Klassisk ærlighet (slik vi liker å tro de gamle tenker) Relativ ærlighet (slik den kloke tenker) Falsk ærlighet (slik den overfladiske tenker)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klassisk ærlighet (slik vi liker å tro de gamle tenker) Relativ ærlighet (slik den kloke tenker) Falsk ærlighet (slik den overfladiske tenker)"

Transkript

1 Metode og pedagogisk opplegg Kommunikasjon er viktig. Spesielt om man har begitt seg ut Det laveste nivået var der hvor selve behandlingen av bygget på en diplomoppgave. Ettersom jeg hadde bestemt meg for ble utført. å ha det gøy, ville det jo være viktig å involvere andre i hva Som student ble jeg tidligere lett forvirret når veiledere jeg holdt på med. pratet fritt i vei om alle muligheter denne problemstillingen Jeg forstod tidlig at det ville bli viktig med et slags apparat gir, eller tegnet opp mulige alternativer basert på mine for å kunne bearbeide de tilbakemeldingene jeg ville få tegninger. Ved å plassere tilbakemeldinger i mellomnivået, eller på høyeste nivå, kunne jeg benytte disse konstruktivt, i løpet av ferden. som et utgangspunkt for min videre bearbeiding av studiet. Selve prosjekteringen i oppgaven ville være min egen sak, Med dette apparatet kunne jeg gå aktivt ut og diskutere min men refleksjonene omkring hva jeg skulle prosjektere, og diplomoppgave. I starten var det naturlig nok mest fokus på refleksjonene omkring hvordan jeg skulle prosjektere ville jeg hvordan jeg kunne organisere prosjekteringen av studiet. Da gjerne drøfte med andre. jeg utviklet teoriene for transformasjon og tingenes kvalitet fikk jeg tilbakemeldinger som gjorde meg trygg på at dette Derfor utarbeidet jeg en kommunikasjonsmodell i 3 nivåer. hva verden er egentlig, fremfor å bli forvirret av dens kaos. var veien å gå, og at formålet med å gå den veien er å se Dette ble etterhvert opphav til diplomoppgavens tema og de Det høyeste nivået var der hvor det å ta diplom, og hvordan man gjør det ble behandlet. Akademisk interesserte forholder seg til de tre bygningene jeg ville teste ut mine påstander på. Det neste nivået omfattet selve temaet for oppgaven, og nivåene som helhet, fra den samme sidelinje som jeg selv konsepter som ligger til grunn for prosjekteringen i det skal presentere oppgaven i fra. laveste nivået. Dette avsluttende studiet ble startet med en samtale med Gunnar Parelius. Mitt utgangspunkt var at jeg ønsket å forstå det jeg arbeidet med. I den forbindelse hadde jeg funnet det naturlig å avgrense oppgaven til ett enkelt objekt. Lage en stol eller et sykkelstativ, altså noe som helt konkret var av denne verden og som kunne vurderes som det det var, og ikke tegne noe som ser ut som. Etter denne samtalen forstod jeg at det vesentlige i mitt utgangspunkt var å begripe hva jeg gjør, samt at det å begripe noe potensielt bidrar til sinnets munterhet. Parelius anbefalte meg Finn Hakonsen som veileder, og noe av det første Hakonsen og jeg gjorde, var å tømme ryggsekken min for gammelt tankegods. Det tok en stund før den var helt tom, for jeg hadde med meg en del tunge nesten ferdige problemstillinger. Nuvel. På den måten startet denne ferden. Dette er en illustrasjon som beskriver nogenlunde hvordan jeg har arbeidet. Det er et øverste nivå der refleksjoner over det å ta diplom hører hjemme, på hvilken måte oppgaven skal gjennomføres, hvilke holdninger jeg har til ting i verden. Det var på dette nivået jeg først begynte å drøfte oppgaven med min veileder, og andre som var personlig interessert i meg og min oppgave. Nivået i midten inkluderer saksforhold som er knyttet til denne diplomoppgaven. Det er her avgrensning av oppgaven, tema, konsepter og hovedgrep diskuteres. I dette nivået kunne jeg trekke inn eksterne rådgivere, i tillegg til veiledere og venner. Resultatene av disse diskusjonene presenteres for det nederste nivået, der konklusjonene blir gitt en konkret form og representativt illustrert. Dette nivået er det som er rettet mot en gitt eller potensiell målgruppe. Vi vil se tankemodellen bli forsøkt gjentatt innenfor det nederste nivået, slik som på disse plansjene. Holdning til å gjøre noe i verden - ønsket om å være aktør Det er forskjeller mellom å vite hva man gjør, Spissformulert: fjerne årsaken til problemene. Når det gjelder spiker og planker, vinduskarmer og dører, å vite hvorfor man gjør det man gjør, og å så er dette elementer av en bygning. For å kunne bygge en gjøre noe uten å vite med hvilken hensikt god dør, er det nødvendig å være interessert i at nettopp man gjør det. I forhold til dette med å være arkitekt kan denne døren blir oppfattet som brukbar å gå igjennom. Så, det være kjekt å ha noe innsikt i ting og gjenstander som hvordan kan man så få klarhet i hvordan man oppfatter sine spiker, vinduskarmer, bygninger og parkeringsplasser. Men omgivelser? det hjelper ikke om man vet at parkeringsplasser 2.40m Påstand: brede, dersom klientens behov er å parkere en panservogn. Et objekt kan ha en overflate, vekt, volum og reelle og Altså, dersom jeg forsøker å komme i en posisjon