalen har utviklet seg til siden årene, utgjør alene andelen av dokumentarfilmfestivaler mer enn 2500 på global basis 5). Fra begynnelsen utgjør den dokumentariske genren en viktig del av den alternative festivalkulturens agenda. I et forsøk på at overtrumfe den glamorøse og vestlig orienterte Berlinade etablerte man allerede i 1955 i DDR filmfestivalen for kultur- og dokumentarfilm i Leipzig. Her spesialiserte man seg i anti-fascistiske og anti-imperialistiske dokumentarfilmer fra Øst-blokken, Cuba og Latin-Amerika eller film av sympatiserende, vestlige dokumentarister som Joris Ivens og Stanley Forman. I Vesten hevdet Westdeutsche Kulturfilmtage i Oberhausen seg fra 1954 som verdens første (dokumentariske) kortfilmfestival i seg selv en alternativ markering. I samme ånd ble den italienske filmfestivalen i Pesaro i 1965 lansert som en selvbevisst blanding av eksperimenterende og samfunnskritiske fiksjons- og dokumentarfilm 6).

7 På tross av mangfoldet er det i denne forbindelsen slående hvordan også de dokumentariske filmfestivaler i løpet av kort tid utviklet et nesten ensartet konsept hva angår organiseringen av festivalprogrammer, premieringsprosedyrer, markedsføring og publikumsappell. I så hensende kan den i dag dominerende dokumentarfilmfestivalen i Europa, International Documentary Film Festival Amsterdam (IDFA, etablert i 1988), tjene som et hovedeksempel. Denne festivalen er blant annet representativ i kraft av sin relative autonomi. IDFA er en selveiende institusjon. Som en såkalt publikumsfestival er den økonomisk avhengig av vanlige billettinntekter. Dessuten nyter IDFA godt av en lang rekke bidrag fra så vel private sponsorer som offentlige, nasjonale eller EU-relaterte organer (en fjerdedel av festivalens midler er statlige). Frem for alt eksemplifiserer IDFA det nettverket av organisatoriske konvensjoner og filmatiske smakspreferanser, fellesskapsarenaer og livsstilsmarkeringer, som utgjør dokumentarfilmfestivalens subkultur. I det følgende blir disse karakteristika oppsummert i fire punkter, idet jeg løpende henviser til beslektede filmfestivaler i København, Oslo, Bergen og Grimstad. 1. Profil og programpolitikk. På dette området eksplisitteres kvalitetsidealet i sin alminnelighet. IDFA s erklærte gjenstandsfelt er creative documentaries (med en underforstått hilsen til dokumentarfilmpatriarken John Grierson og hans berømte definisjon av genren som the creative treatment of actuality ). På festivalens hjemmeside definerer man begrepet creative documentary som film som er painstakingly designed and express the vision of the maker 7). Sammesteds avgrenser man seg negativt i forhold til en rekke typiske fordommer mot dokumentarfilmen som genre. I sum er dette hva man reserverer sig imot i oppfattelsen av dokumentarfilm : 1) det journalistiske ( The creative documentary is an art form. The documentary-maker is therefore an artist not a journalist ) 2) det flyktige ( far from the daily media storm and protected from the superficial circus of pundits and soundbites ) 3) det prosaisk-platte ( the form is no less important than the content ) 4) det anonyme ( IDFA has devoted attention to filmmakers with a consistent oeuvre, and a recognisable signature ) 5) det reaksjonært konserverende (IDFA s film er politically committed, fordi art is by definition critical and cannot be seen separately from the society that produces it ) og 6) det propagandistisk autoritære ( Documentaries stimulate the viewer to think further, to discuss, to ask questions ) 8). I den moderne filmfestivalens ånd blir auteur-preferansen i de ovenfor anførte sitater inkarnert i festivalsjefens skikkelse. Som festivalens stifter, direktør og kunstnerisk toneangivende siden 1989 fremstår IDFA s Ally Derks som each parts mogul and bighearted diva ifølge en kollega i dokumentarfilmfestivalenes verden 9). I sin tale på opening night ved IDFA 2010 hyllet hun dokumentarfilmen, idet hun sammenholdt genrens politiske idealisme med sin personlige tro på kunstens allmenne oppdragelsesvirkning ( Audiences

