3 HMS: Helse Miljø Sikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3 HMS: Helse Miljø Sikkerhet"

Transkript

1 16 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 17 3 HMS: Helse Miljø Sikkerhet Helse, Miljø og Sikkerhet er tre viktige stikkord i arbeidslivet. Vi har et eget regelverk for oppfølging av HMS-spørsmål i bedriftene. Dette skal sikre at arbeidsplassene er trygge, miljøvennlige og helsemessig forsvarlige. Vi som arbeider i restaurant- og matfagene må vite hvordan vi forebygger ulykker, utøver førstehjelp og håndterer avfall på en miljøvennlig måte. Vi skal kunne skape et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø og bruke arbeidsteknikker som tar vare på kroppen. I dette kapitlet lærer du hvordan vi kan skape et godt arbeidsmiljø arbeidsteknikker som er funksjonelle og forebygger belastningsskader grunnleggende førstehjelp som er relevant i restaurant- og matbransjene hvordan du skal håndtere avfall på en miljømessig forsvarlig måte

2 18 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 19 Å sikre gode arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er miljøet rundt det arbeidet vi gjør. Et arbeidsmiljø består av fysiske faktorer som lyd, lys, luft, møblement og arbeidsutstyr, og psykiske faktorer som samarbeidsklima og ansvarsfordeling. Fysisk og psykisk jobbhelse henger sammen. Trives vi sosialt på jobben, er vi sterkere rustet mot fysiske plager som muskelspenninger. Omvendt får vi mer overskudd og arbeidslyst når vi kan bevege kroppen ledig og uanstrengt. Arbeidsmiljø og helse Vi skal arbeide store deler av livet med den samme kroppen, og kanskje innenfor samme bransje. Skal vi bevare arbeidslyst og helse, er det viktig at arbeidsformer og arbeidsmiljø tar vare på kropp og sinn. Lufta på arbeidsplassen skal være god å puste i, og belysningen lett å jobbe i. Arbeidsformene og arbeidsstillingene skal ikke gjøre oss syke. Samarbeidet skal være preget av respekt og ansvarsfordeling. Lovverket krever helsemessig forsvarlige arbeidsplasser. Bedriftene følger opp, og får friske og fornøyde medarbeidere som gevinst. I dette kapitlet lærer du hvordan vi kan skape et godt fysisk arbeidsmiljø hvordan vi kan skape et godt psykisk arbeidsmiljø hvordan du kan bruke kroppen for å unngå skader Ergonomi Ergonomi er læren om hvordan vi kan tilpasse arbeidet etter menneskekroppen og menneskesinnet ikke omvendt. (Uttrykket ergonomi kommer av de greske ordene ergos = arbeid og nomos = naturlov.) I praksis handler ergonomi om at arbeidsstillinger og fysisk arbeidsmiljø skal ta hensyn til kroppen vår, og at det psykiske arbeidsmiljøet skal skape trivsel og oppmuntre til engasjement. Lovfestet jobbhelse Vi har et lovverk som skal sikre at arbeidsplassene er helsemessig forsvarlige for de ansatte. Dette lovverket er samlet i arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter HMS. Bedriftsledelsen har ansvar for å følge opp HMS systematisk i samarbeid med arbeidstakerne. Rutinene skal være dokumentert skriftlig. Slik kan vi sikre at problemer blir oppdaget og tatt hånd om i tide. Alle bedrifter skal ha et verneombud. Verneombudet representerer de ansatte, og skal arbeide for at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt i bedriften Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem. (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c) det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, forts. neste side

3 20 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 21 d) arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e) det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. (utdrag fra arbeidsmiljølovens 4-2. kilde: Fysisk arbeidsmiljø God belysning, praktisk og trygg utforming av arbeidsplassen og skjerming fra støy bidrar til et godt fysisk arbeidsmiljø. Klima i form av temperatur og luftkvalitet har også mye å si for de ansattes helse. Støy På mange arbeidsplasser, også i restaurant- og matfagene, er støy et problem for de ansatte. Både høy lyd og langvarig lyd er støy. Det kan være lyd fra maskiner og arbeidsutstyr, eller fra et ventilasjonsanlegg. Det kan også være typiske restaurantlyder fra mennesker som snakker og ler og stolbein som skraper mot gulvet. I barer og kveldskaféer kommer i tillegg lyden av høy musikk Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. (2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet arbeidstakere i virksomheten. (3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. (utdrag fra arbeidsmiljølovens 4-3. kilde: Hvis du blir utsatt for støy, kan du få hørselskader i form av øresus eller svekket hørsel. Andre virkninger kan være stress, muskelspenninger og høyt blodtrykk. Det kan dessuten være vanskelig å konsentrere seg i et miljø med mye støy. Det er også fort gjort å høre feil og misforstå beskjeder, og faren for ulykker blir dermed større. Tiltak mot støy: Ha undersøkelser av hørselen til de ansatte Bruk arbeidsutstyr som gir minst mulig støy Demp lydkildene: Isoler maskiner som bråker og ha gummierte fôringer under dem Skill arealer med støyende arbeid fra arealer med stille arbeid Vedlikehold maskiner og verktøy godt Skift ut eller reparer støyende ventilasjonsanlegg Bruk eventuelt hørselvern (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l. (3) Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader. (utdrag fra arbeidsmiljølovens 4-4. kilde: Belysning Belysningen på en arbeidsplass skal gjøre det lett å utføre arbeidet riktig. Behovet for lys avhenger av hvor stor presisjon arbeidet krever, og hvor gamle de ansatte er. Lyset må ikke være for svakt, men heller ikke så sterkt at vi blir blendet. Det bør heller ikke være for store kontraster mellom mørke og lyse deler av arbeidslokalene. Vi bør unngå reflekser av lys fra blanke overflater. Alder og syn Synet endres med alderen. Vi blir gjerne mer langsynte jo eldre vi blir. Vi trenger også mer lys. En sekstiåring trenger i snitt fire ganger mer lys enn en femtenåring. Symptomer på feil belysning kan være hodepine, tretthet og at du kjenner deg sliten i øynene. Med riktig lys arbeider vi bedre og mer effektivt. Sikkerheten blir bedre vi bruker maskiner og redskaper mer presist, og vi snubler ikke så lett.

4 22 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 23 Det kan dessuten være tørr hud, eksem, hodepine eller trøtthet og uopplagthet. I matproduksjon kan klimaproblemene blant annet bestå i damp fra oppvasken og stekeos fra ovn og grill. Stekeos, særlig den som dannes ved grilling og høye temperaturer, kan inneholde kreftfremkallende stoffer. For varme eller for kalde lokaler er et annet vanlig problem i restaurant- og matbedrifter. Mange av yrkesutøverne beveger seg ofte mellom fryse- og kjølerom og oppvarmede lokaler, og blir utsatt for store temperaturendringer. Ansatte i slakteri og kjøtt- og fiskebearbeidingsbedrifter arbeider i lokaler med lav temperatur hele dagen. Visste du Undersøkelser viser at flere og flere får allergi. Hvert tredje barn og hver fjerde voksen har eller har hatt allergi eller overfølsomhet. I matproduksjon er det viktig med nok lys for å klare å opprettholde en god hygiene. På serveringssteder kan kontrasten bli stor mellom kjøkkenavdelingen og dunkelt opplyste serveringslokaler. Da kan vi male lyse flater i overgangsområdet, slik at tilvenningen skjer mer gradvis. I tillegg til allmennbelysningen i lokalene, er det ofte nødvendig med plass- eller punktbelysning. Slik plassbelysning er nødvendig for eksempel ved arbeidsbenkene på et kjøkken og over kassaområdet på et serveringssted. Tiltak for riktig belysning: Kartlegg om de ansatte har tilfredsstillende lysforhold Skaff allmenn- og punktbelysning som tar hensyn til arbeidet som skal utføres og de ansattes alder Begrens refleksblending ved å plassere lysarmaturer korrekt og bruke matte materialer i interiøret Rengjør, vedlikehold og bytt ut lysarmaturer jevnlig Klima Måten vi opplever et inneklima på, har med flere faktorer å gjøre. Temperaturen skal passe til det arbeidet som skal utføres. Vi må ha tilstrekkelig ventilasjon, og unngå trekk fra vinduer og dører. Lufta skal ha en viss luftkvalitet den skal ikke inneholde Hva er riktig temperatur? Lett arbeid: C Middels tungt arbeid: C Tungt arbeid: C for mye forurensing og støv. Symptomer på luftforurensing og dårlig inneklima kan være irritasjoner i øyne/nese/hals, høysnue, astma eller hyppig forkjølelse. Tiltak for godt inneklima: Reguler temperaturen avhengig av årstid og utetemperatur Skjerm ovner og andre kilder til strålevarme så godt som mulig Ha varme overtrekksklær til bruk i kjøle- og fryserom Skjerm mot sollys ved hjelp av for eksempel markiser Kartlegg behovet for ventilasjon Ha effektiv ventilasjon som tilfører ren uteluft Ha gode avtrekkshetter over stekeovner og kokeapparater Plasser punktavsug ved innendørs forurensingskilder Velg byggematerialer som gir lite luftforurensing Rengjør bygning og ventilasjonsanlegg jevnlig og effektivt Tett vinduer og dører Utforming av arbeidsplassen Den fysiske utformingen av arbeidsplassen har mye å si for helsen til de ansatte. Når lokalene er praktiske og arbeidsutstyret lett å bruke, får vi ikke så lett belastningsskader i musklene og leddene. Utformingen av arbeidsplassen skal også bidra til å forhindre ulykker. Interiør Lokaler og arbeidsbenker må være romslige nok til at vi kan bevege oss uanstrengt og fritt og variere arbeidsstilling når vi vil. Stoler og bord bør være regulerbare. Da kan vi tilpasse møblementet etter kroppen og ikke omvendt. En person på 160 cm trenger en annen høyde på arbeidsbenken enn en på 180 cm. Redskaper og maskiner Også redskaper og maskiner må være utformet etter brukeren. De må være godt vedlikeholdt, og så enkle som mulig å bruke. Maskiner og annet arbeidsutstyr må være konstruert slik at arbeidstakerne er vernet mot skader. Der det er nødvendig, må arbeidstakerne ha bestemte typer verneutstyr. Tungt utstyr som traller må ha store hjul som gjør transporten lett. Gulv Gulv bør være i myke materialer som tre eller linoleum. Betong og stein er hardt og belastende for beina, men bruk eventuelt avlastningsmatter. Gulvet skal være ujevnt, og gjerne med avrundete overganger mellom gulv og vegg, slik at det blir lettere å vaske. Gulvet må ikke være så glatt at det er lett å skli og falle.