der jeg virtuelle funksjonelle kvaliteter. føler jeg forstår situasjonen, vil jeg lettere klare å finne Det er minst to måter å kategorisere menneskelagde objekter på, det er; måter å forholde meg til den på. En form for klokskap er å prøve å handle på de som ser ut som det de utgir seg for å være, en måte som reduserer/fjerner kompleksiteten i problemer, fremfor å prøve å løse de som utgir seg for å være noe de ikke er. de som er det de er komplekse problemer. Kategoriene reflekterer henholdsvis Klassisk ærlighet (slik vi liker å tro de gamle tenker) Relativ ærlighet (slik den kloke tenker) Falsk ærlighet (slik den overfladiske tenker) De tanker som tilsynelatende ligger til grunn for slike objekter er: Klassisk ærlighet - materialenes egenskaper blir tatt for gitt, de anses som iboende og disse egenskapene er endelige. Relativ ærlighet - materialene et objekt er bygget opp av er benyttet fordi de har egnede egenskaper, eller har egenskaper som bygger opp om hensikten med å bruke dem i nettopp dette objektet. Hvorvidt et materiale har egnede egenskaper kan avhenge av de muligheter som finnes for å bearbeide materialet, før det inngår som del av vårt objekt. Derav relativ. Et tankerom, og de forskjellige avspeilinger som flate, linje og punkt. Det har vært utfordrende å uttrykke den romlige tankeprosessen lineært, som her i plansjene. Mulighetene for å bearbeide et materiale forandrer seg, på samme måte som tilgjengeligheten av det. Falsk ærlighet - et stabbur av plastbjelker formet som tømmerstokker, og der hensikten er å etterligne tømmerstokker fremfor utnytte plastens potensiale faller inn under kategorien falsk ærlighet. Disse tre kategoriene innlemmer ikke slett byggeri, der planlegging eller tanke på helheten har blitt ignorert. Slikt byggeri er tankeløst, og ofte med hensikt å være en midlertidig løsning på et vedvarende problem. Det er av og til lett å forveksle tankeløst byggeri med overfladisk byggeri. Er forandring mulig? panta rei, alt flyter, sa Heraklit. Aristoteles kom noen hundre år senere og var enig i at det var mye som var i forandring. De gamle grekere undret seg over om det fantes faste punkter i verden, og i hvilken grad man kunne måle forandring. Min undring i dette avsnittet retter seg mot bygninger. Påstand: En gjenstand kan altså sies å ha forskjellig grad av kvalitet, avhengig av hvem det er som bruker den. Dette kalles gjenstandens brukbarhet, og det endres i det brukeren erstattes med en annen. Hvis vi ser på bygninger, kan vi dermed slutte at: Alternativ B: Om brukeren endrer aktivitetene, vil brukerens krav endres, og bygget vil fremstå med nye egenskaper som svarer til de endrede kravene. Et typisk godt eksempel er: et verksted som flytter ut av sin Det som eksisterer har visse egenskaper/kvaliteter. Forandringen av et bygg avhenger av hvilke gamle bygning sentralt i en bysituasjon og ut i perifierien til Egenskapene/kvalitetene er tingenes svar på ytre krav. et nytt lokale, hvorpå det flytter inn et utested som synes Om kravene endres, vil gjenstanden fremstå med endrede egenskaper/kvaliteter. forutsetninger for byggets eksistens som bygningen er helt topp, og som med små ressurser tilpasser bygningen sine aktiviteter. Ettersom jeg har valgt å følge opp en "relativ ærlighet", vil endres. jeg spørre, hvem er det som bedømmer tingen som adekvat? Matrisen til over til høyre antyder to løsninger: Enten å forandre bygget, eller å forandre bruken av det. Typisk dårlig eksempel er: bryggebygninger i Trondheim der Det som eksisterer har visse Diagrammet viser hvordan brubarheten synker, når bygget handels- og lagervirksomhet opphører, og det bygges egenskaper/kvaliteter for brukeren. ikke endres. boliger etter beste forgodtbefinnende (les; slett byggeri) Egenskapene/kvalitetene er tingenes svar på ytre krav satt av brukeren. Alternativ A: uten tanke for det potensiale som ligger i eksisterende bygning. Om kravene endres, vil gjenstanden fremstå Om ikke bygget svarer til kravene, vil det være en naturlig med endrede egenskaper/kvaliteter for følge å foreta en vesentlig forandring av bygget, eller flytte Som konklusjon til overskriften, Er forandring mulig?, kan brukeren. brukeren til et nytt bygg, som svarer til kravene. vi dermed svare ja, det forekommer. Aktivitet før: A Aktivitet nå: mer A Fremtidig aktivitet (alternativ A): enda mer A Fremtidig aktivitet (alternativ B): B Krav før: a Krav nå: aa Fremtidige krav (alternativ A): aaa Fremtidige krav (alternativ B): b Egenskaper før: ok Egenskaper nå: ikke ok Fremtidige egenskaper (alternativ A): slett ikke ok Fremtidige egenskaper (alternativ B): ok Kravene er betinget av den aktiviteten som brukeren ønsker å utføre. Brukbarheten er betinget av hvordan egenskapene svarer til kravene. -z -x -y brukbarhet før nå aktivitet fremtid Areal: tingens egenskaper Over: diagram som illustrerer forholdet mellom brukers syn på bygningens brukbarhet og brukers aktivitet, dersom bygningen ikke endres. tid 1+1=3 Plansje 1 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

