Tiltaksplan for forurenset sjøog elvebunn i Drammensvassdraget
|
|
- Ine Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen 1.1 RAPPORT NR Tiltaksplan for forurenset sjøog elvebunn i Drammensvassdraget Fase1 Miljøstatus, kilder og prioriteringer Del 1 Rapport 09 desember 2003 ISBN
2 Innholdsfortegnelse SEDIMENTTILSTANDEN I DRAMMENSVASSDRAGET...4 INNLEDNING DRAMMENSVASSDRAGET - OMRÅDEBESKRIVELSE METODE SEDIMENTUNDERSØKELSER KILDER Fra elv og vassdrag Tilførsler fra konsesjonsbelagt industri Øvrige kilder Lokaliteter med forurenset grunn BAKGRUNNSNIVÅER KLASSIFISERING KARTPRESENTASJON RANGERING AV OMRÅDENE FORSLAG TIL DELOMRÅDER MILJØTILSTANDEN I ELVE- OG SJØBUNN (SEDIMENTENE) PÅ OMRÅDENE OG DELOMRÅDENE ØVRE DRAMMENSFJORDEN DRAMMEN HAVNEBASSENG Drammen Slip - Solumstrand Holmen - Stømsøløpet Lierstranda Gilhusbukta Gullaugbukta Gullaugodden - Engersandbukta DRAMMENSELVA Geithus Hokksund Mjøndalen INDRE OG YTRE DRAMMENSFJORD (UTENFOR DRAMMEN HAVN - RØDTANGEN) Solumstrand Tangen Dramstadbukta Svelvikstrømmen EFFEKTER PÅ MILJØET MILJØRISIKO SPREDNING AV MILJØGIFTER KOSTHOLDSRÅD FOR DRAMMENSFJORDEN TILTAK TILTAKSALTERNATIVER PÅGÅENDE TILTAK Tiltaksplan Drammen havn Utfylling i havna Pålegg om undersøkelse av forurenset grunn Utvidelse av farleden i Svelvikstrømmen JURIDISKE VIRKEMIDLER - FORURENSNINGSLOVEN VIDEREFØRING AV TILTAKSPLANEN I FASE 2 SENTRALE FØRINGER AKTUELLE TILTAK FOR GJENNOMFØRINGEN AV FASE 2 I DRAMMENSFJORDEN: Supplerende sedimentundersøkelser - Forurensningssituasjonen Supplerende kartlegging av tilførsel via elver - Kilder Supplerende kartlegging av tilførsler via overvann og tette flater - Kilder Utarbeidelse av tiltaksplan delområder Informasjon KOSTNADSOVERSLAG FOR FASE
3 ORGANISERING I FASE FINANSIERING FRAMDRIFT : Vedlegg 1. Grunnforurensninger i tabell + kart (området Drammen Havn) Vedlegg 2. Konsesjonsbelagte bedrifter + renseanlegg + kart (området Drammen Havn) Vedlegg 3. Figur 1 til 15. Forurensning Øvre Drammensfjorden Drammen Havnebasseng Vedlegg 4. Figur 1 til 13 Forurensning i Drammenselva Vedlegg 5. Figur 1 til 16. Forurensning Indre og ytre Drammensfjorden Vedlegg 6. Tiltaksplan Drammen Havn Vedlegg 7. Tilstandsklasser Vedlegg 8. Miljøgifter
4 Sedimenttilstanden i Drammensvassdraget Forord Arbeidet med Tiltaksplan for forurenset sjø- og elvebunn i Drammensvassdraget har pågått i 2 etapper. I 2000 tok Drammen Havn initiativ til en kartlegging av situasjonen i havneområdet etter varsel om pålegg om opprydding fra Statens Forurensningstilsyn (SFT). De begrenset kartleggingen til havneområdet. Denne kartleggingen ble fullfinansiert av Drammen Havn. I 2002 startet arbeidet med å få en oversikt over forurensningssituasjonen i de resterende delene av Drammensvassdraget. Fylkesmannen søkte SFT om midler til å gjennomføre en kartlegging og undersøkelser av både Drammensfjorden, Drammenselva og Lierelva. Staten bevilget kr til prosjektet kr ble brukt til å få en ny undersøkelse av sedimentene. Noteby AS ble engasjert til dette oppdraget kr ble brukt til å engasjere Alfred de Haas til å skrive rapporten. Ansvarlig for arbeidet har vært rådgiver Inger Staubo hos Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen har bidratt med de resterende lønnsmidlene for å få ferdigstilt rapporten. Tiltaksplanarbeidet inngår som et delprosjekt i vannmiljøsamarbeidet i Drammensvassdraget. Det er etablert et Vannmiljøråd som består av kommunene i tilknytning til elva og fjorden, Modum, Øvre og Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken og Svelvik samt Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen. Disse er jevnlig holdt orientert om arbeidet med tiltaksplanen. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Drammen kommune, Modum kommune, Drammen Havn og Buskerud fylkeskommune i tillegg til Fylkesmannen har bidratt mer direkte i planarbeidet. NHO Buskerud deltok på siste møte i arbeidsgruppa, og vil følge Fase 2 arbeidet videre. Arbeidet har vært utfordrende, og vi ser frem til fortsettelsen i fase 2. Bertil Anderson Avdelingsdirektør Inger Staubo
5 Sammendrag Denne rapporten er fase 1 i Tiltaksplanen for forurenset sjø- og elvebunn i Drammensvassdraget. Prosjektets mål har vært å skaffe oversikt over forurensningssituasjonen i sedimentene og aktuelle kilder og deres bidrag til forurensning av fjorden. Prosjektet skulle også peke ut delområder og høyriskoområder som skal behandles videre i fase 2. I tillegg inneholder rapporten et forslag til videre arbeid i fase 2. Den geografiske avgrensningen av prosjektet er Drammenselva fra utløpet av Tyrifjorden, Lierelva og Drammensfjorden ut til den møter Breiangen og Oslofjorden ved Rødtangen. Det er gjennomgått rapporter med data fra sedimentundersøkelser tilbake til 90-tallet. I november 2002 ble det gjennomført en ny sedimentundersøkelse. Drammen havn startet arbeidet med Tiltaksplan for havneområdet i 2000, og har i 2003 utarbeidet en første del av fase 2-plan. NGI har vært konsulent for denne planen. Resultatene fra denne er delvis innarbeidet i denne rapporten. Resultater Forurensning Generelt har vi registrert at konsentrasjonen av miljøgifter er lavest i elva og i ytre deler av fjorden, mens områdene innerst i fjorden har relativt høye konsentrasjoner av miljøgifter. Vannføringen i Drammenselva har ført miljøgiftene ut i fjord- og dypområdene over tid. Målinger i 2002 i ulike dyp ved utløpet av elvene kan tyde på at kildene på land er redusert, da det er høyere konsentrasjoner i de dypere områdene enn i det øverste sedimentlaget. Tilførsler fra landbaserte kilder De viktigste miljøgiftkildene er antatt å være industri, forurenset grunn og deponier, kommunale avløp og overløp, avrenning fra tette urbane flater og atmosfærisk nedfall som en del av den generelle avrenningen fra nedbørsfeltet via elver. Oversikt over kilder er hentet fra SFTs databaser, kommuner og litteraturdata. For å kunne vurdere risikobidraget fra de ulike forurensningskildene i området er det nødvendig å bedre kunnskapen om de ulike kildene. Noen industri- og deponikilder er identifisert. Det mangler data om miljøgifter i elvene som renner ut i fjorden. Avrenning fra tette flater og forurenset grunn vil være kilder til miljøgifter i Drammenselva, og i mindre grad i Lierelva. For å kunne beregne bidraget fra diffuse kilder i nedbørsfeltet er det nødvendig å kartlegge tilførsler av miljøgifter med elvene, og spesielt Drammenselva til fjorden. Kunnskapen om organiske miljøgifter er spesielt dårlig. For å kunne sette realistiske mål er det også nødvendig å vite hva som kommer fra atmosfærisk nedfall. Delområder Rapporten foreslår to hovedkategorier av områder, potensielle høyrisikoområder (høye miljøgiftkonsentrasjoner, begrenset område, spredningsfare) og delområder (høye konsentrasjoner, større avgrensning, antakelig spredningsfare) som må følges opp videre i fase 2. Det er ikke definert noen friskmeldte områder i Drammensfjorden. Store deler av Drammensfjorden er ikke undersøkt. Det er registrert forhøyede konsentrasjoner i miljøgifter i Drammenselva i tilknytning til noen virksomheter. Utenom disse stedene er elvebunnen ren. I elva vil tiltak være å stoppe kildene.
