Valg 2013: Den som stemmer, bestemmer. Lærlinger får hel stilling SIDE 14 Portrett: Jens Stoltenberg SIDE 20. Side

Transkript

1 Forsidefoto: colourbox.com < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Valg 2013: Den som stemmer, bestemmer Side 8 12 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Lærlinger får hel stilling SIDE 14 Portrett: Jens Stoltenberg SIDE 20

2 Helse og omsorg Innhold Vanskelig å få jobb Færre personer med utviklingshemning er i jobb både i det ordinære arbeidslivet og på arbeidsplasser som er tilrettelagt. Nå skal innsatsen økes TEMA: Veivalget 14 Hel stilling og høyere lønn 16 Senskader kom etter tiår 20 PORTRETTET: Jens Stoltenberg HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Gøy på gården 50 Konkurranse på blå resept 54 Fem på ti Foto: Titti Brun 30 colourbox.com FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Skattekutt gir dårligere velferd 42 Seksjonslederen 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 62 Debatt 66 ETTER JOBB: Røde gener i Rana 68 EN AV OSS: Rødgrønn politikk virker TEMA Veien tilbake Veileder Mette Sterner ved Senter mot seksuelle overgrep hjelper kvinner som sliter med senskader etter seksuelle overgrep. «Helene» er en av mange som har fått hjelp. 8 Slutt på å sniklese journaler Nå kommer dataprogrammene som finner ut om ansatte i helsevesenet har lurt seg til å lese journaler ulovlig. Se, så gode de er Dere gjør så mye godt arbeid, og skaper så mye glede. Det er også helsearbeid, sa Audun Myskja til første kull med helsearbeidere på Myskja-skolen Dårligere velferd I Sverige har store skattelettelser ført til mindre skatteinntekter som igjen betyr nedbygging av offentlig velferd, skriver fokusforfatteren. ISSN Foto: Werner Juvik Høyre går til valg på mange av de tradisjonelle sosial demokratiske verdiene. Men politikken er den samme gamle. Mange mener arbeidslivet vil bli tøffere og rettig - hetene dårligere. DET BORGERLIGE ALTERNATIVET 20 Det perfekte partiet fins ikke Statsminister Jens Stoltenberg trekker paralleller mellom kjærlighet og politikk: Leter du etter den perfekte makker, blir du sittende singel og venneløs i sofaen, for den perfekte partneren fins ikke. Det gjør heller ikke det perfekte partiet, sier han. Foto: Pål Andreassen 2 < Fagbladet 8/2013

3 Samme hvem som vinner? Da jeg i min pure ungdom kom hjem og fortalte mamma at jeg vurderte å melde meg inn i Unge Høyre for å komme inn på dansefestene på byens hotell, svarte hun i fullt alvor: Da kommer faren din til å snu seg i grava. Rene ord for penga. Men trusselen min var ikke så alvorlig ment. Jeg hadde for lengst lært forskjell på høyre og venstre. Det var ikke mange høyrefolk i strøket vårt, og de skilte seg ikke merkbart ut fra resten av oss. Utenom at de ikke gikk i 1. maitog. De fleste i gata holdt med partiene på venstresida, og var ikke i tvil om hvem arbeidsfolk var best tjent med. Sånn er det ikke lenger. Ifølge menings - målingene mener store deler av den norske befolkningen at de borgerlige partiene er best egnet til å styre landet. Samtidig viser flere undersøkelser at nordmenn flest setter velferd foran skattekutt. Hvordan harmonerer dette med høyre - partienes mål for privatisering, skatte - politikken, kutt i offentlige tjenester og svekking av arbeidsmiljøloven? Tror folk at dette vil styrke velferdssamfunnet? Eller er de bare lei av å ha den samme stats-ministeren hele tida? Norge er fremdeles verdens beste land å bo i, ifølge FNs levekårsindeks for «Forandringer bør helst være til det bedre.» Mens andre land sliter med finans - krise, viste arbeidskraftundersøkelsen fra mai at arbeidsløsheten i Norge er på 3,4 prosent. Vi har et overveiende godt arbeidsliv. Vi har en fellesskole der alle har like muligheter, og et helsevesen de fleste har råd til. I høstens valg vil slaget stå om fellesskapets midler. Høyres forslag til skattekutt innebærer blant annet at ti av Norges rikeste årlig får 300 millioner mer i lomma. Skal dette finansieres ved at vi alle må betale høyere egenandeler når vi går til legen? Erfaringer fra Sverige viser at politikken til Høyres søsterparti Moderaterna har vært ødeleggende for det svenske folkhemmet. Det er den samme politikken Høyre vil gjennomføre i Norge. Er det dette vi vil ha? For forandringens skyld? Forandringer bør helst være til det bedre. Det hender jeg syns de rødgrønne kunne ha gjort enda mer, men jeg vet at det i alle fall ikke hjelper å stemme på partier som har programfestet det jeg er misfornøyd med. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 8/2013 < 3