8 become better citizens by engaging with art ), eventuelt i en kulturradikal frigjøringsvariant ( We are all born with a creative fire within us ) og en visjon for ubegrenset, global ytringsfrihet. I andre sammenhenger antar denne 68-aktige universalisme karakter av klassisk venstreliberalisme: I can show everything dicks, hard dicks, ass fucking, whatever. We re in Holland here and the first thing that IDFA is doing is against censorship 10). Denne retorikkken utkrystalliseres i IDFA s programpolitikk og programoppsett. Av de cirka 300 film, som ble vist ved IDFA høsten 2010, inngår i prinsippet alle i filmfestivalens faste genre-oppsett, slik denne figurerer i hjemmesidens Docs for Sale-katalog. I dette kataloget representerer kategorien Human Interest/Social Issues den største gruppen av dokumentarer (333 filmer), etterfulgt av kategoriene Politics/Society (222), Art/Music/Culture (113) og Author s Point of View (104). Festivalen briljerte i programheftet med et verdenskart, som angir titlene fra 77 nasjoner fra USA og Brasil over Island og Tanzania til Australia og Bangladesh. Docs for Sale-kataloget rommer tilsvarende titler fra 73 nasjoner, men angir samtidig den vestlige hovedinnsats og smaksdominans på dokumentarfilmens område (den store majoriteten er fra Nord-Amerika og det vestlige Nord- og Midt Europa) 11). Progressivitetsidealet, som det pleies på en stor og etablert dokumentarfilmfestival som IDFA, settes ytterligere i relieff gjennom en sammenligning med den suksessfulle, men noe yngre og ikke helt så så etablerte CPH:DOX/Copenhagen International Documentary Film Festival (stiftet i 2002). Her er profilen mer hip. Hvor IDFA 2010 festivalåpnet med hva Ally Derks på forhånd presenterte som et mesterverk, Position among the Stars, om en fattig indonesisk familie i islamistiske omgivelser, åpnet CPH:DOX med boheme-regissøren Jørgen Leths erklært ikke-demokratiske hyllest til kvinnekjønnet, Det erotiske menneske. Hvor Position among the Stars siden vant førsteprisen i Amsterdam, gikk førsteprisen på CPH:DOX i 2009 til den sterkt kontroversielle, amerikanske fiksjonsfilmregissøren Harmony Korine og hans morbid-humoristiske pastisj på den amerikanske white trash-kulturen, Trash Humpers. Københavnerfestivalens premiering av Korines borderless no budget aesthetic oppsummerer en allmenn tendens i festivallandskapet: det konkurreres på marginene (for eksempel gjennom det marginale). Grunnleggende bygges de ulike festivalene opp i en internasjonalistisk ånd omkring den samme strukturen (nok så ensarta konkurranse- og temakategorier, felles progressivitesidealer), men symbolpolitisk distanserer man seg i al diskresjon fra hinannen. I CPH:DOX festivalavis for 2010 kommer dette til uttrykk i en ung, retorisk innpakking av programinnholdet ( avantgardistisk psycho-horror, actiondokumentar med surrealistisk kant ), men også i de alternative vinklinger til det alternative. Festivalavisspråket angir CPH:DOX status som målgruppeorientert publikumsfestival. Jevnfør festivaldirektør Tine Fischers introduksjonstekst i festivalprogrammet: Dokumentarfilmen har muligvis haft ry for at have været en ghetto for venlige mennesker med gode meninger, men i dag er den hjemsøgt af freaks, fiktionsinstruktører, billedkunstnere, aktivister,