6 Tabell 0-1 Forslag til områder i Fase 2 Område Delområde Type område Potensielle høyrisiko områder Øvre Drammen havn, reguleringsplanområdet Drammen kommune og Lier kommune Delområder Type forurensning (III V) Holmen Havnområde X PAH, B(a)P, PCB, TBT, DDT, Hg Lierstranda Havnområde X PAH, B(a)P, PCB, TBT Gilhusbukta Industri X PAH, tjære Strømsøløpet (Tangen Solumstrand) Elvemunning industri X PAH, B(a)P, PCB, TBT, DDT, Hg, Cd, Cu Gullaugbukta Elvemunning X TBT, PCB, DDT, Cd, X Gullaugodden- Industri X PAH, B(a)P, TBT, DDT X Engersandbukta Drammensfjorden Svelvikstrømmen Farled X TBT (Tangen Dramstadbukta Dumpeområde PAH, B(a)P, PCB, Hg, X Rødtangen) Solumstrand - Strandsone X PAH, B(a)P, TBT, Hg, X Sandtangen Ytre Drammensfjorden? X Resten av fjorden PAH, B(a)P, PCB X Drammenselva Katfoss - Embretsfoss Industri B(a)P, Cu Hokksund Industri PAH, B(a)P, PCB, Hg Mjøndalen Småbåthavner X TBT Videreføring i fase 2 I fase 2 skal det avklares om det er behov for tiltak i noen områder, hvilke områder dette er, hvilke tiltak som skal gjennomføres, hva det vil koste og hvem som skal betale. Det foreslås en rekke undersøkelser for å få tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å gjennomføre tiltak. 1. Forurensningssituasjonen Supplerende undersøkelser av delområdene der det er behov, se tabellen over. 2. Kilder Beregninger av tilførsler fra tette flater og kommunale avløp. Måling av avleiringer i ledningsnettet. Måling av tilførsler fra vassdrag. Undersøkelser knyttet til spesielle virksomheter. 3. Effekter Fornyet undersøkelse av fisk og skalldyr for å klargjøre kostholdsråd. 4. Informasjon brosjyrer popularisering av rapportene Totalkostnadene for gjennomføring av beregninger, undersøkelser og rapportskriving er beregnet til millioner kr. Kostnadene er ikke fullstendige. De inkluderer ikke innsamling av fisk til kostholdsundersøkelse, kommunenes og fylkesmannens arbeidsinnsats. Finansiering vil være et spleiselag mellom stat, kommuner, fylkeskommunen og næringsliv. Brikkene i finansieringen er ikke helt på plass ennå. Et forslag til fordeling er lagt inn i kap. 6, og er veiledende. Behov for data X
7 Innledning Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen. Mange steder langs kysten har forurensninger fra bosetting, industri og annen virksomhet blitt lagret i sedimentene over lang tid. Disse lagrene av miljøgifter kan forårsake miljøproblemer også etter at de opprinnelige kildene til forurensningene er fjernet. Miljøgifter legger begrensninger på menneskenes bruk av havets ressurser og de kan være giftige for livet i havet. For å redusere disse forurensningseffektene, kan det være nødvendig å rydde opp i forurensede sedimenter slik at disse ikke lenger er kilde til forurensning. I stortingsmelding nr. 12 Rent og Rikt Hav er de fylkesvise tiltaksplanene presentert som det helhetlige grepet som skal sikre lokal forankring. Kildene til forurensning og forurensningsnivå varierer med de ulike fjordene. Tilsvarende vil behovet for opprydding vurderes ut fra lokale problemer og behov i de forskjellige områdene. I stortingsmeldingen er innholdet i planene beskrevet i følgende punkter: Oversikt over omfang og utbredelse av forurensningene, og en omtale om hvilke problemer det eventuelt skaper for fiske, fangst og fiskeoppdrett. Oversikt over utslippskilder i nedbørsfeltet og deres betydning for forurensningssituasjonen. Også sedimentenes betydning som kilde til forurensning skal beskrives. Beskrive effekter og kostnader ved gjennomføring av eventuelle tiltak på land og i sjø. Forslag til hvilke miljøkvalitet som skal oppnås i fjordområdet som helhet og eventuelt oppdelt i delområder, med ulike mål blant annet basert på muligheter og kostnader ved å rydde opp Planene skal se opprydding i sedimentene i sammenheng med tiltakene på land, og angi hvem som er ansvarlig. Plan for finansiering av tiltakene De fylkesvise tiltaksplanene er ment å være et verktøy i oppryddingsarbeidet i det enkelte området. Planene vil være utgangspunkt for å gjennomføre tiltak og for myndighetenes vurdering av bruk av virkemidler. Det skal lages en plan for 29 utvalgte fjordområder. Drammensfjorden er en av disse. Målet er at tiltaksplanen skal være utarbeidet innen Arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner er delt i flere faser. Fase 1, som skal sammenstille eksisterende data om kilder og gjennomførte undersøkelser skal være gjennomført innen november På bakgrunn av resultatene i fase 1 skal områdene som bør prioriteres med tanke på videre undersøkelser og tiltak i fase 2 velges ut.