4 AKTUELT Hederlig omtale Fagbladets journalist Titti Brun fikk hederlig omtale da Fagpressen delte ut årets gravepris. Prisen fikk hun for sakene om Parat omsorg som begjærte seg selv konkurs og kastet ut pasienter på dagen. Dette er en viktig pris, og det er gledelig både for journalisten og for Fagbladet, sier ansvarlig redaktør Kirsti Knudsen. Prisen for gravejournalistikk ble utdelt for første gang i år, og den gikk til bladet Utdanning. Kvinner på tvers i 20 år Initiativet Kvinner på tvers feirer 20 år. På jubileumskonferansen i september markeres også hundre år med stemmerett for kvinner. Stemmerettsjubileet og vårt eget 20-årsjubileum er fine anledninger til å tenke gjennom hvor langt kvinnekampen har kommet og hvilke saker vi fortsatt må kjempe for, sier Trine Halvorsen, mobili - seringsansvarlig for Kvinner på tvers-konferansen og leder i Fagforbundet Akershus fylkeskommune. Nye utfordringer Muligheten til å treffe kvinner med ulik bakgrunn og diskutere med mennesker som har andre synspunkter, er noe av det beste med Kvinner på tvers-konferansene, mener Halvorsen. Kvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Hovedaktiviteten er en årlig landsomfattende konferanse som belyser ulike temaer fra lønn, arbeidstid og pensjon, forholdene for eneforsørgere, kvinners helse, situasjonen til kvinner med minoritetsbakgrunn, vold og internasjonal kvinnesolidaritet. Variert program Årets konferanse går av stabelen 21. og 22. september i Oslo, og temaene spenner fra bekjempelse KVINNEFORUM: Trine Halvorsen inviterer til jubileumskonferanse og festmiddag september i Oslo. av vold mot kvinner i India til arbeidstid og mammablogging her hjemme. Påmelding kan gjøres på eller ved å skrive en e-post til kvinner.pa.tvers@gmail.com. Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN Politikken som ødelegger I sommer mottok du heftet Når de blå styrer. Historiene i heftet handler om medlemmers frykt for å miste jobben på grunn av privatisering, om privatisering av parkvedlikeholdet i Oslo og om arbeidstakere som står i fare for å miste pensjonsrettighetene sine. Heftet vakte sterke reaksjoner, og Høyre og Frp karakteriserte historiene som skremselspropaganda. Historiene er sanne, men ubehagelige for de blå partiene. De viser noen konsekvenser av blå arbeidsgiverpolitikk. En ny medlemsundersøkelse viser at et stort flertall mener at de rødgrønne partiene er best egnet til å ivareta deres interesser som arbeidstakere. En gjennomgang av det faglig-politiske Det er forskjell på blå og rødgrønn politikk. Bruk stemmeretten 9. september. Godt valg! regnskapet til regjer ingen, bekrefter at det er iverksatt flere tiltak og lover som er bra for medlemmene. Først og fremst reverseringen av Bondevik-regjeringens angrep på arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser, arbeidstid og oppsigelsesvern. Og den nylig vedtatte loven om rett til utvidet stilling for deltidsansatte i samsvar med det de faktisk har jobbet de siste 12 månedene. Norge er en grønn øy i et Europa, hvor arbeidsledighet, sosial dumping og redusert offentlig velferd dominerer. Vi har en arbeidsledighet på ca. 3,4 prosent, mens den gjennomsnittlige ledigheten i EU for ungdom er 23,4 prosent. Høyrepolitikken som har blitt ført i EU, har ofret en hel generasjon ungdommer, men reddet bankene. De siste årenes sentralisering av viktige oppgaver i arbeids- og samfunnsliv er en fare for demokratiet. Avgjørelser blir fjerne. Vi er avhengige av balansen mellom oppgaver som skal løses sentralt og lokalt. Fordi dette er et viktig styringsprinsipp, har vi klart å bygge opp velferdsstaten og opprettholde en god fordelingspolitikk, bosettingsmønstre og et lokalt næringsliv. I dag er balansen i ferd med å forrykkes. Enda en grunn til å benytte seg av stemmeretten den 9. september. Det er forskjell på blå og rødgrønn politikk. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 8/2013

5 Helt vanlige og helt spesielle 25 barn med hver sine sterke opplevelser fra ulykker med ild eller varme, inntok Oslo hovedbrannstasjon i sommer. For 12. gang ble Burn Camp arrangert av brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus, frivillige ledere fra brann- og redningsetater og Fagforbundet. Her lærer de å mestre sine brannskader, og de får møte andre barn med traumatiske opplevelser, forteller en av de mange frivillige, Glenn Lauvik fra Bergen brannvesen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Seier mot deltidsfattigdom Heretter skal også de som jobber mindre enn 40 prosent meldes inn i pensjonsordningen. Fagforbundets seier i Arbeidsretten er enormt viktig for titusenvis av kommunalt ansatte. Vant reise til 5000 kroner Jeg pleier sjelden å svare på slike undersøkelser, men denne gangen gjorde jeg et unntak og det lønte seg, smiler Juan Carlos Florez fornøyd. Han har akkurat fått et reisegavekort på 5000 kroner i hånda. Han jobber som hjemme hjelp i bydel Frogner i Oslo, og er en av 2000 tilfeldig utvalgte medlemmer som før sommerferien ble plukket ut til å delta i Fagbladets leserundersøkelse. Det tok meg maks fire minutter å svare, sier Juan Carlos. Leserundersøkelsen: Sendes til 2000 tilfeldig utvalgte medlemmer som har regi strert e-post i Fagforbundets medlemsregister. Det trekkes hver måned en vinner som får et reisegavekort verd 5000 kroner. Vil du være med? Gå inn på og regi strer e-posten i medlemsregisteret. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Deltidsansatte i det offentlige som jobber mindre enn 14 timers uke, det vil si 37,5 prosent stilling, er hittil holdt utenfor pensjonsordningen. Det rammer også dem som jobber hos forskjellige arbeidsgivere i det offentlige. Dette gjelder særlig kvinner. Diskriminering Fagforbundet og LO har ment at dette er diskriminerende, og nå har de vunnet i Arbeidsretten. Dette er en viktig seier for Fagforbundet. Dommer sikrer pensjonsrettigheter for en stor gruppe lavlønte i lave stillingsbrøker, sier for - bunds advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som sammen med to LO-advokater har kjørt saken. Det å være med i pensjonsordning sikrer ikke bare framtidig inntekt, men er også viktig for etterlattepensjon, særaldersgrenser og uførepensjon. Angår titusenvis I virksomheter organisert i KS er det godt over personer som har stillingsprosent under 40 prosent eller kombinerer to eller flere stillinger. Mange har fast deltid under 14 timer i uka på en arbeidsplass og er vikar på flere andre institusjoner. Det gjelder mange helsefagarbeidere, renholdere og brannmenn. Det gjelder også ansatte som jobber deltid i flere barnehager, eller sykepleiere som har under 40 prosent fast stilling, og fyller opp med vakter på andre institusjoner. Disse er hittil ikke meldt inn i pensjonsordningen. Dette er et viktig skritt. Dommen gjelder i første omgang kommunal sektor, men vi er allerede i gang med å vurdere hvordan saken skal følges opp videre, sier Rønning-Aaby. Tekst: TITTI BRUN LYKKELIG VINNER: Juan Carlos Florez var medlemmer i Fagforbundet 1. august. Det er 4104 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på Fagbladet 8/2013 < 5

