AVDEKKER SYSTEMKRITIKK SULTEFORING OG LOVBRUDD? ER 22 KR. PR. DAG TIL MAT OG DRIKKE FORSVARLIG? ER STATENS OG KOMMUNENES SATSER ULOVLIGE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVDEKKER SYSTEMKRITIKK SULTEFORING OG LOVBRUDD? ER 22 KR. PR. DAG TIL MAT OG DRIKKE FORSVARLIG? ER STATENS OG KOMMUNENES SATSER ULOVLIGE?"

Transkript

1 AVDEKKER SYSTEMKRITIKK SULTEFORING OG LOVBRUDD? ER 22 KR. PR. DAG TIL MAT OG DRIKKE FORSVARLIG? ER STATENS OG KOMMUNENES SATSER ULOVLIGE? ÅPENT BREV OMKRING PRAKTISERING AV SOSIALTJENESTELOVEN OG FORSVARLIGHETEN I LIVSOPPHOLDSSATSER - FRA FORUMET Sosialtjenesteloven regulerer de sosiale tjenester og økonomisk sosialhjelp. Det kan være greit å starte med utgangspunktet : 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Dette oppfattes som en forsikring om at de som trenger det skal ha et anstendig liv og en livskvalitet på linje med det som er vanlig i samfunnet ellers. Det er også muligheter i sosialtjenesteloven som kan gi ekstra bidrag til ulike formål til den som trenger det. I den grad det dukker opp saker i media som virker svært urimelige må det derfor være grunn til å tro at det er praktiseringen av sosialtjenesteloven med den store grad av skjønn som delegeres saksbehandlerne i sosialtjenesten som er problemet som ligger i bunnen. Vi har hatt en del korrespondanse med Arbeids og Sosialdepartementet bla. med en del spørsmål omkring sosialtjenesteloven og praktiseringen av denne. Vi har også 1

2 tatt opp spørsmål om forsvarligheten av den kommunale frihet som fastsetter livsoppholdssatser vi mener er meget uforsvarlige. Eksempelvis bekrefter Tromsø kommune at korttidssatsen for enslig er kr pr. mnd. I den grad vi oppfatter departementets svar dit hen at man ikke ser noen problem med den praktiseringen av sosialtjensteloven som foregår henvender vi oss til offentligheten og media for å få en debatt om hvor langt vi skal la sparehensyn være med på å ødelegget livet til mange som hjelpeapparatet egentlig er satt til å ta vare på. Det er på tide å kalle en spade en spade for å få de ansvarlige ut av dvalen. Den malen de fattige behandles etter og fastsettelsen av de statlige veiledende livsoppholdssatser påstår vi ligger noen tiår tilbake i tid og representerer gårsdagens samfunnsforhold. Det må tenkes nytt slik at denne malen og satsene blir oppjustert til dagens samfunnforhold og den levestandard som er vanlig i samfunnet ellers. Idet det er juridiske betraktninger som peker på at det må reises tvil om det i det hele tatt er mulig å ha et forsvarlig livsopphold på satser som ligger særlig under minstepensjonen tvinger det seg frem en forsvarlighetsdebatt. Skal de som sliter i samfunnet bare få hjelp til overleve eller skal vi være så rause at de får hjelp til å leve og ha en normal livskvalitet? For å illustrere dette kan vi ta utgangspunkt i SIFO s standardbudsjettet som så dagens lys i 1987, og som oppgis å ha gjennomgått en betydelig oppdatering i 2002 mens vi etter forespørsler til SIFO, også gjennom advokat ikke har fått tilgang til dette materialet. SIFO sitt budsjett oppgis å være et nøktern budsjett som brukes i ulike sammenheng og må derfor oppfattes som en viktig referanse der en person sin levestandard og livskvalitet skal fastsettes. SIFO sier i brev datert SIFOs standardbudsjett er offentlig og gratis tilgjengelig for alle på våre intenettsider. Det brukes i en rekke sammenhenger, både av offentlige myndigheter, kredittinstitusjoner, i undervisning, av organisasjoner, privatpersoner og banker.. 2

3 Det skal ikke herske tvil om at SIFO budsjettet er et vitenskapelig utarbeidet dokument. Dette fremgår bla. i Rapport 101 fra 1987 over 132 sider. Vi oppfatter at det er nettopp det at budsjettet er vitenskapelig oppbygget som skaper problemet. Vi kan ikke se at brukers trivsel og livskvalitet har blitt tatt hensyn til. Budsjettet synes også på kollisjonskurs med Sosialdepartementets oppfordring til å doble inntaket av frukt, og tenke 5-om-dagen. Mat er en viktig del av livet vårt, og det er ikke mye tvil om at mat skal være både smaklig og tiltalende se innbydende ut. Dette er spesielt viktig for de som har dårlig apetitt. Her er tre bilder vi har tatt fra SIFO budsjettets menyer og vareoversikter: Bildene viser fra venstre en brødskive fra listen over brødmåltider, der en skive skal være på 30 gram med 3 gram smør. 10 gram kaviar er inkludert som pålegg. Tilmålt frukt for en uke taler for seg sett i sammenheng med Sosialdepartementets anbefalinger. Siste bilde viser et lørdagsmåltid som vel skal være det vi kaller lørdagskos. Fravær av gartityr synes gjennomgående i alle menyene. Vi har innhentet informasjon fra storkjøkkenet på Ullevål Sykehus. Der har man oversikt over kostøret for en del institusjoner, bla. fengsel og psykiatri. Kostøret varierer fra kr. pr. person pr. dag og har selvsagt fordelen av gunstige innkjøp gjennom stordriften. Ser man dette i sammenheng med de tabeller som finnes nedenunder er dette en underbygging av påstanden om at et stort antall mennesker som går på trygd og/eller mottar økonomisk sosialhjelp rett og slett er feilernært. 3