2 Tema; kreasjon,re-kreasjon eller eksplosjon? et spørsmål om skapelse, gjenbruk og omgang med eksplosiver Plansje 1 har dreid seg om refleksjoner som oppstod som Ut i fra disse observasjonene konkluderer jeg slik; Dersom vi ser på eksisterende bygninger som et potensiale, følge av mine egne interesser og forutsetninger, kombinert med samtaler jeg hadde med mine veiledere og andre interesserte. Nå stiger vi ned på nivå II, der tema, generelt kon- bygninger utsettes for forandring etter at de er bygget. uavhengig brukere, og så tenker oss en videreutvikling som er tilpasset potensialet inkludert brukerne, så begynner det å bli på tide med en illustrasjon. Apollo-rakettene bragte en sept og forskjellige hovedløsninger presenteres. Siden det Ikke bare forandring grunnet slitasje, men også grunnet i at rekke astronauter til månen. Siden ble det mer populært konkrete konsept og hovedløsninger ligger så tett knyttet til bruken av dem endres. Enten fordi brukerne endres, eller med satelitter, og vedlikehold av dem. Behovet var der for nivå III blir disse presentert på senere plansjer. fordi det blir fler av de samme brukerne. farkosten vi kjenner som romfergen. En titt på illustrasjonen I noen situasjoner kan det være slik at brukerne gjerne ville til venstre illustrerer poenget mitt. Teknologien i rakettene Jeg har registrert følgende: flyttet til et nytt bygg, men ønsker å være på geografisk samme sted. I slike situasjoner er rivning av eksisterende blir benyttet sammen noe helt nytt, nemlig et lite fly og en stor drivstofftank. Fra å være gamle og lite brukbare, får Mange kjøper, utvikler og leier ut/selger fast eiendom. bygg en naturlig løsning, fremfor å bruke ressurser på å rakettene en oppgave de behersker, og samtidig kan rom- Det har vært fremmet seriøse forslag om å lage opera inne utbedre det bygget de har. fergen utvikles til det den skal beherske best; transportere i en gammel stasjonsbygning, sentralt i Oslo. Det rives høyhus på Majorstuen, for siden å bygge opp noe ganske likt. Gamle skipsverft blir utesteder og kjøpesenter. Siloer for korn blir studenthybler (svært poetisk). Mobiltelefoner ligner ikke de gamle sveiveapparatene. I et ressursperspektiv synes dette å være en dårlig løsning. I tillegg finnes det mange gamle bygninger fra etter krigen som står og er ganske elendige. Potensialet for utvikling er stort. Så jeg tenker, i lys av teorien om forandring, kan det være mulig å kombinere A og B? Altså, ved å innføre en slags katalysator? Problemer som løses ved multiplikasjon ting ut i bane rundt jorden, eller hente dem ned igjen. I forhold til bygninger innebærer dette å finne ut hva bygningen opprinnelig var ment for, og så se på behovene, og så optimalisere bruken av eksisterende bygning, samtidig som man bygger nytt for nye behov. Problemer som løses ved subtraksjon Oppgavens avgrensning Til oppgavens tema; transformasjon, presenteres nå oppgavens geografiske avgrensning; Sentralbyggene på Gløshaugen. Tankegodset i forbindelse med 1:1 tok jeg med meg videre. Utfordringen blir å få oversikt i en kompleks situasjon, og søke å bruke tankegodset for å finne en strategi for gjenbruk av sentralbyggene. Romfergeanalogien er videreføres slik: de to høyblokkene anses i dag for lite egnet for nåværende aktivitet, og oppleves i tillegg som i relativt dårlig stand. I forhold til problemstillingen nevnt tidligere foreligger det vanligvis to alternativer, vesentlig forandring av bygget, eller (rivning for) å bygge nytt. Mitt forslag går som nevnt ut på å både optimalisere, og å bygge nytt. En konsekvens av dette er å transformere høyblokkene fra å være to selvstendige høyblokker med perifere støttefunksjoner, til å bli to satellitter til et tredje bygg. Bildet til høyre illustrerer noe som vises godt på tegningen over: det er ikke lett å ta bilde av sentralbyggene lenger. Det er blitt så mange bygninger rundt, at det å gå til fots og forsøke å få oversikt er vanskelig. Så det med trærne var det mest oversiktlige. Tegningen over viser første byggetrinn, og motivet er fra omtrent der jeg stod og tok mitt bilde. I 1963 var det ikke fullt så kaotisk på Gløshaugen, og hr. Professor Karl Grevstad (arkitekten) hadde planene klare for videre utbygging helt frem til det antatt rivningsklare hovedbygget. Uvitenskapelig analyse av forsøksobjektet en deltakende observasjon i og omkring sentralbyggene på Gløshaugen Under, bilder som illustrerer (1) en trapp, (2) ett av sentralbyggene bak det gamle kjemibygget, (3) en person som foretar en dristig handling (han tar snarveien ut økonomiinngangen), (4) et bilde fra inngangen han gikk inn, (5) hindrene han passerte, (6) en mulig årsak til at han måtte videre, (7) en av hovedferdselsåren mange sideavdelinger, (8) en annen åpning langs hovedferdselsåren Registrerte kvaliteter; Generell misnøye med å ha kontor i sentralbygningene. De jeg har snakket med (av de akademisk ansatte) har i det store og hele uttrykt en generell negativ holdning til det å oppholde seg i sentralbygningene. Fellestrekk for sutringen har vært: Små kontor For varme kontor (sentralbygg 1) For kalde kontor (sentralbygg 2) Dårlig kapasitet på heis Av spesielle utsagn: én ville gjerne ha sprengt vekk den andre høyblokka, for å få utsikt til byen en annen kjente en som likte godt å stå i heiskø, for han ble da kjent med nye mennesker én likte seg godt, men vedkommende holdt til i et lite institutt, som i helhet holdt til i en av sidefløyene i høy- blokkene to med kontor mot syd poengterte varierende klimatiske forhold, fra svært varmt om vinteren til enda varmere om sommeren, ved sol (dog ikke et problem som inntreffer særdeles ofte) Som en kommentar til små kontor, erfarte jeg at det faktisk bare er fakultet for arkitektur sine institutter som har laget kontorene sine enda mindre, ved å lage en intern korridor på innsiden av den offentlige korridoren... Da første byggetrinn ble reist, valgte man å legge den fasaden med mest glass mot syd. Derfor klager folk over varme kontorer. I neste byggetrinn ville man unngå dette, så man speilvendte planen i høyblokka. Hvilket medførte at folk nå klager over kalde kontor... En anekdote til generell misnøye er en liten aksjon en rekke studenter gjorde på slutten av det hemningsløse 60-tallet. De var generelt misfornøyd med tilstanden i, over, rundt og i mellom sentralbygningene og ønsket vel helst at det hele ble revet til fordel for en (antar jeg) mer flat planstruktur. For å understreke bygningenes ubrukelighet, sier historien, plasserte de ut bøtter som skulle samle opp vann som lakk fra takene inne i lavblokkene. Det gikk visst så langt at de fikk målgruppen til å tro på det, selv om det i ettertid ble klart at bøttene ble fylt med rent vann fra springen. Uoversiktlighet Fra den samme gruppen jeg har hatt samtaler med har jeg registrert noen punkter som går på uoversiktligheten i området rundt og inne i sentralbygningene. Registrerte oppfatninger om årsaker til rotet: akkumulerte midlertidige løsninger bygningenes generelle arkitektoniske uttrykk (du ser ikke forskjell på lavblokka eller høyblokka fra stripa, f.eks) mangel på overordnet styring generell mangel på holdninger til de bygde omgivelser En anekdote i denne sammenheng er at en spøkefugl i sin tid hang opp et skilt på heisdørene i sentralbygg 1 med teksten: I ustand, bruk den andre heisen. Hvilket visstnok medførte at opptil flere, trolig noe fortumlet, ruslet nærmere 40 meter bort i gangen, før det gikk opp for dem at dette vel og merke ville føre dem til den riktige etasjen, men i feil bygg... Studenter I tillegg har de fleste nevnt eller bekreftet at det generelt er stor mangel på møte- og grupperom for studentene. 1+1=3 Plansje 2 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