6 AKTUELT Send inn bilder Fagbladet er i gang med valgdekningen. Foruten daglige nyheter, ønsker vi å lage en fotoserie på fagbladet.no, med medlemmenes egne bilder. Send bilder og en kort tekst til tips@fagforbundet.no eller som mms til Velkommen på landsmøtet Medlemmer i Fagforbundet ønskes velkommen til landsmøtet november så langt plassen tillater det. Vil du overvære hele eller deler av møtet, må du sende en e-post til besokende-landsmote@fagforbundet.no innen 2. oktober. Der må du oppgi medlemsnummer, fullt navn, adresse og når du ønsker tilgang til landsmøtesalen. Les mer på fagforbundet.no Politisk verksted Omtrent hele regjeringen og halve Stortinget besøkte Arendalsuka, og partilederdebattene startet her. Dette er slett ikke noe som bare angår Aust-Agder fylke, sier Venke Anny Nes (bildet), nestleder i Fagforbundet Aust-Agder. Sammen med en stor gjeng tillitsvalgte og medlemmer sto hun på stand hele uka. Foto: Nina Berggren Monsen 45 svar om arbeidsliv skal overbevise LO-medlemmer Rundt to tredeler av LOs medlemmer må stemme rødgrønt for at regjeringen skal få fire nye år. Vi vil ikke sitte og se på at Erna og Siv spaserer inn i regjeringskontorene, sier LOleder Gerd Kristiansen. Som i 2005 og 2009 har LO bedt alle partiene svare på spørsmål om alt fra pensjon og sykelønn til konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping. De 45 spørsmålene er utformet med utgangspunkt i medlemsdebatten. Alle partiene har svart. Dette er ikke skremselspropaganda, vi legger kun fram det partiene har svart på våre spørsmål. Det som skremmer meg aller mest, er at Høyre og Fremskrittspartiet begge er imot mye av den politikken LO fører, sier Kristiansen. Ingen borgerlig støtte for heltid På spørsmål om partiene er enig med LO i at dagens regler for adgang til midlertidige ansettelser skal beholdes, er regjeringspartiene, Rødt og Miljøpartiet De Grønne enige. De borgerlige partiene støtter ikke LOs krav. Det samme gjelder rett til heltid, hvor LO er fornøyd med vedtaket regjeringspartiene har gjort i Stortinget. Privatisering skiller partiene Når det gjelder konkurranseutsetting, privatisering og bruk av offentlig-privat samarbeid, viser svarene at det er et klart skille mellom venstresiden og de borgerlige. SITATER FRA NETT KJEMPER FOR JENS: LO-leder Gerd Kristiansen mener LO har fått gjennomslag for mye de siste åtte årene, og vil ha fire nye år med rødgrønn regjering. Skattelette og privatisering svekker fellesskapsløsningene. Vi ønsker ikke større ulikhet og utbytte til private aktører. Her er avstanden betydelig mellom de rødgrønne og de borgerlige partiene, som vil ha mer markedsstyring, sier Kristiansen. LO-lederen mener arbeidstakere har tjent mye på en rødgrønn regjering de siste åtte årene. Meningsmålinger viser imidlertid at det skal mye til for at det ikke blir regjeringsskifte i september. Men LO har ikke gitt opp. Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: Per Fklakstad Fagbladet beklager Artikkelen «Hus med håp» i forrige nummer av Fagbladet sto første gang på trykk i magasinet Velferd 2/2013. Dette kom ikke fram av artikkelen, noe Fagbladet beklager. Stemmer du Høyre, kan du risikere å våkne opp 10. september med et mørkeblått flertall. KrF-leder Knut Arild Hareide Høyre fronter et skjemavelde. Partiet prøvde å gjøre noe med det under Bondevik, men det ble bare snakk. Frp-nestleder Per Sandberg Det er ærligere å si at de skal få hjelpen, men at de må betale noe mer selv. Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie, forteller at de vil øke egenandelene på helsehjelp. 6 < Fagbladet 8/2013

7 Foto: Øystein Dahl Johansen, Ditt Oslo/ANB I SORG: Kvinnen som ble drept på Navkontoret på Ammerud i Oslo, var tillitsvalgt i Fagforbundet. HVA? MENER DU Hva er din viktigste valgsak? Dyp sorg over drept tillitsvalgt Det er med dyp sorg vi har mottatt meldingen om at en av våre hovedtillitsvalgte er gått bort. Vår medfølelse går først og fremst til hennes nærmeste, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen. Kvinnen som døde etter å ha blitt knivstukket på sitt Nav-kontor, var medlem av Fagforbundet og hadde nylig blitt hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Oslo. I tillegg til kvinnens nærmeste, sender vi også varme tanker til alle ansatte på Nav-kontorene i Norge, men spesielt til den dreptes kolleger ved Nav Grorud, sier Jan Davidsen. Ledelsen ved Nav-kontorene må i samarbeid med de ansatte finne løsninger som øker sikkerheten, og nødvendige ressurser må settes inn, krever han. Vi trenger en holdningsendring i befolkningen. Mitt inntrykk er at det nærmest er allment akseptert å bli sint på Nav-ansatte og skjelle dem ut, sier Steinar Hansgaard, styremedlem i Fagforbundet Helse og velferd i Oslo. Han er selv blitt overfalt: Da jeg senere møtte i retten som vitne, opplevde jeg at en av lekdommerne ville frikjenne gjerningspersonen med begrunnelsen om at det var lett å bli frustrert og sint på et Nav-kontor, forteller han. Veien fra sinne til vold kan være farlig kort, spesielt for psykisk ustabile personer, fortsetter han. I psykiatrien har de klare regler i arbeidet med ustabile personer. Alltid to og to, og kroppsvisitering først. Vi på Nav, derimot, har enesamtaler og hjemmebesøk. Her bør vi få et bedre og tryggere regelverk på plass, mener Hansgaard. Tekst: PER FLAKSTAD Helge Hole, tillitsvalgt i Tromsø kommune: Asylbarna. Jeg håper inderlig saken løser seg før valget slik at barna som har bodd lenge i Norge ikke blir gisler i valgkampen for partier som bare sier de vil rydde opp. Roger Larsen, hovedtillitsvalgt i Netbuss Øst: Tannbehandling må legges under trygdesystemet på lik linje med andre helse - tjenester. Det er for dyrt for vanlige lønnsmottakere å få skikkelig tannbehandling. Foto: Arnfinn Sjøenden Ungdom, politikk og solidaritet Fagforbundets ungdommer startet valgkampen på årets sommerkonferanse juni i Stavern. Det politiske høydepunktet var en paneldebatt mellom alle de politiske ungdomspartiene. Lørdagen var viet til solidaritet og myteknusing. Lege Mads Gilbert fortalte sterke og personlige historier fra Gaza-krigen i , og Norsk Folke - hjelp stilte med et levende menneskebibliotek som utfordret fordommene til årets leirdeltakere. Anita Hennøen, hovedtillitsvalgt i Eidskog: Alle må få mulighet til å velge hele stillinger, både for å sikre økonomien her og nå, men også for å få gode pensjonsforhold når de blir eldre. Fagbladet 8/2013 < 7