5 24 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 25 Å utføre arbeid Riktig bruk av kroppen er avgjørende for å holde seg frisk i arbeidet. I ensformige eller fysisk tunge yrker er det spesielt viktig med god arbeidsteknikk og pauser med strekk og bøy. Om det er mulig bør vi også bytte på arbeidsoppgaver istedenfor å gjøre det samme hele tida. Felles for alle yrkene i restaurant- og matfag er at vi må stå og gå mye. I mange av yrkene gjentar vi arbeidsoppgaver og bevegelser. Belastningen kan dermed bli stor på muskler og ledd hvis vi ikke er bevisste. Noen av yrkene, som slakteryrket, inneholder en del tunge løft. Da er det viktig å passe på ryggen. Belastningslidelser Stress, tunge tak og ensidig belastning kan gjøre muskler og ledd stive og vonde. Belastningslidelser er et av de største helseproblemene i Norge. Over 20 % av befolkningen er rammet % av de langtidssykemeldte har en belastningslidelse. Når du har en god kroppsholdning, balanserer kroppsdelene over hverandre. Riktig arbeidsteknikk God kroppsholdning En god kroppsholdning er utgangspunktet for gode arbeidsstillinger. Når du står riktig, fordeler du kroppsvekten på hele fotsålen og jevnt på alle leddene. En slik stilling krever lite muskelarbeid, og muskler, sener og leddbånd blir ikke utsatt for unødig strekk eller forkorting. Pusten flyter lett uten å bli hindret av stramme muskler. Gode sko er viktig i arbeid der du står og går mye. Skosålene skal dempe trykket fra underlaget. Materialet i gulvet avgjør hvor mye demping sålene skal ha, og hvor stive de skal være. Belast muskler og ledd minst mulig Når du arbeider, skal du prøve å belaste musklene og leddene minst mulig. Du bør bruke de store musklene istedenfor de små, og fordele belastningene mest mulig jevnt på leddene. Dette gjelder når du står eller sitter og arbeider, og når du skal løfte, bære, skyve eller dra en gjenstand. Hvis det er mulig, bør du unngå å løfte og heller skyve eller trekke den gjenstanden du skal flytte. Stående arbeid Når du står og arbeider, bør du ha kroppsvekten likt fordelt på begge beina, slik at du har god balanse stå på hele foten og gjerne bevege litt på beina stå oppreist (ikke «henge») med avspent kropp og løse skuldrer og armer ha arbeidet i riktig høyde, slik at du ikke heiser opp skuldrene eller krummer ryggen Sittende arbeid Når du sitter og arbeider, bør du ha en god stol med riktig høyde, det vil si slik at vinkelen i knærne er 90 grader når føttene hviler mot gulvet (stolen bør være slik at både høyden og setedybden kan reguleres) ha begge føttene plassert på gulvet eller på en fotstøtte ha arbeidsbordet i riktig høyde, det vil si slik at du kan arbeide med rak rygg og skuldrene senket sitte helt inne på stolen med støtte i korsryggen ha en oppreist og avspent stilling ha albuene inntil kroppen ta pauser, reise deg fra arbeidsplassen, strekke kroppen og armene og bevege deg litt omkring i rommet flere ganger i løpet av arbeidsdagen Arbeid ved pc Når du arbeider ved en pc, bør du sitte riktig ha skjermen plassert i riktig høyde og vinkel, slik at du ser litt ned på den uten å bøye nakken ha passe avstand til skjermen, det vil si cm ha skjermen plassert slik at du ikke får gjenskinn fra lamper eller sollys i den holde underarmene, håndleddene og hendene i en avslappet stilling og skrive med myke anslag (ikke slå hardt på tastene) når du bruker datamus, legge hånden lett på den og ikke holde hardt, ta små pauser, slippe musen og hvile hånden (selv om det bare er for et øyeblikk), så ofte du kan ta pauser, reis deg fra arbeidsplassen, strekke kroppen og armene og bevege deg litt omkring i rommet flere ganger i løpet av arbeidsdagen

6 26 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 27 Arbeid i gulvhøyde og knehøyde Når du skal arbeide i gulvhøyde og knehøyde, bør du holde ryggen rak og bøye i knærne hvile med jevne mellomrom, reise deg opp og strekke på beina Å løfte Når du skal løfte en gjenstand, bør du stå støtt, gjerne med den ene foten litt foran den andre holde ryggen i mellomstilling (naturlig svai) bøye i hofter og knær ha gjenstanden så nær kroppen som mulig løfte rolig med musklene i setet, hoftene, lårene og leggene Pauseøvelser Stadig flere bedrifter innfører organiserte pauseøvelser. Å tøye mye brukte muskler og å få blodomløpet i gang, kan bety mye for å holde kroppen frisk. Ta regelmessige pauser fra arbeidet. Rør på deg, alene eller med en kollega. Hopp og sprett, og strekk muskler som kjennes stive ut. Nakke 1 Trekk skuldrene opp mot ørene. Hold i tre sekunder og slipp. Gjenta til du kjenner varmen spre seg godt i skuldrene og nakken Den nye arbeidsmiljøloven pålegger bedriftene å vurdere tiltak for å øke de ansattes fysiske aktivitet. 2 Legg hendene på skuldrene og tegn store sirkler i lufta med albuene. Gjør det begge veier, til du kjenner at du har løst godt opp 3 Strekk armene godt bakover i små, raske bevegelser ca 25 ganger Rygg 1 Hvil armene på et bord, og krum og svai nederst i ryggen. Hold et par sekund i hver stilling 2 Gjør sirkelbevegelser med hoftene, som med en rockering. Gjør store, tøyende bevegelser. Stopp midt foran og snu Blodsirkulasjon i beina Sitt eller ligg med beina høyt, uten sko. Gjør syklebevegelser. Beveg ankelleddene strekk og bøy dem, lag store sirkler med dem. Krum og sprik med tærne Å bære Når du skal bære en gjenstand, bør du holde gjenstanden så nær kroppen som mulig fordele vekten på begge armene Jobbrotasjon Et naturlig tiltak mot lidelser knyttet til ensidig arbeid, er å variere arbeidet mer. Noen bedrifter forsøker å la de ansatte bytte på arbeidsoppgavene istedenfor å konsentrere seg om hver sin oppgave. Dette kalles jobbrotasjon. På et storkjøkken kan vi for eksempel prøve å bytte på å ta imot varer, vaske opp og lage mat, istedenfor å gjøre en av delene hele dagen.