3 -x 1 Situasjon og hovedgrep Bygningene Opprinnelig situasjon. Mørk farge markerer første byggetrinn, og omrisset er av neste byggetrinn. 3. byggetrinn er ennå ikke realisert. 1.1 Premisser Sentralbygg I Sentralbygg II Sentralbygg 1, med lavblokker på hver side, ble oppført i Arkitekt Karl Grevstad hadde planene klare for ytterligere en blokk, som vi kjenner som sentralbygg 2, og en tredje litt lavere blokk der han så for seg restene av gamle kjemi. Den gang, på 60-tallet la man generalplaner når man skulle bygge, og ville man til månen, så reiste man dit. Etter den gang begynte man å legge ikke fullt så militært assosierte planer, og resultatet ble en rekke hastesaker som i første rekke gikk ut på å dekke små enkeltinsitutters og fakulteters vekslende behov, ved å bygge på de gressflekker som var ledige. Bygningene fremstår som en rekke høyblokker og lavblokker som er tilknyttet en lang gate. nåværende bevegelse ønsket bevegelse 1.2 Innganger Alle inngangene til bygget er i dag likeverdige. De fungerer utmerket til å mate den lange innvendige gaten med mennesker. I forhold til opprinnelig planløsning i høyblokka har ene i 1. etg. helt overtatt de arealene som før fungerte som aula. Behovene for funksjonene som er der aksepteres. For å rydde opp i situasjonsmessige forhold må likevel noe gjøres. De to adkomstsonene i mellom høyblokkene og midterste lavblokk blir endret, med inngang fra hver side, slik at publikum har anledning til å gå inn i bygget, krysse den innvendige gaten og gå rett ut igjen. (snarveier er viktig). ny bevegelse +z +y +x y 1+1=3 Plansje 3 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

