Ark.: GNRLG 128/2 Lnr.: 4420/12 Arkivsaksnr.: 12/781-2

Transkript

1 Ark.: GNRLG 128/2 Lnr.: 4420/12 Arkivsaksnr.: 12/781-2 Saksbehandler: Øystein Jorde KONSESJON PÅ G/BNR 128/2 GAUSDAL KOMMUNE... Sett inn saksopplysninger under denne linja Vedlegg: Kartutsnitt over Langset M 1: Brev til Marit Fougner av 7.juni 2012 om konsesjon på gnr/bnr 128/2 Gausdal kommune. E-post fra Marit Fougner av 28. juni 2012 som svar på landbrukskontorets brev av 7. juni Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Marit Fougner om konsesjon på erverv av Langset g/bnr128/2 innstemplet i kommunen den 4. juni SAMMENDRAG: Marit Fougner søker om konsesjon på Langset gnr./bnr. 128/2. Hun eier tidligere Søndre Fougner, gnr./bnr. 122/1. Rådmannen mener Langset bør bestå som eget bruk, og at det er lite hensiktsmessig å bruke vilkår for konsesjon i denne saken. Rådmannen mener også at kjøpesummen er vesentlig høyere enn det som kan aksepteres etter konsesjonsloven. Rådmannen tilrår derfor at planutvalget avslår søknad om konsesjon. Bakgrunn: Marit Fougner søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Langset g/bnr. 128/2 med flere. Marit Fougner eier fra før Søndre Fougner g/bnr 122/1. Søker skriver at kjøpet er et ledd i generasjonsskifte og at eiendommen Langset skal over på hennes sønner for å drives som en selvstendig driftsenhet. Marit Fougner ber om to års utsettelse med å avgjøre den videre overdragelsen nærmere. Driftsopplegget vil være slaktegris og kornproduksjon. Saksopplysninger: Eiendommens hovedbøle ligger ca. 2 km fra Follebu sentrum og på nedsiden av Øverbygdsvegen sør for Follebu kirke og har en sentral beliggenhet. Det er to km til skole og barnehage og 15 km til Lillehammer. Gardstunet ligger ca. 410 m over havet. Eiendommens ressurser: Den fulldyrka marka ligger omkring gardstunet, og er egnet til gras eller korndyrking. I tillegg er det noe beiter ved gardstunet. På Nysetra i Gausdal Vestfjell er det innmarksbeite. Dette beitet ligger i statsallmenningen. Skogen ligger stort sett fra gardstunet og oppover. I følge selger har det ikke vært hogd i skogen siden Skogbruksplanen fra 2006 viser balansekvantum på 129 m3 og en tilvekst på 261 m3. Tabellen under er hentet fra Gardskart i på internett, og viser arealet fordel på markslag. Jorddekt Skrinn Sum Restareal fastmark fastmark grunneiendom 128/2/ Tall i dekar S H M L i

2 Tall i dekar S H M L i Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom 128/ /1/ Sum Bebyggelse: Opplysningene om bygningene er hentet fra taksten og egen befaring. - Hovedboligen er fra 1983, har en grunnflate på 135 m2, er tre etasjer og er i god forfatning. Det må i følge taksten vurderes oppgradering av boligen. P-rom er 204 m2. - Driftsbygning er fra 1977, har en grunnflate på 360 m2, er i en etasje og i middels stand. Det inneholder husdyrrom med fôrbinger og har plass til 14 purkeplasser og 8 fôringsbinger. En del nr. to inneholder 12 fôringsbinger. Det må påregnes oppgraderinger innvending om bygget skal brukes til dyrehold. Bygget har full gjødselkjeller. En del av kjelleren benyttes til verksted. - 3 Eldre gardsbygninger i laft fra 1790, 1820 og 1880 og eldhus som ikke har noen driftsmessig verdi. Disse har ikke vært benyttet de senere år og vil ikke kunne benyttes uten renovering. -Seterhus av eldre dato som inneholder 2 rom og gang. Det har ikke vært bruk i senere år og er i dårlig til middels stand. Kjøpesummen er kr for den faste eiendommen. Lovgrunnlaget: Saken skal vurderes etter konsesjonsloven av sine bestemmelser. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Vurdering: Eiendommen Langset er etter to år tenkt overdratt til Marit Fougner sine sønner. Da søker, Marit Fougner, fra før eier Søndre Fougner, sendte landbrukskontoret brev til Marit Fougner datert 7. juni 2012 (se vedlegg) der det ble bedt om en nærmere forklaring på hvorfor Langset ikke direkte erverves av (en av) hennes sønner, når disse slik landbrukskontoret forstår det er myndige da de i 2012 fyller henholdsvis 28 og 26 år. Det ble videre gjort oppmerksomt på at dersom det oppstår sameie ved overdragelse, sier 9 annet ledd i konsesjonsloven at «konsesjon i sin alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i

3 eiendommen, eller antall sameiere øker.» Til slutt ble det bedt om å få presisert om videre overdragelse skal være til en eller flere personer. Marit Fougner svarte ved mail datert følgende: «Som forklart i telefonen, så ønsket Rolf Solbrå å selge til meg som hadde gitt budet.» De øvrige spørsmålene i brevet fra landbrukskontoret ble ikke kommentert eller besvart. Landbrukskontoret hadde et møte med Marit Fougner 29. august 2012, for å klargjøre målet med ervervet, og hennes planer fremover med Langset. Her presiserte hun at hun har to sønner, og begge ønsker å drive i landbruket. Tanken er at en av sønnene overta Langset, mens den andre overtar Søndre Fougner. Når disse overdragelsene skal skje, måtte hun få bestemme selv, sa hun. Hun var også klar over at så lenge hun eide Langset, ville den måtte drives sammen med Søndre Fougner, men at den skulle bli en selvstendig driftsenhet senere. Dersom det var nødvendig, ville hun oppfylle boplikten ved å bo der selv. Søker vil overdra eiendommen til en av sønnene på et senere tidspunkt. Dersom søker gis konsesjon, er et vilkår om overdragelse til en av sønnene på et senere tidspunkt mer arbeidskrevende å følge opp, enn at det ikke blir stilt vilkår. Rådmannen rår planutvalget til heller å avgjøre saken nå, enn å få vilkår å følge opp på et senere tidspunkt. Rådmannen mener det er grunn til å unngå vilkår, om man kan. En eller to driftsenheter Søker oppgir i sitt formål med ervervet av eiendommen Langset, at den skal bestå som en egen driftsenhet, og at hennes plan er å skaffe hver av sønnene en landbrukseiendom. Det er likevel grunn til å se nærmere på om Langset og Søndre Fougner skal være en eller to enheter i framtida. Søndre Fougner er ikke blant de aller største gårdene i Gausdal, og vil heller ikke bli den største gården i Gausdal, men tanke på dyrka jord, om Langset legges til Søndre Fougner. På den andre siden er Langset en rasjonell driftsenhet som langt fra vil være av de minste gårdene i Gausdal. Jordene ligger godt arrondert like ved gårdstunet, og skogen er stort sett en sammenhengende skogteig fra gardstunet og oppover. Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at ikke Langset skal kunne fortsette som en driftsenhet framover. I formålsparagrafen til konsesjonsloven står det at en skal oppnå «slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet». Så er spørsmålet hva som er mest gagnlig for samfunnet. Ut fra en landbruksfaglig vurdering mener rådmannen at det er samfunnsgagnlig at Langset består som egen driftsenhet, og med det eget gårdsbruk. Det er drivverdig som egen driftsenhet, og kan gi grobunn for ny næringsutvikling. Det kan også være samfunnsgagnlig at Langset legges til Søndre Fougner som tilleggsareal. Dette vil styrke Søndre Fougner, og sikre drifta. Hovedproduksjonen på Søndre Fougner er slaktegrisproduksjon og korn. Antall slaktegris kan ikke økes, selv om Langset legges til Søndre Fougner. Dermed blir ikke styrkingen av Søndre Fougner så stor, ut fra dagens drift. Det kan selvsagt tenkes at drifta kan utvides med andre produksjoner. Ut fra en helhetsvurdering mener rådmannen at Langset må bestå som egen driftsenhet. Søker skriver at formålet med ervervet er at eiendommen skal overdras til en av sønnene. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke er tilfelle. Likevel kan situasjonen endre seg, både hos søker og søkers barn, slik at dette ikke blir som tenkt. I en slik situasjon vil Langset og Søndre Fougner bli værende på samme eierhånd, som en samlet driftsenhet. Dette vil ikke være i tråd med drøftingen over. Skal man da sikre at Langset blir bestående som en egen driftsenhet, må det stilles vilkår om videresalg innen for eksempel 2 år. Dersom det skal gjøres, må det være

4 gode grunner som taler for det. Rundskriv M 4/2009 angir noen tilfeller hvor det kan være naturlig at det gis konsesjon med vilkår om videresalg. Dette kan være i tilfeller der barna er under 18 år. I dette tilfelle er yngste sønn til Marit Fougner 26 år, og det kan derfor ikke brukes som grunn for at en av sønnene ikke kunne overta nå. Det er heller ikke fremmet andre grunner til at det bør gis konsesjon på vilkår om fremtidig overdragelse. Det er usikkerhet rundt hva som faktisk skal skje med Langset, ut over at søker har sagt at eiendommen skal overføres til en av sønnene. Noen tidsplan for dette foreligger ikke. Det synes derfor liten grunn til å innvilge konsesjon på slikt vilkår. Det har også vist seg av tidligere erfaringer at det har vært vanskelig å gjennomføre slike vilkår om videresalg på et senere tidspunkt. Så lenge Marit Fougner eier og driver Langset, kan den ikke sees på som en egen driftsenhet, men må drives sammen med Søndre Fougner. Det betyr at det ikke kan produseres flere slaktegriser på de to gardene, enn det som gjøres på Søndre Fougner i dag. Kornproduksjonen må også drives som en enhet, og det kan da følgelig ikke søkes om produksjonstilskudd fra mer enn ett foretak. Rådmannen mener at det ikke gir en god driftsmessig løsning om søker gis konsesjon, jf. konsesjonsloven 9 1. ledd pkt. 3, videre vil en konsesjon til søker være i strid med 1 om at det ikke vil gi bruks- og eierforhold som er gagnlig for samfunnet. Hensynet til bosetning I følge konsesjonsloven 9 1. ledd pkt 2 skal sees om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området. Videre følger det av ledd at det skal tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vanligvis er det slik at en bebodd eiendom holdes bedre i stand enn en ubebodd eiendom. Dermed vil en boplikt være påkrevd ut fra hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Langset ligger innenfor Follebu-Rudsbygd kulturlandskapsområde. Dette området er valgt ut som kulturlandskapsområde nettopp fordi det er preget av gårdsbruk i flere etasjer som er bebodd og i drift. I kommuneplanen for Gausdal står det i den generelle delen at en av de viktigste utfordringene for Gausdal er å opprettholde og øke folketallet i Gausdal kommune. Rådmannen mener det er påkrevd med boplikt ut fra hensynet til bosetting. Langset ligger ikke veldig langt fra Follebu sentrum og Segalstad bru sentrum, likevel såpass langt ifra at det er viktig for nærområdet at eiendommen er bebodd. Erfaringer viser at eiendommer som bebos av eier holdes bedre i hevd enn eiendommer som blir leid ut. Når eiendommen bebos av eier, gir det også større deltagelse i lokalmiljøet, da leietagere oftere skifter bosted. Rådmannen mener derfor at Langset bør ha personlig boplikt. Det bør derfor settes som vilkår at kjøper bosetter seg på eiendommen innen et år, og bor der i fem år. Det er kommunen som setter vilkårene for konsesjon, og dermed hvor lang boplikten skal være. I slike sammenhenger har det vært vanlig å sette vilkår om 5 års boplikt, som er den samme som den lovbestemte boplikten for overdragelse på odel. Marit Fougner har skrevet i søknadsskjemaet at hun søker konsesjon fordi hun ikke skal bosette seg på eiendommen, men sa i møte med landbrukskontoret at hun vil bosette seg der, dersom det må til for å få