7 28 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 29 Psykisk arbeidsmiljø Forholdet til kollegene er kanskje det som har aller mest å si for om vi holder oss friske og glade i arbeidet. Hvis vi kommuniserer vennlig, samarbeider godt og fordeler arbeidsoppgaver rettferdig, får vi mer arbeidslyst og blir mindre stresset. Psykisk og fysisk helse henger nært sammen. Konflikter og stress gjør at du spenner musklene og puster overflatisk. Dette kan skape eller forverre muskelog skjelettplager, og gi andre fysiske plager som hodepine og magebesvær. Hva skaper et godt jobbmiljø? Forskning viser at de viktigste faktorene for et godt psykisk arbeidsmiljø er trivsel og samhold trygghet humor og humør konstruktiv konfliktløsning lydhør og handlekraftig ledelse tilpasset utstyr og lokaler (kilde: Fra mobbing til jobbing Mobbing blir sett på som det største arbeidsmiljøproblemet i Norge i dag. Alt for mange arbeidstakere mistrives på jobben og pådrar seg psykiske lidelser på grunn av mobbing. Mobbing i tall mennesker i Norge blir mobbet på jobben. 30 % av uførepensjonistene i Norge er trygdet på grunn av psykiske problemer de har fått på arbeidsplassen. Mobbing er antakelig årsak til en betydelig andel av det totale sykefraværet i Norge, og koster det norske samfunn milliarder kroner årlig. (Kilde: Mobbing er å plage eller diskriminere en og samme person gjentatte ganger og over tid. Det kan dreie seg om utfrysing, uønsket seksuell oppmerksomhet, å bli fratatt arbeidsoppgaver, utskjelling eller erting. Vi snakker ikke om mobbing dersom to jevnsterke personer kommer i konflikt. Mobbing blir det når den ene parten ikke klarer å forsvare seg mot den andre parten. Mobbing handler heller ikke om en enkelt konfliktepisode, men om negativ oppmerksomhet over tid. Forebygging av mobbing Mobbing har lettest for å oppstå i bedrifter med mange interessekonflikter, uklare roller og utydelige regler. Det er mye som kan gjøres for å forebygge mobbing, blant annet: Ha nulltoleranse ved mobbing marker grenser ved dårlig oppførsel Diskuter sak og ikke person, unngå latterliggjøring og utskjelling Ta opp problemer med dem det gjelder, ikke med andre Ha rutiner for konflikthåndtering Ha et eget forum å diskutere arbeidsmiljø i Arbeid systematisk med helse, miljø og sikkerhet Som tilskuer til mobbing kan du la være å mobbe, og vise at du tar avstand fra mobbingen melde fra til nærmeste leder eller verneombudet prate med og lytte til den som har blitt mobbet Hvis du blir mobbet kan du beskrive konkret for deg selv hvem som gjør hva mot deg snakke med noen du stoler på fortelle leder eller verneombud om situasjonen huske at mobbingen ikke er ditt ansvar, men et arbeidsmiljøproblem (kilde: Fra stress til medbestemmelse Flere enn før blir sykemeldt på grunn av arbeidspress, stress og utbrenthet. Det henger sammen med at kravene til effektivitet øker i store deler av arbeidslivet. Flere av yrkene i restaurant- og matfag er preget av høyt tempo i perioder. Hvis du føler at det er umulig å oppfylle de kravene som blir stilt til deg, kan du få en stressreaksjon. Bedriften har kanskje for dårlig økonomi og for få ansatte, eller du har for liten tid til å gjøre arbeidet så godt som du ønsker. Reaksjonene på stress kan være både psykiske og fysiske. Du kan bli anspent, irritert, engstelig eller deprimert, eller du kan få dårlig søvn. Hodepine, mageproblemer, muskelspenninger og høyt blodtrykk er vanlige fysiske reaksjoner. Selvstyrende grupper God kontakt med kolleger og ledere er en effektiv medisin mot stress. Viktig er det også å ha mulighet til å bestemme over arbeidet du skal utføre. Både stress og muskelplager reduseres når du kan være med å bestemme arbeidsoppgaver og regulere arbeidstempo og arbeidsmetoder selv. Noen bedrifter opererer med selvstyrende grupper. Det vil si at bedriften er delt inn i mindre grupper, som hver tar avgjørelser for sitt produksjonsområde. Gruppene kan for eksempel bestemme når de skal ta pauser og hvem som skal gjøre hva. De kan også ha ansvar for at målene for dagen blir nådd og arbeidet som skal gjøres blir gjort.? Når føler du deg stresset?

8 30 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 31 Kontrollspørsmål 1 Hva menes med arbeidsmiljø? 2 Hvordan kan vi unngå støyproblemer på arbeidsplassen? 3 Hva kjennetegner god belysning? 4 Hvordan skaper vi et godt inneklima? 5 Hvordan kan interiøret og utstyret på arbeidsplassen påvirke helsen vår? 6 Hva er viktig å huske på når du jobber stående? jobber sittende? jobber ved en pc? løfter? bærer? arbeider i gulvhøyde og knehøyde? 7 Hvilke andre tiltak enn riktig arbeidsteknikk kan hindre belastningslidelser på jobben? 8 Hvordan kan vi unngå mobbing på arbeidsplassen? 9 Hvordan kan vi redusere stress på arbeidsplassen? Internett Arbeidsoppgaver Hvordan er arbeidsmiljøforholdene på skolen når det gjelder støy? belysning? klima? interiør og utstyr? Gå sammen to og to. Gå gjennom de forskjellige jobbsituasjonene jobbe stående, løfte, og så videre. Den ene av dere prøver først, uten fasit. Den andre legger merke til hva som ble gjort riktig og galt, og demonstrerer riktig arbeidsteknikk etterpå. Bytt på rollene fra situasjon til situasjon. Sett opp en liste med ti tiltak for et godt psykisk arbeidsmiljø i klassen. Førstehjelp på arbeidsplassen I restaurant- og matfagene kan du komme opp i situasjoner de kolleger, kunder eller gjester trenger førstehjelp. Slaktere, kjøttskjærere og kokker arbeider med spisse redskaper som kniv, og kan få kuttskader. En restaurantgjest kan sette mat fast i halsen. En kokk kan brenne seg på kokende vann. Andre skader eller sykdommer kan gjøre folk bevisstløse eller gi dem pustevansker. Førstehjelp er som navnet sier, den første hjelpen du kan gi til en person som har skadet seg eller som er blitt akutt syk. For å beherske førstehjelp må du kunne forstå hva som er årsaken til at en person trenger hjelp. I tillegg må du ha erfaring for å være i stand til å hjelpe den skadde personen. I dette kapitlet lærer du å kartlegge en førstehjelpsituasjon hva du skal gjøre i aktuelle førstehjelpssituasjoner hvordan du utfører hjerte-lunge-redning Ikke plass til all teksten

9 32 Bransje, fag og miljø Førstehjelp på arbeidsplassen 33 Livreddende førstehjelp: Sjekk pust puls bevissthet Når du står overfor en person som trenger førstehjelp, er det viktig at du kan skille mellom tilstander som er alvorlige eller livstruende, og tilstander som kan være smertefulle, men ikke så alvorlige. Pust: Vi starter med det viktigste først, nemlig å vurdere om personen puster normalt. Alle sykdommer eller skader som fører til at oksygen fra lufta ikke kommer fram til cellene i kroppen, er enten livstruende eller blir det i løpet av kort tid. Kroppen må ha tilgang på oksygen. Luftveiene må være frie. Det må ikke være noe som hindrer at lufta med oksygen kan komme ned i lungene, for eksempel en matbit eller tungen til personen, dersom hun er bevisstløs. Puls: Når vi har kontroll over personens pust, kan vi undersøke om han har andre tegn på livstruende tilstander, for eksempel hvordan blodsirkulasjonen er. Se på: Se på omgivelsene og vurder hva som kan ha skjedd. Har den skadde personen falt, blitt skadet av redskaper eller maskiner, eller falt om av andre grunner? Er personen våken eller bevisstløs? Hvordan er ansiktsfargen? Puster han normalt? Hvis han ikke puster normalt, er pusten for rask og overflatisk eller for langsom? Eller puster ikke personen i det hele tatt? Har personen synlige skader, blødninger eller feilstillinger på armer eller ben? Hvordan sitter eller ligger han? Snakk med: Kan han forklare hva som har skjedd? Har han smerter? Hvor sitter disse smertene? Spør om han har noen sykdommer (astma, diabetes, hjertesykdom eller annet). Virker han ruset? Ta på: Reagerer han på berøring? Er huden varm eller kald, tørr eller klam? Har han kraft i hendene sine? Det må være tilstrekkelig blodsirkulasjon til at oksygen og næringsstoffer kan sirkulere i kroppen. Derfor kan det oppstå problemer ved store blødninger eller store væsketap. Hjertet må slå for å få blodsirkulasjon. Bevissthet: Når vi skal sette i gang førstehjelpstiltak, er det også viktig å vite om personen er bevisstløs eller våken og kan gjøre rede for seg. En bevisstløs person er en som ikke reagerer når du snakker med han og rister han forsiktig i skuldrene. Den første undersøkelsen Du er på vei hjem fra jobben, da du plutselig oppdager at du har glemt noe i garderoben. Du skynder deg tilbake, og på vei inn i garderoben ser du at en kollega ligger på gulvet. Hva kan ha skjedd? Og hva skal du gjøre? Den første undersøkelsen går på å sjekke pust, puls og bevissthet og skal gi deg et raskt svar på om en person er i en kritisk, livstruende, situasjon. Du må med andre ord prøve å finne ut hva som har skjedd med kollegaen og i hvilken tilstand han er i. Puster han? Reagerer han hvis du tar på ham og sier navnet hans? Denne første undersøkelsen gjør vi ved å se på, snakke med og ta på den skadde eller akutt syke personen.