8 1 DRAMMENSVASSDRAGET - OMRÅDEBESKRIVELSE Tiltaksplanens fase 1 omfatter Drammenselva fra Tyrifjordens/Krøderfjordens utløp til hovedutløpet, hele Lierelva samt Drammensfjorden ut til der Drammensfjorden møter Oslofjorden. Drammensvassdraget er Norges nest største vassdrag. Det er knyttet betydelige brukerinteresser til vassdraget, som fritidsfiske, kraftproduksjon, jordbruksvanning, fritidsbåtbruk, rekreasjon, badeliv og naturreservater. Samtidig brukes vassdraget som resipient for avløpvann fra industri, husholdninger og forurensning fra landbruket. Dette kan komme i konflikt med brukerinteressene. Figur 1-1 Hovednedbørsfelt Drammensvassdraget Drammensfjorden Beskrivelsen under er hentet fra NIVA/ Noteby - Kartlegging av miljøgifter i sedimenter i Indre Drammensfjord 1993, NIVA - Basisundersøkelsen hydrografi, vannkvalitet, sedimenter Drammensfjorden Drammensfjorden er 30 km lang, og er en sidearm av Oslofjorden. Fjorden strekker seg fra Drammen til Svelvik. Nedbørsfeltet ( km 2 ) består av prekambrisk gneis, permisk granitt, nedre paleosoisk skifer og kalkstein samt kvartære avsetninger. Se Figur 1-1 om nedbørsfeltet i Drammensvassdraget. Drammenselva og Lierelva munner ut innerst i
9 fjorden. Samlet vannføring er mellom 250 og 300 m 3 /sek (Schaanning, 1983 og Magnusson og Næs, 1986). Lierelva bidrar med ca. 2 % av vannføringen. Svelvik-morenen, som ble dannet under siste istid, ligger ytterst i Drammensfjorden som en terskel mot ytre Oslofjord. Terskeldypet er ca. 10 m og er med på å hemme sirkulasjonen i fjorden. Terskeldypet har økt fra 6 meter i 1900, via 8 meter i 1933, til 10 meter fra omkring I skal terskeldypet mudres til 12 meter. Vannmassene i Drammensfjorden er karakterisert av et øvre 10 m tykt brakkvannslag med saltholdighet fra <1 til 15 med små variasjoner fra innerst til ytterst i fjorden. Fra 10 m til m skjer en gradvis blanding av vannmassene til en saltholdighet på ca. 30. Under 40 m er det små variasjoner i salt og temperatur over året. Dypvannsutskifting antas å skje med 3 5 års mellom i perioden november mai. Størst variasjon er det i perioder med lav vannføring. Da blandes utstrømmende ferskvann med underliggende vannmasser lenger inn i fjorden i større grad enn i perioder med høy vannføring. Basert på strømdata og saltholdighetsobservasjoner fra 1982 ble et forenklet bilde av overflatestrømmen sammenstilt av Magnusson og Næs i 1986 (Figur 1-2 ). Figur 1-2 Overflatestrømmer i Drammensfjorden Den dårlige sirkulasjonen i fjorden har ført til at bunnvannet i dag er permanent fritt for oksygen (Magnusson, 1994). Oksygenmangel er registrert fra meter (Magnussen 86 og 94) avhengig av vannføring. Man regner med at en slik situasjon tidvis kunne oppstå så langt tilbake som fra 1400-tallet (Alve 1991). Sagbruk og treforedling fra 1800-tallet fram til 1970-årene ga store tilførsler av organisk materiale til fjorden. Nedbrytning av slikt materiale krever oksygen og har bidratt til de dårlige oksygenforholdene i fjorden. Etter
10 hvert som treforedlingsindustrien ble nedlagt, økte imidlertid befolkningstettheten og utslippene av kloakk. Disse utslippene opprettholdt et høyt oksygenforbruk i fjorden. Et miljøproblem i Drammensfjorden har derfor vært dårlig vannkvalitet med for høyt bakterieinnhold. Ferdigstillelse av kloakkrenseanlegg i begynnelsen av 1990-årene har resultert i en bedring av denne situasjonen. Industrien i området har både via direkte utslipp til vann og ved diffuse tilførsler fra forurenset grunn og deponier ført til forhøyede nivåer av miljøgifter i Drammensfjorden. En del av disse tilførslene har kommet via Drammenselva og Lierelva, men en del også direkte til fjorden. Den geografiske fordelingen av miljøgifter i sedimentene skyldes både kildeforekomst og sedimentasjonsforholdene i havna og fjorden (Konieczny et al., 1994). Miljøgifter knytter seg gjerne til finpartikulært materiale. Dette gjør at sedimenter med et stort leirinnhold ofte har et høyere miljøgiftinnhold enn mer sandige sedimenter. Det skal mindre bevegelse i vannet til for at leirpartikler holdes svevende i vannmassene enn sandpartikler. Den relativt store vannføringen i Drammenselva resulterer i at en stor del av partiklene som kommer med elva fraktes ut av havna før de sedimenterer. Sedimentene i Drammen havn inneholder derfor en stor andel sand flere steder. Dette gjelder særlig i området ved Holmen ved munningen av Drammenselva, hvor strømhastigheten er relativt stor. Lierelva bidrar vesentlig mer med leiremateriale enn Drammenselva, noe som preger sedimentene nærmere Lierelva. Sedimentene lenger ut i fjorden på dypere vann er mer finkornet, og har et høyt organisk innhold som følge av mangel av oksygen. Biologisk mangfold i Drammensfjorden ved utløpet av elvene I indre del av Drammensfjorden er forholdene spesielt viktige for biologisk variasjon og mangfold. Store mengder ferskvann fra Drammenselva og fra Lierelva møter saltvann. Det dannes et brakkvannsområde med gruntområder med varierende saltinnhold og strømninger. Variasjonen både i saltinnhold og dybde legger grunnlaget for en rik variasjon av biologisk produksjon av ulike organismer. Dette gir igjen god tilgang på næringsdyr for en sammensatt fiskefauna, etter at vannkvalitet er restaurert til et akseptabelt nivå gjennom rensetiltak. I dette området finner vi både ferskvannsfiskarter som ørret, abbor, sik, gullbust og vederbuk, sammen med marine fiskearter som torsk, makrell, sild, sei og hvitting. I sommerhalvåret er det også større mengder laks som oppholder seg her i påvente av videre oppvandring i Drammenselva og Lierelva. Sjøørreten bruker også gruntområdene i sine næringsvandringer mellom elv og sjø. I nedre deler av Drammenselva og indre deler av Drammensfjorden kan vi derfor regne med at det er ulike fiskearter. Det er trolig bare utløpsdeltaet ved Glomma som kan framvise tilsvarende forhold for artsrikhet og mangfold. På grunn av artsmangfoldet, og sentral beliggenhet i et område med stor befolkningstetthet, har Drammensfjorden også et stort potensial for fritidsfiske som rekreasjon både fra land og båt.
11 2 METODE 2.1 Sedimentundersøkelser Sammenstillingen av miljøgiftdata har vært basert på eksisterende og nye undersøkelser av miljøgifter i sjø og vassdrag (Noteby 2002, NGI 2003). Data av de eldre undersøkelser er gamle, og analysemetoden var dårligere enn i dag, se referanselisten. Datamaterialene fra NGI og Noteby utført de siste tre årene er mest representative for forurensning per i dag. Undersøkelsene inneholder data fra to ulike dyp; 0 5 cm og 5 15 cm og dypere. Data er samlet inn fra undersøkelser gjennomført av Fylkesmannen i Buskerud, Norsk Institutt for Vannforskning, Norges Geoteknisk Institutt, Det Norske Veritas og Noteby. I tillegg foreligger det data fra kommunene. Parametere omfatter et utvalg av miljøgifter: metallene kvikksølv, kadmium, kobber, bly, sink, arsen, nikkel og krom, dessuten tributyltinn og de organiske miljøgiftene PCB, PAH, B(a)P, HCB og DDT. Se vedlegg 9 for en beskrivelse av miljøgiftene. Disse forbindelsene er valgt fordi de forekommer på SFTs prioriterte liste over miljøgifter. Organiske forbindelser som bromerte flammehemmere er ikke inkludert fordi det per i dag eksisterer lite eller ingen data på slike i sedimenter. 2.2 Kilder Tilførsel av miljøgifter til Drammensfjorden er kompleks. Det er tilførsler fra erosjon, atmosfærisk nedfall, renseanlegg, overvann, overløp, avrenning fra tette flater, forurenset grunn og industri som påvirker vann- og sedimentkvalitet. Figur 2-1 viser for prosesser og forhold som regulerer bidragene til området. Avrenning fra faste flater Fordamping, aerosoler Atmosfærisk tilførsel Avløp, overløp elver Utveksling fra nabo-områder Risiko-område Sig fra grunnen >Til og fra sediment Figur 2-1 Kilder til miljøgiftbelastning i et område (NIVA 2003) Fra elv og vassdrag. Det finnes sparsomt med datamateriale om metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment. Mye av disse er gamle data fra en tid da analysemetodene var langt dårligere enn i dag. Langtransportert forurensning bidrar til en diffus tilførsel av miljøgifter fra nedbørsfeltet. Dessuten vil overvannsavrenning og kloakk fra renseanlegg oppstrøms Drammenselva og i hele nedbørsfeltet føre til et betydelig bidrag av miljøgifter. Miljøgifter vill spres utover fjorden pågående den store vannførselen i elvene Tilførsler fra konsesjonsbelagt industri Opplysninger om tilførsler fra industri er hentet fra Statens Forurensnings Tilsyns database INKOSYS og Bedriftsspesifikk miljøinformasjon (BMI). Dette er en database for bedrifter med konsesjon. Vi har i denne rapporten så langt ikke sett på bedrifter uten konsesjon, og antatt at disse ikke har store utslipp av miljøgifter. I Vedlegg 2 finnes oversikt over data fra 2003 for konsesjonsbelagt industri.