4 Er kr. 22 pr dag til mat og drikke forsvarlig slik person A opplever det? Er kr. 25 pr. dag til mat og drikke forsvarlig slik kortidssatsen er i Tromsø? Eksempler hentet fra noen kommunale og statlige veiledende normer for voksne enslige samt en aleneforsørger med to barn. Idet enkeltposter ikke er prissatt i de statlig veiledende satser, og heller ikke i de kommunale er det naturlig å benytte SIFO budsjettet som har en slik fordeling som utgangspunkt. I eksemplene nedenfor er de ulike livsoppholdssatsene omregnet prosentvis etter fordelingen i SIFO budsjettet. På grunn av avrunding både i prosent- og kroneutregningen kan det være mindre unøyaktigheter. Når det gjelder SIFO budsjettet er det en del forutsetninger, se En del av forutsetningene, bla. at det er innlagt en sparefaktor, faller derfor bort når det er snakk om så lave livsoppholdssatser. Kommune/sats Livsopphold måned Mat /drikke dag Mat /drikke dag Korttid Langtid Korttid Langtid Tromsø Moss Stavanger Lindesnes Kristiansand Søndre Land Suldal Harstad Bjarkøy Mandal SIFO budsjettet M Statlig veil. enslig Statlig veil. par

5 Om satsene: Der der det benyttes korttidssatser gjelder dette vanligvis for tre måneder før en skal benytte langtidssats. Av de ti kommunene som er tatt med er det bare tre som har en egen langtidssats.. Om de statlig veiledende livsoppholdssatser som fremgår av rundskriv U-2/2004 er det presisert at dette er korttidssatser. Det er også interessant at den statlig veiledende korttidssats på kr er utgangspunkt for langtidssats for ni av ti kommuner som ligger fra kr kr Kun en kommune kan vi si ligger på kr De statlige veiledende satsene fastsettes av Sosialdepartementet. De kommunale satsene av kommunestyrene. Til sammenlikning bør nevnes at livsoppholdssatsene under statlig gjeldsordning er fastsatt gjennom et stortingsvedtak. Satsene er i dag kr for enslige, og kr, for par/ samboere. Disse satsene er basert på 85% av minstepensjonen. Det skal legges til at det i disse satsene er inkludert kr.700 til strøm på grunn av at det ligger et sjablongbeløp nettopp til strøm i bostøtten. Vanligvis er boutgifter holdt utenom livsoppholdssatsene. Eksempler på en del korttids livsoppholdssatser brutt ned til spesifikasjonene i SIFO budsjettet. Kun 3 kommuner har egne langtissatser. M = Måned U = Uke D = Dag POST SIFO Tromsø Moss U-2/2004 kr U-2/2004 kr M U D M U D M U D M U D M. U D Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Reise (kollektivt) Andre dagligvarer Husholdningsart Møbler Telefon, mediebruk, fritid

6 Noen konkrete eksempler fra husholdninger som illustrerer personer i ulike livssituasjoner. Dette er månedsbeløp. Person A Person B Person C Person D Person E Person F + 2 barn Sivilstand I arbeid Ufør Ufør Minstepen- Midl. ufør Rehabilitering m/ trekk sjonist Inntekt/trygd Lønnsinntekt brutto Skattetrekk 2300 Andre trygdeytelser Barnebidrag 3640 Barnetrygd 2916 Andre sosiale ytelser 856 Bostøtte Sum inntekt Husleie Strøm Egenandeler + materiell Medisiner Fysioterapi 720 Reiseutg. ved samvær 750 Fordyret kosthold 2781 Andre utgifter Livsopphold Avhengig av bil Ja Ja Ja Ja Sum utgifter Netto livsopphold Underdekning i livsopphold Private lån pr.mnd. 6

7 Livsoppholdssatser for person A, B, C, D og E brutt ned til spesifikasjonene i SIFO budsjettet. M = Måned U = Uke D = Dag POST A kr B kr C- kr D kr E kr M U D M U D M U D M U D M. U D Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Reise (kollektivt) Andre dagligvarer Husholdningsart Møbler Telefon, mediebruk,fritid Underdekning Livsoppholdssatser for person F brutt ned til spesifikasjonene i SIFO budsjettet. M = Måned U = Uke D = Dag Person F har forsørgeransvar for 2 barn. POST F M. U D Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Reise (kollektivt) Andre dagligvarer Husholdningsart Møbler Telefon, mediebruk,fritid Underskudd 7