10 34 Bransje, fag og miljø Førstehjelp på arbeidsplassen 35 Tilstand Våken person, uten pustevansker Våken person, med pustevansker Bevisstløs person, som puster normalt Bevisstløs person, som ikke puster normalt Vurder tiltak Denne første undersøkelsen gir deg svar på om personen er ved bevissthet (våken) eller bevisstløs, og hvordan pusten hans er: puster han normalt eller ikke. Da kan vi gå videre og vurdere hvilke tiltak vi skal iverksette. Vi skal nå se nærmere på hvordan du sikrer frie luftveier, sjekker blodsirkulasjon og hvordan HLR skal utføres. Tiltak Spør personen om han kan fortelle hva som har hendt, om han har smerter osv. Ved fremmedlegemer: Personen kan ha satt noe i halsen. Skaff personen frie luftveier (se nedenfor) ved å forsøke å fjerne dette. Andre årsaker: Sett ham halvt sittende eller slik som han synes er mest behagelig. (Se side 000 for hva som kan føre til pustevansker.) Legg personen i sideleie, se side 00. Deretter varsler du medisinsk nødtelefon, Fortell operatøren hva du fant da du undersøkte personen. Hold om nødvendig kontakt med operatøren til ambulansen kommer fram. Sjekk om personen har frie luftveier. Fjern eventuelle fremmedlegemer og sørg for frie luftveier (se nedenfor). Legg personen i sideleie og overvåk personen. Varsle medisinsk nødtelefon, Dersom personen fortsatt ikke puster normalt eller slutter helt å puste, må du starte hjerte-lunge-redning (HLR) (se side 000). Slik sikrer du frie luftveier: Trekk haken til personen framover og bøy hodet forsiktig bakover. Legg øret og kinnet ditt ned mot personens munn, og lytt og føl at lufta strømmer ut. Bruk maks 10 sekunder på undersøkelsen. Legg i sideleie etter ett minutt hvis den bevisstløse puster normalt. Det gjør vi for at ikke tungen skal falle bakover og blokkere luftveiene. Sideleie hindrer også at blod, spytt og oppkast kommer ned i lungene. Men ikke legg ham i sideleie før du er helt sikker på at han puster normalt. En person med plutselig hjertestans kan ofte trekke pusten i en kort periode (50 60 sekunder) etter hjertestansen («dødspust»). Derfor skal han ligge på ryggen minst ett minutt, mens du sikrer at han har frie luftveier. Kontroller hele tiden at personen fortsetter å puste normalt. Husk å varsle medisinsk nødtelefon om at du trenger assistanse til en bevisstløs person som puster og ligger i sideleie. Dersom personen slutter å puste normalt, må du straks starte HLR. Slik legger du en person i sideleie: Snu personen over på siden mens du passer på hodet og nakken. Bøy personens hode bakover for å sikre frie luftveier. Pass på at personen ikke ruller over på magen eller tilbake på ryggen. Kontroller at han eller hun fortsatt puster. Å sikre frie luftveier pust Du skynder deg bort til kollegaen som ligger på gulvet. Du roper navnet hans, rister ham forsiktig i skuldrene, men skjønner fort av undersøkelsen at han er bevisstløs. Du sjekker pusten hans og ser om den øverste delen av magen hever og senker seg. Det ser ut som om han ikke puster normalt, så da må du sørge for at han får frie luftveier. Hvordan var det nå du gjorde det igjen? Du forsøker å puste rolig, mens du tenker. Som du har sett, må du først sikre frie luftveier når du finner en person i hjelpeløs tilstand. Det betyr at du må sørge for at personen får puste. Du må holde forbindelsen mellom munn og lunger åpen, slik at lufta fritt kan passere ned til lungene da er luftveien fri. Dette kan hindre frie luftveier: Når man er bevisstløs, slapper muskulaturen i svelget av. Da kan tungen gli bakover og stenge luftveien. Det kan skje med bevisstløse personer som ligger på ryggen. Dersom personen har skader i ansiktet med blødninger eller oppkast fra magesekken, kan væsken renne bakover i svelget og ned mot luftrøret og gi pusteproblemer.

11 36 Bransje, fag og miljø Førstehjelp på arbeidsplassen 37 Hvordan er huden, for eksempel i ansiktet? Blålig hud, særlig på leppene, neglene, øreflippene og tunga, forteller oss at kroppen får for lite oksygen. Hvis huden er kald og klam, er det et tegn på at blodsirkulasjonen er for dårlig. Det kan skyldes alvorlige skader og sykdommer. Varm og svett hud tyder på økt kroppstemperatur, som ved feber. Hvis personen har en allergisk reaksjon, begynner det å klø i huden, særlig i hodebunnen og rundt øyne og munn. Da er det også vanlig å få et rødt utslett. Hvordan er bevissthetsnivået? Hvis personen som har pustevansker, er våken og klar, får han tilstrekkelig oksygen i blodet til at hjernen kan fungere normalt. Pustevansker Mange ulike tilstander kan gi tung pust og pustevansker, og som førstehjelper må du først finne ut om det har skjedd en skade eller om det er andre årsaker til pustevanskene. Det kan være alt fra angst til hjertesykdom og hjerneslag. Pustevansker er også det første symptomet når en får en allergisk reaksjon, som når en spiser noe en ikke tåler, særlig matvarer som nøtter, egg og skalldyr. En kan også få allergiske reaksjoner etter insektstikk. Allergiske reaksjoner kan være livstruende og utvikle seg svært raskt. I en slik situasjon kan rask behandling redde liv. Personer med pustevansker har følelsen av å ikke få nok luft, eller de har kvelningsfornemmelser. De kan også oppleve tilleggsplager som for eksempel smerter, kvalme og oppkast. Hvis du finner ut at det er andre på stedet med samme symptomer, er det stor sjanse for at det er noe de har spist eller drukket eller at det er noe «galt» med lufta de puster inn. Hvordan er pusten? Observer hvordan personen puster. Puster han fort? Har personen tunge «magedrag» eller overfladisk pust? Vanligvis puster en voksen person inn og ut mellom 12 og 15 ganger per minutt. Rask pust over 20 ganger i minuttet kan være uttrykk for angst eller fysisk sykdom, Noen typer forgiftninger og hjerneslag kan også gi en slik måte å puste på. Tung pust med pipelyder i inn- eller utpust kan skyldes astma eller KOLS. Tung, surklende pust kan forekomme ved hjertesykdom. Langsom pust kan være et tegn på for eksempel hodeskade, men også hjerneslag. Bronkitt eller lungebetennelse kan gi hoste der det kommer opp farget slim. Hvis han virker sløvet og/eller har nedsatt bevissthet, kan personen være påvirket av rus eller alkohol. Mange rusmidler fører til redusert bevissthet og endringer av pusten. All form for ruspåvirkning kan gjøre det vanskelig å finne ut hva som er skade eller sykdom, og hva som skyldes rusen fordi rusen både kan forsterke og skjule symptomer på pustevansker. 113 logo kommer Hva kan du gjøre? Vær rolig. Personer som opplever pusteproblemer, blir naturligvis svært redde, og det kan forverre pusteproblemet. Når du er rolig, kan det føre til at personen roer ned pusten. Ikke la ham være alene! Sørg for at personen tar medisinen sin hvis du gjennom undersøkelsen finner ut at pusteproblemene skyldes en allergisk reaksjon eller hjertesykdom, og han har allergimedisin eller hjertemedisin tilgjengelig. Hvis personen er ved bevissthet, kan han sitte eller ligge slik han føler det mest komfortabelt. Ring medisinsk nødtelefon hvis du har mistanke om alvorlig sykdom eller skade. Det gjelder særlig dersom personen har pustevansker og sterke brystsmerter som ikke går over med medisin, og personen mister bevisstheten begynner å bli blå, eller blåfargingen blir verre pusteproblemene fortsetter selv om han tar astmamedisin, allergi medisin eller hjertemedisin har vansker med å snakke mer enn et par ord uten pustepause du har mistanke om at det er en alvorlig allergisk reaksjon er påført skade mot brystkassen Observer og noter eventuelle endringer, særlig i pustemønster og bevissthet. Fortell hva du ser til helsepersonellet som kommer til stedet.

