PROSJEKT HELSEBYGG KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013

Transkript

1 PROSJEKT HELSEBYGG KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1.0 Sammendrag og hovedkonklusjon Bakgrunn, mandat Kapasitetsbehov Løsningsforslag / reguleringsforhold Utbygging Ullerud alt. C byggetrinn C Drift og kostnader Vedlegg 23

3 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Sammendrag og hovedkonklusjon INNLEDNING I økonomisk handlingsprogram er det vedtatt at prosjekt Helsebygg skal gjennomføres innenfor planperioden. Prosjekt Helsebygg ble sist behandlet i formannskapsmøte 8. juni 2011 (jf sak 54/11) der saken ble vedtatt utsatt. Siden den tid er en del forutsetninger blitt endret. Hjemmesykepleien og praktisk bistand har fått nye lokaler i Grenåveien, ressurssenter psykisk helse har fått nye lokaler i murhuset, de praktiske konsekvensene som følge av samhandlingsreformen er blitt mer tydelige og det er blitt utviklet en kommunestyremelding om utvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester. På dette grunnlaget er det behov for en ny og helhetlig gjennomgang av hvordan helsebygget bør innrettes for å sikre en trygg, sikker og kostnadseffektiv tjeneste som tilfredsstiller de fremtidige behovene. Innledningsvis er det derfor blitt gjennomført en konseptstudie der mål, ambisjoner, krav, behov og forventninger avklares. Hensikten med en konseptstudie er å fremskaffe et beslutningsgrunnlag der det kan gjøres reelle valg mellom alternative løsninger basert på kvalitetssikret kunnskap om konsekvenser av valgene og hvilket innebærer at: - konseptuelle valg er godt forankret i vedtatte planer for utviklingen av kommunens helse- og omsorgstjenester - flere alternative, prinsipielle løsninger/muligheter blir vurdert og at vurderinger og valg er forankret i behov, mål og rammer. Alternativene skal være reelle og skal kunne skilles klart fra hverandre. - tid og ressurser til utredning og planlegging benyttes bare til et prosjekt som skal gjennomføres - skjerme detaljplanlegging/prosjektering og gjennomføring av prosjektet mot kostbare endringer, som skyldes manglende avklaringer på politisk og administrativt nivå - opprettholde frihet til å endre innhold og omfang så lenge som mulig, og til å gjøre alternative vei valg mens kostnadene for endringer er lave. I konseptstudien har man vurdert potensialet for utbygging av kommunens tomter i Ullerudområdet og hva totalbehovet for helse- og omsorgslokaler vil være frem til Deretter er det blitt foretatt en vurdering av hva som bør investeres i fase 1 slik at behovet frem til ca blir ivaretatt. Det er forutsatt at investeringen i fase 1 innebærer at Grande som sykehjem kan avvikles og arealet frigjøres til annen bruk. Konklusjonene fra denne fasen vil danne grunnlag for utvikling av detaljplan for området. Dersom fremdriftskravet skal imøtekommes må en slik detaljplan måtte behandles uavhengig av områdeplanen som er forutsatt utviklet for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke (jf vedtak ifm ny kommuneplan). I forbindelse med utviklingen av konseptstudien er det blitt gjennomført to temadiskusjoner (henholdsvis april og juni) i hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, eldrerådet og i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innspillene fra disse temadiskusjonene er søkt i størst mulig grad å bli ivaretatt. Side 1

4 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 For å komme videre i prosessen med helsebyggprosjektet forutsetter det nå at et konseptvalg blir tatt. Denne rapporten søker å gi et underlag for beslutning av de prinsipielle faktorer som har betydning for videre gjennomføring av prosjektet. Når konseptvalg er tatt vil det bli igangsatt et skisseprosjekt for det alternativet som besluttes videreført parallelt med utvikling av detaljplan. I skisseprosjektfasen vil et endelig rom- og funksjonsprogram (detaljert beskrivelse av hva som skal bygges) bli endelig stadfestet. Skisseprosjektet visualiseres ved skissetegninger og det utarbeides en beskrivelse av prosjektets risikofaktorer og usikkerheter, samt at det etableres en kalkyle for gjennomføring av forprosjekt og hovedprosjekt. Basert på de tilbakemeldinger som er gitt fra kommunens politiske og administrative nivå anbefaler Jostein Rønsen arkitekter at konsept jf. alternativ c velges. Gitt at man ønsker mesteparten av utviklingen av nye sykehjemsplasser på Ullerud og det er kun de arealer som er koblet til Ullerud sykehjem og Ullerud bofellesskap som kan benyttes, betyr dette at det må tillates en meget høy utnyttelsesgrad på den aktuelle tomten. Første byggetrinn (C1) vil bli omfattende fordi en må utnytte denne delen av tomta best mulig. For å få til et best mulig konsept bør man bygge ut byggetrinn (C1) i 4 etasjer for ikke å få problemer med år nå målet om full sykehjemsdekning på Ullerud frem til Ved denne løsningen vil man kunne få dekket behovet for sykehjemsplasser helt frem til ca For ivaretakelse av tilstrekkelig antall parkeringsplasser må det bygges parkeringskjeller i det første byggetrinnet. Det vises til rapportens vedlegg for nærmere beskrivelser. Det første byggetrinnet med 107 sykehjemsplasser er kostnadsberegnet til (inkl. reserve, usikkerhetsmarginer, prisstigning og mva). Kalkylen er splittet på følgende delposter (inkludert reserver/marginer/prisstigning/mva). Splitteprisene for enkeltarealer må anses som meget omtrentlige: - Sykehjemsfunksjoner (107 nye plasser) NOK Parkeringskjeller NOK Fellesfunksjoner/kantine NOK Lærings- og mestringssenter NOK Rehabilitering NOK Dagsenter NOK Sentralkjøkken NOK (Inventar og utstyr er ikke medtatt.) Ytterligere har det blitt vist en kalkyle med mulighet for å bygge bare 3 etasjer (reduksjon av 29 plasser). 4. etasje utgjør i kostnader ca. NOK Side 2

5 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Det er også vist i kalkylen en opsjon for et lite kontorbygg i fase C1 som beskrevet under kapittel 5.0. Sum kalkyle (inkludert reserver/marginer/prisstigning/mva) for denne bygningen er ca. NOK Se vedlegg 1.5 og kapittel 6.0 for mer detaljert oversikt. TILSKUDDSORDNING FRA HUSBANKEN I Husbankens regler for tilskudd ( ) er følgende hovedkriterier viktig å merke seg. 40 % av godkjente anleggskostnader for plass i institusjon, blant annet sykehjem, herunder palliative enheter (jf pkt.2 a i retningslinjene) og døgnomsorgsplasser for øyeblikkelig hjelp (jf. pkt.2 d i retningslinjene) begrenset oppad til kroner per plass. Tilskuddet beregnes av anleggskostnader/prosjektkostnader inklusive merverdiavgift. Anleggskostnader er det samme som prosjektkostnader definert i NS For 2013 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2,8 mill. kr per sykehjemsplass eller omsorgsbolig. Statlige tilskuddene utgjør en vesentlig del av finansieringen av prosjektet. De konkrete størrelser på statlige tilskudd vil i forbindelse med gjennomføringen av skisseprosjektet bli søkt avklart med Husbanken. Kommunen vil også få kompensert for betalt merverdiavgift i forbindelse med prosjektet. Side 3