9 forfattere og ikke mindst en umålelig og udefinerbar størrelse af generation 2.0 eksistenser. Så velkommen til en ny virkelighed! 12) Metadiskursen ved CPH:DOX kommer i praksis til syne på to planer. For det første tilbyr festivalen sin variant av den kunstneriske modernismens evige grensesprengningsprosjekt. I dokumentarhistorien har dette tradisjonelt ytret seg gjennom den eksperimentelle fusjonering av fakta og fiksjon. I København synes denne trend å være så utpreget, at filmkritikeren Kim Skotte i 2010 utstøtte dette hjertesukket i dagsavisen Politikens CPH:DOXtillegg: festivalen er så forhippet på at være funky, at man er i færd med at udvide dokumentarfilmen til uigenkendelighed 13). For det annet supplerer festivalen sitt tradisjonelt progressive image (gjennom blant annet sin Amnesty Award) med en motvilje mot det politisk korrekte 14). Hvor festivalens Amnesty Award angivelig innbefatter film, der bryder med både vane- og offertænkningen i alle verdenshjørner, tar man konsekvensen av denne negative avgrensningen i en annen CPH:DOX-programserie: Enjoy Poverty. Den provoserende programserietittelen er hentet fra den nederlandske regissøren Renzo Martens film av samme navn, som ved festivalen i 2010 inngikk i en filmserie med andre talende titler: We Are All Africans, When China Met Africa og Why Poverty? Broadcasters Challenging TV Stereotypes. Filmer som på hver sin måte tar et oppgjør med medienes, politikernes og de kommersielle kreftenes fattigdomsindustri i den rike del av verden. Offertænkningen er denne series første offer, erklærer arrangørene i festivalprogrammet 15). I tillegg tilbyr man enda en variant av venstrefløyens selvkritikk på Vestens vegne. 2. Festivalkulturen: Det graduerte fellesskapet. Som det vil være fremgått lar kvalitetsbegrepet i dokumentarfilmen og dokumentarfilmfestivalens verden seg ikke atskille fra spesifikke sosiale koder. Som et historisk produkt av 1960-årenes motkultur tar vor tids festivaler parti for ikke bare den ekte kunsten, men også for saker og (minoritets- og presjons)grupper. Da en dokumentarfilm i 2004 for en gangs skyld vant Cannes-festivalens Gyldne Løve, nemlig Michael Moores George W. Bush-dystopi Fahrenheit 9/11, skyltes dette neppe filmens estetiske briljans (den anses generelt som en av Moores svakeste), men kanskje snarere dens status som kontroversiell dokumentarfilm med de riktige meninger. Av samme grunn kan man ikke analytisk beskrive dokumentarfilmfestivalens godt og dårlig uten å hefte seg ved dens funksjon som sosial og kulturell happening. Som et selvselebrerende, midlertidig fellesskap basert på avtalt tid og sted, en hierarkisk organisering, ritualer og seremonier er festivalen avhengig av gjentakelsens kretsløp 16). Hva dette angår ligner filmfestivalen og dens premieringskultur en hvilken som helst sportsgren: uten spillets lover og regler ingen spenning om utfallet. Uten en vis institusjonell forutsigbarhet ingen grensesprengende kunst. I forlengelse av filmfestivalenes fiksering på det nye i kunstformen inngår man i en symbiotisk vekselvirkning med de nyhetsmedier