4 2 Bygget Det er behov for 1. undervisnings- og grupperom for studenter og ansatte. 2. å gjøre bygningene mer oversiktlige 3. øke fremkommeligheten rundt i bygningene 2.1 Premisser opprinnelig nå inngrepet Sentralbyggene ble oppført for å dekke behov som ville oppstå når NTH begynte å ta inn flere studenter. Dette var midt på 50-tallet, og landet Norge satset på forskning, og uttrykte behov for avansert arbeidskraft. For avdelingene Bygg, Elektro og Maskin så man for seg å øke det årlige samlde opptak til 100 studenter. I ettertid er opptak på 100-vis studenter noe som skjer ved hvert enkelt fakultet (tidligere: avdeling, og det er i dag ca 9 fakultet som holder til på gløshaugen) og det har naturlig nok blitt kapasitetsproblemer på Gløshaugen som følge av dette, som er blitt forsøkt løst ved å addere nye bygninger. Problemet er at det ikke alltid er plass til å bygge ut like i nærheten av de eksisterende bygg. Dermed har mange fakulteters institutter blitt spredt rundtomkring. I denne oppgaven viser jeg en strategi for gjenbruk. Case: 1. etg sentralbygg 1 og 2. Disse to byggene var opprinnelig optimalisert for kontorer til vitenskapelig ansatte, og deres administrasjon. Senere har organiseringen av institutter og fakulteter endret seg. I tillegg har arbeidsformen til de vitenskapelig ansatte, og deres administrasjon (eller omvendt...) endret seg fra i stort grad å være individuell til å bli gruppe-basert. Disse endringene har foregått uten at noen har gjort noe (fornuftig) for å tilpasse bygningen endringen av brukernes behov. Som følge av økt studenttall har en rekke rom blitt avsatt til arbeidsrom for studenter på høyere årskurs. Dette har ført til at heisenes kapasitet er sprengt, samt at instituttene ikke har mulighet til å skalte og valte med arealer til eget bruk akkurat som de vil. Studentene hadde opprinnelig sine rom i 2. etg i lavblokkene, med auditorier i 1. etg, der de møtte sine forelesere. Den gang, på tallet, var den vanlige studieformen å sitte på rad og rekke i 2. etg og tegne, for så å gå ned i 1. etg og delta i en forelesning. Dette er spekulasjon, 2. etg men jeg vil også tro studentene etter forelesning gikk i kantinen, spiste en bedre middag med kanskje en pils, og en sigar etterpå. Evt. stod i aulaen (underetg. i hver høyblokk) og diskuterte politikk og vitenskap. I dag er studieformen i stor grad oppgavebasert, eller den er i ferd med å bli det. Studentene gjør oppgaver i grupper, og lærer seg gruppesamarbeid. Forelesninger i store auditorier (for ditto store mengder studenter) forekommer, men stadig flere vitenskapelig ansatte foretrekker i større grad å følge opp hver enkelt student, eller en gruppe studenter i form av seminarer og individuell veiledning. intern korridor offentlige arealer/ferdselsåre studenters arealer vitenskapelig ansatte m/adm er publikumsadkomster vertikal kommunikasjon Gaten som går igjennom alle høy- og lavblokker er hovedferdselsåren (også kalt flystripa, trolig fordi den er over 140 m lang, og kantinen i enden ble kalt hangar'n. At Studentsamskipnaden nylig endret navnet til "Eplet" viser tydelig den generelle mangel på stedsforståelse). Arkitekt Grevstad ble ansett som flink på området internkommunikasjon. Til tross for den voldsomme økningen av daglige brukere, synes "stripa" å være dimmensjonert for bruken, hadde det ikke vært for studentens sosiale behov. Ikke sjelden kan man se grupper av mennesker som står i klynger utenfor auditoriene og snakker om hvordan de skal finne frem til det eller det rommet, evt. hva de opplevde i helgen, og hvor de skal gå ut og drikke pils. Som følge av dette (gruppedannelsen) blir det kø, og kaos og uakademisk knuffing for å komme rundt. Det er riktignok to etasjer med "stripe", men det ser ut til at ingen generell etg bruker den mindre befolkede ferdselsåren i etasjen over. Trapper opp til korridoren i 2. etg ligger i samme volum som de respektive inngangene. 1+1=3 Plansje 4 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