12 2.2.3 Øvrige kilder Avrenning fra tette flater Overvannsavrenning fra tette flater er en av kildene til miljøgifter til Drammensfjorden. Det her vært lite fokus på slik avrenning som kilde til miljøgifter nasjonalt og i Buskerud. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk utarbeidet en metode for beregning av tilførsler fra urbane tette flater (Lindholm 2003) i forbindelse med Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslofjorden. Resultatene herfra viser at også dette er en betydelig kilde til miljøgifter. Beregning av slik avrenning må gjøres i fase 2. Kommunale avløp: I dette prosjektet foreligger kun utslippsanalyser fra Solumstrand renseanlegg. For beregningen av utslipp av de andre renseanleggene trenges opplysninger fra anleggene. Disse dataene kan hentes fra de berørte kommunene. Sjablonverdier (Lindholm 2003) kan brukes for beregning av utslipp. Det er selvsagt mer nøyaktig hvis man har analyseresultater fra alle de berørte renseanleggene. Beregning av utslipp fra renseanleggene bør inngå i fase 2. PCB finnes knyttet til partikler. En måte å undersøke tilførselen gjennom ledningsnettet er å undersøke miljøgifter i sedimentert materiale i ledningsnettet. Det foreslås å gjennomføre slik undersøkelse i fase Lokaliteter med forurenset grunn Lokaliteter med forurenset grunn og deponier er hentet fra SFTs database for grunnforurensninger. Lokalitetene er rangert i deponier, grunnforurensninger og kommunale deponier. Lokalitetene er kartfestet. Se vedlegg 1 for oversikten og kart. 2.3 Bakgrunnsnivåer Enkelte miljøgifter har et naturlig bakgrunnsnivå, slik som metaller og PAH (for eksempel fra erosjon og skogbrann). Andre, som B(a)P, DDT og PCB, stammer utelukkende fra menneskelige aktiviteter og skal av den grunn ha en forventet nullforekomst i omgivelsene. Eksempler på naturlig forekomst av noen tungmetaller i Buskerud: Tabell 2-1 Bakgrunnstallene i Buskerud (Geokjemisk altas for Norge) Stoff Innhold mg/kg i flomsedimenter (total innhold) Arsen 2,5-4 Krom Kobber Nikkel Bly Sink Klassifisering Tabellene i vedlegg 7 viser tilstandsklassene for metaller og organiske miljøgifter i sediment som nevnt i veiledning 97:03; Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann, og veiledning 97:04; Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Forhold mellom ferskvann og sjøvann Det er ikke en skarp grense som skiller ferskvann fra saltvann. Grensen er basert på avgrensningen til ferskvann som er satt av Fylkesmannen med hjemmel i Laks- og innlandsfiskloven. Utløpet av Drammenselva har et stort område hvor både ferskvann og
13 sjøvann virker på hverandre. I dette området finnes det både marin- og ferskvannsflora og fauna, og kostholdsråd gjelder for både saltvanns- og ferskvannsfisk. Fylkesmannen har derfor tatt utgangspunkt i en overgangssone mellom ferskvann og sjøvann, se Figur 2-2. I dette området bruker vi strengeste kravet i SFTs klassifiseringssystemet uavhengig om det er ferskvann eller sjøvann. F e r s k v a n n g r e n s e o g o v e r g a n g s s o n e S j ø v a n n o g f e r skv a n n kv N F e r s k v a n n g r e n s e O v e r g a n g s s o n e F e r s k v a n - S j ø v a n J e r n b a n e N 25 0 H o v e d v e g e r B u s k e r u d E u r o p a v e i R i k s v e i V a n n B u s k e r u d Figur 2-2 Ferskvanngrense og overgangssone for saltvann og ferskvann. 2.5 Kartpresentasjon Miljøinformasjonen er samlet i statuskart som viser: sedimentstasjoner for hver enkelt miljøgift, med fargekoder i hht. SFTs miljøkvalitetskriterier lokaliteter med forurenset grunn, deponier og kommunale deponier i hht. SFTs grunnforurensningsdatabase konsesjonsbelagt industri bedrifter (INKOSYS og BMI) inndeling i nedbørsfelt, i henhold til NVEs database Regine elver i nedbørsfeltet kommunegrenser fylkesgrenser forslag til delområder
14 Figur 2-3 Eksempel på kartpresentasjon 2.6 Rangering av områdene På grunnlag av gjennomgangen av miljøtilstanden i sedimentene og mulige kilder i tiltaksområdet, har prosjektet hatt som mål å rangere sjøområdene i 6 kategorier gitt i Tabell 2-2 Tabell 2-2 Inndeling av sjøområder 1. Høyrisikoområder A: Avsluttede kilder B: Mulig fortsatt eksisterende kilder 2. Forhøyede konsentrasjoner, men liten spredningsfare 3. Data eksister, men må suppleres for å tilfredstille karakteriseringen 4. Data eksisterer ikke, må undersøkes nærmere 5. Områder hvor det kan være interessekonflikter, men hvor det foreløpig er teknisk vanskelig å gjennomføre tiltak 6. Friskmeldte områder Kjennetegn på høyrisikoområder er områder med: Høye konsentrasjoner av miljøgifter i forhold til områdene omkring Spredningsfare for miljøgifter til omkringliggende områder Mindre områder i utstrekning Målet med foreliggende prosjekt har ikke vært å gjøre en risikovurdering av sedimentene, men å sammenstille nødvendige data for en risikovurdering. SFT vil i løpet av 2004 ha utviklet en veileder for vurdering av risiko forbundet med forurensede sedimenter. 2.7 Forslag til delområder På grunnlag av gjennomgangen av miljøtilstanden i sedimentene og mulig kilder i tiltaksområdet, har prosjektet inndelt sjøområdene i deleområder med rangering i 6 kategorier. Se Tabell 2-3 nedenfor og figur 2-4 (neste side) for inndeling.