6 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Bakgrunn, mandat Vårt anbefalte konsept er utviklet på grunnlag av avleverte temadiskusjonsrapporter av og samt de skriftlige og muntlige innspill som er mottatt fra kommunens hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne samt kommunens administrative enheter innen helse og omsorg så vel som kommunens arbeidstakerorganisasjoner. Anbefalt konseptmodell (alternativ C), er basert på det prinsippet at mest mulig av sykehjemsplassene etableres på kommunens tomt på Ullerud. På bakgrunn av vedlagt romprogram har det blitt utarbeidet et ideprosjekt som synliggjør hovedløsningene for de forskjellige etappene i prosjektene. Ideprosjektet konsentrerer seg om byggetrinn 1 som har blitt bearbeidet mer detaljert enn de andre byggetrinnene. Arealbehovet er løst på «Ullerudtomta» uten behov for å ta i bruk den delen av arealet som nå er disponert til barnehage. En mindre enhet på 20 boenheter (kombinert omsorgsbolig og sykehjem) etableres i Dal (Brevikveien) i fase 3. Ved kommunestyrets behandling av kommunestyremeldingen om helse- og omsorgstjenesten er det estimert et heldøgns omsorgsbehov på totalt 213 omsorgsplasser i 2025 (pr : 105 plasser). I forbindelse med behandlingen av økonomisk handlingsprogram ble det vedtatt å avsette 200 millioner kroner til helsebygg i fase 1, samt 20 millioner kroner til nytt sentralkjøkken. Arealet som i dag er disponert til Grande sykehjem er vedtatt solgt og sykehjemmet der må således avvikles. Det er lagt inn som en forutsetning at første byggetrinn skal medta erstatningsplasser for de sykehjemsplassene som i dag er på Grande. PROSESS OG METODE Jostein Rønsen Arkitekter AS har jobbet ut fra de retningslinjer som er gitt fra kommunens interne prosjektgruppe. Kommunens interne prosjektgruppe har bestått av følgende medlemmer: Anne Margrete Fletre Kommunalsjef/prosjekteier Frogn kommune Bjørn Edholm Enhetsleder TDF/prosjektansvarlig Frogn kommune Bjørn Nordvik Prosjektleder Frogn kommune Ane Nordskar Enhetsleder pleie- og omsorg Frogn kommune Mona Kristiansen Repr. arbeidstakerorganisasjonene Frogn kommune Side 4

7 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Vi har i tillegg trukket inn spisskompetanse fra SINTEF Helse for vurdering av forhold knyttet til drift av helse- og omsorgstjenestene og Bygganalyse AS for vurdering av prosjektets kostnader. Det har også blitt gjennomført oppstartsmøte med kommunens planmyndighet for å avklare planmessige forhold i forbindelse med forestående reguleringsprosess. Det er gjennomført befaringer av andre prosjekter med tilsvarende størrelse og kompleksitet, i Bodø- og i Tromsø kommune i juni Side 5

8 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Kapasitetsbehov Som befolkningsgruppe lever vi lenger og er lenger i aktivitet, noe som gjør at vi har andre ønsker og behov enn for bare noen tiår siden. Erfaringer viser en utvikling der dagens og fremtidens eldre har et stort ønske om å kunne bo hjemme så lenge som mulig, med mulighet for å kunne delta i samfunns-/felles aktiviteter. Dette stiller nye krav til organisering, drift og fleksibilitet av velferdstilbudet i kommunen. Helse- og omsorgsmeldingen sier: «Med økt befolkningsvekst har Frogn kommune behov for å øke kapasiteten i alle tjenestetilbudene til brukere av pleie- og omsorgstjenester». Det må legges stor vekt på bruk av hjemmetjeneste og tilpassede løsninger på beboernes premisser. Man forventer videre at den forlengede levetiden vil medføre at spesielt andelen av demensplasser og langtidsplasser kommer til å øke i tiden fremover. Sammen med andre kommunale boligbehov vil dette stiller større krav til generalitet/ fleksibilitet for den fremtidige organiseringen av tilbudene og for den fremtidige bygningsmassen. Ved en så omfattende utbygging som Frogn kommune trenger å gjennomføre frem til 2030, har kommunen en unik mulighet for å kunne utvikle et omsorgstilbud som er fremtidsrettet og tilpasset fremtidens eldre. Frogn kommune har i dag følgende kapasitet for hel døgn bemannede omsorgsplasser: Ullerud sykehjem Bofellesskap demente (Ullerud) Grande - Solstua Korttidsavdelingen Totalt: 35 plasser 24 plasser 28 plasser 18 plasser 105 plasser Ut fra siste oppdaterte befolkningsprognoser og med forutsetning om 20% dekningsgrad (80 år og eldre) vil det være behov for følgende kapasitet i årene fremover: sykehjemsplasser sykehjemsplasser sykehjemsplasser Side 6

9 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Løsningsforslag / reguleringsforhold GENERELT Med anbefalt løsning dekkes fremtidens kapasitetsbehov frem til ca på «Ullerudtomten» bortsett fra en mindre enhet på 20 boenheter på Dal (Brevikveien). Anbefalt løsning (alternativ C) består av fire byggetrinn. I første byggetrinn anbefales det at man bygger alle nødvendige fellesfunksjoner slik som sentralkjøkken. eldresenter, rehabiliteringsarealer, dagsenter og kontorarealer for administrasjon. Antall sykehjemsplasser som foreslås bygget i byggetrinn 1 er 107. Dette er flere enn i tidligere presenterte alternativer A og B og må være slik dersom man fortsatt ønsker å bygge alle sykehjemsplassene på Ullerud, og at man ikke senere kan omdisponere arealer som i dag er disponert til barnehage. Foreslått parkeringskjeller har også blitt økt noe i størrelse i forhold til tidligere presenterte alternativer. Anbefalt bygningsvolum for alternativ C er i 4 etasjer (+kjeller/parkeringskjeller). Det anbefales ikke å bygge på en tredje etasje i dagens sykehjem på Ullerud før etter Dersom dette tiltaket skal gjennomføres forutsetter det stenging av hele bygget i gjennomføringsfasen og bør først skje når dette sykehjemmet uansett må gjennomføre en fullstendig rehabilitering. Tatt i betraktning byggets korte levetid bør dette da utsettes. DAGENS SITUASJON Ullerud sykehjem Sykehjemmet ble ferdigstilt i 2005 og er i god teknisk stand. Bygningsmassen har til dels lite arealeffektive løsninger noe som gjør at bl.a. demensavdelingen, som ligger over to etasjer, er krevende å drifte effektivt. De andre avdelingene er også utformet på en slik måte at de er vanskelig å endre uten betydelige bygningstekniske tiltak, og bygget har derfor en dårlig generalitet/ fleksibilitet. Bofellesskap Bygget ble ferdigstilt i 2011 og er i god teknisk stand. Planløsningen er tilpasset avdeling for demente og har derfor større beboerrom og fellesarealer enn et tradisjonelt sykehjem. I underetasjen ligger et dagsenter for demente. Bygningsmassen er ikke vurdert nærmere med henblikk på funksjonell tilpasningsevne for bygningsmessige endringer etc. Side 7

10 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 UTBYGGINGSFASER C1-4 Utbygging - Fase C1 Byggetrinn C1 er nærmere beskrevet i kapittel 5.0. Kapasitetsbehov er beskrevet i kapittel 3.0 Utbygging - Fase C2 Utbygging av fase C2 skjer på den sydlige delen av Ullerud området. Det etableres 40 beboerplasser i 2. byggetrinn. Utforming av bygningsvolum i fase C2 bygger på samme rasjonelle prinsipper som nybygget i fase C1. Plassering og utforming av eksisterende bygninger på tomten gjør at nybygget i fase C2 fysisk kan knyttes mot etablert sykehjem bare via en kulvertløsning. Prinsipper som valgt løsning bygger på: - Det brukes vinkelform som organiseringsprinsipp for sykehjemsfunksjoner hvilket muliggjør en rasjonell drift. To etasjer med beboerfunksjoner etableres. I den ene fløyen under beboerarealer etableres nødvendige fellesfunksjoner og tekniske rom. Side 8

11 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Det er mulighet for etablering av et mindre parkeringsanlegg i kjeller. - Plassering av bygningsvolumet gir en mulighet for direkte tilgang mot felles gårdsrom midt i området. - Utforming av bygningsvolumet gir en mulighet for å koble driftkulvert/bro mot byggetrinn 3. Utbygging - Fase C3 Utbygging av fase C3 skjer utenfor Ullerud på Dal (Brevikveien). Det etableres 20 beboerplasser i 3. byggetrinn. Prinsipper som valgt løsning bygger på: - Det brukes vinkelform som organiseringsprinsipp for sykehjemsfunksjoner hvilket muliggjør en rasjonell drift. En etasje med beboerfunksjoner bygges med fellesarealer delvis i underetasje. Utbygging - Fase C4 Side 9

12 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Det etableres 24 nye beboerplasser i byggetrinn 4 med påbygg over bofelleskapsbygget. Løsningene baseres på samme prinsipper som eksisterende beboeretasje. Ytterligere etableres forbindelse i bakkeplan mot fellesarealer i byggetrinn C1. VIDERE PROSESSER OG PLANMESSIGE FORHOLD Vi anbefaler følgende fremdrift: 1. Konseptvalg, (endelig beslutning i kommunestyret 7. oktober 2013) 2. Planforslag med reguleringsbestemmelser (ny reguleringsplan) til 1. gangs behandling i MPB (november 2013) offentlig ettersyn 1. kvartal 2014) 3. Skisseprosjekt med fastsettelse av kostnadsramme og 2. gangs behandling av planforslag (godkjennelse i kommunestyret (april/mai 2014)- 4. Forprosjektering/detaljprosjektering i perioden frem til november Anbudsfrist februar Byggestart april Ferdigstillelse byggetrinn C1 desember I forhold til første byggetrinn avviker byggehøyder og utnyttelsesgrad fra gjeldende regulering og bør således omreguleres. Den planmessige usikkerheten knytter seg først og fremst til byggetrinn C 2. I gjeldende regulering ligger det regulert et spesialområde, bevaring i en sone rundt murhuset. Deler av det foreslåtte nybygget i fase C2 er innenfor denne sonen. Side 10

13 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Det vil måtte foretas en vurdering av omfanget av den forestående reguleringsprosess. Dersom en velger å regulere alle faser nå vil det kunne medføre at prosessen tar lengre tid enn antydet overfor som følge av vernehensyn. Dersom bare første byggetrinn reguleres nå reduseres fremdriftsrisikoen, men man vil da ikke vite om det neste byggetrinnet vil være mulig å gjennomføre slik det her er anbefalt. Kommunen må således ta stilling til om man setter fremdriftskravet eller forutsigbarhetskravet først. Det vil ha stor innvirkning på omfanget av den forestående reguleringsprosessen. Side 11

14 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Utbygging Ullerud alt. C byggetrinn C1 TOMTEVURDERING ULLERUD Innenfor tomteområdet Ullerud sykehjem ligger et eksisterende sykehjem og et bofellesskap som også har et integrert dagsenter for demente. Området er avgrenset av en golfbane i øst, Ullerudveien i sør, en barnehage i vest og boliger i nord. Tomten ligger til dels sydvendt og har gode solforhold hvis bygningsmassen struktureres riktig. Ullerudveien som er en av hovedinnfartsveiene til Drøbak er til dels sterkt trafikkert og skaper tidvis utfordringer med støy fra biltrafikk. Det er små muligheter for utvidelse av tomteområdet, noe som vil komme til å legge begrensninger for den fremtidige utviklingen av Ullerud som et attraktivt bo-/ oppholdssted for eldre ved en totalløsning på Ullerud frem til Det er vurdert som en mulighet å omdisponere arealet som i dag er disponert til barnehage til sykehjem, men dette har gjennom temadiskusjoner i hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur blitt avvist. Basert på disse tilbakemeldingene er arealet som i dag er disponert til barnehage ikke berørt i anbefalt forslag. ARKITEKTONISK HOVEDGREP Innkjøringen til Ullerud foregår fra dagens rundkjøring i sørøst og fører direkte til hovedinngangen, nedkjøring til underetasje med parkering og div. driftsfunksjoner for søppel og div. lagerfunksjoner. Mot nordøst binder veien anlegget sammen med inngangen til bogruppene og dagsenteret for demente, og i sydøst fører veien til sentralkjøkkenet og hjelpemiddelsentralen i underetasjen i Ullerud sykehjem og evt. videre til fremtidige byggetrinn for alternativ C. Det har vært et mål å organisere nye bygningsvolumer på en slik måte at de kompletterer og binder sammen eksisterende bygningsmasse til et funksjonelt og driftsmessig optimalt anlegg. Organiseringen av bygningsvolumet er noe endret etter temadiskusjonen i hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Den nye løsningen danner en ny gårdsplass på vestsiden av bygget på tilsvarende måte som eksisterende Ullerud sykehjem. Dette skaper avskjermede, lyse uterom som er viktige arealer for et sykehjem. Samspillet med de innvendige arealene og uterommene gir gode muligheter for utfoldelse og stimulering både for demente og for resten av beboerne i anlegget. Side 12

15 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Kjernefunksjoner Samspill med utearealer Planløsning Det har vært viktig å sonedele arealene i prosjektet for utvidelsen av Ullerud sykehjem på en slik måte at beboerarealene og de øvrige fellesarealene for sykehjemmet i mest mulig grad setter fokus på beboernes behov. Driftsdelen i prosjektet bør organiseres slik at den er mest mulig effektiv, men minst mulig eksponert mot sykehjemmets arealer. Nytt bygningsvolum er plassert på tomtens nordøstre hjørne hvor et fellesareal i en etasje binder sammen eksisterende bygningsmasse og nytt bygningsvolum. Hovedinngangen er flyttet ut fra eksisterende Ullerud sykehjem og danner en romlig adkomst for alle sykehjemsfunksjonene. Førsteetasjen bør inneholde fellesarealer for eldre som vestibyle/ resepsjon, eldresenter/ lærings- og mestringssenter, dagsenter, kafeteria/ storstue m. lite kjøkken, frivillighetssentral, treningsrom, lege-/ tannlegekontor, velvære med frisør/ fotpleie/ SPA, seremonirom/ kapell og personalgarderobe og et mindre administrasjonsareal. I nybyggets første etasje er også korttidsplassene plassert. Dette er en gruppe beboere som har størst behov for stimulerende aktiviteter for raskest å komme tilbake til sine egne boliger. Disse vil få kort vei til opptreningsfasiliteter og andre fellesarealer. Det er viktig å opprettholde åpenheten og bakkekontakten i første etasjen og spesielt ut til det indre gårdsrommet med flotte eiketrær. I underetasjen bindes de forskjellige avdelingene sammen med en underjordisk kulvert for driftspersonalet. Her er det direkte horisontal kontakt fra felleskjøkkenet til avdelingene, parkeringskjeller, div. avfallsrom, lager og personalrom. Beboerrommene fra plan 2 og oppover består for nybygget av den V-formede driftsenheten med to bogrupper på boenheter hver. Alternativ C1 med fire etasjer vil gi et høyere bygningsvolum enn omkringliggende bebyggelse. I kalkylen er det vist en opsjon for å bygge bare 3 etasjer, men da vil det ikke bli mulig å tilfredsstille plassbehov for pasienter frem til 2030 på Ullerudtomten. Side 13

16 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Utbygging i to faser For å kunne få etablert kantine og andre fellesaktiviteter der demensavdelingen er i dag må den nye bygningsmassen først oppføres. Etter ferdigstillelsen av nybygget flyttes demensavdelingen (begge etasjer) midlertidig over til nye beboerrom i første etasjen i ny boerfløy, som har god bakkekontakt. Første etasjen stenges og bygges så om til fellesaktiviteter. Universell utforming Prosjektet vil bli prosjektert etter TEK 10 og bli utført med universell utforming. ROMPROGRAM Gjennom et samarbeid med de ansatte i Frogn kommune har vi definert de forskjellige behov som kan oppsummeres i følgende hovedfunksjoner for første byggetrinn: Dette bygget skal i hovedsak inkludere: Ullerud Sykehjem Nye sengeplasser Erstatningsplasser fra Grande Nye sengeplasser Fellesfunksjoner/ kantine / lokaliteter til lege og laboratorie Dagsenter Friskliv-, lærings-, og mestringssenter Rehabilitering/ opptrening Administrasjon Sentralkjøkken En mindre flytting av hjelpemiddelsentralen I tillegg er det noen funksjoner som må sees i sammenheng med eksisterende sykehjem som seremonirom, bårerom, div. felles lagerfunksjoner og personalrom for eksisterende og ny bygningsmasse. Det nye helsebygget vil gi muligheter for: Skjermede plasser Skjermede forsterkede plasser Smitterom/isolat Korttidsplasser Rehabilitering UK-klare fra sykehus, med fortsatt behov for medisinsk behandling Avlastningsplasser Rulleringsplasser Akuttplasser, disponert av hjemmetjenesten Palliative plasser Langtidsplasser sykehjem Side 14

17 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Generelt Det har vært et ønske at de funksjonene som knyttes til Ullerud sykehjem skal kunne skape aktiviteter og bli et senter for de eldre i kommunen. Det har imidlertid vært vurdert å etablere andre administrative funksjoner på Ullerudtomten som i dag er etablert på Grande (søknadskontor/ koordinerende enhet), enhet rehabilitering, innsatskontor, koordinatorer (friskliv-, kreft- og demenskoordinator), ledere (1-2 enhetsledere og 2-3 gruppeledere). Dette vil bli totalt ca. 21 arbeidsplasser og vil sammen med tilliggende støttefunksjoner bli på ca. 283m2 (nettoareal). Forslaget viser plassering av disse administrative funksjonene i et separat nybygg som en opsjon. Løsninger og kostnader er skilt ut i oppsettet som egen enhet. Se kapittel 6.0 vedlegg og 1.5. Bogrupper For å få en driftseffektiv løsning er løsningene på bogruppene (13-16 beboere x 2) basert på en vinkelløsning som består av to bogrupper med felles driftsfunksjoner (skyllerom, vaskerom, tøylager, søppelrom etc.), felles administrasjon, personalrom og møterom. Dette vil som spesielt gi en driftseffektiv organisering på natt. Ved å kombinere denne bygningsformen på forskjellige måter skaper dette også gode uterom og skjerming for utearealene. De demente på Ullerud er tenkt flyttet fra eksisterende bogrupper til boenheter mot innkjøringen i vest. Dette vil gi de bedre muligheter for utearealer og driftsmulighetene vil kunne bli mer effektive. Plassene i 1. etg. i nybygget (20 stk.) er tenkt benyttet som korttidsplasser med nær tilknytning til rehabiliteringsenheten. Fellesfunksjoner/ kantine Det er viktig at det på Ullerud i første etasje skapes et treffsted i Frogn for de eldre som kan gi de eldre gode tilbud både ved å treffe andre, men også få den hjelp og pleie ved forskjellige tilbud som kan lette hverdagen for mange som bor alene hjemme. Dette kan være treffsted som kantine, hudpleie, frisør, lege, tannlege, fysioterapeut, SPA. Dette er tilbud som både mentalt og fysisk kan hjelpe hverdagen for mange av de eldre. Dagsenter Som et tilbud til en gruppe eldre som har spesielt behov for aktivitet og oppfølging er det lagt inn et dagsenter. Dagsenteret vil ha eget personale som følger opp besøksgrupper som har behov for heldags oppfølging. Disse personene vil bli hentet med bil om morgenen og kjørt tilbake om ettermiddagen. Rehabilitering/ opptrening Sammen med korttidsplassene skal rehabilitering/ opptrening ha eget treningsrom med tilhørende garderobe-/ dusj etc. Rommet skal kunne innredes for forskjellige aktiviteter, og skal også kunne benyttes av andre grupper på kveldstid. Administrasjon Det etableres kontor for enhetsleder samt kontorlandskap for 4 arbeidsplasser og div. støttefunksjoner som kopi-/, møte-/ og stillerom. Side 15

18 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Sentralkjøkken Det er viktig å få etablert sentralkjøkken i denne fasen slik at dette fungerer allerede i første byggetrinn. Det er tenkt å etablere dette i underetasjen i på dagens sykehjem sammen med andre lagerfunksjoner. Denne plasseringen vil gi muligheter for å frakte varer til andre deler av bygningsmassen i første byggetrinn gjennom en økonomikulvert. Det vil også være mulig å knytte denne økonomikulverten til senere byggetrinn. Hjelpemiddelsentralen Ved etableringen av sentralkjøkkenet, delvis i dagens arealer for hjelpemiddelsentralen, trengs det en mindre utvidelse av bygningsmassen mot syd for å få en tilfredsstillende løsning for denne funksjonen. KAPASITET, NYTT HELSEBYGG (BYGGETRINN C1) På basis av prognoser samt behov for erstatningsplasser i et nytt helsebygg som skal stå ferdig i løpet av 2016, tilsier dette dekningsbehov på totalt 116 omsorgsplasser som et minimum. Illustrert alternativ (C) er basert på kommunens ønske for mest mulig utbygging i Ullerudtomten. I dette tilfellet dekker fase C1 løsninger for antatt kapasitetsbehov fram til Konsekvens av valgt alternativ C er at investeringskostnadene i startfasen øker sammenlignet med tidligere vurderte alternativer og det blir en del overkapasitet av beboerplasser etter 2016 for noen år. Dagens kapasitet på Ullerud (inkl. sykehjem og Bofellesskap) er 59 plasser Utbyggingsbehov fram til 2016: 57 plasser Videre fram til 2022: 44 plasser Behov 2022: 160 plasser Foreslått nybygg sammen med etablerte plasser (Ullerud sykehjem/bofellesskap demente) har en kapasitet på 159 pasienter: Kapasitet totalt: Bofellesskap, demente 24 plasser Ullerud sykehjem: Nytt Helsebygg 28 plasser 107 plasser 159 plasser Pr. i dag, juli 2013 har kommunen 101 plasser totalt. Med full drift vil det gi en økning på 58 plasser. Vi har tatt utgangspunkt i tallene for middels nasjonal vekst. Dersom vi skal ha en dekningsgrad på plasser med heldøgnbemanning på 20 % av eldre > 80 år tilsvarer dette 138 plasser i 2020 (siste prognose). Fra ser vi en sterk økning; fra 138 plasser i 2020 til 250 plasser i Nytt helsebygg vil ut fra disse forutsetningene dekke behovet for heldøgnsomsorgsplasser fram til Side 16

19 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 ET NYTT HELSEBYGG - FORSLAG TIL INNDELING 24 boenheter på Ullerud bofellesskap forblir uendret. Skjermede plasser - 28 plasser I dag har nesten 80 % av alle som bor i norske sykehjem en demenslidelse. «Prognosene tilsier at tallet på personer med demens vil fordobles de neste 30 år. En kunnskapsoppsummering foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderer med at små, tilrettelagte enheter med lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens. Beboere med demens har roligere adferd i mindre, oversiktlige enheter med hjemlig miljø. Smått er godt er derfor blitt et begrep innen demensomsorgen» (hentet fra Morgendagens omsorg»). Plasser: Avdelingene på nåværende Ullerud sykehjem omgjøres til små bogrupper for personer med demens og andre målgrupper med behov for mindre, skjermede enheter: Første etasje: En bogruppe med 8 plasser, en bogruppe med 5 plasser (kan benyttes som forsterkede plasser). Andre etasje: En bogruppe med 7 plasser, en bogruppe med 8 plasser. Totalt vil dette gi 4 små bogrupper, tilrettelagt for personer med demens, til sammen 28 plasser. En av bogruppene kan omgjøres til forsterket enhet og ta imot pasienter med krevende adferd. Dette vil utgjøre en dobling fra dagens 14 plasser. Korttidsavdeling 20 plasser 1.etasje i nytt bygg vil inneholde treningsfasiliteter og korttidsavdeling. Det er 20 plasser, en økning fra 15 plasser i dag. Slik vi vurderer det i dag, vil det være god kapasitet. Om det i fremtiden blir behov for utvidelse av noen kategorier av målgruppen på korttid, vil det være muligheter i eksisterende bygning. Vi ønsker å se på behovet for, og ønsket om egne palliative plasser på korttidsavdelingen. Det vil bli satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal se på behov og løsninger. Sykehjemmene har tatt i bruk LCPmetoden i vårt palliative arbeid, og erfaringene herfra vil bli brukt ved vurderingene om fremtidens behov og løsninger. Videre ønsker vi å se på muligheter for at hjemmetjenesten «disponerer» noen rom til sine brukere. Dette må også sees i sammenheng med akutt-tilbudet som kommunene er pålagt å etablere innen For tiden pågår det arbeid om et interkommunalt senter. Langtidsplasser sykehjem - 87 plasser Dette vil utgjøre en økning fra dagens kapasitet (52 plasser) med 35 plasser, 67 % økning. Ved etableringen av nytt Helsebygg vil kapasiteten være større enn behovet. Det vil bli 2 bogrupper i hver etasje (2.,3.og 4.etasje). Hver bogruppe vil ha 14 eller 15 pasienter. Det må vurderes på et senere tidspunkt hvor mange av plassene som skal tas i bruk når sykehjemmet åpner, og hvordan ledig kapasitet evt. kan utnyttes. Konsekvenser av samhandlingsreformen er at kommunene skal ta imot flere pasienter på et tidligere stadium fra sykehusene. Behandlingsansvaret pålegges kommunene. Det fører til at flere pasienter blir Side 17

20 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 sykere, har større behov for medisinsk oppfølging og hjelp. Diagnosene er ofte omfattende og sammensatte hos hver pasient. Kompleksiteten blir større. Det nye Helsebygget må ivareta kompetansebehovet. Samtidig gir det muligheter for å spesialisere tilbudene på ulike bogrupper. ORGANISERING Anbefalt løsning vil understøtte prinsippet om nærledelse der leder er nær de hun/han leder og der lederspennet ikke er for stort. I det nye helsebygget kan organiseringen bli som følger: 1. Enhet Pleie og omsorg Uendret organisering. Ansvar for Helsebygget (inkl. nåværende Ullerud sykehjem), Ullerud bofellesskap og sentralkjøkken. Ledes av enhetsleder 2. Langtidsavdeling sykehjem En bogruppe har pasienter og en avdelingsleder Korttidsavdelingen: Avdelingen har 20 pasienter, en avdelingsleder og en merkantilt ansatt (IT kunnskap) 3. Skjermete plasser 4 små bogrupper, tilrettelagt for personer med demens. Plassene kan også benyttes til andre målgrupper med spesielle behov: forsterkede plasser for adferdsproblematikk. 1 avdelingsleder med ansvar for 2 små enheter; pasienter x 2 4. Ullerud Bofellesskap Ansvar for Bofellesskapet og dagsenter for demente Uendret organisering; en avdelingsleder og arbeidsleder. Fellesfunksjoner - Kultur- og nærmiljøleder og en aktivitetsarbeider, 200 % - Frivillighetsmedarbeider, 50 % - Fagleder kvalitet 100 % - Innkjøper 100 % - Resepsjon- og administrasjonsstilling, 100 % - Driftsansvarlig og en vaktmester, 200 % - Lege; dekningsgrad pr i dag 100 % stilling. Denne brøken må økes i forhold til pasient-antallet. - Fysioterapeut/idrettspedagog 200% Side 18

21 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Ergoterapeut 100 % - Renhold (TDF) 5. Sentralkjøkken - Arbeidsoppgaver og ansvar må vurderes. - Ledes, som nå av kjøkkensjef. - Det må forventes å øke stillinger på kjøkkenet i tråd med utvidelser i pasienter og evt andre oppgaver. Foreløpig vil det nye helsebygget innebære følgende bemanningsplan. Avdeling Pas Funksjon DAG AFTEN HELG HELG NATT Ledelse Dag Aften + adm Somatisk Langtids 15 Hjpl Sykepl felles 2 1 felles 1 1 Somatisk Langtids 14 Hjpl Sykepl Somatisk Langtids 15 Hjpl Sykepl Korttidsavdeling 20 Hjpl Sykepl Skjermet 2 bogrupper 8+5 Hjpl Sykepl felles 3 1 felles 1 1 Skjermet 2 bogrupper 8+7 Hjpl Sykepl I denne bemanningsplanen er det lagt inn 3 bogrupper for langtids somatiske pasienter. Den gir følgende årsverk og pleiefaktor: LANGTID somatisk 3 bogrupper Årsverk Skjermet enhet, Pleiefaktor Side 19

22 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 små bogrupper Korttidsavdeling TOTALT: Dagens situasjon: Pleiefaktor Korttidsavdeling Grande 1.13 Solstua 0.85 Ullerud sykehjem 1.01 Totalt: 1.0 Ullerud Bofellesskap: 1.1 SAMARBEID MED ASVO / ANDRE AKTØRER Ved å bygge et nytt Helsebygg vil vi få et stort senter på Ullerud; hovedsakelig med tjenester til den eldre befolkningen i kommunen. Det vil være mange tjenester som skal tilbys, og en kan oppfylle ambisjoneen om å skape et sted med aktiviteter slik at alle kan få utfolde seg, leve livet sitt på egne premisser og forutsetninger. Det vil være behov for mange samarbeidspartnere og det vil være en fordel om en kan etablere nærmere samarbeid med både ASVO og NAV slik at dette stedet også kan tjene som en viktig samfunnsaktør ved å skaffe personer arbeid og meningsfulle oppgaver. ASVO vasker i dag tekstilene for sykehjemmene. Det kan være mulig å se på aktuelle utvidelsesmuligheter for arbeidsoppgaver. Ved å kunne tilrettelegge for personer som trenger jobberfaring, ungdom, lærlinger, de som trenger tilrettelegging eller som ønsker å gi bidrag i form av frivillig arbeid, vil vi se på dette som ressurs for Helsesenteret på Ullerud. Side 20

23 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Drift og kostnader DRIFT Drift av bogruppene For de utbyggingsfasene i alternativ C, er strukturen på bygningsvolumene basert på den v-formede enheten som inneholder to bogrupper for hvert plan og med støttefunksjonene i knutepunktet. V-formen er driftsseffektiv med tanke på personalbehovet (sentral plassering, bra oversikt mot bogrupper samtidig). KOSTNADER Det er gjort et grundig arbeid med vurdering av kostnader (investering-/, finans-/ og LCC kostnader i prosjektet). Vedlagt vises bare et sammendrag av en kostnadssammenstilling, men arbeidsgruppen har fått utarbeidet et underliggende materiale som grunnlag for den overordnede sammenstillingen. Alternativ C Utarbeidet sammenstillingen fra Bygganalyse AS viser summen for prosjektkostnadene. Kostnadsestimatene er splittet opp slik at hver funksjon har en prislapp. På denne måten åpner man opp mulighetene for å skalere opp/ned prosjektet iht. funksjoner, kapasiteter og i relasjon til økonomiske forhold. Side 21

24 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST 2013 Se vedlegg 1.5 for mer detaljert informasjon. Side 22

25 ULLERUD SYKEHJEM KONSEPTSTUDIE AUGUST Vedlegg 1.1 Utviklingsstudie Alternativ C 1.2 Utviklingsstudie kontorbygg alt. C1 1.3 Romprogram kontorbygg alt. C1 1.4 Romprogram Alternativ C 1.5 Kostnadskalkyler - Alternativ C 1.6 Notat til temadiskusjon del Notat til temadiskusjon del Side 23

26 VEDLEGG 1.1 Utviklingsstudie Alternativ C

27

28

29

30

31 VEDLEGG 1.2 Utviklingsstudie kontorbygg alt. C1

32

33 VEDLEGG 1.3 Romprogram kontorbygg alt. C1

34 13020 Ullerud sykehjem Romprogram nybygg - Kontorer Dato: Areal Ant. Sum Kontorarealer Kontor - enhetsled. samhandling 15,0 1 15,0 Arbeidsplass - Rehab.avd. 6,0 8 48,0 Søknadskontor/koord.enhet 10,0 4 40,0 Søknadskontor/koord.enhet 6,0 8 48,0 Fagstøtte div. 6,0 4 24,0 Kopirom 6,0 2 12,0 Møterom for 15 20,0 1 20,0 Møterom for 6 12,0 2 24,0 Møterom for 4 7,0 3 21,0 Stillerom 3,0 3 9,0 HCWC 5,5 2 11,0 WC 5,5 2 11,0 Delsum ,0 Nybygg 283,0 FASE 1 - Etappe 1 Nybygg / endring Fasadematerial tre Fotavtrykk BYA 213 Samlet bruttoareal BTA 426 Bruttoareal kjeller BTK x Bruttovolum BTV 1534 Yttervegg under mark YUM x Yttervegg over mark YOM 460 Innervegger INV Utvendig markareal UMA 150 Riving eksisterende bygg BTA 180

35 VEDLEGG 1.4 Romprogram alt. C

36 13020 Ullerud sykehjem Romprogram nybygg - Alternativ C Dato: FASE C1 - Etappe 1 FASE C1 - Etappe 2-endring FASE C2 - nybygg 2 FASE C3 - nybygg 3 FASE C4 Nybygg / endring Endring Nybygg Nybygg - Brevikveien Påbygg 2013/ Areal Ant. Sum Areal Ant. Sum Areal Ant. Sum Areal Ant. Sum Areal Ant. Sum Ant. Sum Kommentarer Enhet for pleie og omsorg Kontor - enhetsleder 15,0 1 15,0 15,0 1 15,0 Mulighet til møtevirksomhet Arbeidsplass 8,0 4 32,0 8,0 2 16,0 8,0 1 8,0 Merkantil / fag,undervisn.sykepl.koordin. Kopirom 6,0 1 6,0 6,0 1 6,0 Møterom for 6 12,0 1 12,0 Stillerom 3,0 1 3,0 Delsum 8 68,0 0 0,0 2 16,0 3 29,0 0 0,0 113,0 Eldresenter/lærings- mestr.senter Undervisn.rom/møterom (felles) 60,0 1 60,0 Må kunne deles i tre mindre rom Oppholdsstue/bibliotek 30,0 1 30,0 Hobbyrom 20,0 2 40,0 Kontor 15,0 1 15,0 Delsum 5 145,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 145,0 Rehabilitering/trening Treningsrom 80,0 1 80,0 Må kunne deles på to Nærlager 15,0 1 15,0 Garderobe 16,0 2 32,0 HC-Dusj 3,0 4 12,0 WC 1,7 2 3,4 HCWC 5,5 2 11,0 Badstu 8,0 2 16,0 Delsum ,4 0 0,0 0 0,0 0 0,0 169,4 Sum Fellesarealer Ullerud sh. Vestibyle (inkl. inforskrank) 70,0 1 70,0 20,0 1 20,0 0,0 Ved dagsenter 0,0 0,0 Kafe/kantine/storstue 0,0 122, ,0 0,0 30,0 1 30,0 Ca.55 plasser. Sambruk med dagsenter? Kantinekjøkken inkl. kjølerom 25,0 1 25,0 16,0 1 16,0 Garderobe 30,0 1 30,0 5,0 1 5,0 5,0 1 5,0 WC til besøkende 1,7 6 10,2 1,7 2 3,4 1,7 2 3,4 HCWC 5,5 1 5,5 5,5 1 5,5 5,5 1 5,5 0,0 Seremonirom 50,0 1 50,0 0,0 0,0 Fleksibel bruk (møter/kino..) i nærheten til kafe/garder. 0,0 Velværrom (privat drift) 15,0 1 15,0 0,0 0,0 Frisør, fotpleie, SPA 0,0 Legekontor 0,0 -kontor 17,0 1 17,0 0,0 -prøvelaboratorium 8,0 1 8,0 0,0 -skyllerom 6,0 1 6,0 0,0 0,0 Tannlegekontor 15,0 1 15,0 0,0 0,0 0,0 Frivilligsentral - kontor 15,0 1 15,0 0,0 0,0 Disp. 0,0 0,0 25,0 1 25,0 Delsum , ,0 5 33,9 6 59,9 1 25,0 507,5

37 Dagsenter Garderobe (sambr.m. fellesareal) WC (sambr.m. fellesareal) HCWC (sambr.m. fellesareal) Dusj/baderom 0,0 6,0 1 6,0 Stue (sammen med kantine) 0,0 45,0 1 45,0 Fleksibel sammen med kantine Spisestue (sammen m. kantine) 0,0 45,0 1 45,0 Fleksibel sammen med kantine Lager 0,0 15,0 1 15,0 Fleksibel sammen med kantine Kjøkken 0,0 20,0 1 20,0 Hvilerom 0,0 12,0 2 24,0 Kontor 0,0 10,0 2 20,0 Delsum 0 0, ,0 0 0,0 0 0,0 175,0 BASISFUNKSJONER Bogruppe 1 Sengerom 22, ,0 0,0 22, ,0 22, ,0 25, ,0 Bad/HCWC 6,0 6 36,0 0,0 6, ,0 6, ,0 5, ,8 Spisekjøkken/aktivitetsrom 21,0 1 21,0 0,0 36,0 1 36,0 36,0 1 36,0 37,5 2 75,0 Dagligstue 16,0 1 16,0 0,0 26,0 1 26,0 26,0 1 26,0 22,5 2 45,0 Allrom/skjermingsrom 9,0 1 9,0 0,0 15,0 1 15,0 15,0 1 15,0 0,0 Delsum ,0 0 0, , , ,8 1418,8 Bogruppe 2 Sengerom 22, ,0 0,0 22, ,0 22, ,0 25, ,0 Bad/HCWC 6, ,0 0,0 6, ,0 6, ,0 5, ,8 Spisekjøkken/aktivitetsrom 50,0 1 50,0 0,0 36,0 1 36,0 36,0 1 36,0 37,5 2 75,0 Dagligstue 36,0 1 36,0 0,0 26,0 1 26,0 26,0 1 26,0 22,5 2 45,0 Allrom/skjermingsrom 21,0 1 21,0 0,0 15,0 1 15,0 15,0 1 15,0 Delsum ,0 0 0, , , ,8 1703,8 Fellesarealer 1+2 Korttidslager skittent tøy 6,5 1 6,5 0,0 6,5 1 6,5 6,5 1 6,5 3,5 2 7,0 Lager rent tøy/rekvisita 9,0 2 18,0 0,0 9,0 2 18,0 9,0 2 18,0 0,0 Nærlager tekniske hjelpemidler 6,5 2 13,0 0,0 6,5 2 13,0 6,5 2 13,0 0,0 Skyllerom 16,0 1 16,0 0,0 16,0 1 16,0 16,0 1 16,0 9,0 2 18,0 Kaktusrom 6,0 2 12,0 0,0 6,0 2 12,0 6,0 2 12,0 0,0 Personalrom/møte 23,0 1 23,0 0,0 23,0 1 23,0 23,0 1 23,0 0,0 Avdelingsleder 10,0 1 10,0 0,0 10,0 1 10,0 10,0 1 10,0 0,0 T-kjøkken 6,0 1 6,0 0,0 6,0 1 6,0 6,0 1 6,0 0,0 Garderober/toalett personal 15,0 1 15,0 0,0 15,0 1 15,0 15,0 1 15,0 0,0 Disp. 13,0 2 26,0 Delsum ,5 0 0,0 119,5 119,5 51,0 409,5 Bogruppe 3 Sengerom 22, ,0 0,0 22, ,0 Bad/HCWC 6, ,0 0,0 6, ,0 Spisekjøkken/aktivitetsrom 57,0 1 57,0 0,0 36,0 1 36,0 Dagligstue 41,0 1 41,0 0,0 26,0 1 26,0 Allrom/skjermingsrom 24,0 1 24,0 0,0 15,0 1 15,0 Delsum ,0 0 0, ,0 0 0,0 927,0 Bogruppe 4 Sengerom 22, ,0 0,0 22, ,0 Bad/HCWC 6, ,0 0,0 6, ,0 Spisekjøkken/aktivitetsrom 47,0 1 47,0 0,0 36,0 1 36,0 Dagligstue 34,0 1 34,0 0,0 26,0 1 26,0 Allrom/skjermingsrom 20,0 1 20,0 0,0 15,0 1 15,0 Delsum ,0 0 0, ,0 0 0,0 822,0

38 Fellesarealer 3+4 Korttidslager skittent tøy 9,0 1 9,0 0,0 6,5 1 6,5 Lager rent tøy/rekvisita 13,0 2 26,0 0,0 9,0 2 18,0 Nærlager tekniske hjelpemidler 9,0 2 18,0 0,0 6,5 2 13,0 Skyllerom 16,0 1 16,0 0,0 16,0 1 16,0 Kaktusrom 6,0 2 12,0 0,0 6,0 2 12,0 Personalrom/møte 23,0 1 23,0 0,0 23,0 1 23,0 Avdelingsleder 10,0 1 10,0 0,0 10,0 1 10,0 T-kjøkken 6,0 1 6,0 0,0 6,0 1 6,0 Garderober/toalett personal 15,0 1 15,0 0,0 15,0 1 15,0 Delsum ,0 0 0, ,5 0 0,0 254,5 Bogruppe 5 Sengerom 22, ,0 0,0 0,0 Bad/HCWC 6, ,0 0,0 0,0 Spisekjøkken/aktivitetsrom 57,0 1 57,0 0,0 0,0 Dagligstue 41,0 1 41,0 0,0 0,0 Allrom/skjermingsrom 24,0 1 24,0 0,0 0,0 Delsum ,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 570,0 Bogruppe 6 Sengerom 22, ,0 0,0 0,0 Bad/HCWC 6, ,0 0,0 0,0 Spisekjøkken/aktivitetsrom 47,0 1 47,0 0,0 0,0 Dagligstue 34,0 1 34,0 0,0 0,0 Allrom/skjermingsrom 20,0 1 20,0 0,0 0,0 Delsum ,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 465,0 Bogruppe 5-6 Korttidslager skittent tøy 9,0 1 9,0 0,0 0,0 Lager rent tøy/rekvisita 13,0 2 26,0 0,0 0,0 Nærlager tekniske hjelpemidler 9,0 2 18,0 0,0 0,0 Skyllerom 16,0 1 16,0 0,0 0,0 Kaktusrom 6,0 2 12,0 0,0 0,0 Personalrom/møte 23,0 1 23,0 0,0 0,0 Avdelingsleder 10,0 1 10,0 0,0 0,0 T-kjøkken 6,0 1 6,0 0,0 0,0 Garderober/toalett personal 15,0 1 15,0 0,0 0,0 Delsum ,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 135,0 Bogruppe 7 Sengerom 22, ,0 0,0 0,0 Bad/HCWC 6, ,0 0,0 0,0 Spisekjøkken/aktivitetsrom 57,0 1 57,0 0,0 0,0 Dagligstue 41,0 1 41,0 0,0 0,0 Allrom/skjermingsrom 24,0 1 24,0 0,0 0,0 Delsum ,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 570,0 Bogruppe 8 Sengerom 22, ,0 0,0 0,0 0,0 Bad/HCWC 6, ,0 0,0 0,0 0,0 Spisekjøkken/aktivitetsrom 47,0 1 47,0 0,0 0,0 0,0 Dagligstue 34,0 1 34,0 0,0 0,0 0,0 Allrom/skjermingsrom 20,0 1 20,0 0,0 0,0 0,0 Delsum ,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 465,0

39 Fellesarealer 7+8 Korttidslager skittent tøy 9,0 1 9,0 0,0 0,0 0,0 Lager rent tøy/rekvisita 13,0 2 26,0 0,0 0,0 0,0 Nærlager tekniske hjelpemidler 9,0 2 18,0 0,0 0,0 0,0 Skyllerom 16,0 1 16,0 0,0 0,0 0,0 Kaktusrom 6,0 2 12,0 0,0 0,0 0,0 Personalrom/møte 23,0 1 23,0 0,0 0,0 0,0 Avdelingsleder 10,0 1 10,0 0,0 0,0 0,0 T-kjøkken 6,0 1 6,0 0,0 0,0 0,0 Garderober/toalett personal 15,0 1 15,0 0,0 0,0 0,0 Delsum ,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 135,0 Fellesarealer basisfunksjoner Felles bad 1 29,0 1 29,0 29,0 1 29,0 20,0 1 20,0 Felles bad 2 29,0 1 29,0 29,0 1 29,0 20,0 1 20,0 Vinterhage 32,0 1 32,0 32,0 1 32,0 20,0 1 20,0 Medisinrom 20,0 1 20,0 12,0 1 12,0 10,0 1 10,0 Delsum 4 110,0 0 0, ,0 4 70,0 282,0 Antall nye beboerplasser 107,0 0,0 40,0 20,0 24,0 191,0 Eksisterende beboerplasser 59-7 = 52 Delsum beboeravdelinger 4452,5 0,0 1769,0 903,5 1032,6 8157,6 Drift Sentralkjøkken-arealendring 227,5 0,0 Dimensjonert for 250 beboerplasser Varemottak 10,0 1 10,0 0,0 Tørrvarelager 15,0 1 15,0 0,0 Fryserom 20,0 1 20,0 0,0 Kjølerom kjøtt 6,0 1 6,0 0,0 Kjølerom fisk 6,0 1 6,0 0,0 Kjølerom grønt 10,0 1 10,0 0,0 Meierikjøl 6,0 1 6,0 0,0 Forberedelse 30,0 1 30,0 0,0 Kjøl til produksjon 10,0 1 10,0 0,0 Produksjon 35,0 1 35,0 0,0 Nedkjøling 6,0 1 6,0 0,0 Pakkerom, kjølt 10,0 1 10,0 0,0 Kjølerom ferdigvarer 15,0 1 15,0 0,0 Oppvask, lager 15,0 1 15,0 0,0 Garderober, dusj, WC 25,0 1 25,0 0,0 Disp. (personalrom?) 8,5 1 8,5 0,0 0,0 Lager 0,0 -felles lager 85,6 1 85,6 32,0 1 32,0 16,0 1 16,0 19,0 1 19,0 -privat lager 0, ,6 0, ,0 20,0 1 16,0 0, ,2 Boder som erstatter gamle 67,0 1 67,0 Erstatter areal som rives Boder som erstatter gamle 45,0 1 45,0 Erstatter areal som rives Hjelpemiddel KHJ Hjelpemiddellager/verksted 59,0 1 59,0 Erstatter areal som rives

40 Vaskeri spesialtøy -vaskerom 24,0 1 24,0 0,0 0,0 -tørkerom 32,0 1 32,0 0,0 0,0 -stell/reparasjon av tøy 26,0 1 26,0 0,0 0,0 -lager 14,0 1 14,0 7,0 1 7,0 7,0 1 7,0 -kjølt lager for skittentøy 14,0 1 14,0 7,0 1 7,0 7,0 1 7,0 0,0 Bårerom 0,0 -kjølt oppbevaringsrom 19,0 1 19,0 0,0 19,0 1 19,0 -båre-/visningsrom 24,0 1 24,0 0,0 24,0 1 24,0 0,0 0,0 Bygningsmessig drift 0,0 0,0 -teknisk driftsrom 7,0 1 7,0 0,0 7,0 0,0 -kontor driftsleder 10,0 1 10,0 12,0 0,0 -verksted 18,0 1 18,0 0,0 12,0 0,0 -renholdssentral 18,0 1 18,0 0,0 5,0 0,0 -lager renholdsmidler 5,0 1 5,0 0,0 8,0 0,0 -renholdsstasjon 8,0 1 8,0 0,0 10,0 0,0 -lager tørt avfall/emballasje 14,0 1 14,0 0,0 10,0 0,0 -kjølt lager hush. -pleieavfall 10,0 1 10,0 0,0 0,0 -bunkersrom spesialavfall 4,0 1 4,0 0,0 0,0 -lager uteredskap 22,0 1 22,0 0,0 0,0 -container med komprimator 10,0 1 10,0 0,0 126,0 0,0 Mottak Delsum uten sentralkjøkken ,2 0 0, ,0 6 89,0 38,2 Tekniske rom VVS 200, ,0 100, ,0 50,0 1 50,0 100, ,0 Fordelingsskap 1,5 8 12,0 1,5 4 6,0 1,5 2 3,0 1,5 2 3,0 Fyrrom 20,0 1 20,0 20,0 1 20,0 10,0 1 10,0 Hovedtavle 15,0 1 15,0 15,0 1 15,0 10,0 1 10,0 Tele 10,0 1 10,0 10,0 1 10,0 10,0 1 10,0 Delsum ,0 0 0, ,0 6 83, , ,0 Nybygg uten teknisk/parkering 5823,8 1896,9 1081,4 1095,8 9897,9 Arealendr. i eksist. Bygg 227,5 322,0 549,5 Nybygg nettoar. med teknisk 6080,8 322,0 2047,9 1164,4 1198, ,9 og VVS uten parkering Estimat BTA for nybygg = 1,40*programmert 8233, , , , ,7 areal uten p-kjeller og VVS Kommentar basert på erfaringstall fra andre sykehjem. Gjennomsnittlig BTA / beboerplass = 75m2 - nybygg har 191 beboerplasser. 191x75=14325 Parkering P-kjeller 24, ,0 445,0 Delsum ,0 0 0, ,0 Sum tot. BTA 10637,1 3272,1 1610,2 1638, ,7

41 Riving i eksisterende bygg Beboerboder 67,0 1 67,0 Beboerboder 45,5 1 45,5 Kjølt tøy 15,0 1 15,0 Vaskerom 13,0 1 13,0 Khj.hjelpem.lager 59,0 1 59,0 Avfall 28,0 1 28,0 Vindfang 0,0 6,5 1 6,5 Vestibyle 0,0 70,5 1 70,5 Skyllerom 0,0 12,0 1 12,0 Lager 0,0 11,5 1 11,5 Avfall 0,0 3,0 1 3,0 Sengerom 0,0 22,0 4 88,0 Sengerom 0,0 21,0 3 63,0 Bad 0,0 5,5 7 38,5 HCWC 0,0 5,5 1 5,5 Kontor 0,0 5,0 1 5,0 Stue 0,0 26,0 1 26,0 Kjøkken 0,0 29,0 1 29,0 Utebod 0,0 22,0 1 22,0 Korridor 0,0 107, ,0 Riving totalt 227,5 487,5

42 VEDLEGG 1.5 Kostnadskalkyler alt. C

43

44

45

46