8 Det borgerlige alternativet Hva vil skje med velferdsstaten under en borgerlig regjering? Hvilke endringer vil vi se i skolen, eldreomsorgen, barnehagene, barnevernet og kollektiv transporten? Og hva kan norske arbeidstakere vente seg? Tekst: OLA TØMMERÅS og PER FLAKSTAD Foto: PÅL ANDREASSEN Illustrasjoner: VIDAR ERIKSEN Veivalget Høyre framstår med myk profil, og sier de bare vil justere kursen litt. Er det slik, eller risikerer vi endringer som virkelig vil merkes? Da det svenske partiet Moderaterna vant riksdagsvalget for nesten åtte år siden, var det med et program og et politisk budskap til forveksling lik det Høyre nå går til valg på her hjemme. En stor del av den svenske befolkningen har virkelig fått merke endringer som svir, sier Daniel Suhonen, leder for Katalys institutt for faglig idéutvikling i Sverige. Betaler prisen for lavere skatt Siden Moderaterna kom til makta, har de delt ut 130 milliarder kroner i skattekutt hvert år. Det har bidratt til å gi partiet høy oppslutning, men har samtidig endret det svenske samfunnet. De som er i jobb med brukbar inntekt og egen eiendom, har fått moderate skattekutt. Selskaper og samfunnets rikeste har fått solide skattekutt. Prisen er betalt av lavlønte, ungdom uten jobb og folk med dårlig helse. Mange har fått livet sitt ødelagt. De har mistet rett til sykepenger, ledighetskassa er rasert, og hver tredje arbeider er uten rettigheter hvis de mister jobben. Tilliten til samfunnet rakner, sier Suhonen. for foreldre å sørge for sine egne barn. Dette gjør ikke foreldrene til store egoister, men nyliberalismens sluttmål blir dermed oppfylt. Vi har skapt et samfunn der det ikke diskuteres hvilken skole vi skal ha i fellesskap, men hvilken skole jeg kan skaffe til mitt barn, sier han. En helt ny retning Forfatteren av boka Blåkopi, Wegard Harsvik, er ikke i tvil om at Høyre har kopiert svært mye av sitt svenske søsterpartis strategier og politikk. En regjering med statsråder fra Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å drive Norge i feil retning ikke minst når det gjelder velferdsordninger, skole og sosial dumping, sier han. Som svar på finanskrisa valgte Moderaterna det Harsvik kaller «høyresidas universalmedisin» massive skattekutt. Det ga ikke ønsket resultat. Sverige sliter med skyhøy arbeidsledighet og ikke minst massiv ungdomsledighet, sier Harsvik. Risikerer rasering Norge er et annerledesland i et kriserammet Europa. Dette er ikke tilfeldig eller bare fordi vi har oljepenger, men resultatet av politiske beslutninger, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen. Hvis vi slipper til krefter som ønsker en helt annen samfunnsutvikling, risikerer vi at fellesverdier og rettigheter som er bygd opp gjennom generasjoner, blir rasert, sier forbundslederen. Sørge for seg selv Suhonen bruker den svenske skolen som eksempel. Den var blant de beste i OECD-landene. Nå er den under middels, viser PISAs årlige undersøkelser. Samtidig har privatskolene hatt eventyrlig vekst. Når den offentlige skolen raseres, er det helt rasjonelt ADVARER: Daniel Suhonen mener Norge har mye å tape på å kopiere den svenske politikken. 8 < Fagbladet 8/2013

9 Tema: Valg 2013 IKKE REALISTISK: Hjelpepleierne Anne Lene Bergman og Monica Jarl har begge jobbet turnus i flere år mens de har hatt familie og barn. Arbeidslivet er tøft nok som det er Fagre ord fra Høyre om å endre begrensningene på arbeidstida blir kontant avvist av hjelpepleiere på Peer Gynt sykehjem i Moss. Arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid er allerede fleksibel. Vi trenger ikke såkalt oppmykning, mener plasstillitsvalgt Anne Lene Bergman ved Peer Gynt sykehjem i Moss. På personalrommet rister kollegene på hodet over det Høyre kaller oppmykning av bestemmelsene og frihet for arbeidstakere til å jobbe lengre dager enn det loven åpner for i dag, samt «mykere» bestemmelser for arbeid på natt, helg og helligdag. Jobbe mer for mindre Det betyr jo i klartekst at vi får frihet til å jobbe lenger for lavere lønn, får lengre dager før det blir overtid og at sjefen skal få bestemme mer over når vi jobber, sier Bergman og kollega Monica Jarl. De har begge jobbet i turnus i mange år. Jeg tror ikke politikerne skjønner hvor tøft det er, hvor mye det går utover < Fagbladet 8/2013 < 9

10 familie og fritid. De burde forsøke å gå i turnus selv, sier Bergman. Innførte 60-timers uke Høyre vil ikke konkretisere hvor langt partiet ønsker å gå, men i 2005 foreslo Bondevik-regjeringen endringer som under gitte forutsetninger ville åpnet for opptil 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke ved gjennomsnittsberegning. Stortinget vedtok endringene, men de ble reversert etter at de rødgrønne overtok makta samme år. Avhengig av partner Bergman og kollegene forteller om hver - dager som er en jobb i seg selv å få til å gå i hop. Selv har hun to jenter på åtte og fem år, men kan jobbe fulltid i turnus takket være mann med hjemmekontor. Så lenge jeg har en fleksibel partner, går kabalen opp, men vi mister mye av privatlivet, sier hun. Bergman og Jarl understreker at ansatte i helsevesenet er innstilt på å jobbe turnus, på å jobbe natt, helger og helligdager. Men når det gjelder å åpne for tøffere turnuser enn det allerede er adgang til, har de en tindrende klar kommentar: Det er uaktuelt. Bestemmelsene om arbeidstid Dagens fleksibilitet: Det kan avtales lengre arbeidstid enn normalt ved gjennomsnittsbereg - ninger over gitte perioder. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale inntil ni timer i døgnet og inntil 48 timers arbeidsuke. Under gitte forutsetninger kan dette økes til ti timer per døgn og inntil 54 timer over sju dager på arbeidsplasser bundet av tariffavtale. I tillegg kan Arbeidstilsynet gi samtykke til opptil 13 timer per dag etter søknad, men da får ingen enkeltuke i turnusen overstige 48 timer. (Fra arbeidsmiljøloven, paragraf 10-4.) Høyres forslag: Høyre vil ha mer fleksible arbeidstidsordninger. I partiprogrammet loves en oppmykning av bestemmelsene for arbeidstid. Det samme for søndags-, helligdags- og nattarbeid samt oppmykning av reglene for midlertidige ansettelser. Hva innebærer Høyres valgløfter? Her er noen av punktene i Høyres partiprogram. Slik kan de slå ut for deg om Norge får en borgerlig regjering etter valget i september. Høyre om privatskoler Sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen. Erfaringer fra Sverige: Samtidig som kommersielle privatskoler har fått etablere seg i Sverige, viser den årlige PISA-undersøkelsen at svenske elever år for år gjør det litt dårligere. Fra å ligge på en 3. plass blant OECDlandene i 2000, er Sverige nå nede på en 19. plass. Utviklingen for elevene i den norske fellesskolen er stikk motsatt i samme periode. Høyres såkalte friskoler er ikke noe annet enn de svenske privatskolene, sier Wegard Harsvik. Erfaringer med Høyre: Da Høyres Kristin Clemet var utdannings - minister fram til 2005, fikk hun søknader om opprettelse av private elevplasser. Hun haste godkjente 5000, resten ble stoppet av den nyvalgte rødgrønne regjeringen. 10 < Fagbladet 8/2013