15 Tabell 2-3 Forslag til områder i Fase 2 Område Delområde Anmerkning Strømsøløpet (Tangen Solumstrand) Øvre Drammensfjord, Drammen havn, reguleringsplanområdet Drammen kommune Drammensfjorden (Tangen Svelvik) 1 B Diffuse kilder, viktigste kilder, Drammen Slip, Solumstrand renseanlegg Holmen 2 B Tiltak (utfylling) Lierstranda 3 B Planlagt tiltak (utfylling) Gilhusbukta 4 A NCC Roads AS, Gilhusbruk AS Gullaugbukta 5 X Gullaugodden- Engersandbukta 6 X Dyno Nobel Svelvikstrømmen 8 X X X X X Ryddes opp i forbindelse med kystverkets utvidelse av farleden. Dramstadbukta 9 X Solumstrand - 7 X Dumpested for forurenset sediment Sandtangen Resten av fjorden X Ingen data Drammenselva Katfoss - Embretsfoss 10 X Stoppe aktive kilder pålegg til Hokksund Mjøndalen 11 aktuelle bedrifter X Småbåthavner Eget prosjekt (SFT) Figur 2-4 Delområder Drammensvassdraget
16 3 MILJØTILSTANDEN I ELVE- OG SJØBUNN (SEDIMENTENE) PÅ OMRÅDENE OG DELOMRÅDENE 3.1 Øvre Drammensfjorden Drammen havnebasseng Forurensning: Resultatene viser at det er høye konsentrasjoner av PAH, B(a)P og TBT i området. Tungmetaller, DDT og PCB finnes i lavere konsentrasjoner. De høyeste konsentrasjonene av TBT er målt utenfor Drammen Slip og Verksted, med avtagende konsentrasjon med økende avstand fra virksomheten. Høyeste konsentrasjon av PAH er funnet utenfor Drammen Slip og Verksted, i nedre del av Strømsøløpet, utenfor Lierstranda og utenfor Holmen. I Gilhusbukta er det tidligere rapportert svært store konsentrasjoner av bl.a. PAH. Disse er bekreftet av en ny rapport. Generelt er det høyere konsentrasjoner nedover i sedimentene, noe som indikerer at tilførselen av miljøgifter er mindre nå enn tidligere. Ingen større arealer av Drammen Havn kan karakteriseres som rene. Den dypere delen av Drammensfjorden har den laveste konsentrasjon. Analyse av biotisk materiale fra stasjoner utenfor Drammen Slip og Verksted og Lierstranda viser at organismene i området er påvirket av miljøgiftene i sediment. (NGI 2003) Kart over Miljøtilstanden i Øvre Drammensfjorden Drammen Havn finnes i vedlegg 3. Tabell 3-1 Miljøtilstand i sedimentene Øvre Drammensfjorden - Drammen Havn Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse I-V I-V I-V III-V I-II I-IV I-V I-III I-III I-III I-II I-II I-II I-II Forurensningskilder: Det finnes enkelte klare punktkilder for dette området (NCC til Gilhusbukta). Ellers er forurensningskildene mer diffuse. Man kan gjøre følgende generelle inndeling av kilder: Elvetilførsler Både Drammenselva og Lierelva bidrar med betydelige mengder vann og suspendert materiale til Drammensfjorden. Tabell 3-2 viser målinger for vannføring og partikkeltransport i de to elvene i 1990 og 1991 (Holtan 1999 og NVE 1992) Tabell 3-2 Vannføring og transport av suspendert materiale. År Lierelva Drammenselva Vannføring (10 6 m 3 /år) Susp. Stoff (tonn/år) Vannføring (10 6 m 3 /år) 1990 ** * - - * ** typisk totalvannføring (NVE 1992) mangler data fra for eksempel vårflommen Susp. Stoff (tonn/år) Drammenselva Drammenselva mottar direkte utslipp fra en rekke industribedrifter (INKOSYS). Det ligger også en rekke områder med forurenset grunn i nedbørsfeltet til Drammenselva (se området Drammenselva) Den store vannføringen i Drammenselva gjør at den kan bidra med store mengder miljøgifter til fjorden selv om konsentrasjonen ikke er så høy. Gjennomsnittlig vannføring
17 ligger på ca. 300 m 3 /s ( m 3 /år). Tabell 3-3 viser konsentrasjoner av miljøgifter i vann fra Drammenselva (Holtan et al.,1999). Vi trenger bedre kartlegging av miljøgifter i Drammenselva for å kunne si mer om totalt transport gjennom hele året. Tabell 3-3 Miljøgiftkonsentrasjoner i vann fra Drammenselva (Holtan et al.,1999 og NGI 2001) Miljøgift Konsentrasjon i vann (µg/l) Konsentrasjon på suspendert sediment (mg/kg) * Kadmium 0,02 12 Kvikksølv <0,001 - Kobber 0, Bly 0, Sink 2,99 73 Nikkel 0, Krom <0,50 - Arsen 0, PCB <0, * Estimert konsentrasjon hvor en antar at alle miljøgiftene følger med partiklene. Lierelva Tabell 3-2 viser at det er større transport av suspendert materiale fra Lierelva enn fra Drammenselva. I Lierelva har vi bare registrert måling av DDT. De store mengdene suspendert materiale som transporteres med Lierelva kan ha to effekter på sedimentene i fjorden: 1. Miljøgifter er knyttet til små partikler som transporteres ut av elva. 2. Fortynner og tildekker miljøgiftene som havner i sedimentet fra andre kilder. Miljøundersøkelsen utført av Noteby i 2002 viser at nedre del av Lierelva er markert forurenset med kadmium og ubetydelig lite til moderat forurenset med øvrige tungmetaller og organiske miljøgifter. Dessuten viste det seg at forurensning nedover i sedimentene er høyere enn i de øverste sedimentene. Renseanlegg. I delområdet Drammen havn finnes Solumstrand, Linneslia og Muusøya rensanlegg. Tabell 3-4 viser utslipp fra disse. Foreløpig er det ikke målte data fra Linneslia og Muusøya. For å beregne utslippene kan man benytte sjablonverdier nevnt i SFT- rapport (Lindholm). I vedlegg 3-5 finnes oversikt over renseanleggene i Drammensvassdraget. Tabell 3-4 Utslipp fra rensanlegg Hg kg/år Cd kg/år Pb kg/år Ni kg/år Zn kg/år Cr kg/år Cu kg/år PAH µg/l P-tot tonn/år N-tot tonn/år Renseanlegg Totalt tilførsel Buskerud (1) ,65 Solumstrand RA (2002) 0,13 1,98 3, ,1 21,4 65,7 2,2 134 (1) SFT - Rapport nr. 93:10 - Miljøgifter i kommunalt avløpsvann Diffuse kilder Avrenning fra tette flater, overløp, overvann, atmosfærisk nedfall. Vi har ingen data per i dag. Data fra Oslofjorden viser at dette kan være en betydelig kilde. Direkte utslipp fra industri. De konsesjonsbelagte bedriftene som har registrerte utslipp direkte til Drammensfjorden og Drammenselva er gitt i vedlegg 2 (SFTs database over bedrifter, INKOSYS)
18 Forurenset grunn Det er laget en oversikt over grunnforurensning langs Drammensvassdraget som kan påvirke miljøkvaliteten i Drammensfjorden. Grunnlag er SFTs grunnforurensningsdatabase. Se vedlegg 1 for en fullstendig oversikt over alle lokaliteter. Flere av disse områdene er ved aktive bedrifter. Disse kan være aktive kilder med direkte utslipp til vann. Sannsynligvis er utlekking fra grunnen via overvann eller grunnvann den viktigste kilden i disse områdene. Tabell 3-5 viser grunnforurensninger knyttet til Drammen Havn-området. Aktuelle bedrifter med mulig forurenset grunn som ikke er registrert i databasen er bilverksteder, renserier, bensinstasjoner, jernbanen, nedgravde oljetanker og lignende. Disse er ikke registrert i denne fasen. Tabell 3-5 Grunnforurensninger knyttet til Drammen havnebasseng Grunnforurensning og deponi Forurensning Ticon (nedlagt) - Dyno Nobel, Gullaug fabrikker Hg, THC, BTEX, Kloroganiske forbindelser Gilhus bruk AS As, Cu, Cr, Ni, PAH, Alifatiske hydrokarboner Lierstranda B(a)P, Benzen NCC Roads AS PAH NSB Impregneringsverk PAH, kreosot ABB Brakerøya PAH, PCB, BTEX, Metaller Hellik Teigen Lierstranda (shell) Olje Drammen Klisjeoffsett Metaller, BTEX, Syre Bangeløkka Metaller, PAH Bernås AS - Drammen Slip og verksted - Drammen Jernstøberi Metaller, PCB, BTEX Nøsted bruk Metaller Drammen Glassverk Metallforbindelser Nøsted Metaller Oppvirvling av forurensede sedimenter (NGI rapport ). Skipstrafikk i grunne områder kan virvle opp sedimenter. Under oppvirvling kan miljøgifter frigjøres fra sedimentene og er det fare for opptak i organismer. Hvis miljøgiftene tas opp i organismer, er det en risiko for at dette kan gi effekter på organismer og samfunn og mennesker. Øvrige kilder Øvrige kilder kan være dumping av veistøv, snødumping og evt. akutte utslipp. Tabell 3-6 viser innholdet av miljøgifter i veistøv i Drammen. Data fra snødumping er ikke tilgjengelig per i dag. Akutte utslipp kan være fra bedrifter eller ulykker. Tabell 3-6 Veistøv forurensning i Drammen. Hg mg/kg Cd mg/kg Pb mg/kg Ni mg/kg Zn mg/kg Cr mg/kg Cu mg/kg PAH mg/kg P-tot tonn/år N-tot tonn/år Veistøv (Drammen 2000) 0,1 0,4 27,8 29, , , ,1 Normverdier SFT mest følsom arealbruk