8 Om personene : Person A er gift og bor i Rogaland, har gammel skattegjeld/ skjønnslikning og har i mange år hatt trekk i lønn som er så stort at livsopphold er tilmålt av namsmannen, resten går til kreditorene. Vedkommende er plaget av allergi og har diverse andre fysiske og psykiske plager og oppfatter gangen i hjelpeapparatet som svært ydmykende og nedverdigende. Den faglige orientering gjør at vedkommende har et stort behov for å holde seg oppdatert og kjøper derfor faglitteratur. Har tidligere søkt om sosialstøtte, men den behandlingen vedkommende opplevde gjorde at denne personen ikke har hatt psykisk helse til å søke på nytt. Personen har også slike tvangstanker omkring det å søke gjeldsordning. Netto livsopphold er så lite at han overlever kun fordi han har en meget snill, forståelsesfull og hjelpsom familie og omgangskrets som også dekker husleie. Det er viktig å peke på at person A ikke mottar økonomisk sosialhjelp, men den livssituasjonen som beskrives synes representativ for hvordan andre offentlige organer tilmåler livsoppholdet. Person B er enslig og bor i Akershus. Kronisk syk, kreftsykdom og 100 % uføretrygdet. Vedkommende har også en psykologfaglig diagnose.sosialtjenesten kan ikke se at person A har spesielle behov og avviser dokumentasjonen. Vedkommende har ikke råd til det kostholdet og medisiner som trengs og lever i stor grad på private lån og gaver. Person B har også en sykdom som kan være invalidiserende. Etter undersøkelser kan kiropraktorbehandlig være forebyggende/ mulig symptomreduserende men person B har ikke råd til dette. Person C er enslig og bor i Hordaland, og er også kreftsyk og 100% uføretrygdet. Person C har også et antall fysiske plager, og har bla. behov for fysioterapi og medisiner men har ikke råd. Det foreligger også psykiatrisk diagnose. Heller ikke denne personen har anledning til å kjøpe de medisiner, naturpreparater som har en gunstig påvirkning på sykdommen eller nødvendige vitaminer/mineraler. Det må være rimelig å spørre om denne hyppige forekomsten av alvorlige lidelser blant de som har hatt psykiske og fysiske belastninger over lang tid henger sammen. 8

9 Person D er enslig og bor i Buskerud og er minstepensjonist. Vedkommende har søkt om sosialhjelp, men får avslag. Søknad om bidrag til strømregninger avslås med begunnelse at det ligger et sjablongbeløp på ca. 300 kr. pr. mnd. til strøm i bostøtten. Dette synes å være lite kjent hos de som mottar bostøtte. Argumentasjonen blir likevel meningsløs, fordi dersom den som får bostøtten bruker kr. 300 til strøm vil det bli en tilsvarende underdekning på bidraget til husleien. Det vil i prasksis si at denne personen likevel må betale sin strømregning av et allerede alt for snaut livsopphold.. Det ser derfor ut som om sosialtjenesten bruker sjablongsatsen i bostøtten som alibi for å avslå søknader om bidrag til strømregning for å spare penger. Denne personen har nå hatt strømmen avstengt i snart to måneder. I det denne personen ikke har fått innvilget økonomisk sosialhjelp kan denne livssituasjonen være representativ for de med lav trygd/ pensjon som også sliter med sykdom. Person E bor i Rogaland og har sykdommer som gjør at legene mener vedkommende ikke vil komme tilbake til arbeidslivet og kvalifiserer til permanent uføretrygd. Fra trygdevesenets side forsøker man likevel å etterprøve legenes vurderinger. Vedkommende er derfor satt på midlertidig uføretrygd som gir en håpløs økonomi illustrert i tabellen over - som medfører at det må lånes og tigges bidrag fra venner og familie. Person F bor i Vest-Agder og er eneforsørger til to barn på 8 og 12 år. Vedkommende har noen fysiske lidelser og medfødte plager. Er avhengig av bil men har ikke råd til noen. Vurderes av leger som kvalifisert for uføretrygd, men trygdekontoret vil utrede enda mer om eventuell rest av arbeidsevne og setter familen på rehabilitering. Legg merke til at livsopphold brutt ned til dag gir en famile på voksen og to barn kr. 57 til mat pr. dag. Det er kr. 19 pr. person. Til transport kr.19 pr. dag eller kr. 6 pr. familemedlem. Felles for disse personene er at de ikke har råd til å dekke de utgiftene som henger sammen med deres situasjon og sykdom. De har ikke råd til å holde seg friske eller forebygge sykdom. Felles for disse personene er også dårlig tannhelse som gjør at minst to har kroniske problemer med å tygge fast føde. Dette er etterhvert et betydelig problem fordi det er så mange år siden noen av dem har hatt råd til å foreta selv et normalt ettersyn av tennene, langt mindre reparasjoner.for de to som har 9