11 Tema: Valg 2013 Høyre om skattefradrag Gjøre det lønnsomt å gå fra trygd til arbeid, for eksempel ved å innføre tidsbegrenset jobbskattefradrag. Erfaringer fra Sverige: Jobbskattefradrag er innført i Sverige. Det innebærer at alle som er i jobb betaler mindre i skatt, noe som igjen betyr at de som for eksempel tar ut fødselspermisjon, må betale mer i skatt. Det samme gjelder dem som mister jobben; de får både lavere inntekt og høyere skatt. I tidsskriftet Ekonomisk Debatt skrev sosialøkonomene Karin Edmark, Che-Yuan Liang, Eva Mörk og Håkan Selin i fjor at mange som hadde det trangt fra før, nå har fått det enda verre. Det er ikke mulig å finne andre virkninger av jobbskattefradraget. Høyre om omsorg på anbud Gjøre det enklere for private å bygge sykehjem og andre boløsninger for eldre. Tilrettelegge for etablering av private tilbydere innenfor omsorgssektoren, også innenfor kommunens tjenester. Erfaringer fra Oslo: Ofte er det ideelle aktører som trekkes fram når omsorg skal utføres av andre enn det offentlige. Slagordet «Slipp alle gode krefter til» blir gjerne brukt. Da «For Velferdsstaten» undersøkte hvem som hadde fått anbud på omsorg i borgerlig styrte Oslo, viste det seg at det var kun i ett av 47 tilfeller at en ideell aktør hadde vunnet anbudet. Alle de andre ble vunnet av store, kommersielle og multinasjonale selskaper, Erfaringer fra Norge: Grunnen til at de kommersielle selskapene vinner anbud, er blant annet fordi de opererer med dårligere pensjonsvilkår for de ansatte og ofte lavere lønn, kombinert med lav grunnbemanning. Dette ble dokumentert under streiken ved de private sykehjemmene høsten Erfaringer fra Sverige: De siste årene har svenske Carema vært involvert i flere sykehjemsskandaler med uverdig behandling av eldre. Samtidig har eierne tatt ut store overskudd, ifølge boka Blåkopi. Også i Norge har private omsorgsfirmaer vært involvert i skandaler etter massive brudd på arbeidsmiljøloven. < Fagbladet 8/2013 < 11

12 Tema: Valg 2013 Høyre om OPS Ta initiativ til nye omstillings- og effektiviseringsprosesser ( ), herunder bruk av offentlig-privat samarbeid. Offentlig-privat samarbeid (OPS) kalles det når private selskaper finansierer, bygger og drifter offentlig utbygginger som sykehus, veier og skoler. Myndighetene enten leier tilbake eller betaler årlige avgifter. Differansen mellom de faktiske utgiftene og det som det offentlige betaler i avgifter, er fortjenesten for de private selskapene. OPS-rapporten «Dyrt og dumt»: Private selskaper får aldri låne like billig som det offentlige. Derfor vil en privat finansiering alltid være dyrere, ifølge rapporten til siviløkonom og tidligere statsråd Hallvard Bakke. Erfaringer fra England: Gjennom OPS-kontrakter har britisk helsevesen pådratt seg stor og langsiktig gjeld som må dekkes over sykehusenes driftsbudsjetter. Resultatet er at annen drift kuttes, sier legen og professoren Allison Pollock, som har laget en omfattende rapport om situasjonen. Dere har god offentlig økonomi i Norge, og da kan dere finansiere den offentlige utbyggingen selv, i stedet for å slippe til utenlandsk spekulasjonskapital og bli sittende fast i renteklisteret i årevis, mener hun. Høyre om arbeidsplikt og sykelønn Innføre en ordning med normerte sykmeldinger. Hovedregelen skal være at ingen kan sykmeldes mer enn seks måneder av fastlegen sin. Innføre rett og plikt til aktivitet for mottakere av sosialhjelp. Unge bør prioriteres i første omgang. 12 < Fagbladet 8/2013 Erfaringer fra Sverige: Høyre sier de har fredet sykelønnsordningen. Men samtidig skal de spare 523 millioner kroner, ifølge deres alternative statsbudsjett fra i fjor. I tillegg vil de kutte 575 millioner kroner i overgangsstønad til enslige foreldre. (Kilde: Manifest Analyse) En av måtene å gjøre dette på, er å innføre såkalt normerte sykmeldinger. Det betyr at den diagnosen du får samtidig angir en veiledende periode for hvor lenge du kan være sykmeldt. Da normerte sykmeldinger ble innført i Sverige i 2007, var resultatet at sykmeldingsperioden ble halvert for mange sykdommer. Betraktninger fra lege: Normerte sykmeldinger vil være det samme som å overprøve legenes faglige kompetanse. Alle med litt bakkekontakt vet at spørsmålet om sykmelding avhenger av mye mer enn diagnosen, ikke minst hva slag jobb du har, sier professor i sosialmedisin og fastlege, Steinar Westin. Dessuten er folk forskjellige, og den enkeltes arbeidsevne er noe som må kartlegges i et samarbeid mellom pasient og lege, sier han Erfaringer fra Sverige II: Wegard Harsvik er sterkt kritisk til aktivitetsplikten som Høyre foreslår. Endestasjonen for svenske langtidsledige kalles «Fase 3». De som befinner seg her får ikke studere, ikke jobbe på timebasis og ikke være fulltids jobbsøkende. De blir i stedet plassert hos praksistilbydere som betaler dem ned mot 4900 kroner i måneden, eventuelt tilsvarende deres sosialstøtte. Det er ikke rart at mange av dem ser på seg selv som moderne slaver, sier Harsvik. fagbladet.no Følg vår dekning av valgkampen på

13 Reis med hjerte, hjerne og holdning INKLUDERT JULESHOPPING Kina fra nord til sør Orientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise med Albatros-reiseleder, 9 dager Besøk Kinas to største og mest spennende byer. I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spennende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpu-elva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer. Avreise 15. november 2013 KUN kr ,- Tillegg for enkeltrom kr ,- EVENTYRPRIS! Dagsprogram Dag 1 Avreise fra Norge Dag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempel Dag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den D forbudte by og Kullhøyden Dag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og Den D kinesiske mur Dag 5 Beijing - Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og hurtigtog til Shanghai Dag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på Huangpu-elva H Dag 7 Dag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddag Dag 9 Shanghai Norge info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG PRISEN INKLUDERER Norsk/svensk reiseleder Fly Oslo Beijing og Shanghai Oslo med SAS Utflukter og entreer ifølge program Innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom Hurtigtog Beijing Shanghai Helpensjon unnttatt lunsj dag 8 Skatter og avgifter Reis med oss Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring! Besøk oss på ÅPNINGSTIDER: Mandag fredag 8:30-17:00. Ring på Medl. DK RGF