19 3.1.1 Drammen Slip - Solumstrand Forurensning: Ubetydelig lite til meget sterk forurenset med PAH, B(a)P TBT og DDT, og ubetydelig lite til markert forurenset med tungmetaller. Tabell 3-7 Miljøtilstanden i sedimentene Tangen Solumstrand. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse I-V I-V I-IV V I-II I-IV I-III I-III I-III I-III I-II I-II I-II I-II Mulige kilder: Grunnforurensning, deponi og bedrift Forurensning - Drammen Klisjeoffsett Metaller, BTEX, Syre - Drammen Slip og verksted - - Drammen Jernstøberi Metaller, PCB, BTEX - Nøsted bruk Metaller - Drammen Glassverk Metallforbindelser - Nøsted Metaller - Solumstrand renseanlegg - Normet Group Tiltak: Ingen Holmen - Stømsøløpet Forurensning: Markert til meget sterkt forurenset med PAH, B(a)P og TBT. Markert forurenset med DDT. Ubetydelig lite til moderat forurenset med tungmetaller. Tabell 3-8 Miljøtilstand i sedimentene området Holmen. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse I-V I-V I-III V I-II I-III I-V I-II I-II I-II I-II I-II I-II I-II Mulige kilder: Grunnforurensning, deponi og bedrift - Star Paper mill Forurensning Tiltak: Utfylling på Holmen pågår. Tiltaksplan Drammen Havn er under utarbeidelse Lierstranda Forurensing: Moderat til meget sterk forurenset med PAH, B(a)P og PCB. Meget sterk forurenset med TBT. Ubetydelig lite til moderat forurenset med tungmetaller. Tabell 3-9 Miljøtilstanden i sedimentene Lierstranda. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse II-V II-V I-V V I-II I-II I-III I-II I-II I-II I-II I-II I-II I-II Mulig kilder: Grunnforurensning, deponi og bedrift Forurensning - Lierstranda B(a)P, Benzen - NSB Impregneringsverk PAH, kreosot - ABB Brakerøya PAH, PCB, BTEX, Metaller - Teigen Hermod AS - Hellik Teigen Lierstranda (shell) Olje
20 Tiltak: Utfyllinger planlagt Gilhusbukta Forurensning: Meget sterk forurenset med PAH og B(a)P. Tabell 3-10 Miljøtilstanden i sedimentene Gilhusbukta. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse V V Kilder og tiltak: Området er beskrevet som et høyrisikoområde av SFT. NCC Roads har fått pålegg om miljøundersøkelse. Rapporten foreligger (Noteby 2003). Det ble foretatt flere undersøkelser av forholdene i 1980 årene. Etter pålegg av SFT ble det i 1989/90 gjennomført følgende tiltak på eiendommen, som da tilhørte Nodest Vei AS. Avskjæring av spredning til sjøen med en tettevegg av stålspunt som også dannet deponi for forurensede grave/mudringsmasser og ny kai for bedriften. Grunn- og sigevannskontroll med rensing i oljeutskiller av mulig forurenset avløpsvann fra området. Installasjon av enkelte prøvetakingsbrønner for verifikasjon av tiltakenes virkning og forurensningstilstand i grunnen. Tildekking med sand og leire og til dels mudring av ca. 25 dekar tjæreforurenset sjøbunn mot land for å hindre spredning ved biologisk virksomhet og erosjon/partikkeltransport. Tiltak ble fulgt opp ved en marinbiologisk undersøkelse i 1991 samt ved inspeksjonsdykk i flere år, sist i Drensanleggene på land omfattes av bedriftens driftskontroll med kvartalsvise inspeksjoner. PAH-innholdet er betydelig lavere enn før tiltaksgjennomføringen. Det er fremdeles partier med fri fase tjære i sedimentoverflaten. Det er påvist et område med flytende tjære på bunnen sentralt i bukta. Området er noe større enn tidligere antatt og synes å være på om lag 2000 m2. (Noteby oktober 2003) Gullaugbukta Forurensing: Ubetydelig lite til moderat forurenset med PAH, B(a)P og metaller med unntak av Cd (III). Markert forurenset med TBT, DDT. Oppstrøms Lierelva i Lierbyen har Noteby i 2002 tatt en analyse (SP12). Det finnes markert forurensning av PCB, PAH og Arsen. Tabell 3-11 Miljøtilstanden i sedimentene Gullaugbukta. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse I-II I-II I-III III I III I I-III I-II I-II I I-II I-II I-II Mulige kilder: Grunnforurensning, deponi og bedrift - Gilhusbukta - Lierelva - Dyno Nobel ASA Gullaug Fabrikker - Linneslia renseanlegg Forurensning Tiltak: Dyno Nobel ASA rydder forurenset grunn.
21 3.1.6 Gullaugodden - Engersandbukta Forurensning: Området ligger utenfor utløp av Lierelva. Området er kjent på grunn av Dyno Nobel- Gullaug fabrikker og Ticon. Her finnes Hg, THC, BTEX, kloroganiske forbindelser. Det er kun to sedimentprøvepunkter i området. Området er moderat til markert forurenset med PAH, B(a)P, DDT. TBT finnes i klasse IV (sterk forurenset). Det er moderat forurenset med PCB og ubetydelig lite til moderat forurenset med metaller. Tabell 3-12 Miljøtilstanden i sedimentene Gullaugodden Engersandbukta. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse II-III II-III II IV I II-III I-II I - II I - II I - II I I I I - II Mulige kilder: Grunnforurensning, deponi og bedrift - Lierelva - Dyno Nobel ASA Gullaug Fabrikker - Ticon - Norwegian Perlite Group AS Tiltak: Dyno Nobel ASA opprydding grunnforurensning Kartfigurer om Miljøtilstanden i Øvre Drammensfjorden Drammen Havn finnes i vedlegg Drammenselva Resultatene viser at elvebunnen er moderat til markert forurenset med PAH, B(a)P, Hg og Cu. I hele Drammenselva ble det konstatert moderat forurensning av PCB (II). Det har ikke vært DDT-undersøkelser i Drammenselva. Det foreligger en rekke rapporter om miljøgiftundersøkelser av fisk i Drammenselva. Kartfigurer om forurensning og kilder i Drammenselva finnes i vedlegg 4. Tabell 3-13 Miljøtilstanden i sedimentene i Drammenselva. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse II-III I-III II-III I-III I - II I - III I - II I-II I I-II I - II Forurensningskilder Som i delområdet Drammen Havn er det mange diffuse kilder. Det har vært mye industri i området. I 1959 gjennomførte NIVA en større undersøkelse av elva, med blant annet en kartlegging av industribedrifter langs Drammenselva. (Tabell 3-14 )
22 Tabell 3-14 Industribedrifter langs Drammenselva.. (rapport nr ; Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud ) Bedrift Anlagt Nedlagt Beliggenhet Drammenselvens Papirfabrikker A.s I drift Geithus Katfos Fabrikker Geithus Embretsfoss Fabrikker Åmot Skotselv Cellulosefabrik A.s Skotselv Vestfos Cellulosefabrik Vestfossen Holmen-Hellefos A.s I drift Hokksund Eker papirfabrik A.s. 1905/06? Mjøndalen Krogstad Cellulosefabrik A.s Krokstadelva Albion Papirfabrik Mjøndalen Mjøndalen Cellulose A.s Mjøndalen Papyrus Paper Mill Mjøndalen Jarlsberg Paper Mills A.s Pukerud Buskerud Papirfabrik Åssiden Gulskogen Cellulosefabrik A.s. 1908/ Gulskogen Sundland Papirfabrik A.s I drift Gulskogen Brager Papirfabrik Drammen Drammen Paper Mills A.s Drammen Norwegian Paper Mill A.s ? Drammen Star Paper Mill? 1987 Drammen Grønvold Papirfabrikk? 1972 Drammen Forenede Papirfabrikker A.s Drammen Med utgangspunkt i statistikk er det utarbeidet en historisk sammenstilling av tilførslene til Drammenselva i perioden Tabell for befolkning og industri er vist i Tabell 3-15 Tabell 3-15 Befolkningsutvikling, tettstedsarealer og celluloseproduksjon (rapport nr ; Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud ) Tettsteder Befolkning Cellulose - Industri År Km 2 Innbyggere % WC Utedo Renses 1000 tonn År Elvetilførsler Drammenselva får vanntilførsel fra et svært stort nedbørsfelt. Innenfor nedbørsfeltet er Tyrifjorden og elvene Snarumelva, Simoa, Vestfosselva og Solbergelva som bidrar med betydelig store mengder vann. De ovennevnte elver inngår ikke i dette prosjektet. Men for å få et komplett kildebilde er det ønskelig å ha noen indikasjoner på hva som drenerer til Drammenselva via disse elvene. Renseanlegg I området fra Geithus til Drammen finnes 8 renseanlegg. Foreløpig er det ikke målte data fra de ulike renseanleggene. I vedlegg 2 finnes en liste som viser renseanleggene i Drammensvassdraget. Renseanleggene finnes på kart på figur 1. i vedleggene 3 5.