5 2.2 Overordnet planløsning Nye studentrelaterte arealer legges til 3-4 nye etg. over lavblokka i mellom sentralbyggene i form av grupperom og mindre, individuelle arbeidsrom. Ny intern vertikal kommunikasjon legges til de to mellombyggene i mellom lavblokka og høyblokkene.. Høyblokkenes interne offentlige korridorer gjøres om til interne private/halvprivate korridorer, ved å legge offentlig korridorvirksomhet til arealer i det nye volumet over inngangspartiet. Instituttenes resepsjon legges som kontrollpunkt i mellom offentlig og halvprivat areal, og det legges inn gruppe/møterom i det offentlige arealet for hver av høyblokkens etasjer. 2.3 Kommunikasjon Horisontalt: Offentlig gjennomgangstrafikk vil foregå på tvers av "stripa" via inngangspartiene. Intern trafikk skjer langs "stripa", i hovedsak slik som i dag. Det etableres en sone på hver side av "stripa", i dag benyttet til oppbevaringsbokser, til vertikalt fotgjengeri. I 1. etg blir denne sonen som en "arkade", i forhold til hovedåren "stripa". I nybygget over lavblokka blir hovedferdselsåren i tilsvarende retning som "stripa", og knytter sammen sentralbygg 1 og 2 opp til 6. etg. Vertikalt: Eksisterende heiser i høyblokkene vendes 180 grader, og adkomst til de forskjellige etasjene flyttes til nytt offentlig areal i mellombygget, bygget mellom de respektive høyblokker og lavblokka. Ferdsel opp til korridor i 2. etg flyttes fra inngangsparti til selve "stripa" som gjennomborer lavblokka, og det blir trapper videre opp igjennom nybygget over lavblokka. 2.4 Arealdisponering Sentralbygg (1 og 2) 1. og 2.etg: generelle er Sentralbygg (1 og 2) etg: Kontorer for vitenskapelig ansatte og deres administrasjon Lavblokk 1. etg.: Auditorier Lavblokk 2. etg.: Bibliotek, hovedkantine, studentdrevet aktivitet Lavblokk 3. etg.: vrimleareal, undervisningsrom, grupperom, utendørsareale Lavblokk etg.: øst:arbeidssaler, grupperom, vest: enkeltkontorer for studenter Lavblokk 7. etg.: Utendørsarealer, café/bar festlokaliteter. Mellombygg nord og syd etg.: Inngangsparti og vrimleareal. Mellombygg nord og syd etg.: møteromsfasiliteter for vitenskapelig ansatte, resepsjon/kontrollpunkt, heis 2.5 Utforming av volumer/romdannelser Lavblokken fremstår i dag som et volum med lav høyde og kvadratisk grunnflate, høyblokkene som relativt slanke prismer med markerte skiver på kortsidene. Med utgangspunkt i lavblokkens rominndeling, ser man at den egentlig er bygget opp av to prismer, med en gjennomgående korridor i mellom dem. Denne delte strukturen legges til grunn for volumene som legges til i form av et nybygg. Dette artikuleres i eksisterende bygg ved å etablere fri sikt opp gjennom etasjene, fra "stripa". Hovedgangsonene er flyttet til siden for dagens gangsone i 1. og 2. etg, noe som gir mulighet til å lage åpninger i horisontalflatene i mellom de to hovedvolumene. Lavblokkens nye volum mot øst får grunnform som ett prisme, mens volumet mot vest utformes som to to-delte lameller med et åpent rom i mellom. Fra denne siden vil det slippes inn lys til midtsonene i nybygget, og eksisterende gangsone i lavblokka. Mellombyggene vil som volumer støtte seg til eksisterende høyblokker, og fremstå som transparente mot nord og syd. 1+1=3 Plansje 5 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

6 3. Byggteknisk 3.1 Generelt Grunnen sentralbyggene er oppført på er målt til å ha følgende lagdeling: De fem øverste meter under terreng består av silt (finfin sand). Under siltlaget er det sand til meter under terrenget, videre 3-4 meter silt og fra meters dybde siltig kvikkleire. Lagdelingen er oppadstigende fra vest til øst. Ut i fra dette anses grunnen for å være uproblematisk, annet at man må ta høyde for setninger. 3.2 Nytt/ eksisterende Det har vært påpekt problemer i forbindelse med overopphetede professorer i sentralbygg 1, og kjølig administrasjon i Sentralbygg 2. Bygningene har en svært forskjellig klimatisk situasjon. Ved å bygge over lavblokkene kan man dra nytte av nytt lufteanlegg. I utgangspunktet forslår jeg overtrykk (blå stolper)i midten av lavblokka og undertrykk (røde stolper) ute i sidefløyene. Videre gir dette en mulighet til å utveksle varme/kulde mellom sentralbygg 1 og 2, da disse byggene ofte luftes med vinduer, uansett. Etablerer man et undertrykk/overtrykk, i nybygget over mellombygget (røde smale stolper) bør det være mulig å sende varm luft fra den ene til den andre, eller kald luft fra den andre til den første. På eksisterende høyblokker er det anvendt 9,5 meter lange slapparmerte betongpeler med tverrsnitt 25x25cm, hver med pelelast på 40 tonn. Lavblokkene er fundamentert på vanlige banketter. Settningene til byggene har frem til nå vært mindre enn det i sin tid ble antatt. Nybygg over lavblokk fundamenteres innvendig (med hydraulisk assistanse) fra kjeller, og på utsiden inntil bygget. 3.3 Bærekonstruksjoner Med utgangspunkt i høyblokkenes kortvegger, plasseres en skive på hver kortside av lamellene. Disse virker avstivende og er oppleggsflate for dekker. Bygniningen for øvrig er en lett stålkonstruksjon. På grunn av skivenes bredde vil man kunne velge flere konstruktive løsninger for hovedbæringen. Man kan velge det gamle skolesløyd-prinsippet (når du bygde settehylle, og brukte veldig mye spiker), og ha godt armerte betongdekker, assistert av ståldragere. Man kan også avstive med vertikale skiver som da vil kunne fungere som vegg. Dekkene inne i den nye stripa henges på skivene innvendig, og kan avstives i forbindelse med tverrpassasjer øst-vest. 3.5 Brann Rømming fra høyblokkene skjer via eksisterende trapperom fra 13. til 7. etg. Fra 6. og ned kan også rømning skje via nybygg over lavbygget. Hvert av de to hovedvolumene i nybygget over lavblokk utføres som egne brannseksjoner, med rømning ut i eksteriør branntrapp. Sirkulasjon i vertikalplanet. Å flytte en som kantina til 2. etg. kan være ett av flere tiltak for å drive publikum opp og rundt i bygget. Kantinens nåværende arealer kan benyttes til er som verksted for arkitektfakultetet, f.eks. Utearealene over lavblokkens 2.etg. kan da benyttes i forbindelse med kantinen, til uteservering eller liknende. De samme utearealene flytter bakkeplanet 3 etasjer opp, hvilket gjør at den som sitter i 4. etg. likevel er kun noen trappetrinn fra litt frisk luft. Stripa er i dag ofte som en motorvei med kontinuerlig kø. Ved å benytte hele det tilgjengelige gulvarealet som ikke er auditorier, for å åpne gulvene oppover i etasjene, vil dette bidra til å trekke publikum oppover i etasjene. Den nye stripa blir derfor som den aulaen som en gang var i bunnen av sentralbygg =3 Plansje 6 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