14 Kristin fikk et tilbud hun ikke kunne si nei til: læreplass og hel, fast stilling etterpå. Og ikke nok med det som nyutdannet får hun også et ekstra påslag på lønna. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Hel stilling og høyere lønn ristin Jordalen tviler på at noen vil ta denne utdanningen hvis de ikke har noe å gå til når de er ferdige. Helsefaglærlingen var sjokkert da hun tidligere i år leste at ikke engang norgesmestrene fikk jobb da de var ferdige med læretida. Hva? Er det ikke lovfesta at vi får jobb etter læretida? tenkte jeg. Jeg skjønner at jeg er heldig her i Vik. Mange forsvinner Kristin er ikke overrasket over at mange velger seg vekk fra helsefagutdanningen. I hennes egen klasse på Luster videregående skole er det bare tre som fortsatt er i faget. Hun kunne lett ha valgt annerledes selv også: Hvis jeg ikke visste at jeg fikk full, fast stilling etterpå, hadde jeg kanskje valgt å studere i stedet. Husmødre på deltid Kristin er snart ferdig med første læreår i Vik kommune, og jobber akkurat nå i et treningskompleks der beboerne får hjelp til å mestre daglige oppgaver. Tidligere har hun jobbet på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Nå står praksis på sykehuset i Lærdal for tur. Mange sier at de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi de bare jobber med gamle, og at alle som jobber der, er gamle husmødre på deltid. Men slik er det ikke. Dette yrket er så givende. Når jeg kommer hjem fra jobb og tenker på det jeg har gjort i løpet av dagen, kan jeg mange dager si til meg selv at i dag har jeg hjulpet en pasient til å overleve. 14 < Fagbladet 8/2013

15 BLIR I BYGDA: Tilbud om hel stilling og ekstra lønnspåslag hjemme i Vik fristet mer enn studier andre steder, forteller Kristin Jordalen. Vik:Tar opp kampen om framtidas arbeidskraft Hvordan vinner en liten utkantkommune fram i kampen om framtidas arbeidskraft? I Vik i Sogn satser de på hele stillinger og høyere lønn til de nyutdannede. SLIK FÅR LÆRLINGENE I VIK HEL STILLING Kommunen utlyser hvert år to læreplasser i helsearbeiderfag. De som fullfører utdanningen, får hel, fast stilling i omsorgssektoren i Vik. Den som ansettes får kroner i til - legg til grunnlønna inntil de har full ansiennitet. Nåværende ordning gjelder kun unge som kommer rett fra skolen, men Vik vurderer å utvide ordningen til også å gjelde voksne som tar fagbrev, og til sykepleierstudenter. Den første lærlingen etter ordningen var ferdig utdannet og fikk tilbud i 2011, året etter var det to, og nå er det to lærlinger inne. I år var det bare én søker, hun begynte som lærling nå i august. Noe måtte gjøres, sier omsorgssjef Marit Andersen i Vik kommune. Gjennomsnittsalderen blant de ansatte er høy, og omsorgssjefen vet at kampen om framtidas arbeidskraft blir hard. Vi satte oss ned og spurte hverandre: Hva er det som skal til? Hva kan lokke unge til å gå ut i lære i stedet for å ta påbygging og forsvinne til videre studier og andre jobber? En ting var alle enige om: Vi må ha faste, hele stillinger å tilby dem, sier Marit Andersen. Slutt på småprosenter Hvordan vet du at dere har en stillingshjemmel ledig den dagen lærlingene har bestått fagprøven? Det er ikke noe problem. Vi har jo hele tida vakanser. Det er sykefravær og fødselspermisjoner, risikoen for at vi skal ha for mange inne er så lav at det ordner vi om det blir et problem, sier omsorgssjefen. De vi ansetter er jo ikke ansatt på en bestemt avdeling de er ansatt i Vik kommune, og da har vi frihet til å plassere dem på flere steder om det er nødvendig. Før utlyste vi 20 prosent for Petra og 13 prosent for Berit. Det gjør vi ikke lenger. Vi legger sammen prosentene og sørger for å få ting på plass. Det kan være et puslespill å administrere, men den ansatte går inn i en turnus med forutsigbare vakter. Og vi følger selvsagt lover og avtaler. SATSER PÅ LÆRLINGER: Alle faglærte som ønsker det, får hel stilling i Vik. Nå vil omsorgssjef Marit Andersen legge til rette for de nyutdannede. Det er liten risiko forbundet med dette vi jobber jo innenfor en tidshorisont på to tre år, sier Andersen. Uformelle og raske prosesser Men noen må ta sjansen, og det er du? Den tar jeg! Og om jeg ikke har en hjemmel klar, finner han på kommunekassa en når jeg sier at jeg trenger det. Vi bruker uansett ikke flere årsverk enn det vi har. I Vik er det kort vei fra idé til handling, og en kultur der det er enkelt å få det formelle på plass. Full støtte fra de eldre Hvordan reagerer ansatte som kanskje har måttet kjempe i mange år for å få økt stillingsprosenten sin på at lærlingene går til dekket bord? De øvrige ansatte støtter ordningen både gjennom organisasjonene og på den enkelte arbeidsplass. At det er full lojalitet og støtte fra dem som har jobbet lenge, er nok det jeg er mest stolt over at vi har fått til. I Vik har vi for øvrig ikke lenger uønsket deltid blant faglærte. Her har folk så høy stillingsprosent som de ønsker. Nylig utlyste vi en hel helsefagarbeiderstilling, og det var ingen søkere. Vil noen opp, så blir de prioritert så snart vi har noe ledig, sier Marit Andersen. Fagbladet 8/2013 < 15

16 Seksuelle overgrep: Senskadene kom etter tiår Hun slo det bort med «barns lek» og trodde overgrepene i barndommen ikke hadde skadet henne. Det tok 30 år og en sykmelding før hun ba om hjelp til å se hva overgrepene har gjort med henne. Tekst og foto: TITTI BRUN «Helene» er 48 år og har jobbet som hjelpepleier i over 13 av dem. «Vi er mange som jobber i helse- og omsorgsyrker som tidligere er utsatt for seksuelle overgrep, fordi det er et lett valg for oss å gi omsorg og ta ansvar for andres liv, men ikke vårt eget,» skrev hun til Fagbladet. E-posten brakte oss til Senter mot seksuelle overgrep i Telemark, der vi møtte Helene og hennes veileder Mette Sterner. Fosterbror Helenes historie føyer seg inn i statistikken som viser at over 90 prosent av seksuelle Senskader Virkningene etter et overgrep kalles senskader. De kan virke både fysisk, psykisk og sosialt, og de medfører ofte begrensninger i livsutfoldelsen hvis traumene forblir ubehandlet. Vanlige reaksjoner er: skyld og skam, dårlig selvbilde, selvskading, neglisjering/overopptatt av kroppen, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, konstant alarmberedskap, behov for kontroll, vansker med grensesetting, mistenksomhet, seksuelle problemer og tannlegeskrekk. overgrep skjer mellom parter som kjenner hverandre, som har et slags tillitsforhold. Hun beskriver barndom og ekteskap som godt. Likevel har hun alltid vært annerledes. I flere tiår har hun skjøvet fra seg minnene om overgrepene som fosterbroren utsatte henne for. Fosterbroren var fem seks år eldre. Minnene er vage, for hun var bare ti år gammel. Men hun vet det skjedde flere ganger. Hun husker hvor, og lukter og lyder. Hun husker den gangen faren ropte inn henne og fosterbroren. Da skjønte jeg at noe var galt, og at noe måtte holdes hemmelig. Først mange år senere forsto hun hva som var galt, og skylden og skammen vokste. Alt veltet opp Det fins 22 sentre mot seksuelle overgrep i Norge. Mange av dem som tar kontakt gjør det etter medieoppslag, tips fra kolleger og venner, eller fordi de kommer i kontakt med andre som har opplevd overgrep. Helenes traume eksploderte fordi hun kjente til en annen som opplevde et overgrep. Det er seks år siden. Alt jeg hadde prøvd å fortrenge veltet fram. Jeg ringte senteret her og ble tatt i mot uka etter. Det var uvirkelig godt å få høre at mine reaksjoner er helt normale. Det har vært utrolig nyttig å snakke med noen som har opplevd liknende. Senskader Virkningene av overgrep kalles senskader, nettopp fordi mange opplever å få plager 16 < Fagbladet 8/2013