5 konsesjon. Kjøper av Langset bor på garden søndre Fougner, som ligger ca. 2 km sør for Langset. Det at kjøper allerede bor i nærheten, og på et gardsbruk, gjør at det må vurderes nærmere om det skal benyttes personlig boplikt. Dersom søker må flytte, vil det være Søndre Fougner som blir stående tomt eller leies ut. Om det er Langset som leies ut eller Søndre Fougner, vil ikke ha noen betydning for bosettingen i Gausdal. Rådmannen mener at dersom søker innvilges konsesjon, må det være et vilkår at den blir brukt som helårsbolig i den tiden Marit Fougner eier den. Ved overdragelse videre mener rådmannen at hensynet til ivaretagelse av eiendommen gjør at det bør kreves personlig boplikt. Skikkethet til å drive eiendommen Marit Fougner driver en større gard i Gausdal i dag, og anses for å være skikket til å drive Langset. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Søkers formål med ervervet er å drive eiendommen sammen med Søndre Fougner, og så overdra til en av sønnene. For kulturlandskapet vil ikke ervervet ha noen betydning, da søker skal drive jorda som tidligere. Landskapsbilde vil ikke endre seg, da eiendommen ikke kan slås sammen med naboeiendommen ved etter ervervet. Eiendommen har ressurser både i jord, skog og bygninger. Skogen trenger å driftes for å ta vare på og utnytte potensialet. En eier som selv bor på eiendommen har større interesse og vilje til å utnytte ressursene, og ivareta disse i et langsiktig perspektiv. Dette taler også for at det settes vilkår om personlig boplikt på eiendommen. Ellers er søker driver av landbrukseiendom i dag, og vil kunne forvalte ressursene på eiendommen i et langsiktig perspektiv. Prisvurdering Ved verdivurderingen skal følgende prinsipper legges til grunn: For jord- og skogbruksarealer legges avkastningsverdien til grunn. Det legges ifølge rundskriv M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004 og M-1/2010 en kapitaliseringsrentefot på 4 % til grunn for skog og jord. Jorda Ved prisvurderingen er den fulldyrka jorda delt i to. Jorda på nedsida av Øverbygdsvegen mener rådmannen kan benyttes til dyrking av hvete, men noe usikkert om det kunne oppnås matkvalitet. Denne jorda er derfor prisvurdert høyere enn jorda på oversida av Øverbygdsvegen, som ansees ikke kan brukes til hvetedyrking, men heller bygg og havre eller grasproduksjon. Videre er innmarksbeite delt mellom det innmarksbeite som ligger ned i bygda, og det som er på fjellet. Innmarksbeite i bygda har større produksjon enn det i fjellet. Skog og utmarksressurser Skogen har et balansekvantum på 129 m3, og en tilvekst på 261 m3. Det tas utgangspunkt i balansekvantum ved verdisetting av skogen. Det er dette som kan tas ut av skogen hvert år fremover, og er det som blir kapitalisert. Det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig tømmerpris for Gausdal siste 2 år, som er 343 kr/m3. I 2009 var tømmerprisene langt lavere, og dette året er ikke medtatt. I 2010 og 2011 var tømmerprisene forholdsvis høye. Det antas at gjennomsnittet for tømmerprisen som er brukt her, vil vare fremover, og prisen forventes ikke å bli noe særlig høyere. Akkurat nå er vi inne i

6 en periode med synkende priser. Det er videre satt av 10 % til investeringer i skogkultur og traktorveger, beregna driftskostnader til maskinell hogst på 110 kr/m3, 5 kr/m3 til måleutgifter og 2 kr/m3 til administrasjon. Dette gir en nettopris på tømmeret på 191,7 kr/m3 Ut fra dette får vi følgende pris Balansekvantum 129 m3 redusert for topp og avfall 115 m3 Verdi av skog etter balansekvantum (115 m3 x 191,7 kr/m3 / 0,04) Jaktutbytte 1141 daa a kr 3 (3 423 kr/0,04) Forsert/etterslep hogst 10 år (10 x 129 m3 x 191,7 kr/m3) Allmenningsrett kr 8000/5år (1 600/0,04) Sum Det er stor forskjell på balansekvantum og årlig tilvekst. Det er derfor grunn til å tro at fremover er det mulig å heve balansekvantum til nærmere tilveksten. Rådmannen antar at når mye av den skogen som står der nå er hogstmoden, vil balansekvantummet øke. Rådmannen mener dette vil kunne skje om 40 år, og legger inn dette i verdivurderingen. Denne verdiøkningen tilsvarer kr, og kommer i tillegg til det over. Bolighuset med utleieenhet og boverdi Bolighuset er bygd i 1983, og ikke oppusset etterpå. Ved verdsetting av bolighuset skal det, i følge rundskriv M-3/2002 fra Landbruks- og matdepartementet, brukes nedskrevet gjenanskaffelsesverdi. Det vil si antatt nyanleggskostnad, korrigert for alder størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Et bolighus bygd etter dagens krav har helt andre krav til isolasjon i vegger og tak, men også glassrutene, og dermed vil energiforbruket i huset gå ned. Alt dette må det justeres for. Når det gjelder badene i huset er de små, og mindre enn det som er vanlig å bygge i dag. Badene i første og andre etasje er fra byggeåret, og dermed må prisen reduseres i forhold til dette. Kjøkkenet vil også måtte gjennom oppgradering for å komme opp til dagens standard. Taket begynner også å nærme seg utskifting. For de resterende rommene må det korrigeres for normal slitasje over 30 år. Det er tatt utgangspunkt i kostnaden med å sette opp ett nytt tilsvarende hus i dag, etter dagens krav, fordelt på arealet P-rom. Dette gir en kostnad på ca kr/m2. Prisen er erfaringstall hentet inn fra entreprenører i området. Det blir regnet at et hus varer i ca. 60 år. Dermed har huset levd halve levetiden, og verdien kan dermed halveres. Videre regnes de fleste tekniske installasjoner som elektrisk opplegg og bad å ha en levetid på 20 år, og utgjør ca. 20 % av byggekostnaden. Huset er solid bygget, noe som kan gi en litt mindre reduksjon av verdien. Ut fra dette skal verdien mer enn halveres, og rådmannen mener en faktor på 0,45 er riktig, ut fra nevnte forhold. Kårdelen av boligen er verdsatt ut fra en utleieverdi. Utleiedelen passer best for en person, kanskje for 2. Enheten har ikke opplegg for vaskemaskin, og et lite kjøkken. Den vil derfor passe best for skoleungdom. Det er sannsynlig at det vil være en nokså ofte skifte av leietagere. Det er tatt utgangspunkt i kr/måned i leie. Det vil være en del utgifter til enheten, slik som strøm, vann og avløp, men også vedlikeholdskostnader. Derfor settes

7 nettoleien til kr/måned. I tillegg må det legges til grunn at enheten ikke er utleid hele året. Det legges derfor til grunn en netto årsleie på kr. Ved verdsetting av jorda og skogen brukes en kapitaliseringsrente på 4 %. En slik utleiedel er noe usikker, med tanke på inntekter, og renta settes derfor til 5 %. Rådmannen mener det er mulig den burde vært enda høyere, men for ikke å undervurdere verdier settes den ikke høyere enn 5 %. Boverdi er prisforskjellen mellom to helt like hus, med lik plassering, der det ene huset er på en landbrukseiendom, og det andre et bolighus. Det er et visst press på boligprisene ved Segalstad bru og i Follebu. Langset ligger litt utenfor disse pressområdene. Likevel mener rådmannen det kan tillegges en boverdi på kr. Driftsbygningen Innredningen i driftsbygningen er gammelt og slitt, og må byttes før det kan være dyr i bygningen igjen. Om innredningen skulle ha noen verdi, vil den verdien gå med til kostnader for å fjerne den. Verdien av innredningen settes til null. Dermed er det verdien på råbygget som skal vurderes. Om man antar en levetid på 60 år også for dette, vil verdien for dette bygget også være mer enn halvert, da bygget er satt opp i Imidlertid framstår bygget som solid, og det er lagt inn ekstra takhøyde både i gjødselkjeller og i bygget. Det er derfor grunn til ikke helt å halvere verdien av bygget, men bruke en faktor på 0,6. Nypris på råbygget er på bakgrunn av erfaringstall fra entreprenører og utbyggere i området satt til kr/m2 Seterhus Seterhuset er i middels til dårlig forfatning, og det er ikke gjort større vedlikehold der på minst 30 år. Alderen på huset er ikke oppgitt, men det var innskripsjoner i veggen der fra Verdien på bygget er satt skjønnsmessig til kr. 3 tømmerbygninger og eldhus Alle de tre tømmerbygningene og eldhuset er i dårlig forfatning, og det må påregnes betydelige påkostninger før de kan brukes. Selv om tømmerkassene har en salgsverdi, vil kostnader til riving og istandsetting utgjøre minst det samme. Derfor verdsettes de til null, og er ikke tatt med i oversikten over verdivurderingen. Verdivurdering: Dyrket jord. 162 daa (116 daa x kr + 46 x kr) kr Overflatedyrka jord 3 x 2500 kr Innmarksbeite 42 daa x 1500 kr Innmarksbeite fjellet 20 daa x 750 kr Skog kr Hovedbolig (204 m2 x kr x 0,45) kr Kårdel av bolig (Utleige kr i året x 0,05) kr Driftsbygning (360 x kr x 0,65) kr Seterhus kr Bostedsverdi kr Sum kr Eiendommen er taksert, og takstmann ga en prisvurdering på 5 millioner kroner, og antydet en konsesjonspris i samme størrelsesorden som rådmannen har kommet fram til her.

8 Rådmannen mener verdivurderingen ligger i det øvre sjiktet av hva som kan tillates etter konsesjonsloven. Kjøpesummen er vesentlig høyere enn konsesjonsprisvurderingen, og kan dermed ikke godtas. Konklusjon: Rådmannen mener det er mest gagnlig for samfunnet at Langset består som egen driftsenhet i framtida, og mener konsesjon må avslås, da søker om konsesjon allerede eier Søndre Fougner. Det er lite hensiktsmessig å sette vilkår om videre overdragelse av eiendommen på et senere tidspunkt, da det ikke er snakk om mindreårige barn som skal overta eiendommen. Rådmannen mener kjøpesummen er vesentlig høyere enn den pris som kan aksepteres etter konsesjonsloven. Rådmannen rår planutvalget til å avslå konsesjon til Marit Fougner for erverv av Langset gnr/bnr 128/2.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: ::: Sett inn administrasjonens forslag til vedtak under denne linja Planutvalget avslår i medhold av konsesjonsloven av og 9, samt diverse forskrifter søknad om konsesjon fra Marit Fougner på erverv av landbrukseiendommen Langset gnr/bnr 128 /2 og 4 samt feste på seter i Gausdal statsallmenning gnr/bnr/fnr 238/1/305. Planutvalget mener Langset skal bestå som egen driftsenhet, og mener det ikke er grunnlag for å gi konsesjon på vilkår av senere overdragelse til en av sønnene til Marit Fougner, og avslår dermed konsesjon i medhold av konsesjonsloven 1 og 9 1.ledd pkt 3 Planutvalget mener kjøpesummen er for høy, og avslår konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 1. ledd pkt. 1. ::: Sett inn administrasjonens forslag til vedtak over denne linja