12 38 Bransje, fag og miljø Førstehjelp på arbeidsplassen 39 Sørg for at personen ikke blir kald. Nedkjøling kan gjøre tilstanden verre. Vær hos personen til helsepersonell kommer til stedet. Opptre rolig. Hva kan det skyldes? Det er tre hovedårsaker til dårlig blodsirkulasjon: Kroppen har mistet mye væske. Det kan skyldes blodtap på grunn av en stor indre eller ytre blødning. Det kan også være at kroppen har mistet mye væske på grunn av langvarig diaré, stadig oppkast eller ekstrem svette. For mange blodårer utvider seg samtidig. Det kan skje som en følge av allergiske reaksjoner, forgiftninger eller skader i nervesystemet. Hjertet har ikke kraft nok til å pumpe blodet skikkelig rundt i kroppen. Den vanligste årsaken er hjerteinfarkt eller hjertesvikt. Å sikre blodsirkulasjon puls Blodets viktigste funksjon er å transportere oksygen og næringsstoffer til cellene og avfallsstoffer fra cellene. Uten tilstrekkelig blodsirkulasjon dør cellene i kroppen av oksygenmangel og mangel på næring. Hvis blodsirkulasjonen ikke er tilfredsstillende, er det nødvendig med umiddelbar førstehjelp. En slik situasjon er svært kritisk! Hva må du undersøke? Sjekk hvordan personen puster. Dersom blodsirkulasjonen er for liten <riktig begrep?>, for eksempel som følge av en stor blødning, vil personen forsøke å puste raskere og mer overfladisk enn normalt. Rask og mer overfladisk pust er blant de første tegnene på blødninger. Sjekk huden. Redusert blodsirkulasjon fører til blek hud. Den blir også kald og klam dersom blodsirkulasjonen ikke er normal. Generelt er det slik at jo blekere huden er, desto mindre er blodsirkulasjonen. Se også på lepper, negler og øreflipper. De blir blålige på grunn av liten blodsirkulasjon og dermed mangel på oksygen. Ta pulsen. Da får du en idé om hvordan blodsirkulasjonen er. Hos våkne personer kan vi kjenne etter pulsen enten ved håndleddet eller på halsen (se illustrasjon på side 000). Pulsen blir både raskere og svakere hos en person som har redusert blodsirkulasjon. Hva gir personen uttrykk for? En våken person med redusert blodsirkulasjon er ofte urolig og engstelig. Han vil ofte gi uttrykk for at han er kald eller fryser. Barn kan ha problemer med å forklare hvordan de føler seg. Vær også oppmerksom på at situasjonen hos barn raskt kan forverre seg! Barn kan opprettholde en tilsynelatende normal sirkulasjon en god stund før de plutselig blir svært dårlige. Hva skal du gjøre? Kontroller at personen puster normalt, og legg han eventuelt i sideleie Stans synlige blødninger. Hjerte-lunge-redning (HLR) Vi har nå gått gjennom situasjoner der personene har pust og sirkulasjon. Vi går nå videre til den kanskje mest skremmende og alvorlige situasjonen personen reagerer ikke og puster ikke normalt. Personen er livløs og har hjertestans. Som førstehjelper er en plutselig hjertestans en av de mest dramatiske situasjonene du kan oppleve. Vi skal se på hvordan du utfører HLR. Vi starter med brystkompresjoner før vi gir innblåsinger. For å lære HLR godt, bør du øve på brystkompresjoner alene først, deretter innblåsinger og til sist hele HLR-forløpet. Brystkompresjoner Når vi utfører brystkompresjoner, pumpes blodet rundt i kroppen. Derfor er det slik at jo mer effektivt du komprimerer, jo bedre blir sirkulasjonen. Effektive kompresjoner betyr at du presser dypt nok og raskt nok og på rett sted. Når hjernen får tilført blod, kan den holdes kunstig i live i mange minutter. Blodtilførsel til hjertets egne blodårer holder hjertet i live lengre, det gjør at hjertestarter kan virke bedre. Slik utfører du gode og effektive brystkompresjoner: Legg deg på kne ved siden av personens brystkasse. Plasser én hånd med håndroten midt på brystkassen. Legg den andre hånden din oppå den første. Hold skuldrene rett over hendene dine og hold armene dine strake. Prøv å løfte fingertuppene så de ikke trykker mot brystveggen. Trykk brystkassen ned 4 5 cm med strake armer. Dette krever ofte et trykk på inntil 35 kg og kan være hardere enn du tror. Slipp trykket helt så brystkassen får tilbake sin naturlige form, men la ikke hendene miste kontakten med brystveggen. Trykk og slipp med jevne bevegelser og unngå korte og støtvise trykk. Bruk like lang tid til å trykke ned som til å slippe opp. Utfør 30 brystkompresjoner i løpet av 20 sekunder (gir en takt på 100 i minuttet). Tell høyt. Unngå alle unødvendige pauser i kompresjonene. Hvis to personer er til stede, bør dere bytte på å komprimere cirka hvert tredje minutt. Det er fysisk tungt å utføre HLR.

13 40 Bransje, fag og miljø Førstehjelp på arbeidsplassen 41 Innblåsinger (munn-til-munn) Når du har utført 30 kompresjoner, skal du blåse luft i personen to ganger. Munn-til-munn-innblåsinger skal sørge for at lufta i lungene blir skiftet ut. Lufta fra førstehjelperen inneholder nok oksygen til at personen kan nyttiggjøre seg den. Slik utfører du innblåsinger: Hold luftveiene åpne hele tiden, ellers får du ikke blåst luft inn i lungene Klem sammen neseborene til personen når du blåser inn, ellers tar lufta snarveien ut av nesen Gap godt opp og legg din munn over personens lepper så tett at lufta du skal blåse ikke lekker ut, men går ned i personens lunger Blås langsomt inn mens du ser om personens brystkasse hever seg Bruk ett sekund på hver innblåsing (altså en takt på 60 i minuttet) så ikke blås for raskt Ta bort munnen din så snart brystet hever seg, ellers kan du blåse inn for mye luft Du må heller ikke blåse inn mer luft inn enn det som er nødvendig for at brystkassen skal heve seg. Da kan du risikere å blåse lufta ned i magen til personen. Den vil da fylles opp som en ballong, og det kan føre til at mageinnhold kommer opp i svelget og blåses ned i personens lunger. Utåndingen fra personens lunger går av seg selv, men pass på at luftveiene er åpne. Under utånding skal brystkassen senke seg. For å slippe direkte kontakt med personen kan du bruke en beskyttelsesduk, men det er svært sjelden at eventuell smitte kan overføres fra den skadde personen til deg. HLR til barn Mange kvier seg for å gi HLR til barn fordi en er redd for å skade barnet. Hjertestans hos barn skyldes ofte oksygenmangel på grunn av kvelning (for eksempel på grunn av drukning) og svært sjelden akutt hjertesykdom. Du kan utføre HLR til barn på samme måte som på voksne, men på barn starter du med 5 innblåsinger. Er du helt alene, må du utføre HLR i ett minutt før du ringer Grunnen til dette er at det er så viktig at en raskt får luft ned i lungene til barnet, og kompresjoner for å pumpe blodet rundt. Start av HLR må ikke forsinkes av varsling. Sjansen for å overleve (prognose) Ikke alle som trenger HLR kan reddes. Selv om du starter med HLR raskt og om du er en aldri så god førstehjelper, kan du ikke redde alle. Hvordan det går, er avhengig av årsaken til at personen ble livløs, og hvor raskt det er mulig å få mer avansert hjelp til skadestedet. Det kan derfor være klokt å snakke om opplevelsen med en erfaren helsearbeider hvis du har opplevd noe dramatisk, og spesielt hvis livet ikke sto til å redde til tross for din innsats. Ta kontakt med fastlegen din eller helsesøster på skolen. Når kan jeg avslutte forsøk på gjenopplivning? Hvis du ikke får hjelp, kan du selvsagt ikke holde på i det uendelige. Det orker du heller ikke. Hvis du har holdt på til du ikke klarer mer eller i 30 minutter og det ikke er mulig å få mer kvalifisert hjelp til stedet, kan du avslutte gjenopplivningsforsøket. Du må naturligvis holde på lenger hvis du klarer. Som regel har du kontakt med 1-1-3, som kan gi deg råd om hva du skal gjøre. HLR-forløp Sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting. Hvis personen ikke reagerer: Rop på hjelp! Snu personen på ryggen og åpne luftveiene (bøy hodet bakover og løft haka fram). Sjekk om personen puster normalt (se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder). Hvis personen ikke puster normalt eller slutter å puste normalt: Ring medisinsk nødtelefon og skaff hjelp. Hvis mulig, få noen andre til å ringe. Start HLR med 30 brystkompresjoner. Fortsett med 2 innblåsinger. Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger (30:2) til hjelpen kommer.