17 SENSKADER: I dag er jeg ikke så opptatt av akkurat hva som skjedde, men hva det har gjort med meg videre i livet, sier Helene til veileder Mette Sterner på Senter mot seksuelle overgrep i Telemark. lenge etter at overgrepene skjedde. De kan være både fysiske, psykiske og sosiale. De fører til begrensninger i livsutfoldelsen om traumene forblir ubearbeidet. Som så mange holdt Helene i begynnelsen det hemmelig at hun gikk regelmessig til samtale hos en veileder. Etter en del sterke samtaler, syns jeg det fikk være nok og sluttet å møte opp ved Senter mot seksuelle overgrep. Jeg konsentrerte meg om hverdagen igjen. Jeg har alltid vært veldig aktiv i familie, jobb og foreningsarbeid. Jeg er god på det, sier Helene med et skjevt smil. Veien tilbake Etter en tid maktet hun ikke mer, all energi var borte. Hun ble sykmeldt. Enkelte dager nesten sengeliggende. Det var helt forferdelig, jeg følte at alt håp var ute. Hun tok på nytt kontakt med veileder. < Fagbladet 8/2013 < 17

18 FINS HÅP: Mange er helt eller delvis sykmeldt når de kommer hit, og mange kommer tilbake i jobb. Noen legger fra seg sin tunge bør her i steinhaugen, sier veileder Mette Sterner. I ett år gikk jeg ukentlig til samtaler, så sammenhenger og bearbeidet. Takket være senteret kom jeg på beina og tilbake i jobben jeg er så glad i. Jeg har fortsatt med samtaler innimellom, og kjenner livslysten stiger ettersom jeg jobber meg gjennom lagene, forteller Helene. Mange i omsorgsyrker Veileder Mette Sterner kjenner igjen mønsteret. Det tar i snitt 17 år fra siste overgrep til man våger å fortelle om det til noen. Mange har mer eller mindre bevisst brukt enorme krefter i årevis på å overleve. Det er ofte dyktige omsorgsfulle mennesker som Sentre mot seksuelle overgrep Det er 22 sentre mot incest og seksuelle overgrep, minst ett i hvert fylke. Noen er kombinert krise- og overgrepssenter. Sentrene driftes av offentlige midler. Sentrene får over telefoner i året. Det er et gratis lavterskeltilbud med kort ventetid. Det er bare å ringe. Over 2500 personer besøker sentrene årlig, og 20 prosent er menn. Det tar i snitt over 17 år fra siste overgrep til den utsatte våger å fortelle om det. ikke klarer å sette grenser verken for seg selv eller andre. Det er svært mange som kommer hit som jobber i helse- og omsorgsyrker. De lever i taushet, og løper og løper til det plutselig ikke går lenger. Mange kommer hit i årsalderen, utmattet av indre sliten - het, sier Sterner. 80 prosent av overgrepene begås av menn, 20 av kvinner. 40 prosent av overgrepene skjer mellom jevnaldrende i ungdomstida. 24 prosent av barn har opplevd uønskede seksuelle henvendelser på nett, de aller fleste er gutter. Vestfold har en landsdekkende telefontjeneste. Sentrene driver også forebyggende arbeid i skoler. Kilde: Fellesskap mot seksuelle overgrep Skammelig lystfølelse Svært mange føler skyld og skam for det de ble utsatt for. Enten det skjedde da de var barn eller voksne. Overgrepene mot barn har ofte skjedd på en måte som gjør at barnet føler seg delaktig. Derfor tier også de fleste. Mange har kjent på seksuelle følelser i overgrepssituasjonen og er derfor sikre på at de har skyld eller at det er noe galt med dem. Det er helt normalt. Det er viktig å forklare og forsikre om at kroppene våre reagerer som kropper skal, selv om settingen er helt feil, påpeker Sterner. Også Helene kjenner på den skamfølelsen. Selv om hun rasjonelt vet at hun bare var et barn, har det fått prege livet og selvfølelsen. Skyldfølelsen sitter så dypt. Vil gi håp Helenes sjef vet hva hun sliter med, og hun har fått god støtte. Jeg har alltid likt meg på jobb, men har tilpasset meg, kanskje for mye. Nå føler jeg at jeg stoler mer på mine egne meninger. Jeg har mer tro på meg selv og mye større glede av prosjektene jeg kaster meg ut i. Helene har også snakket med noen kolleger og venner om sine opplevelser. Det har vært fint. Men det er sjokkerende at blant de få jeg har vært åpen overfor, har søsteren til en, en kollega og en nabo opplevd overgrep. Alle tre jobber i helsevesenet. Det er mange. Derfor sendte jeg e- posten til Fagbladet. Jeg vil fortelle at det er håndterbart. At det er håp. 18 < Fagbladet 8/2013

19 Sirkulasjonsstimulator ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER! Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Oppgradert bestselger! Medisinsk godkjent Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen - på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.,, - hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag - er leggkrampene mine borte! - er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie - takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator! Nå kun 1095,- Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen. Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Passer til alle aldre. Drives på strøm V / 50 HZ. 30 dagers full returrett. BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Tlf Leverandør:

20 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK Erna er en tøff match, men det er ikke henne statsministeren frykter mest foran valget. Hovedmotstanderen vår er sofaen, sier Jens Stoltenberg. På velgerjakt Jens Stoltenberg Alder: 54 år Familie: Gift med Ingrid Schulerud, to voksne barn Jobb: Statsminister Aktuell: Heltent på å vinne valget og fortsette som statsminister. En energisk Jens Stoltenberg har satt seg midt på det han kaller sin hovedmotstander sofaen. Snart kan det være Erna Solberg som troner der i den svarte skinnsofaen på statsministerens kontor. Ifølge meningsmålingene har hver fjerde Ap-velger mistet troen på at de rødgrønne klarer å beholde regjeringsmakta. Men Stolten bergs pågangsmot og tro på valgseier er urokkelig. Det blir ikke enkelt. Men det er mulig. Det han frykter mest er ikke at Erna & co skal vinne valget. Skrekken er at velgerne blir sittende hjemme på valgdagen: Vi har mange venner, men noen av dem er usikre på om de skal stemme. Mange har et sosialdemokratisk hjerte, tror på de samme verdiene som oss, men er misfornøyd med noe Arbeiderpartiet har gjort. Så sitter de hjemme fordi Arbeiderpartiet ikke er det perfekte partiet. Men det perfekte partiet fins ikke, insisterer Stoltenberg, som selv har vært trofast mot partiet siden han ble kjønnsmoden. Folk kan gjerne trekke på sine erfaringer fra kjærlighetslivet nå foran valget, mener Jens Stoltenberg: Tenk på kjærligheten hvis du skal lete til du finner en perfekt makker, så ender du til slutt singel og venneløs i sofaen. Den perfekte makkeren fins ikke! På samme måte er det dumt hvis folk sitter hjemme på valgdagen i protest mot noe de ikke liker med Arbeiderpartiet og så ender opp med Siv eller Erna. Da vil de savne meg. Hver dag! Statsministeren selv har vært mer heldig med makkervalget enn de fleste. Til tross for merkelappen «Pikenes Jens» har han holdt fast ved sin Ingrid siden de møttes på videre - gående. Den gang var hun visstnok en av få jenter på Oslo Katedralskole som ikke var vill etter Jens. Og hun er fortsatt den eneste som noen gang har slått ham i et direkte personvalg, kampen om ledervervet i Norges Gymnasiastsamband. Siden den gang har de stått på samme flanke. Sammen har de to barn som for lengst har flyttet ut av statsministerboligen. Dit flyttet familien uten større entusiasme, men som en dyd av nødvendighet i Først og fremst av sikkerhetsgrunner. Sikkerhet er alltid en faktor i møte med statsministeren. Jens Stoltenberg har ikke vært alene utenfor huset sitt siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i oktober Mørkkledde menn og kvinner med propp i øret er alltid i nærheten. Selv i et møte på tomannshånd er det alltid minst to par ekstra øyne som følger med. «Det er blitt vanskeligere å komme inn til statsministeren enn å komme inn i Det hvite hus,» sa en veteran i det politiske miljøet på vei inn til statsministerens halvårlige presse - konferanse mens vesker, belter og sko ble skannet i sikkerhetskontrollen på flyplassvis. 20 < Fagbladet 8/2013

21 Fagbladet 9/2011 < 21

22 Portrettet Jens Stoltenberg «Hvis folk sitter hjemme på valgdagen i protest mot noe de ikke liker med Arbeiderpartiet, kan de ende opp med Siv eller Erna. Da vil de savne meg. Hver dag!» Hva gjør alle sikkerhetstiltakene med deg? Jeg har vent meg til det og det er nesten skummelt hvordan jeg har fortrengt at jeg har folk rundt meg hele tida. En ting er mens jeg er på jobb, men også privat. Når jeg går på fest, tenker jeg at det er Jens som kommer, men de andre ser Jens Stoltenberg og bak ham flere personer med propp i øret. Heldigvis venner også de fleste andre seg raskt til det. Hva er forskjellen på Jens og statsministeren? Den Jens jeg har kjent hele livet er også på statsministerens kontor. Han har bare fått på seg dress og slips. Rollene glir sømløst over i hverandre. Å være statsminister fyller hele livet mitt på godt og vondt. Det er meningsfullt og spennende. Men jeg får også for lite tid til andre ting. Til å være sammen med venner, til ikke å tenke ansvar og politikk. Det var enklere å slappe av som ung student. Som medlem i spareklubben Positiv fritid planla Jens Stoltenberg å kjøpe vingård i Italia sammen med en stor vennegjeng. Vi var alle fattige studenter, og satte inn et beløp hver måned. Vi hadde middager og fester, og la store planer. Det var veldig hyggelig. Men så begynte folk å gifte seg og få barn, noen fikk sine egne hytter, og etter hvert fikk vi andre drømmer. Trenger du ikke drømmer nå også? Drømmene er blitt enklere, og dermed også lettere å realisere. Selv om jeg reiser masse, opplever fine steder, som for eksempel i påska da jeg var på en fantastisk tur i Afrika, så er det grunnleggende sett Nordmarka og norske fjell jeg drømmer om. En grunn til at jeg går i fjellet og på toppturer, er at når jeg blir sliten, så tenker jeg bare på det. At jeg må nå toppen. Da forsvinner alt annet. Som barn var det ingen ting ved lille Jens som pekte mot at han hadde en framtid som statsminister. Tvert imot, mener han selv og ramser opp alle odds som talte imot ham: Jeg var stille og beskjeden, tykk og rund. Jeg stammet og var ikke spesielt god til å snakke for meg. Jeg var opptatt av kunstneriske fag, tegning og maling, overhodet ikke av politikk og økonomi. Så skjedde det noe på et tidspunkt, og det kan jeg ikke forklare. Livet er fullt av mange tilfeldigheter og uforklarligheter. At han er oppvokst i et sosialdemokratisk og politisk engasjert hjem bidro uten tvil til den politiske oppvåkningen som skjedde etter hvert. Men gnisten ble for alvor tent av internasjonale saker, av nyheter om USAs bombing i Vietnam og fra apartheid-regimet i Sør-Afrika. Nå har han vært statsminister i nesten ti år til sammen, og er altså på ingen måte trøtt av jobben. Jeg kan ikke se noe mer meningsfullt enn å være statsminister i et så flott land med så mange muligheter. Hva har du igjen å utrette i norsk politikk? Det er mye som står på spill, ikke minst for norske lønnstakere og fagorganiserte. En Høyre og Frp-regjering vil ta Norge i en helt annen retning enn det vi vil. Vi er en regjering for fellesskap og rettferdighet. De vil ha en regjering for privatisering og større forskjeller. Fagforbundet har vært en viktig støtte - spiller for ham i alle år, ikke minst etter at de rødgrønne fikk regjeringsmakta for åtte år siden. Fagbevegelsen er avgjørende for oss. Først og fremst fordi vi har sammenfallende mål for samfunnsutviklingen. For Fagforbundets medlemmer, for alle ansatte i offentlig sektor, har det stor betydning hvem som styrer landet. Arbeiderpartiet står på lønnstakernes side, for arbeidstakernes rettigheter og en sterk kommunal sektor. Det er ingen selvfølge at det går bra i Norge, det går ikke på autopilot. Det er politiske beslutninger som ligger bak. Har du tenkt på at du kan ha et liv etter politikken? Det er så fjernt, jeg tenker ikke på det. Det er for langt ute i min horisont sier statsministeren ettertenksomt. 22 < Fagbladet 8/2013