7 Strategien i plan og snitt (kort oppsummering til glede for nye lesere) snitt A-A Premisser: Brukerne forandrer seg -i mengde -aktivitet Bygningen forandrer seg -forfall grunnet slitasje -brukers endringer I "case gløshaugen" har bruker lagt en "klassisk ærlighet" til grunn for sine forandringer. Dette synes i at forandringene ofte har vært ansett som midlertidige, og at det samtidig er valgt løsninger som ikke har søkt å utnytte bygningenes potensiale. Problem, analyse og tiltak: Når opptakene av studenter økte, løste man kapasitetsproblemene ved å bygge nye bygg til enkelte fakulteter og institutter, og så flyttet enkelte av deres studenter inn i de tidligere lokalene i høyblokkene i stedet. Studentenes forflytning til og fra forelesninger fører til større kapasitetskrav til heis. De instituttene som ikke ble flyttet, har også vokst. Fra å være i hver ende av korridoren, fyller nå et institutt som byggekunst to etasjer, mens mange er begrenset til en etasje. A Arbeidsformen til lærere og vitenskapelig ansatte har forandret seg fra hovedsakelig selvstendig arbeid, til komitéarbeid og arbeid i grupper. Til disse aktivitetene trenger man mer enn celle-kontorer. Studentenes studiesituasjon er i mye større grad enn før også preget av gruppearbeid og seminarer, i tillegg til selvstendige studier. Til dette er ikke lenger det gamle "tegnesalsprinsippet" med 60 pulter på rad og rekke noen god løsning. åpent ned åpent ned Tiltaket som iverksettes må sørge for å øke brukbarheten i sentralbyggene, og gi rom for flere fellesrom, møterom, auditorie kjøkken grupperom for studenter og vitenskapelig ansatte. auditorie Dette gjøres ved å: (fire bygninger: nybygg, mellombygg, lavblokk og høyblokk) spise Flytte studenter ut av høyblokkene og inn i auditorie et nytt bygg over lavblokka. auditorie studentpolitikk studentpolitikk studentpolitikk I mellom høyblokkene og lavblokka (med det nye bygget) bygges to mellombygg inntil åpent ned åpent ned eksisterende heis- og trappekjerne. Høyblokkenes offentlige korridorer forandres til interne, og tilgangen til hver etasje forgår via et kontrollpunkt fra mellombygget. Møteromsfasiliteter legges hit. <-1. etg 2. etg-> Konsekvens av tiltak: Instituttene kan operere fritt i hver etasje, innenfor høy- A blokkens skiver. Det er også videre potensiale for å disponere flere etasjer over hverandre, lage hull i dekkene for intern flyt opp og ned innenfor "kontrollpunktet". Instituttenes respepsjon ligger ut mot studentene/publikum og blir lettere å finne frem til. Nybygget kobler sammen høyblokkenes etg. og gir flere alternative ferdselsårer frem og tilbake mellom høyblokkene, og de forskjellige etasjene. Dermed reduseres behovet for heis i for de som holder til i disse etasjene. Studentene er i også flyttet ut av høyblokkene, hvilket bidrar til å frigi heiskapasitet. Om man likevel skulle måtte vente på heisen er det en utsikt å hvile øynene på. Studentene får adekvate oppholdsrom og arbeidsforhold, og vil lettere finne frem til sine institutter og fakultetskontorer. 1+1=3 Plansje 7 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

8 vitenskapelig ansatte resepsjon/ kontrollpunkt møterom ansatte uteareale i 6. etg uteareale i 3. etg overlys overlys uteareale i 6. etg møterom ansatte resepsjon/ kontrollpunkt gangbro åpent areale tilpasset prosjektarbeid i grupper med vitenskapelig ansatte. åpent ned vitenskapelig ansatte generell etg 7-13 resepsjon/ kontrollpunkt møterom ansatte uteareale på toppen av Sentralbygg 2 arbeidssal arbeidssal uteareale i 3. etg grupperom uteareale i 6. etg uteareale i 3. etg uteareale i 6. etg overlys utendørs ferdselsåre i 7. etg overlys arbeidssal arbeidssal møterom ansatte resepsjon/ kontrollpunkt generell etg 3-6 Alle tegninger 1:400 (i A1, 1:800 i A3). Nord er mot toppen av arket. Blå-grønn i planene antyder at du ser gulvet i etasjen under. Stiplede linjer viser noe som er i etasjen over. Takplanen til høyre er 1:800 (i A1, 1:1600 i A3). 1+1=3 Plansje 8 En diplomoppgave om å finne ut av ting.

Er forandring mulig? Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, 2001.

Er forandring mulig? Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, 2001. Er forandring mulig? grublerier omkring kreasjon, re-kreasjon og gjenbruk i arkitekturen. Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, 2001. student: Christian Celius Bjørvik

Detaljer

Christian Celius Bjørvik, arkitekt@mac.com, 90607113

Christian Celius Bjørvik, arkitekt@mac.com, 90607113 hristian elius jørvik, arkitekt@mac.com, 906073 Interiøroppgave,. årskurs. ruppearbeid, mye arbeide og diskusjon i modell :0. Romprogrammet var å lage en resepsjon for en skipsreder, der en trapp var det

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

ROM FOR ALLE PLANUTVIKLING

ROM FOR ALLE PLANUTVIKLING ROM FOR ALLE PLANUTVIKLING SKISSESTADIE Vi startet med ulike former på grunnplanet, og jobbet videre med versjon 6. Vi tok utgangspunkt i skissene og begynte å jobbe i 3D-modellen for å finne ut hvilken

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen Atlaset har denne dyden: det viser formen til byer som ennå ikke har hverken form eller navn Italo Calvino, Usynlige byer Et så vakkert sted som dette kan vanskelig forbedres ved å bygge noe der. Og når

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

S T. JA KO B S P L AS S 9 INNLEDNING S K I S S E P R O S J E K T. manthey kula 14. februar 2014

S T. JA KO B S P L AS S 9 INNLEDNING S K I S S E P R O S J E K T. manthey kula 14. februar 2014 S T. JA KO B S P L AS S 9 INNLEDNING N y e l o k a l e r f o r : R e g i o n s ko n t o r, K r i m i n a l o m s o r g e n r e g i o n v e s t H o r d a l a n d f r i o m s o r g s s ko n t o r B e r g

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 KALVSKINNET Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/134 403/248 403/43 403/238 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

Prosess. Masteroppgave høst 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Prosess. Masteroppgave høst 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Prosess Masteroppgave høst 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 2 Innhold Innledning Oppmåling og registrering Adkomst og kommunikasjon Prinsipp - snitt i bygget Nivåer og ramper Siloen - hva kan den være?

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KALVSKINNET Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/134 403/248 403/43 403/238 AskeladdenID: 175071 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen ARKITEKTUR 6 / 2014 MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen PROSJEKTBESKRIVELSE / Vi har hatt en arkitektonisk intensjon om å skape

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Prosessbok: Senter for kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus

Prosessbok: Senter for kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus Prosessbok: Senter for kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus Diplomoppgave ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo Høst 2012 Bård Lindqvist Prosessbok: Senter for kreftpasienter ved Haukeland

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Byggeinstruksjon Tekst & bilde: Anna www.godastunder-tokigaideer.blogspot.se

Byggeinstruksjon Tekst & bilde: Anna www.godastunder-tokigaideer.blogspot.se Byggeinstruksjon Tekst & bilde: Anna www.godastunder-tokigaideer.blogspot.se Bygg Annas utekjøken Et byggverk som inspirerer. Bygg ett stilrent utekjøkken! Hjemmefikseren Anna gir deg sine tips: Vi har

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor

Detaljer

I sammendrag fra forhåndskonferanser 16/8449 og 18/10286 skriver Tønsberg kommune:

I sammendrag fra forhåndskonferanser 16/8449 og 18/10286 skriver Tønsberg kommune: 23.12.2018 MERKNADER - NABOVARSEL Tiltakshaver: Ingvild og Jan Hagfors Greve / BITS Ark. & Ing. AS Undertegnede: Øyvind Hegrenæs, Mistelteinen 46 Oppsummering av merknad: I sammendrag fra forhåndskonferanser

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Slik får du et ryddig og harmonisk hjem

Slik får du et ryddig og harmonisk hjem Slik får du et ryddig og harmonisk hjem Her er mine beste råd og tips når det gjelder Feng shui og rot. Hva gjør ROT med oss? Problemer med å TENKE KLART? Har du MYE å gjøre? Alltid noe som «HENGER» over

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"

Newton Camp modul 1190 Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015 Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I disse aktivitetene skal vi se på hvordan luft kan brukes på ulike metoder til å forflytte

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Refleksjonsnotat for oktober 2013 Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 20.10.2009 Kapittel 3... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 -... 3 Vinduer... 3 Gitter posisjonering... 4 Hvordan ser fasaden ut?... 5 Lukkevinduer... 6 Relativ posisjonering... 7 Se på 3D-modell...

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager

Detaljer

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning NÆRINGSTORGET ÅFJORD kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning moderne bygg med godt inneklima lokaler kan tilpasses kundens ønsker og behov innflytting fra Q4 2015 moderne

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Samarbeid mellom kommune, Folkeregisteret og Posten

Samarbeid mellom kommune, Folkeregisteret og Posten Adresseforum 2013 Samarbeid mellom kommune, Folkeregisteret og Posten Iren Nitter Pallesen Geodata, Stavanger kommune Inspirert på fjorårets samling Satte i gang et fulltidsprosjekt; Kvalitetskontroll

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NRK MARIENLYST Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 46/107 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 9903241 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

En stor u-profil i betong løfter rommene opp slik at de får utsikt over det originale hotellet. mur+

En stor u-profil i betong løfter rommene opp slik at de får utsikt over det originale hotellet. mur+ En stor u-profil i betong løfter rommene opp slik at de får utsikt over det originale hotellet 32 UTVIDELSE AV ENERGIHOTELLET Nesflaten, Suldal ARKITEKT: LIE ØYEN ARKITEKTER V/ TAI GRUNG Tekst: Tai Grung

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer