Møteinnkalling. Hovedutvalget kalles inn kl samme dag til Uvdal Resort for orientering fra Uvdal Resort v/knut Morten Bjørnsrud.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek Møtested: Uvdal Resort, Uvdal Dato: Tidspunkt: 12:00 Hovedutvalget kalles inn kl samme dag til Uvdal Resort for orientering fra Uvdal Resort v/knut Morten Bjørnsrud Orientering Miljøringen v/geir Prestegården Saksbehandling. Drøfting: Rådmannens forslag til økonomiplan for og budsjett for Medlemmene avslutter saksbehandlingen med julemiddag samme sted kl Fagsjef, saksbehandlere fra NMK og faste varamedlemmer inviteres også til denne. Tilbakemelding ønskes om deltakelse på middagen så snart som mulig til sekretæren. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 77/09 Klage på avslag om dispensasjon for oppføring av uthus nr.2 til hytte på Hakatjern. Gnr. 124, bnr.43, tomt nr.5. Kåre Rotegård, Nesbyen PS 78/09 Klage på kommunale gebyr - dispensasjon/ byggesak/ befaring - gnr. 25, bnr. 2, fnr. 49, Imingfjell PS 79/09 Søknad om dispensasjon i forbindelse med tilbygg til hytte på gnr. 10, bnr. 1, fnr. 1 - Dagalifjell PS 80/09 Reguleringsplan Norefjord. Sluttbehandling. PS 81/09 Tilskudd til kjøp av melkekvote. Anmodning til kommunen om å øke tilskuddsprosenten. PS 82/09 Søknad fra Uvdal Bioenergi AS om endring av tilbakebetalingstid for næringslån. PS 83/09 Søknad om ettergivelse av lån og rentenedsettelse. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 124/43 Saksmappe : 2009/578 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kari Huseby Klage på avslag om dispensasjon for oppføring av uthus nr.2 til hytte på Hakatjern. Gnr. 124, bnr.43, tomt nr.5. Kåre Rotegård, Nesbyen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Saken gjelder: Klage på delegert NMK vedtak 299/09 den 15/ om avslag på dispensasjon fra reguleringsplanen Tunhovd Seterskogs bestemmelser om oppføring av uthus nr 2 som ikke ligger inntil eksisterende hytte. Viser til klage datert 6/ Fakta: Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus nr 2 ble behandlet som delegert vedtak 299/09 den 15/ Saken ble behandlet som en dispensasjonssøknad etter Plan- og bygningslovens 7 og som meldingssak etter Plan og bygningslovens 86 a. Klage på vedtak er mottatt og saken sendes politisk behandling jfr delegasjonsreglement godkjent i kommunestyre 2/ K-sak 63/09. Gnr. 124, bnr.43, tomt nr. 5 er en regulert fritidseiendom beliggende ved Hakatjønn i Tunhovd. Hytten ligger innenfor godkjent reguleringsplan for Tunhovd seterskog. I dette område er det bestemmelser om uthusets plassering og størrelse på hytte og uthus. Uthus skal bygges inntil hytte, (punkt B3) og hytte inkl uthus skal ikke overstige 100 m2 tilsammen (punkt.b2). Eksisterende hytte er på 66 m2, eksisterende uthus er på 20 m2 og nytt uthus er på 9m2, til sammen 95 m2. Søker oppgir at begge nabohyttene ligger høyt over søkers hytte og uthusene vil ikke være til sjenanse for disse. Det har ikke kommet inn merknader fra nabo eller grunneier. Reguleringsbestemmelsene har ikke bestemmelser om maks antall tillatte uthus. Ved manglende bestemmelser i reguleringsplan er kommunal praksis å se til bestemmelser i

4 gjeldene kommuneplan/kommunedelplan for området. I kommunedelplan for Tunhovd er det i kap 2 1, pnkt 3 bestemmelse om at det kan settes opp et uthus eller anneks med bruksareal på inntil 20m2. Søker anfører i sin klage: - at naboer eller grunneier Reiar Rotegård ikke har kommet med innvendinger til tiltaket - ikke vinterbrøytet veg og tungvindt med transport til hytten. Behov for plass til ekstra ved og utstyr. Snart pensjonist og ønsker å bruke hytten mer - Hytte og eksiterende uthus er bygd sammen med terrasse og pent rekkverk. Den omsøkte uthuset blir plassert slik at det dannes et lite tun Søker har også muntlig orientert om at hytter i området har 2 uthus. Saksbehandlers vurdering: Administrasjonen er gitt myndighet til å innvilge kurante dispensasjonssaker. Ved første gangs behandling ble uthuset vurdert som en kurant dispensasjonssak og ble behandlet som en delegert sak. I følge delegasjonsreglementet skal klagesaken til politisk behandling Etter tidligere gjeldene plan og bygningslov 7, skulle det i dispensasjonssaker foreligge særlige grunner relatert til areal- og ressursmessige forhold. Når særlige grunner forelå, kunne kommunen dersom ikke annet er fastsatt, gi varig eller midlertidig dispensasjon. Momenter som tomtens egnethet, estetisk- og landskapshensyn samt ferdsel og friluftsinteresser ble vurdert. Praksis i tilsvarende saker var også avgjørende. I behandling av den delegerte saken kom administrasjonen frem til at det ikke forelå særlige grunner eller praksis i tilsvarende saker, til å anbefale dispensasjon Klagen behandles etter nye føringer i plandelen av Plan og bygningsloven. Plan- og bygningslovens 19-2: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon skal det særlig legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 (tiltak i sjø og vassdrag mv) når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I denne saken vurderes tiltaket til å vesentlig tilsidesette bestemmelsen i kommunedelplanen. Fordelen ved oppføring av uthus nr.2 vurderes ikke større enn ulempene ved å gi tiltaket dispensasjon i fra vedtatte bestemmelser. Behov for større plass kan alternativt løses ved tilbygg til eksisterende uthus eller ved tilbygg til hytte. Kommunen er ikke kjent med at det er godkjent bygging av 2 uthus til hytte i nærområdet. Etter en samlet vurdering finner en i tråd med kommunal praksis å ikke kunne anbefale dispensasjon i fra kommuneplanens bestemmelser. Forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Delegert NMK vedtak 299/09 opprettholdes. Det gis ikke dispensasjon for oppføring av frittstående uthus nr 2 på gnr. 124, bnr.43, tomt nr.5 v Hakatjern. Begrunnelsen for avslag er reguleringsplanens bestemmelser og bestemmelser i kommunedelplan for Tunhovd og kommunal praksis.

5 Vedlegg: Klage på vedtak datert 6/ Melding datert 1/ med kartkopi, Søknad om dispensasjon datert 6/ Situasjonsplan datert 12/

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 231 Saksmappe : 2009/939 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Mari Loftsgård Klage på kommunale gebyr - dispensasjon/ byggesak/ befaring - gnr. 25, bnr. 2, fnr. 49, Imingfjell MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Saken gjelder: Klage på kommunale gebyrer i forbindelse med behandling av dispensasjon/ meldingssak og befaring på eiendommen. Klage er mottatt i kommunen Fakta: Tiltakshaver klager på følgende gebyrkrav hun har fått i forbindelse med behandling av saker i kommunen: Gebyr på befaring av uthus kr. 1200,- Gebyr tidsforbruk kr. 4000,- Bygningsgebyr på tilbygg kr. 2000,- Gebyr vedrørende dispensasjon kr. 7500,- Tiltakshaver begrunner klagen i at hun ikke kan finne satsene på kommunens internettsider. Hun spør hvor kommunen får prisene og gebyrene fra. Hun sier videre at naboer i samme område har betalt en annen sum. Det ble i NMK sak 64/09, , behandlet tilsynssak i forbindelse med uthus som var oppført i strid med gitt byggetillatelse. Følgende vedtak ble fattet:

7 Tiltakshaver har oppført uthuset i strid med gitt byggetillatelse og unnlatt å melde fra om avviket. Avviket anses ikke å være av et slikt omfang at retting eller riving av uthuset er nødvendig, og det ilegges heller ikke straffegebyr etter gebyrregulativets pkt 12. Tiltakshaver fikk altså ikke noen straffereaksjon i forhold til tiltaket som var gjennomført i strid med byggetillatelsen. For å stadfeste forholdet og ta målinger av uthuset var det nødvendig at kommunens saksbehandler/ tilsynsingeniør befarte bygningen. Tiltakshaver har fått utstedt et gebyr for denne jobben. Dette gebyret er på kr for befaring/ bygningskontroll, jfr. regulativ for bygningsgebyrer, punkt 8. I tillegg er det ilagt et gebyr for tidsforbruk i forbindelse med tilsynssaken på kr. 4000,-. Det er brukt 5 timer a kr. 800,-. Gebyret er ilagt i henhold til gebyrregulativets punkt 11. Brev med informasjon om dette er datert Kommunen mottok 17. februar 2009 melding om tilbygg til hytta på tomta. Hovedutvalget behandlet søknad om dispensasjon, sak 65/09. Følgende vedtak ble fattet: Med hjemmel Plan- og bygningsloven 7 innvilger Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til hytte på eiendommen gnr.25, bnr.2, tomt 65 på Imingfjell. Dispensasjon begrunnes med: At hytta ikke er over 100 m2 bruksareal og er derfor innenfor kommunestyrets føringer for nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel vedtatt Det er tidligere gitt dispensasjoner for tilbygg og en ny hytte i området. Tomta/hytta egner seg for tilbygg og tilbygget er ikke til hinder for alminnelig ferdsel i området. Brev som bekrefter godkjent melding om vedtak er datert Det fremkommer her at gebyrkrav vil bli ettersendt. Både behandlingen av dispensasjonssaken og godkjenningen av meldingen er belagt med gebyrer. Dispensasjonssaken med kr. 7500,- og godkjenningen av meldingen med kr. 2000,-. Kommunens gebyrregulativ er å finne på kommunens hjemmesider: under Aktuelt (på gul fane) og priser og gebyrer. Gebyrregulativ ble vedtatt i kommunestyret i sak nr 97/08, og er gjeldende fra Saksbehandlers vurdering: Kommunes gebyrregulativ er vedtatt i kommunestyret i sak nr. 97/08. Satsene er gjeldende fra Gebyrregulativet er lagt ut på kommunens hjemmesider jfr. link ovenfor. Utdrag fra gebyrregulativet: Punkt 8: Befaring/ Bygningskontroll min kr. 1200,- Punkt 11: Timepris gebyr etter tidsforbruk kr. 800,- pr. time Punkt 3: Melding om tiltak kr. 2000,- Punkt 9.1: Dispensasjonssaker Saker som krever høring kr. 7600,- Alle gebyrer som er innkrevet i denne saken er i samsvar med politisk vedtatt gebyrregulativ. Det er innkrevet kr. 100 for lite i dispensasjonssaken jfr. regulativet, men saksbehandler ser ingen grunn til å etterkreve dette.

8 Tiltakshaver hevder at andre har betalt andre summer. Saksbehandler har ikke referanse til disse sakene og ser det heller ikke som relevant da kravene i denne saken er i samsvar med regulativet. På bakgrunn av dette anbefales det at klagen ikke tas til følge og gebyrkravet opprettholdes. Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Med hjemmel Plan- og bygningsloven 109 og kommunens gebyrregulativ vedtatt i kommunestyret i sak nr. 97/08 opprettholdes gebyrkravet. Vedtaket begrunnes med at kommunens krav er i samsvar med det nevnte gebyrregulativ. Vedlegg: 1. Klage, mottatt Faktura nr Gebyrregulativ 4. Tilsynssak, NMK sak 64/09 5. Følgebrev til tilsynssak datert Dispensasjonssak, NMK sak 65/09 7. Meldingsbrev datert

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 10/1/1 Saksmappe : 2009/983 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Mari Loftsgård Søknad om dispensasjon i forbindelse med tilbygg til hytte på gnr. 10, bnr. 1, fnr. 1 - Dagalifjell MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Saken gjelder: Søknad om dispensasjon fra kommunens arealdel i forbindelse med tilbygg til hytte på gnr. 10, bnr. 1, fnr. 1 på Dagalifjell. Søknaden/ meldingen er datert og mottatt i kommunen Fakta: Hytta ligger ca. 35 meter vest for Rv 40 og ca. 350 meter sør for Torsetlia Turistsenter. Hytta ligger i tilknytning til flere andre hytter. Hytta har iflg. søknad et bruksareal på. 36,5 m 2. Det søkes om et tilbygg på 46 m 2. Etter tilbygg vil hytta ha et bruksareal på 82,5 m 2. Bebygd areal etter tilbygg vil være på 92 m 2. Maks mønehøyde er på 4,6 meter. Hytta ble oppført i 1958, og den har hele tiden vært i familiens eie. Søker eier den nå sammen med sine fire sønner. Hytta har et beskjedent bruksareal og består av to små soverom, stue og et lite kjøkken. Den har et overbygget inngangsparti og skjul som utgjør ca. 15 m2. Det er nå et ønske å oppgradere hytta til dagens standard med et større kjøkken, dusj/ toalettrom og et par soverom for å slippe å ligge i stua. Det skal settes inn et forbrenningstoalett. De skal fortsette å bære vann inn i hytta. Søker skriver at hytta ligger utenfor villreintrekket og at tomten egner seg for tilbygg. Hytta ligger i nærheten av andre hytter som er blitt påbygd den senere tid. Hytte ligger i LNF område (område for landbruk, natur og friluft), jfr. kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan har følgende bestemmelse med hensyn på tiltak her:

10 Forbud mot oppføring av ny fritidsbebyggelse, 20-4, 2.ledd, bokstav e. For de deler av kommunen som ikke er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse eller landbruks-, natur- og friluftsområde hvor det er tillatt med spredt fritidsbebyggelse, er det forbud mot oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse jfr. 20-4, 2. ledd, bokstav e. Vesentlig utvidelse viser tilbake på planformålet - ikke areal, jfr. fylkesmannes tolkning og kommunens praksis fra Det vil si at enhver utvidelse av fritidsbebyggelsen krever dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. I Utkast til bestemmelser/ Føringer i påvente av endelige bestemmelser til arealdelen av kommuneplanen for Nore og Uvdal kommune (Vedtatt i kommunestyret ), fremkommer retningslinjer for hva kommunen kan tillate i eksisterende byggeområder uten plan på fjellet, kap. 2, punkt 2. (Noen av punktene) 1. Ny fritidsbebyggelse skal ikke ha mønehøyde over 5 meter og gesimshøyde over 3,5 meter over gjennomsnitt ferdig planert terreng. 2. Fritidsboligen kan ha et bruksareal (T-BRA) på inntil på 100 m Taket må utformes som saltak, og takvinkel skal være mellom 22 og 33 grader. 4. Det er ikke tillatt med uthus eller anneks. Søknader vedrørende dispensasjon behandles i henhold til Plan- og bygningsloven kapittel Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.. Hytta berøres også av Fylkesdelplanen for Hardangervidda Aust. Planens intensjon er å sikre villreinens leveområder og å opprettholde en livskraftig bestand. Områdene som omfattes av planen er inndelt i soner avhengig av hvor sårbare de er som beite- og leveareal for villreinen. De tre sonene er; sone 1 hytte- og turistområder, sone 2 mindre berørte natur og landbruksområder (buffersoner) og villreinens leveområder (villreinens bruksområder). Planen er ikke juridisk bindende, men skal brukes veiledende og retningsgivende som et verktøy for å ta vare på villreinens leveområder. Nøyaktig stedsidentifikasjon i forhold til Fylkesdelpanen for Hardangervidda er vanskelig med en målestokk på 1: Omsøkte tiltak ligger imidlertid klart i villreinens leveområder. Hytta ligger noen hundre meter nord for villreintrekket. Kvittering for sendt nabovarsel er vedlagt søknaden. Det er ikke registrert merknader. Statens vegvesen er ifølge mottatt dokumentasjon i saken ikke varslet. Hytta ligger i underkant av 40 meter fra Rv 40. Når det skal oppføres byggverk som ligger nærmere vegmidte (riksvei) enn 50 meter må det søkes vegvesenet om dispensasjon, jfr. vegloven 30 jfr. 29. Tiltakshaver varsles om dette slik at dispensasjonssøknaden til vegvesenet kan behandles parallelt med denne saken.

11 Kommunen ved hovedutvalg for Næring, Miljø og kommunalteknikk skal nå fremme innstilling i saken. Hvis det fremmes en positiv innstilling skal andre berørte myndigheter gis anledning til å uttale seg før hovedutvalget fatter endelig vedtak i saken jfr. Pbl Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Saksbehandlers vurdering: Vilkårene for at dispensasjon skal kunne innvilges er nå forholdsvis strenge. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt, jfr. pbl I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I denne type område må tiltaket i tillegg til vurdering i forhold til arealdelen av kommuneplanen vurderes i forhold til sentrale planer for villreinforvaltningen. Både kommunen og de sentrale myndighetene har et viktig ansvar for å ivareta villreinens områder og mulighet for eksistens. Fylkesdelsplanen for Hardangervidda Aust tilsier en restriktiv holdning og at forholdet til villreinen må stå sentralt vurderingen. Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterk fokus hos statlige myndigheter. Miljøvernavdelingen vil legge avgjørende vekt på at bevaring av villreinstammen i Norge er en prioritert oppgave i den nasjonale miljøpolitikken. De viser til at de største negative effektene for villreinen trolig kommer av økt menneskelig aktivitet og forstyrrelser. Erfaring tilsier at større hytter ofte gir økt bruk, med den aktivitet og forstyrrende ferdsel dette vil medføre i forhold til villreinen. Summen av antall dispensasjoner i området over tid vil kunne medføre uheldige virkninger. I forhold til fylkesdelplanen for Hardangervidda Aust er hytta vurdert å ligge i villreinens leveområde, men ikke i villreintrekket. Administrasjonen i Nore og Uvdal kommune har de senere år fulgt en praksis som tilsier en streng vurdering i forhold til tiltak i villreinens leveområder. Det har vært diskutert hvor det skal settes en grense i forhold til hvor dispensasjonen etter vurdering kan anbefales, og hvor det ikke kan anbefales i dette området. Det har vært vurdert å følge vegen rett sør for gnr. 10, bnr. 1, fnr. 1 og bruke denne som et skille. I så tilfelle ville søknader sør for denne linja bli underlagt en strengere vurdering. Den nå omsøkte hytta ligger nord for denne linja. Eksempler på dispensasjoner i det aktuelle området de senere år: Fylkesmannen i Buskerud har i de senere år vært restriktive og frarådet flere dispensasjoner på Dagalifjellet. I NMK sak 105/03 som gjaldt tilbygg til hytte på gnr. 10, bnr. 1, fnr. 33, tomt nr. 30 på Dagalifjellet trakk imidlertid Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen sin klage i brev av Begrunnelsen for at de trakk klagen var at hytta ligger i nærheten av Torsetlia Turistsenter i et område med mange hytter. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har for noen år siden behandlet en klagesak på Dagalifjellet hvor Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen har påklaget kommunens vedtak om dispensasjon. Klagesaken gjaldt tilbygg til hytte på gnr. 10/1, fnr. 48. Denne hytta ligger på østsiden av Rv 40, litt nord for Torsetlia Turistsenter. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen fikk ikke medhold i klagen. I denne saken vurderte Fylkesmannen i Oslo og Akershus for det første villreinproblematikken. I sin vurdering tar de i betraktning at forskning viser at villrein ikke går i nærheten av veier, hytter eller kraftutbygging. Sjansen for at utvidelsen reduserer kvaliteten til villreinen anses dermed ikke som stor. De kan derfor ikke se at tiltaket vil redusere kvaliteten på villreinens leveområder. Det er en betydelig hyttekonsentrasjon fra før av i området. Videre viser de til at hytta ligger i bjørkeskogen mellom andre hytter. De viser også til at hytta ligger rett ved en større turist bedrift (Torsetlia Turistsenter), som høyst sannsynlig vil medføre vesentlig mer biltrafikk og ferdsel i terrenget enn en enkelt hytte vil gjøre.

12 Det ble i 2006 gitt dispensasjon til riving av eksisterende og gjenoppføring av ny hytte ved Torsetlia (gnr. 10, bnr. 1, fnr. 4). Fylkesmannen frarådet dette, men påklaget ikke tiltaket. Denne hytta ligger ca. 200 meter fra Torsetlia. Det er i tillegg gitt en del dispensasjoner nord for Torsetlia, både på østsiden og vestsiden av RV 40. I 2006 ble det gitt avslag på søknad om tilbygg til hytte på gnr. 10, bnr. 1, fnr. 47. Denne ligger ca meter lenger syd enn den nå omsøkte hytta og i langt større grad for seg selv og nærmere villreintrekket. Hytta det nå søkes tilbygg til ligger i tilknytning til flere andre hytter, forholdsvis nær Torsetlia Turistsenter og riksvei 40. Hyttas beliggenhet i forhold til terreng fremmes som grunn i saken; tomten egner seg for tilbygg. Det er på tegningene vist bad, toalett og soverom. Tiltakshaver sier at hytta ikke skal brukes av flere selv om arealet økes noe. De ønsker å slippe å måtte sove i stua. Disse grunnene må hovedsakelig kunne betraktes som grunner som er av allmenn karakter. Det vil si grunner som kan påberopes av mange hytteeiere i tilsvarende områder. Argumentene bør imidlertid kunne telle med som momenter i en helhetsvurdering. Hytta har et forholdsvis beskjedent areal (ca. 37 m 2 ). Den vil etter evt. nyoppføring ha et bruksareal på 82,5 m 2. Hyttas areal vil bli omtrent på størrelse som i de sakene der det de senere år er gitt dispensasjon ( m2 BRA). Dette er innenfor føringene til kommuneplanens arealdel som angir en grense på 100 m 2 i fjellområdene. Hytta er liten slik den ligger i dag. Økning av areal vil selvfølgelig øke komforten. Sett i sammenheng med omgivelsene, med en turistbedrift så nærme, og et såpass stort antall hytter i nær tilknytning kan en ikke se at merbelastningen i området ved økt areal vil øke vesentlig. Hytta ligger allerede der med den belastning det medfører. Dette er et argument som taler for at dispensasjon bør gis. Likebehandling fremmes som et argument. Det kan imidlertid ikke betraktes som et argument isolert sett, da ivaretakelsen av området som villreinområdet vektlegges høyere. Argumentet er imidlertid absolutt relevant og bør telle i en helhetsvurdering. Økning av hyttas areal vurderes ikke å ha negativ innvirkning på friluftsinteressene i området. Hytta ligger allerede der og økt areal vurderes ikke å påvirke friluftlivsinteressene mer enn hytta allerede gjør. Det er et utbygd løypenett i området og trafikken fra denne hytta vurderes ikke å ha vesentlig betydning i forhold til den totale aktiviteten på fjellet i mellom turistbedriftene Vasstulan og Torsetlia. Hytta ligger nærme vinterbrøytet veg med den trafikken det medfører. Etter en totalvurdering av saken finner administrasjonen her å kunne anbefale dispensasjon. Hytta ligger i villreinens leveområde, men ikke i villreinkorridoren (flere hundre meter unna). Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt da det allerede er flere hytter i området og hytta ligger i en viss avstand til villreinkorridoren. Hytta er pr. i da svært beskjeden med hensyn på størrelse og komfort. Det synes rimelig at det gis tillatelse til en viss standardøkning innenfor kommunens retningslinjer. Tilbygget vurderes heller ikke å ha negativ innvirkning på friluftsinteressene i området. Hvis hovedutvalget stiller seg positive til dispensasjon må saken sendes Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt til uttalelse. Endelig vedtak i saken kan fattes når uttalelser er mottatt.

13 Tiltakshaver må sende saken til Statens vegvesen for behandling av søknad om dispensasjon etter vegloven 30 (krav om avstand til riksveg). Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 19-4 stiller hovedutvalg for Næring, miljø og kommunalteknikk seg positive til at det gis dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen m/bestemmelser til tilbygg på hytte på eiendommen gnr. 10, bnr. 1, fnr. 1. Dispensasjonen begrunnes med: Hytta ligger i sammenheng med andre hytter og forholdsvis nær eksisterende turistbedrift. Tiltaket kan således ikke anses å medføre merbelastning på området og villreinens leveområde utover dagens situasjon. Hytta ligger ikke i villreintrekket Hytta ligger nær vinteråpen veg (RV 40) og løypenett. I tillegg vises til likebehandling av tilsvarende saker som har vært til behandling den senere tid. Hytta vil bli estetisk finere i terrenget. Det vises for øvrig til saksbehandlers vurdering Saken sendes Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt til uttalelse. Saken kan endelig behandles når uttalelser er mottatt. Tiltakshaver sender saken til Statens vegvesen for behandling sv søknad om dispensasjon etter vegloven 30 (krav om avstand til riksveg). Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg mottatt Kart 3. Tegninger 4. Fylkesdelplan Hardangervidda Aust

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2007/630 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Norefjord. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Kommunestyret Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan Norefjord. Fakta: Forslag til reguleringsplan Norefjord ble lagt ut til off. ettersyn etter vedtak i hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) 2/5-02. Planen vil erstatte 3 tidligere godkjente planer; Nore Vest 1981, Langodden 1991 og Hvaale-feltet I løpet av høringsrunden kom det inn 19 merknader. Noen av merknadene har medført mindre endringer av planen. Vegvesenet fremmet innsigelse til planforslaget. Denne gjaldt forhold vedr. vegkryss og avkjøringer. Etter flere møter og utarbeiding av revidert kart er innsigelsen trukket. De viktigste endringene fra første forslag er - ny kryssløsning ved Joker-butikken - del av internveg på Langodden avsettes til gangveg og dermed sperres for gjennomkjøring - forbikjøringslomme på Rv40 i krysset Rv40 og Fv 116. Fylkeskommunen varslet innsigelse dersom ikke reguleringsbestemmelsene ble endret vedr. stavkirken og området omkring + forholdet til fornminnene. Disse forholdene er nå ordnet og innsigelse er ikke fremmet. I forhold til tidligere planer vises det nå 3 nye områder for boligbebyggelse. Det er - et lite felt på jordet sør for omsorgboligene med 2-3 boliger

15 - et kombinert areal bolig/forretning nord for gamle Norefjord Kafe med mulighet for 3-4 boliger - et nytt boligfelt øverst i Hvaale-feltet (B6) med 6-8 boliger. Endelig tomtetall må fastsettes gjennom utarbeiding av detaljplaner. Norges Geologiske Institutt (NGI) gjennomførte sommeren -08 en undersøkelse av faren for skred ved Hvaale-feltet. Undersøkelsen konkluderte med at det var nødvendig å bygge en voll for å sikre eksisterende bebyggelse. Det er bevilget midler til gjennomføring av dette i I tillegg ble det fastslått at det var nødvendig å bygge enda en voll dersom det skal skje en utbygging av det øvre ubebygde utbyggingsområdet (B6) i Hvaale-feltet. Det er i reguleringsbestemmelsene tatt med et krav om at nye byggetiltak i Hvaale-feltet ikke kan skje før det er etablert rassikring i hht til NGI sin anbefaling. Omkring Nore-gårdene, Prestegården/Stavkirken og Søre Hvaale er det avsatt områder med formål bevaring. Bakgrunnen for dette er å ivareta kulturlandskapet. Eieren av Søre Hvaale har protestert mot reguleringsformålet. Etter reguleringsbestemmelsene skal det drives skjøtsel av kulturlandskapet for å forhindre gjengroing. Kulturminnemyndighetene har gitt tilslutning til reguleringsformålet og bestemmelsene. Ved Nore Stavkirke er det avsatt et område til stavkirkesenter. Numedalsbanen med bygg og anlegg er vist som fredet område i hht vedtak av 11/9-01 om midlertidig fredning. Komiteen som har vært oppnevnt som plankomite har bestått av Svein Sporan/ Oddbjørn Fønnebø, Signe Hvaale, Eirik Solheim og Målfrid Bergstøl. Revidert plankart og bestemmelser er dat. 16/ Saksbehandlers vurdering: Planforslaget har vært gjennom en omfattende planprosess over flere år og med mange innspill, også etter høringsfristens utløp. Det har vært gjennomført flere møter om planen, både folkemøter og med spesielt involverte. Det vil føre for langt her å gjennomgå de enkelte merknader og innspill. Disse kan leses i vedleggene. Det har vært arbeidet mye med vegløsninger. I og med at dette nå har løst seg omtales derfor bare de pkt. som ellers har krevd mest oppmerksomhet. Det meste arbeidet med planen har vært med spørsmålet om boligtomter og vurderingen av Hvaale-området og nødvendig løsning for skredsikring. Den vollen som skal bygges neste år vil frigjøre 4 5 tomter for bygging. Kostnaden for vollen er beregnet til opp mot 1 mill. kr. Vollen vil være ca. 3m høy i en lengde av ca. 250m. For å kunne frigjøre ytterligere 6 8 tomter i øvre del av Hvaale-feltet må det bygges en like lang voll på ca. 5m høyde. Kostnadene ved denne er ikke beregnet. Det er likevel valgt å vise muligheten for et boligfelt her, så må man heller komme tilbake til vurderingen av utnyttelsen når detaljplanleggingen/kostnadsberegningen igangsettes.

16 Dersom det raskt settes i gang detaljplanlegging for de øvrige foreslåtte boligfeltene, samt bygging av den minste vollen, vil planforslaget gi åpning for at 6 8 tomter kan bli klare for bygging på Norefjord neste år. Det ble 13/11-09 avholdt eget møte med eieren av Søre Hvaale vedr. forslaget om å avsette areal til formål bevaring av kulturlandskapet. Eieren har ikke trukket protesten, men det er likevel valgt å beholde forslaget. Bakgrunnen for dette er bla. behovet for nå å avslutte planbehandlingen uten å få enda en runde med kulturminne-myndighetene. På et jorde nord for Hvaale var det foreslått areal til campingplass. Ved undersøkelser ble det funnet fornminner her og det ville være krav om utgraving før evt. arealet kunne tas i bruk til formålet. Trolig vil det være svært store kostnader knyttet til dette. Det er derfor valgt å la jordet fortsatt være regulert til LNF-formål. Planforslaget ble lagt ut til off. ettersyn i medhold av den gamle Plan- og bygningsloven av Da kan også sluttbehandlingen skje i medhold av denne. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan Norefjord. Plankart og reguleringsbestemmelser er dat. 16/ Vedlegg. 1. Reguleringsplan, 16/ Reguleringsbestemmelser, 16/ NMK-sak 45/02 4. Numedalslågens Brukseierforening, 22/ Fortidsminneforeningen, 28/ Ola Grøvdal, 4/ Jernbaneverket, 7/ Ragnhild Solli, 14/ Fylkesmannen i Buskerud, 19/ Nore skole, SU, 20/ Ole Erik Aasen mfl, 24/ Synnøve Haugen, 25/ Svein Helgerud, 26/ Norefjord Vel, 27/ Numedal Videregående skole, 28/ Buskerud Fylkeskommune, 4/ Nore kirkelige fellesråd, 11/ Tunsberg bispedømmeråd, 23/ Buskerud Fylkeskommune, 2/ Buskerud Fylkeskommune, 7/ Ole Erik og Gunhild Aasen, 30/ Kart sikringsvoller, okt NGI v/kjetil Brattlien, e-post 5/ Statens Vegvesen, 4/11-09

17 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : V11 Saksmappe : 2004/2382 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Tilskudd til kjøp av melkekvote. Anmodning til kommunen om å øke tilskuddsprosenten. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Saken gjelder: Henvendelse fra Tine Produsentlag i Rollag og Nore og Uvdal kommune om å øke tilskuddsprosenten til kjøp av melkekvote. Fakta: Tine produsentlag anmoder kommunene om å øke kommunalt tilskudd til kjøp av melkekvote. Kommunene henstilles til å yte minst 50 % tilskudd til dem som ønsker å styrke sin melkeproduksjon ved kjøp av melkekvote. Det vises til at vi har en sterk tilbakegang i antall melkebruk og at det bør være viktig for kommunene å opprettholde så mange aktive landbrukseiendommer som mulig. Melkeprodusentene skaper aktivitet og arbeidsplasser med kjøp av varer og tjenester, samt aktiv pleie av kulturlandskapet som er viktig for turistrettede kommuner. Kjøp av melkekvote er et løft for den enkelte bruker og det anføres i henvendelsen at kjøpet må skje med beskattede midler eller låneopptak. Etter dagens skatteregler er det ikke mulig å utgiftsføre kostnaden. Produsentlaget mener at et skikkelig løft i tilskudd vil lette investeringen og være et positivt signal fra kommunen til melkeprodusentene. Kommunen utarbeidet Handlingsplan for næringsarbeid i 2009 hvor melkeproduksjon skulle få et spesielt fokus. Som strakstiltak ble kommunalt tilskudd til kjøp av melkekvote økt fra 20 % til 40 %.

18 Saksbehandlers vurdering: Produsentlaget peker på viktige problemstillinger. Melkeproduksjonen i kommunen har blitt redusert kraftig de siste årene. Mange bruk legges ned og produksjonen stopper, mens noe kvote blir leid bort innen kommunens grenser. Nedleggelsene gir negative signaler til de gjenværende produsentene. Mange går over på ammeku- eller storfeproduksjon, men denne driftsformen er mange ganger mer ekstensiv og det økonomiske utbyttet er mindre. Melkekvoten er sammen med ressurstilgang (tilgang på arealer) og bygningsmasse den mest begrensende faktoren for økonomien i melkeproduksjonen. Investeringer i nedslitt og tungvinn bygningsmasse vil ikke være regningssvarende uten en melkekvote av en viss størrelse. Vi ser at det er mange årsaker til at melkeproduksjon legges ned. Bildet er nok sammensatt. I Handlingsplanen for næringsarbeid i 2009 satt vi oss mål å få utarbeidet og gjennomført en spørreundersøkelse for melkeprodusenter for å få kartlagt årsakene til nedleggelser, og eventuelle mottiltak som kommunen kan være med å sette inn. Spørreundersøkelsen vil sendes ut i løpet av desember og vi håper at svar foreligger i løpet av våren Svarene her vil kanskje kunne gi en liten føring for kommunens satsinger videre. Kommunen jobber videre med strategien for næringsarbeid. Arbeidet med næringsplanen vil involvere folkemøter og prosessarbeid tidlig i Kommunen anmoder produsentlagene å være aktive i denne prosessen. Næringsplanen vil gi kommunen føringer i videre bruk av blant annet midlene i næringsfondet. Evaluering av bruken av næringsfondet som igangsettes i løpet av 2009 vil også danne grunnlag for vurderingen av virkemiddelbruken så langt og videre satsinger. Tilskudd til melkekvote kan være en viktig støtte til melkeprodusenter. Kommunen har tidligere i år gitt melkeprodusentene et lite løft ved å øke tilskuddet til kjøp av melkekvote til 40 %. Å øke dette tilskuddet ytterligere kan være et viktig ledd i opprettholdelsen av melkeproduksjonen i kommunen. Saksbehandlers vurdering er likevel at dette spørsmålet bør tas opp som et ledd i arbeidet med næringsplanen i 2010 og at tilskuddet i denne omgang opprettholdes på nåværende nivå. Om tilskuddet skal økes ytterligere bør avklares i arbeidet med næringsplanen. Kommunens satsinger videre skal gjenspeiles gjennom planen og denne vil være førende kommunens saksbehandling i senere saker. Rådmannens forslag til vedtak: Spørsmålet om støtte til kjøp av melkekvote bør tas opp som et ledd i arbeidet med næringsplanen i Tilskuddet opprettholdes i denne omgang på nåværende nivå, dvs. 40 %. Vedlegg: Henvendelse fra Tines produsentlag datert

19 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2007/1064 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Søknad fra Uvdal Bioenergi AS om endring av tilbakebetalingstid for næringslån. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Søknad av 6 okt 2009 vedrørende utsettelse av tilbakebetalingstidspunkt for kr i kommunalt næringslån. Fakta: Uvdal Bioenergi AS(UB AS) er etablert med følgende 4 parter alle lokalisert i Nore og Uvdal. Disse er: Uvdal Utmarkslag BA 34 %(eierandel). Uvdal Trelast eiendom AS 22 % Ola Rudi 22 %, Nore Holding AS 22 %. Aksjekapitalen er kr Visjonen for UB AS er å bli en foretrukket og konkurransedyktig leverandør av bioenergi, varme og tilknytta tjenester/produkter, både lokalt og regionalt. Etableringskostnaden var budsjettert til kr med følgende realiserte finansiering: Tilskudd Innovasjon Norge kr (19,1 %) Tilskudd Nore og Uvdal kommune kr (2,4 %) Lån Nore og Uvdal kommune kr (20 %) Egenfinansiering kr (58,5 %). Oppnådd finansiering ligger innenfor de rammene retningslinjene gir for bruken av det kommunale næringsfondet. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sitt møte 30.juni.2008: Nore og Uvdal kommune ser positivt på etableringen av flisterminal på Stormogen og bevilger inntil kr i rentefritt investeringslån. Lånet gis ved at tilbakebetalingstiden av tidligere lån kr bevilget i K-sak forlenges med et

20 år, restbeløp kr på konto Miljøbasert næringsutvikling og kr av konto Infrastrukturtiltak omdisponeres til lån. Øvrige kr ,- er avdragsfritt i 3 år og tilbakebetales over de neste 5 år i halvårlige avdrag. UB AS søker om å få utsatt tilbakebetalingstiden for kr som forfalt til betaling 1 november 2009 slik at det håndteres med samme betingelser som det andre kommunale næringslånet UB AS har på kr , altså tre års avdragsfrihet og tilbakebetaling over de neste fem år. UB AS begrunner søknaden med at byggeprosessen har tatt lengre tid enn planlagt, og at det tar lang tid å etablere et lokalt marked for flis og varme basert på bioenergi. Bedriften leverer nå flis på et vesentlig lavere nivå enn planlagt, dette skaper er vanskelig finansielle situasjonen i UB AS, spesielt de første driftsårene. En eventuell utsettelse av tilbakebetaling av lånet vil gi budsjettmessige konsekvenser for kommunen, innbetaling av avdrag fra næringslån blir tilbakeført til kommunens næringsfond. Søknad om utsettelse av tilbakebetaling av næringslån er ikke gjort i betydelig grad tidligere, innfris søknaden vil kommunen etablere ny praksis, kommunen vil sannsynligvis som følge av det motta tilsvarende søknader i framtida. Saksbehandlers vurdering: Etableringen av Uvdal Bioenergi AS og planene om å bygge flisterminal, den positive miljømessige betydningen, fordelene med å etablere en lokal varmeleverandør og flisprodusent er omtalt i NMK-sak 31-07, K-sakene og Etablering av en flisterminal i Øvre Numedal er et nødvendig basis infrastrukturtiltak for å kunne produsere og øke bruken av lokalprodusert bioenergi, det vil ta lang tid før investeringen i flisterminalen gir positiv kontantstrøm til UB AS. Men uten en flisterminal, der flis produseres og tørkes, er UB AS ikke leveringsdyktig verken på flis eller varme. Etableringen av flisterminalen er derfor helt nødvendig for at UB AS skal være en seriøs aktør i dette markedet. Den kommunale overtakelsen av industritomta har tatt lengre tid enn planlagt, dette vanskeliggjorde byggefinansieringen av flisterminalen. Dette var også bakgrunnen for vedtak om midlertidig finansiering i K-sak og vedtak i K-sak Det norske markedet for bioenergi og vannbåren oppvarming er i positiv utvikling, men ennå er strøm og fyringsolje billig nok til at mange eiendomsbesittere ikke legger om til oppvarming av sine bygg med bioenergi. Kostnadene ved å ombygge eksisterende bygge er store, og selv om det gis offentlig støtte til ombygging så er ikke dette nok til virkelig å sette fart i bruken av bioenergi. Dette påvirker UB AS sin framtidige utvikling og framdrift med å tilby fyringsflis og varme til større bygg i sitt hjemmemarked. Reduserte leveranser skaper finansielle vanskeligheter for selskapet, finanskrise og eiernes engasjement i andre bransjer der det også merkes lavere etterspørsel, gjør egenkapitalsituasjonen og muligheten til å finansiere UB AS privat vanskelig, bankene er forsiktige og lån til næringsvirksomhet er kostbart. Dersom kommunen vedtar å ikke utsette tilbakebetaling av bevilget næringslån vil dette skape alvorlige finansielle vanskeligheter for selskapet.

21 Sett med bakgrunn at næringsfondet nå er kraftig redusert, er det lenge å utsette tilbakebetalingstiden med tre år, det anbefales å utsette oppstart tilbakebetaling med ett år med en tilbakebetalingstid over de neste fem år, kommunen har da gitt tre års avdragsfrihet for lånet. Rådmannens forslag til vedtak: Søknaden fra UB As om utsettelse av tilbakebetalingstiden aksepteres, det rentefrie lånet på kr gjøres avdragsfritt fram til og tilbakebetales over de neste fem år med like store halvårlige avdrag. Vedlegg: Søknad Kopi av K-sak 56/08 og 90/07

22 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 252 Saksmappe : 2009/986 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Søknad om ettergivelse av lån og rentenedsettelse. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Dagali opplevelser AS søker om ettergivelse av kommunalt lån stort kr , reduksjon av rentekrav og nedsettelse av rentesats for kommunalt lån stort kr Fakta: Nore og Uvdal kommune bevilget til Norsk Motorsportutleie AS (NMU) i K-sak 075/05 kr i rentefritt lån og kr i tilskudd. I K-sak 088/05 bevilget kommunen NMU kr i rentebærende lån, med en rentesats på 1,5 % over plasseringsrenten kommunen oppnår ved plassering av næringsfondet. Lånene hadde tre års avdragsfrihet, fem års tilbakebetalingstid og ble gitt til reetablering av drift, utbygging og istandsetting av Uvdal alpinpark. Reetableringen hadde en budsjettert kostnad på 4,5 mill, de to kommunale lånene utgjorde 27 % av finansieringsbehovet. NMU inngikk i 2005 en 10 års avtale om leie av Uvdal Alpinpark. Norsk Motorsportutleie AS endret seinere navn til Dagali opplevelser AS. Aksjekapitalen i Dagali opplevelser AS er kr , eieroversikten viser at Tor Larsen eier 64 %, Stein Rudi 18 %, Ronny Andersen 11 % og Jørgen Ringstad 7 % av aksjene.

23 Bedriften opplyser at de har 9 ansatte i vintersesongen og 20 i sommersesongen. Omsetningen i 2007 var 7,9 mill med ett underskudd på 0,9 mill, se vedlegg 3 (Unntatt offentlighet ihht Offentleglova 13. Fvl ledd,) Flere av aksjonærene har eierinteresser Vasstulan Høyfjellseter, som de har driftet i sammenheng med virksomheten på Dagali de siste 2,5 år. Søker opplyser at finanskrisen med påfølgende ordresvikt har gjort at selskapet er kommet i en meget anstrengt økonomisk situasjon. Utbygging av utleieleiligheter i Alpinparken var planlagt startet opp samtidig som driften av alpinparken ble re-etablert, meningen var at økt trafikk i utleieleilighetene skulle medvirke til å økt trafikkgrunnlag i alpinparken. Med bakgrunn i at det ikke ble igangsatt noen utbygging av leiligheter ble leieavtalen for Uvdal alpinpark sagt opp etter tre års drift. Dagali opplevelser hadde da reetablert driften i alpinanlegget, bygd om snøkanonanlegget, lyssatt løypetraseen, investert i nytt billettsystem og maskinbearbeidet løypetraseer. Søker opplyser at de har tapt 1.5 mill under arbeidet med re-etablere driften i Uvdal alpinpark, selskapet har nå så store økonomiske forpliktelser at daglig leder mener det er umulig å fortsette, uten omfattende endringer og gjeldssaneringer, det opplyses at andre større kreditorer har akseptert ettergivelse av gjeld. Saksbehandlers vurdering: Det er beklagelig at Dagali opplevelser har kommet i en så vanskelig økonomisk situasjon at de nå ikke kan betjene sine økonomiske forpliktelser. Selskapet driver en ikke ubetydelig virksomhet, det er imponerende å registrere at de omsetter aktivitetsbaserte opplevelser for nærmere 10 mill pr år. Selskapet har opplevd en kraftig vekst, eierne har de seinere år utvidet sine engasjement innenfor utvikling av aktivitetsturisme med tilhørende overnattingstilbud i Øvre Uvdal og Dagali. Kjøpet av Vasstulan Høyfjellseter og inngåelse av leieavtale med Uvdal alpinpark har gjort at selskapet og eierne har beveget seg bort fra sin kjernevirksomhet, salg og pakking av motorbaserte opplevelser med basis i flyplassen i Dagali. Dagali opplevelser opplevde i en stor etterspørsel for teambuilding, firmaturer og opplevelses baserte aktiviteter fra bedriftsmarkedet. Etterspørselen ble kraftig redusert under finanskrisen, de planlagte utbyggingene i Uvdal Alpinpark og på Vasstulan stoppet da opp. Dette har resultert i at Dagali opplevelser har opparbeidet store underskudd, med påfølgende betydelige økonomiske problemer for selskapet, det kan se ut som selskapet neppe klarer sine økonomiske forpliktelser uten gjeldsanering og styrking av selskapets egenkapital. Det kan virke som utvidelsen av eiernes engasjement og investeringer innenfor flere felt og de vurderinger som gjort i forhold til selskapets vekst har vært for optimistiske. Lånet på kr har en rentesats på 1,5 % over kommunens plasseringsrente for næringsfondet, normalt har rentesatsen i tilsvarende saker der kommunen har innvilget rentebærende lån vært 0,5 % over plasseringsrenta. Vedlagte renteberegning viser at lånebetingelsene ikke er spesielt fordelaktig for låntaker. Søknaden om ettergivelse av kr og rentefritak for lånet på kr vil gi konsekvenser for oppbyggingen av næringsfondet, avdrag på næringslån er budsjettert tilbakeført til næringsfondet.

24 Ettergivelse av lån og innvilgelse av rentefritak vil være å innføre en ny praksis som rådmannen ikke anbefaler blir innført, for å imøtekomme den vanskelige situasjonen selskapet er kommet opp i anbefales det å gi rentereduksjon ned til samme nivå gitt i tilsvarende saker. Rentereduksjonen vil for bedriften utgjøre redusert økonomisk belastning med kr for de tre årene lånet har vært avdragsfritt og om lag kr årlig i lånets femårige løpetid, (1 % rente av kr ) avhenging av renteutviklingen i kapitalmarkedet. Rådmannens forslag til vedtak: Med bakgrunn Dagali Opplevelser meget vanskelige økonomiske situasjon innvilges det rentereduksjon ned til 0,5 % over kommunens plasseringsrente for kr i næringslån, bevilget i K-sak , betingelsene for kr i næringslån bevilget i K-sak forandres ikke. Lånene nedbetales etter oppsatt plan i løpet av de neste fem år. Vedlegg: 1 Søknad. 2 Oversikt renteberegninger, utskrift av K-sak og 88/05 3. Oversikt over bedriftens økonomiske forpliktelser. Unntatt offentlighet ihht: Offentleglova 13. jfr. Fvl ledd. Saksdokumenter: Egenerklæringsskjema, attester, regnskapsoversikter.