14 42 Bransje, fag og miljø Førstehjelp på arbeidsplassen 43 Vanlig førstehjelp Fremmedlegemer i luftveiene Du som skal jobbe i restaurantbransjen kan oppleve at en gjest eller en kollega får mat i «vrangstrupen». Det vil si at en matbit blir sugd ned i luftrøret med pusten. Hvis biten er stor nok til å kile seg fast, kan den blokkere luftveiene fullstendig. Da blir det umulig å puste, og tilstanden blir livstruende. Hvis personen er våken, er det viktig at du straks spør om han holder på å kveles. Vi skiller mellom tre grader av blokkering av luftveiene. Det kan gi tre ulike situasjoner som krever tre forskjellige tiltak: 1 Luftveiene er bare delvis blokkert, og personen klarer å hoste. Så lenge personen selv klarer å trekke luft ned i lungene (forbi fremmedlegemet), er hosting mest effektivt. Du kan også gi lette dunk i ryggen. 2 Luftveiene er helt blokkert, og personen klarer ikke å hoste. Hvis personen fortsatt er våken, går du fram slik: Voksne og barn over ett år: Veksle mellom å gi fem slag midt mellom skulderbladene og fem harde, raske støt øverst i magen opp mot mellomgulvet, bukstøt. Hvis mulig: Hold hodet lavt eller la personen bøye seg framover. Barn under ett år: Ikke gi støt mot buken. Gi fem slag midt mellom skulderbladene og fem brystkompresjoner. Hold barnet med hodet lavt over kneet ditt. Hold én hånd på ryggen og én under barnets bryst og mage når du snur barnet for å veksle mellom ryggslag og brystkompresjoner. 3 Personen er eller blir etter hvert bevisstløs: Start HLR på vanlig måte, men se etter fremmedlegeme i munnen før hver serie med to innblåsinger.

15 44 Bransje, fag og miljø Førstehjelp på arbeidsplassen 45 Kniven skal være skarp, men det er fort gjort å skjære seg. Blødninger Slaktere, kjøttskjærere og kokker for eksempel jobber mye med kniver og andre spisse redskaper. Situasjoner med kuttskader og ytre blødninger kan dermed oppstå. Da er det viktig å vite hva du skal gjøre. Forbrenninger Som kokk eller servitør kan du oppleve at en kollega brenner seg på for eksempel kokende vann eller flammen fra gasskomfyren. Forbrenninger må behandles raskt, slik at varmepåvirkningen ikke trenger for dypt ned i huden. Bruk lunkent vann (20 C) på forbrenningen de første minuttene, da stopper varmeprosessen opp. Ikke bruk kaldt vann rett fra springen. Det kan føre til at kroppen blir for mye nedkjølt. Hvis du ikke har lunkent vann, kan du væte håndklær eller liknende i vann og legge på. Slik stanser du ytre blødninger: Hev det blødende sted over hjertenivå. Legg et trykk på blødningen med en bandasje som er så stram at blødningen stopper. Dersom det ikke blør gjennom bandasjen er den stram nok. Hvis det blør igjennom, legger du på en ny, strammere bandasje oppå den første. Hold personen varm. Ved store blødninger fra dype flenger, bør du presse kompresser eller liknende ned i såret, og deretter legge en stram bandasje rundt som presser sammen vevet og stanser blødningen. Små ytre blødninger stanser du ved å legge på et plaster som strammer slik at blødningen stanser. Det forbrente området bør kjøles i minst 15 minutter, eller så lenge den sviende smerten fortsatt føles. Forbrenninger bør tildekkes med helt rene bandasjer. Dersom en person har fått moderate forbrenninger det vil si når mindre områder enn for eksempel en arm, er forbrent skal vedkommende til legevakt. Personer med store forbrenninger skal til sykehus. Store forbrenninger er det når store områder av huden er forbrent, for eksempel en arm<var moderat tidligere>, et ben, hele brystpartiet, magen eller ryggen. Hvis du er i tvil, må du ringe medisinsk nødtelefon Folk med forbrenninger i ansiktet, i håndflaten, i skrittet og under føttene skal alltid til sykehus <Hvorfor?>! Ved ulykker i forbindelse med åpen ild og brann kan den skadde personen ha pustet inn varm luft og røyk i luftveiene og lungene. Det kan utvikle seg til en livstruende tilstand. I slike situasjoner må du alltid varsle medisinsk nødtelefon

16 46 Bransje, fag og miljø Bransje, fag og miljø 47 Kontrollspørsmål 1 Hva gjør du hvis en restaurantgjest får en matbit i luftrøret og ikke får puste? 2 Hva gjør du hvis en kollega skjærer seg på en kniv og blør kraftig? 3 Hva gjør du hvis en kollega får kokende vann over hele armen? Arbeidsoppgaver Å legge en person i sideleie En elev spiller rollen som en bevisstløs person, som ikke lar seg vekke, men som puster normalt. Øvelsen innledes med at læreren demonstrerer øvelse a og øvelse b på en av elevene. Deretter øver alle elevene parvis på det samme og bytter roller slik at alle får øvd på både a og b. a Undersøkelse Undersøk om personen reagerer. Åpne luftveiene. Lytt, se og kjenn om han puster normalt. b Sideleie Øv deg på å legge en person som puster normalt, i sideleie. Læreren vil først demonstrere hvordan det gjøres, før det er din tur. Bruk illustrasjonen i boka som veiledning. Lat som om du ringer medisinsk nødtelefon 1-1-3, og fortell at du har en bevisstløs person som puster normalt og ligger i sideleie. Fortsett å kontrollere at personen fortsetter å puste normalt. Brystkompresjoner Læreren viser på en treningsdokke hvordan brystkompresjoner skal gjøres. Etterpå øver elevene på treningsdokka, under veiledning av læreren. Munn-til-munn innblåsinger Læreren viser først hvordan korrekte innblåsinger utføres, på treningsdokka. Viktige momenter er frie luftveier, stenge for nesen og mengde luft som skal blåses inn. Etter demonstrasjonen øver alle elevene på innblåsinger, med læreren som veileder. NB! Husk å bruke beskyttelsesduk og desinfiser treningsdokka! HLR hele forløpet Læreren demonstrerer først hele forløpet i HLR-prosedyren. Deretter øver alle elevene på treningsdokker, med læreren som veileder. Alle elever bør holde på i minst to minutter. Alternativt kan dere ha rollespill hvor en elev spiller sykepleier på medisinsk nødtelefon og gir «telefonveiledning» på hvordan HLR skal utføres. HLR-test Gjennomfør alle tiltak i HLR-prosedyren, og fortsett med HLR i minst to minutter. Du må utføre alle trinn i forløpet korrekt. I løpet av to minutter fra du begynte med HLR, må du klare minst tre omganger med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger som gjøres tilfredsstillende. Avfall og miljøvern Det er flere gode grunner til å være bevisst på avfallshåndtering. Den viktigste er at for mye avfall skaper miljøproblemer. Andre grunner er regler for avfallshåndtering, at bedriften kan spare penger på lavere deponeringsavgifter, og at miljøvern selger. I restaurant- og matfagene bør vi satse på å produsere mindre avfall. Vi bør dessuten sortere det avfallet vi produserer, slik at det kan gå til gjenbruk eller gjenvinning. Slik kan avfallet bli en ressurs istedenfor et problem. I dette kapitlet lærer du hvorfor god avfallshåndtering er viktig hva god avfallshåndtering er om avfallshåndtering i restaurant- og matfagene om vanlige etiske spørsmål i restaurant- og matfagene