10 som man i forveien lever høyt på. For disse alliansepartnerne oppstår det uvanlige - oppdagelsen, sensasjonen, skandalen, den nye tendensen, den nye bølgen, det nye filmlandet - midt i festivalens vanemønstre av small-talk, sladder, nettverksbygging og forhandlinger. Dialektikken ligger nemlig også på et annet plan: det elitære i dokumentarfilmfestivalenes konkurransekonsept trives i det egalitære landskapet. For eksempel blir det klassisk motkulturelle motto om kultur til folket kombinert med et i grunnen likeså klassisk avantgarde-konsept i København. Midt imellom dokumentarfestivalens mange konserter, videoinstallasjoner og venues, hvor virkeligheden virkelig rykker (saunafilmen Steam of Life på en utendørs-badeanstalt, den norske Bergensbanen minutt for minutt utsatt for electronica-musikk på en metrostasjon) tilbød københavnerfestvalen i 2010 skæve events som video jockey-verdensmesterskapet i Youtube Battle. Denne utenomskulturen akkumulerer ikke bare publikums- og mediainteresse, men også kommersiell foretaksomhet. I CPH:DOX-festivalprogrammet for 2010 reklamerte banken Merkur under overskriften Tænk hvis du kunne få et pengeinstitut, der passer til dit menneskesyn, mens matbutikken Marqt i IDFAs programhefte fra samme år tilbød sine økologiske varer under den griersonianske reklamebetegnelse real food. Den særlige moralske kvaliteten, som man forbinder med mange samfunnsengasjerte dokumentarfilmer, speiler seg i den moralsk høyverdige livs og samværsformen ved genrens festivaler. I forhold til de demonstrative, kulturelle blandingsformene ved CPH:DOX kommer den folkelige og sosialt inkluderende stil ved IDFA til syne i de mange folkeopplysningsinitiativer. Her dyrker man som typisk dokumentarfestival ikke filmstjernene som på Cannes-festivalens røde løper, men auteur-regissøren i smokingfri utfoldelse (som for eksempel den amerikanske direct cinema-veteranen Fredrick Wiseman) ved master-classes og Living Legend Awards, gjennom offentlige talk-shows og debattmøter (med for eksempel vitenskapsstjerner som den politisk ukorrekte, danske miljødebattøren Bjørn Lomborg) eller gjennom de løpende festivalrapportene på festivalens egen online-kanal IDFA TV. Selvrefleksiviteten i festivalkulturen den løpende, kritiske drøftelsen av egen identitet kommer ved festivalen i Amsterdam til uttrykk i både formelle settings (for eksempel debattmøtet om de etisk adekvate metoder for dokumentarfilmens bringing about social change in the 21st century ) og i mer uformelle fora som ved de såkalte Q & A-sesjoner med questions and answers etter kinovisningen av de enkelte filmer. Ved disse anledninger får det vanlige publikum, som ifølge festivalsakens natur består av spesielt interesserte, anledning til å utfordre regissører og produsenter. I genrens ånd er det typiske tilskuerspørsmålet først og fremst rettet mod emnet ( Hva hendte siden med dit portrettemne?, Likte hun selv filmen? ). Av samme grunn valgte den amerikanske auteur og IDFA-gjest Alan Berliner i 2006 å forsyne undersiden av tilskuerplassene med spørsmål, forfattet av ham selv, som han ba publikum om at læse opp for seg!

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Visjon:( Svaret'på'hva'som'er'typisk'for'Agder'og'Telemark'bør'i' fremtida'være:' De'lager'fantastisk'gode'filmer.' INNLEDNING: SørnorskfilmsenterASbleetablerti2008.Sentereteretoffentligeidaksjeselskapder

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

FILMEN - VÅR TIDS VIKTIGSTE KULTURUTTRYKK

FILMEN - VÅR TIDS VIKTIGSTE KULTURUTTRYKK FILMEN - VÅR TIDS VIKTIGSTE KULTURUTTRYKK Marit Bakken Leder barn, unge og talenter Midtnorsk Filmsenter 1. november 2013 tirsdag 5. november 13 MIDTNORSK FILMSENTER MIDTNORSK FILMSENTER Aksjeselskap

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Uavhengige piksler i Århus

Uavhengige piksler i Århus Info Arkiv Abonnere Nyhetsbrev Blogg Hjem - Blogg - Uavhengige piksler i Århus 21. august 2014, av Jon Iversen Uavhengige piksler i Århus Norden får i år en ny film- og fotofestival for den virkelig uavhengige

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK LUCAS BLALOCK - ASSISTED CAMERA Peder Lund 16. november, 2013-12. januar, 2014 Arve Rød, Kunstkritikk, desember 2013 Er fotografiet dødt? Det er kanskje en

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Oppgjøret med konkurranse - Del 1

Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Konkurranse og dens effekter på alt den berører er lite forstått fra et større perspektiv. Det opplagte blir så lett til det usynlige når vi har gjort oss vant med hva

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Hva kan jeg hjelpe deg med? Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT!

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! / DOGA Frokostseminar, 11. April 2008 av Dinamo Design og Den Norske Opera & Ballett ved Liv Beate Skavdahl (DNO&B) Anniken Fjelberg (Dinamo Design) Kristine

Detaljer

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene 1 SylviPenne: Hvaergaltmedkanon?Kampenomlitteraturenioffentlighetenogdensfredelige liviklasserommene Kanonerblittetbelastettema,ogforidetheletattåvågeåtaoppdettetemaet,såmå jegtoneflaggmeddetsamme.jegerimotkanonogkanoniseringfordidethandlerom

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011 Hvordan bli en bedre Business Coach? v/mette Slinning Sterkt internasjonalt, kundefokusert konsulentselskap 23 land 900 konsulenter 84 kontorer AUSTRALIA

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro INNHOLD Filmproduksjon Klassisk design Aristoteles Historien Karakterer Object of desire Undertekst

Detaljer

Fylkesrådet gir tilsagn om inntil kr. 200 000,- til stiftelsen Klassisk Julekonsert for prosjektet Klassisk Julekonsert 2011.