10 problem med å tygge vil det koste opp mot kr. å få en tilfredsstillende tannhelse. Summen av de psykiske belastninger og lidelser, tannplager og sosial insolasjon er rett og slett er en fare for livet. Noen av disse personene har enten forsøkt å ta sitt eget liv, eller har dette som et klart definert mål dersom man ikke blir hørt. De må få en snarlig permanent løsning på de problemene som ligger i bunnen økonomien, manglende selvrespekt, og selvtillit, livslyst og en følelse av å bli tatt på alvor, kort sagt møte aksept og forståelse for seg og sin situasjon i hjelpeapparatet. Dersom sosialtjenesteloven hadde vært fulgt, og departementenes forsikringer om at alle har krav på en individuell behandlig ut fra sin reelle totalsituasjon hadde vært korrekte og blitt etterlevet, hadde vi ikke kunnet trekke frem slike eksempler. Den meget alvorlige påstanden blir derfor at departementene, politikerne og administrasjonen - til tross for de signaler de har fått gjennom tiden - har lukket øynene for de påviste problemene. I den grad sosialsaker heller ikke havner i retten på grunn av manglende prioritering under fri rettshjelpsordningen må dette være forklaringen på at det er meget sannsynlig at det foregår mer eller mindre systematiske lovbrudd, overgrep og trakassering fra sosialtjenestens side. Den som studerer tallene vil fort se at det er uverdige forhold som avdekkes. Problemet har vært der i lang tid, men i den grad enkeltpersoner har tatt opp slike saker i media blir det fort glemt. Det er gjerne en politiker eller byråkrat som forsikrer at man skal se på problemene. Ulempen er bare at de ser og fortsetter å se år ut og år inn uten at de gjør noe med problemet. Nå kan vi ikke fortsette å glemme. Dette gjelder alt for mange. De som er tvunget til å leve under disse forholdene blir snart desillusjonerte og mister all selvtillit og selvrespekt. Mange tør ikke fortelle sine nærmeste om levekårene sine. Familier går i oppløsning, det er et skremmende antall barn som har det vondt og som vil bære dette med seg for resten av livet. Den som vil se etter det, finner fort at det er utrolig mange trøstesløse og hjerteråe skjebner i kjølvannet av sosialtjenesteloven på grunn av den måten lovverket praktiseres på. Holdningen i samfunnet er fortsatt at de som mottar sosialhjelp stort sett er rusmisbrukere og folk som har rotet det til for seg og ikke fortjener noe bedre. Slik er ikke virkeligheten. Dette er bare mennesker som på en eller annen måte har sluttet å fungere sykdom eller arbeidsløshet er ofte et viktig moment. 10

11 Alle fortjener tilstrekkelig hjelp til en ny start og hjelp til å reise seg igjen. Da vil de både få tilbake egen og andres respekt og blir en resurss i stedet for en langvarig belastning på det offentlige hjelpeapparatet. Det kan ikke være vanskelig å se at det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst i å tilby denne svake gruppen levevilkår som gir dem mental styrke, mat, klær og hygiene som gjør dem til reelle arbeidssøkere i stedet for varige klienter. De som av sykdom eller andre årsaker ikke er aktuelle arbedssøkere må få samme hjelpen slik at de kan komme ut av sosial isolasjon og sulteforing og få et fullverdig liv og en livskvalitet sammenliknbare grupper i samfunnet ellers har. Bakgrunn for de statlige veiledende livsoppholdssatser spørsmål om forsvarlighet Det er naturlig å tro at i forbindelse med fastsettelse av noe så viktig som livsoppholdssatsene må de være bygget opp både omkring et budsjettmateriale, handleliste og ikke minst et forsvarlighetsprinsipp. Hva som skal gå inn under kjerneområdet i livsoppholdsbegrepet og derved betales av det tildelte livsoppholdet er spesifisert i Rundskriv I-34/2001 under Her er ramset opp Mat og drikke Klær og sko Husholdningartikler og hygiene mm Tv-lisens, avis, telefon Fritidsaktiviteter Fritidsutstyr til barn Reiseutgifter Bolig og innboforsikring. Boutgifter holdes utenom. Legg merke til at utgifter til medisiner som ikke dekkes av trygdeordninger, egenandeler og tannpleie ikke er nevnt her. Dette er også tatt inn under Spesielle utgifter. Under dette punktet omtales utgifter som, avhengig av den konkrete situasjon, kan være del av livsoppholdet. Dersom utgiften ikke anses å være nødvendig for søkerens livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det skal ytes stønad etter 5-2 Utheving er gjort av oss. Problemet er at så lenge det er en så løs føring som kan vil dette oftest bli tolket som om man har legitim grunn til ikke å innvilge slike søknader. På denne bakgrunn synes det rimelig å ta de søkere som sier de ikke får en individuell behandling og derved ikke dekket slike utgifter som et bevis på at det foregår ulikebehandling og at dette kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder samt deres famile. 11

12 Vi har henvendt oss til Sosialdepartementet for å få tak i opplysninger omkring oppbyggingen av de statlig veiledende satsene. I brev fra departementet datert heter det Du etterspør i flere av henvendelsene tallmateriale som ligger til grunn for de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det er ikke gitt en budsjettveiledning eller annet materiale som spesifiserer innholdet i de statlige veiledende retningslinjene utover det som følger av rundskrivene U-2/2004 og I-34/2001. Som regel vil stønad til livsopphold bli utmålt og utbetalt som et samlet beløp til dekning av utgifter til livsopphold slik at det er opp til mottaker selv å disponere midlene. I forbindelse med utarbeidelsen av de statlige veiledende retningslinjene i 2001 ble det tatt utgangspunkt i presiseringen av sosialtjenestelovens livsoppholdsbegrep, og det ble tatt spesielle hensyn til barns behov. Det ble også sett hen til det gjennomsnittlige nivået for kommunenes normer. De statlige veiledende retningslinjene er senere prisjustert med konsumprisindeksen, samt at satsene for barns livsopphold ble hevet utover prisjusteringen i De statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold ble gitt første gang i Satsene i de statlige veiledende retningslinjene framgår av rundskrivene I-34/2001, U-2/2002 og U-2/2004. Alle rundskrivene er tilgjengelige på Jf. B-post av 28. juli Utgifter til lege mv., legemidler og tannbehandling inngår ikke i de statlige veiledende retningslinjene. Det følger av rundskriv I-34/2001 at dette er utgifter som, avhengig av den konkrete situasjonen, kan være en del av livsoppholdet. Med andre ord kan man ikke tallfeste de postene som ligger under kjerneområdet i livsoppholdet. Dersom en deler ut en pose med penger og sier at dette er det du skal leve for samt en liste over hva pengene skal brukes til må det selvsagt stå på listen 12

13 hvilke summer som er avsatt til hver enkelt post akkurat som det er gjort i SIFO budsjettet. Dette både for å kunne følge med på eget forbruk i forhold til budsjettet og ikke minst for å kunne etterkontrollere forsvarligheten i enkeltposter og totalsummen som tildeles. I den grad dette tallmaterialet ikke finnes som i de statlig veiledende og kommuneale satsene synes det som om dette tallet nærmest er trukket opp av hatten. Det å si til en bruker at her får du noen penger, så får du greie deg så godt du kan oppfattes som helt urimelig så lenge det ikke er en tilstrekkelig forsvarlighetsvurdering knyttet opp mot satsene. I den grad vi kan påstå at de ansvarlige lukker øynene og nekter å ta påpekte problemstillinger og virkelighetsbeskrivelser inn over seg, har systemet et problem. Og har systemet et problem får alle som er avhengige av systemet også minst et problem. Her synes det å være en stor gruppe som er satt utenfor den legitime sosiale orden. Vi har også spurt om i hvilken grad departementet er opptatt av forsvarligheten i de kommunale normer, rett og slett hvor forsvarlighetsgrensen går. I brev datert heter det Du tar i ditt brev av 10. august 2005 opp spørsmål om kontroll med forsvarligheten i kommunenes veiledende satser for livsopphold og utmålt stønad. Kommunene kan fastsette lokale veiledende satser og selv velge grad av tilpasning til de statlig veiledende retningslinjene. Veiledende retningslinjer og satser, både statlige og kommunale, er et hjelpemiddel for kommunene i skjønnsutøvelsen. Sosialtjenesten plikter å foreta en individuell vurdering av stønadsbehovet. Det er en forutsetning at de som trenger hjelp sikres et forsvarlig livsopphold. Vedtak som sosialtjenesten fatter kan påklages til fylkesmannen, som representerer staten på regionalt nivå. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Dette oppfattes som om departementet ikke vil ta stilling omkring forsvarligheten i de lave satsene, men bare slår fast at dette er et kommunalt ansvar. Departetmentet vil åpenbart ikke mene noe om verken satsene eller om oppbyggingen av disse er forsvarlig. Det synes oppsiktsvekkende. Videre pekes det nok en gang på de plikter som påhviler sosialtjensten i forholdet til en søker, men 13

14 det ser ikke ut til at det foreligger vilje til å innrømme at dette ikke alltid skjer og at det kan være grunn til å etterprøve sosialtjenestens saksbehandling. Er det mulig å ha et forsvarlig livsopphold på satser særlig under minstepensjonen? Det er mange betraktninger omkring hva slags satser som er forsvarlige ut fra kriteriet at det skal gi et livsopphold som gjenspeiler en levestandard og en livskvalitet som er vanlig i samfunnet idag. Både i sosialtjenesteloven og korrspondanse med departementene brukes ofte uttrykket forsvarlig livsopphold uten at det er gitt en nærmere definisjon. Dette er problematisk. Derfor ble det sendt en forespørsel til sosialdepartementet der det bla. spørres om Det brukes i ulike sammenheng uttrykket forsvarlig livsopphold Vi ber departementet gi en klar og fyllestgjørende definisjon av hva som ligger i dette begrepet. Denne avklaringen vil være viktig i den grad departementet gjør definisjonen så spesifik som vi ber om. Prof. Kristian Andenæs tar for seg problemstillingen i Sosialrett 6 utgave side 224. Han sier Departementet har generelt gitt uttrykk for at hjelpen må ligge på et forsvarlig nivå, og at gjennom praktiseringen av sosialomsorgsloven er kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet blitt nærmere avklart. Vi skal se nærmere på denne avklaringen. Inntil 1988 uttalte departementet at 85 % av folketrygdens minstepensjoner med tillegg av dekning av nødvendige boutgifter var et rimelig utgangs-punkt, men så ble koplingen til folketrygden neddempet fra departementets side. Dette innebærer imidlertid ikke at folketrygdens minstepensjoner er et uaktuelt utgangspunkt for fastsettelsen av nivået på sosialhjelpen. Minste-pensjonene er det eneste autoritative forsøk på å fastsette et minstenivå for hvilke inntekter man må ha for å kunne opprettholde en forsvarlig minste-standard, og det er erkjent at dette nivået i individuelle tilfeller ligger for lavt. Det er på denne bakgrunn helt urimelig å anta at 14

15 det er mulig å opprettholde en forsvarlig levestandard med ytelser som ligger vesentlig under folketrygdens minsteytelser De kommunale og statlige veiledende satser vi har tatt opp er vesentlig lavere enn minstepensjonen. Det må derfor reises tvil om disse satsene er forsvarlige. Følger vi denne tankegangen videre må det være rimelig å anta at uforsvarlige satser også er ulovlige. Det oppfattes som svært alvorlig. Det er nevnt holdninger annet sted. De som oppsøker sosialtjenesten er gjerne spesielt sårbare mennesker som har krav på en pedagogisk, psykologisk og faglig korrekt mottakelse og behandling gjennom hele sin kontakt med hjelpeapparatet. Mange opplever akkurat dette møtet som ydmykende og nedverdigende. Det er interessant at også enkelte sosionomer allerede under utdanning/ praksis på sosialkontor reagerer på den måten en bruker blir behandlet på. For å illustrere dette skal vi ta med en epost som kom fra en sosionomstundent etter praksis på et sosialkontor. Studenten har gitt tillatelse til at eposten brukes. Jeg merker at jeg er helt forvirra, underende og tømt for energi etter praksis ved et sosialkontor. Jeg hadde mange fordommer før jeg kom dit og jeg observerte med sorg at mange av mine fordommer stemmer. Det var selvfølgelig en del av sosialarbeiderne som virkelig gjorde det de kunne for klientene sine, men det hjelper kanskje lite når et par mennesker har litt for mye makt. Samtidig ser jeg jo det synet de har på virkeligheten og de hadde mange "gode" argumenter som forsvarte det de gjorde. Jeg var meget uenig i mye av det som skjedde, men når jeg ser et helt kontor som jobber på en annen måte som kræsjer mer eller mindre med mine idelogier, så følte jeg meg til tider bare naiv. Disse vakre ordende vi lærer på skolen var ikke å finne igjen i sosialkontorets korridorer. På sluttevalueringen så fikk jeg høre at jeg ofte talte klientenes sak mye sterkere enn det veilederen min gjorde. Men hun så på meg med et 15

16 nedlatende blikk som liksom sa, jaja, stakkars du vokser det nok av deg. Men når jeg ser på at hun forteller en narkoman som trenger krisehjelp at "det er ingen som har dødd av sult i løpet av et døgn enda, du får komme i morra - kanskje jeg gidder å ta det da!" og til en arbeidsledig: "dette er for faen det eneste du har i livet, det å komme hit og hente penger. Du kommer aldri til å få noen jobb, for jeg kjenner på lukta di at du drekker for mye!"... da blir jeg helt satt ut og tenker at dette er skremmende! Oppgaven min bærer preg av at jeg er sliten og forvirra. Føler at det til slutt bare ble en samling av pjatt, for helheten er så kompleks at jeg ikke fikk systematisert en eneste tanke. Det er så mange elementer som spiller inn, samtidig som vi har mange retningslinjer vi må følge i opggaveskrivingen. Jeg har lest en del idèhistorie, sosialpolitikk og sosiologi, og på det "tekniske" plan har jeg forsåvidt hatt en del kunnskap og meninger. Men nå har jeg sett dette nede på menneskenivå og jeg merker at jeg skjønner ingenting lenger. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det er så vanskelig å møte et menneske som et menneske, selv om man har jobbet i systemet i 20 år. Jeg har aldri følt meg så naiv som nå, men likevel tenker jeg at jeg ikke uten videre er villig til å oppgi mine ideologier. For å oppsummere det saken gjelder gjentar vi sosialtjenestelovens kapittel 1: 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er 16

17 a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Kan vi samle oss om at denne svake gruppen skal bli møtt med medmenneskelighet, likestilling og likeverd? At politikere og andre ansvarlige er villige til å angripe problemet fra bunnen og ikke bare flikke på et byggverk preget av sterkt forfall? At vi legger hvem som har skylden bak oss og tar et kollektivt ansvar der vi både ser fremover og finner løsninger? Er det noen som føler seg ansvarlige og melder seg frivillig til denne dugnaden? Maura, den 2. september 2005 Med vennlig hilsen Forumet Fattignorge Georg Rønning Teamet bak dette åpne brevet er : Georg Rønning Vigdis von Ely Tore Lende Fattignorge Holmsgutua Maura Telefon Mobil Epost : Web : Organisasjonsnummer: Konto for bidrag:

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven

Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Henvendelse til Sivilombudsmannen vedrørende statlige og kommunale veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven Fra Foreningen Fattignorge, Juss-Buss og Fagforbundet 9. mai 2007

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Generelt Beskrivelse Lov om sosiale tjenester 5-1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: NORM FOR SOSIALHJELP 2008 SAKSP APIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: NORM FOR SOSIALHJELP 2008 SAKSP APIR SAKSP APIR FAUSKE KOMMUNE 2007011304 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 2007003248 I Saksbehandler: Jan-Âke Storjord Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr. 033/08 DRIFTSUTV ALG Dato: 21.11.2007

Detaljer

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift,

Saksframlegg. Enslige personer under 25 år uten barn Akseptert boutgift, Saksframlegg ØKONOMISK SOSIALHJELP - SATSER FOR 2008 Arkivsaksnr.: 08/6127 Forslag til innstilling: 1. Satser for økonomisk sosialhjelp per 1 april 2008. Sats per 01.04. 2008 Enslige kr 4 720 Ektepar /

Detaljer

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013 NAV Rana Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon Helse og omsorgsutvalget mai 2013 Tilsyn i NAV kontorene Tilsyn med sosiale tjenester i NAV og kommunens behandling

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Sosialtjenesten - endring av delegasjonsreglement

Sosialtjenesten - endring av delegasjonsreglement Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.09.2009 51507/2009 2009/6045 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/9 Ruspolitisk råd 29.09.2009 09/15 Komite for helse og sosial 01.10.2009

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

SIFOs Referansebudsjett

SIFOs Referansebudsjett SIFOs Referansebudsjett Lenker > SIFOs Referansebudsjett > Om budsjettet Om budsjettet Referansebudsjett for forbruksutgifter Nynorsk Referansebudsjettet 2014 SIFOs Standardbudsjett for forbruksutgifter

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Høsten 2012 Hvor står reglene Reglene om økonomisk sosialhjelp ble fra 01.01.2010 flyttet til lov nr. 131/2006

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv.

Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv. Arbeids- og velferdsdirektoratet Ved: Juridisk seksjon Postboks 5, St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref: Vår ref: Vår dato: 22.02.2012 Høringsuttalelse om endringer i gjeldsordningsloven mv. Viser til Barne-,

Detaljer

Frivillig og tvungen forvaltning

Frivillig og tvungen forvaltning Frivillig og tvungen forvaltning INFORMASJON TIL KOMMUNALT ANSATTE AV UNNI NORDVIK ABRAHAMSEN GJELDSRÅDGIVER VED NAV SØGNE Frivillig forvaltning innebærer: Nav styrer brukers inntekter AAP / trygd, bidrag,

Detaljer

Samvær med barn 0-5 år 6-10 år 11-14 år 14-18 år

Samvær med barn 0-5 år 6-10 år 11-14 år 14-18 år Livsoppholdssatser som brukes av Innkrevingssentralen Satser Livsoppholdssatser som brukes av NAV Innkreving Livsoppholdssatsene som blir brukt av NAV Innkreving, inkluderer mat, klær, helse, media og

Detaljer

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Gjeldsordningsloven gir deg som har alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over din økonomi. Dersom du er varig

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret 20.11.2014 144/14 Bystyret 04.12.2014

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret 20.11.2014 144/14 Bystyret 04.12.2014 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2013/1867-2 Arkiv: F01 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: 05.11.2014 Økonomisk sosialhjelp Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Helse- og omsorgskomitéen 13.11.2014 137/14 Bystyret

Detaljer

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Våren 2012

Professor Kirsten Sandberg. FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Våren 2012 Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Retten til økonomisk sosialhjelp Våren 2012 Oversikt Reglene er fra 01.01.2010 flyttet til lov nr. 131/2006 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER

INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER INNSATTES SOSIALE RETTIGHETER En brosjyre utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Ved Stian Mæland Revidert av Aasta Pettersen Samkjørt med Fangehåndboka til Juss-Buss (2012) 1 INNLEDNING Formålet med denne

Detaljer

Gjeldsrådgivning. - selvhjelpspakke

Gjeldsrådgivning. - selvhjelpspakke Gjeldsrådgivning - selvhjelpspakke Innhold 1. Inntekter og utgifter lag budsjett! Side 4 2. Ring 800GJELD - Økonomirådstelefonen i NAV Side 4 3. Gjeld lag oversikt! Side 4 4. Søknad om betalingsutsettelse

Detaljer

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med funksjonsnedsettelser

KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Råd for mennesker med funksjonsnedsettelser KOMMUNE DØNNA MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med funksjonsnedsettelser Møtested: Kommunehuset, møterom Dønnamannen Møtedato: 07.12.2012 Tid: kl 09.00 10.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND Etternavn Adresse Fornavn Fødselsnummer (11 siffer) Postnr/Sted Telefon Statsborgerskap Kontonummer Det søkes hjelp til: Bidrag til livsopphold Bidrag til boutgifter

Detaljer

JUL I FATTIGNORGE JULEFEIRINGEN STARTER MED TOMME SKAP OG 25 KR. DAGEN. Det er politisk bestemt at 25 kr dagen til mat og drikke er tilstrekkelig.

JUL I FATTIGNORGE JULEFEIRINGEN STARTER MED TOMME SKAP OG 25 KR. DAGEN. Det er politisk bestemt at 25 kr dagen til mat og drikke er tilstrekkelig. JUL I FATTIGNORGE JULEFEIRINGEN STARTER MED TOMME SKAP OG 25 KR. DAGEN Det er politisk bestemt at 25 kr dagen til mat og drikke er tilstrekkelig. Skal de fattige finansiere andres velferdsgoder? Kan du

Detaljer

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

Søknad om kommunal bolig

Søknad om kommunal bolig Søknaden leveres: Boligtjenesten, NAV-huset, Grønland 55 evt. Servicetorget, Engene 1. Eller sendes Drammen kommune, Søknad om kommunal bolig 1. Søker Adresse: Postnr.: Poststed: Tlf. privat: Tlf. arbeid:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Ansvar og lovforankring KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV. Forvaltningen av programmet utføres av NAV-kontoret NAV, 09.05.2012 Side 2 Kvalifiseringsprogram 29 Hvem

Detaljer

LUNNER KOMMUNE Søknad om leie av kommunalt disponert bolig

LUNNER KOMMUNE Søknad om leie av kommunalt disponert bolig Opplysninger om søker: Etternavn, Fornavn: Adresse: Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnr: Poststed: Når folkeregistrert/bosatt i Lunner Sivilstand (separasjon/skilsmisse dokumenteres): Ugift: Gift/samboer:

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte Forenklet aktivitetsplan Hva Styremøter Hvordan Kort prosjektbeskrivelse nettbasert, hver 2. uke utenom ferier Samarbeidsmøter Nettbaserte møter med teamledere, arbeidsteam. Høringsmøte utilsikta tap uførereformen

Detaljer

Eie/leie? http://www.youtube.com/watch?v=jxcwdzczmoa Utfordringer og muligheter i et økonomisk perspektiv

Eie/leie? http://www.youtube.com/watch?v=jxcwdzczmoa Utfordringer og muligheter i et økonomisk perspektiv Eie/leie? http://www.youtube.com/watch?v=jxcwdzczmoa Utfordringer og muligheter i et økonomisk perspektiv Nina er 38 år og har nettopp blitt alene med Janne 14 år og Petter 10 år. Hun har fast jobb innenfor

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom

SAKSBEHANDLING. Lov om sosiale tjenester i NAV. Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom SAKSBEHANDLING Lov om sosiale tjenester i NAV Jannicke Evjen Olsen, jurist June Iversen, jurist Grethe Lindseth, sosionom Helhetlig opplæring 2012-13 Trinn 1 høsten 2012 Generell innføring i lov, forskrift

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Formannskapet Møtedato: 27.11.2012 Møtested:

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Skaun kommune økonomisk sosialhjelp 2000

INNHOLDSFORTEGNELSE. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Skaun kommune økonomisk sosialhjelp 2000 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 1.1. FORMÅL FOR PROSJEKTET... 2 1.2. OMFANG OG BEGRENSNINGER... 2 1.3. REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.4. REVISORS ANBEFALINGER... 3 2. INNLEDNING...

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato:

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

Kommunal praksis i økonomisk sosialhjelp. Modeller i andre land og erfaringer fra Norge

Kommunal praksis i økonomisk sosialhjelp. Modeller i andre land og erfaringer fra Norge Kommunal praksis i økonomisk sosialhjelp Modeller i andre land og erfaringer fra Norge 1 Problemstillinger Det er for store variasjoner mellom kommunene i utbetaling av sosialhjelp I mange kommuner er

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev

Detaljer

Vi trenger flere opplysninger fra deg

Vi trenger flere opplysninger fra deg Rune Leander Hansen 5568 VIKEBYGD NAVI 9917 KIRKENES (502P) Deres ref: Vår ref: 141240 Vår dato: 11.02.13 Saksbehandler: Julianne Rolstad Vi trenger flere opplysninger fra deg Vi viser til din henvendelse

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Saksfremlegg. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å innføre veiledende stønadstak på dekning av husleie gradert etter familiestørrelse.

Saksfremlegg. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å innføre veiledende stønadstak på dekning av husleie gradert etter familiestørrelse. Saksfremlegg Arkivsak: 07/741 Sakstittel: ØKONOMISK SOSIALHJELP - NORMER K-kode: F01 Saksbehandler: Bjørn Robert Groven Innstilling: 1. Sørum kommune innfører statens veiledende satser for utmåling av

Detaljer

Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet tilfeldighet forskjellsbehandling

Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet tilfeldighet forskjellsbehandling Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet tilfeldighet forskjellsbehandling Dette er oppsummeringen av den undersøkelsen Foreningen Fattignorge og Juss-Buss har foretatt i landets kommuner høsten 2007.

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Gran kommune Eiendom SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Søker kommunal bolig Etternavn, Fornavn Adresse Søker kommunal bolig med oppfølging Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnummer Poststed: Når reg.

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Kommunereformen; - NAV sin rolle?

Kommunereformen; - NAV sin rolle? Kommunereformen; - NAV sin rolle? Hva er og hva gjør NAV? Et likeverdig partnerskap mellom kommune og stat, - styringssignaler fra rådmannen og fylkesdirektør NAV NAV Porsgrunn har 65 ansatte (50 : 50

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR UTBEDRINGSLÅN OG TILSKUDD

SØKNADSSKJEMA FOR UTBEDRINGSLÅN OG TILSKUDD NAV Gjøvik Boliglånkontoret Postboks 233 2802 Gjøvik SØKNADSSKJEMA FOR UTBEDRINGSLÅN OG TILSKUDD Søknaden gjelder: LÅN TILSKUDD Fylles ut av kommunen Dato Saksnummer Emnekode Løpenummer Saksbehandler 1.

Detaljer

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING Oslo kommune Byrådet Fellesskriv til bydelene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 7/2004 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 199906340-636 Saksbeh.: Harald Nævdal

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

SOSIALTJENESTEN PRAKSIS VED BRUK AV ØKONOMISK STØNAD OG VILKÅR

SOSIALTJENESTEN PRAKSIS VED BRUK AV ØKONOMISK STØNAD OG VILKÅR SOSIALTJENESTEN PRAKSIS VED BRUK AV ØKONOMISK STØNAD OG VILKÅR Solveig Flermoen Arbeidsrapport nr. 3 2006 TELEMARKSFORSKING-BØ Telemarksforsking-Bø 2006 Arbeidsrapport nr. 3 ISSN 0802-3662 Pris: kr. 260

Detaljer

Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN

Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN Verdal kommune SERVICE ERKLÆRING SOSIAL- TJENESTEN ! VERDAL KOMMUNE SERVICE ERKLÆRING SOSIALTJENESTEN Denne serviceerklæringen beskriver hovedinnholdet i Sosialtjenestens tilbud. Ved å utgi en slik erklæring

Detaljer

Kjøp nå betal senere

Kjøp nå betal senere Unge voksne og betalingsproblemer Oslo, 21. november 2011 Inkassobransjens syn på situasjonen og forslag til virkemidler 1 Politiker fokus i Norden: Forbrukslån og Gjeldsoffer. Fokus i EU sentralt: Hvordan

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Fylkesnettverket. for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag. "Det er god folkehelse i en ordnet økonomi

Fylkesnettverket. for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag. Det er god folkehelse i en ordnet økonomi Fylkesnettverket for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag "Det er god folkehelse i en ordnet økonomi Prosjektleder Trygve Rossebø - prosjektmedarbeider Marita Lindsetmo NAV, 25.02.2015 Side 1 Finanstilsynets

Detaljer