23 Diffuse kilder Avrenning fra tette flater, overløp, overvann, atmosfærisk nedfall. Ingen data per i dag. Utslipp fra industri De konsesjonsbelagte bedriftene knyttet til området Drammenselva som har registrerte utslipp direkte til Drammenselva, er gitt i vedlegg 2 (INKOSYS). Grunnforurensning Det er laget en oversikt over grunnforurensning langs Drammensvassdraget som kan påvirke miljøkvaliteten i Drammensfjorden. Grunnlag er SFTs grunnforurensningsdatabase. Se vedlegg 1 for en fullstendig oversikt over alle lokaliteter Geithus Forurensning: Det er funnet markert forurensning (III) av kobber (Cu) og B(a)P ved Geithus. Tabell 3-16 Miljøtilstanden i sedimentene ved Geithus. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse II II-III II I I - II II - III I - II I-II I I-II I - II Mulige kilder: Grunnforurensning, deponi og bedrift - Rosenlew AS - Katfoss fabrikker - Drammenselven Papirfabrikk - Elvika renseanlegg Hokksund Mjøndalen Forurensing: Markert forurensning (III) av B(a)P ved Teigen. Det er påvist markert forurensning (III) av PCB og kvikksølv (Hg) nedstrøms Mile avfallsplass. Tabell 3-17 Miljøtilstanden i sedimentene ved Hokksund -Mjøndalen. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse II-III I-III II-III I-III I I - II I I I I-II I Mulige kilder: Grunnforurensning, deponi og bedrift - Borregaard Hellefoss AS - Fylling i Strykenbukta - Hokksund renseanlegg - Fylling ved Loen industrier - Eikerstua ra. - Habil AS - Kristoffer Loe - Eiker Bruk og Impregnering - Loesmoen Kommunalt deponi - Ring Teigen, Loesmoen - Mile deponi - Kloppetjern deponi - Mjøndalen renseanlegg Kartfigurer om forurensning og kilder i Drammenselva finnes i vedlegg 4.
24 3.3 Indre og ytre Drammensfjord (utenfor Drammen Havn - Rødtangen) De siste årene har det ikke vært noe sedimentundersøkelser i indre- og ytre Drammensfjord med unntak av Drammen Havn og Svelvikstrømmen. Eksisterende data er fra Basisundersøkelsen og NIVAs rapport Kartlegging av miljøgifter i sedimenter Indre Drammensfjord Belastningen i 1993 med hensyn til tungmetaller er lik undersøkelsen i Dypområdet utenfor Sandtangen peker seg ut som et akkumuleringsområde for miljøgifter. Forekomster av PCB, B(a)P og PAH er markert forurenset Solumstrand Tangen Det er kun to analyser fra dette området. De viser markert forurensning av PAH ved Tangen og Solumstrand og moderat forurensning av PCB. På grunn av lite data og strømforhold vil det være aktuelt å ha supplerende undersøkelser i dette området. Tabell 3-18 Miljøtilstanden i sedimentene Solumstrand Tangen. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse III I-III II II-V - - I-III I-II II I-II I I I I Dramstadbukta Dramstadbukta er et område som har vært brukt til dumping av bl.a. skipsvrak. I forbindelse med Farledprosjekt Svelvikstrømmen, skal det dumpes forurenset og ren masse på dypområdet her. Natur- og miljøforhold i Dramstadbukta er langt mindre kjent enn andre steder i Drammensfjorden. I forbindelse med basisundersøkelsen i Drammensfjorden ble en sedimentprøve fra bukta analysert for miljøgiftinnhold. (Næss1984). Innholdet av metallforurensninger, PCB og PAH er moderat. Ekstraherbart organisk klor er høyt, ca. 40 ganger bakgrunnsverdi. Nyere analyser av miljøgiftinnholdet i sedimenter i dypområdet nær Dramstadbukta viste ubetydelig lite til moderat forurensning av overflatesedimentene Tabell 3-19 Miljøtilstanden i sedimentene Dramstadbukta. Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse II-III I-III II-III I-III I I - II I I I I-II I Svelvikstrømmen Forurensing: Det Norske Veritas (2002) har sammenfattet tilgjengelig data for forurensningsgrad i sedimentene i forbindelse med Farledprosjekt Svelvikstrømmen. Miljøgifter som forekommer i SFTs tilstandsklasse IV og V er TBT, PAH og B(a)P. Denne tilstanden ble funnet i den sørlige enden av farleden. Tungmetallforurensning i området er moderat. Det er analysert PCB i overflatesedimentet fra hele mudringsområdet. Undersøkelsene viste PCB konsentrasjoner under deteksjonsgrense. I basisundersøkelsen av Drammensfjorden (Knutsen et al 1986) ble miljøgifter målt i muslinger innenfor og utenfor Svelvikstrømmen. Analysene viste nivåer av klororganiske forbindelser og PAH. Tabell 3-20 M iljøtilstanden i sedimentene ved Svelvikstrømmen Stoff PAH B(a)P PCB TBT HCB DDT Hg Cd Cu Pb Zn Cr As Ni Klasse I-IV I-V I III-V - - I-II I I I-II I I I I Tiltak: Mudring i forbindelse med farleden.