17 48 Bransje, fag og miljø Avfall og miljøvern 49 Å satse på god avfallshåndtering hvorfor? Ta vare på naturen «Vi eier ikke luftens renhet eller glitteret i vannet (...) Fortsett å forurense din egen seng, og du vil en natt bli kvalt i ditt eget avfall.» -Indianerhøvdingen Seathl i 1855 Avfall og avfallsbehandling er en kilde til ulike miljøproblem, som klimautslipp og forurensing av jord og vann. Alle et ansvar for å gjøre noe med dette, både privatpersoner og bedrifter. Hvis vi ikke tar vare på naturen, går det til syvende og sist ut over oss selv. I hovedmålet for norsk landbruks- og matpolitikk er «en bærekraftig forvaltning av ressursene» ett viktig element. Bærekraftig utvikling FN (Forente Nasjoner) har bærekraftig utvikling som mål. Bærekraftig utvikling er «en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov». Det betyr at vi som lever i dag ikke kan forbruke og forurense ubegrenset mye. Vi må tenke på at de som kommer etter oss også skal ha en frisk natur. Produksjonskjeden produkters livsløp For å redusere den samlede helse- og miljøbelastningen fra et produkt er det viktig å fokusere på alle stadier i produktets livsløp. En slik livsløpstankegang innebærer at produkter skal utformes, produseres og brukes med minst mulig skade for mennesker og miljøet gjennom hele livsløpet. Regelverket stiller krav til bransjene Forurensningsloven stiller krav til bedriftenes avfallshåndtering. Det er påbud om å sortere ut matavfall (organisk avfall) og avløpsslam fra resten av avfallet, slik at det kan gå til egen behandling. Kilde: sft.no Søkelyset må ikke bare rettes mot miljøproblemer som oppstår på produksjonsstedet, men mot alle faser i livsløpet: utforming og planlegging valg av råstoff råvareuttak produksjon transport bruk mulighet for resirkulering og gjenvinning avfallsbehandling Kilde: miljostatus.no Håndtering av næringsavfall Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall. Kravene Det er forbudt å forsøple jf 28 i forurensningsloven. Den som har næringsavfall, eller transporterer næringsavfall, har plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk jf 32 i forurensningsloven Kilde: regelverk.no Avfall gir kostnader for bedriften Bedriften kan dessuten spare en god del penger på å sortere avfallet sitt. Avgiftene for å deponere avfall er høye. Hvis vi sørger for at mesteparten går til gjenbruk og gjenvinning, blir avgiftene mindre.

18 50 Bransje, fag og miljø 51 Avfall og miljøvern Miljøvern selger Stadig flere kunder er opptatt av miljøvern og ønsker miljøvennlige varer. Hvis bedriften kan vise til en miljøvennlig produksjonsprosess, kan det gjøre produktene populære. Hvis miljøvern blir en del av bedriftens profil og det er oppfattet av kundene via tydelige budskap kan bedriftens anseelse øke og salget øke. beregne mengder nøye når vi produserer, slik at vi slipper å kaste overflødig mat utnytte spiselige plussprodukter til videre produksjon. Kokken bruker for eksempel avskjær til å lage kraft, slakteren sender innmat, blod og lever til videreforedling og fagarbeider i sjømat sender lever, rogn og melk til videreforedling utnytte biologisk råstoff fra dyr til beinmjøl og animalske fettprodukter utnytte ikke-spiselige plussprodukter fra dyr, som skinn og horn Det forskes mye på å finne fram til mer miljøvennlig pakkemåte og emballasje: gassblandinger som gir bedre holdbarhet (og dermed blir det mindre av bedervet mat og avfall) som krever mindre plass til pakkegass og dermed mindre emballasje. materialer i emballasje, for eksempel rispapir med egenskaper nærmest som plast, og som er 100 % nedbrytbart spesialpapp som erstatning for glass og hermetikkbokser som gir lettere og mindre plasskrevende produkter Mindre volum på emballasje gir plass til flere kolli ved transport og lagring og energi og penger er spart. Oppgave Finn flere eksempler på god utnyttelse av råstoffer. Matavfallets muligheter eksempler Fôr. Slakteriavfall, fiskeavfall og matavfall fra storhusholdninger kan brukes til fôr. Biogass og biodiesel. Organisk materiale kan omdannes til biogass. Fiskeavfall, fiskeolje og planteolje kan omdannes til biodiesel. Plantegjødsel. Slakteriavfall kan omdannes til plantegjødsel. Gelatin. Slakteri- og fiskeavfall kan brukes i gelatinproduksjon. Kilde: Hvor er «vekk»? hvordan? Det fins flere måter å håndtere avfall på, noen er effektive, noen er mindre effektive. Miljøverndepartementet har rangert behandlingsmåtene etter hvor miljøvennlige de er (den beste først): bruke så lite emballasje som mulig på produkter emballasjen «koster» både for bedriften og miljøet. Vi kan for eksempel la være å pakke produktene i tre lag emballasje av forskjellig materiale. Vi kan dessuten pakke produktene i færre og større pakninger, framfor flere og mindre 1 Avfallsforebygging = å produsere mindre avfall 2 Gjenbruk = å bruke produktet om igjen 3 Gjenvinning = å bruke materialet i avfallet til nye produkter 4 Forbrenning = å brenne avfallet og bruke varmen til oppvarming av hus 5 Deponering = avfallet havner på søppelfyllinga Avfallsforebygging Avfallsforebygging er å produsere mindre avfall. Fordelene med avfallsforebygging sier seg nesten selv. Når vi ikke produserer noe avfall, har vi heller ikke noe avfallsproblem! Når vi er nøye med hvordan vi utnytter råvarer, bruker vi dessuten mindre av naturens verdifulle ressurser. Vi unngår også å forurense unødvendig mye gjennom overflødig produksjon. Vi i restaurant- og matfagene kan forebygge avfall ved for eksempel å planlegge blant annet for maksimal råvareutnyttelse og velge emballasje som kan gjenbrukes eller gjenvinnes sikre trygg mat gjennom hele produksjonskjeden, slik at minst mulig mat blir bedervet Miljø i fokus Emballasjeoptimering Stabburet jobber kontinuerlig med å optimere bruken av emballasje. Målsettingen er å finne det riktige forholdet mellom kostnader, effektivitet i produksjon og miljøhensyn. Stabburet har det siste året forbedret aluminiumsboksen til Stabbur-Makrell, og på denne måten redusert forbruket av aluminium med hele 66 tonn. Dette betyr en nedgang på 22 %. Stabburet har igangsatt nye prosjekter for å forbedre og redusere emballasjen på flere av Stabburets hermetikkprodukter, blant annet Stabburets Picnicskinke. Emballasjeoptimering kan gi betydelige fordeler for Stabburet, men det må gjøres systematisk for å gi positive resultater for merkevaren, miljøet og økonomien.