Fylkesrådet gir tilsagn om inntil kr. 200 000,- til stiftelsen Klassisk Julekonsert for prosjektet Klassisk Julekonsert 2011. Saknr. 09/1847-21 Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Linda Stewart SØKNAD OM STØTTE TIL STIFTELSEN KLASSISK JULEKONSERT I VANG KIRKE 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Bror mot bror. Englands trone står på spill. De dødelige Rosekrigene har begynt.

Bror mot bror. Englands trone står på spill. De dødelige Rosekrigene har begynt. For bokanmeldelse Bror mot bror. Englands trone står på spill. De dødelige Rosekrigene har begynt. Den hvite dronningen er første bind i en serie om mektige kvinner under Rosekrigene (1455-1485). De ble

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

Løsningsfokusert tilnærming til utvikling. Loen 28. mai 2008. If you want heartfelt answers remember to ask soulful questions.

Løsningsfokusert tilnærming til utvikling. Loen 28. mai 2008. If you want heartfelt answers remember to ask soulful questions. Løsningsfokusert tilnærming til utvikling - Kloke grep for praktisk lederskap i barnehager Loen 28. mai 2008 ragnar.kleiven@agenda.no mob.: 915 59 745 If you want heartfelt answers remember to ask soulful

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder.

Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder. Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder. Regionalt næringsprogram Philip Kotler Markedsføring handler om å identifisere og dekke menneskelige og sosiale behov (:4) If I had asked

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

Det er mange dikt, ordtak og sitater vi kunne tenke oss å dele, som har gitt oss inspirasjon og åpnet opp for nye perspektiver.

Det er mange dikt, ordtak og sitater vi kunne tenke oss å dele, som har gitt oss inspirasjon og åpnet opp for nye perspektiver. ORDTAK OG SITATER Det er mange dikt, ordtak og sitater vi kunne tenke oss å dele, som har gitt oss inspirasjon og åpnet opp for nye perspektiver. Her er noen: "We must view young people not as empty bottles

Detaljer

Skuespillere og seksuell trakassering

Skuespillere og seksuell trakassering Skuespillere og seksuell trakassering Survey resultater NTLFs høstseminar, 16. november 2010 telemarksforsking.no 1 Disposisjon Presentasjon av undersøkelsen 5 hypoteser om hvorfor Veien videre telemarksforsking.no

Detaljer

GLOBALE UTFORDRINGER

GLOBALE UTFORDRINGER GLOBALE UTFORDRINGER Seminar med Storebrand Med øyne mot fremtiden Roma i april 1. Hva har hendt de siste uker og måneder? 2. Hva har vi globale finansmarkeder for? 3. Nærmere om USAs unike posisjon 4.

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

F A R S U N D. I can live anywhere as long as it s here FARSUND KOMMUNE FARSUND KOMMUNE

F A R S U N D. I can live anywhere as long as it s here FARSUND KOMMUNE FARSUND KOMMUNE Aluminium Casting, vinner av Årets Norske Ingeniørbragd 2011. Roger Cockroft CEO, Aluminium I can live anywhere as long as it s here Won t there be snow and polar bears? was all anyone said when I told

Detaljer

Hvordan bruke trender innovasjonsarbeidet. Ole Petter Nyhaug, Opinion AS

Hvordan bruke trender innovasjonsarbeidet. Ole Petter Nyhaug, Opinion AS Hvordan bruke trender innovasjonsarbeidet Ole Petter Nyhaug, Opinion AS Twitter: @fremsikt Facebook: fremsikt Consumer Stories Norges mest brukte trendrapport Alle virksomheter må svare på to strategiske

Detaljer

Lærerveiledning: Ytringsfrihetens helter

Lærerveiledning: Ytringsfrihetens helter Lærerveiledning: Ytringsfrihetens helter Kreativ innsats for en samvittighetsfange Dette undervisningsopplegget møter elevene på hjemmebane og tar dem med ut i verden: Musikk, foto og tekst, retten til

Detaljer