25 4 EFFEKTER PÅ MILJØET I denne fasen har vi påvist at det finnes miljøgifter i sedimentet, og NGIs undersøkelser i Drammen Havn har vist at marine organismer tar opp miljøgiftene. Det er derimot uklart om årsaksforholdene til dette. Dette er nødvendig å ha kjennskap til for å unngå å gjøre kostnadskrevende tiltak som kanskje ikke vil ha noen effekt. I fase 2 må dette undersøkes nærmere. Under drøftes noen problemstillinger. 4.1 Miljørisiko Miljørisikovurderinger gjøres for å vurdere om påviste miljøgifter i jord og sediment utgjør en risiko for negative effekter på miljøet. Risikovurdering av miljøet i sedimenter kan gjøres som en 5 trinns prosess. Disse trinnene er: (NGI Miljøtiltak i Drammen Havn ). 1. Innhold av miljøgifter i sediment. (Bare områder med forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet har risiko). 2. Frigjøring av miljøgifter fra sediment. (Dersom miljøgiftene i et område ikke frigjøres fra sedimentet, vil det ikke være noen risiko for miljøeffekt). 3. Opptak av miljøgifter i organismer. (Der det påvises en frigjøring, kan man undersøke om de frigjorte miljøgiftene tas opp i organismer). 4. Økologiske effekter av forurensede sedimenter. (Dersom det er påvist opptak av miljøgiftene i organismer, kan man undersøke effekt på organismer og økosystemet). 5. Helseeffekt på mennesker. 4.2 Spredning av miljøgifter Ved at bunnsedimentene fungerer som en felle for miljøgifter, vil de også representere en viktig kilde for fortsatt forurensning i fjordområdene. Etter hvert som tilførslene fra land reduseres, vil de kunne bli en hovedkilde. Hvor stor betydning sedimentene har som forurensningskilde vil imidlertid avhenge av en rekke forhold som forurensningsgrad, oppvirvling, dybdeforhold med mer. Drammen Havn er et eksempel på et sted hvor det er vanlig å finne alvorlig forurensede sedimenter og hvor det skjer betydelig oppvirvling. Å hindre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter er dermed særlig viktig i disse områdene. Det samme gjelder for typiske industriområder hvor hovedkildene på land er redusert betydelig og hvor sedimentene dermed kan utgjøre en hovedkilde til fortsatt forurensning i fjorden. Oppvirvling av forurensede sedimenter innebærer en betydelig økt miljøbelastning i forhold til om sedimentene får ligge i ro. Dette skjer ved at miljøgiftene i større grad spres og gjøres tilgjengelig for opptak for en større gruppe organismer. Stadig oppvirvling vil også være til hinder for forholdsvis rimelige tildekkingstiltak, eller for at det over tid skal kunne skje en gradvis tildekking gjennom naturlig sedimentering. Det er flere mekanismer som gir spredning: (NGI Tiltaksplan Drammen Havn ) 1. Vannstrømning forårsaket av ferskvanntilførselen fra Drammenselva og Lierelva kan gi oppvirvling og spredning av sedimenter. Det samme kan skje ved flo- og fjærebevegelser og vinddrevne strømmer. 2. Sedimentgravende organismer kan spre partikler til vannfase. Organismene omrører sedimentene ned til cm. I tillegg til å virvle opp partikler kan denne aktiviteten gi kontakt mellom materiale lengre nede i sediment og vannfasen. 3. Oppvirvling av partikler fra propellstrøm kan være en viktig årsak. Avhengig av skipets størrelse kan sedimenter ned til 15-20m dyp bli oppvirvlet. 4. Diffusjon.
Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerSaksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04
Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
DetaljerVeileder - søknader om mudring og utfylling
2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerKilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert
Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater
DetaljerTiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler
Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerSøknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt
Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerSedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
Detaljer1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene
Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerRAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09
RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD
DetaljerTiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslofjorden
RAPPORT LNR 4742-2003 Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslofjorden Fase 1. Miljøtilstand, kilder og prioriteringer Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerForurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif
Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset
DetaljerStrandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland
DetaljerTiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden
Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 3-2005 Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden Rapport 18 november 2005 ISBN 82-7426-268-9 Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden
DetaljerUtfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008
Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008 Erfaringer fra Lier Industriterminal Fikk varsel om pålegg fra FMBu - begrunnet i risiko for spredning
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerOppsummering av Hva skal gjøres i 2015?
Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi
DetaljerMiljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn
Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt
DetaljerForsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn
Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer
DetaljerSedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)
Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra
DetaljerNIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr
NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerHandlingsplan for opprydding
Handlingsplan for opprydding Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/forurenset-sjobunn/handlingsplan-for-opprydding/ Side 1 / 5 Handlingsplan for opprydding Publisert 06.06.2013
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG
SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser)
SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Helge Klitzing Adresse:Lahelleveien 18, 3140
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerSøknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.
Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerDrammen Skipsreparasjon Postboks Drammen. 9. juli /1292_4. Silje Røysland, telefon:
Drammen Skipsreparasjon Postboks 746 3003 Drammen Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no
Detaljer0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05
59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva
DetaljerFORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS
VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har
DetaljerGML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS
VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47
DetaljerVedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG
SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Fürstlia Interesselag 1367 Snarøya Ansvarlig entreprenør:
DetaljerRØSVIKRENNA BORG HAVN
RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting
DetaljerForurensingsstatus i Bergen havn
Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG
FBløtbunnsfauna SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Lars-Kristian Jensen v/bærum kommune
DetaljerSeminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011
Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner
DetaljerForurensning i Finnmark:
Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Mai 2006 Notat nr. 5 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerMasteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)
Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi
DetaljerKommune: Tromsø. Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG
SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Revierhavna, Hovedøya Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 636 Løren 0507 OSLO postmottak@bym.oslo.kommune.no
DetaljerMiljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010
Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:
DetaljerErfaringer fra Trondheim november 2012
Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding
DetaljerVarselet gjelder følgende lokalitet: NSB Impregneringsverk, Brakerøya, Gnr.bnr 113/40 og 113/45 i Drammen kommune og gnr/bnr 14/22 i Lier kommune.
ROM eiendom AS Skippergata 31 0048 OSLO Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:
DetaljerFiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
DetaljerKARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer
KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON
DetaljerFUGRO Global Environmental & Ocean Sciences
FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.
DetaljerRen Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek
Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september
DetaljerTiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv
Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
DetaljerSTAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni
Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111
DetaljerMiljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene
DetaljerRenere fjord - Ålesund
Renere fjord - Ålesund Opprydding av forurensede sedimenter i Aspevågen Rose Mari Refsnes 30.10.2018 Forurensninger i Aspevågen Forurensningssituasjonen i Aspevågen har vært kjent lenge. Første undersøkelsene
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerVarselet gjelder følgende lokalitet: ABB Brakerøya, Gnr.bnr 113/285 og 113/45 i Drammen kommune.
ABB AS Eiendom Postboks 94 1375 Billingstad Ved: Knut Hogsnes Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN
DetaljerProsjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerSjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av
DetaljerREN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking
REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn
DetaljerAll dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden
SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Furustrand Camping AS Adresse:Tareveien 11,
DetaljerAll dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden
SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Horten seilforening Adresse: Strandveien 42
DetaljerVeivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
DetaljerSTORVANNET I HAMMERFEST
STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Et restaureringsprosjekt. Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Storvannet midt i byen Hammerfest og Storvannet Litt om Storvatnet:
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerProsjekt Gilhus - Opprensking sjø
Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerHvilken type masser leveres til massetipper?
Hvilken type masser leveres til massetipper? Erfaringer fra tilsyn og undersøkelser i Hordaland Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Massetipp enkelt men vanskelig Et sted
DetaljerSnøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning
Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift
DetaljerTiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter - Indre havn
Vår ref. 16/22759 10/191-52 / FA - K20 Saksbehandler: Lund, Tore Rolf Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 20.06.2016 118/16 Formannskapet 13.06.2016 098/16 Hovedutvalg for klima, miljø og kommunalteknikk
DetaljerDetaljreguleringsplan Støodden
Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 3. juni 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 9 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
Detaljerarbeidet med oppfølging av vannforskriften.
Norsk Vannforening Hvor ble det av miljøgiftene i vannforskriftarbeidet? (2) Erfaringer med miljøgifter i arbeidet med oppfølging av vannforskriften. v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerIndre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge
Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden (del II) presentert av Norsk institutt
DetaljerKristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerNy E18 forbi Farris Hva er problemet?
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen
DetaljerKilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.
DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Eva Preede Elisabeth Gundersen Saksbehandler/innvalgsnr: Elisabeth Gundersen - 22073201 Vår dato: 21.08.2008 Vår referanse: 2008/080189-002 Sedimentprøver i Farrisvannet
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport November Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema November Notat nr. 11
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema November 2006 Notat nr. 11 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien
Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
Detaljer