19 52 Bransje, fag og miljø 53 Avfall og miljøvern? Vet du om andre eksempler på gjenbruk? Gjenbruk og gjenvinning Gjenbruk er å bruke et produkt flere ganger. Når du leverer en brus- eller ølflaske mot pant, blir den brukt om igjen. Den blir fylt med brus eller øl og solgt på nytt. Matavfall og annet organisk avfall er det påbud om å sortere ut Matavfall må oppbevares i eget rom med nedkjøling og muligheter for rengjøring av matavfallsdunkene. Noen kommuner samler inn matavfall og sender det til sentrale komposteringsanlegg.? Kjenner du andre typer avfall som kan gjenvinnes? Når du leverer en brus- eller ølboks, derimot, blir ikke selve boksen brukt om igjen, bare materialet den er laget av. Det er materialgjenvinning. Boksene blir knust og smeltet, og aluminiumet blir brukt til å lage nye bokser. Det samme gjelder flasker som ikke inngår i noen panteordning: Hvis vi leverer dem ved en gjenvinningsstasjon, blir de knust, og glasset brukes til å lage nye flasker. Det beste for miljøet er om vi bruker og kaster mindre. Gjenbruk er det nest beste. Selv gjenbruk fører til ekstra energibruk og forurensing. Flasker skal for eksempel fraktes og vaskes før de tappes med nytt innhold, og så fraktes til butikken. Gjenvinning er den tredje beste løsningen. For å knuse den gamle varen og produsere nye varer av materialet, trengs det ekstra energi. Dette energibruket forurenser. Gjenvinning og gjenbruk er likevel veldig mye bedre enn forbrenning. Når vi først har laget avfallet, er det bra for miljøet om vi får til så mye gjenbruk og gjenvinning som mulig. Sortere avfall For at avfallet skal kunne brukes om igjen eller bli til nye produkter, må vi holde de forskjellige typene avfall atskilt. Vi sorterer mat, glass, metall, tøy, papir osv. hver for seg. Opprett forskjellige bokser/spann for de forskjellige avfallstypene, gjerne merket med et symbol som er lett å kjenne igjen. Vær nøye med sorteringsarbeidet! Det lønner seg både for bedriften og miljøet. Hvis ikke blir det vanskelig å lage nye produkter av avfallet. Avfallshåndtering næringsmidler Avfallsbeholderne skal være av tilstrekkelig antall og størrelse, ha lokk og være lette å rengjøre. I serveringsvirksomheter kan det være nødvendig med nedkjølt rom for avtall. Næringsmiddelavfall og annet avfall skal ikke samle seg opp i lokaler der det finnes næringsmidler. Avfall skal samles i beholdere for midlertidig oppsamling eller bringes direkte til stasjonære avfallsinnretninger. Så snart det er mulig, og alltid ved arbeidsdagens slutt, skal avfall fjernes fra lokaler der det finnes næringsmidler. For serveringssteder som har større mengder matavfall, kan det være behov for nedkjølt avfallsrom. Dette må vurderes ut fra behov og tømmerutiner. Avfallsbeholdere og avfallsrom skal være utformet slik at de lett kan holdes rene. De skal tømmes og rengjøres regelmessig for å sikre god hygiene og forebygge luktplager og nærvær av insekter og skadedyr. Avfallsbeholdere og avfallsrom skal være utformet slik at de lett kan holdes rene. De skal tømmes og rengjøres regelmessig for å sikre god hygiene og forebygge luktplager og nærvær av insekter og skadedyr. Kilde: regelverk.no Mottaksordningene varierer fra kommune til kommune. Deler av avfallet blir hentet hos bedriften din, annet avfall må bedriften selv frakte til et såkalt returpunkt, eller til kommunens gjenbruksstasjon. Kildesortering er økonomisk lønnsomt. Det er høye avgifter på restavfall, så jo mer vi klarer å sortere til gjenbruk eller gjenvinning, jo mer penger sparer vi. Kompost Komposten tar imot alt organisk avfall. Til kompostering kan teposer, kaffefilter og brukt kjøkkenpapir gå. Alt avfall knyttet til mat også slikt som eggeskall og kjøttbein, kan komposteres. (Men husk at organisk materiale fra matbedriftene kan brukes på andre måter enn til kompost.) I en kompost omdannes organisk avfall, som matavfall, i løpet av tre til fem måneder til næringsrik jord. For at komposten skal fungere, må den ha tilgang på luft, «mat» og vann hele tida. Prosessen er den samme som når vi mennesker bryter ned mat, eller når en trestubbe råtner: Materialet brytes ned til enklere bestanddeler, og kan til slutt brukes som gjødsel og jord. Emballasje har bransjene forpliktet seg til å sorter Emballasje, innsamling og gjenvinning Miljøverndepartementet har inngått avtaler med emballasjebransjen, dvs. produsenter og brukere av emballasje, om innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Bransjen forplikter seg i disse avtalene til å samle inn og gjenvinne en betydelig andel av den emballasjen som kasseres vært år. Det er inngått emballasjeavtaler før følgende materialslag: drikkekartong brunt papir emballasjekartong plastemballasje metallemballasje Du kan lese mer emballasje og de fem avtalene som er inngått på nettstedet sft.no Kilde: regelverk.no

20 54 Bransje, fag og miljø Avfall og miljøvern 55 Gjenvunnet aluminium blir til nye bokser på Aas bryggeri. Sorter Drikkekartonger til melk, fløte og lignende kan du skylle i kaldt vann, brette sammen og stappe i hverandre. Sorter det sammen med papiret. Papp/papir samles nå inn i alle kommuner. Du kan levere alle typer papp og papir, bare det ikke er for sølete. Plastemballasje begynner det også å bli lettere å sortere. Mange plastflasker kan pantes. I noen kommuner og butikker fins det returordninger også for andre plasttyper. Metallemballasje: Aluminiumsbokser til øl og brus panter du i butikken. Andre bokser går i samme iglo som glasset. Glass samles også inn overalt. Lever panteflaskene i butikken. Kast resten av glasset på returstasjonen, i igloen for glass. Restavfall kaster du i egen dunk. Vanlig avfall i bransjene Restaurantbransjen: Mat, og emballasjen råvarene kommer i papir, plast, glass og metall Fiskeri- og havbruksnæringen: Organisk avfall og matavfall Kjøttbransjen: Plussprodukter fra slakteprosessen. Generelt organisk avfall og matavfall Baker- og konditorbransjen: Feilstekte produkter og emballasje som papir, plast, glass og metall Industriell produksjon av matvarer: Mange forskjellige typer avfall, avhengig av hva som produseres og hvordan. Et bryggeri vil for eksempel ha mye organisk avfall fra ølproduksjon med vann, malt og humle. Mineralvannsprodusenter får smaksstoffene i emballasje som kanner og fat, som så blir avfall. Forbrenning og deponering Noen typer avfall kan ikke gjenbrukes eller gjenvinnes. Ved å brenne avfallet i et forbrenningsanlegg, benyttes energien i avfallet til varme som kan gå til oppvarming av boliger og industribygg. Ved forbrenning blir ikke produktet til nye produkt, men bare til varme. Forbrenning av avfall skaper dessuten utslipp av klimagasser og helse- og miljøfarlige kjemikalier. I tillegg slippes det ut støv, og forurensinger som bidrar til sur nedbør. Det avfallet som heller ikke lar seg forbrenne, må vi deponere i egne avfallsdeponier. Deponering er den dårligste løsningen, for da utnytter vi vanligvis ikke noen sider ved avfallet, og utsiving og utslipp skaper problemer: Når avfall havner på fyllinga, dannes gassen metan, fordi det alltid vil være noe organisk avfall i restavfallet. Metan bidrar til økt drivhuseffekt og klimaforstyrrelser. Ved noen deponier samles gassen opp, og noen steder utnyttes energien i gassen. I sigevannet fra deponeringen er det helse- og miljøfarlige kjemikalier. Disse utslippene fortsetter i lang til etter at avfallet er deponert. Internett

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs AKTIVE PAUSER OG AVSPENNING Atle Rolstadaas Hopp inn, hopp ut Utstyr: ingen Alle stiller seg i en sirkel

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune 1 Innholdsfortegnelse Heftets hensikt 3 Våre forventninger til deg 4 Turister 5 Lykkes du så lykkes naboen 6 Serviceholdninger internt 7 Våre holdninger

Detaljer

Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi

Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor) og arbeidsmiljø med hensikt å forebygge belastningsplager

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Tillitsvalgte Verneombud- rolleavklaring Samarbeid om medvirkning til å skape en god arbeidsplass Ulike områder samme mål? Skjæringspunktet mellom avtaleverket

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Arbeidsmiljøseksjonen ved St. Olavs Hospital er en bedriftshelsetjeneste som gjerne vil bidra til at arbeidsplassene både blir effektive og en kilde til

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

Energiøkonomisering HELSE BERGEN

Energiøkonomisering HELSE BERGEN HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Ergoterapiavdelinga Energiøkonomisering Hva er energiøkonomisering? Å finne den mest hensiktsmessige bruk av kroppen sin resterende yteevne, sett i forhold til

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek Helse HELSE Innhold FØRSTEHJELP Sikring av skadested varsling Undersøkelse av syk / skadet person Bevisstløs person i bil Hjerte og lungeredning - voksne Hjerte og lungeredning - barn Fremmedlegemer i

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell RH Extend HOVEDKONTOR RH Form AB Vallgatan1, Box 294, 571 23 Nässjö Tlf. + 46 380 55 53 00, Faks + 46 380 182 85 SALG OG UTSTILLING RH Stolen AS Drammensveien 130 B3, 0277 OSLO Tlf. 24 11 73 73, Faks 24

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

MINISTEPPER LA-1525. Bruksanvisning

MINISTEPPER LA-1525. Bruksanvisning MINISTEPPER LA-1525 Bruksanvisning Viktig: A) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-8 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 120 kg. B) Foreldre bør være oppmerksomme

Detaljer

ERGONOMI. for dataarbeidsplass. Follo Bedriftshelsetjeneste as

ERGONOMI. for dataarbeidsplass. Follo Bedriftshelsetjeneste as ERGONOMI for dataarbeidsplass Follo Bedriftshelsetjeneste as Stikkord for en god dataarbeidsplass Veiledning til forskrift om arbeid ved dataskjerm. Arbeidstilsynet, best.nr.540 www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der.

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Den som ikke kan det, lurer seg selv til å tro at han kan hjelpe

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer